Vanlige og sjeldne aldersforandringer Medisinsk oppfølging av voksne med MMC. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013
|
|
- Inga Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vanlige og sjeldne aldersforandringer Medisinsk oppfølging av voksne med MMC Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013
2 Aldring Endringer skjer gjennom livet: -Kroppslig -Mentalt - i livssituasjonen vår Mange fellestrekk, men allikevel forskjellig fra individ til individ Marie Hoff
3 Vanlig aldring Starter i 20-årene Jevn og ubønnhørlig hastighet Gradvis reduksjon av organreservene til ca 50% v/ 70 års alder Reduksjonen fører ikke til sykdommer, men til økt sårbarhet for alle slags påkjenninger Marie Hoff
4 Forventet levealder i Norge 83,5 år for kvinner 79 år for menn For 150 år siden var gjennomsnittlig levealder 50 år Vi lever lenger pga: spedbarnsdødelighet Levekår: hygiene, boligstandard, kosthold Vaksiner og behandling Marie Hoff
5 Dødsårsaker 2010: opplysninger fra Statistisk sentralbyrå Sykdommer i : Hjerte-blodåresystemet Lunger Nervesystemet og svulster Marie Hoff
6 Vanlig aldring Hva skjer? Muskulatur: mindre styrke og utholdenhet Nervesystemet: nedsatt følelse i bena, balanseproblemer, økende kognitive vansker Skjelett/ledd: beinskjørhet, slitasjeforandringer Hjerte-og blodårer: nedsatt kraft i hjerteslagene, tap av blodårenes evne til å utvide seg og trekke seg sammen Marie Hoff
7 Vanlig aldring Hva skjer? Hud: tynnere, tap av underhudsfett og elastisitet, dannelse av pigmentflekker Hår: mister hår, tynnere, grått Lungene: redusert pusteevne Fordøyelsen: langsommere, tendens til vektøkning Nyrer/urinveier: redusert funksjon Smerter: pga. muskel-skjelett forandringer, klem av nerve eller skader Psykisk/sosialt: mer ensomme? Redd? Deprimert? Får det bedre? Marie Hoff
8 Voksne med MMC Forandringer skjer i alle organer Noen skyldes MMC Noen skyldes livsstil Noen skyldes aldring Marie Hoff
9 Voksne med MMC De siste 40 årene økt overlevelse inn i voksenalder. Årsaker: tidlig operasjon av brokket shunting av hydrocephalus aktive blæreprogram
10 Generell oppfølging av helse for alle voksne Personer med MMC må også ha vanlig oppfølging: Vekt Blodtrykk Kolesterol Brystundersøkelse og celleprøve fra livmortapp Testikkelundersøkelse og sjekk av prostata Diabetes Kosthold Aktivitet Psykiske forhold
11 Voksne med MMC er sjeldne Det er: Lite forskning om oppfølgingen av voksne Manglende systematisk oppfølging Marie Hoff
12 Oppfølging MMC Et hovedmål: forebygge komplikasjoner: Shunt-infeksjoner Nyrebetennelser Nyresvikt Trykksår Beinbetennelse Amputasjoner
13 Nevrokirurgiske forhold Shunt 80-85% har shunt I voksen alder har mange stabil hydrocephalus Obs: sen shunt-svikt Symptomer: Akutt: hodepine, kvalme, oppkast. Gradvis: endring i kognitiv funksjon, tap av syn, endring i funksjon hender og fingre.
