Den overordnede problemstillingen er om rektors avgjørelse om å nekte Peder å delta på leirskole er et enkeltvedtak.

Transkript

1 Spørsmål 1 Den overordnede problemstillingen er om rektors avgjørelse om å nekte Peder å delta på leirskole er et enkeltvedtak. Da Lillevik barneskole er et organ for kommune kommer lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker(fvl.) til anvendelse, jf. fvl. 1. Det rettslige grunnlaget for å vurdere problemstillingen er fvl. 2. Et enkeltvedtak er etter fvl ledd bokstav b) et vedtak som gjelder en eller flere bestemte personer. Peder omfattes av ordlyden en eller flere bestemte personer. Spørsmålet blir da om avgjørelsen regnes som et vedtak, jfr. fvl ledd bokstav a). Det fremgår i fvl ledd bokstav a) at et vedtak er en avgjørelse som treffes under en utøving av offentlig virksomhet og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer Det er på det rene at det dreier seg om en avgjørelse. Videre er det klart at avgjørelsen treffes under utøving av offentlig virksomhet, da det særpreger det offentlige å regulere skoleforhold. Det er også på det rene at Peder regnes som private personer, og at avgjørelsen er bestemmende da den er endelig. Spørsmålet blir da om avgjørelsen gjelder rettigheter eller plikter. Ordlyden tilsier at det må foreligge et rettskrav. Det fremgår imidlertid av forarbeidene at alle tilfeller hvor det gripes inn i rettsstillingen, slik at også fordeler og ulemper faller innenfor. Skolekontoret anførte at avgjørelsen gjaldt et bagatellmessig forhold. Det er snakk om en klassetur på en uke, noe som vil utgjøre en liten del av det totale skoleopplegget. Dette taler for at avgjørelsen ikke gjelder for rettigheter eller plikter. På den annen side er Peder 12 år. I denne alderen er det spesielt viktig å få være med i det sosiale fellesskapet og det vil derfor være av stor betydning for han å få være med på en slik tur med klassekameratene. Å ikke får være med på turen vil for Peder ikke oppfattes som bagatellmessig, men derimot som en stor ulempe. Dette trekker i retning av at avgjørelsen gjelder rettigheter eller plikter. Samtidig er det inntatt en bestemmelse i opplæringsloven om bortvisning. Det faktum at dette er regulert i lov, viser at det oppfattes som et sterkt inngrep overfor elevene. På bakgrunn av dette vil avgjørelsen gjelder rettigheter og plikter, og følgelig regnes som et vedtak, jfr. fvl. 2. Merknad [khs1]: Kort og godt her. Merknad [khs2]: Litt språklig pirk: Merk at seks avsnitt på rad begynner med "det". I tillegg til språklig variasjon har innvendingen sammenheng med at "det" ofte bidrar til å gjøre språket mindre aktivt. Ser f. eks. mitt forslag til omformulering av det andre avsnittet og tredje avsnittet. Slettet: Det fremgår a Slettet: v Slettet: fvl ledd bokstav b) at et e Slettet: Det er klart at Merknad [khs3]: Det er forsvarlig å formulere seg slik, selv om en kan innvende at også private stiftelser m.v. driver skoler. Merknad [khs4]: Merk hvordan studenten her raskt manøvrer seg gjennom de vilkårene ved enkeltvedtaksbegrepet som opplagt er innfridde. Merknad [khs5]: Fin problemformulering mht å trekke ut det rettslige kriteriet, men "avgjørelse" kunne med fordel vært presisert til "avgjørelsen om å nekte Peder å delta på leirskole" Merknad [khs6]: Fint at studenten her foretar en presiserende tolking, men "fordeler og ulemper" er for vidtfavnende. Merknad [khs7]: Fint at studenten her trekker inn oppl., men argumentasjonen kunne vært mer nyansert (se sensorveiledningen).

