FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Revidert:

Transkript

1 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Revidert: (Illustrasjon fra mulighetsstudie) BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. mfl. NORDÅSTUNET. Arealplan-ID Side 1 av 29

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER I HHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET UTTALELSER OG MERKNADER FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 29

3 1. SAMMENDRAG Helse Bergen har lenge hatt et ønske om å samle og videreutvikle dagens virksomhet i Nordåstunet som et rehabiliteringstilbud for Vestlandet. Nordåstunet ble etablert i 1978 og ble bygd på i Institusjonen har de siste årene ikke kunnet romme alle ansatte. Vest for bygget er det som en midlertidig løsning oppført brakker. Helse Bergen ønsker nå å bedre situasjonen for brukere og ansatte ved å regulere et nytt bygg som dekker dagens behov og behov i årene fremover. Planforslaget legger til rette for en utviding/nybygg med en bygningsmasse på ca m 2. Det tas sikte på et primært poliklinisk tilbud, med noen sengeposter. Nybygget blir liggende i relativt bratt terreng på tomtens vestside, og det er lagt vekt på å tilpasse bygget til både terreng og eksisterende bygningsmasse. Som ledd i prosessen er det utarbeidet volumstudier i 3D. På bakgrunn av studiene er det valgt å arbeide videre med en terrassert bygningskropp. Byggehøyde er avgrenset til samme høyde som eksisterende institusjonsbygg. Plassering i bratt terreng muliggjør relativt store volumer uten at de blir for dominerende i landskapsrommet. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Ytrebygda Gårdsnavn (adresse i sentrum) Ytrebygda, gnr. 121 bnr. 405 mfl. Nordåstunet. Nordåsgrenda 4, 5235 Rådal Gårdsnr./bruksnr. 121/405 mfl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Vedtatt reguleringsplan Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Helse Bergen Helse Bergen Sweco Norge as Ny plans hovedformål Institusjon Planområdets areal i daa 29,3 daa Grad av utnytting BRA 60 % Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Ca m 2 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Byggehøyde, sti, fjernvirkning, terrengtilpasning, massebalanse Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato rev Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Nei Side 3 av 29

4 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Helse Bergen har holdt til i lokalene på Nordåstunet siden Siden oppstart har behovet endret seg og i 2010 ble det bygget på hovedbyggets vestlige side. Institusjonen har de siste årene ikke kunnet romme alle ansatte. Vest for bygget er det som en midlertidig løsning oppført brakker. Helse Bergen ønsker nå å bedre situasjonen for brukere og ansatte samt å øke kapasiteten på Nordåstunet ved å regulere et nytt bygg som dekker dagens behov og behov i årene fremover. Intensjonen med planforslaget Intensjonen med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av helseinstitusjon på Nordåstunet. Det er i dag 29 døgnplasser på Nordåstunet. Pr i dag er det 4 dagplasser og en ser ikke for seg at dette tilbudet skal økes i særlig grad. Primært er Nodåstunet en poliklinikk med over konsultasjoner pr år. Det er den polikliniske aktiviteten en ønsker å øke. På et areal innen institusjonsområdet der det i dag er oppført midlertidige brakker, reguleres det ved dette inn et nybygg. Nybygget blir liggende i skråningen vest for dagens institusjonsbygg. Det er lagt vekt på å tilpasse bygget til terreng så vel som eksisterende byggningsmasse. Parkeringsforholdene på institusjonsområdet blir omstrukturert og tall på dagparkering reduseres. 4. PLANPROSESSEN Varsel om oppstart ble sent ut med brev datert Merknadsfirst var Oppstart ble varslet i Bergens Tidende og Sweco sin hjemmeside. Det kom inn 10 merknader. Figur 1 Kunngjøring i BT Side 4 av 29

5 Planområdet ble i planprosessen utvidet i sør for å løse kryssituasjon med Nordåsvegen, og det ble foretatt en begrenset høring. Varsel om utvidet planavgrensning ble sent ut med brev datert Merknadsfrist var Etter 1.gangsbehandling ble planens areal redusert ved at området sør for Nordåsvegen, inkl. foreslått ny kryssløsning, ble tatt ut av planen etter enighet med Bergen kommune og Statens vegvesen. 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Kommuneplan/ kommunedelplan I gjeldende kommuneplan for Bergen er området lagt ut til bebyggelse og anlegg. I bestemmelsenes punkt 23.1 står det at «Ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas.» Figur 3 Utsnitt gjeldende kommuneplan for Bergen. Kilde: BraPlan Reguleringsplan(er) Planforslaget er en endring av eksisterende reguleringsplan fra I gjeldende plan er området satt av til allmennyttig formål med påskriften «institusjon». Bestemmelsene til arealformålet er: 9. Arealene skal nyttes til institusjonsbygg, virksomhet i tilknytning til disse og bygg for allmennyttig bruk. 10. Bebygget flate må ikke overstige halvdelen av tomtearealet. 11. Maksimal byggehøyde settes til 1 etasje. Der terrenget etter bygningsrådets skjønn tilsier det, kan underetasje innredes. 12. For institusjonsområde skal all biloppstilling i forbindelse med institusjonens virksomhet (gjesteparkering, av- og pålessing, ansatt-parkering) skje på egen tomt. Boligfelt A skal gis atkomst over institusjonens område. Side 5 av 29

