Grieg Seafood Finnmark

Transkript

1 Grieg Seafood Finnmark C-undersøkelse Simanes, februar Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark. C-undersøkelse Simanes, februar Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Per Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark, Markedsgata 3, 9510 Alta Antall sider / No. of pages 14 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Stine Thorheim Sammendrag / Summary Det er utført en miljøovervåking type C ved lokaliteten Simanes i februar Det ble funnet noe forhøyet organisk innhold i sediment fra stasjonen nærmest utslippspunkt (Si1) med TOC-nivå i klasse II. Konsentrasjonen av kobber lå i klasse IV på nærstasjonen Si1. Faunaindeksen neqr indikerte belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet (økologisk tilstandsklasse III) på alle stasjonene. Imidlertid skyldes denne klassifiseringen høy dominans av børstemarken Galathowenia oculata, som er kjent for å opptre i høyt individantall i bløtbunnsamfunn uten at det kan kobles til forurensing/organisk anriking av sedimentet. En samlet faglig vurdering av resultatene konkluderer derfor med at faunaen anses som mer eller mindre upåvirket av utslippet fra slakteriet. Ingen oksygenkritiske forhold. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per Arne Emaus Roger Velvin 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD OPPSUMMERINGSTABELL INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Total organisk materiale (TOM) Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Metallanalyse - Kobber (Cu) Redoks- og ph målinger Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Innsamling og fiksering Kvantitative bunndyranalyser RESULTATER Hydrografi og oksygen Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Kobber i sediment Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammenfatning Konklusjon REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C ved utslippspunktet fra lakseslakteriet på Simanes. Oppdragsgiver har vært Grieg Seafood Finnmark. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Per Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva KS rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr). Thomas Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (varia). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Rapport, faglige vurderinger og fortolkninger. Vera Remen Akvaplan-niva Koordinering bunndyrsortering. Ingar H Wasbotten Akvaplan-niva Koordinering geokjemiske analyser. Akvaplan-niva vil takke Grieg Seafood ved Stine Torheim for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av N-Kjeldahl og kobber. Tromsø, Per Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Oppsummeringstabell Informasjon oppdragsgiver Tittel : C-undersøkelse Simanes, november Rapportnummer (s): Lokalitetsnavn: Simanes Lokalitetsnummer: Utslippspunkt fra slakteri Kartkoordinater (anlegg): N 69⁰56.898, Ø 23⁰ Fylke: Finnmark Kommune: Alta MTB-tillatelse: 75 tonn Driftsleder: Stine Torheim Oppdragsgiver: Grieg Seafood Finnmark Resultat fra C undersøkelse /NS 9410 (2016) - Hovedresultat bløtbunnfauna Faunaindeks neqr (Veileder 02:2013) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013) Fauna C1 (innerst) 0,59 Fauna C1 III Moderat Fauna C2 (ytterst) 0,58 Fauna C2 III Moderat Fauna C3 0,58 Fauna C3 III Moderat Fauna C4 0,57 Fauna C4 III Moderat Dato feltarbeid: Dato rapport: Merknader til andre resultater (sediment, ph/eh, oksygen) Ansvarlig feltarbeid: Per Arne Emaus Signatur: TOC: tilstandsklasse II på Si1, klasse I på de andre stasjonene. Cu: tilstandsklasse IV på Si1. ph/eh: normale verdier på alle stasjonene. Oksygen: normale verdier C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Med bakgrunn i Grieg Seafood Finnmarks produksjon ved lakseslakteriet på Simanes har selskapet fått gjennomført miljøundersøkelse rundt utslippspunktet som brukes i forbindelse med produksjon ved anlegget. Selskapet ønsker å øke produksjonen og dermed også utslippet, fra m 3 til m 3. Lokalisering av anlegget er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart, Kåfjorden i Alta kommune med utslippspunkt for slakteriet Simanes avmerket med rødt flagg og koordinater oppgitt. 2.2 Drift Produksjonen ved anlegget ble rutinemessig stanset i desember 2016, og det var dermed ingen utslipp ved utslippspunktet ved prøvetakingstidspunktet. Oppstart av ny produksjon er planlagt i løpet av april Tidligere undersøkelser Akvaplan-niva eller oppdragsgiver er ikke kjent med at det er gjennomført miljøundersøkelse rundt utslippspunktet tidligere. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 3 Materiale og metode 3.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2016). En oversikt over planlagt faglig program er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macro fauna. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til Vannforskriften. Veileder fra Direktoratgruppen. Tabell 1. Planlagt faglig program på stasjonene ved Simanes, TOM = total organisk materiale. TOC = total organisk karbon, TN = total nitrogen, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjoner/ overgangssone Type undersøkelse Si1 (innerst) Kvantitativ bunndyranalyse.. TOM. TOC. Korn.TN. Cu. ph/eh. Hydrografi/O 2. Si2 (ytterst) Si3 Si4 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. ph/eh.. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. ph/eh. Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn. TN. ph/eh. Feltarbeidet ble gjennomført Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Slakteriet Simanes ligger i Kåfjorden i Alta kommune. Utslippspunktet ligger knapt 200 meter fra land. Resipienten der utslippspunktet ligger avgrenses av neset Strømmen mot sørvest og av Auskarneset i nordøst, som også danner en delvis terskel som avgrenser Kåfjorden fra Altafjorden. Stasjonsplassering er valgt på bakgrunn av strømmålinger gjort ved bunndyp ved utslippspunktet (Emaus, 2017) En oversikt over stasjonsdyp og GPS-koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Simanes, Stasjon Si1 Si2 Si3 Si4 Dyp (m) GPS 69 56,894 N 23 05,499 Ø 69 56,816 N 23 04,948 Ø 69 56,878 N 23 05,329 Ø 69 56,846 N 23 05,205 Ø Avst. til utslipp (m) C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

