NORSK KIROPRAKTORFORENING

Transkript

1 NORSK KIROPRAKTORFORENING NORWEGIAN CHIROPRACTORS` ASSOCIATION Storgt. 10 A, 0155 Oslo Telefon: Telefax: Innspill til Folkehelsemeldingen 17. oktober 2014 Norsk Kiropraktorforening (NKF) takker for invitasjonen til å komme med innspill knyttet til ny folkehelsemelding. Regjeringen ber særlig om innspill vedrørende innsatsområdene: psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid mot barn og unge være prioritert. Norsk Kiropraktorforening vil her fremme konkrete forslag rettet mot ovennevnte områder, men vil innledningsvis benytte anledningen til å påpeke behovet for at myndighetenes folkehelsearbeid innrettes slik at den favner de største og viktigste helseutfordringene hos befolkningen. I følge Global Burden- rapportene som ble publisert i 2012/13 er skader- sykdommer og plager i kroppens bevegelsesapparat den største årsaken til år med levd helsetap i hele den vestlige verden. Dette gjelder også for Norge. Muskel- og skjelettskader, - sykdommer og - plager kan deles inn i fem hovedgrupper: (1) Smerter og andre plager og/eller endret funksjon i bevegelsesapparatet som følge av fysiske og psykiske belastninger (2) Ikke- infeksiøse inflammatoriske (betennelsesaktige) sykdommer i ledd, ryggsøyle og/eller bløtdeler (3) Degenerative sykdommer i ledd og/eller ryggsøyle (4) Patologisk beintap/osteoporose med eller uten osteoporotiske brudd (5) Skader i bevegelsesapparatet, inkludert følgetilstander som en konsekvens av slike skader I følge Global Burdens delrapport for Norge var muskelskjelett den klart største årsaken til år levd med helsetap (YLDs) blant nordmenn i alle aldersgrupper over 40 år, og den nest største enkeltårsaken til år levd med helsetap for alle nordmenn i aldersgruppene fra 10 til 39 år. (Se cause- patterns/ ) I følge Global Burden- rapporten fra 2013 er Ryggsmerter den klart største enkeltårsak til år med levd helsetap i Norge (20,24 %), mens Alvorlig depresjon, Angst og Nakkesmerter i 2010 utgjorde henholdsvis 9,29 %, 5,15 % og 4,75 % av den totale andelen totalt sett. Sammenholder man funnene i Global Burden- rapportene med ovennevnte definisjon av 1