2 Konklusjonen blir at rektors avgjørelse om å nekte Peder å delta på leirskole er et enkeltvedtak. Merknad [khs8]: Forsvarlig konklusjon, men se veiledningen for ytterligere argumentasjon. 2. Den overordnede problemstillingen er om retten til forhåndsvarsel er oppfylt. Da Lillevik kommune er et organ for kommune kommer forvaltningsloven til anvendelse, jf. fvl. 1. Det rettslige grunnlager for å vurdere problemstillingen er fvl. 16, som er oppstilt i lovens kapittel IV. Da den nye avgjørelsen er et enkeltvedtak, jf. fvl ledd bokstav b) jf. bokstav a), får bestemmelsene i fvl. 16 anvendelse. En part som ikke allerede har uttalt seg i saken har" etter fvl. 16 krav på forhåndsvarsel. Spørsmålet blir da om Peders foreldre er part i saken, jf. fvl ledd bokstav c). Det heter i fvl ledd bokstav c.) at en part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Det er på det rene at avgjørelsen ikke retter seg mot foreldrene. Spørsmålet blir da om saken ellers direkte gjelder Peders foreldre. Ordlyden tilsier at saken må ha en rettslig betydning for vedkommende hvis de skal regnes som part. Det følger imidlertid av forarbeidene at det også kan være tilstrekkelig med faktisk betydning. Av ordet direkte fremgår det at denne betydningen må være stor. Som Peders foreldre vil de bli påvirket av avgjørelsen. Da Peder kun er tolv år, vil de ha en nær tilknytning til han, og Peder vil i stor grad være avhengig av sine foreldre. Videre skal hensynet til rettssikkerhet ivaretas ved at Peder får mulighet til å forsvare sine interesser. Da Peder kun er tolv år, må dette gjøres via hans foreldre. Merknad [khs9]: Se også her et eksempel på språklig omformulering. Siter heller ikke mer av lovteksten enn strengt nødvendig. Slettet: Det Slettet: følger av fvl ledd at Slettet: e Slettet: Slettet: Merknad [khs10]: Fint at studenten ser at spørsmålet er formulert ut fra foreldrene sitt ståsted, men drøftelsen blir unødvendig, Foreldrenes representasjonsrett følger direkte av barneloven og fremgår indirekte av fvl. 16(1)2. På bakgrunn av dette vil Peders foreldre være part i saken, jf. fvl ledd bokstav c). Spørsmålet blir da om foreldrene ikke allerede( ) har uttalt seg om saken, jfr. fvl ledd. Det er nærliggende å tolke ordlyden som at man ikke kan ha kommet med uttalelser i forbindelse med saken. Det følger imidlertid av juridisk teori at ordlyden må tolkes innskrenkende å bare gjelde uttalelser om det avgjørende i saken. Kommunen anførte at foreldrene hadde uttalt seg i forbindelse med tvisten om den opprinnelige avgjørelsen var et enkeltvedtak. Merknad [khs11]: En kan diskutere hva som er den mest nærliggende tolkingen her, men studenten får i alle fall frem det sentrale poenget: den tidligere uttalelsen må rette seg mot sakens sentrale sider. I forbindelse med denne avgjørelsen uttalte foreldrene at saken var så viktig at den burde regnes som et enkeltvedtak. Dette vil ikke være avgjørende i den nye vurderingen om det er

3 grunnlag for å nekte Peder deltakelse på leirskolen. Dette taler for at foreldrene ikke allerede har uttalt seg i saken. Videre anførte foreldrene at begrunnelsen ikke var den samme nå som i det første vedtaket. I forbindelse med det første vedtaket ble foreldrene informert om at Peder ikke fikk delta pga. atferdsproblemer. I begrunnelsen for det nye vedtaket stod det imidlertid også at det var lagt vekt på sikkerhetshensyn, og det fremkommer at lærerne nekter å reise med Peder. Det er dermed kommet nye, mer detaljerte opplysninger som ikke var tilgjengelige i forbindelse med det første vedtaket. Rettssikkerhetshensynet vil i dette tilfellet gjøre seg gjeldende. Dette skal blant annet sikre at den private part får mulighet til å forsvare sine interesser. Ut fra det kontradiktoriske prinsipp, skal foreldrene få mulighet til å imøtekomme de nye opplysningene som har kommet frem i saken. På bakgrunn av dette kan det sies at Peders foreldre