10 Figur 2. Stasjonskart, Simanes, 2017, med hovedstrømsretning og vanntransport ved bunn ved utslippspunkt vist i høyre hjørne. 3.3 Hydrografi og oksygen På den innerste stasjonen (Si1) ble det gjennomført hydrografisk registrering for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Denne ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 3.4 Geokjemiske analyser Feltinnsamlinger Prøvene ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC, TOM, TN og Cu ble tatt av fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium Total organisk materiale (TOM) Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 C. Vekttapet i prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM-analysene er sjekket i opparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonat ikke ble forbrent i prosessen Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse Sedimentene blir mineralisert ved 420 C med svovelsyre og bruk av katalysatorer. Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøven og kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen og ammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert på reaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 3.4.4 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 µm, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektbasis. Etter tørking ble innhold av total organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (ntoc) ved bruk av ligningen: ntoc = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra SFT 97:03). ntoc, mg/g < 20 I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig > 41 V Meget dårlig Metallanalyse - Kobber (Cu) Prøven for metallanalyse fra stasjonen nærmest utslippet (Si1) ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av kobber (Cu) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (fra Bakke m.fl., 2007). Cu mg/kg < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På alle stasjonene ble det utført en kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. 3.5 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment. C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

12 3.5.3 Kvantitative bunndyranalyser På alle fire stasjonene ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Indeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI , H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 1,0 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 4 Resultater 4.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på Si1 ved Simanes er vist i Figur 3. Det er homogene forhold i hele vannsøylen, men et lite temperatursjikt på rundt 3 C mellom overflate og 15 meter, og rundt 4 C mot bunnen. Det er ingen oksygenkritiske forhold og oksygenmetningen ligger på rundt 90 % fra overflaten til bunnen. Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen. Si1, Simanes, Geokjemiske analyser TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og ph/eh Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC), total nitrogen (TN), C/N forholdet, kornfordeling og ph/eh i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOM-nivået var forholdsvis lavt på alle stasjoner med verdier mellom 3,4 og 4,3 %. TOCnivået var noe forhøyet på Si1 (tilstandsklasse II) og lavt på de andre stasjonene (tilstandsklasse I). TN-nivået var høyest på Si1 (2,65 mg/g) og lave på de andre stasjonene. C/N-forholdene var lave, som kan indikere at det organiske materialet i sedimentene har marin opprinnelse. Sedimentet var moderat til meget finkornet med pelittandeler mellom 69,7 og 97,0 %. Tabell 3. Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC(mg/g), TN (mg/g), C/N, kornfordeling (pelittandel % <0,063 mm) og ph/eh. Simanes, St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC N-TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt ph/eh Si1 Olivengrønn siltig leire, frisk lukt. 4,3 17,7 23,2 II 2,65 6,7 69,7 7,5/93 Si2 Olivengrå leire, silt på toppen, frisk lukt. 3,7 13,4 14,3 I 1,64 8,1 95,1 7,0/91 Si3 Olivengrå leire, silt på toppen, frisk lukt. 3,4 14,5 15,4 I 1,86 7,8 95,0 7,3/103 Si4 Olivengrå leire, silt på toppen, frisk lukt. 3,4 15,0 15,6 I 1,98 7,6 97,0 7,2/100 Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

