Føresegner. Planid: Arkiv nr.: L12 Utarbeidet av: Dato:

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Plan: Detaljreguleringsplan Fugleskjærskaia Føresegner Planid: Arkiv nr.: L12 Utarbeidet av: Dato: Revisjon i prosess: Vedtak/stadfesting: Avskrift: Sign.kontroll: Endringar: Saknr. Dato: Sign: Sakshandsaming/ vedtak: Dato Sak nr. Kunngjering planoppstart Det faste utval for plansaker: /13 Det faste utval for plansaker: Offentleg ettersyn Det faste utval for plansaker: Bystyret: 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er på plankartet vist med plangrense. 1.2 Planområdet er inndelt i område med følgjande føremål: Bygnad og anlegg Energianlegg (E) 1510 Kombinert bygnad og anleggsformål (F/K/P), 1880 Samferdslesanlegg og Køyreveg (V), 2011 teknisk infrastruktur Fortau (FT), 2012 Hamn (H), 2040 Kai, 2041 Kollektivhaldeplass (K), 2073 Parkering (P), 2080 Bruk og vern av sjø og vassdrag Hamneområde i sjø (HS), 6220 Sikringssonar Frisikt, H140_ Bestemmelseområde Utforming, #1 1.3 Det er ikkje tillate å inngå privatrettslege avtaler i strid med planen og føresegnene. ivest Consult as Side 1 av 5

2 2 FELLES FØRESEGNER 2.1 Universell utforming Byggeområde og samferdsleanlegg skal vere utforma slik at alle skal kunne nytte dei på ein likestilt måte. Bygg og anlegg med publikumsretta funksjonar skal utformast med vekt på tilgjenge for alle. Det vert oppmoda om at Råd for funksjonshemma vert teken med på råd i samband med prosjektering/utforming. 2.2 Estetisk kvalitet Bygg, anlegg og uteområde skal gis estetisk godt uttrykk både i seg sjølv og i forhold til omgjevnadene. Tiltak i planområdet skal ha ei god estetisk utforming i samsvar med funksjon og med respekt for omgjevnadene i karakter og form. Byggverk (bygg og tekniske anlegg som t.d. vegar, fortau, kai) og offentlege uterom skal ha arkitektonisk kvalitet. I dette ligg at det skal vere kvalitet både teknisk, funksjonelt og visuelt. 2.3 Krav til søknad om tiltak Ved byggesøknad for bygnad og anlegg skal det utarbeidast teikningar og perspektiv som viser korleis nybygg eller ombygde bygg tilpassar seg området. Situasjonsplanen skal vise eksisterande og nytt terreng, tilkomst og parkering. I hamneområde H2 og i område for Kollektivhaldeplass skal situasjonsplanen i tillegg vise køyremønster, gangsoner og publikumsareal. Situasjonsplanen skal vere høgdesett og inngangsparti skal teiknast i detalj. Det skal visast høgdesett snitt av tomta vinkelrett på inngangsparti. Fargebruk på bygg og anlegg skal dokumenterast i byggesøknad, sameeins utforming og oppsetjing av reklameskilt og informasjonsskilt. Materialval skal framgå ved detaljprosjekteringa Ved byggesøknad for samferdsletiltak, skal anlegga detaljprosjekterast. Det skal det leggast fram teikningar som viser plan og profil/snitt. Køyremønster, gangsoner og publikumsareal skal avklarast gjennom prosjekteringa, med fokus på trafikktrygge løysingar for passasjerar, born, biltrafikk, godstransport, lossing/lasting osv.. Anlegg og løysing skal framgå av situasjonsplan. Materialval skal framgå ved detaljprosjekteringa. Det bør leggast vekt på materialbruk som tydeleg signaliserar funksjon Krav til universell utforming, jfr. pkt. 2.1, skal dokumenterast i byggesøknad Det skal dokumenterast i byggesøknad korleis omsyn til klimatiske tilhøve som vind, nedbør, havnivå og stormflo er ivareteke Bruk av energieffektive løysingar skal dokumenterast i byggesøknad, evt. korleis området kan knytast til framtidig fjernvarmeanlegg. 