VRENDALEN KOMMUNE. el-;744 "1,- 425-dfc. T ki-l MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 VRENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Motested: Rendalen kommunehus ("Banken") Motedato: Tid: Kl dfc _ el-;744 "1,- T ki-l Saksliste: Saksnr. Tittel 70/15 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING 71/15 LØYPEKJØRING RENÅFJELLET 6 RENÅFJELLET AS 72/15 BEHANDLING AV KLAGE PÅ GEBYR FOR DISPENSASJONSBEHANDLING - HYTTE FISKEVOLLEN 43/270 TORE AUGENSEN OG RANDI BERGET 73/15 HØRINGSSVAR TIL FINANSDEPARTEMENTET VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGER I EIENDOMSSKATTELOVEN 74/15 ANMODNING FRA INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Ettersendes: Sak 75/15: Behandling etter jordloven Deling av grunneiendom Botillen gnr/bnr 2/36 Laila og Ole Erik Sjøli. Rendalen kommune Meteinnkalling: Formannskapet

2 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf / Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmete.)øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf / ) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Motet er apent for publikum og presse. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og blir også å finne i Møteinnkalling og merteprotokollutsendes kun elektronisk. Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, for ordfører lat. LifieS1) tna0 Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

3 Sak 70/15 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING Arkiv: KO1 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/ Øyvind Fredriksson Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 70/15 Formannskapet Vedlegg: Kart med foreslåtte snøskuterløyper Forslag til bestentmelser for bruk av snøskuterløypene Utredninger av snøskuterløypene Ikke vedlagte dokumenter: 1. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (kart, egenskapsdata og følgedokument) 2 Innspill til planprogram og varsel om oppstart Bakgrunn for saken: Politisk Komite 2 har siden januar 2014 jobbet med en sti- og loypeplan for Rendalen kommune. Dette arbeidet skulle også omfatte etablering av snøskuterløyper etter en ny forsøksordning. I løpet av denne tiden er det vedtatt en endring av motorferdselloven i Stortinget i juni 2015, som åpner for at kommunene kan vedta løyper for fomøyelseskjøring med snøskuter ved å utarbeide en arealplan. Dette planforslaget er utarbeidet i tråd med den nye endringen i motorferdselloven og -forskriften og Formannskapet skal vurdere å legge det ut til høring og offentlig ettersyn. Saksgang Planprogrammet for snøskuterløypene var ute på høring fra 23. oktober til 8. desember 2014 og ble fastsatt 15. januar Forslag til plan for snøskuterløyper skal nå sendes på høring før den vedtas i Kommunestyret. Videre arbeid Man må få en snøsooterklubb eller lignende på banen som må være villige til å påta seg det arbeidet som kreves for å etablere en slik led. Deretter må det skrives avtale med alle grunneierne som formelt skal godkjenne leden over deres grunn. Nærmere om plcmforslaget Det er utarbeidet et kart med forslag til tre snøskuterløyper med tilhørende bestemmelser for bruken av løypene og utredninger av virkninger for blant annet friluftsliv, støy, kulturminner, sikkerhet og bolig- og hytteområder. Det er også et krav i forskriften om at friluftslivsområder i kommunen skal kartlegges i henhold til en veileder fra Miljødirektoratet. Berørte friluftslivsområder skal vurderes opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Dette arbeidet er gjennomført av en egen arbeidsgruppe vinterenivåren 2015 og resultatet skal legges fram for Kommunestyret i august/september. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

4 Planprosessen følger samme løp som for kommuneplanens arealdel og løypene vil etter vedtak vises i arealdelen. Vedtaket kan påklages av berørte parter, tilsvarende som for reguleringsplaner. Konklusjon av uttalelsene til planprogranunet og oppstartsvarselet Innspillene som har kommet inn viser at snøskuterløyper vekker engasjement, spesielt hos de som ikke ønsker slike løyper. Flere ønsker at loypa fra Åkrestrømmen til Grøsjøen tas ut av planen, andre mener det er uakseptabelt at løypene i vest krysser og går parallelt med skiløypene og Naturvernforbundet ønsker ingen snøskuterløyper. Samtidig er det flere som er opptatt av at det gjennomføres grundige utredninger for naturmangfold og friluftsliv, at utredningene legger føringer for hvor det etableres snøskuterløyper og at det legges opp til en prosess med bred medvirkning. Øvrige myndigheter har en del merknader i forhold til prosessen, utredninger og hvilke hensyn som må tas. Arbeidet med å innhente tillatelse fra grunneierne har vist at et knapt flertall av grunneierne er positive til at det etableres snøskuterløyper i disse områdene. Dette arbeidet startet før utredningene beskrevet over ble gjort. Vurdering: Etablering av snøskuterløyper i Rendalen er et kontroversielt tema. Meningene er sterke på begge sider, som gjør det desto viktigere at planen utarbeides gjennom en grundig og faglig fundert prosess. Den nye forskriften om motorferdsel stiller omfattende krav til hvilke utredninger som skal gjennomføres og hensyn som må tas for å sikre at alle blir hørt og at løypene medfører minst mulig negative konsekvenser. Det er også satt en del vilkår i saksutredningen om deltagelse i forsøksordningen. Før utredningene ble iverksatt ble det gjort henvendelse til grunneiere på potensielle traseer. Tilbakemeldingene var blandede og der man fikk et foreløpig ja så man på hvordan man kunne etablere en trase i forhold til terreng og vegetasjon. Det ble også holdt et møte med disse grunneierne og det ble konkludert med at man først ville inngå en skriftlig avtale når en snøscooterklubb eller lignende ansvarlig kom på banen. Grunneieme ønsket kontrakt direkte opp mot driftsansvarlig av leden. I dag er det ikke inngått noen skriftlig avtale. Rådmannen har gjort 3 henvendelser til personer i snøscootermiljøet for å sjekke ut interessen for å påta seg dette arbeidet og for å inkludere dem i prosessen videre. Det har ikke kommet noen tilbakemeldinger fra snøscootermiljøet. Utredningene som er gjort viser at de foreslåtte lerypenekan medføre konflikter med friluftsliv ved at de krysser skiløyper fire ganger (tre løyper preparert med løypemaskin og en med snøskuter), en hundekjørerløype og snøskuterløypa i sørvest går i samme trase som en skiløype preparert med snøskuter over 2,2 km. Deler av ledene går også gjennom både viktige og svært viktige områder for friluftsliv. Ved starten av begge ledene vil det bli mer støy for fastboende og hytteeiere, men det er i nærheten av veier med en del trafikk. Enkelte hytter vil også få mer støy lenger ut langs ledene, men større hytte- og seterområder ser ikke ut til å bli berørt av støy. Store deler av snøskuterledene er lagt på eksisterende skogsbil- og traktorveier. Noen partier langs disse veiene ligger i aktsomhetsområder for snøskred, men det er tett skog og vurderes som lite sannsynlig at det kan utløses snøskred i disse områdene. Spesielt den østre leden går gjennom et større INON-område (Inngrepsfrie Naturområder i Norge). Leden er lagt i ytterkant av området, men går også inn i sone 1 (3-5 km fra inngrep) ved Grøsjøen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

5 Snøskuterkjøring på ledene vil ha liten påvirkning på truede arter, men vil kunne påvirke andre arter negativt, blant annet elg, skogsfugl og rovfugl. Utredningene viser at løypa mellom Åkrestrømmen og Grøsjøen ser ut til å ha størst konfliktpotensial, spesielt i forhold til friluftsliv, støy og INON. Det er også et aspekt at området er helårsleveområde for Rendalsren jf. uttalelsen fra Rendal Renselskap. Komiteen mener at kurmskapsgrunnlaget for å fatte et vedtak om etablering av snøscooterled i kommunen er tilstrekkelig. Her vises det til utredningene som er gjort i forhold til støy, bebyggelse, biologisk mangfold, INON, friluftsliv, oppkjørte løyper og annen bruk. Man tillegger derfor føre var prinsippet mindre vekt i sakenjf. nml 9. Sett opp mot den samlede belastningen mener komiteen at de negative aspektene med leden er akseptable og minimert i forhold til omfattende utredning og at man har vist særlig hensyn til dette ved planleggingen. Man har blant annet begrenset det til 3 ulike leder og disse skal evalueres hvert år i forhold til deres påvirkning på omgivelsene. Komiteens konklusjon: Komiteen mener at det har vært kjørt en omfattende og grundig prosess i arbeidet med snøscooterled. Det har vært flere forslag til traseer som har vært utredet i forhold til grunneiere, skiløyper og ren i første runde, og så har man gått videre med dem man fikk positiv tilbakemelding fra. For de traseene man har på høring nå har komiteen tatt hensyn til grunneiere og andre interessegrupper samt gjort et forsøk på å legge leden slik at den vil medføre minst mulig konflikt i forhold til inngrep, støy, visuelt og påvirkning på friluftsliv og biologisk mangfold. Det er satt strenge bestemmelser for bruk av leden både i forhold til tidspunkt, fart, merking, rasting, søppel med mer. Man vil evaluere ledene etter hvert år. I prosessen har man også tatt hensyn til at leden skal være attraktiv for brukerne av den. Komiteen ønsket ikke å lage en gjennomfartsløype, men så på muligheten for å etablere attraktive rasteplasser og å ha en attraktiv endestasjon. For leden i øst er intensjonen å etablere flere fine rasteplasser og at man skal ende opp ved Grøsjøen som gir mulighet for isfiske. For ledene i vest ønsker man å etablere attraktive rasteplasser og har Kivsjøene som endemål der man kan isfiske. Avstikkeren til Stor-Elvdal er ment å koble seg på en eventuell led der. Forslag til plan sendes nå ut på høring og gir alle mulighet til å komme med en uttalelse i saken. Rådmannens konklusjon: Administrasjonen er i stor grad enig med komiteens konklusjon på arbeidet med unntak av følgende: Man burde foretatt de faglige vurderingene av blant annet friluftsliv og biologisk mangfold før man gjorde konkrete henvendelser til grunneiere med forslag om plassering av trase. Da vil det være lettere å ta hensyn til utredningene. En snøscooterforening eller lignende burde vært på banen tidligere og vist interesse for arbeidet og en framtidig led. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

6 Leden i øst bør legges under tregrensen og bort fra det registrerte INON-området jf. 12 i mnl. En mulighet ville vært og lagt den til Veksen og/eller Valsjøen der isfiske vil være en svært populær aktivitet. Det vil medføre et større arbeid med å rydde traseen for vegetasjon, men det er en bedre løsning enn å «ta hull på» et relativt urørt fiellområde Bakgrunnen for denne vurderingen er å skjerme fiellområdet i øst for å bevare de egenskapene de har i dag til friluftslivsbruk, som INON område, men også i forhold til Rendalsren og dens potensielle sykliske bruk av området. vinterstid. Dette fiellområde har få hytter og lite snøscsootertrafikk og framstår som urørt og med et villmarkspreg. Dette er også et av de mest naturlige fiellturområdene sør for Rv 217 vinterstid. Avhengig av værforhold vil støy fra snøscooterleden bære langt på fiellet over tregrensen. Rådmannen ønsker å unngå dette ved å legge den ned under tregrensen der den også blir mindre synlig. Denne endringen vil også medføre at den samlede belastningen vil bli mindre. Det er uheldig å legge snøscooterleden inn i et svært viktig friluftslivsområde som benyttes mye vinterstid jf området Vestkjølen. Her er det viktig at man forsøker å legge leden lengst mulig unna etablerte snøscooterloyper og begrenser antall kryssinger til det minimale. Dette er forsøkt gjort i planleggingen, men det viser seg at scooterleden og en skiløype som kjøres opp med snøscooter går parallelt en lengre strekning. Dette er uheldig om man bør flytte en av dem. Komite 2 sitt forslag til vedtak: Rendalen kommune, Formannskapet, vedtar å legge forslag til plan for snøskuterløyper ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker, jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a og plan- og bygningsloven Omsøkte tiltak har blitt vurdert opp mot naturmangfoldlovens 8 12,jf. prinsippet for offentlig beslutningstaking 7. Ut fra en samlet vurdering vil ikke tiltaket komme i konflikt med dette lovverket. Rendaten kommune Møteinnkalling: Formannskapet

7 Nerdre ' / II IS y ) v... /, / 1 A %.t. kam n Snøscooterled Otnes - Kivsjøen Målestokk 1:40000

8 gl \" \ - r "' - fih k 4 ' C.11 09^, -friteg a,. %,i;;;;;.?;" + i 1 i ' -iii L4 -,P54.y. P.", eit # - -, " kkerwet~ Fan Fispoliktokkdol.n \ Snøscooterled Otnes - Fiskvikrokkdalen Målestokk 1:40000

9 j Vamryelkt 4. sc.bainerk., I SnøscooterledÅkrestrømmen - Grøsjøen Målestokk 1:80000

10 Bestemmelser for snøscooterled i Rendalen kommune 1. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen ferdsel ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Brukerne av leden skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved traseen og naturmangfoldet i området. 2. Det er kun i oppmerket trase man har lov til å kjøre samt parkering maks 30 meter på hver side ved følgende angitte rasteplasser jf. vedlagt kart: Kivsjøen, Vangvollen og Stor-Elvdalgrensen Vestnubben og Grøsjøen. 3. Merking: leden merkes med brøytestikker med refleks som tas ned etter hver sesong. 4. Infoskilt settes opp av driftsansvarlig ved start og slutt av hver enkelt led. 5. Skilting skal utføres med skiltprofilen til Rendalen kommune. 6. Ved rasting kan det kun kjøres i rett linje 30 meter ut fra leden og tilbake, det er ikke tillatt å kjøre langsmed leden utenfor hovedtraseen. 7. Fartsgrense i snøscooterleden er på 60 km/t med følgende unntak: Otnes grusbane Lysdammen 30 km/t jf. avmerkning på kart. Åkrestrømmen bensinstasjon Bergholt: 30 km/t jf. avmerkning på kart. Kryssing av vei og skiløyper jf. skilt: 20 km/t. Kjøring med slede og passasjer: 40 km/t. 8. Leden kan benyttes i tidsrommet 1. november til 30. april på snødekt mark. Leden åpnes og stenges fysisk av ledansvarlig ved vurdering av snøforhold. 9. Begrensninger i bruk i døgnet er som følger: Hverdager: 08:00 21:00. Søndager og andre helligdager: 11:00 19:00. Påskeaften: 11:00 16:00. Juleaften er leden stengt. 10. En hver har ansvar for å bringe sitt avfall tilbake. Forsøpling medfører at leden blir stengt. 11. Kommunen eller ledansvarlig kan til enhver tid begrense eller stenge leden uten varsling i forkant blant annet av hensyn til Rendalsren. 12. Ansvarlig for merking, skilting, rydding, drifting, tilsyn, vedlikehold med mer av leden er den som kommunen tildeler ansvaret. 13. Overtredelser av disse reglene og relevant lovverk vil bli meldt til politiet. 14. Ledene skal evalueres årlig av Rendalen kommune og driftsansvarlig. 15. Drifter av leden kan fastsette avgift for bruk av leden.

11 VRendalen kommune Utredninger for snøskuterplan

12 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning Utdrag fra lovverket Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3 3 Friluftsliv Vurdering 8 4 Støy Vurdering 10 5 Bolig- og hytteområder Vurdering 10 6 Sikkerhet Vurdering 12 7 Kulturminner og kulturmiljø Vurdering 15 8 Inngrepsfrie områder - INON Vurdering 17 9 Biologisk mangfold Vurdering Hjortevilt Rovdyr og rovfugl Andre arter Vegetasjon Oppsummering 22 Utredninger snøskuterplan Side 2/

13 2 Innledning Politisk Komité 2 har utarbeidet et forslag til plan for snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Dette dokumentet inneholder utredninger av virkningene av snøskuterløypene på blant annet friluftsliv, naturmangfold og sikkerhet i tråd med føringene som ligger i lov og forskrift om motorferdsel. 2.1Utdrag fra lovverket Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4a [...] Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. [...] Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a Snøscooter kan brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løypene skal fastsettes i eget kart. Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdei. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. [...]Kommunen skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Motorferdsel i snøscooterløypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Av kommunens vedtak skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal kunngjøres etter regiene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Utredninger snøskuterplan Side 3/

14 Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftsiivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. 3 Friluftsliv En egen arbeidsgruppe har gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunen i løpet av vinteren/våren Framgangsmåten fremgår av veileder til Miljødirektoratet, M Verdiskalaen er som følger; A: Svært vikti9 friluftslivsområde, B: Viktig friluftslivsområde og C: Registrert friluftslivsomrade. De foreslåtte snøskuterledene går gjennom følgende friluftslivsområder: Områdetype Verdi Lengde (km) Prosent Nærturterreng (Åkrestrømmen) A 2,7 5,3 % Store turområder med tilrettelegging A 15,3 29,9 % Særlig kvalitetsområde (Renåfallet) A 0,1 0,1% Nærturterreng (Otnes) B 0,5 1,0 % Store turområder uten tilrettelegging B 9,1 17,8 % Store turområder uten tilrettelegging C 23,5 45,9 % Sum 51,1 Se Figur 1 til Figur 4 for kart over de foreslåtte snøskuterløypene og kartlagte friluftslivsområder. Figur 1 og 2 viser hvilke typer friluftslivsområder snøscooterløypene vil gå gjennom, mens figur 3 og 4 viser hva slags verdi som er gitt til friluftslivsområdene der snøscooterleden er planlagt. Utredninger snøskuterplan Side 4/

