Innledning... 3 Bakgrunn og målsetning... 4 Handlingsrom... 4 Ny alderspensjonsmodell; Innskudd eller Hybrid?... 5 Pensjonsspareordning vs
|
|
- Lauritz Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innledning... 3 Bakgrunn og målsetning... 4 Handlingsrom... 4 Ny alderspensjonsmodell; Innskudd eller Hybrid?... 5 Pensjonsspareordning vs pensjonsforsikringsordning... 5 Samme maksimale innskuddssatser for ny «hybrid» tjenestepensjon og innskuddspensjon... 6 Prinsipielle forskjeller mellom innskuddsordning og ny «hybrid» tjenestepensjonsordning... 6 Innbetaling for kvinner vs. menn... 6 Innbetaling kvinner vs menn i SPKordningen... 7 Avkastning, «nullgaranti» eller eventuelt garantert regulering... 7 Avkastning/regulering i SPKordningen... 7 Arvegevinst eller arv til egne etterlatte... 7 Dagens SPK ordning hva gjelder arv... 7 Utbetalingsperiode... 7 Utbetalingsperiode i dagens SPKordning... 8 Balanseføring av pensjonsforpliktelsen... 8 Balanseføring, dagens SPKordning... 8 Kostnader for fratrådte og pensjonister... 9 Kostnader fratrådte og pensjonister i dagens SPKordning... 9 c. Hva andre statlige og offentlig eide foretak har gjort... 9 Posten... 9 Entra, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp... 9 Kirkens Bymisjon NRK d. Oppsummering hva gjelder alderspensjonsmodell ) Beregningseksempler Hybrid vs Innskudd a. 3 kategorier arbeidstakere med variablene knyttet til lønn b. 3 kategorier arbeidstakere med variablene knyttet til alder c. Sammenligning av a. og b. med dagens SPK d. Evaluerer det økonomiske utslaget på pensjon med SPK, hybrid og innskudd e. Effekt av innslagspunkt på 1 G eller fra 1. krone f. Oppsummering hva gjelder innslagspunkt og innskuddssatser Innslagspunkt Innskuddssatser
2 4) Finne eksempler på andre sammenlignbare virksomheter som har opplevd en lignende overføring om mulig ) Etablere et pensjonsutvalg med representanter fra arbeidstakere og arbeidsgiver ) Kartlegge hvilke elementer som er forutsigbare og som balanseføres hvilke elementer blir vi ikke kvitt? a. Få oversikt over kostnadene som skal inn i åpningsbalansen ) Utarbeide et beslutningsgrunnlag for pensjon ) Veilede og bistå pensjonsutvalget med kunnskap Spesielle utfordringer Særaldersgrense Egenandel Informasjonsbehovet relatert til valget ansatte fra JBV stilles ovenfor
3 Innledning Undertegnede er bedt om å bistå i forbindelse med forslag til ny tjenestepensjonsordning med tilhørende risikodekninger for nyansatte i Jernbaneinfrastrukturforetaket (JIF). JIF er underlagt Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har sist fastsatt nye retningslinjer med virkning fra 13. februar Disse viderefører hovedprinsippene i de tidligere retningslinjene, men inneholder også innstramninger når det gjelder pensjonsordninger utover de alminnelige kollektive ordningene for ledende ansatte. Hva gjelder pensjon for lønn over 12 G heter det at staten som eier heretter ikke støtte pensjonsopptjening på lønn over 12 G. Jeg oppfatter det imidlertid slik at dette er problemstillinger som faller utenfor det jeg er bedt om å bistå med, og behandler således kun spørsmål om pensjonsordninger for lønn inntil 12 G, AFP samt kort ulike alternativer for forsikringsdekninger. Foruten alderspensjon skal ny tjenestepensjonsordning også inneholde risikodekninger. Ansatte som blir omfattet av ny tjenestepensjonsordning skal også omfattes av AFP i privat sektor. Sistnevnte er hjemlet i tariffavtalene i Spekterområdet som Foretaket vil bli bundet av. Hva gjelder pensjonsordninger for det nye Foretaket, heter det følgende i Stortingsmeldingen (Meld. St. 27 ( )): «6.1.2 Pensjonsordninger For de allerede eksisterende statlig eide selskapene legger regjeringen ikke opp til endringer i pensjonsordningene som er etablert i hvert selskap. Dette betyr at det fremdeles vil være opp til selskapene selv å beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for selskapets ansatte. Som omtalt over, tas det sikte på å skille ut selskaper innen drift og vedlikehold fra infrastrukturforetaket på et senere tidspunkt. Disse selskapene skal på sikt konkurrere med aktører i privat sektor. Disse selskapenes pensjonsordning må derfor fastsettes av selskapene selv, på grunnlag av en vurdering av hva som er hensiktsmessig ut fra det enkelte selskaps situasjon. Statseide foretak kan søke om medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK). Regjeringen legger opp til at infrastrukturforetaket søker om medlemskap i SPK. For de som i dag er statsansatt og som vil bli overført til infrastrukturforetaket, innebærer dette at pensjonsopptjeningen fortsetter uavbrutt på de vilkår som tilbys gjennom SPK. Det legges i denne forbindelse opp til en «lukket ordning» som kun omfatter de som overføres til Foretaket. For medarbeidere som ansettes etter at Foretaket er opprettet, vil det bli etablert en egen pensjonsordning utenfor SPK.» Ansatte som overføres fra Jernbaneverket (JBK) blir med andre ord i utgangspunktet værende igjen i en lukket ordning i SPK. I forbindelse med Arbeids- og sosialdepartementets godkjennelse av fortsatt medlemskap i SPK for Jernbaneinfrastrukturforetaket SF (brev til SPK ) gis ansatte fra JBV valgrett med tanke på om de ønsker å bli værende i SPK-ordningen eller ønsker overgang til den nye tjenestepensjonsordningen Foretaket oppretter. Valgretten følger av Arbeids- og sosialdepartementet godkjennelse av fortsatt medlemskap i SPK for Jernbaneinfrastrukturforetaket SF (brev til SPK ). «Infrastrukturforetaket vil ikke ha pensjonsordning i SPK. Ved overføring av ansatte fra Jernbaneverket og NSB-konsernet, opphører derfor i utgangspunktet deres medlemskap i SPK. Etter praksis ved virksomhetsoverdragelse, gis en lukket pensjonsordning for de ansatte som overføres når virksomheten søker om dette, og med valgfrihet for den enkelte.» 3
