FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: (Illustrasjon fra mulighetsstudie) BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. mfl. NORDÅSTUNET. Arealplan-ID Side 1 av 23

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER I HHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET UTTALELSER OG MERKNADER FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 23

3 1. SAMMENDRAG Helse Bergen har lenge hatt et ønske om å samle og videreutvikle dagens virksomhet i Nordåstunet som et rehabiliteringstilbud for Vestlandet. Nordåstunet ble etablert i 1978 og ble bygd på i Institusjonen har de siste årene ikke kunnet romme alle ansatte. Vest for bygget er det som en midlertidig løsning oppført brakker. Helse Bergen ønsker nå å bedre situasjonen for brukere og ansatte ved å regulerer et nytt bygg som dekker dagens behov og behov i årene fremover. Planforslaget legger til rette for en utviding/nybygg med en bygningsmasse på ca m2. Det tas sikte på et primært poliklinisk tilbud, med noen sengeposter. Nybygget blir liggende i relativt bratt terreng på tomtens vestside, og det er lagt vekt på å tilpasse bygget til både terreng og eksisterende bygningsmasse. Som ledd i prosessen er det utarbeidet volumstudier i 3D. På bakgrunn av studiene er det valgt å arbeide videre med en terrassert bygningskropp. Byggehøyde er avgrenset til samme høyde som eksisterende institusjonsbygg. Plassering i bratt terreng muliggjør relativt store volumer uten at de blir for dominerende i landskapsrommet. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Ytrebygda Gårdsnavn (adresse i sentrum) Ytrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. Nordåstunet. Nordåsgrenda 4, 5235 Rådal Gårdsnr./bruksnr. 121/405 mfl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Vedtatt reguleringsplan Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Helse Bergen Helse Bergen Sweco Norge as Ny plans hovedformål Institusjon Planområdets areal i daa 30,5 daa Grad av utnytting BRA 60 % Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Ca 4000m2 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Byggehøyde, sti, fjernvirkning, terrengtilpasning, massebalanse Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Nei Side 3 av 23

4 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Helse Bergen har holdt til i lokalene på Nordåstunet siden Siden oppstart har behovet endret seg og i 2010 ble det bygget på hovedbyggets vestlige side. Institusjonen har de siste årene ikke kunnet romme alle ansatte. Vest for bygget er det som en midlertidig løsning oppført brakker. Helse Bergen ønsker nå å bedre situasjonen for brukere og ansatte samt å øke kapasiteten på Nordåstunet ved å regulerer et nytt bygg som dekker dagens behov og behov i årene fremover. Intensjonen med planforslaget Intensjonen med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av helseinstitusjon på Nordåstunet. Det er i dag 29 døgnplasser på Nordåstunet. Pr i dag er det 4 dagplasser og en ser ikke for seg at dette tilbudet skal økes i særlig grad. Primært er Nodåstunet en poliklinikk med over konsultasjoner pr år. Det er den polikliniske aktiviteten en ønsker å øke. På et areal innen institusjonsområdet der det i dag er oppført midlertidige brakker, reguleres det ved dette inn et nybygg. Nybygget blir liggende i skråningen vest for dagens institusjonsbygg. Det er lagt vekt på å tilpasse bygget til terreng så vel som eksisterende byggningsmasse. Parkeringsforholdene på institusjonsområdet blir omstrukturert og tall på dagparkering reduseres. Kryssløsninger sør for Nordåsvegen utbedres. 4. PLANPROSESSEN Varsel om oppstart ble sent ut med brev datert Merknadsfirst var Oppstart ble varslet i Bergens Tidende og Sweco sin hjemmeside. Det kom inn 10 merknader. Figur 1 Kunngjøring i BT Side 4 av 23

5 Planområdet ble i planprosessen utvidet i sør for å løse kryssituasjon med Nordåsvegen, og det ble foretatt en begrenset høring. Varsel om utvidet planavgrensning ble sent ut med brev datert Merknadsfrist var Utsnittet under viser den utvidete plangrensen slik den ble vist i varselsbrev. Figur 2 Utvidet plangrense 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Kommuneplan/ kommunedelplan I gjeldende kommuneplan for Bergen er området lagt ut til bebyggelse og anlegg. I bestemmelsenes punkt 23.1 står det at «Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas.» Figur 3 Utsnitt gjeldende kommuneplan for Bergen. Kilde: BraPlan Side 5 av 23