15 3,1,ut ra 1 4 Jec %,..... r... _ I 1 % fiderven Skiløyp o pk npen er 'Ir.V.I. tekial elk re,t Nybn, : en / N uaw, l Stort turområde - %. med tilrettelegging t I I -- t Pa,C,3/41JC trri % ), i o Foreslått r... snøskuterløy r pe I r...,,, J... kmrtp!":"` Fulasen hyrs1.: II LensIllannSnWren 11»kkt415 beneora n,. # 51tVIKTOI:~3 Irlk! Figur 1 Kart over forslåtte snøskuterløyper i vest med kartlagte friluftsområder etter områdetype og skiløyper Utredninger snøskuterplan Side 5/

16 Særlig kvalitetsområde - Skiløyp Nl er h Nærturterre ng Hundekjørerlø ype \..., -i. -, ''''''.. --, ''''', N,-,-, m.,.^ :,......, ' ''..''''.. ',ir b..... tort turområ'de med tilrettelegging Stort turområde uten tilrettelegging Foreslått snøskuterløy pe fl Figur 2 Kart over forslått snøskuterloype i øst med kartlagte friluftsområder etter områdetype og skiløyper Utredninger snøskuterplan Side 6/

17 Verdi B: viktig en Nei edit Otne \ sxtmlf tt:., F :stt zietter Verdi A: svært viktig Foreslått snøskuterløy pe f Scc. 3 1 Sorx.lre Kopoa7qskielen I. N.nsl Verdi C: registrert 1 Lensmannsinyr ene I Tieseerri-e \\N igrreng Figur 3 Ka verdi over forslåtte snoskuterloyper i vest med kartlagte triluftsorprader etter Utredninger snøskuterplan Side 7/

18 Verdi A: svært viktig Verdi C: registrert. "- 'sorkia. \\\ \ \ ;\ \ \ Foreslått snøskuterløy pe 7.7 Figur 4 Kart over forslått snoskuterloype i øst med kartlagte friluttsområder etter verdf 3.1Vurdering Otnes Kivsjoen: Leden starter ved Otnes og går igjennom et nærturterreng som har verdi B. Derfra går det over i et stort turområde uten tilrettelegging med verdi C. Siste del av leden går inn i et stort turområde med tilrettelegging som har fått verdi A. Dette området har fått verdi A med bakgrunn i høy bruksfrekvens, stor grad av tilrettelegging i form av skiløyper, stier/stiprosjekt og tilgjengelighet. For kartdetaljer se figur 1. Snøskuterleden er lagt slik at den ikke går parallelt med skiløypa, men krysser den én gang. Sett opp mot friluftslivet er det den siste biten av leden som går inn i området Vestkjølen som er konfliktfylt. Områdebruken sommerstid sees bort i fra da den ikke blir berørt av snøscooterleden. Vinterstid knytter mye av bruken seg opp mot skigåing særlig i løypenettet, som er et av de bedre i kommunen, men også utenfor løypene. Det er flere gapahuker, bålplassområder og området benyttes av alle grupper fra familier til mer konkurransetrening på ski. Løypene som kjøres opp av løypelaget med løypemaskin er tilrettelagt med klassisk- og skøytespor. Det kjøres i tillegg opp noen skiløyper med snøscooter. I Utredninger snøskuterplan Side 8/

19 sesongen ble det samlet preparert 825 km skiløype av Rendalen løypelag i dette området fordelt på 113 km med skiløyper. Det er, i Rendalssammenheng, mange innfallsporter til området vinterstid som gjør området lett tilgjengelig. Terrenget er lite kupert med mye myrdrag som gjør det kurant å preparere løyper og gir et lettgått terreng. Man kan ikke si å ha tilsvarende områder i kommunen. Det vil være uheldig for friluftslivsbrukerne å legge en snøscooterled inn i dette området. Ut i fra kartleggingen vil det være umulig å unngå denne konflikten, ved flytting av snøscooterleden, dersom man skal ha Kivsjøene som endemål. Otnes - Stor - Eivdai: Denne leden har samme startpunkt som beskrevet over og går i et nærturterreng til Otnes med verdi B. Deretter går det over i stort turområde med tilrettelegging med verdi A. Dette er det samme som beskrevet over. Det går så etter en kort strekning over i et stort turområde uten tilretteleggin2 med verdi C. Etter en lengre strekning 2år det over i det samme store turomrade med tilrettelegging med verdi A for sa å returnere til det store turområdet uten tilrettelegging med verdi C. Denne leden berører i mye mindre grad området Vestkjølen som er registrert som svært viktig friluftslivsområde. Denne traseen år i større grad i utkanten av dette området. For å unngå konflikt med dette omradet vil det være mulig å flytte leden litt sør mot Fuglåsen, men da vil det komme i konflikt med registrert skogsfuglområde. Av det man vet om bruken av området vil denne leden gå i utkanten av kjerneområdet for friluftsliv, mens den som går til Kivsjøene går mer i kjerneområdet. I høringen med friluftslivskartleggingen kom det fram at særlig Grønkampen var et verdifullt område. Ingen av ledene berører dette fjellområdet. Det vurderes til at denne traseen vil være mindre konfliktfylt sett opp mot friluftslivsområdekartleggingen enn traseen lengre nord. Deler av leden går i samme trasé som en skiløype som kjøres opp med snøskuter. Denne er ikke like mye i bruk som den løypelaget preparerer. Åkrestromnien - Grosjoen: Leden starter ved bensinstasjonen og går da i et nærturterreng med verdi A. Deretter går det en lang strekning i stort turområde uten tilrettelegging verdi C. Etter hvert som leden går opp mot Vamåsen går det over i et stort turområde med tilrettelegging med verdi A. Leden følger så høyden i retning sørøst og går over i et stort turområde uten tilrettelegging med verdi B. Leden ender opp ved Grøsjøen som er registrert som strandsone med verdi C. Denne leden går igjennom et nærturterreng som er klassifisert til verdi A. Turterreng i nærheten av grender og områder der folk bor er svært viktig i forhold til mange ting. Dette er områder som benyttes i hverdagen og bidrar positivt til folkehelse og bolyst. Mye av bruken knytter seg til turgåing på barmark og er ikke i konflikt med leden. Snøskuterleden krysser en skiløype som starter på idrettsplassen og går til Kvernesmoa, dette området ligger tett opp mot trafikkert vei. Konflikten knyttet til kartleggingen starter først når man kommer om mot Vamåsen naturreservat. Da kommer man inn i et A-område som knytter seg mye til bruken fra hyttefolk på Renåfjellet, men også andre brukere. Dette området er tilrettelagt med skiløyper og Renåfjellet AS preparerte 1142 km med løypemaskin vinteren 2014/2015 fordelt på 44 km med skiløyper. Det går også en hundeløype opp fra Flendalen og på nordsiden av Vamåsen naturreservat og videre østover. Snøscooterleden vil måtte krysse denne. Denne benyttes ikke bare av hundekjørere, men også av folk på ski. Renåfjellet har en skiløype på 6,5 km som går rundt Øvre Vamma seter på vest og sørsiden. Snøscooterleden vil berøre denne. Sørover går leden inn i et fjellområde over tregrensen og kommer inn i området Vamfjellet og Nubben som er et stort Utredninger snøskuterplan Side 9/

20 turområde uten tilrettelegging satt til verdi B. Vinterbruken i dette området knytter seg til skigåing utenfor løype og i hundeløypa, hundekjøriri og isfiske. Det er ei åpen bu her og Statskog har koier/hytter i området. Omradet bærer preg av villmark og urørthet, jf. innspill i prosessen. Snøscooterleden går her over tregrensa som vil kunne medføre stor rekkevidde for støy. Dette medfører interessekonflikt i forhold til de som oppsøker området med bakgrunn i dets urørthet og stillhet. Leden bør derfor legges et godt stykke ned under tregrensa i retning vest. Dette vil kunne medføre mer rydding av trase, men på sikt utgjøre en bedre løsning i forhold til å bevare de kvalitetene fjellområdet ved Vamfjellet, Storhøa og Borvegen utgjør. Et annet alternativ er a legge leden inn til Veksen i stedet, men ogsa her vil det medføre mer rydding av skog. 4 Støy I forhold til støy har komiteen sett på nærhet til hytte- seter- og boligområder. Man har lagt pa en buffer på 1 km radius rundt alle hus for beboelse - se kapittel 3. Godt lydmiljø er også viktig for friluftsliv, rekreasjon og opplevelsesverdien av et område. Man må derfor vurdere en snøscooterled opp mot friluftslivskartleggingen og bruken i områdene. Hvor godt støy fra en snøscooterled høres er avhengig av flere faktorer - topografi, vegetasjon, vær og andre faktorer. Det er også avhengig av hva slags type snøscooter det er og hvor fort man kjører. 4.1Vurdering Komiteen har prøvd å unngå å legge leden innenfor hytte- seter- og boligområder - se mer om dette i kap. 3 under. Det er generelt områder over tregrensen som man bør unngå å legge snøscootertrase til. Avhengig av vind/vær og topografi vil man ha større grad av lydforurensning i fjellet. Dette gjelder særlig for området fra Vamåsen til Grøsjøen der leden går et langt stykke over tregrensen. Området Vestkjølen har et stort antall friluftslivsbrukere og en snøscooterled inn i kjerneområdet her vil kunne virke skjemmende og endre opplevelsen og kvaliteten ved området. På den andre side er området skogkiedd, bare delt opp av myrområder, som vil ta av for en del av støyen. 5 Bolig- og hytteområder Snøskuterløypene er forsøkt lagt unna boliger og fritidsboliger. Ved planlegging av løypene er det brukt et temakart som viser buffere på 1 km rundt alle hus for beboelse, se Figur 5 og Figur Vurdering De områdene som berører vår buffersone på 1 km er i tilknytning til Otnes der utgangspunktet for to ulike traseer er. Leden starter ca. 700 meter fra Otnes og vil dermed ikke medføre nevneverdig støy. Leden som går til Kivsjøenen berører også ytterkant av buffersona til Vangvollen samt en sone inne ved Kivsjøen. Vangvollen har en del hytter/setra som vil kunne bli negativt påvirket. Leden til Stor-Elvdal grensa vil gå tett opp mot seterområdet ved Fiskvikrokkdalen og virke forstyrrende for dem som har hytte/seter her. Utredninger snøskuterplan Side 10/

21 Leden til Grøsjøen vil berøre buffersonen ved Åkrestrømmen. Dette vil ha samme konsekvens som beskrevet for Otnes. Ellers vil Øvre Vamsetra bli berørt., P.'. f.1 i l',r4,._ t \ r,..ii l L. i ^ Vangvollsnmn ene \ \ \ å % Pres'ota"...' 1/1.11 RauclryeIlet maftbut N'tn, olir.%, lette GrOntimpen Ottlaugkompen L., Granberaet.11/4 1 AKersret Reusleckiste jia -erjanra ta nen, W. kceaa / hersha krny rtiozn,a Fliglåsen VON111,14 Ittdclirva Rokkaals. Rasken Figur 5 Forslag snoskuterloyper vest med buffer på 1 km rundt hus for beboelse Utredninger snøskuterplan Side 11/

22 L-, Ren;ur:ira TO.7151,ri Sarcrc..2: rat te get --,!rigu, 6 Forslag sooskutesioype ost med buffer rundt hus for behoolso 6 Sikkerhet De foreslåtte snøskuterløypene går gjennom noen aktsomhetsområder for snøskred. Samtlige skredområder er utløpsområder og løypene går i disse områdene på skogsbilvei eller traktorvei gjennom skogkledte områder. Se Figur 7 og Figur Vurdering Ut i fra de registrerte aktsomhetsområdene for snøskred som berører snøscooterleden er det vurdert til at de ikke utgjør noen stor fare. Strekningen fra Otnes og opp til Kløftbua går på eksisterende skogsbilvei. Dalsidene på begge sider er skogskledt og det er dermed ikke utsatt snøskredområde. For leden til Grøsjøen er det registrert aksomhetsområde ved Kvitskjæret. Leden følger her en gamme traktorvei/kjørespor som går gjennom skogkledt dalside. Skogen strekker seg helt til toppen og det er kun stedvis det er bratte vertikale skrenter, men så bratt at det ikke fester seg snø der. Utredninger snøskuterplan Side 12/

23 Figur 7 Forslag snoskuterløype vest med aktsomhetsområder for snøskred. Kartutsnittet viser området vest for Otnes. Utredninger snøskuterplan Side 13/

24 Figur 8 Forslag snøskuterløype øst med aktsomhetsområder for snøskred. Kartet viser et utsnitt mellom Åkrestrømmen og Øvre Vamma seter med Renåfallet omtrent midt i kartet. 7 Kulturminner og kulturmiljø Databasen Askeladden er benyttet i denne utredningen. Følgende kulturminner er registrert i området ved snøscooterleden fra Åkrestrømmen til Grøsjøen: Utredninger snøskuterplan Side 14/

25 tr; Yb I 17 n '316 Pigur 9 Kulturminne i form av ei flatmarksmile, ca. 1,6 km øst for Åkrestrommen Dette er en flatmarksmile som ligger like utenfor veien. Den ble registrert i 1996 og vernetypen er uavklart. Snøscooterleden vil gå på veien og berører ikke kulturminnet. For de to ledene fra Otnes til Kivsjøene og til Stor-Elvdals grense foreligger det ingen registrerte kulturminner i databasene Vurdering Det er kun ett registrert kulturminne i forhold til forslaget om snøscooterled. Dette har nær sammenheng med at leden er planlagt på gamle traktorveier, kjørespor, kraftlinjegater og lignede. Det registrerte kulturminnet er en flatmarksmile som ligger like vest for veien jf. bildet over. Snøscooterleden er lagt på veien og vil derfor ikke berøre dette. Dersom det skulle dukke opp kulturminner under rydding og merking av leden skal dette rapporteres inn til kommunen som vil ta dette videre med Hedmark Fylkeskommune. Fylkeskommunen vil også kunne sette vilkår for undersøkelser i forkant av etablering av leden. Etter vår vurdering kommer ikke snøscooterleden i konflikt med registrerte kulturminner. 8 Inngrepsfrie områder - INON Inngrepsfrie naturområder er en arealbruksindikator som skal vise utviklingstrekk og status for større sammenhengende naturområder i Norge. Som indikator er det utviklingen over tid som er viktig, og den viser at mange av de større sammenhengende naturområdene stadig blir mindre og splittes opp. Sammenhengende områder uten tyngre tekniske inngrep blir sett på som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og er en viktig Utredninger snøskuterplan Side 15/

26 del av den norske naturarven. Det er et mål å ta vare på miljøverdiene som er knytta til de større sammenhengende naturområdene. Det lysegrønne feltet er områder som ligger mellom 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. De mellomgrønne feltene indikerer 3-5 km fra inngrep og mørkegrønn viser områder som ligger lengre enn 5 km far inngrep. Databasen Naturbase er benyttet i denne utredningen. For leden mellom Åkrestrømmen og Grøsjøen blir følgende områder med INON berørt: lot Verixelee Vambellet 42. Jerrtfrni e VestnUbben ss tallten Skc-+berget rencelee N4rJrc torzekhljelkt Figur 10 Inngrepsfrie natu. ornråder ved den ostre leden Det framgår av bildet at størstedelen av leden fra Vamåsen naturreservat til Grøsjøen berører INON i kategoriene 1-3 km fra inngrep og ved Grøsjøen 3-5 km fra inngrep. For traseen fra Otnes til Kivsjøene og Stor-Elvdal er følgende områder berørt av INON: Utredninger snøskuterplan Side 16/

27 mt3:tu't.,&:,,<, fl t;./ st prestbutfr fl 4, OttlkariSen Søndre' -4dj2Fit'g kjteje,n. storfinfiet>, løssfiaa rçs Rakkelells lebersonrg ikvikrok dalen Figur 11 Inngrepsfrie naturområder i vest Her er det et lite område rundt Fuglåsen som blir berørt og et lite område inn mot Kivsjøene. Begge disse områdene er i kategorien 1-3 km. 8.1Vurdering Inngrepsfrie områder er en arealbruksindikator som sier noe om hvor utbygd et område er og hvor mye sammenhengende urørt natur man har. Jo lengre unna man kommer tyngre tekniske inngrep (vei) jo mer stillhet og urørt natur vil man oppleve. INON-områder er som regel vanskelig tilgjengelig, spesielt vinterstid. Utredninger snøskuterplan Side 17/

28 Dette utgjør derfor viktige områder for dyrelivet i en kritisk periode av året. Stillhet og ro er viktige faktorer, særlig vinterstid, for å unngå unødig forstyrrelse og sløsing med energi. Gjentakende forstyrrelser kan få fatale følger. Det er med andre ord en rekke kvalitetstrekk som er bevaringsverdig som Hgger innbakt i INON-begrepet. For leden som går fra Otnes til Kivsjøerte så berører man kun INON (1-3 km) i enden av leden der den snur før Kivsjøene og Hanestadvola naturreservat. For leden som går mot Fiskvikrokkdalen og grensa til Stor-Elvdal så berører man INON (1-3 km) nord for Fuglåsen. Vestkjølen er relativt utbygd med veier, hytter/setre og kraftlinjer som gjør at man har små områder med INON. Det betyr dermed ikke at områdene er av lavere verdi, men at en større del er utbygd, er lettere tilgjengelig og ikke framstår like urørt sammenlignet med områder med større INON områder. Her er altså andre verdier viktige sammenlignet med leden i øst. På strekningen Åkrestrømmen til Vamåsen er det ikke registrert INON. Fra Vamåsen naturreservat og til Grøsjøen hele strekningen går på INON (1-3 km) tett opp mot grensen til 3-5 km. Inne ved Grøsjøen berører leden INON 3-5 km. Dette fjellområdet som snøscooterleden berører er et større sammenhengende område uten mye tekniske inngrep. Dette medfører en rekke kvaliteter med området herunder stillhet og urørt natur. Rådmannen mener det er svært uheldig å legge leden inn i et slikt område og viser blant annet til Rendalen kommunestyres vilkår for snøscooterled: Man må gå svært langt for å unngå INON områder der det i dag er ingen eller lite snascooterkjøring. Med bakgrunn i dette vilkåret samt vurdering opp mot områdets unike naturkvaliteter som et stille og urørt fjellområde, bør leden legges ned i skogen. I utkastet til lovendring står det også at kommunen skal ta hensyn til landskap, noe som vil tilsi at man bør legge denne leden under skoggrensa. 9 Biologisk mangfold Data for biologiske registreringer er hentet fra Naturbase, Artskart og kommunalt viltkart. Følgende registreringer er gjort på strekningen Åkrestrømmen - Grøsjøen: Utredninger snøskuterplan Side 18/