6 Figur 4 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan for institusjonen. Kilde: BraPlan Øvrige reguleringsplaner Planen kommer i berøring med tilgrensende reguleringsplaner. Reguleringsplan for Ytrebygda gnr 121 bnr 445, Nordåsgrenda (planid: ), ligger øst for og grenser inn mot kryss med avkjørsel inn mot institusjonen. Reguleringsplan Ytrebygda, Nordås område øst, senter (planid: ), regulerer område sør for Nordåsvegen.. Figur 5 Utsnitt av tilgrensende reguleringsplaner. Kilde Bergenskart.no Side 6 av 29

7 Rikspolitiske retningslinjer Av rikspolitiske retningslinjer er det først og fremst Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som er relevant. I punkt 4.3 heter det: «I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer.» 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Nordåstunet ligger på Nordås, like nord for Kilden senter som inneholder ulike servicefunksjoner som dagligvare, frisør og detaljvarehandel. Planområdet grenser i sør til Fv. 180, Nordåsvegen, ved avkjørsel til tomten er det en bussholdeplass. Det er ca. 1,2 km til Lagunen senter, hvor det også er bussterminal og holdeplass for bybanen. Grøntområde Nordåstunet Nordåsvegen Kilden senter Mot Lagunen Figur 6 Flyfoto av planområdet. Kilde: Bergenskart.no Avgrensning Planområdet er avgrenset til det areal som i eksisterende reguleringsplan er avsatt til institusjon, samt avkjørsel til Nordåsvegen og deler av Nordåsvegen med busslommer. Tilstøtende arealers bruk/status Tomten grenser til, og inkluderer deler av fylkesvei 180, Nordåsvegen i sør. Side 7 av 29

8 Eksisterende bebyggelse Boligene som grenser til planområdet er eneboliger i sør-vest og rekkehus i nord og i øst. Boligene i øst er enetasjes rekkehus på flatt terreng. Rekkehusene i nord er tilpasset terrenget og oppført i tre etasjer. Eneboligene i sør-vest er oppført i 2-2,5 etasjer. Topografi/landskapstrekk Institusjonen som er oppført i en etasje (med underetasje på vestsiden) er lite synlig fra omgivelsene. På vestsiden hvor nybygg er tenkt, er det en bratt skråning. Inntil bygget er det fylt ut og planert noe areal hvor midlertidige brakker står i dag. Det er mye vegetasjon i skråningen i vest. Skråningen er synlig fra nærområdene og antagelig også fra områder lengre unna i nord-vestlig retning. Solforhold Institusjonen er oppført i en etasje (med underetasje på vestsiden). Det er uteoppholdsarealer på alle sider av bygget og gode solforhold. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Skogen vest for eksisterende bygg er i kart fra NGU merket som skog med særs høg bonitet. Nederst i skråningen gjennom skogen, går en liten bekk. Det er ingen registreringer i Naturbase av verdifullt eller sårbart naturmangfold i planområdet eller i influensområdet rundt. Figur 7 Grøntområder. Kilde: Ngu.no/kart/arealis/ Grønne interesser Vest i planområdet går det en sti ned i et grøntområdet. Denne brukes av beboere i nærområdet og brukere av Nordåstunet. Stien brukes som en del av rehabiliteringstreningen på institusjonen. Uteområdet på nordsiden av Nordåstunet har gress, bed, gangvegnett og utkikkspunkt med benk hvor en kan se ut over Nordåsvannet og Bergensdalen mot Løvstakken. Gangvegen er universelt utformet og kan dermed nyttes av de fleste brukerne på institusjonen. Side 8 av 29

9 Figur 8 Vegetasjon i grøntområdet med stien avtegnet på skogbunnen. Kulturminneverdier Det er ingen registrerte Sefrak-bygg eller automatisk fredede kulturminner innenfor analyseområdet. Den marine grensen ligger like nord for planområdet, det er dermed et potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner fra steinalderen. Vedlagt plandokumentene er kulturminnedokumentasjon for planen. Figur 9 Kulturminner og marin grense. Kilde: Ngu.no/kart/arealis/ Vei og trafikkforhold Planområdet grenser til og inkluderer noe av Fv. 180, Nordåsvegen. Fartsgrensen på vegen er 50 km/t, ådt er Sør for planområdet er det er registrert noen ulykker med lettere skader. Disse ulykkene skjedde i krysset til Kilden senter, krysset ved avkjøringsrampen fra motorvegen/rv 580 og krysset fra Fv 180 og ned til Bohus/Elkjøp/Expert/Barnas hus. Det er ikke registrert ulykker innenfor planområdet eller ved krysset inn til Nordåstunet. Side 9 av 29

10 Innenfor planområdet er det bussholdeplass på fylkesvegen, øst for avkjørselen til Nordåstunet. Fra bussholdeplassen er den en gangtrasé ned til Nordåstunet. Tvers ovenfor avkjørsel til Nordåstunet er avkjørsel til boliger sør for Fv Inne på planområdet er parkeringssituasjonen uoversiktlig. Der parkeres langs kantene og der det er plass. Parkeringssituasjon. Hovedinngangen til Nordåstunet er midt i bildet. Støy Den nordligste delen av planområdet er merket som rød og gul støysone. Dette er grunnet nærhet til fylkesvegen. Figur 10 Støykart Bergen. Kilde Statens vegvesen Side 10 av 29