4 Føringene gitt hva gjelder hvem som skal omfattes av ny tjenestepensjonsordning medfører at man - i motsetning til hva som normalt anbefales ikke kan dele prosessen i to der man først behandler hvilken tjenestepensjonsordning som synes riktig for fremtiden for deretter ta stilling til hvem ny ordning skal gjelde for. Føringene medfører følgelig at man i vurderingen av hva som synes som riktig tjenestepensjonsordning for JIF også må se hen til det faktum at man i foretaket vil ha ansatte som har til dels vesentlig ulike pensjonsordninger. Fordelen som måtte ligge i å ha så like pensjonsrettigheter som mulig mellom ansatte må følgelig veies/sees opp imot hvilke pensjonsordning som isolert sett - synes riktig for fremtiden. Særaldersgrense Om lag halvparten av de ansatte som blir overført til Foretaket (ca 2000 medarbeidere) har i dag særaldersgrense 65 år med mulighet til å gå av med full alderspensjon fra 62 år etter «85- årsregelen» (sum alder og tjenestetid = 85år). Det er operativt personell (Trafikk- og Infrastrukturdivisjonene) som har disse særaldergrensene. Rettigheten er knyttet til spesifikke stillingskoder i den statlige tariffavtalen. Samferdselsdepartementet (SD) har spørsmålet om videreføring av særaldersgrensene til vurdering. Departementet ønsker å avgjøre saken etter å ha hørt styrets vurdering. SD må på vegne av Foretaket søke Arbeids- og sosialdepartementet om eventuell videreføring av særaldergrensen. Spørsmålet rundt særaldersgrenser behandles under eget punkt i notatet. Bakgrunn og målsetning Bakgrunnen for at ny tjenestepensjonsordning må etableres følger direkte av Stortingsmeldingen. Hva gjelder målsetning har jeg forstått det dithen at ny tjenestepensjonsordning skal/bør følge følgende målsetning; forutsigbarhet (både hva gjelder faktisk pensjonskostnad og balanseføring) Foretakets pensjons, forsikrings- og lønnsvilkår skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. (konkurransedyktighet både hva gjelder å beholde og rekruttere riktig kompetanse) å unngå uønsket forskjell mellom ansattgrupper hva gjelder pensjons- og forsikringsvilkår at tjenestepensjonsordningene samlet sett er innenfor Foretakets økonomiske ramme Handlingsrom Det sier seg selv at ønsket målsetning kan begrenses av så vel juridiske som økonomiske rammer. Hva gjelder behovet for forutsigbarhet er det liten tvil om at føringen som følger av Stortingsmeldingen legger til dels vesentlige begrensninger som sådan. Som det følger av Stortingsmeldingen skal dagens ansatte fra JBV kunne velge mellom det å bli værende i en lukket ordning i SPK eller overgang til ny tjenestepensjonsordning (inklusiv AFP i privat sektor). 4
5 Pensjon, forsikring, lønn og øvrige personalgoder bør sees samlet når man vurdere hva som er å anse som konkurransedyktig. Vi har forstått det slik at Foretaket skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Ettersom de ulike aktuelle tjenestepensjonsordningene har til dels vesentlig ulike egenskaper, følger nedenfor en kort oversikt de ulike ordningene som kan være aktuelle. Notatet omhandler ikke kostnads- og regnskapsmessige konsekvenser av de ulike pensjonsalternativene utover det generelle. Ny alderspensjonsmodell; Innskudd eller Hybrid? Pensjon er som kjent mer enn alderspensjon. Nedenfor følger er kort oversikt over de ulike pensjonsytelsene og alternativene til dagens ordning i SPK. Hovedvekten er lagt på alderspensjonen (spareelementet), men også uføre- og etterlattepensjon (risikopensjon) vil bli behandlet. Ansatte fra JBV vil, med mindre de velger overgang til ny ordning, være omfattet av en lukket offentlig tjenestepensjonsordning i SPK. Alternativene til spareelementet i den offentlige tjenestepensjonsordningen er; Hybrid tjenestepensjonsordning eller innskuddsordning. Ytelsesordninger i privat sektor omtales ikke da dette er et produkt som ikke lenger etableres i privat sektor. Ettersom det nye Foretaket vil ha ansatte som har til dels svært ulike tjenestepensjonsordninger har vi valgt å forløpende kommentere hvordan de ulike egenskapene ved innskudd og Hybrid er sammenlignet med dagens offentlige tjenestepensjonsordning. Ettersom det er besluttet at ansatte som kommer fra JBV blir værende igjen i en lukket ordning i SPK med valgrett hva gjelder overgang til ny ordning, vil det i vurderingen av ny ordning være flere hensyn som må veies opp mot hverandre. Det være seg hensyn som; Viktigheten