2.4 Byggegrense Bygningar skal oppførast innanfor vist byggegrense på plankartet. Dersom særskild byggegrense ikkje er nemnd eller vist, gjeld formålsgrense. Terminalfunksjoner kan i område for gåande overbyggast/skjermast for ver/vind også utanfor byggegrensene. 2.5 Utnyttingsgrad og byggjehøgder Tillaten utnyttingsgrad, oppgitt for det einskilde byggeområde, er fastsett etter gjeldande rettleiar H-2300/2014 Grad av utnytting Byggehøgder for bygg, er fastsett ut frå gesimshøgder slik dei er vist i gjeldande rettleiar H- 2300/2014 Grad av utnytting. Naudsynte tekniske anlegg (t.d. heis), inngår ikkje ved fastsetting av gesimshøgd, slike anlegg skal fastsettast ut frå funksjonskrav og tilpassing av bygget i sin heilheit Ved opparbeiding av nye hamneanlegg og planerte flater innan planområdet, inkl. veganlegg, skal toppnivå ikkje vere lågare enn kote +2,0m i høve til middelvass-stand frå 1954, men etablerast på ei slik måte at toppnivå kan hevast i takt med nivå for havstigning. Tilsvarande gjeld for nivå ferdig golv i nye bygg. Bruk av byggemateriale bør vurderast i høve til stormflo i 100års-perspektiv. 2.6 Parkering Det skal tilretteleggast eit tilstrekkeleg tal parkeringsplassar og sykkelplassar i samband med nybygging i planområdet. Parkering kan skje anten på eigen grunn eller på offentleg ivest Consult as Side 2 av 5

3 parkeringsplass P1. Sykkelparkering bør leggjast til rette nær inngang og under tak. Følgjande krav er gjeldande (desimaltal skal avrundast oppover): Bygg for: Tal P-plassar pr. 100m2 BRA Tal sykkelplassar pr. 100m2 BRA Kontor 1,5 2 Lager - 0,2 Verkstad 1 0,5 Kollektivtrafikk/venterom Renovasjon Nye bygg skal ha eige rom for renovasjon, evt. overbygd/skjerma område. Utelagring er ikkje tillate. 2.8 Støykrav Grenseverdiar for støy skal overhaldast ved nye tiltak. Krav i retningslinjer T-1442 skal leggast til grunn. Med veg som støykjelde skal utandørs støynivå ikkje overstige 55 db L den på dagtid og 70 db L 5af i nattperioden kl Med hamn som støykjelde skal utandørs støynivå ikkje overstige 55 db L den (utan impulslyd)/ 50 db L den (med impulslyd) på dagtid og 45 db L night /70 db L 5af i nattperioden kl Tiltak og fylling i sjø All utfylling skal skje med bestandige materiale. Før det kan startast arbeid med fylling i sjø, skal det ligge føre godkjent plan for omfanget av fyllingsarbeidet. Avslutning skal utførast på ein akseptabel måte ut frå estetiske og funksjonelle omsyn. Hamneområdet skal til ein kvar tid avsluttast mot sjø med fullverdig kaifront. Naudsynt løyve etter havne- og farvannslova må ligge føre Krav til utbyggingsrekkjefølgje Naudsynt løyve etter havne- og farvannslova må ligge føre, før igangsetting av tiltak Før utfylling i sjø, skal det vurderast behov for undersøking av sediment i sjø i høve til miljøgifter, og evt. tilrådde tiltak skal vere gjennomførde Detaljprosjektering av internt trafikkmønster i hamneområdet og kollektivhaldeplass, skal skje samstundes med byggprosjektering og utforming av nye bygg i hamneområde H2 og kolletivhaldeplassområdet K, og trafikkområda skal vere ferdigstilt før det vert gjeve bruksløyve for bygg i område H2 og K. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Energianlegg, E Området kan nyttast til transformatorstasjon. 3.2 Kombinert bygnad og anleggsformål (F/K/P) Området er i PlanID avsett til forretning/kontor/parkering, og vert vidareført i denne detaljreguleringsplanen. Parkeringsplassar mot Fugleskjærsgata (riksveg) skal utformast i samarbeid med Statens Vegvesen. Det er ikkje tillate å oppføre bygg innanfor vist område. Gangsoner, fortau og liknande er tillate. 4 SAMFERDSLE OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Ved byggesøknad skal hamne- og kaianlegg detaljprosjekterast og køyreveg, fortau og parkering detaljprosjekterast i samsvar med vegnormalane. Det er høve til justeringar mellom dei ulike trafikkformål gjennom detaljavklaringar i prosjekteringa. Vurdering av naudsynte sikringstiltak, inngår i prosjekteringa. 4.1 Køyreveg, V1-V Areal til køyreveg omfattar både køyrebane og skulder Veg V1 V4 er offentleg køyreveg. ivest Consult as Side 3 av 5