6 Reguleringsplan(er) Planforslaget er en endring av eksisterende reguleringsplan fra I gjeldende plan er området satt av til allmennyttig formål med påskriften «institusjon». Bestemmelsene til arealformålet er: 9. Arealene skal nyttes til institusjonsbygg, virksomhet i tilknytning til disse og bygg for allmennyttig bruk. 10. Bebygget flate må ikke overstige halvdelen av tomtearealet. 11. Maksimal byggehøyde settes til 1 etasje. Der terrenget etter bygningsrådets skjønn tilsier det, kan underetasje innredes. 12. For institusjonsområde skal all biloppstilling i forbindelse med institusjonens virksomhet (gjesteparkering, av- og pålessing, ansatt-parkering) skje på egen tomt. Boligfelt A skal gis atkomst over institusjonens område. Figur 4 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan for institusjonen. Kilde: BraPlan Øvrige reguleringsplaner Planen kommer i berøring med tilgrensende reguleringsplaner. Dette dreier seg primært om tilgrensende vegareal og kryssløsning. Reguleringsplan for Ytrebygda gnr 121 bnr 445, Nordåsgrenda (planid: ), ligger øst for og grenser inn mot kryss med avkjørsel inn mot institusjonen. Reguleringsplan Ytrebygda, Nordås område øst, senter (planid: ), regulerer område sør for Nordåsvegen. Her vil endringene omhandle kryssløsning. Side 6 av 23

7 Figur 5 Utsnitt av tilgrensende reguleringsplaner. Kilde Bergenskart.no Rikspolitiske retningslinjer Av rikspolitiske retningslinjer er det først og fremst Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som er relevant. I punkt 4.3 heter det: «I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer.» 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Nordåstunet ligger på Nordås, like nord for Kilden senter som inneholder ulike servicefunksjoner som dagligvare, frisør og detaljvarehandel. Planområdet grenser i sør til Fv. 180, Nordåsvegen, ved avkjørsel til tomten er det en bussholdeplass. Det er ca. 1,2 km til Lagunen senter, hvor det også er bussterminal og holdeplass for bybanen. Side 7 av 23

8 Grøntområde Nordåstunet Nordåsvegen Kilden senter Mot Lagunen Figur 6 Flyfoto av planområdet. Kilde: Bergenskart.no Avgrensning Planområdet er avgrenset til det areal som i eksisterende reguleringsplan er avsatt til institusjon. I tillegg er avkjørsel til Nordåsvegen, deler av Nordåsvegen med busslommer, samt avkjørsel på sørsiden av veien, tatt med for å sikre trafikksituasjonen i området. Tilstøtende arealers bruk/status Tomten grenser til, og inkluderer deler av fylkesvei 180, Nordåsvegen i sør. Eksisterende bebyggelse Boligene som grenser til planområdet er eneboliger i sør-vest og rekkehus i nord og i øst. Boligene i øst er enetasjes rekkehus på flatt terreng. Rekkehusene i nord er tilpasset terrenget og oppført i tre etasjer. Eneboligene i sør-vest er oppført i 2-2,5 etasjer. Topografi/landskapstrekk Institusjonen som er oppført i en etasje (med underetasje på vestsiden) er lite synlig fra omgivelsene. På vestsiden hvor nybygg er tenkt, er det en bratt skråning. Inntil bygget er det fylt ut og planert noe areal hvor midlertidige brakker står i dag. Det er mye vegetasjon i skråningen i vest. Skråningen er synlig fra nærområdene og antagelig også fra områder lengre unna i nord-vestlig retning. Solforhold Institusjonen er oppført i en etasje (med underetasje på vestsiden). Det er uteoppholdsarealer på alle sider av bygget og gode solforhold. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Skogen vest for eksisterende bygg er i kart fra NGU merket som skog med særs høg bonitet. Nederst i skråningen gjennom skogen, går en liten bekk. Det er ingen registreringer i Side 8 av 23

9 Naturbase av verdifullt eller sårbart naturmangfold i planområdet eller i influensområdet rundt. Figur 7 Grøntområder. Kilde: Ngu.no/kart/arealis/ Grønne interesser Vest i planområdet går det en sti ned i et grøntområdet. Denne brukes av beboere i nærområdet og brukere av Nordåstunet. Stien brukes som en del av rehabiliteringstreningen på institusjonen. Uteområdet på nordsiden av Nordåstunet har gress, bed, gangvegnett og utkikkspunkt med benk hvor en kan se ut over Nordåsvannet og Bergensdalen mot Løvstakken. Gangvegen er universelt utformet og kan dermed nyttes av de fleste brukerne på institusjonen. Figur 8 Vegetasjon i grøntområdet med stien avtegnet på skogbunnen. Kulturminneverdier Det er ingen registrerte Sefrak-bygg eller automatisk fredede kulturminner innenfor analyseområdet. Den marine grensen ligger like nord for planområdet, det er dermed et potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner fra steinalderen. Vedlagt plandokumentene er kulturminnedokumentasjon for planen. Side 9 av 23

