Utredningsrapport om instituttstruktur ved Fakultet C Informasjonsteknologi og elektroteknikk

Transkript

1 1 av 16 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Notat Til: Kopi til: Fra: Rektor LOSAM Dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Utredningsrapport om instituttstruktur ved Fakultet C Informasjonsteknologi og elektroteknikk 1. Sammendrag Det fremmes med dette to ulike alternative modeller (I og II) for instituttstruktur ved fakultetet. De to modellene skiller seg fra hverandre ved at de reflekterer to forskjellige oppfatninger av hvordan hovedprinsippet om faglig tilhørighet, begrepet faglig integrasjon, intensjonene bak SAKS-prosessen, føringene i Fusjonsplattformen, og styringssignaler fra Rektor i saken og NTNUs styre gjennom vedtak i S-sak 3/2016 skal tolkes og/eller implementeres. Utredningsgruppen har ikke kommet frem til én omforent forståelse av disse premissene og hva slags konsekvenser de bør få for instituttstrukturen. Utredningsleder anbefaler modell II. 1 1 Det har vært to representanter fra arbeidstagerorganisasjoner (NTL og Tekna) i utredningsgruppen. Disse organisasjonene var ikke formelle høringsinstanser i den interne høringen om instituttstruktur ved Fakultet C, men de har ønsket å synliggjøre sine respektive syn på de to alternative modellene. Deres synspunkter gjengis derfor her: NTL NTNU mener at fusjonsmålene best oppnås dersom man ikke deler opp og svekker eksisterende fagmiljø og institutter. På den bakgrunn er NTL samstemt om at modell I er å foretrekke. Tekna NTNU anbefaler modell II, da den har potensiale til å gi best faglig integrasjon i tråd med intensjonen til fusjonen. Samtidig erkjenner man at mange medlemmer ved NTNU Kalvskinnet støtter modell I, og at Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Elektrobygget E Cathrine Haugan 7491 Trondheim postmottak@ime.ntnu.no Telefaks Grønvik Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av Om utredningsprosessen Utredningsarbeidet har blitt gjennomført ihht. bestillingsbrevets føringer. Prorektor for faglig integrasjon har fått dokumentasjon av prosessen. Katalog med høringsnotat og alle høringsuttalelser fra intern høring ved Fakultet C finnes her: 3. Presentasjon av to alternative modeller for instituttstruktur Modell I: Faglig tilhørighet har to ulike betydninger for disiplins- og profesjonsmiljøer. Andre virkemidler enn instituttstruktur kan skape faglig integrasjon mellom mange av fagmiljøene ved gamle NTNU og de tidligere høgskolene. Modell II: Faglig integrasjon skjer når disiplin møter profesjon gjennom organisasjonsstrukturen. Instituttstruktur bør være et hovedinstrument for slik integrasjon mellom gamle NTNU og de tidligere høgskolene. Tabell 1 sammenligner disse to modellene ved å liste opp hvordan dagens eksisterende NTNU-enheter (helt eller delvis) konkret foreslås samorganisert i nye institutter under Fakultet C (for forklaring av akronymer, se vedlegg IV). Den praktiske ulikheten mellom modell I og II består i at de tre instituttene ved dagens Fakultet for teknologi organiseres på to ulike måter i de to modellene. I modell I fortsetter disse med samme organisering som i dag, mens i modell II foreslås disse enhetene slått sammen med institutter ved dagens IME. I ett tilfelle medfører sistnevnte type organisering splitting av et eksisterende institutt (Institutt for elektrofag og fornybar energi - IEFE) mellom tre kommende institutter ved Fakultet C. Merk forøvrig at et tidsbegrenset unntak er gjort for Institutt for allmennfag (IALM) i modell II: Det foreslås en interimløsning for perioden , fordi man har behov for å utrede faglig integrasjon av enheten på tvers av tre ulike fakultet. 2 På sikt ser man i modell II for seg at også matematikk-delen av IALM vil integreres i det foreslåtte Institutt 6 Matematiske fag. kompenserende tiltak er viktig for å realisere gevinstene uten samtidig å gi avkall på fordeler ved dagens struktur. 2 Det oppfattes av tilhengerne av Modell II ikke som hensiktsmessig, og heller ikke fullt ut i tråd med hovedprinsippet om faglig tilhørighet, å integrere IALM i sin helhet med andre institutter kun ved Fakultet C. Instituttet er tverrfaglig på tvers av matematikk, naturvitenskap og humaniora, og tilbyr heller ikke egne studieprogrammer utover forkurs. En faglig integrasjon hvor disiplinmiljøer på sikt skal undervise basisfag (som jo er det som tilbys i forkursene), slik det legges opp til i fusjonsplattformen, tilsier at instituttet på ikke altfor lang sikt bør splittes mellom de tre ulike fakultetene som har ansvar for disse fagene. Det anbefales i Modell II derfor ikke å endre på IALMs organisering internt ved Fakultet C isolert sett nå, siden dette i seg selv ville bli en midlertidig overgangsordning - men heller legge en plan (sammen med fakultetene for naturvitenskap og