14 4.2.2 Kobber i sediment Kobbernivået er vist i Tabell 4. Kobberkonsentrasjonen var markert forhøyet på Si1 (tilstandsklasse IV). Tabell 4. Metallanalyse. Cu (mg/kg TS), Simanes, St. Cu Tilst.klassif. Cu Si1 66,3 IV 4.3 Bunndyr Kvantitative bunndyrsanalyser Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 5. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. På stasjon Si1 ble det registrert 2537 individer fordelt på 62 arter. Diversitetsindeksene H' og ES100 og samlet indeks neqr viste tilstandsklasse III mens de tre andre indeksene viste klasse II. På Si2, Si3 og Si4 var det hhv. 3073, 4411 og 2529 individ fordelt på hhv. 54, 54 og 48 arter. Indeksene NQI1, ISI2012 og NSI viste klasse II, ES100 og neqr klasse III og H' klasse IV på de tre stasjonene. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. Alle stasjonene hadde lav jevnhet med J-verdier mellom 0,31 og 0,38. Tabell 5. Antall arter og individer pr. 0,2 m 2, og 0,1 m 2 på C4. H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI 2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Simanes, Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:2013. St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J Si ,14 15,5 0,683 8,13 20,4 0,59 1,02 2,57 0,38 Si ,66 12,9 0,652 9,54 20,8 0,58 1,14 2,70 0,31 Si ,93 11,9 0,661 9,22 20,7 0,58 1,29 2,48 0,36 Si ,91 12,0 0,656 9,13 20,6 0,57 1,05 2,50 0,37 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NS 9410 Vurdering av bunndyrsamfunnet nærmest anlegget (C1). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden nærmest anlegget baseres på antallet arter vurdert mot dominansforhold i bunndyrsamfunnet (se kap i NS 9410:2016). Tabell 6 viser antall arter, kumulativ prosent for dominerende taksa og klassifisering av miljøtilstanden for bløtbunnsamfunnet på innerste stasjon Si1. Bløtbunnsamfunnet ble klassifisert til miljøtilstand 1 "Meget god". Kriteriet for tilstand 1 er tilstedeværelse av minst 20 arter der ingen arter utgjør mer enn 65 % av individene. Data for antall arter og dominerende taksa på stasjonen er hentet fra Tabell 5 og Tabell 7. Tabell 6. NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand i bløtbunnsamfunnet på Si1, Simanes, Stasjon Lokalitet Ant. arter Dominerende taksa -% Miljøtilstand-NS 9410 Si1 Simanes 62 Galathowenia oculata 64 % 1 Meget god Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurvene for alle stasjonene hadde moderat høye startpunkter og alle strakk seg langt ut mot høyere klasser. Dette kan indikere faunaforstyrrelse Ant. arter ,3 Stasjon Ant. ind. Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene ved Simanes, 2017 (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Clusterplottet viser at bløtbunnsamfunnene var forholdsvis like i faunsammensetning. SI2, Si3 og Si 4 hadde 70 % likhet og Si1 var 58 % lik disse tre. C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