10 Figur 9 Kulturminner og marin grense. Kilde: Ngu.no/kart/arealis/ Vei og trafikkforhold Planområdet grenser til og inkluderer noe av Fv. 180, Nordåsvegen. Fartsgrensen på vegen er 50 km/t, ådt er Sør for planområdet er det er registrert noen ulykker med lettere skader. Disse ulykkene skjedde i krysset til Kilden senter, krysset ved avkjøringsrampen fra motorvegen/rv 580 og krysset fra Fv 180 og ned til Bohus/Elkjøp/Expert/Barnas hus. Det er ikke registrert ulykker innenfor planområdet eller ved krysset inn til Nordåstunet. Innenfor planområdet er det bussholdeplass på fylkesvegen, øst for avkjørselen til Nordåstunet. Fra bussholdeplassen er den en gangtrasé ned til Nordåstunet. Tvers ovenfor avkjørsel til Nordåstunet er avkjørsel til boliger sør for Fv Inne på planområdet er parkeringssituasjonen uoversiktlig. Der parkeres langs kantene og der det er plass. Parkeringssituasjon. Hovedinngangen til Nordåstunet er midt i bildet. Side 10 av 23

11 Støy Den nordligste delen av planområdet er merket som rød og gul støysone. Dette er grunnet nærhet til fylkesvegen. Figur 10 Støykart Bergen. Kilde Statens vegvesen Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Det er busstopp like ved planområdet og dekningen her er god. Bussrute 67 går fra Festplassen-Lagunen-Nordås-Søråshøgda. Denne ruten har avganger hvert kvarter i rushet og hver halvtime midt på dagen og kvelden. Planområdet ligger 1,2 km nord for bybanestopp på Lagunen. Dette er litt lagt å gå, men Bybanen er forutsigbar med hyppige avganger. Med unntak av noen timer på natten har Bybanen avganger gjennom hele døgnet. Det er avganger hvert 4-5 minutt i rushet, hvert 8 minutt mellom , deretter hvert 10. minutt mellom og hvert 15. minutt mellom Vann og avløp Dagens bygninger på Nordåstunet er tilknyttet offentlig vannledning DN250 i Nordåsvegen, og blir forsynt fra Kismul vannverk og tilknyttet offentlig spillvannsledning DN200 som går langs Nordåstræet. Overvann fra bygningene med tilhørende utomhusareal blir ført til bekk som går langs Nordåstæet. Energi Nordåstunet ligger i sin helhet innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og det er tilknytningsplikt til fjernvarme for nybygg. Privat og offentlig servicetilbud Planområdet ligger like sør for Kilden senter hvor det er ulike servicetilbud. Bussholdeplass ligger innenfor planområdet med hyppige avganger. Planen tar ikke for seg nye boliger og dekning for skoler og barnehager beskrives dermed ikke. Side 11 av 23

12 Risiko og sårbarhet Det er ikke registrert spesielle naturrisiko knyttet til ras, flom, vind eller radon i planområdet. Det er ikke høyspent linjer gjennom området og området er heller ikke vurdert som utsatt for luft eller grunnforurensing. Figur 11 Bergrunnskart. Lilla: Øyegneis og bånegneis, omdannet migmatittgneis. Grøn: primært Amfibolgranatglimmerskifer. Kilde: NGU På bakgrunn av ROS-analyse og sjekkliste fra DSB er det identifisert risiko for i alt 14 uønskede hendelser. Vi viser til ROS-analysen vedlagt planmaterialet for gjennomgang av disse. 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Helse Bergen ønsker å samle og videreutvikle dagens virksomhet i Nordåstunet som et rehabiliteringstilbud for Vestlandet. Det tas sikte på et primært poliklinisk tilbud, med noen sengeposter. Helse Bergen har som mål å utvide dagens bygningsmasse med ca m2 for dette formålet. Utbygging er planlagt på en del av eiendommen hvor der i dag er oppsatt midlertidige brakker. Nybygget blir liggende i relativt bratt terreng, og det er lagt vekt på å tilpasse bygget til både terreng og eksisterende bygningsmasse. Som ledd i prosessen er det utarbeidet volumstudier i 3D. På bakgrunn av studiene er det valgt å arbeide videre med en terrassert bygningskropp i tre trinn. Byggehøyde er avgrenset til samme høyde som eksisterende institusjonsbygg. Plassering i bratt terreng muliggjør relativt store volumer uten at de blir for dominerende i landskapsrommet. Side 12 av 23