29 Figur 12 Verrteomrcie on ri-til:rttfpe ved Vamaser Snøscooterleden går langs nordsiden av Vamåsen naturreservat som er vist i skravert område over. Skilting vil være viktig for å unngå kjøring i verneområdet. I kommunens viltkart er området under tregrensa registrert som helårsleveområde for elg. Videre er området i Flendalen et vinterbeiteområde for elg med trekk fra områdene rundt. Området ved Grøsjøen er registrert som leveområde for bever. Det er tidligere registrert fjellvåk langs traseen fra Åkrestrømmen til Grøsjøen og det ligger også et gammelt rovfuglreir i området. Det hekket ravn der i 2011 og utmarkskonsulenten undersøkte området den 18. juni 2015 (i god tid etter klekking) for å stadfeste status. Avstanden til nærmeste kjente kongeørnreir gjør at området kan egne seg til hekkelokalitet, samt at det er egnet hekkehabitat. Det ble brukt teleskop fra flere hold på avstand uten å se tegn til aktivitet annet enn varsling av ravn og hvit skit trolig fra ravn. Det er observert kongeørn i området i vinter, men den har trolig vært der av andre grunner - fødesøk. Det var ikke tegn til rovfugl verken i form av individ, reir, mytefjør eller byttedyr. Kongeørn vil «pynte» reiret sitt med friskt bar hvert år før den går til hekking og den har flere alternative reir. Denne feltundersøkelsen kunne ikke avdekke at det hekket kongeørn eller andre rovfugl i området. Det er trolig en fast hekkeplass for ravn som ikke krever samme hensyn og som ikke er rødlistet som mange av rovfuglene er. Tilstedeværelse av ravn utelukker også i noe grad andre arter. For leden Otnes - Kivsjøene - Stor-Elvdal er det registrert følgende: Utredninger snøskuterplan Side 19/

30 1,,Irlonna r--, r:igur 13 Hanestadvola na'orreservat oe leveornrcie for sjoorre Sort skravert område viser et leveområde for sjøorre. Videre viser det rødskraverte området Hanestadvola naturreservat. Leden vil stoppe før verneområdet. I kommunens viltkart vil leden berøre et registrert leveområde for storfugl ved Fuglåsen. Det er også registret en tradisjonell hekkeplass for fiskeørn samt spillog parringsområde for orrfugl og leveområde for storfugl på Rokkdalsfjellet Vurdering De fleste studier viser at dyrelivet påvirkes negativt av snøskuterkjøring, særlig fordi det foregår vinterstid når rnattilgangen er begrenset, forflytning er mer energikrevende i snøen og dyrene forbereder seg til hekke-/ynglesesongen. Det er ikke lov å legge snøscooterleden i vernede og foreslått vernede områder. Ei heller i nasjonale villreinområder eller der den kan være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift. Kommunen skal også utrede virkningen snøscooterleden vil ha på biologisk mangfold. Leden fra Åkrestrømmen går langs Vamåsen naturreservat, og leden til Kivsjøene snur like før Hanestadvola naturreservat. Den berører dermed ikke vernede områder, men det vil være særlig viktig med god merking og informasjon for å hindre kjøring i disse verneområdene Hjortevilt Utredninger snøskuterplan Side 20/

31 Alle områder under tregrensa er å regne som leveområde for hjortevilt og i sær elg i Rendalen. Dette gjelder for begge snøscooterledene. Generelt så er vinteren en sårbar periode for alt vilt da de trenger fred og ro for å spare energi. Ifølge en svensk rapport fra Naturvårdsverket (tilsvarende Miljødirektoratet i Norge) fra 2014 viser flere studier at elgen skyr områder med snøskutertrafikk. Å begrense trafikken til mellom klokka 10 og 16 hadde god effekt for å begrense påvirkningen. Jo mer marginalt en art lever jo viktigere er dette, noe man ser særlig for villrein som har svært marginale kår om vinteren. Snøscooterleden fra Åkrestrømmen vil i tillegg kunne føre til økt trafikk lengre inn i områder som tidligere har vært lite brukt. Det medfører et generelt økt trykk på vilt og en innsnevring av et område med lite forstyrrelse. For leden på vestkjølen er tilgjengeligheten i dag allerede meget god i form av veier og skiløyper, og man vil ikke kunne se samme effekt der. Ingen av områdene er nasjonale villreinområder og det drives heller ikke ordinær tamreindrift i kommunen. Rendalsren har i hovedsak sitt vinterbeiteområde og kalvingsområde nord for Fy 217, men det hender at det registreres flokker med dyr også sør for Fy 217 på vinteren. I forhold til reinens bruk av området sommerstid har snøscooterleden naturlig nok en minimal betydning. Sett i forhold til vinterbruk ble Rendal Renselskap kontaktet og kom med følgende uttalelse: Området sør for fv. 217 er spesielt viktig som sommer- og høstbeite, men det brukes også vinterstid og er viktig som helårsbeiteområde for Rendalsren (både bukkeflokker og fostringsflokker). Det er ønskelig fra RR sin side at området sør for fv. 217 brukes mer framover på grunn av gode beiter. Det er spesielt viktig å ta hensyn til sykliske variasjoner over tiår når det gjelder renens bruk av konsesjonsområdet/ leveområdet og ivareta hele leveområdet framover. Ren er utsatt for mye forstyrrelser allerede innenfor leveområdet ved etablering av hytteområder og økt ferdsel hele året, samt økt rovdyrtrykk. Ren er presset og hele leveområdet/ konsesjonsområdet blir dermed enda viktigere å ivareta framover. Reinen har en arealkrevende livsstil og bruken av ulike områder går i sykler på flere tiår. Dette har i stor grad sammenheng med dens hovedføde, lav, og lavens livssyklus. Nedbeita områder kan ligge øde i lang tid før lavdekket er reetablert og reinen gjenopptar bruken av omradet. Reduksjon av egnet leveområde for rein gjennom økt menneskelig ferdsel og bruk er i dag en nasjonal utfordring. Ofte er det ikke ett enkelttilfelle som er utslagsgivende, men den samlede belastningen av alle inngrep og aktiviteter i reinens helårsleveområde som påvirk den i negativ grad. Det er derfor viktig å se nye inngrep og aktiviteter i lys av dagens situasjon i forhold til å unngå økt reduksjon av leveområde. I lys av dette vil det være hensiktsmessig å legge snøscooterleden fra Åkrestrømmen til Grøsjøen under tregrensa. Rovdyr og rovfugl Store rovdyr har store revirer og vandrer raskt over store områder. Rendalen har tilhold av alle de 4 store rovdyrene, men det er generelt vanskelig å hensynta deres store arealbruk ved etablering av snøscooterled. Hensynet i forhold til disse artene må knyttes opp mot kjente hilokaliteter. Rådmannen er kjent med at området rundt Ottlaugkampen og Åkersteinen har hatt hi av gaupe, jerv og bjørn. Det er også flere kjente hilokaliteter for bjørn på Vestkjølen, og man kan heller ikke utelukke bjørnehilokaliteter opp mot fjellet langs hele Flendalen. Disse Utredninger snøskuterplan Side 21/

32 artene benytter ofte samme område til hi gjennom generasjoner da dette er områder som passer deres preferanser i forhold til flere variabler. Avstand fra menneskelig aktivitet ser ut til å være en viktig faktor i forhold til bjørn og en rapport fra Naturvårdsverket (2014) viser til en studie som fant at bjørn ofte forlater hiet om det er forstyrrelser innenfor en 200-meters radius og de kan bli forstyrret inntil en kilometer unna og foretrekker derfor hiområder som ligger minst en til to kilometer fra menneskelig aktivitet. Det er ingen registrerte rovfugl- eller uglehekkeplasser som leden kommer i direkte konflikt med. Dette er arter som er svært sårbare for forstyrrelser på hekkeplassen og som forlater reir med egg relativt lett. Av stasjonære arter man har i kommunen gjelder dette særlig kongeørn, jaktfalk, hønsehauk og hubro Andre arter Området ved Kivsjøen er registrert som er leveområde for sjøorre. Arten er en delvis trekkfugl og med tanke på vinterforholdene i Rendalen vil arten ikke være til stede den tid snøscooterleden er åpen/kjørbar. Fiskeørna er også en trekkfugl, som ankommer landet i april/mai, og som er avhengig av åpne vann og vassdrag for å finne føde. Leden vil derfor være i liten konflikt med denne arten. De fleste vassdrag og vann i kommunen med egna beverhabitat og tilgang på føde vil være leveområde for bever. Beveren tilbringer det meste av vinteren i hytta si og lever av matforrådet den har hamstret under isen. I milde perioder kan den ta seg en tur, men det er først mot våren at aktiviteten øker. Beveren er også mest aktiv i den mørke delen av døgnet og kommer ofte ikke fram før i grålysningen på kvelden. Leden reguleres av når på døgnet og året man har lov til å kjøre. Siste dato før den stenger er foreslått til 30. april. Det vurderes derfor som at det registrerte leveområde for bever ved Grøsjøen ikke blir påvirket i særlig stor grad. Beverjakta i Rendalen varer også fram til 15. mai. Ved detaljplanlegging av leden i felt vil man måtte unngå områder som er registrert som leik/spillplass for storfugl og orrfugl. Leveområde for disse artene er også viktig og leden fra Otnes berører slike områder på vei mot Fiskvikrokkdalen. Her foreslår man å legge leden i ytterkant av disse registreringene Vegetasjon Rendalen kommune har stedvis mye sårbar vegetasjon som lett tar skade ved inngrep/bruk. Det er også slik at snødekke kan variere på ulike deler av traseen og være ulikt fra år til år. Man ønsker å unngå kjøring på barmark eller dårlig snødekt mark. Det bør derfor settes vilkår om at det skal være godt snødekt mark på hele leden før kjøring kan finne sted. Videre vil det være ledansvarlig sitt ansvar å sjekke snøforholdene og åpne og stenge leden deretter. I de nordre delene av leden som går fra Åkrestrømmen er det vanligvis snøfattig, og snøen forsvinner mye tidligere enn lengre sør. Her må man være påpasselig med å stenge når føreforholdene tilsier det for å unngå skader på vegetasjon. 10 Oppsummering De foreslåtte snøskuterledene er i hovedsak lagt for å unngå konflikter med grunneiere, friluftsliv, boliger, hytter, naturmangfold osv. Likevel er det noen partier som kan være konfliktfylte. Det gjelder flere kryssinger av skiløyper på både Vestkjølen og i øst og flere deler av ledene går gjennom viktige og svært Utredninger snøskuterplan Side 22/

33 viktige områder for friluftsliv. Spesielt inne ved Grøsjøen i øst vil støy fra snøskutere kunne bære langt inn i fjellområdet. Ved starten av begge ledene vil det bli mer støy for fastboende og hytteeiere, men det er i nærheten av veier med en del trafikk. Enkelte hytter vil også få mer støy lenger ut langs ledene, men større hytte- og seterområder ser ikke ut til å bli berørt av støy. Store deler av snøskuterledene er lagt på eksisterende skogsbil- og traktorveier. Noen partier langs disse veiene ligger i aktsomhetsområder for snøskred, men det er tett skog og vurderes som lite sannsynlig at det kan utløses snøskred i disse områdene. Spesielt den østre leden går gjennom et større INON-område. Leden er lagt ytterkant av området, men går også inn i sone 1 (3-5 km fra inngrep) ved Grøsjøen. Snøskuterkjøring på ledene vil ha liten påvirkning på truede arter, men vil kunne påvirke andre arter negativt, blant annet hjortevilt, hønsefugl og rovfugl. Utredninger snøskuterplan Side 23/

34 I tabellen under oppsummeres konsekvensene av snøskuterledene for forskjellige temaer. Tabell 1 Oppsummering av konsekvensene av etablering av snøskuterløypene. Potensielle konfliktområder er skrevet i rødt. Otnes - Kivsjøene Friluftsliv Skiløypenettet pa Vestkjølen (A) StØY Bolig- og Vangvollen hytteområder Sikkerhet Vurdert til ingen skredfare Kulturminner Berører ikke og registrerte kulturmiljø kulturminner/miljø INON Berører i svært liten grad INON Biologisk Ingen registrerte mangfoid sårbare/rødlista arter blir berørt Otnes - Stor- Elvdal Deler av snøskuterløypa (2,2 km) går i samme trase som en skiløype som kjøres opp med snøskuter Fiskvikrokkdalen Vurdert til ingen skredfare Berører ikke registrerte kulturminner/miljø Berører i svært liten grad INON Ingen registrerte sårbare/rødlista arter blir berørt Åkrestrømmen - Grøsjøen Renafjellet (A) og Vamfjellet-Storhøa (B), samt at leden krysser skiløyper tre steder og en hundekjørerløype Vamfjellet - Grøsjøen Åkrestrømmen og Øvre Vamma seter Vurdert til ingen skredfare Berører ikke registrerte kulturminner/miljø Berører store deler INON 1-3 km Ingen registrerte sårbare/rødlista arter blir berørt. Flokker av Rendalsren kan forekomme vinterstid Utredninger snøskuterplan Side 24/

35 Sak 71/15 LØYPEKJØRING RENÅFJELLET 6 RENÅFJELLET AS Arkiv: KOI Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/ oyvind Fredriksson Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 71/15 Formannskapet Vedlegg: Søknad datert Kart over skiløypene. Bakgrunn for saken: Renåfjellet AS ved Truls Melleberg søker om bruk av løypemaskin for preparering av skiløyper i Renåfjellets løypenett. Det søkes for perioden Føreren av løypemaskina (Prinoth Huskey) skal være Ludvig Daae og Erling Evenstuen. Vedlagt ligger kart over ønsket trase som skal kjøres opp. Renåfjellet sitt løypenett er med i Løypekomiteen i kommunen som årlig får tildelt midler for løypekjøring. Rådmannens vurdering: Søknaden må behandles etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I rundskriv T-1/96 "Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr. 82" er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6; "Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfidtfor at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper utfra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkespå annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokaleforhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om detforeligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring Det erformålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

36 Sak 71/15 Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfitlt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemperfor natur og mennesker iforhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå iforhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må sees i sammenheng medforventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader" Rendalen kommune har utarbeidet retningslinjer for behandling av saker som kommer inn under 6 i forskriften. Der står det blant annet om løypekjøring: «Det er kurant å gi tillatelse til løypekjøring, så lenge dette utføres av velforeninger, grunneierlag eller lignende, og foregår i områder med etterspørsel og kommer allmennheten til gode. Områder med lite ferdsel eller som er i konflikt med Rendalsren/villrein eller annet vilt skal skjermes. Søker er selv ansvarligfor å ha tillatelsefra grunneier». I mange tilfeller er bruk av snøseooter eller løypemaskin med løypekjøring som formål et "akseptert nytteformål". Om det dreier seg om et "akseptert nytteformål" og om det er et "særlig behov" varierer og avhenger i stor grad av hvor mange mennesker som forventes å dra nytte av løypekjøringen og om løypekjøringen foregår i perioder det faktisk er behov. Videre må det ikke skje i områder der viltet er sårbare for forstyrrelser. I dette tilfellet vurderes det til å dreie seg om et særlig behov som ikke kan utføres på annen måte. Kjøringen bærer ikke preg av turkjøring. Det er tidligere innvilget dispensasjon i samme område. Løypene i Renåfjellet er lett tilgjengelig og svært mye brukt av allmennheten, både hyttefolk og andre. Rådmannen legger også stor vekt på at omsøkte trase er en av kommunens mest brukte områder for skigåing og at det er god parkering og lett tilgjengelig. Videre at området inngår i kommunens Løypekomite med årlig bevilgninger til formålet. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten avpåvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimeligforhold til sakens karakter og risikofor skade på naturmangfoldet Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basertpå generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunderslik samisk bruk, og som kan bidra til bcerekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Rendalen kommune Møte nnkalling: Formannskapet

37 Sak 71/15 9 (føre var prinstppet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan hafor naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturrnangfoldet.foreligger en risikofor alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelsefor å utsette eller unnlate å treffeforvaltningstiltak. 10 (okosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes utfta den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsattfor. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig utfta tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og drifismetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, utfra en samlet vurdering av tidligere, nåværende ogftemtidig bruk av mangfoldet og økonomiskeforhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. Det foreligger ingen registreringer i naturbase, artskart eller kommunens viltkart der omsøkte tiltak vil få stor negativ innvirkning. Løypenettet er kjørt her i mange år og er godt innarbeidet turområde for både hytteeiere og andre brukere. Området ligger innenfor helårsleveområde til Rendalsren. Vinterbruken her de senere år er relativt liten, men det er sykliske variasjoner og det vil være viktig å ikke øke beslaget av omrader for arten. Det er registrert flere områder med gammelskog i naturbase innenfor området. Disse områdene må i minst mulig grad bli berørt i foini av rydding og annen form for inngrep. Gammelskog er en naturtype man har lite igjen av, men som huser mange arter. Det bes derfor om at det vises hensyn til disse lokalitetene. Det skal heller ikke foregå løypekjøring innenfor Vamåsen naturreservat. Rendalen kommune Møteiimkalling: Formannskapet

38 Sak 71/ Skravert grønt polygon indikerer naturtypen gammelskog, mens skravert rødt område indikerer Vamåsen naturreservat. Jf. 10 mener rådmannen at den samlede belastningen vurderes til å være akseptabel sett på søknaden isolert sett. Kjøringen vil ha minimalt med påvirkning på vegetasjonen og det har vært skiløype der flere år tidligere. Naturmangfoldlovens 9, 11 og 12 tillegges mindre vekt i denne saken. Etter en samlet vurdering foreslår rådmannen å innvilge søknaden. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune,formannskapet, gir Renåfjellet AS tillatelse til bruk av en løypemaskin for å preparere og vedlikeholde skiløyper etter trasé angitt i vedlagt kart. Fører av løypemaskina skal være Ludvig Daae og Erling Evenstuen. Vedtaket gis med hjemmel i nasjonalforskrifi for bruk av motorkjøretøy i utmark 6 og 7. Tillatelsen gjelder for årene 2015 til 2019 i tidsrommet I. november til 30. april. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn til mennesker og naturmiljø herunder registrerte områder med garnmelskog Kjøringa skalfølge angitt trasé med mindre avvik Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

39 Sak 71/15 Søker er selv ansvarligfor innhenting av grunneiers tillatelse. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kanføre til at dispensasjon inndras. 5. Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa ogforevises til oppsyn ellerpoliti ved ev. kontroll. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

40 RENDALEN KOMMUNE Til bruk ved søknad om å kjøre på 6 (særlig behov) i Rendalen: Husk at følgende opplysninger er viktig for å kunne vurdere søknaden: Kjøringens formål - hva som skal fraktes Hvor kjøringa skal skje - fra/til Hvilke tidsrom det søkes tillatelse. Antall turer Kart Legeerklæring hvis dette er grunn (Skal benytte særskilt skjema for formålet) Navn: Renåfjellet AS Org nr: Ved Truls Melleberg Adresse: Forretningsadresse: Åkrestrommen 2485, Rendalen Postadresse: Hvamsvingen 24, 2013 Skjetten Postnr: 2013 Poststed: Skjetten Tlf. mobil: e-post: Tlf. privat: Til, arbeld: KJØRING I UTMARK ETTER NASTONAL FORSKRIFT 6 Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: - søkeren må påvise et særlig behov, - behovet må ikke knytte seg til turkjøring, - behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og - behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra måler om å redusere motorferdselen til et minimum. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Hva slags kjøretey gjelder seknaden: Prinoth Huskey Registrerings nummer: Renåfjellet AS Løypemaskin Stoppestedets gardsnr. 10 Bruksnr. 292 Festenr. Tidsrom det søkes tillatelse Fra: Til: Transportens utgangspunkt ved bilveg: Nei Skal kjøringen foregå innenfor verneområder hvilket: Nel Antall turer Ca 80 turer pr år.

