Utdanning og samfunn - norskfaget i utvikling

Transkript

1 Emne MUT400_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:56 Utdanning og samfunn - norskfaget i utvikling Emnekode: MUT400_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Vidar Haslum (Faglærer) - Åsmund Hennig (Faglærer) - Lars Rune Waage (Faglærer) - Magne Ivar Drangeid (Faglærer) - Sidsel Merete Skjelten (Faglærer) - Hege Cecilie Nygaard Barker (Studiekoordinator) Introduksjon Emnet består av to deler: Fem studiepoeng som er felles for alle studenter som tar master i utdanningsvitenskap og ti studiepoeng som er profilspesifikk. Hvilke utfordringer, dilemmaer og muligheter står lærere overfor i reform- endringsarbeid i skolen? Hvordan kan vi forstå dagens utdanningspolitiske reformer og aktuelle endringsprosesser i lys av skolens historiske utvikling? Disse spørsmålene vil bli belyst i dette emnet som inngår som en felleskomponent i alle masterprofilene 1. studieår. Profilspesifikkdel: I den fagspesifikke delen tar emnet for seg føringer for norskfaget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter dette til fagets utvikling. Faget og fagdidaktikken blir også sett i lys av relevante samfunnsmessige kontekster. Emnet tematiserer hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold har formet norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og metoder/arbeidsmåter. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne: Kunnskap: side 1

2 MUT400_1 - Utdanning og samfunn - norskfaget i utvikling ha tilegnet seg kunnskaper om noen sentrale trekk ved norsk utdanningspolitikk i et historisk perspektiv. ha kunnskap om og teoretisk innsikt i ideologiske og utdanningspolitiske problemstillinger og kunne anvende denne kunnskapen i analyse av utdanningspolitiske reformer i nyere tid ha fått kjennskap til hvordan utdanningspolitikk implementeres gjennom reform- og utviklingsarbeid i dagens skole, og til praktiske utfordringer, dilemmaer og muligheter i slikt arbeid. ha inngående kunnskaper om norskfagets forutsetninger og historie. ha solid forståelse for hvordan politiske føringer, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold virker inn på norskfaget. Ferdigheter: Analysere og diskutere utdanningsreformenes ideologiske fundament, innhold og realisering i skolen beherske metoder egnet til å analysere og drøfte norskfagets utvikling og egenart - legitimeringer, teorigrunnlag, innhold og arbeidsmåter - i lys av vekslende politiske føringer, ideologiske strømninger og samfunnsmessige kontekster. Generell kompetanse: Ha utviklet et kritisk og reflektert forhold til utdanningsreformers historiske betydning for dagens læreplantenkning ha evne til å utforske problemstillinger knyttet til norskfagets egenart og samfunnsmessige funksjon, før og nå. ha evne til å drøfte - i tråd med akademiske konvensjoner - sammenhenger mellom norskfaglige forhold, utdanningspolitiske føringer og samfunnsmessige kontekster og utviklingslinjer. Innhold Innholdet sentreres rundt temaene samfunn, utdanningspolitikk og utvikling og operasjonalisering av læreplaner. Det vil bli lagt vekt på hvordan de enkelte fags historie, bakgrunn og tradisjon begrenser og muliggjør undervisning og læring. side 2

3 Emne MUT400_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:56 Profilspesifikkdel: I den fagspesifikke delen tar emnet for seg føringer for norskfaget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter dette til fagets utvikling. Faget og fagdidaktikken blir også sett i lys av relevante samfunnsmessige kontekster. Emnet tematiserer hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold har formet norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og metoder/arbeidsmåter. Arbeidsformer Forelesninger, seminar og gruppearbeid. Praksis For studenter med overgang etter tre år i GLU- utdanning vil det bli lagt opp til fireukers praksis. Det legges opp til at studenter utenfor grunnskolelærerløpet også skal ha feltarbeid eller annen form for praksis. Forkunnskapskrav 60 studiepoeng norsk fra grunnskolelærerutdanningsprogrammet eller fra tilsvarende utdanninger. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 4 dager A - F Alle. Valgfri målform. Omfang: ord (+/- 10 %). Emnet for hjemmeeksamen blir gitt. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Individuell fagtekst, 3000 ord +/- 10 %. Fagteksten vurderes av faglærer og må være godkjent for å få avsluttende vurdering. Arbeid i grupper og presentasjon på seminar er obligatorisk. Profilspesifikkdel: Muntlig seminarinnlegg som drøfter norskfaglige tema i lys av politiske føringer/læreplaner, faghistoriske utviklingslinjer eller samfunnsmessige forhold. Åpen for side 3