13 Figur 12 Volumstudie gjort som grunnlag for valg av plassering og terrengtilpassing av nybygget. Parkeringsforholdene rundt dagens institusjon skal omstruktureres og dagparkering reduseres. Ny parkering blir lagt under nybygg/bakken. For å sikre rett helningsgrad på nedkjøring forutsettes det at parkeringskjeller blir lagt i plan med tredje etasje av det terrasserte nybygget ca. kote +42. Under er snitt som viser hvordan nybygget er tenkt plassert i terrenget. Nøyaktig utforming av bygget kommer i en senere fase. Reguleringsplanen legger legge til rette for en terrasert bygningskropp i skråningen i vest. Maks høyde er satt til samme høyde som eksisterende bygg på Nordåstunet. Side 13 av 23

14 Snitt som viser hvordan bygningsmassen er tenkt passert. Målestokken er ikke korrekt, det vises til vedlagt snitt til planen for nøyaktige mål. Illustrasjonsplan som viser hvor snittene går. Side 14 av 23

15 De grønne arealene rundt institusjonsbyggene er godt egnet til, og i bruk som del av rehabiliteringstreningen. Utvidelsen skal derfor ivareta og tilpasse disse arealene som en del av tiltaket. Arealene blir i all hovedsak universelt utformet for å kunne brukes av flest mulig, med unntak av areal der målsetningen er opptrening og rehabilitering til økt førlighet. Av den grunn er det ikke gitt bestemmelser om universell utforming. TEK 10 sikrer universell utforming av relevant uteareal som gangveier, etc., men øvrig uteareal skal tilpasses behov i rehabiliteringstreningen. Figur 13 Uteområde tilrettelagt for rehabiliteringstrening. Reguleringsformål Formål Underdeling Areal daa BRA Bolig B1 og 0,2 0% B2 Institusjon o_bin1 23,2 60 % o_bin2 60 % Kjøreveg o_svk 1,1 Veg f_sv1 2,0 o_sv2 SV3 Fortau o_sf og SF2 og 0,5 SF3 Gangveg o_sgg1, o_sgg2 0,5 og o_sgg3 Annen veggrunn grøntareal 0,8 Annen veggrunn- teknisk 0,0 anlegg Parkering SPA1 og SPA2 0,3 Leskur/plattform o_sp 0,0 Tekniske STB 0,0 bygg/konstruksjoner Grønnstruktur o_g 1,7 Totalt 30,5 Side 15 av 23

16 Byggeformål Institusjonen er lagt til to felt, o_bin1 og o_bin2. Felt o_bin2 dekker eksisterende institusjon og planforslaget legger ikke opp til riving eller utviding/nybygging innen dette feltet. Felt o_bin1 dekker området for nybygg. All eksisterende bebyggelse på felt o_bin1 forutsettes revet. Utnyttingsgrad for begge feltene er satt til BRA 60 %, noe som inkludere parkeringsareal under bakken. Figur 14 Eksisterende brakker som står på den delen av tomten hvor nytt bygg er planlagt. Byggehøyden på begge feltene er satt til kote + 52, som tilsvarer høyden på dagens institusjonsbygg. 30% av bygningsflaten tillates høyere for å ivareta behov for tekniske rom. På felt o_bin1 er det forutsatt en terrassert bygningskropp som er tilpasset terrenget. Total høyde på nybygg vil bli ca. 17 meter, noe som åpner for inntil fem etasjer institusjonsbygg. En terrassert bygningskropp i skråningen vil virke mindre dominerende i form av fjernvirkning, samtidig som øverste etasje vil kunne integreres i eksisterende bygningsuttrykk. Takterrasser kan være med på å øke uteoppholdsarealet og ytterligere dempe fjernvirkninger. Byggegrenser på felt o_bin2 er satt rundt eksisterendebygningskropp. På felt o_bin1 er byggegrensene satt for å dekke kravet til m2 bygningsmasse i skråningen og samtidig gi arkitekten frihet til utforming når prosjekteringen av bygget starter. Byggegrensen er delt med o_bin2 i øst. Mot sør er byggegrensen trukket litt tilbake for å sikre eksisterende sti. Mot vest og nord er byggegrense tilpasset terreng, eiendomsgrense og formålsgrense. Utregning %BRA for o_bin1 og o_bin2 Beregning av % BRA %BRA Bruksareal på en tomt(bra) x 100 Tomteareal o_bin1 60% 4802 x o_bin2 60% 9145 x Side 16 av 23