2 muskelskjeletthelse 1 tilkommer majoriteten av Fallulykker (4,74 %) også inn under Muskelskjeletthelse, mens Diabetes utgjorde 4,54 % og Andre muskelskjelettlidelser 4,25 %. Skader, sykdommer og plager i muskelskjelettapparatet utgjør således fire av de syv viktigste årsakene til år levd med helsetap i Norge. Videre viste rapporten «Et muskel- og skjelettregnskap», utgitt av Muskel Skjelett Tiåret med støtte fra Helsedirektoratet i fjor, at muskelskjelettskader, - sykdommer og plager i 2009 er den vanligste årsaken til sykefravær (40 %) og uføretrygd (30 %), kostet det norske samfunnet mellom milliarder kroner, og slik sett også representerer det mest kostbare folkehelseproblemet i Norge. Forutsetningen for å kunne iverksette en effektiv nasjonal folkehelsepolitikk nødvendiggjør følgelig at bedring av befolkningens muskelskjeletthelse også inngår i problemdefinisjonen, strategiutformingen, og som eksplisitte delmål i en helhetlig folkehelsepolitikk. Problemet er for stort og omfattende til å kun håndteres gjennom sporadiske enkeltprosjekter og smale, diagnosespesifikke tiltak. Psykisk helse Psykiske lidelser som angst og depresjon utgjør, etter muskelskjelett, den nest største årsaken til helsetap i Norge. I likhet med muskelskjeletthelse innbefatter psykisk helse et bredt spekter av ulike lidelser og tilstander. Samtidig er det dokumentert at det er betydelig diagnosevandring mellom disse to hoveddiagnosegruppene. Andelen pasienter med sammensatte tilstander/komorbiditet er utbredt. Årsaken til dette er delvis at menneskene som rammes av psykiske lidelser ofte utvikler somatiske lidelser, og omvendt. Internasjonale undersøkelser tyder på at cirka 25 % av alle personer med langvarige/kroniske muskelskjelettplager utvikler ulike grader av depresjon og angst. Likeledes medfører psykisk stress og depresjon i mange tilfeller til fysiske smertetilstander. Dette kan delvis forklares ved en aktivering av kroppens smertesystem som følge av psykisk stress. Depresjon er en dokumentert risikofaktor for utvikling av ryggplager. Dårlig psykisk helse, stress og eksponering til trauma og misbruk i barneårene er betydelige risikofaktorer for utvikling av fibromyalgi. En ond sirkel kan ofte oppstå, der langvarig smerte og medfølgende følelsesmessige belastninger fører til sosial isolasjon og en gradvis reduksjon i livskvalitet. En effektiv folkehelsestrategi og opptrappingsplan rettet mot psykiske lidelser er avhengig av at man også inkluderer konkrete og samordnede tiltak overfor de betydelige psykosomatiske årsakene og konsekvensene av psykiske diagnoser. Aktive eldre Som tidligere nevnt utgjør dårlig muskelskjeletthelse den klart største årsaken til år levd med helsetap (YLDs) blant nordmenn i alle aldersgrupper over 40 år. Eldrebølgen vil ifølge alle 1 Definisjon anvendt av bl.a. The Bone and Joint Decade (BJD), samt Muskel Skjelett Tiåret (MST) og Muskel Skjelett Satsningen (NSG/MUSS). 2

3 tilgjengelige prognoser forsterke dette problemet, og nødvendiggjør folkehelsetiltak rettet mot muskelskjelettskader, - sykdommer og - plager hos eldre. Aldring utgjør en helseutfordring både med hensyn til de eldres funksjon, fysiske tilstand og mentale tilstand. I Norge registreres det eksempelvis hvert år nye tilfeller av revmatoid artritt (leddgikt). Foruten av de betydelige fysiske og psykiske belastninger denne sykdommen påfører dem som rammes, viser epidemiologiske studier at forventet levealder forkortes med mellom 6 til 10 år ved revmatoid artritt. Osteoporose (beinskjørhet) er en kronisk tilstand som kan vare opp til 40 år, og medføre gjentatte brudd hos de som rammes. Som følge av eldrebølgen vil man få en svært stor økning i antall osteporotiske brudd frem til år I Norge regner man at det i dag er rundt personer som lider av osteoporose, og der ostoporoserelaterte brudd relativt sett er den høyeste i hele verden. Kvinnelige pasienter med osteoporose og ryggbrudd rapporterer høye nivåer av smerte, angst og redusert fysisk funksjon sammenlignet med norm data. I en undersøkelse av norske pasienter over 50 år som ble lagt inn på Ullevål og Aker sykehus i Oslo fra 1996 til 1997, fant man at 17 % hadde måttet flytte på sykehjem etter hoftebruddet, 43 % kunne ikke lenger bevege seg utendørs uten assistanse og mer enn en fjerdedel kunne ikke lenger lage sine egne måltider. I tillegg vet man at hoftebrudd er en av de mest kostbare skadene å behandle ved norske sykehus, der de i gjennomsnitt koster rundt kr pr. tilfelle. Artrose (såkalt «slitasjeleddgikt») er et annet betydelig folkehelseproblem. I Ullensaker- undersøkelsen i 2004 ble det rapportert kneartrose hos 7,1 % av befolkningen, hofteartrose hos 5,5 % og håndartrose hos 4,3 %. I en god del tilfeller vil alvorlig artrose i de store leddene bli behandlet med leddproteser. Det blir innsatt vel leddproteser i Norge hvert år. Omtrent to tredjedeler er hofteproteser, og nær en tredjedel er proteser i kneet. Både for hofte- og kneproteser er det personer i aldersgruppen år som klart hyppigst opereres. I Storbritannia anslår man at det vil skje en dobling av innsetting av kneproteser innen 2035, og det er all grunn til å anta en lignende utvikling også her til lands. Dårlig muskelskjeletthelse er den desidert største årsak til uførhet og redusert livskvalitet i aldersgruppene fra 60 til 74 år. En prioritert innsats overfor nevnte folkehelseproblem er også avgjørende for at myndighetenes ambisjon om å holde arbeidsvillige arbeidstakere lengst mulig i jobb skal kunne realiseres. På samme måte vil det kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske besparelser innen helse- og sosialsektoren. Forebyggende arbeid mot barn og unge Muskelskjelettsmerter er dessverre også et raskt voksende problem hos barn og unge. Blant norske skolebarn har 15 % av guttene og 18 % av jentene rapportert om nakkesmerter ukentlig eller oftere. I år 2000 rapporterte også 10 % av 11- åringer og 21 % av 15- åringer om 3