11 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Det er busstopp like ved planområdet og dekningen her er god. Bussrute 67 går fra Festplassen-Lagunen-Nordås-Søråshøgda. Denne ruten har avganger hvert kvarter i rushet og hver halvtime midt på dagen og kvelden. Planområdet ligger 1,2 km nord for bybanestopp på Lagunen. Dette er litt lagt å gå, men Bybanen er forutsigbar med hyppige avganger. Med unntak av noen timer på natten har Bybanen avganger gjennom hele døgnet. Det er avganger hvert 4-5 minutt i rushet, hvert 8 minutt mellom , deretter hvert 10. minutt mellom og hvert 15. minutt mellom Vann og avløp Dagens bygninger på Nordåstunet er tilknyttet offentlig vannledning DN250 i Nordåsvegen, og blir forsynt fra Kismul vannverk og tilknyttet offentlig spillvannsledning DN200 som går langs Nordåstræet. Overvann fra bygningene med tilhørende utomhusareal blir ført til bekk som går langs Nordåstæet. Energi Nordåstunet ligger i sin helhet innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og det er tilknytningsplikt til fjernvarme for nybygg. Privat og offentlig servicetilbud Planområdet ligger like sør for Kilden senter hvor det er ulike servicetilbud. Bussholdeplass ligger innenfor planområdet med hyppige avganger. Planen tar ikke for seg nye boliger og dekning for skoler og barnehager beskrives dermed ikke. Risiko og sårbarhet Det er ikke registrert spesielle naturrisiko knyttet til ras, flom, vind eller radon i planområdet. Det er ikke høyspent linjer gjennom området og området er heller ikke vurdert som utsatt for luft eller grunnforurensing. Figur 11 Bergrunnskart. Lilla: Øyegneis og bånegneis, omdannet migmatittgneis. Grøn: primært Amfibolgranatglimmerskifer. Kilde: NGU På bakgrunn av ROS-analyse og sjekkliste fra DSB er det identifisert risiko for i alt 14 uønskede hendelser. Vi viser til ROS-analysen vedlagt planmaterialet for gjennomgang av disse. Side 11 av 29

12 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Helse Bergen ønsker å samle og videreutvikle dagens virksomhet i Nordåstunet som et rehabiliteringstilbud for Vestlandet. Det tas sikte på et primært poliklinisk tilbud, med noen sengeposter. Helse Bergen har som mål å utvide dagens bygningsmasse med ca m 2 for dette formålet. I dag har institusjonen 130 ansatte. Ved utvidelse vil antall ansatte øke med om lag 100 ansatte. Utbygging er planlagt på en del av eiendommen hvor der i dag er oppsatt midlertidige brakker. Nybygget blir liggende i relativt bratt terreng, og det er lagt vekt på å tilpasse bygget til både terreng og eksisterende bygningsmasse. Som ledd i prosessen er det utarbeidet volumstudier i 3D. På bakgrunn av studiene er det valgt å arbeide videre med en terrassert bygningskropp i tre trinn. Byggehøyde er avgrenset til samme høyde som eksisterende institusjonsbygg. Plassering i bratt terreng muliggjør relativt store volumer uten at de blir for dominerende i landskapsrommet. Figur 12 Volumstudie gjort som grunnlag for valg av plassering og terrengtilpassing av nybygget. Parkeringsforholdene rundt dagens institusjon skal omstruktureres og dagparkering reduseres. Ny parkering blir lagt under nybygg/bakken. For å sikre rett helningsgrad på nedkjøring forutsettes det at parkeringskjeller blir lagt i plan med tredje etasje av det terrasserte nybygget ca. kote +42. Under er snitt som viser hvordan nybygget er tenkt plassert i terrenget. Nøyaktig utforming av bygget kommer i en senere fase. Reguleringsplanen legger legge til rette for en terrassert bygningskropp i skråningen i vest. Maks høyde er satt til samme høyde som eksisterende bygg på Nordåstunet. Side 12 av 29

13 Snitt med tegnforklaring: Snittene over viser hvordan bygningsmassen er tenkt passert. Målestokken er ikke korrekt, det vises til vedlagt snitt til planen for nøyaktige mål. Side 13 av 29

14 Illustrasjonsplan som viser hvor snittene går: De grønne arealene rundt institusjonsbyggene er godt egnet til, og i bruk som del av rehabiliteringstreningen. Utvidelsen skal derfor ivareta og tilpasse disse arealene som en del av tiltaket. Arealene blir i all hovedsak universelt utformet for å kunne brukes av flest mulig, med unntak av areal der målsetningen er opptrening og rehabilitering til økt førlighet. Av den grunn er det ikke gitt bestemmelser om universell utforming. TEK 10 sikrer universell utforming av relevant uteareal som gangveier, etc., men øvrig uteareal skal tilpasses behov i rehabiliteringstreningen. Side 14 av 29

15 Figur 13 Uteområde tilrettelagt for rehabiliteringstrening. Reguleringsplan: Side 15 av 29

16 Reguleringsformål: Byggeformål Institusjonen er lagt til to felt, o_bin1 og o_bin2. Felt o_bin2 dekker eksisterende institusjon og planforslaget legger ikke opp til riving eller utviding/nybygging innen dette feltet. Felt o_bin1 dekker området for nybygg. All eksisterende bebyggelse på felt o_bin1 forutsettes revet. Utnyttingsgrad for begge feltene er satt til BRA 60 %. Parkering under bakken regnes som mørkt areal og telles derfor ikke med i beregning av utnyttingsgrad (%- BRA). Side 16 av 29

17 Figur 14 Eksisterende brakker som står på den delen av tomten hvor nytt bygg er planlagt. Byggehøyden på begge feltene er satt til kote + 52, som tilsvarer høyden på dagens institusjonsbygg. 30% av bygningsflaten tillates høyere for å ivareta behov for tekniske rom. På felt o_bin1 er det forutsatt en terrassert bygningskropp som er tilpasset terrenget. Total høyde på nybygg vil bli ca. 17 meter, noe som åpner for inntil fem etasjer institusjonsbygg. En terrassert bygningskropp i skråningen vil virke mindre dominerende i form av fjernvirkning, samtidig som øverste etasje vil kunne integreres i eksisterende bygningsuttrykk. Takterrasser kan være med på å øke uteoppholdsarealet og ytterligere dempe fjernvirkninger. Følgende illustrasjoner (fra 3D-volumstudie) viser bygningene sett fra vestlig og nordvestlig side, og viser terrengtilpasning og fjernvirkning: Side 17 av 29