17 Lek/uteoppholdsareal Uteoppholdsarealene brukes som en integrert del av rehabiliteringstilbudet og inngår i institusjonsformålet. Kvaliteten på uteoppholdsarealene må dermed kobles til institusjonens behov. Tilstrekkelig areal og kvaliteter sikres ved at det i bestemmelsene settes krav til minste uteoppholdsareal (MUA) på 10 m2 per behandlingsplass. Antall behandlingsplasser vil variere etter kapasitet og behov. Her må Helse Bergen ta høyde for maks antall pasienter som bruker behandlingssenteret pr døgn. I forbindelse med byggesøknad skal det dokumenteres at størrelsen på uteoppholdsareal er innfridd. Uteoppholdsarealene skal ha kvaliteter som sikrer sol, støybegrensing og gi en variert rehabiliteringstrening. Arealene må derfor ha ulik utforming og bratthetsgrad, og må tilpasses institusjonens krav til rehabiliteringsfasiliteter. Tak på midtre terrasse av bygningskroppen på o_bin1 kan inngå i uteoppholdsarealet forutsatt at det opparbeides og ligger i plan med terrenget på ca. på kote + 44,5. Dekket over parkeringskjeller må dimensjoneres for en overdekking av 80 cm jord for å skape fullverdig uteoppholdsareal over denne. Volumstudie som illustrerer at bygget kan utformes slik at takhage kan nås fra bakkeplan. Parkering/garasje(r) Institusjonen har i dag en stor og dels utflytende dagparkering rundt bygningene. I planen er det satt av to felt til parkering, SPA1 og SPA2, med henholdsvis inntil 6 og inntil 10 biloppstillingsplasser. I tillegg er det åpnet for at det kan anlegges inntil 6 parkeringsplasser på bakkeplan innen felt o_bin1. Parkering i dagen er primært tiltenkt handikap-parkering, besøkende, leveranser, etc. Øvrig parkering skal løses i parkeringskjeller under bygg på o_bin1. Løsningen sikrer frigjøring av areal på bakkeplan til uteoppholdsareal. Samlet tall på parkeringsplasser i dagen bli da inntil 22, i tillegg kommer 50 parkeringsplasser under bakken. Kommuneplanens parkeringsbestemmelse P4 gjelder for området. Parkeringsdekningen for sykehus/sykehjem er her satt til følgende norm: Pr 10 senger: 3-8 parkeringsplasser for bil, 1 sykkelparkeringsplass. I følge parkeringsnorm for Bergen kommune skal det være 0,5 parkeringsplasser pr seng for sykehjem/pleiehjem. Institusjonen er i hovedsak en poliklinisk rehabiliteringsinstitusjon hvor pasientene har bevegelsestekniske utfordringer. Som primært poliklinisk institusjon er det ikke en stor andel sengeplasser. Ettersom normen ikke er egnet for formålet er vurdering av antall parkeringsplasser gjort ut fra skjønn. Helse Bergen ønsker å rydde opp i parkeringssituasjonen og skjerpe inn tilgjengeligheten på parkeringsplasser. Det er et ønske at flere skal nytte kollektivt, gå eller sykle. Helse Bergen vurderer også å innføre parkeringsoblat eller parkeringsautomat. Side 17 av 23

18 Antall parkeringsplasser er i dag ca 96. Selv om planforslaget legger til rette for en utviding av bygningsmassen med 4000m² reduseres antall plasser til 72 parkeringsplasser. Minimum 20 % av plassene skal imøtekomme kravene til universell utforming. I tillegg skal det avsettes minst 4 sykkelparkeringsplasser pr 1000m² BRA. Sykkelparkering skal løses under tak ved inngangsområdene. Trafikkareal Tilkomst til institusjonen skjer ved eksisterende kryss mellom Nordåsvegen og Nordåsgrenda, formål o_sv2. o_sv2 snevres inn for å imøtekomme krav fra Trafikketaten. Avkjørsel til institusjonen fra Nordåsgrenda, felt SV3, forbedres og det legges fortau langs institusjonen bl.a. for å holde gangareal fritt for kantparkering. Ved valg av løsninger er det lagt vekt på tilkomst for utrykningskjøretøy og hensiktsmessig varelevering. Eksisterende gangtrasé fra bussholdeplass ved Nordåsvegen frem til institusjonen sikres som fortau i planen. Etter innspill fra Statens vegvesen blir avkjørsel på sørsiden av Nordåsvegen regulert, felt f_sv1. Eksisterende avkjørsel blir stengt. I samband med dette blir også gangveg lagt om og tilpasset ny avkjørsel. Formålet er bedre oversiktlighet på dette strekket av Nordåsvegen. Siktforholdene på den eksisterende fellesvegen er ikke optimal. Omlegging av vegen medfører at sikten blir bedre, men på grunn av situasjonen i området innfrir ikke den heller vegnormalkravene. Støytiltak Den sørligste delen av planområdet er merket som rød og gul støysone. Dette er grunnet nærhet til fylkesvegen. Støysonen går inn i felt o_bin1. Sykehus er støyfølsom bebyggelse og byggegrensen er lagt godt utenfor gul støysone. Det forutsettes derfor at det ved detaljprosjektering ikke trengs videre tiltak for støyskjerming. Trafo Dersom det blir behov for å etablere ny nettstasjon er det satt av areal til dette i planforslaget. Området er plassert slik at det er direkte tilgang fra internveg. Avfallshåndtering/miljøstasjon Ved valg av løsninger er det lagt vekt på tilkomst for utrykningskjøretøy og hensiktsmessig varelevering. Dette sikrer også tilstrekkelige tilkomst og areal for avfallshenting, m.m. Renovasjonsstasjon blir liggende hvor det ligger i dag, se illustrasjonsplan. Vann og avløp Vannforsyning til ny bygningsmasse tilkobles DN150 privat stikkledning som går til eksisterende bygg på Nordåstunet. Spillvann fra nybygget tilkobles eksisterende DN200 kommunal spillvannsledning som går langs Nordåstræet. Overvann fra nybygg med tilhørende utomhusareal vil bli ført til bekk som går langs Nordsåstæet. Før utslipp til bekk vil overvann i tilstrekkelig grad bli fordrøyd slik at fremtidig overvannsbelastning på bekken ikke overstiger dagens belastning. Side 18 av 23