ikke allerede har uttalt seg i saken, jf. fvl ledd. Delkonklusjonen blir at Peders foreldre skulle fått anledning til å uttale seg på nytt før rektor traff nytt vedtak med samme innhold. Det fremgår imidlertid av fvl lredd bokstav a) at forhåndsvarsling kan unnlates dersom det ikke er praktisk mulig. Spørsmålet blir da om det ikke er praktisk mulig å forhåndsvarsle, jf. fvl ledd bokstav a). I forarbeidene fremgår det at bestemmelsen vil gjøre seg gjeldende i tilfeller som for eksempel en naturkatastrofe. Kommunen anførte at det ikke var tid til å forhåndsvarsle, da vedtaket ble truffet fem dager før avreise skulle skje. Det fremgår av fvl. 16 første ledd at parten skal gis mulighet til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Det nye vedtaket ble truffet kun to dager etter det første. Dersom foreldrene skulle ha fått forhåndvarsel og en frist til å uttale seg, ville vedtaket ha blitt truffet senere enn det som ble tilfellet, evt. også senere enn avreise. Dette taler for at det ikke er praktisk mulig å forhåndsvarsle. På den annen side er bakgrunnen for bestemmelsen i fvl. 16 om forhåndsvarsling hensynet til rettssikkerhet. Uten forhåndsvarsling vil foreldrene ikke få mulighet til å forsvare sine interesser. Da situasjonen heller ikke faller innenfor den type situasjoner som fremgår av forarbeidene, vil det ikke kunne sies at det ikke er praktisk mulig å forhåndsvarsle, jf. fvl ledd bokstav a). Merknad [khs12]: Fint. Her ser studenten det sentrale poenget i denne delen av oppgaven. Merknad [khs13]: Siden studenten her fremhever "nye opplysninger" kunne 17(2) ev. vært trukket inn som støttemoment. Merknad [khs14]: Litt vag formulering, Merknad [khs15]: Her ville jeg foretrukket om studenten formulerte seg mer entydig, jf. forslag til omformulering. Slettet: Dette trekker i retning av at retten til forhåndsvarsel ikke er oppfylt Merknad [khs16]: Her sies nær innholdsmessig det samme i to setninger, og disse kunne med fordel vært slått sammen. Merknad [khs17]: Generelt et pluss å vise rettskildemessig forankring gjennom forarbeidene, men dette eksempelet har få likhetstrekk med saken som er oppe til drøftelse. Merknad [khs18]: Her kunne studenten med fordel fokusert på at saken opprinnelig ikke hastet, men at skolen har drøyet med å fatte det siste vedtaket (se nærmere sensorveiledningen). Merknad [khs19]: Her kunne rettssikkerhet med fordel vært nærmere spesifisert, f. eks. gjennom heller å skrive "kontradiksjon" eller "muligheten til å imøtegå forvaltningens argumentasjon".

4 Konklusjonen blir at retten til forhåndsvarsel ikke er oppfylt. Spørsmål 4: Den overordnede problemstillingen er om rektor Strenge var inhabil til å treffe avgjørelse i saken. Da Lillevik barneskole er et organ for kommune kommer fvl. til anvendelse jf. fvl. 1. Det rettslige grunnlaget for å løse problemstillingen er fvl. 6, som finnes i lovens kapittel II. Slettet: n Merknad [khs20]: Unødvendi g, siden allerede sagt under spm. 1. Da avgjørelsen er et enkeltedtak jf. fvl ledd bokstav b) jf. bokstav a), kommer bestemmelsene i kapittel II til anvendelse jf. 3 forutsetningsvis. Det fremgår av fvl ledd at en offentlig tjenestemann er ugild til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak etter nærmere angitte vilkår. Det er på det rene at rektor Strenge er en offentlig tjenestemann jf. fvl ledd bokstav d. Videre er det klart at det er snakk om å treffe avgjørelse. Da ingen av vilkårene i fvl ledd i dette tilfellet er anvendbare, blir spørsmålet om det anstrengte forholdet mellom foreldrene og skoleledelsen er særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til "rektors upartiskhet jf. fvl ledd 1. setning. Ordlyden særegne forhold tilsier at det må foreligge forhold utenom det vanlige og at terskelen er relativt høy. Dette støttes i Hegnar hotell-dommen, hvor Høyesterett uttaler at generelle interesser i saken ikke er tilstrekkelig. Videre