av å ha mest mulig like tjenestepensjonsordninger (form, innhold, verdi?) for de ansatte i Foretaket Viktigheten av å ha en tjenestepensjonsordning for nyansatte som i størst mulig grad er i samsvar med hva nyansatte møter andre steder i privat sektor Behovet for forutsigbarhet (faktisk pensjonskostnad og regnskapsmessig) Pensjonsspareordning vs pensjonsforsikringsordning Innskuddspensjon er i utgangspunktet en ren pensjonsspareordning. Den enkelte ansatte velger selv normalt - innenfor gitte investeringsprofiler - hvordan pensjonskapitalen skal investeres. Pensjonskapitalen som består av innbetalte innskudd og avkastning utbetales som alderspensjon ved fylte 62 år eller senere. Arbeidsgiver betaler altså hver måned inn et innskudd beregnet i prosent av den enkelte ansattes lønn. Dersom den ansatte (eller senere; alderspensjonisten) faller fra før all pensjonskapitalen er utbetalt, utbetales/arves pensjonskapitalen etter nærmere regler av den enkeltes egne etterlatte. Også ny «hybrid» tjenestepensjon er innskuddsbasert i opptjeningstiden i den forstand at innbetalingene er bestemt som innskudd i prosent av ansattes lønn. I motsetning til innskuddspensjon er imidlertid ny «hybrid» tjenestepensjon en pensjonsforsikringsordning, der den opptjente pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet som hovedregel konverteres til en livsvarig 5
6 alderspensjon. Ved dødsfall før all alderspensjonskapitalen er utbetalt, vil den resterende kapitalen tilfalle forsikringsfellesskapet. Både innskuddspensjon og ny «hybrid» tjenestepensjon er altså innskuddsbasert i opptjeningstiden, mens sistnevnte i utbetalingsperioden har mange fellestrekk med ytelsesordningen i SPK. Samme maksimale innskuddssatser for ny «hybrid» tjenestepensjon og innskuddspensjon Nedenfor følger en illustrasjon som viser maksimale innskuddssatser på ny «hybrid» tjenestepensjon og innskuddsordninger. Maksimal innbetaling på begge ordningene er det samme dog med den forskjellen at arbeidsgiver på innskudd har valgmuligheten med tanke på om innskudd skal skje fra første krone eller fra 1 G mens Hybriden kun tillater innskudd fra første krone. Arbeidsgiver har stor valgmulighet hva gjelder nivå på innskuddssatser og valg av nivå over og under 7,1 G. Hvor stor den årlige alderspensjonen blir, avhenger av innbetalte innskudd, avkastning samt utbetalingsperiode. Prinsipielle forskjeller mellom innskuddsordning og ny «hybrid» tjenestepensjonsordning Som det følger av det ovennevnte er det mange likheter mellom ny «hybrid» tjenestepensjon og innskuddspensjon. Det er imidlertid også viktige prinsipielle forskjeller, og nettopp disse ulikhetene blir dermed avgjørende for hvilken ordning man velger. Nedenfor følger en kort oversikt over hva de viktigste forskjellene mellom Hybrid tjenestepensjon og innskudd er samt hvordan dette er sammenlignet med egenskapene i dagens ordning i SPK. Innbetaling for kvinner vs. menn I ny «hybrid» tjenestepensjon skal det innbetales høyere innskudd på kvinner enn på menn i en innskuddsordning. Gitt alt annet likt, ligger følgelig likhetsprinsippet i ny «hybrid» tjenestepensjon i utbetalingsperioden, mens det i en innskuddsordning ligger i innbetalingsperioden. 6
7 Innbetaling kvinner vs menn i SPKordningen Dagens tjenestepensjonsordning i SPK er slik at det innbetales høyere premie på kvinner enn menn. Dette for å sikre at kvinner som statistisk sett lever lenger enn menn får samme årlige livsvarlige pensjonen som menn, gitt alt annet likt. I forslagene som har vært fremme med tanke på ny offentlig tjenestepensjon har man forutsatt at høyere premie på kvinner enn menn blir videreført (dog med såkalt «kjønnsnøytral premie»). Avkastning, «nullgaranti» eller eventuelt garantert regulering Med ny «hybrid» tjenestepensjon kan man velge å garantere for reguleringen av pensjon under opparbeidelse og/eller pensjon under utbetaling. Under opptjening er det G-regulering eller den generelle lønnsreguleringen i bedriften som er aktuelt - altså ikke den enkeltes individuelle lønnsregulering, slik vi kjenner igjen fra tradisjonelle ytelsesordninger. I utbetalingsperioden kan arbeidsgiver garantere for en regulering tilsvarende det som gjelder for alderspensjon fra folketrygden (lønn deretter fratrukket 0,75 %). «Nullgarantien» som i utgangspunktet ligger i ny «hybrid» tjenestepensjon sikrer at verdien av pensjonsbeholdningen ikke vil kunne synke. Dette gjelder imidlertid kun dersom det er arbeidsgiver eller pensjonsleverandør som forvalter pensjonen. Dersom ansatte har fritt investeringsvalg, gjelder ingen slik garanti. Det skal nevnes at det også i innskuddsordninger har vært mulig å kjøpe garantert avkastning, men dette har i svært liten grad blitt brukt. Ny «hybrid» tjenestepensjon kan også etableres med regulering i form av faktisk oppnådd avkastning altså tilsvarende en innskuddsordning. Avkastning/regulering i SPKordningen Dersom man sammenligner ordningene med det som ligger i dagens offentlige tjenestepensjonsordning i SPK har Hybrid tjenestepensjon med garantert regulering samme regulering på alderspensjon under utbetaling som