19 Risiko og sårbarhet Det er laget en ROS-analyse for planen. Analysen er en kvalitativ grovanalyse. Det er vurdert hendelser som kan føre til ulykker med fare for liv/helse for tredjepart (fotgjenger, syklist, bilist), samt miljøskader og tap av materielle verdier/samfunnsfunksjoner, som en følge av tiltaket. Analysen er basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Sårbarheter Gjennom området går en bekk. Før anleggsfasen tar fatt må det lages en plan for håndtering av bekken knyttet til VA-rammeplan. I tillegg må det vurderes hvordan en kan hindre at slamholdig vann renner ut i og berører miljøet i bekken. Etter merknad fra Statens vegvesen er deler av fv. 180 Nordåsvegen tatt med i planen. Avkjørsel til boliger på sørsiden av Nordåsvegen stenges og det etableres ny avkjørsel lenger vest. Når anleggsfasen for endret kryssløsning starter opp betyr dette endret kjøremønster i en periode. I denne fasen vil det være nødvendig å etablere god og oversiktlig skilting av ny trafikksituasjon. Etablering av dette krysset vil bety en forbedring i oversikten i trafikksituasjonen. På bakgrunn av dette er planområdets sårbarhet for trafikkrelaterte hendelser knyttet til liv og helse for tredjepart vurdert til lite sårbart. I likhet med alle andre helseinstitusjoner kan Nordåstunet være et terrormål. Sjansen for at det skal inntreffe en hendelse her vurderes som meget liten og er vurdert til lite sårbart. De mest vesentlige konsekvensene i driftsfasen er knyttet til bortfall av spesielle tjenester. Ved stopp på tilkomstvegen eller bortfall av elektrisitet vil dette gå ut over driften av Nordåstunet. Dette vil være en ulempe som vil være kortvarig og vurderes dermed som lite sårbart. Trafikksituasjonen er viktig i både anlegg og driftsfasen, mens sikkerhet og bortfall av tjenester vil være viktig å håndtere i driftsfasen. Det er viktig at disse temaene blir håndtert og tatt hensyn til videre i planleggingen Risiko På bakgrunn av sårbarhetsanalysen og sjekkliste fra DSB ble det identifisert i alt 14 muligheter for uønskede hendelser. Vi viser til ROS-analysen vedlagt planmaterialet for gjennomgang av disse. Rekkefølgebestemmelser Det er knyttet rekkefølgebestemmelse til geologiske/geotekniske undersøkelser og sikringstiltak før det blir gitt tillatelse til å sette i gang tiltak på felt o_bin1. Videre skal tekniske detaljplaner være godkjent av aktuell vegmyndighet. Det er videre knyttet rekkefølgebestemmelse til ferdigstillelse av tilkomstveg, fortau, parkeringsplasser og sykkelparkeringsplasser før det kan gis brukstillatelse på o_bin1. Krav om tilknytning til fjernvarme Nordåstunet ligger i sin helhet innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og det er tilknytningsplikt til fjernvarme for nybygg. Bestemmelsene sikrer tilknytning, men åpner, i tråd med kommuneplanen, for unntak fra tilknytningsplikten dersom det dokumenteres at institusjonen bygges med energiløsninger som helhetlig sett er bedre. Side 19 av 23