41 Fører av kjøretøy: Ludvig Daae, Erling Evenstuen Formål med turen: (Kan legges ved på eget vedlegg, hvis ikke plass) Bruk av snøscooter og løypemaskin for kjøring av skiløype til Renåfjellet Hytte og Alpinsenter, Rendalen og nærliggende hyttefelt. For å opprettholde og øke det behovet man i dag har for dette tilbudet. Underskrift Sted Rendalen Dato Eiers signatur Du må regne med en behandlingstid på inntil en måned etter at søknaden er mottatt, søknader som må ta lengre tid vil det bli sendt varsel om jfr. forvaltningsloven 11a. Ufullstendige søknader må påberegne lenger saksbehandlingstid.

42 Renafjellet renaafjellet.no AIpinsent er Kafeteria/ Pub Ski/ Snowboardutleie AVSTANDERFRALØYPESTART: ' / / Renaskatven \ N, s*;; \ N østrie ' k Kongsskardas I en [2 \ lar \,. Ves\ 3/4... erg \evoll en \.... Renafjelle Grillplass 2km pen bu 5 km Tørrasen rundløype 12 km Renåellet rundloype 15 km Renåtangen P-plass 9 km - 13 L1/4 tt 2Z1).1_ ) Bety f 1 tr- fl- - Nordre /,ngac Skjereggbua - Senspen, \ 3tul v lw So re - Rød strek - hovedløype Lilla strek - sekundcerløype Bla striplet linje- Scooterspor Renafjellet HYTTE OG ALPINSENTER

43 Sak 72/15 BEHANDLING AV KLAGE PÅ GEBYR FOR DISPENSASJONSBEHANDLING - HYTTE FISKEVOLLEN 43/270 TORE AUGENSEN OG RANDI BERGET Arkiv: EIEN 43/270 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/ Stefanie 1versen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Motedato 72/15 Formannskapet Vedlegg: DS 373/14, referert til Formannskapet den Klage på behandlingsgebyr av , mottatt Behandling av klage på avslag i DS 373/14 Klageavgjørelse av Fylkesmannen av Ikke vedlagte dokumenter: Søknad om endring av tillatelsen og dispensasjon av , mottatt Brev far Augensen av Brev fra Rendalen kommune av til Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og Sametinget Brev fra Fylkesmannen i Hedmark av Brev fra Hedmark Fylkeskommune av Mail fra Augensen av Mail til Augensen av Brev fra Sametinget av Brev til Augensen av Sak 13/15 av Brev til Fylkesmannen i Hedmark av Brev fra Fylkesmannen i Hedmark av Selve byggesaken startet i Her er bare dokumentene listet opp som anses som relevant i søknaden om dispensasjon. Bakgrunn for saken: Augensen har søkt om endring av tillatelse fra 2001 og dispensasjon fra bestemmelse 3 Fritidsbebyggelse og Fiskebruk i reguleringsplanen Fiskevollen, vedtatt for bruksendring av tilbygget fra uthus til anneks samt plan- og fasadeendringer. Dispensasjonen fikk avslag i DS 373/14. Augensen har klaget på avslaget og saken skal legges fram Formannskapet til politisk behandling. Saken er nå avgjort av Fylkesmannen. Rendalen kommunens vedtak av , DS 373/14 er omgjort Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan R28A er innvilget. Augensen klager samtidig i brev av , mottatt på gebyrer ved dispensasjonsbehandling i Rendalen kommunens vedtak av , DS 373/14. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

44 Sak 72/15 Klage Oppsummering av klagen: Augensen begrunner klagen sin med følgende argumenter/anmerkninger: Iht. den gjeldende reguleringsplanen for Fiskevollen (R28A) er det lov å omgjøre uthus til anneks uten at det er nødvendig å søke om dispensasjon Tiltakshaveren ble pålagt om å søke om dispensasjon fordi bruksendring samt endringer i planløsninger ikke er iht. reguleringsplanbestemmelser Kommunen ga ikke beskjed at det ble brukt en eldre reguleringsplan i dispensasjonssøknaden Rådmannens vurdering av klagen: Augensen ble i forbindelse med vedtaket informert om klagerett. Rendalen kommune har mottatt en klage på vedtaket, datert Klagen anses dermed som kommet inn innenfor fastsatt tidsfrist. Det klages på behandlingsgebyr fordi søker hevder at omsøkte tiltak (bruksendringen) anses å være iht. gjeldende reguleringsplanbestemmelser og dermed er det ikke nødvendig å behandle søknaden som en dispensasjonssak. Klagebehandlingen på avslag av dispensasjon er behandlet i egen sak. Klageavgjørelsen hos Fylkesmannen i Hedmark (sak 2015/1236) av konkluderer med at omsøkte tiltak er en dispensasjonssak: momsøktfasadeendring (kun innvendige dører) innebærer at hyttas oppholdsareal øker fra 50 m2 til 70 m2. Dette er i strid med planbestemmelse om at hytte ikke skal overstige 50 m2 BYA. Fylkesmannener derfor enig med kommunen i at denne del av søknaden krever dispensasjon.» Rendalen konmutne støtter seg til Fylkesmannens vurderinger og har ikke noe å tilføye. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, formannskapet, opprettholder behandlingsgebyr for dispensasjonsbehandling i vedtak av i DS 373/12. Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for behandling og endelig avgjørelse. Rendalen kommune Møteinnkall g: Formannskapet

45 IFy Rendalen kommun PLAN/NÆR1NG/DRIFT Randi Berget og Tore Augensen Olarudsveien OSLO Rendalen, Vår ref. Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. 13/ /14 EIEN43/270 Stcfanie Iversen AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE OPPHOLDSROM I UTHUSDEL 43/270 TORE AUGENSEN OG RANDI BERGET Vi viser til søknad om dispensasjon av , mottatt her Du underrettes herved om at rådmannen har fattet følgende vedtak: I. Rendalen kommune avslår søknad datert om dispensasjonfra bestemmelser i reguleringsplanen for Fiskevollen til bruksendring av uthuset til anneks samt planendringer på gnr 43/bnr 270. Søknaden avslås med bakgrunn i at tiltaket bryter med bestemmelsene i reguleringsplanen og at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra med dette anses som vesentlig tilsidesatt. Søknaden avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 og bestemmelser i reguleringsplanen Fiskevollen pkt. 3. Saken er behandlet som delegert saksnr. 3 73/14. Formannskapet vil få vedtaket referert. Dokumenter i saken: Søknad om dispensasjon av Søknad om endring av tillatelse av Redegjørelser fra Augensen av Brev fra Rendalen kommune av til Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og Sametinget Brev fra Tore Ertsaas av Brev fra Jardar Ellevold av Brev fra Arild Einar Trøen av Brev fra Sølensjøen lotteierlag SA av Brev fra Fylkesmarmen i Hedmark av Brev fra Hedmark Fylkeskommune av Selve byggesaken startet i Her er bare dokumentene listet opp som anses som relevant i søknaden om dispensasjon. Postadresse Hanestadveien IBesøksadresse 2485 RENDALENHanestadveien RENDALEN E- ost: ostmottak a rendalen.kommune.no TelefonTelefaks Org.nr: NO Bankgiro:

46 Bakgrunn for saken Augensen søker om dispensasjon fra bestemmelse 3 Fritidsbebyggelse og Fiskebruk i reguleringsplanen Fiskevollen, vedtatt for bruksendring av tilbygget fra uthus til anneks. Eiendommen ligger på Fiskevollen på byggetomt F7. Tilbygget på 20 m2 BYA skulle vært avskilt fra hovedhytta og kun tilgjengelig fra utsiden (byggetillatelse er gitt i BE-sak 89/01, datert ). Ved en befaring i 2010 blir det oppdaget en del avvik fra den opprinnelige tillatelsen, bla fasadeendringer som tydet på endringer av planen. Etter kontakt med tiltakshaveren ble det bekreftet at tilgangen til uthuset blir endret. Utvendige dører ble fiernet og istedenfor nås rommene nå innenifra. Det ble fra kommunens side påpekt at detet er søknadspliktige endringer ifht. plan- og bygningsloven. Augensen søker derfor om tillatelse til å tilføre arealene hytta med tilgang innenifra samt bruksendring. Totalt BYA for selve hytta vil da bli ca. 70 m2. 1 Gjeldende plangrunnlag Gjeldende plangrunnlag er reguleringsplan Fiskevollen (Plan ID R28A, vedtatt ). Eiendommen er regulert til arealformålet «Fritidsbebyggelse» hvor det tillates etablering av en fritidsbolig med 50,0 m2bya og et uthus/anneks med maks 20,0 m2 BYA. Iht. reguleringsplanbestemmelse pkt er det ikke tillat å knytte bu/hytte sammen med uthus/anneks/naust/kjeld. Bestemmelsene sier også noen om utforming av bebyggelsen. Slik tiltaket er omsøkt vil hele arealet på ca. 70 m2bya bli å betrakte som fritidsbolig. Dette er ikke iht. reguleringsplanbestemmelser. Det søkes derfor om dispensasjon fra besternmelsene i reguleringsplanen. 2 Søkers argumenter for dispensasjon Det søkes om dispensasjon i brev av Søker gir følgende argumenter: Vi søker orn dispensasjon til å ta i bruk del av uthusdelen på vår bytte til soverom. Andelen til soverom er 50% av BYA arealet i uthusdelen. I 2006 ble det gitt dispensasjon/tillatelse til oppholdsrom i 213 deler av uthuset på.eiendom 43/272. Fiårlenannen uttalte den forbindelse i 2006, sak 59/06: Dog vil rådmannen bemerke at en slik imøtekommelsevil åpne for en framtidigpraktisering av reguleringsplanen,hvor tilsvarende søknader orn utnyttingav samlet arealogså imøtekommes Hvert enkelt tiffellemå fikevelgis egen vurdering og behandlingetter pbl 7. Vi ber om tillatelse til endringen slik det ble eitt tillatelse/dispensasjon på eiendom 43/272. Vår ref. : 13/

47 Augensen har også gitt en tilbakemelding ang. endringer av tiltaket ifht. den opprinnelige tillatelsen: Begge soverom fiernet isteden ble det lugt inn kjellerfrapp på soverommer ved siden av nmgangen. Kjellertrapp. Utvendig inngang til kjeller ble etter pålega fra Rendalen kommune ved saksbehandler Tor Falk i 2004 og Mdmannens vedtak i 2005 fjernet. Kjelleren ble i odkjent av FyIkesmannen i Hedmark. 1og med at den utvendige inngangen nå var fiernet ble eneste mulige losning på tileang til kjelier nodvendiavis fra innsiden av byrta. Tidligere planlarn soverom ved siden av innganåen ble valgt som nedåang til kjelieren. So erom i stue. Soverommet i stuen ble skissert med stiplete linjer i byggesoknaden i da vi var usikre på om vi ville ha vegg. Dette «soverommet» vil fortsatt brukes til soverom, men da som en apen sovealkove. Vi har laget en sofaiseng på 250x160em til formålet I. hoden ved inngungen ble redusert storrelse med ily innvendig inngung.fra gangen. Bod ved inngang. I forbindelse med pålegget om tjerningen av utvending inngang til kjeller valgte vi å fjerne inngangsdoren til bod og do/bad fra utsiden. Opprinnelig var tankenat deler av inngangspartiet til kjelleren orzsaskulle være fundament til trapp opptil doren inn til boden. Bade av praktiske grunner oå ikke minst estenske valgte i å utelatedoren oc isteden ha inngang fra innsiden. Do/bad er storre og har også fått inngang innenfra. Do/bad litt større. Det er foretatt en mindre justering av lettveggen mellom bod - do/bad. Boden ved kfokkenet skal brukes som soverom med inngang innenifi-et. Det er etablert sovehems over den delen som er opprinnelig uthus. Soverom ved kjøkken hems. I 2006 ble det gitt dispensasjon/til1atelse til oppholdsrom i 2/3 deler av uthuset på eiendom 43/272. Vi har tatt 1/2 parten av uthusdelen til soverom. Det er en hems i midten av uthusdelen. Etter vårt syn er ikke endringene i strid med aktuell reguleringsplan.så vidt vi forstår er det ikke noe i reguleringsplanen som sier at inngang til uthusdelen innenifraikke er tillatt. Angående omgjøringav bod til soverom i uthus henviservi til tillatelse gitt på eiendom43/272 og rådmannens uttalelse, og søker om tilsvarende tillatelsepå vår uthusdel.hvis endringen fra bod til soverom krever dispensasjonssøknad, har vi også sendt inn en søknad omdispensasjon. Vårref. : 13/

48 3 Uttalelser fra overordnede myndigheter Uttalelsefra Fylkesmannen i Hedmark «Fylkesmannen har vurdert saken ut fra sine fagområder og har følgende merknader: Fiskevollen er et spesielt område med bakgrunn i stedets historie som «fiskevær». Med bakgrunn i dette knytter det seg spesielle kulturvernfaglige interesser til området og det er vært lagt ned mye arbeid i å lage reguleringsplan for området som skulle ivareta dette spesielle preget og samtidig gi rom for noen nye hytter. Videre er Fiskevollen omgitt av Sølen landskapsvernområde. Dette er noe av bakgrunnen for de detaljerte reguleringsbestemmelsene og relativt små enhetene. Fylkesmannen merker seg at kommunen vurderer at dispensasjonen vi1 sette til side disse bakenforliggende hensynene. Videre vurderes saken også som sterkt presedensskapende. Fylkesmannen støtter disse vurderingene. Vi kan etter dette ikke se at lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt og fraråder at det gis dispensasjon som omsøkt i denne saken. Dersom kommunen velger å gi dispensasjon i dette tilfellet, må den begrunne nærmere hvorvidt lovens kriterier er oppfylt. Fylkesmannen viser her til 19-2, fierde avsnitt hvor det firemgårat statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt, og at det ikke bør gis dispensasjon når en direkte berørt statlig/regional instans har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden.» Uttalelsefra Hedmark Mdkeskommune «Fylkesdirektøren støtter de vurderinger kommunen har gjort, og fraråder ut fra planfaglige hensyn at det gis dispensasjon for omsøkte tiltak. [...11henhold til våre arkivopplysninger er det ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor den omsøkte eiendommen. Området ble registrert med tanke på kulturmimær i forbindelse med planprosess og det nærmeste kjente fredete kulturminnet er ei kullgrop som ligger knapt 100 m sørvest for hytta. På grunnlag av ovennevnte vurderes det ikke som nødvendig å foreta arkeologisk registrering i saken. Fylkesdirektøren må likevel ta forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd.» Uttalelsefra Sametinget Rendalen kommune har ikke mottatt uttalelse fra Sametinget innen fristen. 4 Vurderinger etter Miljøverndepartementets lovkommentar til plandelen Etter Miljøverndepartementets lovkommentar til plan- og bygningsloven 19-2 skal følgende punkter vurderes ved dispensasjonsbehandling: Vår ref. : 13/

