Statistikk. Grunnskole for voksne

Transkript

1 Statistikk. Grunnskole for voksne Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring. Mappeoppgave - digitale verktøy i læringsprosessen Mona Irene Solsem

2 Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen i tilpasset opplæring. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Utdanningsdirektoratet 2012). Elevene må også mestre både regneark, tekstprogram og en graftegner i forbindelse med grunnskoleeksamen. I denne oppgaven vil jeg presentere et undervisningsopplegg jeg har planlagt og prøvd ut i praksis. Elevene mine er fra Somalia, Eritrea, Syria og Thailand. De har ulike forutsetninger, der noen har gått lite på skole i hjemlandet mens andre har fullført grunnskole i hjemlandet sitt. De er nå inne i sitt andre, og siste grunnskoleår for voksne, der vi jobber i mot kompetansekravene til 10.trinn. Klassen jobber nå med temaet «Statistikk» så jeg velger å konsentrere meg om dette emnet. Statistikk handler om å presentere og gjøre beregninger på et datamateriale slik at det kan gi god og sann informasjon, og være grunnlag for vurderinger og beslutninger, både privat og i offentlige sammenhenger. Videre handler det om å vurdere og se kritisk på konklusjoner og framstilling av data, sentralt i statistikk. Med statistikk kan vi bevise alt, også det motsatte! Et av hovedmålene for meg i denne perioden har vært å inkludere digitale verktøy i læringsprosessen. Jeg vil bruke Kikora, Excel, Word og Smart Board med Notebook (med dette programmets mange funksjoner som er nyttig til gjennomgang og diskusjoner). Jeg har vært bevisst på å bruke ulike pedagogiske retninger fordi det handler om å legge til rette for læringsprosesser for den enkelte elev. Ulike typer statistikk gir oss et godt utgangspunkt for å jobbe med tallbegrepet og god tallforståelse. Som for eksempel: Tallinje, overslag, forskjeller, ulike måter å telle på, halvparten/dobbelt, ulike typer sammenligninger og se på det som er likt/ulikt. Skal elevene fatte interesse for og oppleve statistikk som noe annet enn en ren teknisk 1

3 øvelse, må vi bruke statistikken til å lage spennende undersøkelser hvor elevene gjør funn som de kan påvirke eller som påvirker dem. Vi er avhengig av overordnete mål som at statistikken gir oss nyttig informasjon som grunnlag for konklusjoner og tiltak. Siden jeg underviser i grunnskole for voksne følger jeg Kunnskapsløftes mål for opplæringen. Mål for opplæringen etter 10.trinn er at eleven skal kunne gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og vise kildekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, presentere data, med og uten digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillinger og hvilket inntrykk de kan gi I denne undervisningsbolken er hovedmålet for undervisningen at elevene kan fremstille data de selv har funnet, i diagrammer, ved hjelp av Excel. Målene i kunnskapsløftet er nyttige ferdigheter for voksne, spesielt i jobbsammenheng. Man finner disse målene også blant kravene til grunnleggende ferdigheter i regning hos voksne (VOX, Veiledning til læringsmål i grunnleggende ferdigheter for voksne, 2013) Læreplanverket inneholder føringer for læring som er relevante for tilpasset opplæring. De viktigste er inkludering, variasjon, erfaringer, relevans, verdsetting, sammenheng og medvirkning. (udir.no) Tilpasset opplæring kan defineres slik: Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut ifra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne (Brøyn og Schultz 2005) (Fra Wikibøker IKT i utdanning: Er bruk av IKT i skolen et nødvendig verktøy for tilpasset opplæring) All læring handler om relasjoner mellom mennesker (Dysthe, 2001). Læring skjer gjennom deltakelse og samspill mellom deltakerne. Språk og kommunikasjon er sentrale i læringsprosessene. Det sosiokulturelle perspektivet bygger på nettopp dette. Den legger 2