dagens ordning i SPK. Hva gjelder pensjon under opptjening er det også Hybrid tjenestepensjon med garantert regulering som minner mest om SPK ordningen, men med den forskjell at Hybrid ikke åpner for regulering basert på den enkeltes individuelle lønnsøkning (kun med enten den generelle i samfunnet eller gjennomsnittet i virksomheten). Arvegevinst eller arv til egne etterlatte En annen vesentlig forskjell på ordningene ny «hybrid» tjenestepensjon og innskuddspensjon er som nevnt hvem som arver evt. restkapital dersom man faller fra før all pensjon er utbetalt. I ny «hybrid» tjenestepensjon er det forsikringsfelleskapet som arver, mens det i innskuddsordninger er avdødes egne etterlatte som arver. Dagens SPK ordning hva gjelder arv Også her er det Hybrid tjenestepensjon som minner mest om SPK ordningen ettersom opparbeidet kapital til alderspensjonsutbetaling ikke tilfaller den enkeltes egne arvinger med forsikringsfellesskapet. Utbetalingsperiode Ny «hybrid» tjenestepensjon er som hovedregel også livsvarig, mens innskuddsordninger som hovedregel er opphørende (som hovedregel 10 år minimum til fylte 77 år). Hybrid kan også etableres som en opphørende ordning, men da med innbetaling minimum til fylte 80 år. Dersom Hybrid er etablert etter hovedregelen (som en livsvarig ytelse) kan ikke de ansatte konvertere denne til en 7
8 opphørende ordning. Er ordningen imidlertid etablert som en opphørende ordning kan ansatte (som på innskuddsordninger) selv velge å konvertere denne til en livsvarig ytelse. Årlig ny «hybrid» tjenestepensjon justeres med forventet levealder, mens i innskuddsordningene er pensjonen normalt opphørende («når kontoen tom, er den tom»). Erfaringsmessig tenker mange at livsvarig pensjon nødvendigvis er bedre enn opphørende pensjon. Etter vårt syn er et naturlig utgangspunkt for en sammenlikning å se på hvilken pensjonskapital man forventes å ha i de respektive ordningene ved uttakstidspunktet. Hva som lønner seg for den enkelte med tanke på livsvarig pensjon eller opphørende pensjon er både avhengig av faktisk levealder og en rekke andre momenter så som fleksibilitet, likviditet, egenandel ved evt. innleggelse i sykehjem, skatt, evt. arv til etterlatte etc. Utbetalingsperiode i dagens SPKordning Dagens SPK ordning er en livsvarig ytelsesordning. Ordningen er levealdersjustert hvilket medfører garantien for ytelsesnivået ved 67 år blir lavere med økt levealder. Ansatte født før 1959 har likevel gitt full opptjening en individuell garanti på 66% ved fylte 67 år. Nedenfor følger en illustrasjon som viser effekten av at levealdersjusteringen er innført også for offentlig tjenestepensjon. Balanseføring av pensjonsforpliktelsen Ny «hybrid» tjenestepensjon vil i de fleste tilfeller medføre balanseføring av pensjonsforpliktelsen, mens dette ikke er tilfelle for innskuddspensjonsordninger. For ordens skyld nevnes imidlertid at dersom en ny «hybrid» tjenestepensjonsordning etableres med fritt investeringsvalg, vil det heller ikke være krav til balanseføring av denne. Det skal også sies at det i fagmiljøene er noe uenighet om omfanget av balanseføringen for Hybrid med garantert regulering. Balanseføring, dagens SPKordning Dagens offentlige ytelsesordning i SPK medfører som kjent balanseføring. 8
9 Kostnader for fratrådte og pensjonister I både ny «hybrid» tjenestepensjon og innskuddsordninger er det arbeidsgiver som dekker alle administrasjons- og forvaltningskostnader for de ansatte. Med en ny «hybrid» tjenestepensjonsordning har arbeidsgivere også kostnader relatert til pensjonister og andre ansatte som har sluttet, noe som ikke er tilfelle med innskuddspensjon. Kostnader fratrådte og pensjonister i dagens SPKordning Også i SPKordningen har arbeidsgiver kostnader for fratrådte og pensjonister. Det er imidlertid en vesensforskjell på Hybrid tjenestepensjon og SPK i den forstand at man på Hybrid tjenestepensjon ikke har dette som en løpende forpliktelse etter at ansatte har sluttet (slik det er i SPK). Det medfører at forpliktelsen ikke må balanseføres på samme måte som i SPK og at man ikke har forløpende kostnader og økonomisk risiko for ansatte som faktisk har sluttet. Ansatte som har fratrådt har heller ikke rett til garantert regulering på opparbeidet pensjon etter fratreden sitt slik man har på oppsatt rett i SPK. Selv om Hybrid tjenestepensjon minner mer enn innskuddsordninger også på dette punktet er det altså likevel vesentlig forskjell på hva som ligger i forpliktelsen «kostnader for fratrådte og pensjonister». c. Hva andre statlige og offentlig eide foretak har gjort Hva gjelder andre statlige og offentlig eide foretak har gjort er det vår erfaring at de fleste har valg overgang til innskuddsordning for nyansatte. Ingen av de øvrige prosessene vi har vært involvert i har hatt tilsvarende begrensninger som JIF og det som følger av Stortingsmeldingen. Det har medført at man i de øvrige prosessene har kunnet dele prosessene i to der fase 1 har vært å se på hvilken tjenestepensjonsordning som synes riktig for fremtiden, for deretter (fase 2) se på hvem ny ordning skal gjelde for. Posten Posten valgte i sin