49 om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler 4.1 Hensynene bak bestemmelsene Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseresfra, eller hensynene iformålsbestemmelsen tilplan- og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt. Reguleringsplan Fiskevollen (R28A) 3.1 Fellesbestemmelser Bygninger skal oppfores i 1 etasje, uten kjeller utover matkjeller som beskrevet i 2.9, og være separate ogfrittstående bygg, dvs, at bu/hytte og uthus/anneks/naust/kjeld ikke kan knyttes sammen. Grunnmurshøyde skal ikke overstige 0,5 m. Takutstikk skal ikkepå noe bygg overstige 0,5 m, unntatt over naustdør der det kan tillates inntil 0,9 m Bebygd ytre areal (BYA) beregnes etter reglene i Norsk Standard NS 3940 eller den standard som erstatter denne. Gesimshøyde er måltfra overkant grunnmur. Bygningsbredde måles iytre mål Ved utvidelse av eksisterende bebyggelse og etablering av ny skal bygningsflaten være kvadratisk eller rektangulær medforholdstall bredde/lengde mellom 1/1 og 1/ Ny bebyggelse På hver av byggetomtene FB5-29 og F1-12 tillates I bu/hytte og I uthus/kjeld/anneks innenforfeltet. Ifeltene FB1 og FB4 tillates to buer og ett uthus/anneks/kjeld innenfor feltene. Ifelt FB3 tillates én bu. 3.3 Utforming av bebyggelsen Bu/hytte Bu/hytte skal ikke overstige 50 m2 BYA. Bygningsbredde skal ikke overstige 5,5 m. Gesimshoyde skal ikke overstige 2,7 m. Overbygg over inngangsparti er tillatt og inngår ikke i BYA dersom dybde er maksimum 90 cm og bredde er maksimum 3 m. Bredden kan settes lavere av kommunen dersom bygningens proporsjoner iforhold til overbygget tilsier det. Takvinkel skal tilsvare takvinkelen på bu/hytte Anneks Anneks skal ikke overstige 20 m2 BYA. Bygningsbredde skal ikke overstige 4 m. Gesimshøyde skal ikke overstige 2,3 meter. Aktuell hensyn bak bestemmelsene i reguleringsplanen er å skape en helhet på Fiskevollen og omgivelsen, dvs, mellom den gamle delen (Kl og K2) og den nyeste delen (F) og bevaring av kulturmiljøet. Det innebærer at det skal være et enkelt preg ifht. bebyggelsen for hele Vår ref. : 13/

50 reguleringsområde. I plan-beskrivelsen heter det: «Dennefiskevollen representerer et unikt og sjeldent kulturmiljø og er det best bevarte innlandsfiskeværet i Norge. Kulturmiljøet består av en samling bygninger og innretninger som har utgangspunkt i stedets beliggenhet og næringssammenheng. Fiskeværet i seg sely er homogent og samlet, men nyere hyttebebyggelse rundt svekker det helhetlige preget noe. Området har bådefunksjonell, historisk og sosial sammenheng med bygda og gardene der, og viser et viktig ledd i tidligere næringsstruktur. Kulturmiljeet har stor tidsdybde. Formidlingsverdien er stor, på grunn av at kulturmiljøet er homogent. Fiskevollen på Sølensjøen har stor grad av autentisitet og har tydeligeforbindelser til landskapet, bygda og næringsstrukturen knyttet tilfisket. Miljøet er aktuelt som verdenskulturminne.» Hytta med uthustilbygget framstår allerede som et større bygg en bestemmelsen tillater. Å godkjenne en bruksendring med både innvendige endringer og fasadeendringer vil forsterke inntrykke ytterligere. I realiteten tillater man en hytte på ca. 70,0 m2 BYA. Dette er mot hensynet om et enkelt og helhetlig hyttefelt på Fiskevollen og vil skape en stor presedens (se også pkt. 4.6). Konklusjon hensynene bak bestemmelsen i kommuneplanens arealdel Med bakgrunn i vurderingene over anses tiltaket å tilsidesette hensynet bak bestemmelsene. Hens nene bak formålsbestemmelsen i lan- o b nin sloven Plan- og bygningsloven 1-1. Lovensformål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vem av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgiyelsene. Tiltaket anses å gi negative konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og/eller samfunn fordi det undergraver reguleringsplanbestemmelser som er et resultat av en grundig planleggingsprosess. 4.2 Fordeler og ulemper ved dispensasjon Det er i hovedsak samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som tillegges vekt nårfordeler og ulemper vurderes. Tiltaket medfører ingen klare fordeler eller ulemper for allmennheten. Vår ref. : 13/

51 4.3 Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Det er allerede redegjort for miljømessige konsekvenser i reguleringsplanprosessen. Konsekvenser for helse, sikkerhet og tilgjengelighet anses som irrelevante i saken. 4.4 Nasjonale og regionale rammer og mål Planene er retningsgivende for saksbehandling og gir grunnlag for innsigelser ved behandling av kommunale planer. Hensynene som framkommer av planene skal derfor vurderes opp mot andre aktuelle hensyn i saken. Aktuelle nasjonale og regionale rammer og mål belyser hensynet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljø, estetikk, friluftsliv og jordvern. Biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og jordverrillandbruk er allerede redegjort i reguleringsplanprosessen Estetiske hensyn Ved vurdering av estetiske hensyn må både tiltakets tilpasning til omgivelsene og tiltakets fremtoning i seg selv tas i betrakting. Hytta med uthustilbygget framstår allerede som et større bygg en bestemmelsen tillater. Bruksendringen innebærer noen fasadeendringer ifht. opprinnelige tillatelsen som vil forsterke inntrykke av en stor hytte ytterligere. Bilder fra befaringen den : Innvendige dører inn til «uthuset» nrir,ff Østfasaden, til høyre «uthuset» Vår ref : 13/

52 .1# Nord-estfasaden, «uthuset» 4.5 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Det søkes ikke om dispensasjon fra saksbehandlingsregler. 4.6 Presedensvirkning Det tillates iht. dagens reguleringsplanbestemmelse ikke sammenknytting av de forskjellige bygningstyper. Tillatelsen til sammenknytting av hytte og uthus er gitt i FO-68/00 iht. gjeldende bestemmelser på dette tidspunktet (reguleringsplan vedtatt i 1994). I dag framstår tiltaket som ett fritidsbygg på minst 70 m2.det er iht. gjeldende reguleringsplan tillat å bygge en hytte på 50 m2bya og et uthus/anneks på 20 m2bya. Det vil derfor være mulig å få en bruksendring fra uthus til anneks. Men i dette tilfelle blir alle romfunksjoner i annekset tilgjengelige fra hytta. Det kan derfor ikke defineres som et anneks, men som en del av hytta og arealet for hytta økes dermed til ca. 70 m2som er mye mer enn tillat. Hvis alle romfunksjoner i det opprinnelige uthuset kun er tilgjengelig fra utsiden vil det være en mulighet å se på dette som et anneks når først sammenbyggningen har blitt tillatt ref. FO 68/00. Slik søknaden er framlagt anses saken derfor som sterkt presedensskapende. 5 Vurderinger etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utervingav offentlig myndighet Kunnskapsgrunnlaget Etter 8 skal vurderingen av tiltakets konsekvenserfor naturmangfoldet bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økolog ske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Ikke relevant. Vår ref. : 13/

53 5.2 9 Føre-var-prinsippet Etter 9 skal fore var prinsmpet legges til grunn når kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig dokumentert. Ikkerelevant økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Etter 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes uffra den samlede belastningen. En må her se på mulighetenfor flere tiltak i området og mulig presedensvirkning av nåværende sak. Etter 11 skal tiltakshaveren dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Etter 12 skal det for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet - tas utgangspunkt i de driftsmetoder og den teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater. Dette skal vurderes utfra tidligere, nåværende ogfremtidig bruk. Ikke relevant. 6 Oppsummering/rådmannens vurdering Tiltaket er vurdert etter bestemmelser og retningslinjer i reguleringsplanen for Fiskevollen, plan- og bygningslovens 19-2 og naturmangfoldlovens 8 til 12. Ved at total bebyggelse for fritidsbolig overstiger arealbegrensningen på 50 m2hvis det gis dispensasjon for bruksendring som omsøkt anses hensynene bak bestemmelsene i reguleringsplanen som tilsidesatt og tiltaket som svært presedensskapene. Det ses ingen hindringer dersom tiltaket søkes fremmet innenfor rammen av reguleringsplanbestemmelser, dvs, en selvstendig anneksdel kun med tilgang utenifra. På denne bakgrunn, samt at berørte myndigheter har uttalt seg negativt, gis det ikke dispensasjon. Klageadgang: Du har rett til å klage på vedtaket som du har fått melding om. Klagefristen er 3 uker fra du mottok melding om vedtaket. Dersom du klager for sent, kan vi se bort fra klagen. Du kan søke om å få forlenget fristen. I klagen må det presiseres hvilket vedtak det klages over, hva som er årsaken til klagen og hvilke endringer som du ønsker. Det bør også opplyses om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for klagen. Klagen må undertegnes. Klagen sendes til Rendalen kommune, som has fattet vedtaket. Rendalen kommune vil vurdere saken på nytt. Dersom vedtaket opprettholdes helt eller delvis,vil saken bli oversendt for behandling i klageinstansen som er Fylkesmannen i Hedmark. Vår ref. 3/

54 Med visse begrensninger har du anledning til å se dokumentene i saken. Du må i tilfelle ta kontakt med oss. Vi vil også kunne gi nærmere opplysninger om framgangsmåten ved klagebehandlingen. Med vennlig hilsen Halgrim Breie virksonthetsleder Stefanie Iversen byggesaksbehandler Kopi: Kommunekassen Formannskapet som ref. Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4043, 2306 Hamar Gebyrgrunnlag Beløp (kr) Dispensasjon etter pb ,- Tillatelse til tiltak etter pb Rammetillatelse etter pb Tillatelse til tiltak etter pb Ansvarsrett med lokal godkjenning (0 stk) 0 Ansvarsrett med personlig godkjenning (0 stk) 0 Sum 5665,- Fakturering av gebyr skjer alltid til tiltakshaver/hjemmelshaver, Kommunestyret vedtar gebyrregulativ med hjemmel pbl Kommunens behandling av gebyrregulativ følger forvaltningslovens regler ( 37 39). Dersom gebyrfastsetting menes å være uriktig i forhold til gebyrregulativet, kan dette paklages innen 3 uker fra mottak om gebyrfastsetting. Kommunens gebyrregulativ kan ikke påklages. Faktura sendes fra kommunekassen i Rendalen. Vår ref. : 13/

55 Randi Berget og Tore Au ensen Olasrudveten OSLO 1_ Rendalen kommune Planinæring/drift 2485 RENDALEN Klage vedrørende gebyr ved dispensasjonsbehandling. 43/270. Ref. 13/ brev fra Rendalen kommune datert ble vi pålagt å søke dispensasjon. Silat: Bruksendringen fr-a uthus «anneks» samt pafåtgende endringer av planlasningen er seknadspliktig i henhold til plan og bygningsloven (pb1) P0-1. Tiltakene er ikke iht dagens reguleringsplanbestemmelser og må derfbr også søkes otn dispensasjon iht. pb Dette er etter vår menig feil. Cijeldende reguleringsplan R 28A tillater uthas brukt som anneks, ref. 0.2, 3.2 og Vi mener det er feil å pålegge oss å søke om dispensasjon om endring fin uthus til anneks clareguleringsplan R 28A tillater anneks i område Fl 12. Vår eiendom er F7. Årsaken til at vi allikevel sendte inn søknad om dispensasjon var for det første Rendalen kommunes palegg om a søke dispensasjon. Videre at vi var kjent med dispensasjonen som var gitt på eiendom 43/272 i Vi var ikke kjent med at det var vedtatt en ny reguleringsplan i 2013, R 28A. I ettertid er det lett å se at vt burde ha sjekket om det var en ny reguleringsplan, men på bakgrunn av Rendalen kommunes palegg om a søke dispensasjon tok vi det for gitt at reguleringsplan R 28 var gjeldende plan. Vi mener det var feil av Rendalen kommune a pålegge oss å søke orn dispensasjons og at det derfor ikke er grunnlag for å kreve gebyr for dispensasjonsbehandlingen. Vennlig hilsen Randi & Tore Augensen

56 VRendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/ Saksbehandler: Stefanie Iversen BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG I VEDTAK DS 373/14 HYTTE FISKEVOLLEN 43/270 TORE AUGENSEN OG RANDI BERGET Saksur. Utvalg Møtedato 13/15 Formannskapet Vedlegg: DS 373/14, referert til Formannskapet den Klage på avslag av , mottatt Godkjent bygningstegninger og omsøkte bygningstegninger med endringer Bestemmelser og retningslinjer for reguleringsplanen Fiskevollen Ikke vedlagte dokumenter: Søknad om endring av tillatelsen og dispensasjon av , mottatt Brev far Augensen av Brev fra Rendalen kommune av til Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og Sametinget Brev fra Fylkesmannen i Hedmark av Brev fra Iledmark Fylkeskommune av Mail fra Augensen av Mail til Augensen av Brev fra Sametinget av Brev til Augensen av Selve byggesaken startet i Her er bare dokumentene listet opp som anses som relevant i søknaden om dispensasjon. Bakgrunn for saken: Augensen klager i brev av , mottatt på Rendalen kommunens vedtak av , DS 373/14. Vedtaket lød som følger: Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

57 Sak 13/15 I. Rendalen kommune avslår søknad datert om dispensasjonfra bestemmelser i reguleringsplanenfor Fiskevollen til bruksendring av uthuset til anneks samt planendringer på gnr 43/bnr 270. Søknaden avslås med bakgrunn i at tiltaket bryter med bestemmelsene i reguleringsplanen og at hensynene bak bestemmelsene det dispenseresfra med dette anses som vesentlig tilsidesatt. Søknaden avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 og bestemmelser i reguleringsplanen Fiskevollen pkt. 3. Bakgrunn for saken Augensen søker om dispensasjon fra bestemmelse 3 FrilidsbebyggeLseog Fiskebruk i reguleringsplanen Fiskevollen, vedtatt for bruksendring av tilbygget fra uthus til anneks. Eiendommen ligger på Fiskevollen på byggetomt F7. Tilbygget på 20 m2 BYA skulle vært adskilt fra hovedhytta og kun tilgjengelig fra utsiden (byggetillatelse er gift i BE-sak 89/01, datert ). Ved en befaring i 2010 blir det oppdaget en del avvik fra den opprinnelige tillatelsen, bla fasadeendringer som tydet på endringer iht. tillatelsen. Etter kontakt med tiltakshaveren ble det bekreftet at tilgangen til uthuset ble endret. Utvendige dører ble fiernet og istedenfor kan rommene nås innenifra. Det ble fra kommunens side påpekt at dette er søknadspliktige endringer ifht. plan- og bygningsloven. Augensen søker derfor om tillatelse til å knytte arealene i hytta og uthusetlannekset sammen med tilgang innenifra samt bruksendring fra uthus til anneks. Totalt BYA for selve hytta vil da bli ca. 70 m2. 1 Gjeldende plangrunnlag Gjeldende plangrunnlag er reguleringsplan Fiskevollen (Plan ID R28A, vedtatt ). Eiendommen er regulert til arealformålet «Fritidsbebyggelse» hvor det tillates etablering av en fritidsbolig med 50,0 m2 BYA og et uthus/anneks med maks 20,0 m2 BYA. Iht. reguleringsplanbestemmelse uthus/anneks/naust/kjeld. pkt er det ikke tillat a knytte bu/hytte sammen med Bestemmelsene sier også noen om utforming av bebyggelsen. Slik tiltaket er omsøkt vil hele arealet på ca. 70 m2 BYA bli a betrakte som fritidsbølig. Dette er ikke iht. reguleringsplanbestemmelser. Det søkes derfor om dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplanen. 2 Søkers argumenter for dispensasjon Det søkes om dispensasjon i brev av Søker gir følgende argumenter: Rendalen kommune Møteinnkalling: Fonnannskapet

58 Sak 13/15 Vi søker om dispensasjon til åta i bruk del av uthusdelen på vår hytte til soverom. Andelen til soverom er 50% av BYA arealet i uthusdelen. I 2006 ble det giu dispensaston/tillatelse til oppholdsrom i 2/3 deler av uthuset på eiendom 43/272. Rådmannen uttalte den forbindelse i 2006, sak 59/06: Begge saverom fjernet Mtedenble det lagj inn kjellenrapp pa sovennnmet ved siden av inngenigen Kjellertrapp. Utvendig inngang til kjeller ble etter pålega fra Rendaten kommune ved saksbehandler Tor Falk i 2004 og rådmannens vedtak i 2005 fjernet. Kjelleren ble i 2006 godkjent av Fylkesmannen i Hedmark. I og med at den utvendige inngangen nå var fjernet ble eneste mulige losning på tilgang til kjeller nodvendigvis fra innsiden av hytta. Tidligere planlagt soverom ved siden av inngangen ble valgt som nedgang til kjelleren. Soverom i stue. Soverommet i stuen ble skissert med stiplete linjer i byggesoknaden i 2000, da vi var usikre på om vi ville ha vegg. Dette «soverommet» vil fortsatt brukes til soverom, men da som en åpen sovealkove. Vi har laget en sofaiseng på 250x160cm til formålet. I. boden ved inngangen ble redusert i starrelse med tiv innvendig inngangfra gangen. Bod ved inngang. I forbindelse med pålegget om fjerningen av utvending inngang til kjeller valgte vi å tjerne inngangsdoren til bod og do/bad fra utsiden. Opprinnelig var tanken at deler av innganaspartiet til kjelleren også skulle være fundament til trapp opp til doren inn til boden. Bade av praktiske grunner og ikke minst estetiske valgte vi å utelate doren og isteden ha inngang fra innsiden. Do/bad er litt slorre og har ogsåfatt inngang innentra. Do/bad litt større. Det er foretatt en mindre justering av lettveggen mellom bod - do/bad. Boden ved kjakkenet skal brukes so711soverom med inngang innenifra. Det er etablert sovehems over den delen som er apprinnelig uthus. Soverom ved kjøkken hems. I 2006 ble det gitt dispensasjon/tillatelse til oppholdsrom i 2/3 deler av uthuset på eiendom 43/272. Vi har tatt 1/2 parten av uthusdelen til soverom. Det er en hems i midten av uthusdelen. Etter vårt syn er ikke endringene i strid med aktuelireguleringsplan. Så vidt vi forstår er det ikke noe i reguleringsplanen som sier at inngang til uthusdelen innenifra ikke er tillatt. Angående omgjøring av bod til soverom i uthus henviser vi til tillatelse gitt på eiendom 43/272 og rådmannens uttalelse, og søker om tilsvarende tillatelse på vår uthusdel. Hvis endringen fra bod til soverom krever dispensasjonssøknad, har vi også sendt inn en søknad om dispensasjon. Rendalen kommune Moteinnkalling: Formannskapet

