Klinisk Nevrofysiologi (KNF)
|
|
- Per-Arne Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klinisk Nevrofysiologi (KNF) 2017 (T Sand) (Metodebok 1 og 2) Nevrologi og Nevrokirurgi: fra barn til voksen kap 5 Temahefte i TDNLF
2 Klinisk nevrofysiologi (KNF) er en hovedspesialitet: Oversikt Elektroencefalografi (EEG) EEG langtidsmonitorering (LTM) 24-timers EEG uten video Polysomnografi Multippel søvnlatens-test (MSLT) Transkraniell magnetstimulering (TMS) og motorisk fremkalt respons (MEP) Fremkalte responser (VEP,SEP,BAEP, ERP) Intraoperativ monitorering(iom) Elektroretinografi (ERG) Nevrografi Elektromyografi Psykofysisk terskelbestemmelse (termotest) Autonome us. (RR interval, pupillometri, barorefleks, ortostatisk hypotensjon) EEG elektroder (10-20 og systemet) (10-10 systemet) 2
3 EEG benyttes bl.a. til ved disse problemstillingene: Diagnostikk av anfall : Epilepsi Spørsmål om svekket CNS funksjon hos voksne (demens, encefalitt++) og barn (forsinket utvikling, medfødt sykdom++) Overvåke CNS-funksjon hos kritisk dårlige pasienter Elektroencefalografiske bølger har ulike frekvenser 1 sek EEGområder Delta Theta Alpha Beta Frekvens 0-3 Hz 4-7 Hz 8-13 Hz Hz Alfarytmen (synskorteks) 3
4 Standard EEG tolkning: hva leter vi etter? For høy eller for lav amplitude? For langsom frekvens? Sideforskjell? Epileptiform aktivitet? Om alfarytmen Lukkede øyne - synsbarkens hvilerytme Frekvensen øker frem til voksen alder. 8 hz alfa fra 3-5 års alder Frekvensen avtar hvis cerebral blodstrøm reduseres. Thalamiske pacemakerceller og cortikale rytme-generatorer medvirker i å danne alfarytmen 4
5 EEG utvikles med alder. a) Nyfødt med theta-aktivitet b) 5 år med theta og beta aktivitet c) 17 år med occipital alfa aktivitet d) 60 år med litt uregelmessig alfa- og beta-aktivitet a b c d 1 sekund Alfafrekvensen er over 9 Hz hos friske eldre personer Langsom alfa eller mindre: Alltid mistanke om hjernedysfunksjon Metabolsk basis for EEG Redusert cerebral blodstrøm gir redusert cortikal metabolisme og langsomme EEG-bølger (theta og delta-bølger) EEG gir rask informasjon om endring i cerebral metabolisme 5
6 Langsom aktivitet Delta Hz. Theta Hz Delta og theta hos våkne voksne er unormalt og sees ved mange ulike hjernelidelser: Nedsatt cerebral blodstrøm Traumatisk hjerneskade Encefalitt Metabolsk encefalopati Post-iktal fase etter epileptiske anfall Fokale cortikale og subkortikale lesjoner (tumor, infarkt, blødning) Normalt sees delta under dyp søvn (stadium N3 og litt i N2) og theta i døsighet (N1) Trifasisk delta i venstre frontal region Brain mapping Alfa asymmetri 15 O1 16 O2 Gammel gul slide 6
7 Interiktale * spikes er et sensitivt og spesifikt tegn på epilepsi 100 uv * utenfor anfall 1 sek Kortikale pyramideceller lager EEGbølger og spike-wave. Synkroni over ca 5-10 cm 2 IC intracellulært EC ekstracellulært Spike-wave er en form for epileptiform aktivitet 7
8 Epilepsi og EEG (1) Epilepsi er en klinisk diagnose som kan støttes av EEG Epileptiform aktivitet har en skarp/spiss form: «Spike» (20-70 ms), eller «Sharp wave» ( ms). «Spike-wave» er en spike som etterfølges av en langsom bølge. Epileptiform EEG-aktivitet under pågående anfall bekrefter diagnosen. Spikes sees oftest interiktalt (=utenom anfall!) -ca 60% av epilepsipasienter har IEA -ca 80% av epilepsipasienter får IEA under søvn Fp1-F3 IEA: interiktal epileptiform aktivitet F3-C3 C3-P3 P3-O1 8