4 ryggsmerter ukentlig eller oftere. Jentene rapporterte betydelig oftere om smerter enn guttene. Fysisk innaktivitet og psykososiale forhold antas å være delårsaker til nakke- og ryggsmerter hos unge, i tillegg til genetiske, vaskulære og andre faktorer. Unge mennesker er også særlig utsatt for alvorlig skade som følge av ulykker i trafikken og andre steder. For personer under 45 år i Norge er ulykker den vanligste dødsårsaken. Helsevennlige valg Kun 20 % av den voksne befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. I tillegg er det et stadig økende folkehelseproblem knyttet til fedme, som blant annet er en viktig årsak til artrose. Fysisk aktivitet og helsegevinsten av å i størst mulig grad forbli i normal fysisk aktivitet og i jobb er solid dokumentert for både muskelskjelettlidelser, så vel for en rekke andre tilstander. Norsk Kiropraktorforening har de siste 25 årene hatt «Et liv i bevegelse» som sitt motto, og har lange tradisjoner i å vektlegge betydningen av å holde seg i fysisk aktivitet overfor sine pasienten. Et nylig, konkret eksempel på det er befolkningskampanjen «Et liv i bevegelse Et liv med opplevelse» som er inngått mellom NKF og Den Norske Turistforening (DNT). Overordnede anbefalinger Regjeringen har i forbindelse med den kommende folkehelsemeldingsarbeid tydelig signalisert at den ønsker et særlig fokus på å holde eldre mennesker i aktivitet, og tiltak rettet mot barn og unge. Et viktig virkemiddel vil her å holde eldre, arbeidsvillige mennesker i jobb så lenge som mulig, samt å sikre at unge mennesker ikke faller tidlig ut av arbeidslivet. Utbredte og uspesifikke muskel- og skjelettplager er en særlig viktig risikofaktor for uførhet, ikke minst blant unge nordmenn. Et vedvarende problem er at muskelskjeletthelse, antakeligvis både av rent historiske og profesjonsbetingede forhold, nesten ikke nevnes i norske helseplaner. Eksempelvis var muskelskjeletthelse paradoksalt nok knapt nevnt i forrige Folkehelsemelding. Gitt at norsk folkehelse skal være faktabasert, og ikke tradisjonsavgrenset, må muskelskjeletthelse få det politiske fokus og prioritet noenlunde tilsvarende det omfang og kostnader som helsefeltet faktisk representerer. I overenstemmelse med anbefalingene som nylig ble fremsatt for britiske helsemyndigheter av Arthritis Research UK 2, vil NKF anbefale følgende overordnede folkehelsetiltak: 2 Musculoskeletal Health. A public health approach. Arthritis Research UK, Chesterfield, June

