Saksfremlegg. Arkivsak: 09/ Sakstittel: INNSATSEN FRA FRIVILLIG SEKTOR OPPRETTE FRIVILLIGHETSSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea

Transkript

1 Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: INNSATSEN FRA FRIVILLIG SEKTOR OPPRETTE FRIVILLIGHETSSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: Det startes en prosess med målsetting i løpet av 2010 å søke KKD om støtte til å etablere en frivillighetssentral i Sørum. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Kommunestyret har vedtatt et verbalforslag for 2009 hvor det skal vurderes å opprette en frivillighetssentral i Sørum. Saken legges nå frem til politisk behandling. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle KS sin veileder: Sammen om det gode liv KKD: Retningslinjer for frivillighetssentraler/nærmiljøsentraler Saksutredning: Bakgrunn for saken: Vedtatte verbalforslag for 2009: Innsatsen fra frivillig sektor En av bærepilarene innenfor kulturlivet er innsatsen fra frivillig sektor. Kommunestyret ønsker derfor at det blir foretatt en gjennomgang av balansen mellom frivillig innsats og det tilbudet som gis gjennom våre ansatte. Dette må også sees i sammenheng med en eventuell etablering av en nærmiljøsentral. Saksopplysninger: Hvorfor opprette nærmiljøsentral og hva er hensikten? St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle behandler dette temaet inngående. Fra denne meldingen trekkes frem noen sentrale områder som belyser hvorfor en bør opprette frivillighetssentraler / nærmiljøsentraler. Begrepene synes å være brukt om hverandre med noenlunde lik betydning. Kapittel 26.6 En helhetlig frivillighetspolitikk: Frivillighet Norge 1) viser til at det er en mangel på samlet frivillighetspolitikk i kommunene og også manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. Frivillighet Norge viser videre til at hovedproblemet synes å være mangel på koordinering, rutiner og informasjonsflyt internt i flere kommuner. 1) (Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for hele frivillig sektor, stiftet 19. september 2005.) Regjeringen vil understreke at den enkelte kommune bør utvikle en lokal frivillighetspolitikk.

2 Kapittel Frivillighetssentralene lokale møteplasser for frivillig innsats: Det er i dag om lag 300 frivillighetssentraler spredt ut over hele landet, eid av ulike lokale foreninger, andelslag, stiftelser og kommuner. Frivillighetssentralene har som mål å styrke deltakelsen og bredden i lokalt frivillig virke. Frivillighetssentralene er møteplasser for frivillig innsats, deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet. Frivillighetssentralene har gjort det enklere for flere å delta i frivillig arbeid. Sentralene har gått nye veier for å engasjere folk til lokal frivillig innsats. En aktiv og inviterende holdning kombinert med konkrete oppgaver knyttet til frivilliges interesser har gitt resultater. De er flere hjemmeværende, trygdede og arbeidsledige i frisentralene enn i de tradisjonelle frivillige organisasjonene. Frivillighetssentralene samarbeider med ulike lag og foreninger, menigheter, offentlige myndigheter og enkeltpersoner Utvikling av nærmiljøsentraler: Regjeringens mål er å utvikle sektorovergripende nærmiljøsentraler. Den største utfordringen videre vil være sentralenes evne til fortsatt å motivere og engasjere folk til dugnadsinnsats for å skape gode og levende lokalmiljø. Et hvert lokalsamfunn har mange lag og foreninger som arbeider ut fra sine mål og verdier, men de fleste har samme overordnede målsettingen om å skape gode samfunn hvor innbyggerne kan være aktive og ha innflytelse. Frivillighetssentralene bør her se sin rolle som et koordinerende ledd mellom frivillige lag og organisasjoner og mellom det frivillige og det offentlige. En slik koordinerende rolle innebærer ikke at frivillighetssentralene skal overta ordinære administrative oppgaver for lag og foreninger, men ivareta rollen som pådriver og samarbeidspartner for lokalt frivillig engasjement og samspill mellom frivillig og offentlig virke. For eksempel kan frivillighetssentraler bistå med informasjon og kunnskap til frivillige lag. På denne måten kan frivillighetssentralene være med å bygge opp under de frivillige organisasjonene, og de frivillige kan bruke tiden sin til formålstjenlig frivillighet direkte rettet mot sitt interessefelt Eierskap i frivillighetssentraler Spørsmålet om eierskap til frivillighetssentralene har vært gjenstand for diskusjon og evalueringer flere ganger. Kommunens rolle som eier av frivillighetssentraler har vært og er den eiermodellen som har vært mest omdiskutert. En sentral forklaring er å finne i at det er i de frivillige lag og foreninger de frivillige tradisjonelt hører hjemme. Kommunale frivillighetssentraler beveger seg inn på den klassiske, frivillige handlingsarenaen. Frivillig er noe man er innenfor rammen av en frivillig organisasjon, og ikke underlagt et offentlig organ som man verken kan være medlem av eller ha direkte innflytelse på. I så måte er de organisasjonseide sentralene velegnede modeller for videreutvikling av frivillighetssentraler til sektorovergripende nærmiljøsentraler. Rapporten Hvem bør eie frivillighetssentralene? (Rapport 98:14, H. Lorentzen og T. Røkeberg, ISF) undersøkte hva eierskapet betydde for innholdet og driften av sentralene. Hovedfunnet var at eierskap var av underordnet betydning for drift, organisering og omfang av virksomheten ved sentralene. Frivillighetssentralenes eierformer ble på nytt kartlagt i (Sivile eierformer, Line Dugstad og Håkon Lorentzen, ISF, mars 2007). I 2006 hadde de 274 frivillighetssentralene en blanding av sivile og offentlige eierformer. Nærmere 60 prosent av sentralene hadde en sivil eierform mens knappe 40 prosent var kommunale. Av de sivile sentralene oppga 14 prosent å være andelslag, 19 prosent stiftelser og 22 prosent foreninger, mens 4 prosent hadde andre eierformer. Regjeringen vil fortsatt gi støtte til kommunalt eide frivillighetssentraler. Det legges vekt på tidligere undersøkelser som viser at type eierskap er av underordnet betydning for aktiviteten lokalt. Det er likevel en utfordring for kommunale sentraler å være bevisst på at de driver frivillig virke innenfor kommunale strukturer. Det er spesielt viktig å være tydelig på hva som faller innenfor det offentliges ansvar, og aktivt understøtte og stimulere lokal frivillig innsats og samarbeid med lokale foreninger og lag. Retningslinjer for frivillighetssentraler/nærmiljøsentraler gitt av KKD I. Formål:

3 Frivillighetssentraler/nærmiljøsentraler (heretter kalt sentraler) skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen. Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. II. Organisering: Kultur- og kirkedepartementet (KKD) har forvaltningsansvar for det statlige driftstilskuddet til sentralene. 1) Vedtekter Sentralene skal ha vedtekter som regulerer formål, organisasjonsform og beslutningsstruktur. Innholdet i vedtektene skal regulere aktivitetene i sentralen. Sentralen skal samarbeide med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige. 2) Virksomhet Sentralen skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet. Aktivitetene skal legges opp i tråd med lokale forutsetninger, behov og bidra til utvikling av sentralen. Aktivitetene skal være et tillegg til offentlig virksomhet. Det bør legges vekt på et samspill mellom frivillig og offentlig innsats på områder det er naturlig å samarbeide om. Sentralen eller de frivillige knyttet til sentralen kan ikke ta i mot betaling, utover godtgjørelse for direkte utlegg. 3) Eiere Sentralen kan eies av en eller flere juridiske personer. Dersom flere juridiske personer oppretter en sentral kan det stiftes som en forening, et andelslag eller en stiftelse. Sentralen skal så sant det er mulig registreres i Enhetsregisteret i Brønnøysundregisteret. Sentraler organisert som stiftelser skal også registreres i Lotteri- og Stiftelsestilsynet. 4) Årsmøte I en sentral organisert som en stiftelse er det styret som er stiftelsens øverste organ, og det er stiftelsens vedtekter som kan fastsette at stiftelsen skal ha et årsmøte og hvem som kan møte der. I andre eierformer er årsmøtet sentralens øverste organ. (Dersom en kommune er eier kan kommunestyret eller et kommunalt utvalg settes som årsmøte.) Ordinært årsmøte avholdes en gang pr. år og innen Ekstraordinært årsmøte skal avholdes hvis det kreves av minst 1/3 av eier(ne) eller styret.

