Nettpedagogikk. Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as
|
|
- Nora Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nettpedagogikk Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as 1
2 Nettped? «Hos oss driver vi ikke med nettbaserte studier, men vi bruker LMS-et som nettstøtte.» 2
3 Kjennetegn Vet vi hva som kjennetegner læring på egen campus? Vet vi hva som kjennetegner god læring via nett? For å komme videre må en se på spenningsfeltet mellom det campusbaserte og det nettbaserte. 3
4 Vi trenger definisjoner Nettbasert utdanning, e-læring, nettstøttet læring, nettbasert læring osv... Begrepene brukes svært forskjellig avhengig av aktørene. Den enkelte organisasjon må selv definere hva en mener med begrepene knyttet til nettbasert læring feltet. En kommer neppe skikkelig i gang med nettbasert læring i egen organisasjon før en har gjennomført en slik definisjonsprosess? 4 4
5 Smal definisjon Interaktiv opplæring der den som lærer får respons på sine handlinger via Internett fra et dataprogram og i noen tilfeller også fra en lærer. (Morten Flate Paulsen, NKI) 5
6 Bredere definisjon Interaktiv opplæring der den som lærer får respons på sine læringsaktiviteter via Internett fra et dataprogram, medstudenter og lærere. Alf Martin Johnsen, fritt basert på MFP 6
7 Nettbasert utdanning kjennetegnes ved: At lærer og student er atskilt i rom og/eller tid i motsetning til tradisjonell klasseromsundervisning At en utdanningsvirksomhet står bak aktiviteten i motsetning til selvstudier og privatundervisning At datanett brukes til formidling av lærestoff At datanett brukes til reell toveiskommunikasjon i læreprosessen slik at studentene kan dra nytte av kommunikasjon med hverandre, lærere, og administrativt personell 7
8 Kunnskapssynet preger opplæringen Tradisjonelt kunnskapssyn: Overføring av kunnskap fra lærer til den lærende. Alternativt kunnskapssyn: Kunnskap dannes i den lærende i et samspill med omgivelsene. Studiestedets kunnskapssyn avgjørende for opplæringens form og innhold. 8 8
9 Internett har påskyndet endringer i pedagogisk praksis Vi ser helt klart en endring fra formidlingspedagogikken til mer problembasert læring. Endringen fra undervisning til læring medfører at den enkelte studenten kommer mer i fokus enn tidligere. 9 9
10 Studenten i fokus Studentens læring er det viktigste. Studenten må se problemet for å kunne finne løsninger. Studenten må definere problemstillingen ut i fra sine egne forutsetninger Studentveiledning i dette perspektivet er klart forskjellig fra læreren spør - studenten svarer
11 Læringsaktiviteter - tradisjonelt Oppgaveløsing Gruppearbeid Forelesning Lese litteratur 11 11
12 Læringsaktiviteter på nett Oppgaveløsing Gruppearbeid Diskusjonsgruppe Lese litteratur Interaktive oppgaver Se video Flervalgstester Programvare Internettsøking 12 12
13 Syv pedagogiske muligheter Nettet gir: studentene kontroll over tiden. tilgang til en enorm mengde læringsressurser. muligheter for samarbeidslæring uavhengig av tid og sted. muligheter for refleksjon og ekstra tid til formulering av spørsmål og kommentarer. unike muligheter til å utnytte tekstfilene som automatisk lagres av klassens diskusjoner. gode muligheter for bruk av programvare i læringen. muligheter til å ta i bruk multimediaelementer for presentasjoner og demonstrasjoner i undervisningen. (Morten Flate Paulsen) 13
14 Studentens forventninger Store forskjeller på kombinerte modeller kontra rene nettbaserte opplegg. Kombinerte studieformer tillater høy grad av forenkling på nett. Nettbaserte opplegg må være meget gjennomarbeidet og med høye krav til kvalitet og presentasjon. Studenter/kursdeltakere har ofte store forventninger i forhold til tradisjonell veiledning. Raske svar blir en forutsetning. Å bli sett er like viktig. Krevende oppgave for veileder. En kan lett bli sittende med nettveiledning som krever all ens tid. Planlegg og klargjør forventningene overfor deltakerne. Stor aktivitet blant studentene kan ofte bli en viktig støtte i læringen