4 4.1.3 Veg V1 omfattar Rv5. Vegen har to køyrefelt med total køyrebanebreidd, inkl skulder, 9 m. Køyrefelt bør skiljast med midtrabatt. Detaljert utforming skal avklarast i samråd med vegvesenet Veg V2 er tilkomst til hamneområde H2. Detaljert utforming skal avklarast i samband med prosjektering og fastlegging av køyremønster for hamneområde. I utforming skal det leggast vekt på framkome for større køyrety som lastebil Veg V3 er tilkomst til parkering P1 og P2. Vegen skal vere einvegskøyrd, total køyrebanebreidd, inkl skulder, inntil 4m. Detaljert utforming skal avklarast i samband med prosjektering av parkering P1 og P2. I utforming skal det leggast vekt på framkome for større køyrety Veg V4 skal ha to køyrefelt, total køyrebanebreidd, inkl skulder, 7,5m. I utforming skal det leggast vekt på framkome for større køyrety som vogntog og semitrailer Veg V5 er felles avkøyrsle for Hamneområde og eigedomar sør for planen. Veg V5 representerer utviding av regulert felles avkøyrsle i planid og Fortau, FT1 og FT Område FT1-FT2 er offentleg fortau Fortau skal ha ei breidd på 3m. I utforming og materialbruk skal det leggast vekt på god tilgjenge og lett framkome for alle på ein likestilt måte. 4.3 Hamn, H1-H Område H1 og H2 er offentleg hamneområde Område H1 skal nyttast til hamnerelaterte funksjonar. Avgrensing av område H1 mot sjø er som i dag, med unntak av ei mindre utviding i vest i samsvar med kommunedelplan. Ny utfylling skal detaljprosjekterast. Området skal til ein kvar tid avsluttast mot sjø med fullverdig kaifront. Området kan gjerdast inn i samsvar med krav for internasjonale hamner, og gjerde kan følgje formålsgrense Tilkomst/port til området skal skje via veg V4 og skal etablerast som vist på plankart (symbol). Det skal sikrast snuplass for vogntog/semitrailer på hamneområdet. Det er tillate å etablere anlegg for bunkring av drivstoff i området. Bunkringsanlegg kan etablerast utanfor vist byggegrense i området. Lokalisering og utforming skal skje etter nærare avklaring i høve til hamnefunksjonar, og etter gjeldande sikringskrav. Evt. bygg skal gis ei god arkitektonisk utforming tilpassa området Innanfor vist byggegrense i område H1, kan det oppførast hamnebygg med lagerfunksjonar og tilhøyrande driftsfunksjonar. Evt. behov for transformator/nettstasjon skal løysast i nybygg. Nytt bygg kan ha maks gesimshøgd kote +10 (euref). Tillate utnyttingsgrad er fastsett som bebygd areal, BYA=3.000m Område H2 skal nyttast til hamnerelaterte funksjonar, m.a passasjer- og godstransport. Avgrensing av område H2 mot sjø er som i dag, med unntak av ei mindre utviding i aust/søraust for etablering av ny kai. Utforming av ny kai/utfylling og trafikkmønster til denne, skal avklarast gjennom detaljprosjektering. Området skal til ein kvar tid avsluttast mot sjø med fullverdig kaifront. I utforming av trafikkmønster i område H2 i sin heilheilt skal det vere fokus på trafikktrygge løysingar for passasjerar, born/eldre/funksjonshemma, biltrafikk, godstransport, lossing/lasting osv.. Det er tillate å etablere anlegg for bunkring av drivstoff i området. Bunkringsanlegg kan etablerast