3 3 av 16 Område Institutt Modell I Institutt Modell II Elkraftteknikk Elkraftteknikk og fornybar energi 1 Elkraft IME Elkraft IME 1 Elkraft fra IEFE FT Fornybar energi fra IEFE FT Elektroniske systemer Elektroniske systemer IET IME IET IME 2 Elektronikk og signalbehandling fra MTL Gjøvik Elektronikk og signalbehandling fra MTL Gjøvik 2 Elektronikk fra IEFE FT Instrumentering fra IEFE FT TØL Elektro TØL Elektro Teknisk kybernetikk Teknisk kybernetikk 3 ITK IME ITK IME 3 Automatisering fra IEFE FT 4 Elektrofag og fornybar energi IEFE FT Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi Informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi 5 ITEM IME 4 ITEM IME NISLab Gjøvik NISLab Gjøvik Datateknologi og informatikk Datateknologi og informatikk IDI IME IDI IME 6 Informatikk fra MTL Gjøvik Informatikk fra MTL Gjøvik 5 IIE FT 7 Anvendt informatikk og e-læring IIE FT Matematiske fag Matematiske fag IMF IME IMF IME 8 Matematikk fra TØL Gjøvik 6 Matematikk fra TØL Gjøvik Elektroteknikk Matematikk Informasjonsteknologi Tverrfaglig 9 10 Allmennfag IALM FT IKT og realfag IKT og realfag AIR Ålesund 7 8 Allmennfag IALM FT (interimløsning) IKT og realfag IKT og realfag AIR Ålesund Tabell 1: Oversikt over Modell I og II. Begge modellene har lik logikk ift. de miljøene der kombinasjonen av stor geografisk avstand og små/underkritiske miljøer ved satelittcampusene (i betydningen for små til å danne robuste monofaglige lokale faggrupper under institutter ledet fra Trondheim) ansees å gi uakseptabelt store praktiske utfordringer for effektiv ledelse, god medvirkning og hensiktsmessig administrasjon. I disse tilfellene ansees det som lite sannsynlig at de faktiske gevinstene av full faglig integrasjon på tvers av campuser vil oppveie de praktiske ulempene. Dette gjelder for Fakultet Cs del faggruppene IKT og humaniora) for en mer langsiktig og dyptgripende omorganisering basert på prinsippet om faglig tilhørighet, samtidig som man beholder instituttet ved Fakultet C i sin nåværende form som en midlertidig overgangsordning for perioden