15 Lærer/veileder-rollen Lærer er studiets/kursets ansikt utad og skal føre den lærende gjennom kurset. Rollen innebærer bl.a. å være en hjelper og tilrettelegger slik at studenten selv kan lære. Lærer vil også være underviser dersom det er lagt opp til for eksempel synkrone videooverføringer En må ta i bruk ulike veiledningsmetoder avhengig av målgruppe, fag, rammevilkår osv Lærer evaluerer underveis (formativt) og kan også være eksaminator (summativt)
16 Veiledning på nett E-moderating Tutoring Virtuell veiledning Nettundervisning Veiledning på nett 16 16
17 Hva er en moderator? A moderator is a person who presides over a meeting. (Gilly Salmon) Moderator er en møteleder - som leder og sørger for at diskusjonen foregår på en fornuftig måte. Moderator prøver å samle trådene og lede diskusjonen mot en form for enighet eller resultat
18 Gilly Salmon: E-moderators are the new generation of teachers and trainers who work with learners online. CMC actually requires e-moderator to have a rather wider range of expertise. (CMC står for Computer Mediated Communication ) 18 18
19 5-trinns modellen 19 Gilly Salmon 19
20 Gilly Salmon I could see how ideas were developed, reinforced, revisited and reformed. The CMC environment offered as good, perhaps a better learning environment than face to face tutorial. This was because students read messages, went away and thought about the issues and ideas, and came back the next day with a reflective and thought out comment
21 Brukes dette? Utnyttes i varierende grad i høgskolesektoren. Mange ser mulighetene og tar dem i bruk med stort hell. Legger ut foredrag som mp3, bruker videoopptak og videokonferanse, nettdiskusjoner osv. Andre igjen ser ut til å fortsette nesten som før, men med litt "nettstøtte". Nettstøtten består stort sett i å bruke LMS-et som postkasse. 21
22 Vi vet altså: Noe om hva som kjennetegner god nettbasert utdanning. Vi kjenner vårt eget ståsted. At vi må lære en hel del nytt. 22
23 Pedagogisk design Lære om det særpregede ved læring via nett og hvordan en omarbeider et emne tilpasset dette. Paradoksalt nok: Et gjennomarbeidet godt opplegg for fleksible nettstudier er mye mer strukturert og styrt enn klasseromsbasert undervisning. :-) Du gir altså IKKE fra deg styring - du styrer mer. 23
24 (nye) Kompetanseområder Digital innholdsproduksjon for nett Bruk av synkrone medier som video- og webkonferanse Veiledning og vurdering via nett 24
25 Digital innholdsproduksjon: Enkel bildebehandling. Skalere ned bilder, ta skjermdump av ting på skjermen osv. Enkle lydopptak, redigering og publisering i mp3-format. Lage web-versjoner av presentasjoner. Enkle video-opptak med webkamera, videokamera eller videokonferanseutstyr. Hvordan lage interessante og stimulerende læringsmiljø på nett. 25
26 Bruke Web 2.0 YouTube er en utmerket gratis videostreamingstjeneste. Lær deg å legge ut videoene dine der. Det finnes også kommersielle tjenester som gjør det samme. Bruke Wiki, Blogg og sosiale medier for å skape aktivitet og læring 26
27 Veiledning og vurdering Hvordan bruke studentdialog til målrettet læring? Hvordan vurdere studentenes nettaktivitet? Hvordan veilede? Evalueringsstrategier i nettstudier/ kombinerte studiemodeller? 27
28 Kompetanseløft Det trengs fortsatt et stort kompetanseløft for å komme videre med nye medier i høgere utdanning. Mange er opptatt av 1.lektor-kompetanse. Nettpedagogikk burde vært en valgmodul i slik kompetansebygging. 28
29 LMS (læringsplattformer) I Norge brukes stort sett Fronter og It s Learning. Utdanningssektoren ble nærmest oversolgt i begynnelsen av 2000-tallet. I verden forøvrig brukes åpen kildekode i svært stor grad og øker raskt. Erfaringene høgskolene har gjort vil trolig medføre en dreining mot åpen kildekode i Norge også. «Andrebølgen» vil trolig gi større mangfold i LMS-er og mediebruk forøvrig. 29
30 Programvare Ingen grunn til å betale dyrt for programvare heller: Open Office Audacity til all lydbehandling GIMP for all bildebehandling Microsoft og Apple sine standardprogrammer for bilde, video, lyd osv. Følger med «gratis» 30
31 Mangfold Mennesker i alle aldre bruker allerede Facebook, Twitter, GENI og Youtube Generelle ikt-ferdigheter stiger raskt og morgendagens student er mye mer robust. De veksler glatt mellom sosiale medier og andre nettressurser. 31
32 Møt utfordringen! 32
NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?
NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning
DetaljerNKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder
NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning
DetaljerKurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik
Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...
DetaljerPlab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
DetaljerSosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv
Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning
DetaljerE-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS
E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går
DetaljerPlab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011
Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring
DetaljerBruk av Web 2.0 i undervisning
Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web
DetaljerStudieplan 2009/2010
Nettbasert utdanning Studieplan 2009/2010 Studieprogramkode NETPE Innledning Studiet i Nettbasert utdanning er et frittstående studieprogram som tilbyr studiepoengskompetanse. Det passer for den som jobber
DetaljerBruk og egnethet av fire LMS-systemer
Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerLMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang
LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 Nettpedagogikk Studieprogramkode H_NETTPED Innledning Det er mange begreper som benyttes om hverandre når det gjelder læring via nett, og i tillegg brukes engelske begreper på norsk
DetaljerBedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT
Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerTips og triks i it s learning
Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerUtvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring
Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com
DetaljerStudieplan 2008/2009
Nettbasert utdanning Studieplan 2008/2009 Studieprogramkode NETPE Innledning Studiet i Nettbasert utdanning er et mindre frittstående studieprogram som tilbyr medarbeidere i høgskole og helsesektoren studiepoengskompetanse
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerNår blir e-læring god? Alf Martin Johnsen efaktor as 2010
Når blir e-læring god? Alf Martin Johnsen efaktor as 2010 1 Planlegging! 2 Enkelt og godt Finn fram til kjernen i det som skal læres. Målet avgjør alt. Vit hvem du lager innholdet for! Bruk enkle virkemidler
DetaljerTilgjengelighet og motivasjon
s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerInnhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.
Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og
DetaljerOm ulike typer videoressurser i undervisningen
Om ulike typer videoressurser i undervisningen NVU-konferansen Bergen 13.-14. mars 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Hensikt med presentasjon Bli kjent med tre typer videoressurser Forstå
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerIKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013
IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerInnhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller
5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning... 11 1.1 Nasjonale forventninger til uh-sektorens implementering av digital teknologi... 14 1.2 Digital kompetanse og det digitale
DetaljerNorsk Nettskole 2009/2010
...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT
DetaljerTilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet
DetaljerSTUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport
STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2019 Svarprosent: 45% Antall besvarelser: 6 945 Totalrapport OM UNDERSØKELSEN Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 Side 1 av 20 Totalrapport FORKLARINGSSIDE
Detaljer+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0)
Wiki som redskap i diktanalyse Irene Beyer Log og Louise Mifsud 10 september 2012 Oversikt Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0) Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag 1
DetaljerInteraktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett
Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerNorsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019
NORSK JERNBANESKOLE Svarprosent: 7 Antall besvarelser: 71 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 OM UNDERSØKELSEN Norsk jernbaneskole Side 1 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 FORKLARINGSSIDE
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerSAMLINGSDATOER: Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for
DetaljerKurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten
Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer høsten Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge for nettbasert
DetaljerAvdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for
DetaljerMindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen
If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerRefleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske
DetaljerDigital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle
DetaljerDigital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen
Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende
DetaljerLMS og Web 2.0 i undervisningen