59 Sak 13/15 3 Uttalelser fra overordnede myndigheter Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark «Fylkesmannen har vurdert saken ut fra sine fagområder og har følgende merknader: Fiskevollen er et spesielt område med bakgrunn i stedets historie som «fiskevær». Med bakgrunn i dette knytter det seg spesielle kulturvernfaglige interesser til området og det er vært lagt ned mye arbeid i å lage regulerinåsplan for området som skulle ivareta dette spesielle preget og samtidig gi rom for noen nye hytter. Videre er Fiskevollen omgitt av Sølen landskapsvernområde. Dette er noe av bakgrunnen for de detaljerte reguleringsbestemmelsene og relativt små enhetene. Fylkesmannen merker seg at kommunen vurderer at dispensasjonen vil sette til side disse bakenforliggende hensynene. Videre vurderes saken også som sterkt presedensskapende. Fylkesmannen støtter disse vurderingene. Vi kan etter dette ikke se at lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt og fraråder at det gis dispensasjon som omsøkt i denne saken. Dersom kommunen velger å gi dispensasjon i dette tilfellet, må den begrunne nærmere hvorvidt lovens kriterier er oppfylt. Fylkesmannen viser her til 19-2, fjerde avsnitt hvor det fremgår at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt, og at det ikke bør gis dispensasjon nar en direkte berørt statlig/regional instans har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden.» Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune «Fylkesdirektøren støtter de vurderinger kommunen har gjort, og frarader ut fra planfaglige hensyn at det gis dispensasjon for omsøkte tiltak. [...1I henhold til våre arkivopplysninger er det ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor den omsøkte eiendommen. Området ble registrert med tanke på kulturminner i forbindelse med planprosess og det nærmeste kjente fredete kulturminnet er ei kullgrop som ligger knapt 100 m sørvest for hytta. Pà grunnlag av ovennevnte vurderes det ikke som nødvendig å foreta arkeologisk registrering i saken. Fylkesdirektøren ma likevel ta forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markovertlaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at ogsa de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes I Iedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd.» Uttalelse fra Sametinget Rendalen kommune har ikke mottatt uttalelse fra Sametinget innen fristen. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

60 Sak 13/15 4 Vurderinger etter Miljøverndepartementets lovkommentar til plandelen Etter Miljoverndepartementets lovkommentar til plan- og bygningsloven 19-2 skal følgende punkter vurderes ved dispensasjonsbehandling: om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagrnyndighet tilleåges tilstrekkelig vekt. om det dispenseres fra saksbehandlingsregler 4.1 Hensynene bak bestemmelsene Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseresi a, eller hensynene ifbrmatsbestemmelsen til plan- og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt. Reguleringsplan Fiskevollen (R28A) 3.1 Fellesbestemmelser Bygninger skal opplares i I etasje, uten kjeller utover malkjeller som beskrevet i 2.9, og være separate ogfrittslaende bygg, dvs, at bu/hytte og uthus/anneks/naust/kjeld ikke kan knyttes sammen. Grunnmurshoyde skal ikke overstige 0.5 m. Takutstikk skal ikke po noe bygg overstige 0.5 m, unntatt over naustdor der del kan tillates inntil 0,9 m Bebygdytre areal (BYA) beregnes etter reglene i Norsk Standard NS 3940 eller den standard som erstatter denne. Gesimshoyde er mdt jra overkant grunnmur. Bygningsbredde males i ytre mat Ved utvidelse av eksisterende bebyggelse og etablering av ny skal bygningsflatenvære kvadratisk eller rektangulær medlbrholdstall bredde/lengde mellom 1/1 og 1/ Ny bebyggelse På hver av byggetomlene FB5-29 og F1-12 tillates 1 bu/hytte og I uthus/kjeld/anneks innenforidtet. Ifèltene FR1 og FB4 tillates to buer og ett uthus/anneks/kjeld innenfir,feltene. 1jelt FB3 tillates 25,22 bu. 3.3 Utforming av bebyggelsen Ballzytte Buihytte skal ikke overstige 50 n22bya. Bygningsbredde skal ikke overstige 5,5 m. Gesimshoyde skal ikke overstige 2, 7 tn. Overbygg over inngangsparti er tillatt og inngar ikke i BYA dersom dybde er maksimum 90 em og bredde er maksimum 3 m. Bredden kan settes lavere av kommunen dersom bygningens proporsjoner ilhrhold til overbygget tilsier det. Takvinkel skal tilsvare takvinkelen på bu/hytte. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

61 Sak 13/ Anneks Anneks skal ikke oversnge 20 m2 BY4. Bygningshredde skal ikke overstige Gesimshoyde skal ikke overstige 2,3 meter. Aktuell hensyn bak bestemmelsene i reguleringsplanen er å skape en helhet på Fiskevollen og omgivelsen, dvs, mellom den gamle delen (K I og K2) og den nyeste delen (F) og bevaring av kulturmiljøet. Det innebærer at det skal være et enkelt preg ifht, bebyggelsen for hele reguleringsområde. I plan-beskrivelsen heter det: «Denne liskevollen representerer et unikt og sjeldent kulturmiljø og er det best bevarte innlandsfiskeværet i Norge. Kulturmilfoo bestur av en samling bygninger og innretninger som har utgangspunkt i stedets beliggenhet og næringssammenheng. Fiskeværet i seg selv er homogent og samlet, men nyere hyttebebyggelse rundt svekker det helhetlige preget noe. Omradet har bade funksjonell, historisk og sosial sammenheng med bygda og gardene der, og viser et viktig ledd i tidligere næringsstruktur. Kulturmihnet har stor tidsdybde. Formidlingsverdien er stor, på grunn av at kulturmitfoet er homogent. Fiskevollen på Solensjoen har stor grad av amentisitet og har tydelige forbindelser til landskapet. bygda og næringsstrukturen knynet tiblisket. Miljøet er aktuelt som verdenskulturminne.» Hytta med uthustilbygget framstår allerede som et større bygg en bestemmelsen tillater. Å godkjenne en bruksendring med både innvendige endringer og fasadeendringer vil forsterke inntrykke ytterligere. I realiteten tillater man en hytte på ca. 70,0 m2 BYA. Dette er mot hensynet om et enkelt og helhetlig hyttefelt pa Fiskevollen og vil skape en stor presedens (se ogsa pkt. 4.6). Konklusjon hensynene bak bestemmelsen i kommuneplanens arealdel Med bakgmnn i vurderingene over anses tiltaket å tilsidesette hensynet bak bestemmelsene. Hens nene bak formålsbestemmelsen i lan- b nm sloven Plan- og bygningsloven 1-1. Lovens formal Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre apenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige losninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal Ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn OULunges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Tiltaket anses å gi negative konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og/eller samfunn fordi det undergraver reguleringsplanbestemmelser som er et resultat av en grundig planleggingsprosess. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

62 Sak 13/ Fordeler og ulemper ved dispensasjon Det er i hovedsak sandimnsmessige hensyn av plameaglig og arealdisponeringsmessig karakter som tillegges vekt ndr.fordeler og ulemper vurderes. Tiltaket medfører ingen klare fordeler eller ulemper for allmennheten. 4.3 Konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Det er allerede redegjort for miljømessige konsekvenser i reguleringsplanprosessen. Konsekvenser for helse, sikkerhet og tilgjengelighet anses som irrelevante i saken. 4.4 Nasjonale og regionale rammer og mål Planene er retningsgivende for saksbehandling og gir grunnlag for innsigelser ved behandline av kommunale planer. Hensynene som framkommer av planene skal derfor vurderes opp mot andre aktuelle hensyn i saken. Aktuelle nasjonale og regionale rammer og mål belyser hensynet til bioloeisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljø, estetikk, friluftsliv og jordvern. Biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og jordvern/landbruk er allerede redegjort i reguleringsplanprosessen Estetiske hensyn Ved vurdering av estetiske hensyn md hade tihakets tilpasning til omgivelsene og tiltakets fremtoning i seg selv tas i betrakting. Hytta med uthustilbygget framstår allerede som et større bygg en bestemmelsen tillater. Bruksendringen innebaerer noen fasadeendringer ifht. opprinnelige tillatelsen som vil forsterke inntrykke av en stor hytte ytterligere. Bilder fra befaringen den : Innvendige dører inn til «uthuset» qt!11111 Rendalen kommune Møteinnkalling: Formanns

63 Sak 13/15 Østfasaden, til høyre «uthuset» Nord-østfasaden, «uthuset» 4.5 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Det søkes ikke om dispensasjon fra saksbehandlingsregler. 4.6 Presedensvirkning Det tillates iht. dagens reguleringsplanbestemmelse ikke sarnmenknytting av de forskjellige bygningstyper. Tillatelsen til samrnenknytting av hytte og uthus er gitt i FO-68/00 iht. gjeldende bestemmelser på dette tidspunktet (reguleringsplan vedtatt i 1994) Idag framstår tiltaket som ett fritidsbygg pa minst Det er iht. gjeldende reguleringsplan tillat a bygge en hytte på 50 m2 BYA og et uthus/anneks på 20 rn2 BYA. Det vil derfor være mulig å få en bruksendring fra uthus til anneks. Men i dette tilfelle blir alle romfunksjoner i annekset tilgjengelige fra hytta. Det kan derfor ikke defineres som et anneks, men som en del av hytta og arealet for hytta økes dermed til ca. 70 rn2 som er mye mer enn tillat. Hvis alle romfimksjoner i det opprinnelige uthuset kun er tilgjengelig fra utsiden vil det være en mulighet å se på dette som et anneks nar først sammenbyggningen har blitt tillatt ref. FO 68/00. Slik søknaden er framlagt anses saken derfor som sterkt presedensskapende. 5 Vurderinger etter naturmangfoldloven Etter naturrnangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

64 Sak 13/ Kunnskapsgrunnlaget Etter 8 skal vurderingen av tiltakets konsekvenser ibr naturmangfeildet bygge pet vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasion, naturtwers utbredelse og okologiske tilstand, samt effekten av pavirkninger. Ikke relevant Føre-var-prinsippet Etter 9 skallare var prinsippet legges til gnmn når kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig dokumentert Ikke relevant økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ener 10 skal pavirkningen av et okosystem vurderes ut fra den samlede belastningen. En ma her se på muligheten for,flere tiltak i området og mulig presedensvirkning av nåværende sak. Ener 11 skal tiltakshaveren dekke kostnadene ved a hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig Jra tiltakets og skadens karakter. Ener 12 skal det for a unnga eller begrense skader på naturmangfoldet - tas utgangspunkt i de drifismetoder og den teknikk og lokalisering som gir de beste samfinnsmessige resultater. Dene skal vurderes ut fra tidligere, naværende og fremtidig bruk. Ikke relevant. 6 Oppsummeringfrådmannens vurdering Tiltaket er vurdert etter bestemmelser og retningslinjer i regulcringsplanen for biskevollen, plan- og bygningslovens 19-2 og naturmangfoldlovens 8 til 12. Ved at total bebyggelse for fritidsbolig overstiger arealbegrensningen pa 50 m2 hvis det gis dispensasjon for bruksendring som omsøkt anses hensynene bak bestemmelsene i regulerincsplanen som tilsidesatt og tiltaket som svært presedensskapene. Det ses incen hindringer dersom tiltaket søkes fremmet innenfor rammen av reguleringsplanbestemmelser, dvs, en selvstendig anneksdel kun med tilgang utemf a. På denne bakgrunn, samt at berorte myndigheter har uttalt seg negativt, gis det ikke dispensasjon. 7 Klage Oppsummering av klagen: Augensen begrunner klagen sin med følgende argumenter/anmerkninger: Iht. den gjeldende reguleringsplanen for Fiskevollen (R28A) er det lov å omgjøre uthus til anneks uten at det er nødvendig å søke om dispensasjon Tiltakshaveren ble pålagt om å søke om dispensasjon fordi bmksendring samt endringer i planløsninger ikke er iht. reguleringsplanbestemmelser Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

65 Sak 13/15 Kommunen ga ikke beskjed at det ble brukt en eldre reguleringsplan i dispensasjonssøknaden Samtidig ønsker Augensen en tilbakemelding ang. mulighet for godkjenning av bruksendring fra uthus til anneks med vilkår. Rådmannens vurdering av klagen: Augensen ble i forbindelse med vedtaket informert om klagerett. Rendalen kommune har mottatt en klage på vedtaket, datert Klagen anses dermed som kommet inn innenfor fastsatt tidsfrist. Det klages på avslag fordi omsøkte tiltak (bruksendringen) anses å være iht. gjeldende reguleringsplanen og dermed ikke en dispensasjonssak. Søknaden gjelder uthusdelen på fritidsboligen. Det søkes om bruksendring fra uthus til anneks samt endringer av både planløsningen og fasaden. Det er tidligere gitt tillatelse til å bygge fritidsboligen og uthuset i ett og sarnme bygg men med fysisk skille mellom hverandre, se også vedlagte tegninger. I den aktuelle søknaden er skille mellom uthuset og fritidsboligen (jernet og rommene i uthuset er tilgjengelig fra selve fritidsboligen, se vedlagte tegninger og bilder ovenfor. Anneks defineres i bygningsteknisk litteratur som et frittliggende bygg beregnet for overnatting og er ingen selvstendig boenhet for varig opphold. Iht. gjeldende reguleringsplanbestemmelser er det heller ikke tillat å knytte hytte/bu sammen med uthus/anneks. Godkjente byggetegninger i byggetillatelsen fra 2000 viser at det ikke var forbindelse mellom hytta og uthuset. Med bakgrunn i disse forhold kan det omsøkte tiltak ikke defineres som et anneks. Som følge av sammenkoblingen med innvendig tilgang mellom uthus og hytte blir uthuset en 100% integrert del av fritidsboligen, dvs, at fritidsboligen blir utvidet med uthusdelen og totalt bebygd areal for fritidsboligen blir ca. 70 m2 og dermed vesentlig større enn de tillate 50 m2.i denne saken er det spesielt kombinasjonen av planendringer og ønske om bruksendring til anneks som gjør at tiltaket ikke er tillat iht. reguleringsplanbestemmelser i gjeldende planen. Kommunen har derfor orientert Augensen om at planløsningen må endres, en behandles i en egen dispensasjonssak iht. plan- og bygningsloven Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, formannskapet, opprettholder vedtak av i DS Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for behandling og endelig avgjørelse. Rendalen kommune Møteinnkaning: Fonnannskapet

66 Behandling i Formannskapet : Innlegg til klagesaken var utsendt til medlemmenepr. e-post , direktefra Tore Augensen. Rådmannens forsla enstemmi vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Rendalen kommune, formannskapet, opprettholder vedtak av i DS 373/12. Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for behandling og endelig avgjørelse. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

67 SZiS FYLKESMANNENI HEDMARK KOMMUNAL Randi Berget og Tore Augensen Olasrudveien OSLO Saksbehandler, innvalgstelefon øyvind Risbakken, Vår datovår /1236 Arkivnr.Deres referanse referanse Klageavgjørelse- gnr 43 bnr klage over vedtak om avslagpå dispensasjonfra reguleringsplan- Fiskevollen- Rendalen kommune Vi viser til kommunens behandling og oversendelse av klage over Rendalen kommune sitt vedtak av , sak 373/14, om avslag på søknad om dispensasjon vedrørende bruksendring av tilleggsdel av fritidsbolig, mottatt her Klager kontaktet Fylkesmannen per telefon og opplyste at det ville bli innsendt tilleggsopplysninger innen Klagen ble stilt i bero. Fylkesmannen mottok tilleggsopplysninger fra klageren i e-post Konklusjon: Rendalen kommunes vedtak av om avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan omgjøres. Fylkesmannen gir tillatelse til bruksendring om å innlemme tilleggsdel i hyttas hoveddel, slik at rom som er tegnet inn som bod kan benyttes som soverom, jf. pb bokstav d). Fylkesmannen gir tillatelse til foretatt fasadeendring lik det som nå er bygget, jf. pb bokstav c). Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 og gjeldende delegasjon. Kort om saken: Saken gjelder kommunens oppfølging av byggesak på Fiskevollen i Rendalen kommune, hvor kommunen avdekket at tiltakshaver ikke har bygget i samsvar tegningene han sendte inn ved søknad om byggetillatelse. Postodresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefoks: Org.nr.: Postboks 4034 Parkgt Hamar 2317 Hamar Sentrolbord: Bonknr E-post: frnhe ost f Ikesrnannen.no Internett: \Aesrnannen.no Side 1

