BÆREKRAFTIG OPPGRADERING SURE - EIT NORDISK FORSKNINGSPROSJEKT

Transkript

1 BÆREKRAFTIG OPPGRADERING SURE - EIT NORDISK FORSKNINGSPROSJEKT Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult Mai Agenda Bakteppe SURE SUstainable REfurbishment Nordisk forskningsprosjekt 10 Casebygg Veileder for Bærekraftig oppgradering Oppsummering så langt (ferdigstilling oktober 2012) Videre arbeid Bygningsfysikk 2

2 Bakteppe KRD sin miljøhandlingsplan ( ) 80 % av dagens bygningsmasse vil fortsatt stå i 2050 Storstilt satsing på energieffektivisering og lavenergibygg i Europa/Norden McKinseys rapport om økonomi og reduksjon av klimagassutslipp Tilvekst/Growth er vår største utfordring Vi må ta vare på og effektivisere dei bygga vi allerede har 3 4

3 SURE SUstainable REfurbishment 5 Bærekraft Økonomi LCC Miljø Utslepp Energieffektivisering Sosialt Helse Performance (social) Indoor climate Adaptability Safety Service life Comfort Usability Cultural values Environmental Impacts Performance based! Economic Life cycle costs Value Process 6

4 FI SURE Case Beskrivelse: Studentblokk i Rovaniemi Byggeigar Domus Arctica Foundation Har meir enn 1000 leiligheter i Rovaniemi 1970 s Teglfasade Bærekonstruksjon i betong Bindingsverk i fasade Fjernvarme Funn: Fasader: Ingen visuelle problem Ingen større skadar: God regntettheit God lufttettheit Lite korrosjon i sandwich-elementa Ventilasjon: Mekanisk => Lav ventilasjonsrate (friskluftsventilar stengt pga komfortproblem)=> dårleg innemiljø Konsept: Oppgradering av tekniske system ventilasjon etc. Fornying av planløysing (dagens leiligheiter oppfyller ikkje krava til dagens studentar). Air tightness n 50 < 1 1/h IC SURE Case Boligblokk i Reykjavik bygd som sosialbolig av Reykjavík kommune i Tre trapperom og fire etasjar med to leilegheiter i kvar etasje. Plassbygd betong og lite isolasjon. Bygget blir no oppgradert; Nytt vann- og avløpssystem (hovudgrunnen til oppgraderinga). Nytt system for elektrisitet. Etterisolering av deler av bygningen. Eit av trappeløpa er endra for å oppnå livsløpsstandard. Reservehus for beboerne under oppgraderinga SURE Work Shop Helsinki september

5 DK SURE Case 1 Tittel: Politikk og praksis i kommunale oppgraderingsprosjekt Klient: København kommune Mål: Korleis formar kommunal politikk og finansiering ufallet av kommunale oppgraderingsprosjekt? Case: Skule og barnehage DK SURE Case 2 Tittel: Sporing av endringar hos klient Klient: Firma innan Social housing Mål: Implementere erfaringar etter deltakelse i et stort oppgraderingsprosjekt for 5 år sidan SUREURO (Sustainable Refurbishment Europe) Fokus: Miljøpolitikk Verktøy

6 DK SURE Case 3 Tiittel Bærekraftige strategiar hos offentlege klientar i byggenæringen Klient: Offentleg organisasjon innan bygg Mål: Korleis kan bærekraftig strategi implementerast i den daglege drift av organisasjonen? Prosjekt: Kontorbygg i København Strømsø Skole 1891 verneverdig Teglsteinsvegg - uisolert Gamle vinduer (3 fasader), vinduer fra 1997 på fasade mot vei. Luftlekkasjer Tak og gulv er uisolert Gammelt ventilasjonssystem 60 % av volumet. Fjernvarme nylig tilkoblet

7 Stiboltsgate og Treshowsgate 4manns bustadar 1937 ikkje verneverdig Teglsteinsveggar Elektrisitet - oppvarming Vindauger frå 1985 Luftlekkasjer Uisolert tak og golv Kald kjellar og loft Dårleg fungerande ventilasjon (både naturleg og mekanisk) 14

8 Oppsummering og vidare arbeid så langt Oppsummering Tidligfase Byggeier/forvalter Ambisjonsnivå vs. Økonomi og kompetanse Tilstandsanalyse Bygningsfysikk Tekniske system (ventilasjon og teknisk utstyr i særklasse) Drift og bruk!! Vidare arbeid Ferdigstille veileder til SB11 ( Lage norsk versjon av veileder Suksesskriteriar for EMROB (Energieffektiv, miljøvenleg og robust oppgradering av bygningar) 1. Suksessen er avhengig av prosjektdeltakarane si holdning og motivasjon. 2. For store prosjekter bør energi-, miljø-og bygningsfysikk-rådgjevarar engasjerast allereie i idèfasen. 3. Ei grundig tilstandsanalyse av objektet må danne grunnlag for ein strategisk analyse over kva tiltak som skal iverksettast. 4. Det må definerast talfesta energi-og miljømål (indikatorar) som er målbare i ettertid. 5. Det må vere sterk fokus på gjenvinning av material og bygningsdelar, miljøsanering, minimering av avfallsmengda og kildesortering i tidlegfase av prosjektet. 6. Passive tiltak som isolering og vindusutskifting bør prioriterast og gjennomførast i samanheng med øvrig oppgradering. Tettheit må viast stor oppmerksomheit både under prosjektering og utførelse. Tilstreb passivhusstandard for tiltaka. 7. Energisystemet for bygningen skal baserast på fornybare energikjelder, varmegjenvinnarar og varmepumper. Oljefyrte kjelar skal skiftast ut. Ventilasjonssystemet må ha varmegjenvinnar med høg termperaturverknadsgrad. 8. Bruk miljøvenlege material som har miljødeklarasjon og velg robuste konstruksjonsløysingar som er eigna for den lokale klimapåkjenninga. 9. Tilstreb eit effektivt og rasjonelt styringssystem for tekniske system, samt eit energi- og miljøoppfølgingssystem for driftsfasen. 10. Prosjekter løysingar som er tilpassa brukarane. Innsjå at menneske er ulike både når det gjeld holdningar og atferd. Legg likevel opp til brukaropplæring og derigjennom ei viss form for atferdsendring. 16

9 Bygningsfysiske prinsipp Endå viktigare for lavenergibygg enn for tradisjonelle bygg HUSK: Utvendig isolering To trinns tetting utvendig Luft- og damptett fuktsperre på varm side Lufttett, men dampåpen, vindsperre på kald side Fuktsikring/drenering for konstruksjonar mot terreng Lang levetid på material Bruk produkt som er dokumentert eigna for eit norsk klima! 17 Følg SURE-arbeidet på 18