4 4 av 16 realfag ved AIR i Ålesund. For disse miljøene foreslås derfor en stedlig, tverrfaglig løsning i form av et tverrfaglig lokalt Institutt for IKT og realfag, på samme måte i begge modeller. Den foretrukne løsningen fra Fakultet Cs side samsvarer med et av de alternative modellforslagene som fremmes i utredningsrapportene fra viserektor i Ålesund. Det andre alternative modellforslaget fra viserektor i Ålesund, som innebærer kun ett stort tverrfaglig teknologiinstitutt i Ålesund, med ansatte på to fakulteter, kan også aksepteres, men er altså ikke foretrukket fra Fakultet Cs side. Denne håndteringen oppfatter vi også å være i tråd med eksterne råd til NTNU fra tidligere rektor Jens Oddershede ved Syd-Danske Universitet, i tråd med styrevedtaket og bestillingen til fakultetene 3, og dessuten også i tråd med flg. sitat fra Fusjonsplattform-dokumentet: NTNU skal ha en tydelig politikk for å utvikle aktivitet ved campusene i Gjøvik og Ålesund i samspill med tilsatte, studenter og nærings- og samfunnsliv. Enhetlig campusutvikling i Trondheim blir også viktig i de kommende årene. (Avsnitt 2.8) Utredningsgruppen vil understreke sterkt at det, uansett valg av konkrete stedlige løsninger ved satelittene, må være en forutsetning at de ansatte ved NTNU i Ålesund og Gjøvik som i hovedsak har sine arbeidsoppgaver og sin faglige tilhørighet innenfor de fagområdene som naturlig hører inn under Fakultet C, også må få sitt ansettelsesforhold ved Fakultet C. Dette er nødvendig for at dekanens styringsmulighet skal opprettholdes innenfor disse fagområdene, og for ikke å bryte for sterkt med hovedprinsippet om faglig tilhørighet. Dette påvirker bl. a. rapporteringslinjer, strategiutvikling og bemanningsplaner, økonomiske prioriteringer rent generelt, forvaltning og utvikling av emner og studieprogram innenfor fakultetets områder m.m.. Den praktiske konsekvensen av dette prinsippet, dersom tverrfakultære institutter skulle velges som stedlig løsning for teknologimiljøene i Ålesund og evt. TØL Gjøvik, er at disse instituttene må få ansatte ved flere fakultet, samlet under en enhetlig lokal instituttledelse som deltar i flere ledergrupper på fakultetsnivå. Instituttlederne ved slike institutter må da forholde seg til en viss grad av øremerking av tildelte delbudsjetter fra ulike fakulteter. Det vil f. eks. ikke være akseptabelt med kryss-subsidiering av aktiviteter/ansatte fra Fakultet A til Fakultet C, eller omvendt. Lavthengende frukter på tvers av Trondheim og satellittene (basert på bilateral frivillighet, og gjensidig ønske om tettere faglig integrasjon mellom gamle NTNU og delmiljøer ved de tidligere høgskolene) realiseres også på samme måte i begge modellene. Vi vil her spesielt fremheve at det nasjonalt viktige området informasjonssikkerhet, som fra starten av fusjonsprosessen har vært fremhevet som et vesentlig styrkeområde ved det fusjonerte NTNU, får en tydeligere og synligere plass i instituttstrukturen i begge modellene i forhold til i det gamle NTNU. 3 I bestillingsbrevet fra organisasjonsdirektøren til fakultetene og NTNU i Gjøvik og Ålesund av 15/2-16 bes det om at NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund utreder forslag til organisering av sin faglige virksomhet i stedlige institutter, og fagseksjoner under institutter som er lokalisert i Trondheim. I styrevedtaket i sak 3/2016 står det for øvrig også eksplisitt at Den faglige virksomheten ved NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund kan organiseres i egne institutter eller seksjoner. Vi forstår disse formuleringene dithen at det dermed prinsipielt er åpnet for begge typer løsninger i Gjøvik og Ålesund, og samtidig at ikke alle miljøer i Ålesund eller Gjøvik nødvendigvis må få samme type løsning.

5 5 av Argumentasjon for de to modellene Tilhengerne av de to respektive modellene presenterer i dette avsnittet sin argumentasjon for det som er deres foretrukne modell. Modell I: Modell I legger til grunn at prinsippet om faglig tilhørighet bør gis ulikt innhold for miljøer som driver hhv. teori- og forskningstung utdanning, og praksis- og profesjonsorientert bachelor-/ingeniørutdanning. Den viktigste formen for faglig tilhørighet for de som støtter denne modellen er tilhørigheten til et samlokalisert, tverrfaglig fellesskap rundt felles utdanningsoppdrag. Instituttorganisering anses i denne modellen å være mindre viktig for å oppnå faglig integrasjon på tvers av gamle NTNU og de tidligere høgskolemiljøene. Slik integrasjon, inkludert forsknings-samarbeid kan oppnås gjennom andre tiltak, på tvers av instituttgrenser. De som støtter modell I er åpne for tettere faglig integrasjon med gamle NTNU, men mener det er stor risiko for å svekke kvaliteten i dagens bachelor-/ingeniørutdanninger ved å innpasse utdanningsmiljøene i større institutter på tvers av Gløshaugen og Kalvskinnet allerede fra 1/ I denne modellen består instituttene ved Fakultet for teknologi som i dag, for å ivareta lokal tverrfaglighet i fysisk tett samlokaliserte miljøer under felles koordinering. Modellen kan enkelt kombineres med en langsiktig plan for tettere organisatorisk integrasjon mellom disiplin- og profesjonsmiljøene. Fusjonsplattformen viser til at NTNU skal være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. NTNUs faglige bredde og tverrfaglige kompetanse skal bidra til å øke forståelsen for sammenhengen mellom teknologi, samfunn og miljø. Dette er et argument for å opprettholde dagens institutter på Kalvskinnet der tverrfaglighet er suksessfaktoren. Jfr Fusjonsplattformens føringer: «Utdanningen skal være innovativ og eksperimenterende. Vi skal bruke nye verktøy og ny teknologi der dette styrker utdanningskvalitet, læringsutbytte og studentenes engasjement og studiemotivasjon» (avsnitt under punkt 2.1). «En bachelorutdanning i ingeniørfag fra NTNU skal være synlig som en utdanning av høy kvalitet. Denne ingeniørrollen er etterspurt i næringslivet. NTNU skal være nasjonal premissleverandør gjennom høy kvalitet, relevant innhold og bredt fagspekter innen 3-årige ingeniørutdanninger» (Avsnitt under punkt 3.1). Profesjonsstudiene har stort fokus på studieprogram som er utarbeidet i tett dialog med næringslivet. Emnene på hvert studieprogram er som hovedregel levert av samme institutt og fagstab. Dette gir svært tett samspill ved tilpasning og avstemming mellom emnene. Fagmiljøene arbeider kontinuerlig med forbedringer og synergier både i forhold til faglig innhold og til pedagogisk tilnærming. Undervisningsformen er en styrke, med fokus på klasser, nærhet og individuell oppfølging. Dette er verdier som må ivaretas om studiene skal opprettholde Fusjonsplattformens mål om at NTNU skal være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. Det er viktig at profesjonsstudiene ivaretas av en identifiserbar enhet som via nært samarbeid har ansvar for studiet. På Gjøvik og i Ålesund vil geografien sikre en lokal ledelse og koordinering. I