4 På årsmøtet møter representanter for eier(ne) med tale- og stemmerett. Andre med tilknytning til sentralen kan møte med talerett. Årsmøtet foretar valg av styre, godkjenner sentralens budsjett og regnskap, samt fører kontroll med styret og sentralens drift. Det skal føres årsmøteprotokoll. 5) Styret Kommunalt- og organisasjonseide: Styret er sentralens øverste organ mellom årsmøtene. Styret velges og får sin fullmakt fra årsmøtet. Styret skal ha et mandat fra eier som regulerer hvem som har regnskaps- og budsjettansvar, ansettelsesmyndighet, arbeidsgiverog arbeidslederansvar. Stiftelser: Dersom sentralen er organisert som en stiftelse, regulerer Lov om stiftelser ansvarsforholdet i organisasjonen. Gjelder for alle eierformer: Innen 31. mars hvert år skal KKD ha tilsendt revisorattestert regnskap, rapport om den årlige aktiviteten og oversikt over antall frivillige, brukere og årsverk. Ansvar for utarbeidelse og innsendelse av dette avklares i mandatet til styret. III. Finansiering: Søknad om statsmidler for kommende år sendes KKD innen 1. november og skal inneholde målsetting og budsjett. Rammene for tilskuddet fastsettes i statsbudsjettet. Statstilskuddet skal brukes til å dekke deler av lønnskostnadene til daglig leder. Maksimalt tilskudd forutsetter daglig leder ansatt i 100 % stilling og minimum 40 % lokal finansiering av driften. Statstilskuddet skal ikke brukes til driftstøtte til organisasjoners ordinære aktivitet. Såfremt revisorgodkjent regnskap og rapport ikke foreligger innen vedtatt frist, kan sentralen miste statstilskuddet for kommende år. Vedtatt: 23.september 2005 Prosess for oppretting av frivillighetssentral Det er benyttet ulike prosesser for etablering av frivillighetssentraler i Norge. For Sørum kommune foreslås en prosess som inneholder disse hovedpunktene: 1 Oppstart forankring Avholde dialogmøter med kommunenes lag og foreninger, Frivillighetstjenesten i Sørum og interesserte enkeltpersoner. Tema: Hva vil vi med en frivillighetssentral i Sørum? Forankre en fremtidig frivillighetssentral i frivilligheten i Sørum. 2 Opprette interimsstyre med representanter for frivillige i Sørum og en kommunal representant. Målsetting: Utarbeide søknad til KKD for å opprette frivillighetssentral i Sørum. 3 Forankre frivillighetssentralen i Sørum kommune sitt handlingsprogram for Gjennomføre oppretting av frivillighetssentralen. Ansette daglig leder Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen Forhold til gjeldende vedtak:

5 Vedtak Sørum Kommunestyre 14.desember 2005: NY REGJERING NYE FORUTSETNINGER Vedtatte verbalforslag for 2009: Innsatsen fra frivillig sektor Økonomiske konsekvenser: Prosessen for utredning av frivillighetssentral i Sørum vil ikke belaste budsjett for Når frivillighetssentralen kommer i gang vil den gi følgende økonomiske konsekvenser: Statlig tilskudd Stortinget har i statsbudsjettet bevilget økonomisk støtte til deler av lønnen for daglig leder. Det gis maksimalt tilskudd hvis kommunen har daglig leder i 100 % stilling. For 2009 er maksimal støtte kr I oppstartsåret ytes tilskudd på 50 % av maksimalt beløp. Kommunal finansiering Stortinget satt som krav at eier av sentralen skal bevilge minimum 40 % til sentralens drift. Økonomisk støtte fra andre kilder Sentralens styre kan, i tillegg til de økonomiske rammer som fastsettes av eier og statlige tilskudd, gi daglig leder fullmakt til å søke økonomisk støtte fra andre kilder til spesielle prosjekter. Som eksempel kan nevnes at i Fet kommune som har daglig leder i 100% stilling er det kommunale tilskuddet til nærmiljøsentralen kr Gjerdrum kommune som har valgt å ha daglig leder i 80% stilling og bevilger kr til sin frivillighetssentral. Bemanningskonsekvenser: Det vil ikke være bemanningskonskvenser for Når frivillighetssentralen blir etablert foreslås det å opprette en ny 100% stilling som daglig leder for frivillighetssentralen i Sørum. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Ja Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Ja Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Ja Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Det kan vurderes om frivillighetssentralen i Sørum ikke skal være eid av kommunen, men ha en annen eieform. Det kan også vurderes andre modeller for å legge til rette for bedre å utnytte innsatsen til frivillige lag og foreninger. Et siste alternativ kan være ikke å etablere frivillighetssentral i Sørum. Vurdering: Kultur- og kirkedepartementet gir tilskudd til 26 nye frivillighetssentraler i Departementet mottok i år 36 søknader om etablering av nye frivilligsentraler. Frivillighetssentralene er et viktig satsningsområde for regjeringen. Sentralene gir mange tusen mennesker mulighet til å målrette sitt engasjement og samordner den frivillige innsatsen som skaper livskraftige lokalmiljøer. I de siste fire årene er det blitt opprettet 81 nye sentraler og det er nå 340 frivilligsentraler på landsbasis. Formålet med bevilgningen til frivillighetssentralene er å legge til rette for lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Sentralene mobiliserer, formidler og samordner den lokale frivilligheten. Frivillighetssentralene er først og fremst en møteplass for mennesker som ønsker å gjøre en frivillig innsats, og er ikke tilbydere av faste tjenester slik det offentlige kan være. Sentralenes aktiviteter bygger på de frivilliges interesser og engasjement. Det offentlige kan være tilretteleggere slik at dette engasjementet kan utfoldes til beste for enkeltindivid og samfunnet. Blant de eierformene som finnes for nærmiljøsentraler i Norge forslås det at en i Sørum tar som utgangspunkt at sentralen skal være kommunalt eid. Ha et styre bestående av medlemmer fra lag og

6 foreninger og et valgt kommunalt medlem. På denne bakgrunn bør det i Sørum kommune startes arbeid med målsetting om å få opprettet en frivillighetssentral i løpet av 2010 og innarbeide frivillighetssentralen i kommunens handlingsprogram. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Erik Vea