20 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak Planen følger opp kommuneplanens bestemmelser så langt disse er relevante for planformålet. Arealformål, utnyttingsgrad og parkering ligger alt innenfor de rammene som er gitt i gjeldende kommuneplan. Planforslaget er vurdert å være i tråd med overordna plan. Eksisterende reguleringsplaner Planen er i hovedsak en videreføring av eksisterende reguleringsplan for institusjonen. Alle hovedgrepene er de samme, og hele planområdet for institusjonen ligger innenfor formålsgrensene fra eksisterende reguleringsplan. Byggehøyder og grad av utnytting er også i all vesentlighet videreført. Tilkomst følger samme lokalisering. Av tilstøtende planer er det først og fremst Reguleringsplan for Ytrebygda, Nordås område øst, senter (planid: ), som blir berørt. Denne planen regulerer området sør for Nordåsvegen. Her vil det være endring knyttet til kryssløsning med Nordåsvegen. Endringene er tatt inn i planen på oppfordring fra Statens vegvesen og begrunnet i trafikksikkerhet knyttet til avkjørsler fra Nordåsvegen. Estetikk Den valgte løsningen for nybygg legger opp til en terrassert bygningskropp med samme topphøyde som eksisterende bygg. Terrassering bryter opp flaten mot vest, og en unngår å få en ruvende vegg som skiller seg sterkt fra bygningstypene i området. Formspråk og bygningsform blir tilpasset eksisterende bygg, noe som er spesielt viktig på østsiden som vender inn mot eksisterende institusjonsbygg. Løsningen gir også mulighet for takhage på bakkeplan, evt. i sammenheng med sti ned skråningen på nordsiden av nybygget. Med disse løsningene blir endringene relativt små med tanke på opplevelse av landskap og bygde omgivelser. Man unngår nye silhuettvirkninger og dominerende bygningsvolum. Konsekvenser for nabober Fra bebyggelsen sør for nytt bygg vil tiltaket være eksponert og gi et endret inntrykk av området. Dette gjelder primært de nærmeste enhetene sør for nybygget. Siden nybygget blir liggende rett nord for disse vil ikke solforhold bli berørt i vesentlig grad. Boligene her ligger på en bakketopp ca. 5 meter over institusjonen. Med byggehøyde som på eksisterende institusjonsbygg, vil nybygget ikke ta all utsikt nordover mot Løvstakken. På samme måte vil innsyn fra nytt institusjonsbygg bli sterkt begrenset. Vest for nytt bygg ligger øvrig bebyggelse noe lavere enn institusjonen, ca. 5 meter. Øvre del av nybygget vil dermed kunne ligge eksponert for naboene i vest. Mellom nybygget og naboer på vestsiden ligger en kløft som er omtrent 100 meter vid og som har et bunnpunkt om lag 25 meter lavere enn platået med institusjonen. Tett vegetasjon i kløften kan dempe eksponering av nytt bygg noe. Nybygget vil ikke berøre solforhold, heller ikke utsikt vil bli berørt i vesentlig grad. Innsyn begrenses av lang avstand, omtrent 100 meter, og av tett vegetasjon i området. Sør for Nordåsvegen er det etter innspill fra Statens vegvesen regulert inn en omlegging av dagen adkomstveg. Den omlagte vegen berører tomt 121/102 og 857. Side 20 av 23

21 Trafikk- og parkeringsforhold Økt areal til institusjonen på ca m 2 vil gi flere behandlingsplasser. Det er ikke lagt opp til å øke parkeringsdekningen tilsvarende økt kapasitet på behandlingsplasser. Dermed må trafikkveksten tas på andre måter enn ved økt privatbilisme. Institusjonen ligger tett ved bussholdeplasser som er betjent av linje 67 med avganger hvert kvarter i rushet og hver halvtime midt på dagen og kveld. Eksisterende gangveg fra busslomme mot institusjonen blir opprettholdt og sikret i planen. Bybane er en mulighet, men planområdet ligger for langt unna til at flertallet vil/kan benytte seg av denne. Ettersom adkomstvegen fra Nordåsvegen har god nok utforming i dag og det ikke blir økt trafikk inn til Nordåstunet blir adkomstvegen liggende som i dag. Inne på området til Nordåstunet blir parkering og trafikksituasjonen strammet opp noe som medføre et mer oversiktlig trafikkbilde. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området. Det kan være potensiale for funn. Funn av kulturminner ved anleggsarbeid omfattes av eget lovverk og er ikke tatt inn i bestemmelsene. Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Skråningen der nytt bygg skal lokaliseres er del av et sammenhengende grøntområdet på ca. 24 daa. Nybygget vil legge beslag på ca. 1,5 daa av dette arealet. Arealet er avsatt til institusjon i eksisterende reguleringsplan. Stien ned i grøntområdet skal tas vare på og videreføres gjennom ny reguleringsplan. Det er ingen registreringer i Naturbase av verdifullt eller sårbart naturmangfold i planområdet eller influensområdet rundt. Øvrige registreringer i Nordåsområdet tilsier at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. På bakgrunn av dette er det ikke noe som tilsier at tiltaket vil få vesentlig konsekvens for naturmangfoldet. Hensynet bak naturmangfoldslovens 7-12 regnes derfor som ivaretatt. Privat og offentlig servicetilbud Tiltaket får ventelig ingen konsekvenser for privat eller offentlig servicetilbud utover et noe større trafikkgrunnlag for kollektivtransport i området. Massebalanse Det vil antagelig bli et masseoverskudd som en ikke kjenner til på nåværende tidspunkt. Ved at ny bebyggelse er foreslått terrassert har en minimert mengdene av overskuddsmasser. Risiko og sårbarhet Planen vil ikke føre til vesentlige endringer i risiko og sårbarhet. For å hindre økt risiko for flom i bekken vest for planområdet, skal det gjøres tiltak med selve bekken. For å begrense risiko for fallskader skal stier og gangveger gjøres tydelige slik at det ikke blir naturlig å bevege seg ut i sterkt skrånende terreng. Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc ) Det må i prosjektering og byggefasen bli lagt ekstra vekt på om det elektriske anlegget har god nok kapasitet til å håndtere den nye utbyggingen. Videre bør det legges til rette for reservegenerator for å ivareta de mest kritiske instrumentene og dataverktøyene som er på institusjonen. Det er satt av areal i planen til ny trafo, dersom det blir behov for å etablere dette. Side 21 av 23