tid (2006) å overføre samtlige ansatte til ny innskuddsordning med tilhørende risikodekninger. De valgte å ikke legge seg på de maksimale innskuddssatsene (den gang 5 % & 8%) med den begrunnelse at det ikke var nødvendig med maksimale satser for å være konkurransedyktig. De som på overgangstidspunktet var ansatte ble imidlertid ytt full kompensasjon. Vedtaket ble enstemmig vedtatt på landsmøtet til forbundet (Postkom). Valget om å overføre andre kom blant annet som en konsekvens av ønske fra medlemmene selv ettersom de ikke ønsket ett A og B lag pensjonsmessig i selskapet. Den gang var AFPordningene i privat og offentlig sektor vesentlig mer like og offentlig tjenestepensjon var slik den var før tariffoppgjøret (uten levealdersjustering, uten ny regulering og med samordningsregler som var kjent). Entra, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp Samtlige av disse selskapene har gjennomført endringene etter (mao etter nye høyere maksimalsatser på innskudd og Hybrid tjenestepensjon som ble innført med virkning fra ). Disse selskapene var således i en annen situasjon enn Posten. Samtlige av selskapene hadde imidlertid som Posten - gått ut med et mandat som blant annet sa at det var en målsetning at dagens ansatte beregningsmessig skulle komme like godt ut hva gjelder 9
10 alderspensjon. Ansatte som ble overført til ny ordning ble følgelig kompensert beregningsmessig fullt ut. Samtlige tre selskap valgte å lukke den offentlige tjenestepensjonsordningen for ansatte som var 55 år eller eldre. I tillegg ble sykemeldte og delvis uføre igjen i SPK. Begrunnelsen for lukking på alder 55+ skyldes primært at ansatte ellers ikke ville være berettiget til AFP i privat sektor samt at ansatte født før 1959 har en individuell garanti om 66% ved fylte 67 år (gitt full opptjening i den offentlig ordningen). De ulike selskapene valgte følgende innskuddsplan; Entra 5% og 15% fra første krone (ingen egenandel) Redd Barna; 7 % og 25,1 % fra 1 G (med 2 % egenandel) Kirkens Nødhjelp 7 % og 25,1 % fra første krone (med 2 % egenandel) Både Redd Barna og Kirkens Nødhjelp var i utgangspunktet i Virke og dermed forpliktet til å velge Hybrid tjenestepensjon. For å unngå å bli låst til å kun vurdere en alternativ tjenestepensjonsordning valgte begge å sende en betinget utmelding til Virke slik at de stod fritt i første fase til å vurdere hvilke tjenestepensjonsordning som synes riktig for fremtiden. I begge selskapene ble partene enige om at riktig fremtidig tjenestepensjonsordning var innskuddsordning hvilket medførte at de måtte bytte arbeidsgivertilknytning for å kunne etablere innskuddsordning som sin fremtidige tjenestepensjonsordning. Kirkens Bymisjon Mens Redd Barna og Kirkens Nødhjelp som nevnt skaffet seg handlingsrom til også å kunne velge innskuddsordning, noe de valgte, har Kirkens Bymisjon landet på Hybrid slik alternativet til offentlig tjenestepensjonsordning i Virke er. NRK I NRK landet partene på en innskuddsordning med følgende satser; 7 % og 20 % fra første krone (med 1,5% egenandel) Ytelsesordningen ble avviklet og alle ansatte overført til ny ordning. Også NRK hadde et mandat som blant annet sa at det var en målsetning at dagens ansatte beregningsmessig skulle komme like godt ut hva gjelder alderspensjon. Det ble følgelig foretatt individuelle beregninger på samtlige ansatte for å sikre at de som beregningsmessig kom dårligere ut ble kompensert. d. Oppsummering hva gjelder alderspensjonsmodell Som det følger av ovennevnte er det liten tvil om at Hybrid tjenestepensjon med garantert regulering er den ordningen som er nærmest dagens offentlige tjenestepensjonsordning i SPK og slik det kan se ut til at ny fremtidig offentlig tjenestepensjonsordning på sikt vil bli. På den annen side er det helt klar en tendens i markedet at det store flertall av bedrifter i privat sektor velger innskuddspensjon som fremtidig modell for alderspensjonsordningen. I denne forbindelse er det imidlertid viktig å være klar over at dette før 1. januar 2014 var det eneste alternativet til ytelsespensjon. 10
11 Loven om ny tjenestepensjon (Hybrid tjenestepensjon) trådte i kraft fra Mange virksomheter i privat sektor hadde da allerede - i forbindelse med lukking eller avvikling av de uforutsigbare og stadig mer kostbare ytelsesordningene etablert innskuddspensjonsordning. Det tok dessuten lang tid før det nærmere regelverket for nye «hybride» tjenestepensjonsordninger var klart og før noen av pensjonsleverandørene tilbød produktet. Dette antas å være medvirkende årsaker til at også p.t. er etablert svært få «hybride» tjenestepensjonsordninger. Så vidt vi kjenner til er det foreløpig bare Sparebank 1 og Storebrand som tilbyr ny «hybrid» tjenestepensjon. Vi har registrert at det særlig er i selskaper som har tilknytning til offentlig sektor, som har vist størst interesse for den nye tjenestepensjonen. Som tidligere nevnt anses det som sannsynlig at en fremtidig tjenestepensjonsløsning for offentlig sektor vil være en form for en «hybrid» løsning. Hva gjelder de ansatte som blir værende igjen i SPK er det med andre ord ikke utenkelig at disse i