har Sivilombudsmannen uttalt at forholdene likevel ikke trenger å være unike. Foreldrene anførte at de hadde hatt et anstrengt forhold til skolen i mange år, og de har på bakgrunn av dette ikke deltatt på møter ved skolen. Det er nærliggende å legge til grunn at rektor Strenge har registrert den anstrengte situasjonen, spesielt da foreldrene har unnlatt å delta på møter. Det kan på bakgrunn av dette tenkes at han ikke har mye til overs for foreldrene, noe som kan være egnet til å svekke tillitten til hans upartiskhet. Det fremgår imidlertid av faktum at det er foreldrene som har et anstrengende forhold til skolen, men ingenting om at skolen og rektor Strenge har et anstrengt forhold til foreldrene. Videre vil foreldrenes oppfatning om at skoleledelsen har vist for lite forståelse for Peders situasjon, ikke si noe om hvordan Rektor Strenge stiller seg i saken. Dette taler for at det ikke foreligger særegne forhold. Videre vil hensynet til effektivitet i forvaltningen gjøre seg gjeldende. Dersom en offentlig tjenestemann i saken hvor den private part har et anstrengt forhold til tjenestemannen skulle Merknad [khs21]: Disse to avsnittene kunne med fordel vært slått sammen, uten at det er noen tung innvending. Merknad [khs22]: Igjen, fin problemformulering mht konsentrat av rettsregelen, men faktum kunne vært mer presist trukket inn. Slettet: foreligg Slettet: hans Merknad [khs23]: Fint at rettspraksis fra Høyesterett trekkes inn, men få frem kilden gjennom ordvalgene. Slettet: det Slettet: s Merknad [khs24]: Her får studenten fint frem den sentrale tematikken, men drøftelsen fokuserer i stor grad på hvordan rektor oppfatter situasjonen. Dét sier faktum lite om, og det er heller ikke nødvendig å gå inn i denne tematikken. Ved inhabilitetsvurderingen står tillitsaspektet sentralt, og da bør drøftelsen fremheve om eventuell motsetning er eksponert utad. Merknad [khs25]: I drøftelsen kunne studenten gjerne vist til at i teori og praksis tatt til orde for at bare et " særlig eksponert motsetningsforhold" e.l. medfører inhabilitet, for å belegge at terskelen er høy. Merknad [khs26]: Fin presisering av effektivitetshensynet i den neste setningen.

5 regnes som innhabil, vil det bli tids- og ressurskrevende å finne habile saksbehandlere. Dette vil igjen føre til forsinkelser. Da terskelen i tillegg er relativt høy, vil det på bakgrunn av dette, ikke foreligge særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet jf. fvl ledd 1. setning. Konklusjonen blir at rektor Strenge ikke var inhabil til å treffe avgjørelse i saken. Spørsmål 5 Den overordnede problemstillingen er om begrunnelsen tilfredsstiller forvaltningslovens krav i 25 tredje ledd. Forvaltningsloven kommer til anvendelse, jf. spørsmål 1. Slettet: t Slettet: n Merknad [khs27]: Merk at dette er spørsmål 3 i oppgaven. Slettet: 2 Det rettslige grunnlag for å vurdere problemstillingen er fvl. 25, som er oppstilt i lovens kapittel V. Da avgjørelsen er et enkeltvedtak jf. fvl ledd bokstav b) jf bokstav a), får bestemmelsene i kapittel V anvendelse, jf. fvl. 3. Det heter i fvl. 25 tredje ledd at de "hovedhensyn som har vært avgjørende" ved utøving av forvaltningsmessig skjønn "bør" nevnes. Denne bestemmelsen har i rettspraksis ofte blitt tolket slik strengt, og det er av Høyesterett uttalt at ordlyden bør i noen tilfeller må leses som skal. Førstvoterende i Gausidommen uttalte at det avgjørende for hvor strengt vilkåret skal tolkes, er hvor inngripende vedtaket er. Spørsmålet blir da om vedtaket om å nekte Peder å delta på leirskole kan sies å være inngripende. Da Peder kun er 12 år, kan det for han oppfattes som urettferdig at han ikke får være med. Peders tilfelle vil imidlertid ikke kunne sammenlignes med forholdet i Isene-dommen, hvor Landbruksdepartementets vedtak om å benytte statens forkjøpsrett ble kjent ugyldig da det var en mulighet for at den manglende begrunnelsen