9 Epilepsi og EEG (2) Det er en sammenheng mellom type epileptiform aktivitet og epilepsisyndrom Fokal spike-aktivitet korrelerer med symptomer pasienter har under anfall: temporale spikes: kompleks-partielle anfall (nedsatt bevissthet og automatismer) centrale spikes: rykninger occipitale spikes: synsforstyrrelser Epilepsi og EEG (3) Det er påvist sammenheng mellom spikemengden i EEG og risiko for nye anfall Ved abscens-epilepsi ser vi 3 Hz-spike wave utbrudd (=kliniske eller subkliniske anfall) Klinikk ved varighet >3 sekunder) 9
10 Interiktale spikes Usikkert om spikes er direkte forløper for anfall Øker etter, ikke før, anfall Variabel korrelasjon med anfallsfrekvens og beh-effekt Ingen behandling kan selektivt påvirke interiktale spikes VPA,(kbz?),LTG,PB,LEV,BZD kan redusere forekomst (variable funn) Redusert spikefrekvens etter AED seponering ved «refraktær epilepsi» «Behandle spikes» eller ikke? Lite sikker kunnskap om effekten Usikkert om spikes egentlig øker epileptogenesen Spikes påvirker kognitive funksjoner kortvarig Enighet om å behandle pasienter med kognitiv regresjon og kontinuerlig nattlige spikes (ESES) Karsten Krakow, DE, IEC 2015 Sammenheng mellom epilepsisyndrom og EEG-aktivitet ( Elektrokliniske syndromer ) Idiopatiske EEG-forandringer epilepsisyndromer Benign barneepilepsi (5-10 år) Absens-epilepsi (gammel betegnelse: petit mal ) Juvenil myoklon epilepsi (10-18 år) Spikes i centro-temporal regionen ( Rolandic spikes ). Øker i søvnstadium I og II. 3 Hz generalisert bilateral spike-wave aktivitet Kan fremkalles under hyperventilasjon. Øker i søvnstadium I,II. Bilateral synkron multippel-spike-wave aktivitet 10
11 Elektrokliniske syndromer (2) Symptomatiske epilepsisyndromer Infantile spasmer (0-1 år) Lennox-Gastaut syndromet (> 1 år) Hypsarythmia (Delta aktivitet og mulifokale spikes) Hz generalisert bilateral slow spikewave Fokale temporale spikes Temporallappsepilepsi Ervervet afasi (Landau Kleffner syndromet) EEG-forandringer Central spike wave aktivitet i serier, øker under søvn Preoperativ utredning før eventuell epilepsikirurgi * Overflate-EEG+video-opptak (Langtidsmonitorering=Videometri) Intrakraniell EEG* (nåleelektroder (seeg) erstatter nå eeg fra hjerneoverflaten med strips og matter ) iktal SPECT* MRI *mest v/avdeling for kompleks epilepsi-sse ved OUS, Sandvika/RH 11
12 Komplekst partielt epilepsianfall: Start i ve. frontotemporal-region (elektrografisk anfallsaktivitet) Kramper Start. Utvikling. Avslutning Infeksjoner og metabolske encefalopatier Herpes-simplex encefalitt Hjerneabcess Subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE: autoimmun post-morbilli reaksjon) EEG-forandringer Delta bølger. Periodisk skarpe bølger Kontinuerlig høyamplitudig delta-aktivitet. Periodiske stereotype sharpslow wave komplekser ( Hz) Creutzfeldt-Jacobs sykdom Periodiske sharp waves bilateralt (1-2 Hz) Hepatisk encefalopati Trifasiske periodiske komplekser ( Hz) Langsom alfa, økt delta 12