fremtiden vil få en form for Hybrid tjenestepensjon. Det kan nevnes at det innenfor Virkeområdet nå er åpnet for alternativ tjenestepensjon til den offentlige ordningen, men det gjelder kun Hybrid tjenestepensjon, ikke innskudd. Slik det i dag ser ut, antas følgelig innskuddspensjon også i tiden fremover å være det foretrukne alternativet for flertallet av arbeidsgivere i privat sektor. Det kan også nevnes at innskuddsordninger er mer fleksible enn Hybrid både hva gjelde innslagspunkt og utbetalingsperiode enn det som gjelder Hybrid. Også dette er egenskaper vi opplever er av betydning for valg av modell. Vår erfaring er at også mange ansatte foretrekker innskuddspensjon ikke minst der arbeidsgiver kun åpner for Hybrid med fritt investeringsvalg eller 0-garanti. Det er også verdt å ha med seg at man dersom man skulle ønske å endre alderspensjonsmodell på et senere tidspunkt - trolig vil være mer låst dersom man velger Hybrid i første runde vs. Innskudd. Som nevnt tidligere vil valg av ny modell avhenge av avveiningen mellom de ulike hensyn nevnt innledningsvis i notatet, så som; Viktigheten av å ha mest mulig like tjenestepensjonsordninger (form, innhold, verdi?) for de ansatte i Foretaket Viktigheten av å ha en tjenestepensjonsordning for nyansatte som i størst mulig grad er i samsvar med hva nyansatte møter andre steder i privat sektor Behovet for forutsigbarhet (faktisk pensjonskostnad og regnskapsmessig) Valg av ny alderspensjonsmodell, satser, innslagspunkt, egenandel samt valg mtp særaldersgrense eller ei i ny tjenestepensjonsordning vil selvsagt være momenter av stor betydning for JBVs ansatte mtp valg hva gjelder overgang til ny ordning. I privat sektor er det ofte et ønske fra arbeidsgiver at så mange går over på ny ordning som mulig særlig gjelder dette der behovet for forutsigbarhet har vært en viktig begrunnelse for endring av tjenestepensjonsordning. For virksomheter med offentlig tjenestepensjon kan det stille seg noe annerledes. Dette som følge av forpliktelsene man uansett ikke blir kvitt. JIF vil fortsatt sitte med forpliktelser for ansatte som måtte velge overgang til ny ordning ettersom man med offentlig tjenestepensjon bærer både kostnader og risiko også for tidligere medlemmer. 11
12 2) Beregningseksempler Hybrid vs Innskudd a. 3 kategorier arbeidstakere med variablene knyttet til lønn b. 3 kategorier arbeidstakere med variablene knyttet til alder c. Sammenligning av a. og b. med dagens SPK d. Evaluerer det økonomiske utslaget på pensjon med SPK, hybrid og innskudd e. Effekt av innslagspunkt på 1 G eller fra 1. krone. Innslagspunkt Med en innskuddsordning er det anledning til å ha et innslagspunkt på 1 G for beregning av innskudd. Velger man innslagspunkt på 1 G vil det naturlig nok - gi en annen fordelingsprofil mellom ulike lønnsgrupper enn om man betaler innskudd fra første krone. Innbetaling fra første krone gir selvsagt størst utslag for ansatte med middels og lavere inntekter. Det er vår erfaring at enkelte av selskapene som har valgt innskudd fra første krone har begrunnet det med utfordringer relatert til rekruttering av ansatte med lønn inntil 7.1 G. Vi antar imidlertid at en del som velger innslagspunkt fra første krone gjør dette som følge av at det personalpolitisk oppleves vanskelig/feil å flagge en pensjonsordning som «prioriterer» høytlønte. Det er også vårt inntrykk at enkelte selskaper har valgt innslagspunkt fra første krone uten nødvendigvis å ha vurdert dette veldig grundig, men vist til prinsippet i pensjonsreformen om at det alltid skal lønne seg økonomisk og pensjonsmessig å jobbe. Det er i den forbindelse verdt å merke seg at obligatorisk tjenestepensjon opprinnelig hadde innslagspunkt på 2 G med den begrunnelse at de med lavere inntekter har en forholdsmessig høyrere prosentvis dekning fra folketrygden enn de med lavere inntekter. Hva som synes riktig for det nyet Foretaket er naturlig nok avhengig av hvor man i hovedsak ser for seg at man vil rekruttere kompetansen fra. Vi antar det uansett ikke er nødvendig/ønskelig å etablere innskuddsordning med maksimale innskuddssatser (7 % og 25,1 % fra første krone). Intuitivt taler mye for å etablere en innskuddsordning med innslagspunkt på 1 G i stedet for fra første krone. På den annen side oppfattes det nok noe mere «politisk korrekt» å ha en ordning fra første krone. Obligatorisk tjenestepensjon hadde som nevnt, opprinnelig innslagspunkt på 2 G blant annet med den begrunnelse at de lavere lønnsnivåer har en forholdsmessig høy dekning sammenlignet med de med høyere inntektsnivåer. 12
13 Innskuddssatser. f. Oppsummering hva gjelder innslagspunkt og innskuddssatser 4) Finne eksempler på andre sammenlignbare virksomheter som har opplevd en lignende overføring om mulig 5) Etablere et pensjonsutvalg med representanter fra arbeidstakere og arbeidsgiver 6) Kartlegge hvilke elementer som er forutsigbare og som balanseføres hvilke elementer blir vi ikke kvitt? a. Få oversikt over kostnadene som skal inn i åpningsbalansen 7) Utarbeide et beslutningsgrunnlag for pensjon 8) Veilede og bistå pensjonsutvalget med kunnskap Spesielle utfordringer Særaldersgrense Egenandel Informasjonsbehovet relatert til valget ansatte fra JBV stilles ovenfor 13