68 Byggetillatelse ble gitt etter dagjeldende planvedtak. Innenfor planområdet foreligger betydelige miljømessige og kulturelle verdier. Ved behandlingen av byggetillatelsen ble det et tema om tiltakshaver kunne få bygge fritidsbolig og uthus i ett og samme bygg. Dagjeldende reguleringsplan for Fiskevollen tillot bygging av ny «bu» med maksimalt 50 m2 BYA og nytt uthus med maksimalt 20 m2 BYA. Tiltakshaver fikk imidlertid tillatelse til å føre opp fritidsbolig som inneholdt rom for uthus innlernmet i hovedhusets form, totalt 70 m2 BYA.Vedtaket var oppe til lovlighetskontroll hos Fylkesmannen, men ble opprettholdt. Fra byggesøknadens tegninger: 1---, Pi _. _... T71 (,), s, Tegningen over til venstre viser omsøkt planløsning. Som tegningen viser, var det ikke inntegnet innvendige dører mellom hoveddel og tilleggsdel på hytta. Bodene skulle ha egen inngang fra utsiden. Tegningen til høyre viser søknadens fasadetegning hvor ytterdør med inngang til tilleggsdel er inntegnet. Etter befaring i 2010, oppdager kommunen at hytta ikke ble bygget i samsvar med tegningene. Avviket består i at ytterdøren til tilleggsdel aldri ble satt inn. Det ble i stedet åpnet opp til rommene med innvendige dører. Se bildene nedenfor. frt 4 IWJ Kommunen påpekte overfor tiltakshaver at disse endringene var søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Kommunen forklarte også at tiltakshaver eventuelt måtte søke dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser dersom de valgte å søke om tillatelse i ettertid. Side 2 av 7

69 Etter mottatt purring fra kommunen, søkte klageren om dispensasjon I søknaden ble det søkt om bruksendring for 50 % av BYA i tilleggsdelen. Det ble søkt om å få benytte dette arealet som soverom [i søknaden er det søkt om at arealene godkjennes som «anneks»j. Rendalen kommune avslo dispensasjonssøknaden i sak 373/14. Kommunen begrunnet avslaget med at bruksendring og innvendig planendring innebærer vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak reguleringsplanen. Kommunen argumenterte at sammenføying av innvendige arealer i hytta vil bety at man tillater en hytte på 70 m2 BYA. Kommunen påpeker at dette bryter med hensynet om å bevare et enkelt og helhetlig hyttefelt på Fiskevollen. Kommunen uttaler også at fasadeendringen forsterker inntrykket av en stor hytte. Kommunen opplyser imidlertid at det ikke kan ses hindringer for å godkjenne bruksendring fra bod til soverom dersom denne delen av hytta kun blir tilgjengelig med dør fra utsiden. Dette med henvisningtil at någjeldende reguleringsplan tillater oppføring av anneks på inntil 20 m2. Avslaget ble påklaget Rendalen kommune behandlet klagen i formannskapsmøte , sak nr. 13/15. Kommunens vedtak ble opprettholdt, og saken oversendt Fylkesmannen. Fylkesmannen mottok utfyllende merknader fra klageren. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen konstaterer at klage er inngitt innenfor klagefristen av part i saken, jf. forvaltningsloven 28 flg. og plan- og bygningsloven 1-9. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men skal legge vekt på hensynet til det kommunale selystyre ved sin prøving av det frie skjønn, jf. forvattningsloven 34. Spørsmål om omsøkte tiltak krever dispensasjonsbehandling Klageren anfører at det ikke skulle være nødvendig å søke dispensasjon fra reguleringsplanen. Det vises til at de allerede hadde fått tillatelse til å bygge fritidsbolig på 70 m2 BYA1 ett og samme bygningsvolum. Det anføres videre at reguleringsplanen inngangsdører. ikke har bestemmeiser om at hytter skal ha to Klageren mener saken egentlig dreier seg om godkjennelse av fasadeendring samt godkjennelse av søknad bruksendring, og at søknaden kan behandles som en ordinær byggesak. Subsidiært, dersom Fylkesmannen mener det et nødvendig med dispensasjon, bes det om at Fylkesmannen vurderer spørsmålet materielt. Fylkesmannen bemerker at nye søknader i utgangspunktet skal vurderes etter de reguleringsbestemmelser som gjelder på søknadstidspunktet. I dette tilfellet er det reguleringsplanen R28A, vedtatt , som gjelder. Side 3 av 7

70 Det må likevel gjelde et prinsipp om at nye reguleringsbestemmelser ikke kan ha tilbakevirkende kraft på byggetillatelser som allerede er gitt. Det er derfor nødvendig å tolke den tillatelse som ble gitt. Fra kommunens vedtak om byggetillatelse hitsettes: «Søkeren innvilges byggetillatelse på eiendommen gnr. 43 bnr Selv om hytta er på 70 m2 og inneholder rom for uthus gir bebyggelsesplanen rom for å innlemme uthuset i hovedhusets form». Fylkesmannen mener klageren gjennom dette fikk lov til å bygge uthus sammen med hytte, men ikke tillatelse til å bygge en hytte med 70 m2 oppholdsareal. Omsøkt bruksendring innebærer at uthus endrer status til anneks, hvilket krever søknad (jf. nedenfor) men ikke dispensasjon fra gjeldende plan, jf. planbestemmelse Omsøkt fasadeendring (kun innvendige dører) innebærer at hyttas oppholdsareal øker fra 50 m2 til 70 m2. Dette er i strid med planbesternmelse om at hytte ikke skal overstige 50 m2 BYA. Fylkesmannen er derfor enig med kommunen i at denne del av søknaden krever dispensasjon. Dispensasjonsvurderingen Både Fylkesmannen og Hedmark fylkeskommune avga høringsuttalelse til dispensasjonsspørsmålet og frarådet her at dispensasjon ble gitt. Fylkesmannen anser imidlertid nå at vår egen høringsuttalelse og kommunens dispensasjonsvurdering er for streng. Kommunen uttaler bl.a. : «Hytta med uthustilbygget framstår allerede som et større bygg en bestemmelsen tillater. Å godkjenne en bruksendring med både innvendige endringer og fasadeendringer vil forsterke inntrykke ytterligere. I realiteten tillater man en hytte på ca. 70,0 m2 BYA. Dette er mot hensynet om et enkelt og helhetlig hyttefelt på Fiskevollen og vil skape en stor presedens.» Fylkesmannen bemerker at klageren har byggetillatelse til å bygge en bygningskropp på 70 m2 bebygd areal (BYA). Någjeldende reguleringsplan med krav om atskilte volumer kan ikke gis tilbakevirkende kraft for dette spørsmålet. Vi kan ikke se at innvendige endringer vil forsterke omverdenens inntrykk av en stor hytte og mener videre fasadeendringen i liten grad gjør det. Videre kan Fylkesmannen vanskelig se at denne saken kan danne presedens for en praksis som tillater framtidige søknader om sammenslåing av hytte og anneks i ett og samme bygningsvolum. Dette fordi någjeldende reguleringsplan har konkrete bestemmelser som forbyr dette. Evt. fremtidige søknader om slik sammenbygging må forholde segtil någjeldende planvedtak og søke om dispensasjon. For kommunen vil det fortsatt være anledning å føre en restriktiv praksis. Fylkesmannen finner videre grunn til å vektlegge at den konkrete hytta ikke ligger i den del av Fiskevollen som har størst bevaringsverdi som kulturminne. Vi kan etter dette ikke se at en dispensasjon som omsøkt «vesentlig tilsidesetter» hensynene bak bestemmelsene i planen, jf Disse hensynene ble derimot tilsidesatt da kommunen ga byggetillatelse og godkjente at uthus ble bygget sammen med hytta. Det er ikke grunnlag for at kommunen kan kreve ny behandling av spørsmålet om hyttas samlede bygningsvolum. Dette spørsmålet må etter Fylkesmannens oppfatning anses å ha fått sin endelige avklaring og godkjenning gjennom Fylkesmannens vedtak av Når det gjelder det andre dispensasjonsvilkåret, om at fordelene må være klart større enn ulempene, har kommunen rett i at det først ogfremst er de samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt i vurderingen. Slik vi ser det foreligger ikke slike hensyn av vesentlig vekt i denne saken verken i positiv eller negativ Side 4 av 7

71 retning. Det mest synbare hensyn er at omsøkt endring vil gi en mer funksjonell hytte for tiltakshaver. Når hytta først er tillatt oppført med et samlet bygningsvolum på 70 m2, vil dette hensynet kunne tillegges vekt såfremt en tillatelse ikke vil skape presedens. Fylkesmannen anser som sagt at denne saken ikke kan skape presedens for senere saker. Fylkesmannen er på bakgrunn av ovenstående kommet til at vilkårene for å dispensere fra planen er oppfylt. Fylkesmannen mener imidlertid at klageren bevisst må ha unnlatt å bygge separat inngangsdør til uthusdelen, uten å inngi endringssøknad. Samtidig har han bevisst åpnet opp til «uthusdelen» innvendig uten på forhånd å søke om tillatelse, og ved dette omgått reguleringsbestemmelsen om maksimalt 50 m2 hytte. Disse ulovligheter kan ikke vektlegges i dispensasjonsvurderingen, men må evt. sanksjoneres etter lovens kapittel 32 om ulovlighetsoppfølging. Hadde overtredelsen skjedd etter 1. juli 2010, ville handlingene kvalifisert til overtredelsesgebyr. Reglene om overtredelsesgebyr trådte imidlertid ikke i kraft før 1. juli 2010, For alle praktiske formål mener Fylkesmannen, i likhet med klageren, at spørsmålet nå kun omhandler spørsmål om godkjenning avfasadeendring og bruksendring. Vi kan ikke se disse spørsmålene cfirekte berører konkrete bestemmelser i någjeldende reguleringsplan. Materiell vurdering av søknaden Klageinstansen kan selv foreta en fullstendig realitetsvurdering av saken, eller sende saken tilbake til underinstansen til videre behandling, jf. forvaltningsloven 34. Fylkesmannen har vurdert forholdene, og finner at saken er tilstrekkelig opplyst til selv å kunne fatte avgjørelse i saken. Ved vurderingen er det lagt vekt på at saken har versert i lengre tid. For å unngå at saken sendes frem og tilbake ytterligere, finner Fylkesmannen grunn til å realitetsbehandle søknadene istedenfor å sende søknaden tilbake til kommunen for ny behandling. Fasadeendringen Fylkesmannen bemerker at fjerning av ytterdør innebærer en fasadeendring som i utgangspunktet krever søknad og tillatelse, jf. pbl 20-1 bokstav c. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om unntaket i pbl 20-3 bokstav e) kommer til anvendelse. Det gjelder ikke søknadsplikt dersom fasadeendringen ikke anses å føre til at bygningens karakter endres. Etter en konkret vurdering, finner Fylkesmannen at fjerning av ytterdør ikke faller innenfor unntaket i Ved vurderingen legges vekt på at Fiskevollen er et særpreget område med ønske om å bevare en bestemt egenart. Området har en detaljert reguleringsplan for bl.a. vinduer og dører. En bygnings vinduer og dører er viktige stilmarkører for bygget. For bevaring av egenarten på Fiskevollen anser Fylkesmannen det for viktig at bygningsmyndighetene mottar søknad om fasadeendringer til vurdering. Klageren har sendt inn følgende illustrasjon av hvordan gaylvegg vil kunne se ut med og uten ny dør: Side 5 av 7

72 er Fylkesmannen bemerker at tiltakshavers foretrukne fasade ikke er i strid med plan- og bygningslovens krav til visuelle kvaliteter, jf. pbl Fylkesmannen kan heller ikke se at det foreligger bestemmelser om estetikk i reguleringsplanen som blir tilsidesatt ved å tillate at gavivegg forblir uten ytterdør. Fylkesmannen kan heller ikke se fare for presedensvirkning ved å tillate at denne hytta kun bygges med én hovedinngang. Fylkesmannen gir tillatelse til foretatt fasadeendring lik det som er bygget på bildet ovenfor til høyre, jf. pb bokstav c. Bruksendrincien Fylkesmannen finner også at spørsmålet om bruksendring fra bod til soverom utleder søknadsplikt, jf. pbl bokstav d, jf. byggesaksforskriften 2-1 bokstav c. Av bestemmelsene fremgår at bruksendring er søknadspliktig dersom tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt. Det sentrale hensynet bak søknadsplikten er at myndighetene skal få mulighet til å vurdere den påtenkte bruken i forhold til gjeldende krav gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Fylkesmannen mener omsøkt bruksendring i denne saken ikke innebærer noen endring av planformål. Volumet blir fortsatt benyttet som fritidsbolig. Så langt Fylkesmannen kan se, foreligger heller ikke byggtekniske krav som vil være til hinder for å godkjenne et rom i tilleggsdel som soverom. Dette synes også å ha støtte fra rådmannen, da han i saksfremlegg for dispensasjonsvurderingen uttalte at han ikke kunne se hindringer for å godkjenne tilleggsdel som «soverom/ anneks» dersom delen fikk separat inngang. Fylkesmannen gir tillatelse til bruksendring om å innlemme tilleggsdel i hyttas hoveddel, slik at rom som er tegnet inn som bod kan benyttes som soverom, jf. pbl 20-1 bokstav d). Fylkesmannen gjentar avslutningsvis at tillatelsen til bruksendring ikke kan danne presedens for en praksis som tillater framtidige søknader om sammenslåing av hytte og anneks i ett og samme bygningsvolum. Dette fordi någjeldende reguleringsplan har konkrete bestemmelser som forbyr dette. Fremtidige tiltak må forholde seg til någjeldende planvedtak og søke om dispensasjon. Fylkesmannen vil fortsatt oppfordre kommunen til å føre en restriktiv dispensasjonspraksis. Fylkesmannen har truffet følgende vedtak: Rendalen kommunes vedtak av , DS 373/14, omgjøres. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan R28A innvilges. Fylkesmannen gir tillatelse til bruksendring om å innlemme tilleggsdel i hyttas hoveddel, slik at rom som er tegnet inn som bod kan benyttes som soverom, jf. pbl 20-1 bokstav d). Fylkesmannen gir tillatelse til foretatt fasadeendring, jf. pbl bokstav c). Side6 av 7

73 Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 og gjeldende delegasjon. Med hilsen Jørn G. Berg e.f. Bernhard Caspari fungerende fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til: Rendalen kommune, 2485 Rendalen Sølensjøen lotteierlag SA, v/ Ola S. Undseth, Fjellveien 138, 2485 Rendalen Tore Ertzaas, Hersletveien 79 A, 1850 Mysen Side 7 av 7

74 Sak 73/15 HØRINGSSVAR TIL FINANSDEPARTEMENTET VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGER I EIENDOMSSKATTELOVEN Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Thornas Breen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/15 Formannskapet Vedlegg: - Forslag til høringssvar. Ikke vedlagte dokumenter: Bakgrunn for saken: Den sendte Finansdepartementet ut et høringsforslag om mulige endringer i eiendomsskatteloven. Dette er endringer som vil berøre Rendalen kommune sine inntekter knyttet til eiendomsskatt for skatteklassen «verker og bruk». I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsfristen er satt til den 18 september. Rådmannens vurdering: Forslaget vil ha en direkte påvirkning på kommuneøkonomien for Rendalen kommune. Det er viktig å signaliserer at dette er endringer man ikke ønsker av flere hensyn. Det å foreslå endringer av en slik karakter vil også fort kunne bidra til at man ved neste korsvei velger å endre loven for kraftproduksjonsanleggene. Rendalen kommune registrerer at LVK og KS har beregnet Finansdepartementets forslag til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk, vil medfore inntektstap i størrelsesorden 1,5-2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et itmgrepi lokaldemokratiet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

75 Sak 73/15 Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme Rendalen kommune siden vi har mange kraftlinjer i kommunen. Rendalen kommune anser videre forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og kommunene ved avståelse av yerdifulle naturressurser til store kraffiedninger og vindkraftanlegg. Et viktig element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil motta betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike utbygginger utelukkende i tillit til de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til høringsforslaget. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

76 Det Kongelige Finansdepartement Postboks 8008 dep 0030 OSLO Rendalen kommune Bergset 2485 Rendalen Høringssvar fra Rendalen kommune, til forslag sendt på høring , om endring i reglene om eigedomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Formannskapet i Rendalen kommune har behandla høringsforslaget og har vedtatt følgende høringssvar: Rendalen kommune støtter i sin helhet KSsin høringsuttalelse i denne saken. Dette begrunnes i følgende punkter: Rendalen kommune går imot forslaget om endringer i eiendomsskatteloven som innebærer å unnta produksjonsutstyr og installasjoner fra beskatning. Årsaken er at kommunen vil tape store inntekter, og miste insentiv til å være vertskommune for store og viktige industrianlegg Regelverket rundt eiendomsskatt på verk og bruk har stått fast i mer enn 120 år, og vært en viktig inntektskilde for kommuner som har som oppgave å gi innbyggerne best mulig velferd. Den kommunale beskatningsretten er en viktig del av det lokale selvstyret. Muligheten til å skrive ut eiendomsskatt er blant annet en kompensasjon for kommuner som avgir areal til etableringer. Dersom denne muligheten fjernes vil kommunene sitte igjen bare med ulempene av at de har gitt avkall på naturområder. Skulle regelendringen likevel bli gjennomført bemerkes følgende: Kraftoverføringslinjer beslaglegger store utmarksarealer og bør av den grunn kunne beskattes som før. Rendalen kommune får i dag inn om lag kr fra dette, men vi er i gang med en re-taksering av linjer fordi det har blitt bygget en ny regional linje over til Fåberg i Gudbrandsdalen. Vår framtidige årlige inntekt knyttet til linjer vil da anslagsvis ligge på 1,2 millioner kr 2015 kr etter taksering. For Rendalen kommune vil lovendring etter alternativ 1 og 2 i utgangspunktet være likeverdige, da begge vil medføre reduksjoner i kommunens inntekter. Det store spørsmålet er allikevel når man først vurderer å gjøre slike endringer etter 120 års praksis, er det jo logisk at neste skritt blir å endre beskatningen også for vannkraft