6 6 av 16 ingeniørmiljøene som i dag ligger på Kalvskinnet unngår man i denne modellen å splitte opp eksisterende institutter. Dette gir synlighet, kontrollspenn og identitet tilpasset oppgaven. Organisering av profesjonsstudiene i egne institutter vil bidra til høyere synlighet og gjenkjennbarhet i langt større grad enn på nivå 4, jfr Fusjonsplattformen: «Som nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning skal NTNU være en viktig partner for nyskaping i offentlig sektor og næringsliv. Vi skal vektlegge anvendt og praksisnær forskning og utviklingsarbeid. NTNU skal ta mål av seg å være en sterk og synlig forskningsaktør innen profesjonsfagene. (Avsnitt under punkt 2.2)» Modell II: Modellen legger til grunn at faglig integrasjon best oppnås, og føringene i fusjonsplattformen best svares ut, ved at disiplin- og profesjonsmiljøer innenfor samme fagfelt som hovedregel kommer organisatorisk sammen i nye institutter, og at organisering etter faglig tilhørighet som hovedregel bør innebære at faglig parallelle eller faglig sterkt overlappende miljøer samorganiseres i institutter. Tilhengerne av modell II mener basert på flg. sitater at denne forståelsen også er et sentralt element i Fusjonsplattformdokumentet: Disiplinkunnskap skal kombineres med profesjonskunnskap for å sikre yrkesrelevansen i utdanningene på kort og lang sikt. Koblingen mellom disiplin- og profesjonsfag kan styrke alle fagmiljøer på studiestedene, når miljøene utnyttes på tvers. Med solid basis i disiplinfag kan profesjonsutdanningen gi perspektiver ut over egen profesjon. Disiplinfagene danner grunnlag for gode profesjonsutdanninger og utgjør de generiske elementene i studiene. Disiplinmiljøene skal ha en sentral rolle i undervisningen av basisemner ved NTNU. (Avsnitt 2.3) Profesjonsfagene ved NTNU skal ha solid disiplinfaglig basis og praksisnær profil. Forskning på høyt nivå er avgjørende for at våre utdanninger reflekterer «neste praksis» og ikke bare beste praksis. Koblingen mellom profesjons- og disiplinfagene skal styrke kvaliteten gjensidig, og fagkompetansen i miljøene skal utnyttes på tvers. Fusjonen danner her grunnlag for gjensidig styrking av profesjons- og disiplinfagene. Systematisk dialog med arbeidslivet om innholdet i utdanningene skal sikre samfunnsrelevans. (Avsnitt 2.1) Tilhengerne av Modell II mener dette bør få den konsekvens at miljøer fra gamle NTNU og de tidligere høgskolene som hovedregel samorganiseres i nye institutter med et samtidig fokus på både forskning og utdanning, uavhengig av om man i dag primært driver siv.ing.- eller bachelor-ingeniørutdanning. Dette vil gi den beste integrering, styrking og koordinering av overlappende fagmiljøer og deres arbeidsoppgaver på tvers av de tidligere fusjonspartnerne, gjennom felles deltakelse i alt det som hører til i et institutts indre liv (strategiseminarer, faglærermøter, doktordisputaser, gjesteforelesninger, kollokvier, planlegging av studieplaner, ressurs- og oppgavefordeling m.m.). Det vil også gi langt mer robuste institutter, hvert med flere uavhengige inntektsdrivere og en bredere portefølje av utdannings- og forskningsaktiviteter. Vi viser forøvrig til Vedlegg III for en oversikt over estimert antall årsverk for hvert av de foreslåtte instituttene i hver av de to modellene. Valg av modell II vil også gi bedre argumenter for en mer helhetlig campusløsning i Trondheim på sikt, og for samlokalisering av overlappende fagmiljøer som i dag befinner seg på ulike steder i Trondheim. Den bør heller ikke være til hinder for systematisk dialog med arbeidslivet. At flere institutter (eller til og med fakulteter) i en slik struktur må samarbeide tett om enkelte studieprogram anses av modellens tilhengere heller ikke som en vesentlig ulempe i seg selv - dette er allerede en velkjent (og ønsket)