4 avgjørende vekt på at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst. Dette gjør at samhandling og samarbeid blir sett på som helt grunnleggende for læring. For å få til dette startet vi med et påstandsskjema der vi la frem en del påstander om behovet for, og nytten av statistikk. Dette ble utført i par. De fikk 5 minutter på å svare på skjemaet. I mens gikk jeg rundt og lyttet på diskusjonene. Når de var ferdig tok jeg spørsmålene frem på smartboarden for å få en diskusjon rundt påstandene. I hele prosessen ble elevene plassert i læringsgrupper der de fikk ulike oppgaver ut i fra nivå. Meningen var at alle elevene skulle kunne bidra på gruppen og delta aktivt i oppgaveløsningen. Under arbeidet med «Ny vri-oppgaven» prøvde jeg ut flere ting, blant annet storyline. Dette er et undervisningskonsept som tar utgangspunkt i en tematisk ramme. Dette bruker jeg i større og større grad opp mot voksne fordi det setter undervisningen i en kontekst. Trangen til en sammenhengende forståelse av hvordan de selv og deres omverden fungerer og hvorfor det er sånn er en av de faktorene som skiller voksnes læring fra barns læring (Illeris, K., 2003) Storyline er et perfekt verktøy i så måte. I tillegg er dette et godt verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring fordi det frigjør tid til å veilede enkeltelever og siden det er åpne spørsmål er det ikke definerte krav til elevenes minimumskompetanse som terskel for arbeidet. Det foreligger heller ikke fasitsvar som forutsetter at de kan komme frem til identiske resultat. (Olsen/Wølner, storyline, Universitetforlaget 2003) Etter påstandsskjema tok vi utgangspunkt i vårt fiktive firma «Kantina a/s» til å lage en markedsundersøkelse om medelevenes matvaner for å kartlegge hva slags lunsj det kunne være lurt å tilby i «vår» restaurant. De ulike læringsgruppene spurte ulike klasser. Elevene er delt inn i grupper etter ulik nasjonalitet for å sikre at de prater mest mulig norsk. Spørreundersøkelsen ble laget i Word. Etter gjennomføringen av spørreundersøkelsen gikk de tilbake til læringsgruppene for å diskutere hvordan de skulle presentere de ulike tallene. Vi har jobbet mye med Excel dette året, og siden dette er et program som må benyttes på eksamen var en del av oppgaven å fremstille resultatene i Excel. Dette følger kognitiv læringsteori, der læring er en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar informasjonen, tolker den og knytter den sammen med 3

5 det de allerede vet. Altså at kognitive strukturer og forståelse blir konstituert i møtet mellom det den enkelte kan fra før, og det nye (Dysthe, O, 2001). Bilde 1 og 2 Elevene valgte flere ulike måter å presentere tallmateriale på, både med tanke på type diagram og på hva de la vekt på (drikke, mattype, kjønn osv) Tallene ble presentert klassen og vi diskuterte hvordan de hadde løst oppgaven, hvorfor de hadde valgt å løse den på denne måten og hvilke diagram som var best egnet til dette formålet. Vi la vekt på å bruke de rette begrepene som «søylediagram», «median» «gjennomsnitt» osv. Denne arbeidsøkta tok tid, men elevene jobbet svært godt. Det er interessant å se hvor mange ulike løsninger de kom frem til og hvor godt de jobbet underveis. Dette viser at læring er en aktiv handling, der studentene selv må være medskapende for at læring skal skje (Andersen, L.K, 2015). Det at elevene selv fikk oppdage hvordan man kan bearbeide svar, statistikk og få frem ulike løsninger på samme oppgave gjør at elevene virkelig lærer. For å få en større grad av mengdetrening arbeidet elevene videre i bok, Kikora og med ulike oppgaver på Excel både i, og utenfor læringsgruppa. Men tidsbruken i matematikktimene på skolen gir ikke nok trening til at læringen blir en del av en grunnleggende ferdighet. Elevene må også jobbe hjemme og i arbeidstimer på skolen. Jeg har derfor valgt å bruke programmet «Kikora» fordi det er et WEB basert matematikkprogram. Elevene har tilgang til Kikora både på skolen og hjemme, via pc, mobil eller nettbrett. Hukommelsen er avhengig av hvor mange ganger de aktuelle stimuliene blir gjentatt, samt kvaliteten på dem. Dette må være så klart og tydelig at de oppfattes klart og lagres klart, hvilket ikke alltid er tilfelle for mennesker med ulike typer lærevansker (Krokan, 4

6 2012). Elevene i voksenopplæringen har ikke nødvendigvis lærevansker, men språkvanskene og ulike traumer gjør at læringen kan være vanskelig. I programmet Kikora kan vi gi mengdetrening på mange ulike nivå. Kikora gir elevene umiddelbar og kontinuerlig tilbakemelding på deres utregninger, uavhengig av valgt strategi eller tilnærming. Innholdsbiblioteket gjør det enkelt å tilpasse oppgavene til hver elevs kunnskapsnivå og de kan se oppgavene på sitt eget språk. Dette programmet bygger helt klart på et behavioristisk syn, der elevene i første omgang lærer det grunnleggende og først på et senere stadium kommer det oppgaver der det forventes at de er i stand til å tenke, reflektere og bruke det de lærer. Ifølge den behavioristiske tenkningen må hvert steg gjøres så lite som mulig slik at forsterkningen kan skje maksimalt ofte. ( Dysthe, O, 2001). I kikora får man en pokal etter hver korrekt løste oppgave. Dersom man er på riktig vei får man en grønn V. Altså en ytre motivasjon som er basert på positiv forsterkning av mange små steg. Kikora hjelper elevene til å identifisere feil i utregningene der hvor feilen skjer. Dette er viktig fordi måten softwaren er designet på kan bidra til å bygge ny kunnskap, nye kart og skjemaer i hjernen som de kan bruke i lignende situasjoner senere (Krokan, 2012). I Kikora får ikke elevene for mye hjelp slik at hjernen blir frarøvet mulighet for å lære, men kan tilpasses den enkeltes nivå og krever at utøveren må vise utregning og være nøyaktig. I tillegg er det enkelt for faglærer å følge opp den enkelte elev i og med at jeg alltid har oversikt over de oppgavene de har gjort. Rapportene i Kikora oppdateres fortløpende. Slik kan jeg gjennom en skoletime hele tiden følge med på elevenes progresjon for å avdekke hvem som har problemer hvor. Hvis gjøremålet var en hjemmelekse, så kommer den ferdig rettet til meg som jeg kan bruke som utgangspunkt for å følge opp elevene i neste mattetime. Med Kikoras rapportverktøy frigjøres tid, så jeg får mer tid til faglig læringsfremmende arbeid og bruker mindre tid til retting og dokumentasjon. Vurdering. Underveisvurdering er et viktig redskap i tilpasset undervisning og skal være med på å bidra til at eleven øker kompetansen sin i faget. Dette gjør at vi, som lærere, kan justere undervisningen underveis. Samtaler med elevene, observasjoner og elevenes egen refleksjon over sitt eget arbeid er viktig i denne prosessen. (Slemmen, 2009). Både gjennom spørreundersøkelse og arbeidet med den kan jeg gjennomføre dette på en enkel måte. Via 5