77 anleggene i neste runde. Det vil være katastrofalt for Rendalen kommune sin økonomi. Argumentet departementet bruker orn å gjøre eiendomsskatten mer næringsvennlig kan man ikke se oppfylles med disse forslag. Grunnlaget for tvist er fortsatt stort samtidig så vil mange kommuner føle seg tvunget til å utskrive elendomsskatt på alle næringseiendommer for å kompensere inntektsbortfallet forslagene legger opp til. Rendalen kommune registrerer at LVK og KS har beregnet Finansdepartementets forslag til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk, vil medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5-2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet Vi har også registrert at argumentet med endringer i selskapsskatten gjør at mer blir igjen i kommunene. Dette kan ikke sies å være i nærheten av en god nok kompensasjon, alle selskaper med flere avdelinger eller konsern modell vil jo naturlig beskattes i kommunen hvor hovedkontoret ligger. Det vil altså naturlig dras mot de store byene. Proveny effektene er også høyst uklare for de forskjellige kommunene. Derfor må eventuelle endringer i eiendornsskatten kompenseres fra staten via overføringer til den enkelte kommune i samsvar med tapte inntekter som de enkelte kommuner har. Vår konklusjon av dette er at staten henter ut penger fra kommunene både gjennom skattesystemet men også fordi staten har store eierandeler i de selskapene som får redusert beskatning som Statoil, Statkraft ol m.fl. Små og mellomstore bedrifter vil få Økt skattebelastning fordi kommuner som til nå kun har hatt eiendomsskatt på verker og bruk, nå vil innføre eiendomsskatt på næringseiendom. Insentivene for å være vertskommune for store industrianlegg vil bli dramatisk redusert. For Rendalen kommune: Anne Lise Trøen Norvald Illevold Rådmann Ordfører

78 Sak 74/15 ANMODNING FRA INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET BOSETTING AV FLYKTNINGER OM Arkiv: F30 &73 Arkivsaksnr.: 15/ Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 74/15Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Heidi Lernæs Møtedato Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktn nger Ikke vedlagte dokumenter: Bakgrunn for saken: Rendalen kommune mottok anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om bosetting av minst 13 flyktninger i 2016, familiegjenforente kommer i tillegg. IMDI begynner anmodningen med oppdaterte prognoser og plantall for årene Denne anmodningen er begrunnet med at IMDI ikke har lykkes med sin bosetting slik at det er for mange flyktninger som bor i mottak og ikke har fatt tildelt kommune. Det er også en økning i anmodningen med begrunnelse i ett stort antall flyktninger fra Syria og Norges internasjonale forpliktelse i forhold til flyktningkrisen der. Staten har så langt ikke gitt lovnad om økte tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger til tross for at KS på vegne av kommunene har påpekt at det ikke er fillifinansieringmed dagens ordning. Kommunene må derfor regne med økte kostnader i forbindelse med et større vedtak. Status nå. Inneværende år er det så har Rendalen bosatt til sammen 4 personer, 3 voksne og 1 barn. Det vil bli bosatt en familie på 5 personer høsten Rendalen kommune har ikke vedtak om videre bosetting av flyktninger i 2016 pr i dag. Organisering av tjenesten. Pr i dag har Rendalen kommune en flyktningkonsulent i 70% stilling. Arbeidet med flyktninger ligger plassert inn under NAV i Rendalen kommune. Voksenopplæringen ligger til Fagertun skole. Helse Enheten helse må forberede seg på økt kontakt med flyktninger. Det vil være behov for økt bistand innen psykisk helse, siden de fleste som bosettes kommer fra land med konflikt og krig. Helsesøster og legene er sentrale aktører. Mottak av personer fra Syria vil kreve merarbeid for disse faggruppene, men forventes å kunne håndteres med eksisterende legeressurser. Når det gjelder helsesøster- og psykiatritjenestene, må ressursbehov evalueres fortløpende i forhold til antall flyktninger og deres helse- og omsorgsbehov. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

79 Sak 74/15 Spesialisthelsetjenesten er en selvsagt samarbeidspartner når det gjelder oppfølging av traumatiserte personer, men Rendalen bør også samarbeide med de andre kommunene i Fjellregionen om å etablere en psykologstilling. Boligsituasjon Rendalen kommune har bosatt alle nye flyktninger i kommunale boliger til nå. Denne gruppe kan ha varierende boevne og det har vært vurdert som mest riktig å bosette de i kommunale boliger slik at vi får kartlagt boevnen. Dette har ført til at vi nå har fylt opp alle boligene vi har hatt tilgjengelig, og må nå vurdere andre alternativer som bygging av boliger og bosetting i privat eide boliger. Fordelen med bosetting i kommunale boliger har vært at de har ligget i nærheten av butikk og bussforbindelse. Bosetting i private boliger vil kunne føre til at de ligger mer sprett og det vil kunne føre til økte utgifter til skyss. Planen er å søke om midler til bygging av boliger til flyktninger via støtte fra husbanken. Men for 2015 er midlene brukt opp. Barnehage og skole Barnehagen og skolene har i denne perioden gjort godt arbeid for å bidra til at flyktningene Rendalen har tatt i mot skal bli best mulig i stand til å kunne få seg videre utdanning og arbeid. Det er imidlertid krevende både ressursmessig og økonomisk. Skolene og barnehagen får vurdert bidrag til ekstrautgifter til drift ut i fra innmeldt behov. NAV NAV har hatt en økning i utbetaling av sosialhjelp til flyktninger. Erfaringsmessig krever integrering i arbeids- og samfunnsliv mer enn to år på introduksjonsprogram. Det er sannsynlig at flere vil ha behov for introduksjonsprogram i mer enn to år. De første flyktningene vi tok i mot hadde i stor grad gjennomført utdanning og skole i sitt hjemland. Utfordringen som for eksempel Alvdal kommune har sett er å få flyktningene gode nok i norsk til å kunne være aktuelle for videre utdanning eller arbeidsrettede tiltak. Arbeidsmarkedet i regionen er positive til å stille med språk og arbeidstreningsplasser. Det går likevel en grense for hvor mange tiltaksdeltakere det er plass til i bedriften til enhver tid. Stillingsmarkedet i regionen stiller i all hovedsak krav til formell fagkompetanse for å ansette i ordinære stillinger. På bakgrunn av dette vil oppfølgingen av hver enkelt flyktning være tidkompetanse- og kostnadskrevende for NAV. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune har klart å ta i mot det antallet flyktninger som kommunestyret har fattet vedtak om i perioden Det har blitt gjort viktige erfaringer som gjør at vi nå bør bestrebe oss på å bosette flyktninger ihht til IMDIs anmodning. Det må tas høyde for at det vil være kunne bli behov for å øke tilgjengelig boligmasse ved mottak av flere flyktninger. For helse og omsorg er virksomheten i hovedsak dimensjonert for videre mottak av flyktninger. Det vil imidlertid kunne være behov for a vurdere økning av fagpersoner på ulike virksomheter. Det er mulig det vil være behov for å vurdere å øke stillingen(e) som flyktningkonsulent i løpet av perioden både for å minske sårbarheten ved fravær samt økt arbeidsmengde. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

80 Sak 74/15 Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune følger IMDI's anmodning og bosetter 13 personer pr år fra Kommunen etterkommer IMDI sitt forslag om mottak av 11 flyktninger i årene Med forbehold om egnede ledige boliger. Kommunen må aktivt jobbe for å øke tilgangen til tilgjengelige boliger og/eller øke boligmassen. Kommunen deltar aktivt i Regionrådets arbeid med mottak av flyktninger i en interkommunal ramme. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

81 I 7(1 Rendalen kommune Komm.nr: 0432 Postboks RENDALEN Brevet bes distribuert til: Rådmann Ordfører DERES REF VÅR REF DATO CMG/GEN Anmodning om bosetting av flyktninger Kommunene gjør en stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehovet. I 2015 trenger over flyktninger bosettingsplass, men med kommunevedtakene som nå foreligger er det realistisk å bosette Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot syriske overføringsflyktninger i perioden Samlet sett er det behov for å bosette i alt flyktninger i 4-årsperioden , inkludert vedtaksplasser for enslige mindreårige. Vi viser til kommunens vedtak om bosetting av inntil 25 flyktninger i perioden På bakgrunn av behovet og målet om å bosette flyktninger i 2016, ber vi Rendalen kommune om å fatte følgende vedtak for 2016: - minst 13 flyktninger i Familiegjenforente kommer i tillegg. Denne anmodningen om bosetting av flyktninger i kommunen er basert på oppdaterte prognoser og plantall for årene , og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Bosettingsbehov for planperioden Vi ber kommunen fatte vedtak for årene 2017, 2018 og tråd med plantallene.

82 Nasjonale plantall Plantall for kommunen Det er ønskelig at dette gjøres i form av et rammevedtak for perioden , og at administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDi. Det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. IMDi sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunene for å bekrefte eller eventuelt justere plantallene for kommende år på bakgrunn av eventuelle endringer i behovet for bosetting av flyktninger. Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger bør fattes uten forbehold. Anmodningen inkluderer ikke familiegjenforente. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke la seg gjøre å realisere alle plassene, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting. Svarfnst på anmodningen er 30. november Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi og på e-post til med kopi til KS v/nina Gran; Økonomi og rammebetingelser Bosettingsmodellen er basert på at kommunene tar sin del av ansvaret ved å si ja til anmodningen, som er utarbeidet i samarbeid med KS. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt blskuddsrammen for utleieboliger. IMDi ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunens introduksjonsprogram og anskaffe flere boliger til nye flyktninger. Ekstratilskudd ved bosetting i 2015 Stortinget har besluttet å innføre et ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i Vi viser til vedlegget og til nytt rundskriv publisert på imdi.no 15.juli 2015 og ber kommunen evt. beregne hva en økning av vedtaksplasser etter forutsetningene i rundskrivet kan innebære for kommunen. Kontakt med IMDI om anmodningen IMDI deltar gjerne på møter med ledelsen i kommunen, eventuelt sammen med andre statlige etater. IMDi vil samarbeide med fylkesmannen om oppfølgingen av 2

83 dette brevet. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Ta kontakt med Guro Engstrøm Nilsen, gen@imdi.no, tlf i IMDi Indre øst hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med kommunen! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Indre øst Christine Moe Grav Guro Engstrøm Nilsen r.nninnairal,t~ Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift. Kopi: Fylkesmannen i Hedmark, KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Vedlegg 3

84 Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Antall flyktninger det er behov for å bosette i den enkelte kommune de kommende årene, skal fremgå av prognoser og plantall som gir kommunene best mulig forutsigbarhet. IMDi sender et årlig brev til kommunene med oppdaterte prognoser for inneværende år og neste år og rullerte plantall for de tre påfølgende år. Antall flyktninger som kommunene er anmodet om å bosette per år de fire neste årene ( ) er basert på dagens prognoser og plantall. Anmodningstallene kan bli justert opp eller ned ved neste års rullering, dersom prognosene over antall nye flyktninger endres eller hvis kommunene ikke vedtar det forventede antall plasser. Bakgrunnen for anmodningen Kommunene har økt bosetting av flyktninger betydelig de siste årene, men behovet for å bosette flyktninger øker enda mere. For å få bosatt både det årlige antallet nye flyktninger og det store antallet bosettingsklare flyktninger som allerede venter i mottakene, er det nødvendig å øke kommunenes kapasitet til et høyere nivå. Kommunene ble våren 2013 bedt om å bosette omlag flyktninger både i 2014, 2015 og Kommunene ble våren 2014 anmodet om å bosette flyktninger i 2015, og har hittil vedtatt å bosette flyktninger i år. IMDis prognose basert på siste signaler er at kommunene vil bosette flyktninger i Dette er 800 færre enn det antallet kommunene ble anmodet om i år, og kommer i tillegg til en manko på plasser fra Etterslepet er derfor stort. På bakgrunn av dagens flyktningkrise ble alle landets kommuner i brev av 23. april fra statsråd Solveig Horne bedt om å gi tilbakemelding på hvor mange flyktninger de kan bosette i løpet av 2015 og Foreløpige signaler fra kommunene per 09.juli på ekstra plasser i 2015 anslås til å være 2164, og antall ekstra plasser i 2016 anslås til å være 1 782, dvs ekstra plasser totalt i 2015 og Dette inkluderer både foreløpige og endelige vedtak, med og uten forbehold. IMDi er i dialog med kommunene om forståelsen og rask iverksetting av vedtakene. Målet i samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren er at ved utgangen av året skal alle være bosatt i samsvar med behovet. Bosettingsbehovet i 2015 har nå økt til , og behovet vil også være i 2016, hvis kommunene bosetter flyktninger i Økningen i bosettingsbehovet skyldes delvis at en høyere andel asylsøkere har beskyttelsesbehov som gjør at de får innvilget oppholdstillatelse. Samtidig øker antallet overføringsflyktninger som kommer til Norge etter at Stortinget har vedtatt å ta imot syrere over 3 år, fordelt på i 2015 og i hvert av årene 2016 og Ved utgangen av juni venter over flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse på å flytte til en kommune. En femtedel av dem har ventet i mer 4

85 enn ett år etter innvilget opphold. Lang ventetid er spesielt belastende for barn. 645 av de som venter er barn i familier, hvor av 410 barn har bodd på asylmottak mer enn ett år på asylmottak fra de søkte. For å få bosatt både det store antallet flyktninger som nå venter i mottakene og det økte antallet syriske flyktninger, er det behov for en særlig innsats fra alle landets kommuner. Dersom kommunene ikke bosetter flere flyktninger i tråd med IMDis anmodning, vil køene og ventetiden i mottakene fortsette å øke. Det er behov for å bosette så mange som mulig av dem som venter i løpet av 2015 og Dersom det bosettes flyktninger i 2015, vil bosettingsbehovet bli både i 2016 og 2017 og i 2018 og Kommuner som de siste årene har bosatt få flyktninger i forhold til folketallet kommunen, oppfordres særskilt om å øke antallet. Dette kan gi grunnlag for flere deltakere i introduksjonsprogrammet, noe som vil medføre økt tilskudd til kommunene og samtidig gi mer hensiktsmessige klassestørrelser. IMDi oppfordrer disse og andre kommuner til å inngå interkommunalt samarbeid om introduksjonsordningen der dette kan værehensiktsmessig. Enslige barn og unge (mindreårige) I 2014 bosatte kommunene 536 enslige barn og unge (mindreårige under 18 år). Bosettingsbehovet for denne gruppen øker kraftig til 750 i 2015 og 750 i 2016, og plantallene er på samme nivå også i 2017, 2018 og Anslagsvis 40% av de enslige barna er under 15 år, mens 60% er over 15 år. Den store økningen i antallet har sammenheng med økningen av bosettingsbehovet generelt. Enslige mindreårige barn og unge under 18 år er en prioritert gruppe ved bosetting. Det er derfor avgjørende at kommunene i sine vedtak prioriterer bosetting av denne gruppen, og om nødvendig omgjør vedtatte plasser til bruk for denne gruppen. Det er et særlig behov for flere plasser til den andelen som er under 15 år. økonomiske virkemidler Kommunene mottar flere tilskudd fra staten for å dekke utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger. IMDi forvalter i 2015 tilskudd for om lag 9 milliarder kroner. Over 99 prosent av midlene går til kommunene, mens resten går til frivillig sektor og til virksomheter og organisasjoner i privat og offentlig sektor i kommunene. Ordinære overføringer til kommunene kommer i tillegg til tilskuddene fra IMDi. Stortinget har besluttet et ekstratilskudd på til sammen 50 millioner kroner som skal fordeles til kommuner som i løpet av 2015 bosetter flere flyktninger enn de er anmodet om og det folketallet i kommunene tilsier. Ekstratilskuddet skal fordeles på følgende måte: Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Nærmere informasjon vil fremgå av eget rundskriv på Vedlagt rundskrivet følger en oversikt som viser hvor mange flyktninger hver kommune må 5

86 bosette i 2015 for å innfri kravet om bosetting utover IMDis anmodning og det folketallet i kommunen tilsier Stortinget har også besluttet å øke tilskuddet til utleieboliger med 80 millioner kroner. 50 av de 80 millionene er en varig økning av tilskuddsrammen, mens 30 millionene gjelder Nærmere informasjon om tilskuddsrammen for utleieboliger vil være tilgjengelig på Nærmere informasjon om de ulike økonomiske virkemidlene ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider htt : Tilskudd. I tillegg vises til for informasjon om statlig refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Rundskriv Q-05/2015). «Solidaritetsmodell» Dagens bosettingsmodell er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Modellen er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom en kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige kommunene. Derfor er det viktig at kommunene bosetter flyktninger i tråd med IMDis anmodning for å sikre en jevn fordeling av ansvar for denne viktige samfunnsoppgaven. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Flyktninger - en ressurs Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner i samarbeid med NAV og lokalt næringsliv skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. Stadig flere kommuner ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Det er potensiale for økt bosetting når kvalifisering av flyktninger i større grad knyttes til lokalt næringsliv. Dette gjelder spesielt i de kommuner hvor næringslivet ellers må hente arbeidskraft utenfra gjennom arbeidsinnvandring, og når bosetting av flyktninger også kan bidra positivt til den demografiske utviklingen i kommunene. Bolig Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbankens regionkontor kan kontaktes. Det vises til nærmere informasjon på Husbankens hjemmesider Dersom kommunen har vansker med å finne boliger, er et aktuelt alternativ at flyktninger selv finner bolig. IMDi oppfordrer kommunene til å åpne for at personer kan finne bolig selv innenfor rammer som kommunene fastsetter. Dette kan skje innenfor kommunenes vedtak om bosetting. Mange kommuner bruker denne løsningen fordi den bidrar til rask og effektiv utnyttelse av plassene i kommunen. Ordningen kan også bidra til at det kan bli mulig for kommunen å bosette flere flyktninger. Ta gjerne kontakt med IMDi Indre øst for mer informasjon om dette. 6