4 MUT400_1 - Utdanning og samfunn - norskfaget i utvikling Utdanningsvitenskap - masterprogram Emneevaluering Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering. Litteratur (ca 700 sider) Litteraturen vil bli gjort tilgjengelig i kompendium ved studiestart. Thuen,H. (2008) Om barnet : oppdragelse, opplæring og omsorg gjennom historien. Oslo: Abstrakt forlag (utvalgte kapitler). Thuen, Harald (2010). Skolen et liberalistisk prosjekt, Norsk pedagogisk tidsskrift, 04/2010, 14 sider. Profilspesifikkdel (ca. 700 sider): Aase, Laila. (2002). Norskfaget blir til: den lærde skolens morsmålsundervisning og danningstradisjoner fram til Bergen: Fagbokforlaget. Kap 17 og 18 (ca. 12 sider). Aase, Laila. (2004). Nordahl Rolfsen: leseboken som folkeskolens ideologibærer. I Thuen, H. & Vaage, S. (red.): Pedagogiske profiler: Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes (s ). Oslo: Abstrakt forlag (21 sider). Laila Aase. (2005). Skolefagenes ulike formål - danning og nytte. I Bjørhaug, Fenner & Aase (red.) Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. (s , 12. s). Laila Aase. (2005). Norskfaget - skolens fremste danningsfag?. I Bjørhaug, Fenner & Aase (red.) Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. (s , 13. s). Drangeid, Magne. (2012) Litterære minner i skulen utan kanon. I Janne S. Drangshold, Jager & Kalvig (red.) Memories we live by. (s ) Hertervig academic. (16 s.). Dyvik, Helge. (2009). Normering i den post-samnorske æra. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s ). Oslo: Novus. (13 sider). side 4

5 Emne MUT400_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:56 Fretland, Jan Olav. (2009). Paradoks i framtidig nynorsknormering. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s ). Oslo: Novus. (13 sider). Grepstad, Ottar. ( 2002). Sidemålsstilens historie og kulturelle rolle. I ibid.: Det nynorske blikket (s ). Oslo: Det Norske Samlaget. (27 sider.). Hagen, Erik Bjerck. (2003). Hva er litteraturvitenskap. Oslo: Universitetsforl. (150 s.) Hertzberg, Frøydis. (2004). Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikk og norskfaget nok en gang. I Hamre, P., Langlo, O. & Monssen, O. (red.): Fag og fagnad. Festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004 (s ). Volda: Skrifter fra Avdeling for humanistiske studier, Høgskulen i Volda. (14 sider.). Hertzberg, Frøydis Normering som hjelp eller tvang - eller normering i et skriveferdighetsperspektiv ( ) I Fjeld, Ruth Vatvedt og Boye Wangensteen (red.) Normer og Regler. Festskrift til Dag Gundersen. (13 sider) Jahr, Ernst Håkon. (1984). Bruk av dialektane i skolen frå 1878 til i dag. I Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). (s ) Oslo: Novus (10 sider.). Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik. (2005). Tilgang til deltaking. Nynorsken si rolle for norsk demokrati. I Nordal, Anne Steinsvik (red.). Didaktiske perspektiv på nynorskopplæringa [Skrifter frå Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Nr. 1]. Volda: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Høgskulen i Volda (37 sider.) Oxfeldt, Elisabeth Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer fra1800-tallets læsebog til dagens læremidler. ( ) I Norsk lærebokhistorie I, (18 sider) Rogne, M. (2008). Mot eit moderne norskfag. Tekstomgrepet i norskplanane I: Acta Didactica 1/ (24 sider). Rogne, M. (2009). Læreboka - ein garantist for læreplannær undervisning? Norskbøkene i møte med eit nytt hovudområde. Acta Didactica, 3 (1). (21 sider). Rogne, Magne. (2005). Sidemålet gjennom hundre år. I Norsklæraren ( Rogne, Magne: Norskfaget i allmennlærarutdanninga / Magne Rogne (festskrift - LU 50). Rosendahl Thomsen, Mads, Larsen, Svend Erik, Benjamin, Walter, Gallagher, Catherine, Greenblatt, Stephen, Gumbrecht, Hans Ulrich,... Perkins, David. (2005). Litteraturhistoriografi. Århus: Århus universitetsforlag. (s. 7-72, s , , i alt: 100 sider.) Skjelbred, D. (2010). Fra fadervår til facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (154 sider sider) Vannebo, Kjell Ivar. (1994). Alfabetiseringen av Norge. I Hagtvet, B. E., Hertzberg, F. & Vannebo, K. I. (red.): Ferdigheter i fare?: Om lesing og skriving i dagens samfunn (s ). Oslo: Ad Notam Gyldendal (13 sider.) (e-tekst: nb.no/bibsys). Kompendium side 5

6 MUT400_1 - Utdanning og samfunn - norskfaget i utvikling Aamaotsbakken, Bente Kanon som konserverende og ekskluderende element. (s ) I D. Skjelbred & Aamotsbakken (red.) Norsk lærebokhistorie II. (18 sider) Aamaotsbakken, Bente Kvinnelige forfattere i lærebøker - kanonisert eller kandisert?. (s ) I D. Skjelbred & Aamotsbakken (red.) Norsk lærebokhistorie I. (19 sider) side 6