16 Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Simanes, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp-ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). Børstemarken Galathowenia oculata (EG III) var mest dominant på alle stasjonene med mellom 64 og 77 % av individene. Dette er en art som er kjent for å variere i individtetthet og være dominerende uten at det kan knyttes opp mot forurensing/organisk anriking av sedimentene. For øvrig var det en blanding av sensitive, nøytrale, tolerante og opportunistiske arter tilstede blant topp-10 på stasjonene, men ingen forurensningsindikatorer. Tabell 7. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Simanes, Si1 Ant. Kum. EG Si2 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Macoma calcarea % IV Macoma calcarea % IV Nuculana sp. juv % Ik Ennucula tenuis % II Ennucula tenuis % II Lumbrineris mixochaeta % IV Mya sp. juv % III Parvicardium minimum % I Spio limicola % Ik Spio limicola % Ik Phyllodoce groenlandica % III Maldane sarsi % IV Scoloplos sp % Ik Yoldiella lenticula % III Cistenides hyperborea % III Eudorella sp % I Thyasira sarsii % IV Musculus sp. juv % Ik Si3 Ant. Kum. EG Si4 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Maldane sarsi % IV Macoma calcarea % IV Macoma calcarea % IV Maldane sarsi % IV Owenia sp % II Yoldiella lenticula % III Nuculana sp. juv % Ik Ennucula tenuis % II Ennucula tenuis % II Lumbrineris mixochaeta % IV Parvicardium minimum % I Parvicardium minimum % I Yoldiella lenticula % III Owenia sp % II Lumbrineris mixochaeta % IV Eudorella sp % I Musculus sp. juv % Ik Nuculana sp. juv % Ik *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 5 Sammenfattende vurderinger 5.1 Sammenfatning Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Simanes i februar 2017 kan sammenholdes som følger: Det er homogene forhold i hele vannsøylen, men et lite temperatursjikt på rundt 3 C mellom overflate og 15 meter, og rundt 4 C mot bunnen. Det er ingen oksygenkritiske forhold og metningen ligger på rundt 90 % fra overflaten til bunnen. TOM-nivåene var forholdsvis lave i sediment fra alle stasjonene. TOC-nivået var noe forhøyet på Si1 (tilstandsklasse II) og lavt på de andre stasjonene (tilstandsklasse I). TN-nivået var høyest på Si1 (5,65 mg/g) og lave på de andre stasjonene. C/N-forholdene var lave, som kan indikere at det organiske materialet i sedimentene har marin opprinnelse. Sedimentene var moderat til meget finkornet på stasjonene. Sedimentet på alle stasjonene hadde normale ph/eh-verdier. Kobbernivået i sediment fra Si1 var markert forhøyet (tilstandsklasse IV). Økologisk tilstandsklassifisering, basert på faunaindeksene i Veileder 02:2013, ga tilstandsklasse III "Moderat" for bløtbunnsamfunnet på alle stasjonene. NS 9410:2016- klassifisering på stasjonen nærmest anlegget (Si1) viste imidlertid miljøtilstand 1 "Meget god". Det ble ikke funnet forurensningsindikatorer blant topp-ti på noen av stasjonene. 5.2 Konklusjon Det er utført en miljøovervåking type C ved lokaliteten Simanes i februar Det ble funnet noe forhøyet organisk innhold i sediment fra stasjonen nærmest avløpet (Si1) med TOC-nivå i klasse II. Konsentrasjonen av kobber lå i klasse IV på nærstasjonen Si1. Faunaindeksen neqr indikerte belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet (økologisk tilstandsklasse III) på alle stasjonene. Imidlertid skyldes denne klassifiseringen høy dominans av børstemarken Galathowenia oculata, som er kjent for å opptre i høyt individantall i bløtbunnsamfunn uten at det kan kobles til forurensing/organisk anriking av sedimentet. En samlet faglig vurdering av resultatene konkluderer derfor med at faunaen anses som mer eller mindre upåvirket av utslippet fra slakteriet. C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

18 6 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B. & Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A. & Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: s. Emaus, P.A., Grieg Seafood Finnmark AS. Strømmålinger Simanes 17 og 40 m. Akvaplan-niva rapport s + vedlegg. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS 9410:2016. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 7 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på individfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: s ni ni H ' = log 2 i= 1 N N der n i = antall individer av art i i prøven N = total antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J = log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i total antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total N individer og s arter og har følgende formel: ES n der = s i= 1 1 N N ( i ) n N ( ) n N = total antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = total antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

20 klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d n k = 1 ij = n k = 1 der n = antall arter sammenlignet X ki = X ( X ki ki X + X kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2) Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Hurlbert, S.N., The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameters. Ecology 52: Pielou, E. C., Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Rygg, B., Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO p. Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