22 Nybygget kommer i konflikt med utslippspunkt på eksisterende privat overvannsledning DN600. Utslippspunkt, samt om lag 40 m av ledningen må legges om. Nybygget kommer også i konflikt med eksisterende privat spillvannsledning, noe som betyr at ca 70 m må legges om og må få økt dimensjon. Konsekvenser for næringsinteresser Tiltaket har ingen konsekvenser for næringsinteresser utover økt kapasitet på behandlingsinstitusjonen til Helse Bergen. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget endrer ikke på status til områder som kan utløse innløsningsplikt eller medføre ekspropriasjon for gjennomføring. Omlegging av vegen på sørsiden av Nordåsvegen medfører at vegen er regulert inn på privat grunn. Omleggingen er et krav fra Statens vegvesen. Det er ingen rekkefølgekrav for opparbeiding av vegen i planforslaget og det er dermed uvisst hvem som skal finansiere omleggingen og når dette skjer. 10. MEDVIRKNING Planen ble varslet til oppstart og begrenset varsling ved utviding av planen i sør. Sør for Nordåsvegen er det etter innspill fra Statens vegvesen regulert inn en omlegging av dagen adkomstveg. Eier av 121/102 og 857 har vært i dialog med Sweco undervegs da de ikke ønsker denne nye adkomstvegen som berører deres tomt. Eierne har tidligere hatt ønske om å bygge en bolig til på tomten, dette ble stoppet av Statens vegvesen. Det presiseres at omregulering av adkomstvegen i sør er et direkte innspill fra Statens vegvesen. I planprosessen har det vært utvidet kommunikasjon med Statens Vegvesen om avkjørsel sør for Nordåsvegen. I sin merknad til oppstart av planen lå det ved en skisse for omlegging av avkjørselen i sør. Sweco tegnet ut denne løsningen og sendte denne over til Statens vegvesen for kommentar. Kommentarene ble tatt til etterretning og innarbeidet i planforslaget. Det har også vært kommunikasjon med BKK om nettforsyning. Utover dette er planforslaget utarbeidet på basis av arbeidsmøter med tiltakshaver, Helse Bergen. Side 22 av 23

23 11. FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i Helse Bergen sitt ønske om å samlokalisere rehabiliteringstilbudet og utvide antall behandlingsplasser. Planen har således et tydelig samfunsstyrkende formål og støtter befolkningens interesser generelt. Planområdet er i hovedsak innenfor eksisterende område avsatt til institusjon. Der planområdet går utover eksisterende område avsatt til institusjon, er for å bedre kryssituasjon med Nordåsvegen etter oppfordring fra Statens Vegvesen. Det er lagt stor vekt på å tilpasse nytt bygg både til det eksisterende institusjonsbygget og til det sterkt skrånende terrenget. En terrassert bygningskropp i skråningen gir minst mulig dominerende inntrykk og begrenser den virkning bygget får i omgivelsene, samtidig som Helse Bergen sitt behov for nytt areal ivaretas. Nytt bygg vil være eksponert mot naboer i vest og nord. På grunn av utforming av nytt bygg er likevel ulempene relativt begrenset. Gjennom planforslaget blir eksisterende kryssituasjon og veier strammet opp og det blir regulert fortau langs institusjonen. Parkeringsarealet for dagparkering bli begrenset og strammet opp. Ny parkering legges primært til parkeringskjeller og det samlete antall parkeringsplasser blir redusert i forhold til dagens situasjon. Det er således ikke grunn til å anta at økt trafikk vil forverre situasjonen i området verken for bilister eller barn- og unge og myke trafikanter generelt. Side 23 av 23