18 Side 18 av 29

19 Side 19 av 29

20 Byggegrenser på felt o_bin2 er satt rundt eksisterendebygningskropp. På felt o_bin1 er byggegrensene satt for å dekke kravet til m 2 bygningsmasse i skråningen og samtidig gi arkitekten frihet til utforming når prosjekteringen av bygget starter. Byggegrensen er delt med o_bin2 i øst. Mot sør er byggegrensen trukket litt tilbake for å sikre eksisterende sti. Mot vest og nord er byggegrense tilpasset terreng, eiendomsgrense og formålsgrense. Utregning %BRA for o_bin1 og o_bin2 Beregning av % BRA %BRA Bruksareal eksklusiv parkering under bakken (BRA) x 100 Tomteareal o_bin1 60% 4805,4 x o_bin2 60% 9141 x Lek/uteoppholdsareal Uteoppholdsarealene brukes som en integrert del av rehabiliteringstilbudet og inngår i institusjonsformålet. Kvaliteten på uteoppholdsarealene må dermed kobles til institusjonens behov. Tilstrekkelig areal og kvaliteter sikres ved at det i bestemmelsene settes krav til minste uteoppholdsareal (MUA) på 10 m 2 per behandlingsplass. Antall behandlingsplasser vil variere etter kapasitet og behov. Her må Helse Bergen ta høyde for maks antall pasienter som bruker behandlingssenteret pr døgn. I forbindelse med byggesøknad skal det dokumenteres at størrelsen på uteoppholdsareal er innfridd. Uteoppholdsarealene skal ha kvaliteter som sikrer sol, støybegrensing og gi en variert rehabiliteringstrening. Arealene må derfor ha ulik utforming og bratthetsgrad, og må tilpasses institusjonens krav til rehabiliteringsfasiliteter. Tak på midtre terrasse av bygningskroppen på o_bin1 kan inngå i uteoppholdsarealet forutsatt at det opparbeides og ligger i plan med terrenget på ca. på kote + 44,5. Dekket over parkeringskjeller må dimensjoneres for en overdekking av 80 cm jord for å skape fullverdig uteoppholdsareal over denne. Figur 2 Volumstudie som illustrerer at bygget kan utformes slik at takhage kan nås fra bakkeplan. Side 20 av 29

21 Parkering/garasje(r) Institusjonen har i dag en stor og dels utflytende dagparkering rundt bygningene. I planen er det satt av to felt til parkering, SPP1 og SPP2, med henholdsvis inntil 6 og inntil 10 biloppstillingsplasser. I tillegg er det åpnet for at det kan anlegges inntil 6 parkeringsplasser på bakkeplan innen felt o_bin2. Parkering i dagen er primært tiltenkt handikap-parkering, besøkende, leveranser, etc. Øvrig parkering skal løses i parkeringskjeller under bygg på o_bin1. Løsningen sikrer frigjøring av areal på bakkeplan til uteoppholdsareal. Samlet tall på parkeringsplasser i dagen bli da inntil 22, i tillegg kommer 50 parkeringsplasser under bakken. Parkering under bakken regnes, som nevnt, som mørkt areal og telles derfor ikke med i beregning av utnyttingsgrad (%-BRA). Kommuneplanens parkeringsbestemmelse P4 gjelder for området. Parkeringsdekningen for sykehus/sykehjem er her satt til følgende norm: Pr 10 senger: 3-8 parkeringsplasser for bil, 1 sykkelparkeringsplass. I følge parkeringsnorm for Bergen kommune skal det være 0,5 parkeringsplasser pr seng for sykehjem/pleiehjem. Institusjonen er i hovedsak en poliklinisk rehabiliteringsinstitusjon hvor pasientene har bevegelsestekniske utfordringer. Som primært poliklinisk institusjon er det ikke en stor andel sengeplasser. Ettersom normen ikke er egnet for formålet er vurdering av antall parkeringsplasser gjort ut fra skjønn. Helse Bergen ønsker å rydde opp i parkeringssituasjonen og skjerpe inn tilgjengeligheten på parkeringsplasser. Det er et ønske at flere skal nytte kollektivt, gå eller sykle. Helse Bergen vurderer også å innføre parkeringsoblat eller parkeringsautomat. Antall parkeringsplasser er i dag ca. 96. Selv om planforslaget legger til rette for en utviding av bygningsmassen med 4000 m², reduseres antall plasser til 72 parkeringsplasser. Minimum 20 % av plassene skal imøtekomme kravene til HC-parkering. Der er i dag i dag noen få sykkelstativ på området. Det skal avsettes minst 4 sykkelparkeringsplasser pr 1000 m² BRA ved utvidelse av institusjonen. Sykkelparkering skal løses under tak ved inngangsområdene. I forbindelse med sykkelparkeringen skal det etableres garderober i den nye bebyggelsen. Dette er per i dag ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. Trafikkareal Tilkomst til institusjonen skjer ved eksisterende kryss mellom Nordåsvegen og Nordåsgrenda, formål o_skv2. o_skv2 snevres inn for å imøtekomme krav fra Trafikketaten, og det legges fortau langs veien. Avkjørsel til institusjonen fra Nordåsgrenda, felt SKV3, forbedres og det legges fortsettelse av nytt fortau langs avkjørselen. I tillegg legges det fortau langs institusjonen bl.a. for å holde gangareal fritt for kantparkering. Ved valg av løsninger er det lagt vekt på tilkomst for utrykningskjøretøy og hensiktsmessig varelevering. Eksisterende gangtrasé fra bussholdeplass ved Nordåsvegen frem til institusjonen, SGG2, sikres som gangareal med universell utforming i planen. Støytiltak Den sørligste delen av planområdet er merket som rød og gul støysone. Dette er grunnet nærhet til fylkesvegen. Støysonen går inn i felt o_bin1. Sykehus er støyfølsom bebyggelse og byggegrensen er lagt godt utenfor gul støysone. Det forutsettes derfor at det ved detaljprosjektering ikke trengs videre tiltak for støyskjerming. Side 21 av 29