7 7 av 16 arbeidsform ved dagens NTNU, med siv.ing.-programmene som det kanskje fremste eksemplet. Helheten, kvaliteten og tverrfagligheten i et studieprogram kan og bør ivaretas godt gjennom tett samspill og dialog mellom ansvarlig fakultet/dekan, studieprogramråd og studieprogramleder, og de deltakende institutter (evt. andre deltakende fakulteter). Tilhengerne av modell II ser heller ikke at synligheten for et gitt studieprogram (for eksempel bachelor ingeniør Elektro eller siv. ing. Energi og Miljø) skulle være avhengig av at all undervisning inn mot et gitt studieprogram gis av ett og samme institutt. 5. Andre viktige momenter Uansett valg av modell bør det foretas evaluering i løpet av og eventuelt dersom evalueringen tilsier det ny justering av instituttstrukturen etter første åremålsperiode. Det oppleves ikke som hensiktsmessig eller realistisk å forsøke å lage en modell for evigheten utviklingen innen enkelte av fakultetets fagområder er for dynamisk til det. Utredningsleder er i denne sammenheng derfor på sikt også åpen for en mer fundamental revurdering av grenseoppgangen mellom instituttene hva angår faglig nedslagsfelt (og dermed stillings- og emneportefølje per institutt). En slik fremtidig revurdering av faglige grenser må i så fall baseres på ny utvikling innenfor fagområdene det enkelte institutt forvalter, samt erfaringer med valgt struktur. God lokal ledelse og administrasjon, god tilretteleggelse for lokalt samarbeid, og god medvirkning for studenter og ansatte på Kalvskinnet (så lenge de nye instituttene i Trondheim ikke er blitt samlokalisert på en hensiktsmessig måte cf. momentene om campusutvikling), og på satellittene, må være klare forutsetninger uansett valg av modell. Det forutsettes at fakultetet her vil ha stor handlefrihet og autonomi til å tilpasse lokale løsninger for styring, ledelse, organisering av administrasjon etc. slik fakultetsledelsen i tett dialog med institutt- og administrasjonsledelse, studentrepresentanter og tillitsvalgte finner at det er mest hensiktsmessig og vi antar at NTNUs styre ikke er tenkt å skulle gjøre noe detaljert vedtak på dette. Lokal geografisk samlokalisering på tvers av nye instituttgrenser anbefales opprettholdt på Kalvskinnet så lenge ikke nye hensiktsmessige arealer for samlokalisering av de nye instituttene i Trondheim (inkl. arealer for studenter og laboratorier/infrastruktur) er identifisert/bygget. Samlokalisering av institutter (med tilhørende infrastruktur), og rimelig fysisk nærhet mellom institutter med store samarbeidsflater, bør dog være et mål for campusutviklingen i Trondheim i løpet av de nærmeste årene og på sikt. Begge modeller vil trenge kompenserende tiltak for å adressere og minimere eventuelle ulemper, risiki og omstillingskostnader som er identifisert gjennom utredningsarbeidet, men disse tiltakene vil ikke nødvendigvis være like i de to modellene. Ulike former for nivå 4-organisering (som ennå ikke er diskutert i detalj i utredningsgruppen), studieprogramråd og studieprogramledere med tydelige mandater, fullmakter og handlingsrom, nestledere og gruppeledere med utvidede mandater og handlingsrom/myndighet innenfor gitte virksomhetsområder, gjestekontorer på tvers av campuser, evt. opprettelse av tverrfaglige sentra/ skoler, kan være noen eksempler på slike tiltak (tidsbegrensede eller varige, avhengig av tiltakets natur og begrunnelse). Ett konkret forslag til kompenserende tiltak, uavhengig av valg av modell, kunne være å opprette en ny prodekanstilling, med spesielt ansvar for ingeniørutdanning og arbeidslivskontakt. Fakultetet vil komme til å trenge økt samlet lederkapasitet, spesielt i den innledende fasen: Organisatoriske omstillinger, større, oppgavemessig og geografisk mer spredt fakultet, bredere grenseflate mot et mer