14 Nevrokirurgiske forhold Shunt Shunttyper: Drenasje til hjertet(ventriculoatrial): vanligst hos de >35 år. Drenasje til buken(ventriculoperitoneal) Oppfølging: Nevrokirurg hvert annet år Jevnlig synskontroll med sjekk av øyemuskler, syn og øyebunnen
15 Nevrokirurgiske forhold fasttjoret ryggmarg/tethered cord Kan erfare ny tjoring i voksen alder. Vanligste årsaker: Fall Ryggskade Tunge løft Vanlig fødsel
16 Nevrokirurgiske forhold fasttjoret ryggmarg/tethered cord Symptomer: Nye ryggsmerter Endringer i gangmønster Økt spastisitet Endringer i blære-og tarmfunksjon Behandling: Ofte avventende, medikamenter mot smerter, evt. operasjon
17 Nevrokirurgiske forhold Syringomyeli Hulrom i ryggmargen, utgått fra sentralkanalen Voksne kan utvikle syrinx langs hele ryggmargen. Symptomer: avhengig av beliggenhet av syrinx - tap av følelse og muskelkontroll i et bestemt område Utredning:MR Behandling: nevrokirurgisk vurdering, evt drenere væsken
18 Muskel-skjelettsystemet Ortopediske kirurgiske utfordringer: Plager fra tidligere innopererte staver i ryggen Beinbetennelser(osteomyelitt)
19 Muskel-skjelettsystemet Ortopediske kirurgiske utfordringer: Kroniske slitasjeforandringer = Artrose Forekomst: ca 10 % av befolkningen mellom år. Hva skjer? Brusken på leddflaten blir tynnere og ujevn bein gnisser mot bein ledd blir stive og smertefulle smertefullt å bevege seg, nattsmerter
20 Muskel-skjelettsystemet Kroniske slitasjeforandringer = Artrose Årsaker: Ukjent, påkjenninger gjennom et langt liv, skade, brudd, overvekt Undersøkelse: Røntgen Behandling: aktivitet, fysioterapi, kirurgi
21 Hvorfor får personer med MMC plager fra muskel-skjelettsystemet? Muskulatur: mindre styrke og utholdenhet: - smerter Ledd: ujevn belastning: - smerter og sannsynlig tidligere utvikling av slitasjeforandringer Vanlige smerteområder: Rygg, hofter og ben uvanlig holdning/stilling ved forflytning Nakke, skuldre og håndledd- bruk av rullestol
22 Muskel-skjelettsystemet Behandling/Oppfølging: Årlig vurdering av forflytningshjelpemidler Revurdering av type forflytningshjelpemiddel: Når gå over til bruk av rullestol? Når er jeg for plaget av smerter? slitenhet? slitasjeforandringer? trykksår? Fysioterapi, trening i basseng Medikamenter
23 Beinskjørhet Osteoporose Generell informasjon En gradvis reduksjon i beinmassen er en del av aldringsprosessen Beinskjørhet innebærer at beinmassen er redusert til et nivå under en grenseverdi.
24 Beinskjørhet Osteoporose Generell informasjon Beinskjørhet innebærer at beinets styrke er svekket; blir mer porøst Dette er en risikotilstand Ingen symptomer før brudd Brudd er vanligst i: hofte, underarm og rygg Forekomst: personer på landsbasis 9000 hoftebrudd i året, 7/10 brudd rammer kvinner, økt risiko med alder for begge kjønn, kraftig økt risiko etter 70 år.
25 Beinskjørhet Osteoporose hos personer med MMC Økt risiko for brudd og lav beintetthet ved: Høyt brokknivå Redusert evne til forflytning Redusert fysisk aktivitet Høyere andel fett i kroppen Tidligere spontane brudd En følge av sykdommer Bruk av enkelte legemidler
26 Beinskjørhet Osteoporose Behandling Ingen studier på voksne med MMC og behandling for beinskjørhet Forebyggende råd: Inntak av Kalsium(1500 mg daglig) (ca 1 dl ekstralett melk =115 mg Kalsium Inntak av vitamin D( 800 IU daglig) Fysisk aktivitet-vektbærende Passe vekt Forebygge fall Unngå røyking Moderat alkoholforbruk
27 Hjerte-lunger Mulig økt hjerte-lungesvikt, spesielt ved betydelig skjev rygg og ved høye brokk. Økt risiko for søvn-apnoe Obs; snorking, pustepauser under søvn, ikke opplevelse av god søvn, uttalt tretthet dagtid. Tiltak: søvnutredning
28 Fedme En helseutfordring for alle - forbrenningen går langsommere etter hvert - ensidig kosthold/ikke nok aktivitet Tillegge for personer med MMC: - pustestopp under søvn - mindre muskulatur - kroniske smerter Bidrar til høyt blodtrykk, hjertesykdom, Diabetes, pustestopp under søvn Fedme mer sannsynlig ved MMC pga - utfordringer ift forflytning/aktivitet Marie Hoff
29 Blodårer og hud Voksne med MMC har mindre blodårer og blodårestrømmen i bena går langsommere enn hos andre. Årsaker: Mangelfull utvikling av blodåresystemet Mindre kropp Blodårene blir lettere skadet Redusert venøs tilbakestrøm Redusert lymfedrenasje
30 Blodårer og hud Kan forklare: Tilbøyelighet til trykksår Kalde og blå ben Utfordringer knyttet til behandling av sår og beinbetennelser Råd/oppfølging: Daglig inspeksjon av hud Vurdering av sitte-og liggeunderlag Kompresjonsstrømper
31 Latex allergi 50 % har latex allergi Latex allergi kan utvikles, oppstå senere og forverres Marie Hoff
32 Urinveier-Blære Voksne med MMC vil alltid ha nevrogen blære. En bør følge: Forekomst av urinveisinfeksjoner Tendens til reflux og evt.utvidelse av nyrebekken Stomi ved bruk av tarm forbundet med blære og stomi ved bruk av tarm forbundet med urinledere: - produserer slim som kan gi steindannelse Marie Hoff
33 Urinveier- Blære Oppfølging Standard: Jevnlig kontroll av urinen Behandle urinveisinfeksjoner etter dyrkning Ultralyd nyrer, urinledere og blære hvert 2 år For øvrig: Etter blæreoperasjon: oppstart jevnlig cystoskopi etter 5 år. Obs utvikling av blærekreft!