22 Trafo Dersom det blir behov for å etablere ny nettstasjon er det satt av areal til dette (STB) i planforslaget. Området er plassert slik at det er direkte tilgang fra internveg. Avfallshåndtering/miljøstasjon Ved valg av løsninger er det lagt vekt på tilkomst for utrykningskjøretøy og hensiktsmessig varelevering. Dette sikrer også tilstrekkelige tilkomst og areal for avfallshenting, m.m. Renovasjonsstasjon blir liggende hvor det ligger i dag, se illustrasjonsplan. Vann og avløp Vannforsyning til ny bygningsmasse tilkobles DN150 privat stikkledning som går til eksisterende bygg på Nordåstunet. Spillvann fra nybygget tilkobles eksisterende DN200 kommunal spillvannsledning som går langs Nordåstræet. Overvann fra nybygg med tilhørende utomhusareal vil bli ført til bekk som går langs Nordsåstæet. Før utslipp til bekk vil overvann i tilstrekkelig grad bli fordrøyd slik at fremtidig overvannsbelastning på bekken ikke overstiger dagens belastning. Risiko og sårbarhet Det er laget en ROS-analyse for planen. Analysen er en kvalitativ grovanalyse. Det er vurdert hendelser som kan føre til ulykker med fare for liv/helse for tredjepart (fotgjenger, syklist, bilist), samt miljøskader og tap av materielle verdier/samfunnsfunksjoner, som en følge av tiltaket. Analysen er basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Sårbarheter Gjennom området går en bekk. Før anleggsfasen tar fatt må det lages en plan for håndtering av bekken knyttet til VA-rammeplan. I tillegg må det vurderes hvordan en kan hindre at slamholdig vann renner ut i og berører miljøet i bekken. I likhet med alle andre helseinstitusjoner kan Nordåstunet være et terrormål. Sjansen for at det skal inntreffe en hendelse her vurderes som meget liten og er vurdert til lite sårbart. De mest vesentlige konsekvensene i driftsfasen er knyttet til bortfall av spesielle tjenester. Ved stopp på tilkomstvegen eller bortfall av elektrisitet vil dette gå ut over driften av Nordåstunet. Dette vil være en ulempe som vil være kortvarig og vurderes dermed som lite sårbart. Trafikksituasjonen er viktig i både anlegg og driftsfasen, mens sikkerhet og bortfall av tjenester vil være viktig å håndtere i driftsfasen. Det er viktig at disse temaene blir håndtert og tatt hensyn til videre i planleggingen Risiko På bakgrunn av sårbarhetsanalysen og sjekkliste fra DSB ble det identifisert i alt 14 muligheter for uønskede hendelser. Vi viser til ROS-analysen vedlagt planmaterialet for gjennomgang av disse. Rekkefølgebestemmelser Det er knyttet rekkefølgebestemmelse til geologiske/geotekniske undersøkelser og sikringstiltak før det blir gitt tillatelse til å sette i gang tiltak på felt o_bin1. Videre skal tekniske detaljplaner være godkjent av aktuell vegmyndighet. Side 22 av 29

23 Det er videre knyttet rekkefølgebestemmelse til ferdigstillelse av tilkomstveg, fortau, parkeringsplasser og sykkelparkeringsplasser før det kan gis brukstillatelse på o_bin1. Krav om tilknytning til fjernvarme Nordåstunet ligger i sin helhet innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Bygningene i planområdet vil forsynes med vannbåren varme, og vil tilknyttes fjernvarme når leverandør har fjernvarmenett tilgjengelig ved eiendommen. 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak Planen følger opp kommuneplanens bestemmelser så langt disse er relevante for planformålet. Arealformål, utnyttingsgrad og parkering ligger alt innenfor de rammene som er gitt i gjeldende kommuneplan. Planforslaget er vurdert å være i tråd med overordna plan. Eksisterende reguleringsplaner Planen er i hovedsak en videreføring av eksisterende reguleringsplan for institusjonen. Alle hovedgrepene er de samme, og hele planområdet for institusjonen ligger innenfor formålsgrensene fra eksisterende reguleringsplan. Byggehøyder og grad av utnytting er også i all vesentlighet videreført. Tilkomst følger samme lokalisering. Av tilstøtende planer er det først og fremst Reguleringsplan for Ytrebygda, Nordås område øst, senter (planid: ), som blir berørt. Denne planen regulerer området sør for Nordåsvegen. Estetikk Den valgte løsningen for nybygg legger opp til en terrassert bygningskropp med samme topphøyde som eksisterende bygg. Terrassering bryter opp flaten mot vest, og en unngår å få en ruvende vegg som skiller seg sterkt fra bygningstypene i området. Formspråk og bygningsform blir tilpasset eksisterende bygg, noe som er spesielt viktig på østsiden som vender inn mot eksisterende institusjonsbygg. Løsningen gir også mulighet for takhage på bakkeplan, evt. i sammenheng med sti ned skråningen på nordsiden av nybygget. Med disse løsningene blir endringene relativt små med tanke på opplevelse av landskap og bygde omgivelser. Man unngår nye silhuettvirkninger og dominerende bygningsvolum. Konsekvenser for nabober Fra bebyggelsen sør for nytt bygg vil tiltaket være eksponert og gi et endret inntrykk av området. Dette gjelder primært de nærmeste enhetene sør for nybygget. Siden nybygget blir liggende rett nord for disse vil ikke solforhold bli berørt i vesentlig grad. Boligene her ligger på en bakketopp ca. 5 meter over institusjonen. Med byggehøyde som på eksisterende institusjonsbygg, vil nybygget ikke ta all utsikt nordover mot Løvstakken. På samme måte vil innsyn fra nytt institusjonsbygg bli sterkt begrenset. Vest for nytt bygg ligger øvrig bebyggelse noe lavere enn institusjonen, ca. 5 meter. Øvre del av nybygget vil dermed kunne ligge eksponert for naboene i vest. Mellom nybygget og naboer Side 23 av 29