22 Statistikk resultater Simanes, 2017: Antall arter og individer per stasjon: st.nr. tot. Si1 Si2 Si3 Si4 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat: st.nr. tot. Si1_01 Si1_02 Si2_01 Si2_02 Si3_01 Si3_02 Si4_01 Si4_02 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 2,2 2,1 1,8 1,5 1,8 2,1 2,3 1,6 Pielou 0,38 0,38 0,34 0,28 0,32 0,39 0,43 0,31 ES SN 2,04 1,94 1,86 1,88 1,83 1,83 1,86 1,77 ISI ,07 8,18 9,65 9,43 9,13 9,30 8,92 9,35 AMBI 2,548 2,593 2,659 2,736 2,589 2,364 2,406 2,593 NQI1 0,69 0,67 0,65 0,65 0,65 0,67 0,67 0,64 NSI 20,3 20,4 20,9 20,8 20,5 20,8 20,5 20,8 DI 0,960 1,075 1,146 1,127 1,305 1,281 1,036 1,068 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon: st.nr. Si1 Si2 Si3 Si4 Shannon-Wiener: 2,14 1,66 1,93 1,91 Pielou 0,38 0,31 0,36 0,37 ES100 15,5 12,9 11,9 12,0 SN 1,99 1,87 1,83 1,81 ISI ,13 9,54 9,22 9,13 AMBI 2,571 2,698 2,477 2,500 NQI1 0,68 0,65 0,66 0,66 NSI 20,37 20,83 20,66 20,64 DI 1,02 1,14 1,29 1,05 Tilstandsklasse neqr *) 0,587 0,577 0,577 0,573 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser: int. Si1 Si2 Si3 Si , Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Artsliste Miljøundersøkelse Simanes 2017 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Si1 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Edwardsia sp. 1 1 SIPUNCULIDA Nemertea indet. 2 2 Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Cossurida Spionida Capitellida Sipunculida indet. 1 1 Scoloplos sp Cossura longocirrata 1 1 Laonice cirrata 2 2 Pseudopolydora paucibranchiata 1 1 Spio limicola Chaetozone sp Cirratulus cirratus Capitella capitata 1 1 Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Phyllodoce groenlandica Phyllodoce maculata 1 1 Malmgrenia mcintoshi 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica Pholoe inornata Glycera capitata Nephtys ciliata Nephtys paradoxa 2 2 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Lumbrineris mixochaeta Scoletoma fragilis Oweniida Galathowenia oculata Owenia sp Flabelligerida Brada villosa Terebellida Cistenides hyperborea Lagis koreni Sabellida Chone sp. 1 1 Euchone papillosa CRUSTACEA Malacostraca Mysidacea Mysidacea indet. 1 1 Cumacea Eudorella sp Leucon sp. 2 2 C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

24 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Diastylis rathkei 1 1 Amphipoda Atylus vedlomensis 1 1 Hippomedon sp Lysianassidae indet. 2 2 Arrhis phyllonyx 1 1 Bathymedon obtusifrons 1 1 Oedicerotidae indet Gammaridea indet MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp Scaphander sp Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldia hyperborea 2 2 Yoldiella lenticula 1 1 Yoldiella lucida 1 1 Yoldiella sp. 1 1 Mytiloida Musculus sp. juv Mytilus edulis Veneroida Thyasira dunbari 1 1 Thyasira sarsii Kellia suborbicularis Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum 2 2 Macoma calcarea Abra nitida Myoida Mya arenaria 2 2 Mya sp. juv BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Echinoidea Bryozoa indet Ophiuroidea indet. juv Spartangoida Spatangoida indet. juv. 1 1 Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 2522 Stasjonsnr.: Si2 FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Actiniaria indet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum SIPUNCULIDA Nemertea indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida CRUSTACEA Malacostraca Mysidacea Onchnesoma squamatum 1 1 Phascolion strombus Scoloplos sp Levinsenia gracilis Paradoneis eliasoni Prionospio cirrifera 2 2 Spio limicola Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 1 Capitellida Nicomache minor 3 3 Maldane sarsi Praxillella gracilis Praxillella praetermissa 1 1 Maldanidae indet. 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 2 2 Phyllodoce groenlandica Phyllodocidae indet. juv. 1 1 Aphrodita perarmata 1 1 Harmothoe longisetis 2 2 Harmothoe sp. 2 2 Enipo torelli 1 1 Pholoe assimilis Exogone verugera 1 1 Syllides longocirratus 1 1 Nephtys ciliata Nephtys paradoxa 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Owenia sp Terebellida Cistenides hyperborea Amythasides macroglossus 1 1 Melinna cristata 1 1 Sabellida Chone sp. 1 1 Mysidacea indet. 1 1 Cumacea Eudorella sp Leucon sp. 2 2 Diastyloides serratus 1 1 Amphipoda Arrhis phyllonyx 1 1 Oedicerotidae indet. 4 4 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 2 2 Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