34 Nyresvikt, dialyse og transplantasjon Økt risiko for nyresvikt hos eldre Men nyresvikt er uvanlig hos personer som følges jevnlig Ved dialyse og nyretransplantasjon er overlevelsen som for befolkningen forøvrig
35 Tarm De fleste voksne med MMC har nevrogen tarm; Vanlige plager: forstoppelse, plutselig avføringstrang, lekkasje, hemorrider. Ca 2/3 er fornøyd med systemet for tarmtømming: Krever regelmessighet, samme kosthold, samme grad av aktivitet Ikke forbundet med brokknivå Ukjent hvordan kronisk bruk av avføringsmidler innvirker på tarmen Ukjent om kronisk treg avføring gir økt risiko for tykktarmskreft? Marie Hoff
36 Seksualitet Kviner har normal fertilitet Menn erfarer ofte at sæden går i blæra (retrograd ejaculasjon) og redusert sædkvalitet. Nevromuskulære forhold påvirker seksuell aktivitet; stilling, evne til å kjenne/føle, dannelse av fuktighet i skjede og orgasme. Nevrogen blære og tarm; begge bør tømmes før samleie og blære etter samleie(kvinner)
37 Kvinner Virkningen av overgangsalder for kvinner med MMC er ukjent Anbefalinger: Gynekologisk undersøkelse med celle prøve; følg anbefalt nasjonalt program Selvundersøkelse av brystene: 1 gang i måneden Mammografi : følg anbefalt nasjonalt program Marie Hoff
38 Menn Anbefalinger: Lær å foreta en undersøkelse av testiklene - en gang i måneden, etter en varm dusj Prostatasjekk fra år Marie Hoff
39 Konklusjon Voksne med MMC fortsetter å ha økte medisinske behov sammenlignet med befolkningen for øvrig Voksne med MMC vil ha nytte av tverrfaglig koordinert helsetjeneste tilsvarende det barn med MMC får Forskning på voksne med MMC er nødvendig for å forstå tilleggssykdommer,virkningen av inngrep i barndommen og for å sikre at personer med MMC opprettholder helsa og kan leve sine liv på lik linje med andre..
40 Konklusjon Vi har alle ansvar: For å ta vare på helsa vår For å søke råd når vi trenger det For å dele vår kunnskap og erfaring For å ta avgjørelser og handle deretter For å leve med resultatet av våre avgjørelser Marie Hoff
Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013
Forskningshjørnet Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Spør en forsker Forskning.no Spørsmål: Får man mer og kraftigere hår etter barbering? Når ble europeerne hvite? Spør en forsker Får man mer og
DetaljerForskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud
Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide
DetaljerKort om ryggmargsbrokk
Kort om ryggmargsbrokk (Myelomeningocele/spina bifi da) TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Brosjyren er først og fremst ment for dem som er ansatt i lokalt tjenesteapparat, men kan leses av alle
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerHva er Williams syndrom?
Hva er Williams syndrom? Fagkurs Frambu 6. juni 2017 Anne Grethe Myhre Lege, Frambu agm@frambu.no Williams syndrom En sjelden, medfødt og varig tilstand Skyldes en forandring i arvematerialet Oppkalt etter
DetaljerBEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse
BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,
DetaljerTil deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
DetaljerTil deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
DetaljerNettside: www.sunnaas.no/trs
Nettside: www.sunnaas.no/trs Ryggmargsbrokk Myelomeningocele/ Spina bifida Marie Hoff lege Ryggmargsbrokk Ryggmargsbrokk Hva skal jeg belyse? Utviklingen av ryggmargsbrokk på fosterstadiet Hjerne og ryggmarg
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerInkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.
Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerDiabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerFysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland
Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerHvem er dette heftet beregnet på?
Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerRyggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk
Ryggmargsbrokk Myelomeningocele/ Spina bifida Marie Hoff Lege TRS 12.03 2012 Ryggmargsbrokk 1 Ryggmargsbrokk Hvordan oppstår ryggmargsbrokk? Vi må se på utviklingen av fosteret. 2 Ryggmargsbrokk Utviklingen
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerSmerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?
FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.
DetaljerKomplikasjoner og hvordan de kan forebygges
Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type
DetaljerHelseprofil. Kontaktinformasjon Personnummer: Adresse: Postnummer: Poststed:
Røntgen, dato: Pasient nr.: Konsultasjon, dato: Helseprofil Kontaktinformasjon Navn: Personnummer: Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon: E-post: Kjønn: mann kvinne), Sivilstatus: Barn: nei, antall: Yrke:
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerMMC en sjelden tilstand
Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden
DetaljerDet medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerHvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?
Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene
DetaljerHYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018
HYPOFYSESVIKT Marianne Øksnes, LMS 2018 CRH Hjernesykdommer ACTH Hypofysesykdommer KORTISOL Binyresykdommer HYPOFYSEN Når svikter hypofysen? JCEM 1996, 172 pas fra 1967-1994, acromegali og Cushing ekskludert:
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,
Detaljer05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes
Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerFysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp
Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerRekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner
BET17029NO 09.2017 Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner Blæren.no Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren. Vet du hvor nærmeste toalett er?
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerFolkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot
Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere
DetaljerFolkehelse - Folkehelsearbeid
Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets
Detaljer14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN
Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes
DetaljerHelse og helseutfordringer
Helse og helseutfordringer Hva er god helse for deg? Hva er viktig for deg? Summe 2 min Hva er god helse? Helse er trivsel Helse er funksjon Helse er natur Helse er humør Helse er mestring Helse er overskudd/energi
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerOperasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!
Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerDag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr.
UKU Bivirkningsskala, Selvutfyllingsversjon UKU-SERS-Pat Oppsummeringsskjema (Nord J Psychiatry 2001;XX:yy-yy) SKRIV TYDELIG BRUK SORT KULEPENN BESVAR ALLE SPØRSMÅL M K Pasientens initialer: Kjønn Pasient
DetaljerMedisinske utfordringer ved akondroplasi
Medisinske utfordringer ved akondroplasi Overlege Svein Fredwall TRS VK Bergen 24.april 2018 Akondroplasi Den vanligste av skjelettdysplasiene Forekomst: o Ca 1: 20-30.000 (dvs 2-3 nyfødte i Norge hvert
DetaljerET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager
ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerDisposisjon. Alder ingen hindring! Fysisk aktivitet og kroppslig. reservekapital hele livet. miljøbehandling for hvem? Om syn på personer med
Alder ingen hindring! Fysisk aktivitet og kroppslig reservekapital hele livet 1. Generelt Fysisk aktivitet og aldring Generelt om aldring Generelt om fysisk aktivitet Om aldring og fysisk aktivitet Praktiske
DetaljerFallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12
Fallforebygging Fagfag om fall 31.05.12 Ulike konsekvenser av fall Barn Faller ofte Kommer lett opp Sjelden konsekvenser Voksne Eldre Faller sjeldnere Brudd kan oppstå, men gror fortere Sjelden store konsekvenser
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner
DetaljerMovember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE
Movember Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE Movember Movember er en årlig kampanje for bevisstgjøring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og støtteprogrammer med fokus på prostatekreft,
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerHEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT
HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller vil få,
DetaljerTren smart og effektivt. Jill Jahrmann
Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet
DetaljerKarianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes
MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
DetaljerOvervektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss
Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerÅrskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg
Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner
DetaljerEt sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron
Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll
DetaljerSykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter
Pasientveiledning BAVENCIO (avelumab) Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger Informasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for
DetaljerHvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?
Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut
DetaljerHOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund
HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerPrimær biliær cirrhose årsak og behandling
Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer
DetaljerUrininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer
Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt
DetaljerCøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett
DetaljerNATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten
NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerHelseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerTromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning
Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Indremedisinsk høstmøte a 19.oktober 2017 Sameline Grimsgaard Dr. med, MPH Professor institutt for samfunnsmedisin Leder Tromsøundersøkelsens kjernefasilitet
Detaljer