Valg av fremtidig pensjonsordning
Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk
DetaljerNye pensjonsordninger i privat sektor
Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige
DetaljerTjenestepensjon endringer nå igjen. Rendyrker uavhengighet
Tjenestepensjon endringer nå igjen Rendyrker uavhengighet Vi er fagpersoner uten egeninteresse i valg av ordning eller leverandør. Vi benyttes ofte som felles rådgiver. 1 Tjenestepensjon endringer nå igjen
DetaljerDet norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015
Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -
DetaljerTillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring
Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status
DetaljerNy tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13
Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle
DetaljerTjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser
Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd
DetaljerFremtidens tjenestepensjoner
Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds
DetaljerF r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m
F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge
DetaljerPensjon etter privatisering
Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir
DetaljerTJENESTEPENSJON I REGNSKAPET
TJENESTEENSJON I REGNSKAET Agnes Bergo Daglig leder i engedoktoren AS ENGEDOKTOREN AS pengedoktoren.no Uavhengig rådgivning Rådgivningsområder Agnes Bergo Selger ingen produkter Mottar ingen provisjoner
DetaljerHvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?
Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva
DetaljerESS Support Services AS Møte 13.11. 2006
ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres
DetaljerPensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår
Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning
DetaljerPensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23
Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat
DetaljerGjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485
Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd
DetaljerEn fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.
En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000
DetaljerStatistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014
Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk
DetaljerETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av
DetaljerFleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver
Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver og Fleksibelt pensjonsuttak Fra 1. januar 2011 fikk ansatte mulighet til fleksibelt pensjons Ansatte kan kombinere arbeid og pensjon
DetaljerFølgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:
Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens
DetaljerHva skjer i pensjonsmarkedet?
Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap
DetaljerSammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon
NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...
DetaljerPensjonsveileder for tillitsvalgte i HK
Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK pensjonsveileder.indd 1 08.03.16 14.59 1 Generelt Arbeidstaker har krav på tjenestepensjonsordning Arbeidstaker har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning
DetaljerHovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II
Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar
DetaljerStatistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012
Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at
DetaljerStatistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014
Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker
DetaljerPensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP
Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere
DetaljerPensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde
Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens
DetaljerStatistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014
Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker
DetaljerBle det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik
Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag
DetaljerAon Offentlig tjenestepensjon
Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger
DetaljerKonsekvenser av pensjonsreformen
Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.
DetaljerFremtidens private tjenestepensjoner
Foto: Jo Michael Fremtidens private tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO NHOs ståsted - tjenestepensjon Sentrale kriterier Bedriften beslutter Forutsigbarhet Kostnadskontroll
DetaljerInnhold. Innledning... 25
Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon
DetaljerPensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett
Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Rapport 2016 04 01.06.2016 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Pensjonsordning for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera...
DetaljerPensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom
Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger
DetaljerHva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
DetaljerKompensasjon for ekstra pensjonskostnader
Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerNordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler
Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger
DetaljerPensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO
Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne
DetaljerNy tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)
Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering
DetaljerSamordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning
DetaljerPensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA
Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes
Detaljer0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når
Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause
Detaljer15.12.2006. Valg av pensjonsordning
ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som
DetaljerOvergang fra gammelt til nytt
Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...
DetaljerOvergang fra gammelt til nytt
Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...
DetaljerUSIKKER FREMTID MED FRIPOLISER
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for
DetaljerStatus. Pensjonspolitisk
Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon
DetaljerPENSJON I ET NØTTESKALL. Pål Kvernaas og Martin Haukland
PENSJON I ET NØTTESKALL Pål Kvernaas og Martin Haukland 1. Oversikt 1. Hovedtrekk - pensjonsordninger 2. Fellesregler 3. Utvalgte problemstillinger 1. Hovedtrekk - Pensjonsordninger 1.1 Kort introduksjon
DetaljerDen kostbare senioren fakta eller myte?
Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2
DetaljerPensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng
Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon
DetaljerForeningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005
Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon
DetaljerDet norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14
Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden
DetaljerNye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?
Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1
DetaljerFremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?
Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere
DetaljerHvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?
Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerAlderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)
Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan
DetaljerSamordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten
Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)
DetaljerPensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerHvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.
Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerNoe av det jeg vil komme inn på..
Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid
DetaljerRapport fra partssammensatt utvalg. «Alternative pensjonsordninger i energisektoren»
Rapport fra partssammensatt utvalg «Alternative pensjonsordninger i energisektoren» April 2015 Bakgrunn for utvalgsarbeidet Etter meklingen i hovedtariffoppgjøret 2014 for Energiavtale I og Energiavtale
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
DetaljerHva skjer i NTLs organisasjonsområde mht ytelsespensjon, hybrid mm
Hva skjer i NTLs organisasjonsområde mht ytelsespensjon, hybrid mm Pensjonsseminar 4. mai 2015 Forsvar offentlig pensjon Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Hva gir mest pensjon for pengene? Finansbransjens
DetaljerMytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.
Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. 14. januar 2016 Jan Fredrik Nordby 1 Agenda Hybridmodell vs innskuddsmodell vs påslagsmodell 2 Tilbake til start Pensjonskommisjonens mandat (mars 2001)
DetaljerBanklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012
Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II Aktuarforeningen 13. september 2012 1 Oversikt Tilpasning av regelverket for skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor
DetaljerDet norske pensjonssystemet Status og utfordringer
Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerKvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver
Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter
DetaljerNy tjänstepension i Norge en djungel?
Actuarial and economic analysis Ny tjänstepension i Norge en djungel? Tjänstepensionsdagen 013 Fredrik Haugen, partner Actecan.0.013 1 Pensjonsreformen i Norge Folketrygdens alderspensjon endret fra 011
DetaljerStatus for pensjonsreformen
Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?
DetaljerOvergangsalternativer og vurderinger
Overgangsalternativer og vurderinger Espen Rye Ellingsen Fagdirektør Aon Norway 6. November 2013 Noen ulike overgangsalternativer Fra åpen ytelsesordning til innskudd Frivillig/tvungen for noen/tvungen
DetaljerNy offentlig tjenestepensjon
Ny offentlig tjenestepensjon Pensjonsforum 9. mars 2018 Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO 2 Oppgjøret 2009 Innføring av levealdersjustering og regulering som i Folketrygden Beholdt pensjonsmodell
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerInnskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere
Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning
DetaljerPensjon til offentlig ansatte
Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten
DetaljerBanklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.
Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. januar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO "HYBRIDE" TJENESTEPENSJONER
DetaljerEt pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver
Et pensjonssystem i endring 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Agenda Bakgrunn, ny folketrygd og framdrift nytt regelverk Innskuddspensjon - nye satser og endret knekkpunkt Ytelsespensjon - hvilke
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerPress mot offentlig tjenestepensjon
Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst
DetaljerTjenestepensjonsloven
Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren
DetaljerProp 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov
Prop 199 L (2012-2013) Ny tjenestepensjonslov Pensjonsforum 22. november 2013 Disposisjon Bakgrunn Hovedpunktene i proposisjonen Noen utvalgte problemstillinger Videre prosess Bakgrunn Bredt ønske og behov
DetaljerFremtidens tjenestepensjoner
Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1
DetaljerForsvar offentlig pensjon
Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
DetaljerTjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo
Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk
Detaljer2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:
KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerEgen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon
Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold 1. Mandat for utredningen 2. Gjeldende rett 3. Arbeidsgruppens vurderinger 4. Tilknyttede
DetaljerBesl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon
DetaljerEndringer i offentligog privat tjenestepensjon
Endringer i offentligog privat tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 17. november 2016 www.unio.no Innskuddspensjon Sparing og utbetalingstid avgjør kompensasjonen
Detaljer18 JAN Høring - Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
KOMMUNESEKTOPENS INTERESSE- 04 ARBEIDRGNERORGANISASJON The NorwegianAssooafion of Loc, and Regional Authonfies KÇ Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår 09/02458-2 referanse: Arkivkode: 572
DetaljerEgen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon
Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet 1. Innhold 1. Bakgrunn og mandat for utredningen 2. Kort oversikt over pensjonsmarkedet 3. Gjeldende
Detaljer