26 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp Scaphander sp. 2 2 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldia hyperborea Yoldiella lenticula Mytiloida Musculus sp. juv Mytilus edulis 2 2 Veneroida Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum Macoma calcarea Myoida Mya sp. juv Hiatella sp ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. juv. 1 1 TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: Si3 FORAMINIFERA Ascidiacea indet. (solit) Maks: Antall: Sum: 3132 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Actiniaria indet NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Phascolion strombus Scoloplos sp Levinsenia gracilis Paradoneis eliasoni Prionospio cirrifera Spio limicola Chaetozone sp Cirratulus cirratus Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Malacostraca Cumacea Maldane sarsi Praxillella praetermissa 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Eumida ockelmanni 1 1 Phyllodoce groenlandica Enipo torelli 1 1 Pholoe assimilis Nephtys ciliata Eunicida Nothria hyperborea 1 1 Lumbrineris mixochaeta Scoletoma fragilis 1 1 Oweniida Galathowenia oculata Owenia sp Flabelligerida Brada villosa 4 4 Terebellida Cistenides hyperborea Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki 1 1 Terebellides sp. 1 1 Sabellida Euchone papillosa Eudorella sp Leucon sp Amphipoda Arrhis phyllonyx 1 1 Bathymedon obtusifrons Oedicerotidae indet. 3 3 MOLLUSCA Opistobranchia Pyramidellomorpha Ondina divisa 1 1 Cephalaspidea Diaphana sp. 1 1 Philine sp. 4 4 Scaphander sp. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldia hyperborea Yoldiella lenticula Yoldiella sp. 1 1 Mytiloida Musculus niger 1 1 Musculus sp. juv Dacrydium vitreum 1 1 Veneroida Mendicula sp. 1 1 Thyasira sarsii 1 1 Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum 2 2 Macoma calcarea Abra nitida 2 2 Myoida Mya arenaria 1 1 Mya sp. juv Hiatella sp. 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

28 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Si4 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 4593 Actiniaria indet. 2 2 SIPUNCULIDA Nemertea indet Phascolion strombus ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Copepoda Orbiniida Spionida Capitellida Sipunculida indet. 1 1 Scoloplos sp Levinsenia gracilis Paradoneis eliasoni 1 1 Spio limicola Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 1 Heteromastus filiformis 1 1 Maldane sarsi Euclymene affinis 1 1 Praxillella gracilis 2 2 Euclymeninae indet. 1 1 Opheliida Ophelina acuminata 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica Aphrodita aculeata 1 1 Pholoe assimilis 2 2 Nephtys ciliata Amphinomida Paramphinome jeffreysii 2 2 Eunicida Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Owenia sp Flabelligerida Diplocirrus longisetosus 1 1 Terebellida Cistenides hyperborea Sabellida Euchone papillosa Calanoida Calanoida indet. 1 1 Malacostraca Mysidacea Mysidacea indet. 1 1 Cumacea Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Eudorella sp Leucon sp Amphipoda Lepidepecreum umbo 1 1 Bathymedon obtusifrons 3 3 Oedicerotidae indet Stenothoidae indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 3 3 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula 1 1 Nuculana sp. juv Yoldia hyperborea Yoldiella lenticula Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Musculus sp. juv Dacrydium vitreum 1 1 Veneroida Thyasira dunbari 1 1 Kellia suborbicularis 1 1 Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum 1 1 Macoma calcarea Myoida Mya sp. juv Hiatella sp. 3 3 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv Maks: Antall: Sum: 2575 TOTAL: Maks: 3071 Sum: C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport

30 Vedlegg 2. Analysebeviser Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 C-undersøkelse Simanes, Akvaplan-niva AS Rapport