utanfor vist byggegrense i området. Lokalisering og utforming skal skje etter nærare avklaring i høve til trafikkmønster i hamna, nytt bygg og hamnefunksjonar, samt etter gjeldande sikringskrav. Evt. bygg skal gis ei god arkitektonisk utforming tilpassa området Innanfor vist byggegrense i område H2, kan det oppførast hamnebygg med terminal- og passasjerfunksjonar, lager- kontor- og driftsfunksjonar. Det kan byggast inntil 2 etasjar, med maks gesimshøgd kote +12 (euref). Tillate utnyttingsgrad er fastsett som bebygd areal, BYA=1.200m2. Transformator/nettstasjon skal plasserast i bygget. Utforming/plassering av bygget skal vere slik at snuplass for lastebil i område H2 vert sikra. Utforming av trafikkmønster i område H2 skal avklarast/detaljprosjekterast samstundes med byggprosjektering. ivest Consult as Side 4 av 5

5 4.4 Kai Området er avsett til offentleg kai Området skal tilretteleggast slik at det også har god tilgjenge og lett framkome for gåande og syklande. 4.5 Område parkering, P1-P Område P1-P2 er offentlege parkeringsplassar Område P1 kan nyttast til langtidsparkering. Tilkomst til område P1 skal skje via veg V3. Avkøyrsle er på plankart vist med symbol, endeleg plassering og løysing skal avklarast gjennom detaljprosjektering. Området skal opparbeidast med rabatt og/eller gangsone mot veg V1 og V4, endeleg utforming og løysing skal avklarast gjennom detaljprosjektering. Minst 5% av parkeringsplassane skal vere utforma for forflytningshemma Område P2 skal nyttast til korttidsparkering. 4.6 Kollektivhaldeplass, K Området er avsett til offentleg kollektivhaldeplass, og skal nyttast til oppstillingsplass for buss og drosje Detaljutforming av området skal avklarast gjennom detaljprosjektering. Det skal dimensjonerast for 4 oppstillingsplassar for buss, samt minst 5 oppstillingsplassar for drosje. Det skal vurderast behov for fleire enn 5 drosjeplassar, evt. om slikt behov kan dekkast andre stader (t.d. i P1). Dersom ein finn gode løysingar, kan det også vurderast areal til av-/påstigning for passasjer frå privatbiler i kollektivhaldeplassområdet Kollektivhaldeplass kan overbyggast innanfor vist byggegrense i område K. Overbygg skal ha fri køyretyhøgd på min. 4,2m. Det kan og oppførast bygg på kollektivhaldeplass innanfor bestemmelsesområde #1, slik beskrive i pkt Publikumsretta funksjonar skal vere på bakkeplan. 5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 5.1 Hamneområde i sjø, HS Område HS er avsett til hamneområde i sjø. Anlegg knytt til hamneaktivitet er tillate i området. Det er ikkje høve til aktivitetar og tiltak som kan hindre anløp til kaier. Evt. nye sjøkablar må leggast slik at dei ikkje kjem i konflikt med manøvrering og ankring. 6 SIKRINGSSONER 6.1 Frisikt Arealet er i planen kombinert med andre føremål. Innan området skal eventuelle sikthinder ikkje vere høgare enn 0,5 m over vegplanet på tilstøytande veg. Enkeltståande trær, stolper og liknande kan stå i sikttrekanten. Areal som ligg høgare skal planerast ned til 0,5 m over veg. 7 BESTEMMELSEOMRÅDE 7.1 Utforming, # Innanfor bestemmelseområde #1, kan det oppførast hamnebygg med terminal- og passasjerfunksjonar, lager- kontor- og driftsfunksjonar. Det kan byggast inntil 5 etasjar, med maks gesimshøgd kote +22,5 (euref). Detaljprosjektering av kollektivhaldeplassen, skal skje samstundes med byggprosjektering. Første etasje skal inneha publikumsfunksjonar. Tillate utnyttingsgrad er fastsett som bebygd areal, BYA=420m2. På fasade mot nord kan 5. etasje stikke utanfor bestemmelsesgrensa med inntil 5 meter. ivest Consult as Side 5 av 5