24 på vestsiden ligger en kløft som er omtrent 100 meter vid og som har et bunnpunkt om lag 25 meter lavere enn platået med institusjonen. Tett vegetasjon i kløften kan dempe eksponering av nytt bygg noe. Nybygget vil ikke berøre solforhold, heller ikke utsikt vil bli berørt i vesentlig grad. Innsyn begrenses av lang avstand, omtrent 100 meter, og av tett vegetasjon i området. Trafikk- og parkeringsforhold Økt areal til institusjonen på ca m 2 vil gi flere behandlingsplasser. Det er ikke lagt opp til å øke parkeringsdekningen tilsvarende økt kapasitet på behandlingsplasser. Dermed må trafikkveksten tas på andre måter enn ved økt privatbilisme. Institusjonen ligger tett ved bussholdeplasser som er betjent av linje 67 med avganger hvert kvarter i rushet og hver halvtime midt på dagen og kveld. Eksisterende gangveg fra busslomme mot institusjonen blir opprettholdt og sikret i planen. Bybane er en mulighet, men planområdet ligger for langt unna til at flertallet vil/kan benytte seg av denne. Ettersom adkomstvegen fra Nordåsvegen har god nok utforming i dag og det ikke blir økt trafikk inn til Nordåstunet blir adkomstvegen liggende som i dag. Inne på området til Nordåstunet blir parkering og trafikksituasjonen strammet opp noe som medføre et mer oversiktlig trafikkbilde. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området. Det kan være potensiale for funn. Funn av kulturminner ved anleggsarbeid omfattes av eget lovverk og er ikke tatt inn i bestemmelsene. Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Skråningen der nytt bygg skal lokaliseres er del av et sammenhengende grøntområdet på ca. 24 daa. Nybygget vil legge beslag på ca. 1,5 daa av dette arealet. Arealet er avsatt til institusjon i eksisterende reguleringsplan. Stien ned i grøntområdet skal tas vare på og videreføres gjennom ny reguleringsplan. Det er ingen registreringer i Naturbase av verdifullt eller sårbart naturmangfold i planområdet eller influensområdet rundt. Øvrige registreringer i Nordåsområdet tilsier at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. På bakgrunn av dette er det ikke noe som tilsier at tiltaket vil få vesentlig konsekvens for naturmangfoldet. Hensynet bak naturmangfoldlovens 7-12 regnes derfor som ivaretatt. Privat og offentlig servicetilbud Tiltaket får ventelig ingen konsekvenser for privat eller offentlig servicetilbud utover et noe større trafikkgrunnlag for kollektivtransport i området. Massebalanse Det vil antagelig bli et masseoverskudd som en ikke kjenner til på nåværende tidspunkt. Ved at ny bebyggelse er foreslått terrassert har en minimert mengdene av overskuddsmasser. Risiko og sårbarhet Planen vil ikke føre til vesentlige endringer i risiko og sårbarhet. For å hindre økt risiko for flom i bekken vest for planområdet, skal det gjøres tiltak med selve bekken. For å begrense risiko for fallskader skal stier og gangveger gjøres tydelige slik at det ikke blir naturlig å bevege seg ut i sterkt skrånende terreng. Side 24 av 29