8 8 av 16 variert arbeids-/næringsliv, stor økning i studieportefølje og antall studenter, deltakelse i nytt FUI, lokal koordinering av bachelorutdanningene som p.t. er lokalisert på Kalvskinnet (hvor en slik prodekan sannsynligvis også burde ha fast tilholdssted) er alle faktorer som tilsier økt behov for lederkapasitet. En slik stilling ville også gi bachelorutdanningene en tydelig selvstendig stemme inn i dekanatet og fakultetets ledergruppe. Grunnundervisning i matematiske fag er noe som påvirker mange studenter. Etter fusjonen er det naturlig å samarbeide om disse viktige aktivitetene. Siden de relevante fagmiljøene innen matematiske fag (IMF IME, IALM FT, TØL Matematikk Gjøvik, Realfag Ålesund, to halve årsverk ved IIE FT) vil være fordelt på ulike institutt både i Modell I og II, vil det være behov for kompenserende tiltak for å sikre hensiktsmessig koordinering på tvers (i all fall inntil et FUI eller andre utvalg er på plass). Det foreslås derfor å opprette et "Koordineringsutvalg for grunnundervisning i matematiske fag. Et slikt utvalg vil representere en formalisering av en aktivitet som alt er i gang.

9 9 av 16 Vedlegg I: Alternative modeller til instituttstruktur i høringsnotat for intern høring ved Fakultet C 4 Modell A Full faglig integrasjon ( Disiplin møter profesjon ) Instituttkode Overordnet fagområde Omfatter tentativt A1 Datateknologi og informatikk Fagområdene til dagens IDI, IIE minus matematikk, MTL (fra AIMT), og Data ved NTNU i Ålesund A2 Sikkerhet og nettverk (evt. Sikkerhet og kommunikasjonsteknologi) Fagområdene til dagens ITEM samt NISLab (fra AIMT) A3 Elektronikk Fagområdene til dagens IET, Elektronikk fra IEFE, og Elektro fra TØL i Gjøvik A4 A5 Kybernetikk, robotikk og automatisering Elkraftteknikk og fornybar energi Fagområdene til dagens ITK, Automatisering og Instrumentering fra IEFE, Automatisering fra TØL i Gjøvik, og Automatisering ved NTNU i Ålesund Fagområdene til dagens Elkraft ved IME, Elkraft og fornybar energi fra IEFE, Elkraft ved NTNU i Gjøvik, og Elkraft ved NTNU i Ålesund A6 Matematikk Fagområdene til dagens IMF, Matematikk ved IIE, IALM (se dog avsnitt om hensyn som tilsier mulig tidsbegrenset overgangsordning for IALMs del), Matematikk fra TØL ved 4 Det vises til for høringsnotat og fullstendige høringsbesvarelser.

10 10 av 16 NTNU i Gjøvik, og Realfag fra NTNU i Ålesund Modell B Faglig integrasjon med geografidimensjonen hensyntatt Instituttkode Overordnet fagområde Omfatter tentativt B1 Datateknologi og informatikk Fagområdene til dagens IDI, ITEM, og IIE minus matematikk. B2 Elektronikk Fagområdene til dagens IET, og Elektronikk fra IEFE B3 B4 Kybernetikk, robotikk og automatisering Elkraftteknikk og fornybar energi Fagområdene til dagens ITK, og Automatisering og Instrumentering fra IEFE. Fagområdene til dagens Elkraft ved IME, og Elkraft og fornybar energi fra IEFE. B5 Matematikk Fagområdene til dagens IMF, Matematikk ved IIE, og IALM (se dog avsnitt om hensyn som tilsier mulig midlertidig overgangsordning for IALMs del). B6 B7 Tverrfaglig stedlig løsning ved NTNU i Ålesund Tverrfaglig stedlig løsning ved NTNU i Gjøvik Enten (avhengig av NTNU-styrets konklusjon vedr. struktur ved NTNU i Ålesund) ett stort tverrfaglig teknologiinstitutt med dobbel tilhørighet til Fakultet A og C, eller to (fremdeles tverrfaglige) institutter, hvorav det ene (AIR minus Bygg) dekker IKT og realfag og ligger under Fakultet C. Samling av dagens AIMT + grupperingene innenfor matematikk/elektro/elkraft/automasjon ved dagens TØL til et tverrfaglig stedlig institutt med tilhørighet til Fakultet C.