5 Ved vurderinger og analyser av lokal og nasjonal folkehelse, må muskelskjeletthelse inngå i vurderingene. Analysene bør både beskrive behovene til mennesker som lever med muskelskjelettskader, - sykdommer og - plager, og utforske mulighetene til å fremme god muskelskjeletthelse hos befolkningen. Ved utforming, implementering og evaluering av folkehelseprogrammer rettet mot livsstilsfaktorer som overvekt og fysisk inaktivitet, bør innvirkningen på muskelskjeletthelsen eksplisitt omtales. Personer med ledd-, muskel- eller ryggsmerter bør ha likeverdig tilgang til disse helsetiltakene, og man må sørge for at muskelskjelettplager ikke blir utelukket fra folkehelseprogrammene av fagpersoner eller offentlige helsemyndigheter. Ved utarbeidelse av helsefremmende kampanjer, bør fordelene ved fysisk aktivitet hos mennesker med muskelskjelettplager vektlegges. Vanlige feiloppfatninger bør bli utfordret, blant annet at ingenting kan gjøres hvis man har leddgikt eller ryggsmerter, at hvile er gunstig for smertefulle muskelskjelettilstander, eller at fysisk aktivitet er direkte skadelig for mennesker som lever med disse helsetilstandene. Alle folkehelsetiltak må baseres på muskelskjeletthelsedata av høy kvalitet. Omfanget og kvaliteten på kliniske data samlet inn fra primærhelsetjenesten, samfunnet og polikliniske pasienter må snarest mulig forbedres. Offentlige etater over hele Norge bør jobbe med fagmiljøene innen muskelskjelettfeltet for å bli enige om et sett med standardiserte spørsmål som kan stilles i lokale og nasjonale befolkningsundersøkelser for å bestemme effekten av dårlig muskelskjeletthelse. Kiropraktorspesifikke anbefalinger Muskelskjelettrelaterte skader, sykdommer og plager utgjør et betydelig press på norsk helsetjeneste, ikke minst i førstelinjetjenesten som utreder og behandler 90 % av alle muskelskjelettrelaterte tilstander. Nåværende situasjon, og ikke minst fremtidige prognoser tilsier at det er behov for bedre og mer effektiv utnyttelse av spisskompetansen på muskelskjelettlidelser innen både første- og annenlinjetjenesten. 18 % av konsultasjonene hos norske allmennleger er muskelskjelettrelatert, der muskelskjelett utgjør den klart største diagnosegruppen. Kiropraktorer har 2 millioner konsultasjoner i Norge hvert år, og avlaster landets fastleger og spesialisthelsetjeneste med grundig diagnostikk, informasjonsgivning, veiledning, sykmeldingsarbeid og multimodal muskelskjelettbehandling. Det norske helsevesen er bygget på prinsippet om at hele befolkningen skal ha lik tilgang til gode, effektive og trygge helsetjenester. Regjeringens ambisjoner om å videreutvikle «pasientenes helsetjeneste», frie behandlingsvalg, samt bedre samhandling og samspill mellom offentlig og privat sektor vil gi både bedre ressursutnyttelse, tilgjengelighet og kortere ventetid til relevante helsetjenester. Det bør sikres bedre tilgang til 5

6 kiropraktortjenester for alle lag av befolkningen uavhengig av alder, geografi, behov, diagnose og betalingsevne. Myndigheten bør tilrettelegge for økt bruk av kiropraktorer i arbeidsrettede tiltak og i forbindelse med kampanjer for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Stortingets kunnskapskomité har enstemmig vedtatt etablering av en nasjonal utdanning for kiropraktorer. Det foreligger ferdige planer for en nasjonal kiropraktorutdanning ved UiO/OUS, der denne er tenkt som en grunnstein for å bygge et tverrfaglig, akademisk utdannings- og forskningsinstitusjon innen muskelskjeletthelse. Planene bør iverksettes for derigjennom styrke kompetansen, forskningen og tverrfaglig samhandlingstenkning innenfor feltet. Med vennlig hilsen, (sign) Jakob Lothe Styreleder Norsk Kiropraktorforening Hans Otto Engvold Generalsekretær 6