25 Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc ) Det må i prosjektering og byggefasen bli lagt ekstra vekt på om det elektriske anlegget har god nok kapasitet til å håndtere den nye utbyggingen. Videre bør det legges til rette for reservegenerator for å ivareta de mest kritiske instrumentene og dataverktøyene som er på institusjonen. Det er satt av areal i planen til ny trafo, dersom det blir behov for å etablere dette. Nybygget kommer i konflikt med utslippspunkt på eksisterende privat overvannsledning DN600. Utslippspunkt, samt om lag 40 m av ledningen må legges om. Nybygget kommer også i konflikt med eksisterende privat spillvannsledning, noe som betyr at ca. 70 m må legges om og må få økt dimensjon. Konsekvenser for næringsinteresser Tiltaket har ingen konsekvenser for næringsinteresser utover økt kapasitet på behandlingsinstitusjonen til Helse Bergen. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget endrer ikke på status til områder som kan utløse innløsningsplikt eller medføre ekspropriasjon for gjennomføring. 10. MEDVIRKNING Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Bergen brannvesen Byantikvaren Uttaleinstansen viser til veileder for tilrettelegging for innsats. Sier seg enig i kartlagt behov for etablering av ny vannkum med eget vannuttak utenfor ny bygningsmasse. Uttaleinstansen ber om at tiltaket fortsetter samspillet med eksisterende bygg gjennom begrunnet valg av fasade og materialbruk. Påpeker at det er potensiale for arkeologiske funn fra steinalderen i området. Medfører ingen endring. Medfører ingen endringer i planen. Fasade og materialbruk beskrives i byggesøknad. Eventuelle funn må meldes til Fylkeskonservatoren. Bymiljøetaten Uttaleinstansen mener at områdene vest for Nordåstunet bør reguleres til grønnstruktur. Det menes videre at adkomstvegen til 121/405 må reguleres med privat status og at veggrunnen må fradeles fra 121/893. Uttaleinstansen mener at planområdet må utvides tilstrekkelig til at kryss til Nordåsgrenda kan opparbeides iht dagens krav og at det må etableres fortau inntil avkjørsel til den private vegen til Nordåsgrenda 8 mfl. Det forutsettes at gangforbindelsen mellom busstoppet og Nordåstunet reguleres iht krav om UU. Det grønne området vil videreføres innenfor institusjonsformålet. Merknad vedr grønnstruktur som formål tas derfor ikke til følge, men grønnstrukturen ivaretas gjennom bestemmelsene til planen. Merknaden tas til følge. Merknaden tas delvis til følge. Planområdet utvides ikke, men det etableres nytt fortau og gangvei får universell utforming. Side 25 av 29

26 Statens vegvesen Uttaleinstansen minner om viktigheten av å sette av plass til midlertidig anleggsbelte. Stiller spørsmålstegn ved om krysset mellom Nordåsvegen og kommunal veg er utformet iht vegnormalen. Svingradius skal være 9 meter og ser knapp ut i plankartet. I tillegg er gangvegen ikke er tilbaketrukket, som tidligere påpekt. SVV ber om at dette endres. Stiller også spørsmål ved om SF2 er universelt utformet. Fortau bør fremdeles etableres. Anbefaler å regulere bussholdeplass med riktig formål, både busslomme og skur. Vedr rekkefølgekrav; bestemmelse må også omfatte f_sv1, o_sgg1 og stenging av eks. avkjørsel. Ønsker videre rekkefølgekrav til opparbeiding av UU tilkomst for myke trafikanter til institusjonsområdet. Merknaden tas til følge. Merknaden tas til følge. Merknaden tas til følge. Merknaden tas delvis til følge. Fortau etableres. Riktig formål er lagt inn i planen. Busskur reguleres ikke inn som følge av denne planen. Merknaden er trukket tilbake, og etterfølges derfor ikke. Merknad vedr UU-tilkomst tas til følge. NVE Uttaleinstansen har ingen merknader til planen. Fylkesmannen Uttaleinstansen har ingen særlige merknader til planen. Hordaland fylkeskommune Uttaleinstansen har ingen vesentlige merknader til planarbeidet. LUKS Uttaleinstansen påpeker at nødvendig areal til adkomstveger for varetransport og trafikksikkerhet for sjåfører må ivaretas, og viser videre til TEK- 10s krav til frihøyder, bredder etc. Tas til følge. Kommunalt råd for funksjonshemme de Uttaleinstansen oppfordrer til at prosjektarbeid og planlagte tiltak følger lovverket for UU og TEK 10, og at man benytter konsulenter med riktig ekspertise. Tas til etterretning. Vann- og avløpsetaten VA-etaten har ingen merknader til planforslaget. Cathrine Risa Naboer på nedsiden av Nordåstunet ønsker tilsendt 3D-skisse av planlagt tiltak. Tas ikke til følge, 3D-skisse inngår i planbeskrivelsen. Einar Alm Stiller seg skeptisk til planen og stiller spørsmål ved om sikten er god nok ved ny avkjørsel til hovedveien. Foreslår rundkjøring. Viser til tidligere innsendt skisse fra Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Merknaden tas derfor ikke til følge. Side 26 av 29

27 Einar Alm Merknad etter varsel om utvidet plangrense: Er enig i at avkjørselen er for farlig, slik den er i dag, men ønsker ikke at utbedringen skal gå på bekostning av en privattomt. Viser til rikelig med kommunalt areal som kunne vært benyttet i stedet. Foreslår rundkjøring, jf skisse. Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Merknaden tas derfor ikke til følge. Charlotte Dahl og Martin Brekkeflat Naboer i Nordåsvegen 56 mener at ved å flytte utkjørinen nærmere kurven/svingen i vegen, vil det bli uoversiktlig og farlig. Tas til etterretning Arnfinn og Evelyn Bartlett Ellingsen Oppfordrer til å dele opp plansaken i to separate planer; en for utvidelse av Nordåstunet og en for endring av veg. Mener forslag til endring av avkjørsel er uakseptabel og trafikkfarlig. (Etterlyser vurdering av tidligere innsendt merknad.) Påpeker utfordringer for større kjøretøy, ved etablering av diverse nye fortauskanter. Merknaden tas ikke til følge. Men planen er redusert. Tas til etterretning. Charlotte Dahl og Martin Brekkeflat Merknad etter varsel om utvidet plangrense: Mener foreslått løsning vil gi trafikkfarlige situasjoner pga dårligere sikt og kortere «utkjøringstid». Det vil være vanskelig å kjøre inn og ut samtidig, og «ventesperring» vil oppstå som følge av dette. Tas til etterretning. Monica T. Gusdal Borge og Torbjørn Borge Ønsker ikke at eiendom 121/857 og 102 skal berøres av planen. Viser til kommunalt areal som kunne vært benyttet i stedet. Påpeker at foreslått løsning vil gi dårligere sikt og minket svingradius. Eiendommen berøres ikke av planen. Tas til etterretning. Øyvind Hole Linne B. Gusdal Er enig i at dagens situasjon ikke er optimal, men mener foreslått endring vil gjøre sikten dårligere. Påpeker at planbeskrivelsen ikke omtaler ÅDT eller veiklasse m.m. og stiller spørsmål ved om grunnlaget for prosjektering er korrekt og iht Håndbok N400. Avkjørsler til Nordåstunet og til boligområde ligger så nær hverandre at de bør sees under ett og prosjekteres som et kryss. Foreslår rundkjøring mot nordsiden av vegen. Ønsker å få trukket sin eiendom ut av planen. Viser til at SVV har bekreftet at krav til sikt og svingradius er redusert, og påpeker at dette gir økt trafikkrisiko. Viser videre til flere forslag til bedre løsninger. Tas til etterretning. Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Merknaden tas derfor ikke til følge. Merknaden tas til følge. Side 27 av 29