7 Kikora kan jeg se elevenes feil og ta de opp med de på skolen påfølgende dag. Ofte gjennomgår jeg også enkeltoppgaver på smartboarden for å få en dialog. Men man må også ha oppsummerende vurderinger underveis. Dette gir informasjon om elevenes måloppnåelse underveis i opplæringen (Slemmen, 2009). Jeg valgte å gi elevene en oppgave med utgangspunkt i spørreundersøkelsen de gjennomførte for å få en vurdering av deres læring. De skulle gjennomføre prøven på skolen og levere på itslearning. I dette temaet har jeg lagt vekt på disse kjennetegnene for måloppnåelse: Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse Kan lese enkle statistiske data. Kan fremstille data i enkle diagrammer, som søyle/stolpediagram, med og uten digitale hjelpemidler. Kan fremstille sektordiagram digitalt. Kan finne gjennomsnitt. Kan samle inn og bearbeide Kan hente ut nyttig informasjon fra statistiske data. Kan fremstille data i diagrammer, som søyle- /stolpediagram, histo-/ og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler. Kan finne gjennomsnitt, median, variasjonsbredde og typetall. Kan analysere og drøfte statistiske data. Kan vise kildekritikk. Kan fremstille data i diagrammer, som søyle/stolpediagram, histoog sektordiagram, med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter. Kan finne gjennomsnitt, median, variasjonsbredde og data i en enkel Kan samle inn og bearbeide typetall. frekvenstabell. data i en frekvenstabell. Kan samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell. 6

8 Refleksjoner etter gjennomføring: Jeg har undervist i matematikk i ordinær grunnskole i mange år, men å undervise elever med dårlige norskkunnskaper har vært en atskillig større utfordring i forhold til matematikkfaget. Matematikk har et eget språk og for meg som lærer har det skapt mange «frustrasjoner» i forhold til hvordan jeg kan forklare, hvilke undervisningsmetoder jeg skal bruke og hvilke typer oppgaver elevene kan mestre med sine språkferdigheter. Gjennom dette studiet har jeg vært «tvunget» til å se på nye undervisningsmetoder og jeg har lært mye om hvordan voksne lærer. Spesielt har jeg blitt glad i Storyline og dets evne til å sette undervisningen i en kontekst. Kikora er et av de bedre digitale ressursene som finnes innenfor matematikkfaget, og det er vel verdt lisenskronene. Jeg er i grunn godt fornøyd med perioden og jeg føler at elevene har hatt godt utbytte av undervisningsmetoden, noe også testen i etterkant viser. 7

9 Litteratur: Krokan, A. (2012) Smart læring. Bergen, Fagbokforlaget Olsen/Wølner (2003) Storyline for ungdomstrinnet Andersen, L.K. (2015): Voksenpedagogisk praksis tilrettelegging for læring hos studenter i Jonsmoen og Greek (red): Språkmangfold i utdanningen. Refleksjon over pedagogisk praksis. Oslo: Gyldenadal Norsk Forlag, s (14 s.) Dysthe, O. (2001): Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I Olga Dysthe (red): Dialog, samspill og læring. Oslo: Abstrakt forlag, s (40 s.) Illeris, K. (2003): «Voksnes læring» i Illeris: Voksenuddannelse og voksenlæring, Roskilde: Roskilde Universitetsforlag, s (10 s.) Fra Wikibøker IKT i utdanning: Er bruk av IKT i skolen et nødvendig verktøy for tilpasset opplæring? Veiledning til læringsmål i grunnleggende ferdigheter for voksne, VOX