11 11 av 16 Modell C Faglig integrasjon med geografidimensjonen hensyntatt og uten splitting av nivå 3- enheter fra tidligere HiST Instituttkode Overordnet fagområde Omfatter tentativt fagområdene til C1 Datateknologi og Dagens IDI, ITEM og hele IIE informatikk C2 Elektronikk Dagens IET C3 Kybernetikk og robotikk Dagens ITK C4 Elektroteknikk og fornybar energi Dagens Elkraft ved IME, og hele IEFE. C5 Matematikk Dagens IMF og IALM (se dog avsnitt om hensyn som tilsier mulig midlertidig overgangsordning for IALMs del). C6 C7 Tverrfaglig stedlig løsning ved NTNU i Ålesund Tverrfaglig stedlig løsning ved NTNU i Gjøvik Enten (avhengig av styrets konklusjon vedr. struktur ved NTNU i Ålesund) ett stort tverrfaglig teknologiinstitutt med dobbel tilhørighet til Fakultet A og C, eller to (fremdeles tverrfaglige) institutter, hvorav det ene (AIR Bygg) dekker IKT og realfag og ligger under Fakultet C. Samling av dagens AIMT + grupperingene innenfor matematikk/elektro/elkraft/automasjon ved dagens TØL til et tverrfaglig stedlig institutt med tilhørighet til Fakultet C.

12 12 av 16 Vedlegg II: Oversikt over hvordan de ulike høringsinstansene vurderer de tre modellene A, B og C (cf. vedlegg 1) som ble sendt på høring 18/4-16. Høringsinstans Foretrukket modell (konsekvenser for enheten selv i parentes) Elkraft B (B4: Elkraft IME + Elkraft og fomybar energy fra IEFE) IDI A (A1: IDI IME + IIE minus matematikk + MTL Gjøvik + Data Ålesund) IET Modifisert B (B2: IET IME + IEFE Elektronikk + IEFE Instrumentering) IMF A (A6: IMF IME + matematikk fra IIE + evt. IALM (se kommentar fra høringsnotat om mulig unntak for IALMs del) + Matematikk fra TØL Gjøvik + Realfag fra Ålesund) ITEM A (A2 ITEM IME + NISLab Gjøvik) ITK B (B3: ITK IME + IEFE Automatisering + Instrumentering) Evt. alternative akseptable modeller Evt. uakseptable, lite ønskede modeller Andre kommentarer C A A lite attraktiv pga. lederutfordringer knyttet til geografisk avstand. C4 må evt. ansees som en temporær løsning. - B, C? Ett institutt A1+A2 bedre enn separate institutter A1 og A2 i modell A. Fusjon av miljøer bør baseres på frivillighet. C har flest ulemper. Kan leve med å være eget institutt som i dag. - A? Anser institutter på tvers av campus som lite tjenlig løsning pga. hensyn til ledelse og medvirkning. B C? Forutsetter at ledelse, medvirkning og administrasjon kan realiseres på en god og velfungerende måte hvis A velges. Hvis ikke anbefales B. - B, C Ser ikke store nok faglige synergier ved sammenslåing med andre enn NISLab; vil heller være eget institutt C A C vil evt. være en kortsiktig løsning. A minst ønskelig fordi man må ta hensyn til geografi og lokale forhold (men enkeltaspekter av A kan vurderes).

13 13 av 16 Studentrådet IME Anbefaler at A2 om mulig beholdes fra modell A, men at organiseringen ellers baseres på modell B eller C. IALM C (C5: IMF IME + evt. IALM (se kommentar fra høringsnotat om mulig unntak for IALMs del)) IEFE IIE Studentrådet SRS FT Ny variant av modell C som interimløsning over 3-5 år ( tvillinginstituttet ): IEFE + IALM D: Hybrid mellom modell A og C, med justeringer (D3 IIE eget institutt) B, C med unntak av løsningene B1, C1 - Anser løsning C som muligens noe feig da det ikke legges opp til en klar arena for faglig integrasjon på instituttnivå. B? A? Støtter forslaget om tidsbegrenset unntak for IALM. Ønsker løs tidsramme på prosess med evt. omorganisering. C, evt. sammenslåing IEFE + IIE A, B Gradvis sammenslåing med (bare?) Elkraftteknikk; gradvis avskalling underveis basert på frivillighet og omforente løsninger. Forutsetninger om stedlig ledelse m.m. dersom C skal være et alternativ. C? A, B? A2 beholdt fra A, D2 er C2 minus IIE ellers likt med C. Anser det uheldig å splitte velfungerende utdanningsmiljøer på nivå 3, men åpner prinsipielt for at slike kan tenkes lagt på nivå 4 i større institutter. - - A, B? (er ikke eksplisitte på dette i uttalelsen) Advarer generelt mot prosessene og modellene for instituttstruktur som er lagt frem (ikke bare ved Fakultet C). Bekymret for bachelorstudienes utdanningskvalitet og studentenes medvirkning. AIR Ålesund B, C - A Vektlegger stedlig lokal ledelse, strategisk evne og tverrfaglighet lokalt ønsker ett stort stedlig institutt (AIR + AMO)