28 Frode Skarstein Terje Arnesen Viser til tidligere innsendt merknad ved varsel om utvidet plangrense, og poengterer at trafikksituasjonen vil forverres vesentlig ved foreslått ny avkjørsel. Mener at foreslått avkjørsel ikke er å anbefale, da sikten blir dårligere. Tas til etterretning. Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Tas til etterretning. Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Etat for byggesak og private planer Fagnotat Fagetaten har ingen merknader til planprosessen og vurderer mottatt planmateriale som tilfredsstillende. Fagetaten slutter seg i utgangspunktet til hovedformålet og hovedgrepet i planforslaget. Fagetatens kommentarer til sentrale problemstillinger: - Forslagsstiller har ikke imøtekommet fagetatens anbefaling om å engasjere arkitekt ved fastsetting av byggegrenser, utforming og terrassering, samt synliggjøring av konsekvenser for grønnstrukturen. - Krav om tydelig avtrapping av helsebygget bør sikres bedre i plankart og bestemmelser, ved siden av at fleksibilitet bør sikres. - Dagens avkjørsel er bredere enn normalen for kommunal veg. For å i møte komme Trafikketatens krav skal avkjørsel o_sv2 snevres inn. - Det må stilles rekkefølgekrav til opparbeiding av ny avkjørsel f_sv1 og stenging av eks. avkjørsel før ferdigattest. - Eks. gangtrase fra bussholdeplass til institusjon skal sikres som fortau i planen. - I bestemmelsene tas det med at tiltak i tilknytning til FV-anlegget vil kreve gjennomføringsavtale med SVV. - Det stilles rekkefølgekrav til etablering av ny og tilpasset g/s-veg (o_sgg1 og o_ssg2) ifb med ny avkjørsel. - Fagetaten støtter en reduksjon i antall parkeringsplasser. - Det skal etableres minst 4 sykkelparkeringsplasser per 1000m2 BRA, under tak ved inngangsområdet. - Tak på midtre terrasse av bygningskroppen på o_bin1 kan inngå i uteoppholdsarealet. - Sti ned til grønnstruktur i vest skal ivaretas/videreføres. - UU er særs viktig, og sikres iht TEK 10. Kort kommentar til om fagetatens vurderinger (fagnotat) er: - tatt til følge - ikke tatt til følge - delvis tatt til følge Ikke tatt til følge, da byggegrenser, utforming og terrassering er på dette tidspunktet ikke er fastslått. Det sees som for tidlig i prosessen. Vurdert som tilstrekkelig sikret i bestemmelsene. Tatt til følge. Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Merknaden tas derfor ikke til følge. Tatt til følge. Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Merknaden tas derfor ikke til følge. Ny avkjørsel er tatt ut av planen. Merknaden tas derfor ikke til følge. Tatt til følge i bestemmelsene. Tatt til følge i bestemmelsene Tatt til følge. Tatt til følge Det har også vært kommunikasjon med BKK om nettforsyning. Utover dette er planforslaget utarbeidet på basis av arbeidsmøter med tiltakshaver, Helse Bergen. Side 28 av 29

29 11. FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i Helse Bergen sitt ønske om å samlokalisere rehabiliteringstilbudet og utvide antall behandlingsplasser. Planen har således et tydelig samfunnsstyrkende formål og støtter befolkningens interesser generelt. Planområdet er i hovedsak innenfor eksisterende område avsatt til institusjon. Det er lagt stor vekt på å tilpasse nytt bygg både til det eksisterende institusjonsbygget og til det sterkt skrånende terrenget. En terrassert bygningskropp i skråningen gir minst mulig dominerende inntrykk og begrenser den virkning bygget får i omgivelsene, samtidig som Helse Bergen sitt behov for nytt areal ivaretas. Nytt bygg vil være eksponert mot naboer i vest og nord. På grunn av utforming av nytt bygg er likevel ulempene relativt begrenset. Gjennom planforslaget blir eksisterende veier strammet opp og det blir regulert fortau opp til og langs institusjonen. Parkeringsarealet for dagparkering bli begrenset og strammet opp. Ny parkering legges primært til parkeringskjeller og det samlete antall parkeringsplasser blir redusert i forhold til dagens situasjon. Det er således ikke grunn til å anta at økt trafikk vil forverre situasjonen i området verken for bilister eller barn- og unge og myke trafikanter generelt. Side 29 av 29