LMS og Web 2.0 i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT LMS Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Ønskedrøm
DetaljerBruke Wikipedia som læringsverktøy
Bruke Wikipedia som læringsverktøy Forslag til undervisningsplan Dette dokumentet gir en uke-for-uke oversikt over hvordan undervisere kan bruke Wikipedia i oppgaver. Som navnet antyder, er dette ment
DetaljerFaggruppe e-læring. Rapport fra arbeidet i 2002
Faggruppe e-læring Rapport fra arbeidet i 2002 Innhold Hvem er vi Mandat og arbeidsområde Fokus i 2002: Oversikt over e-læringsaktiviteten ved høgskolene Database for registrering De gode eksemplene Hva
DetaljerLast ned Forskerfrø i naturen - Terje Høiland. Last ned
Last ned Forskerfrø i naturen - Terje Høiland Last ned Forfatter: Terje Høiland ISBN: 9788202522988 Antall sider: 141 Format: PDF Filstørrelse:18.41 Mb Forskerfrø i naturen viser hvordan barnehagen kan
DetaljerLast ned Forskerfrø i naturen - Terje Høiland. Last ned
Last ned Forskerfrø i naturen - Terje Høiland Last ned Forfatter: Terje Høiland ISBN: 9788202522988 Antall sider: 141 Format: PDF Filstørrelse:36.69 Mb Forskerfrø i naturen viser hvordan barnehagen kan
DetaljerRefleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX
Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet
DetaljerKurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst
Kurskategori 3: Design av IKT- systemer Normalt vår, 14/15: høst Gjennom kurs i denne kategorien skal studentene opparbeide kunnskaper om og ferdigheter i å lage nettsteder, utvikle programvare og tilrettelegge
DetaljerLæringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp
Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerPedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008
Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon
DetaljerStøtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser
Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Pedagogisk kompetanseutvikling - Internt kurstilbud (Våren 2018) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert
DetaljerHjemmesider og blogger
Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)
DetaljerDigital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen
Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler
DetaljerTverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene
Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger
DetaljerPlaner om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket
Planer om læringssenter Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket 22.10.14 NMBU Universitetsbiblioteket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NMBU Ca 5200 studenter Ca 1700 Ansatte Ca 70 Doktorgradskandidater
DetaljerInnhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51
Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan
DetaljerBLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive
BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerStudieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.
DetaljerNye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no
Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -
DetaljerHugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010
Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no En del av prosjektet ASSESS2010 Mål Evaluering Innhold Rammefaktorer Forutsetning Arbeidsmetoder
DetaljerVoksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT
2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012
DetaljerStudiested Nettbasert Søknadsfrist
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen
DetaljerRefleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4
DetaljerStudieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng
Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett
BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.
DetaljerVelkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og
Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og verktøy i læring og undervisning Chose language top right / velg språk øverst til høyre. Takk for at du vil svare
DetaljerVurdering av læringsplattformer
Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer
DetaljerEvaluering av Sundvoldenseminaret
Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerFeaturejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:
SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0
DetaljerTanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein
Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
Detaljer10 tips til engasjerende videoinnhold på sosiale medier. batfish.no
10 tips til engasjerende videoinnhold på sosiale medier batfish.no - post@batfish.no - 481 01 291 1 Planlegging Planlegging er viktig for å skape kontinuitet og kvalitet på det som blir produsert. Sett
DetaljerInternasjonalt samarbeid
VALGFAG I UNGDOMSSKOLEN Internasjonalt samarbeid Få verden på besøk i klasserommet! INTERKULTURELL BEVISSTHET DIGITAL KOMPETANSE GODT NETTVETT Hvordan komme i gang? Det finnes flere enkle måter å komme
DetaljerStudieplan 2013/2014
IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital
DetaljerNVU-konferansen Stavanger 2003
1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt
DetaljerJa takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø
Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
Detaljer