14 14 av 16 AMO Ålesund B, C - A Enten ett stort institutt (AIR + AMO) i Ålesund, ELLER to institutter AMO + Bygg og AIR- Bygg. Anbefaler ett institutt bare dersom delt ledelse, rapportering og ansettelser på tvers av Fakultet A og C ikke blir for komplisert i motsatt fall to institutter. AIMT Gjøvik Justert versjon A* (av modell A) der Fakultet C-delen av MTL deles i to: Informatikk (MTL_I) og Elektronikk og signalbehandling (MTL_E). Foreslår A2 som i modell A, A1 erstattet med A1* (IDI IME + IIE + MTL_I), og A3 erstattet med A3* (IET + IEFE Elektronikk + TØL Elektro Gjøvik + MTL_E) TØL Elektro Gjøvik Støtter primært at gruppen fortsetter under TØL som blir et tverrfaglig institutt på Gjøvik, under felles ledelse men med linjer til tre ulike fakultet. B, C? - Faglig og fagadministrativ integrasjon av de tidligere høgskolemiljøene inn mot NTNUs nivå 2 er nødvendig for å ta ut det faglige potensialet i fusjonen. AIMT anbefaler en justert Modell A* eller andre varianter av denne forutsatt at det implementeres kompenserende tiltak for å sikre Fakultet Cs ansatte på campus Gjøvik geografisk nærhet til ledelse med nødvendig myndighet til å foreta og følge opp lokale prioriteringer og satsninger på campus. B - Hvis modell B og Elektro som faggruppe under Fakultet C ønsker gruppen å ligge under et stedlig tverrfaglig institutt på Gjøvik. Annen organisering aktuell når bemanningen er økt og man har mer tid til forskning.

15 15 av 16 Vedlegg III: Nøkkeltall for eksisterende enheter ved Fakultet C Område Institutt Modell I Tot. ÅV UF ÅV Institutt Modell II Tot. ÅV UF ÅV Elkraftteknikk Elkraftteknikk og fornybar energi 1 Elkraft IME Elkraft IME Elkraft fra IEFE FT 5 3 Fornybar energi fra IEFE FT 5 3 Elektroniske systemer Elektroniske systemer IET IME IET IME Elektronikk og signalbehandling fra Elektronikk og signalbehandling fra 2 MTL Gjøvik MTL Gjøvik Elektronikk fra IEFE FT 5 3 Instrumentering fra IEFE FT 5 3 TØL Elektro 6 5 TØL Elektro 6 5 Teknisk kybernetikk Teknisk kybernetikk 3 ITK IME ITK IME Automatisering fra IEFE FT Elektrofag og fornybar energi IEFE FT Informasjonssikkerhet og Informasjonssikkerhet og 5 kommunikasjonsteknologi kommunikasjonsteknologi 4 ITEM IME ITEM IME NISLab Gjøvik NISLab Gjøvik Datateknologi og informatikk Datateknologi og informatikk IDI IME IDI IME Informatikk fra MTL Gjøvik Informatikk fra MTL Gjøvik IIE FT 7 Anvendt informatikk og e-læring IIE FT Matematiske fag Matematiske fag IMF IME IMF IME Matematikk fra TØL Gjøvik Matematikk fra TØL Gjøvik Elektroteknikk Matematikk Informasjonsteknologi 9 Allmennfag 7 Allmennfag IALM FT IALM FT (interimløsning) IKT og realfag IKT og realfag 10 8 IKT og realfag AIR Ålesund IKT og realfag AIR Ålesund SUM Tverrfaglig

16 16 av 16 Vedlegg IV: Forklaring av akronymer på enheter som omtales i modellene I og II for instituttstruktur ved Fakultet C Akronym Elkraft IME IDI IME IET IME IMF IME ITEM IME ITK IME IALM FT IEFE FT IIE FT AIMT Gjøvik MTL Gjøvik NISLab Gjøvik TØL Gjøvik AIR Ålesund AMO Ålesund Betydning Institutt for elkraftteknikk, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for matematiske fag, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for telematikk, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for teknisk kybernetikk, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for allmennfag, Fakultet for teknologi Institutt for elektrofag og fornybar energi, Fakultet for teknologi Institutt for informatikk og e-læring, Fakultet for teknologi Avdeling for informatikk og medieteknikk, NTNU i Gjøvik Medieteknisk laboratorium, NTNU i Gjøvik Norwegian Information Security Lab, NTNU i Gjøvik Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, NTNU i Gjøvik Avdeling for ingeniørfag og realfag, NTNU i Ålesund Avdeling for marine operasjoner, NTNU i Ålesund