kunne ha hatt betydning for avgjørelsen. I denne saken var det snakk om å frata Isene hans livsgrunnlag, noe som vil være langt mer inngripende enn det å bli nektet å være med på klassetur. Dette taler for at kommunen ikke har noen plikt til å nevne de hovedhensynene som har vært avgjørende for vedtaket om å nekte Peder å delta på leirskolen. Kommunen uttalte i begrunnelsen at bakgrunnen for vedtaket var hensynet til sikkerhet, og grunnga også bakgrunnen for dette. Disse opplysningene vil være tilstrekkelige til at Peders foreldre kan vurdere avgjørelsen og evt. forsvare sine interesser ved å klage. Merknad [khs28]: Litt pirk: Siter bare de helt sentrale elementene av lovteksten, jf. forslag til endringer. Slettet: D Slettet: Merknad [khs29]: Innholdsm essig fullt forsvarlig å ordlegge seg slik, men merk at Høyesterett i liten grad har gått inn i ordlyden i 25(3). Merknad [khs30]: Fint at studentene her formulerer et av de sentrale kriteriene. Merknad [khs31]: Uheldig å sette opp en egen problemstilling her, siden hvorvidt vedtaket er inngripende bare er et av momentene (se Rt s. 1056, på s. 1063). Slettet: et Merknad [khs32]: Sammenlig n kommentar 30. Her tar studenten til orde for en tilnærming hvor bare inngripende vedtak skal begrunne skjønnsutøvelsen nærmere, og dette er ikke dekkende for rettstilstanden (se forrige merknad).

6 Da kommunen i dette tilfellet ikke har noen plikt til å oppgi de avgjørende hovedhensynene og foreldrenes rettssikkerhet er ivaretatt, vil begrunnelsen være tilstrekkelig. Konklusjonen blir at begrunnelsen tilfredsstiler forvaltningens krav i fvl. 25 tredje ledd. Avsluttende merknad: I kommentarene underveis har jeg hatt fokus på innvendingene, så la meg i den avsluttende merknaden fokusere på besvarelsens mange pluss-sider. Studenten er flink til å sette opp problemstillinger, og på denne måten får leseren god beskjed om hva som skal drøftes og når et nytt spørsmål tas opp til diskusjon. Også argumentasjonen er jevnt over god. Den er lett forståelig, forankret i rettskildene og trekker inn de relevante elementene fra faktum. Noen avsluttende innvendinger av mer generell karakter: Problemstillingene er gjennomgående gode ved å peke på de sentrale rettslige kriteriene. På noen punkt kunne studenten med fordel vært mer spesifikk i form av å trekke inn sentrale fakta, jf. merknad 10 og 22. Innholdsmessig kunne argumentasjonen vært noe mer nyansert, jf. bl.a. drøftelse 1 og drøftelsen av begrunnelsesplikten er preget av at studenten opererer med et skille mellom inngripende og lite inngripende vedtak som ikke har grunnlag i Høyesteretts praksis. Språklig litt å bemerke med hensyn til at enkelte unødige gjentakelser. Dessuten kunne studentene enkelte steder vært mer presis, jf. bl.a. enkelte merknader underveis knyttet til bruk av "det". I følge reglementet (Grads- og studiereglementet for UiB 14) skal en A-besvarelse være en «Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.». Enkelte steder er denne besvarelsen under pari, og særlig drøftelsen av begrunnelsesplikten trekker ned. Imidlertid er det verdt å merke seg at over tid skal 8-12 % av studentene ha beste karakter, og det gjør at en A noen ganger mer er et resultat av at den enkelte besvarelse er klart over gjennomsnittet, enn at den fyller alle enkeltbeskrivelsene i reglementet. I denne besvarelsen viser studentene at han/hun har opparbeidet seg gode metodiske ferdigheter og har både kunnskap og innsikt i forvaltningsretten. En A er derfor vel fortjent. Bergen, 17. januar 2011 Karl Harald Søvig PS: Jeg har pirket i et par rettskrivingsfeil underveis, men vet ikke om de kan tilskrives studenten som har skrevet besvarelsen eller den som har tatt arbeidet med å transkribere den. Disse spiller ingen rolle for karakterfastsettingen, men når dere kommer ut i yrkeslivet og skal presentere skriftlige arbeid, er rettskrivingen en del av helhetsinntrykket.