13 Andre sykdommer Coma (Hodeskade, hjertestans ) Vaskulær demens Alzheimers sykdom EEG-forandringer Non-konvulsiv status epileptikus? Prognose-vurdering Multifokale funn langsom alfa, økt theta delta Sekundær hodepine Primær hodepine *EEG kan ikke brukes i diagnostikken Normalt EEG utelukker ikke tumor eller malformasjon. Migrene-pasienter har normalt EEG med økt variabilitet * EEG hos bevisstløse Burst Supression 13
14 EEG-utredning Først: Vanlig EEG (60% treff; falske postive 1-2%) Deretter: Søvndeprivert EEG (80% treff; falske postive 8%) Hos et fåtall: 24 timers EEG (bærbar: mistanke om ESES) De færreste: Langtids EEG-video monitorering (LTM) Prekirurgisk evaluering Diagnostisk; Hovedsakelig indisert ved høy sannsynlighet for epilepsianfall, evt også PNES Komatøs med anfall?: ceeg (nevromonitor) Nonkonvulsiv status: terapeutisk konsekvens Comadybde (burst-suppression) NEVROMONITOR (ceeg): Ikke-konvulsive epilepsianfall vises som «brudd» i trendkurven over 3 timer: Mer AED eller anestesi Bandpower C4 og C3 aeeg* AB 2 år 3 mnd. Status epilepticus (Febrile sez- NCSE - FIRES) 14
15 Nevrofysiologisk seksjon ligger i nevro øst 2.etg Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Nevroklinikken Institutt for nevromedisin Resepsjon Etter EEG: Hårvask inkludert! Søvnundersøkelser: Polysomnografi (PSG) og multippel søvnlatenstest (MSLT) omtales i søvnforelesningen 15
16 Nevrografi og elektromyografi Måle nerveledningshastighet Måle elektrisk aktivitet fra muskelcelle-aksjonspotensialer Motorisk nerveledningshastighet (MCV) m/s i medianus 16
17 Sammensatt muskelaksjonspotensial (CMAP*): Regne ut MCV Mw *compound muscle action potential Motorisk nevrografi: hva finner vi ut? Normal Axonal nevropati Demyelinisering (E Stålberg) ms + Ledningsblokk 17
18 Medianusnerven og karpaltunnelsyndromet Langsom motorisk ledningshastighet gjennom karpaltunnelen 18
19 Langsom sensorisk ledningshastighet i medianus gjennom karpaltunnelen Oppvarming nødvendig før nevrografi! Hudtemperatur 34 grader Utvidet sensorisk nevrografi: Måle ledningshastighet i medianus og ulnaris fra ringfingeren Ledningshastighet er lav ved karpal tunnel syndromet (KTS) Riktig utført nevrografi er en god, sensitiv og spesifikk metode! Diagnosen stilles best ved en kombinasjon av klinikk og nevrografi Nevrografi bør utføres før operasjon (Retningslinje fra Det amerikanske ortopedforbundet) 19
20 Traumatisk peroneus-parese: Ledningsblokk = neurapraksi Tre stimuleringssteder langs nerven Lav CMAP Stim Reg Bedring etter 3 uker Radialis parese: ofte også ledningsblokk- frisk etter 8 uker! Her skades nerven lett 20
21 Nevrografi viktig i polynevropatiutredning: Skiller mellom aksonal og demyeliniserende PNP (Guillain-Barré syndromet Unormal polyfasi Lav MCV (normalt > 40 m/s Lav amplitude Ved mistanke om nerve- eller muskel-sykdommer gjøres ofte elektromyografi (EMG) i tillegg til nevrografi 21
22 Elektromyografi (EMG) Måler viljestyrt motorisk enhet-potensial (MUP*) MUP er summen av muskelaksjonspotensialer fra muskelceller innervert av én forhornscelle** Vi må bedømme om MUPene har normal form, for store eller for små (amplitude og varighet) Hvordan er interferens-mønsteret (når pasienten tar i)? Rekrutteres det nye motoriske enheter? Øker fyringsfrekvensen normalt (fra ca. 1-2 Hz til 50 Hz)? *motor unit potential **motorisk enhet: motornevronet+de innerverte muskelceller Modell:To motoriske enheter lager hver sin MUP (motor unit potential) Muskel celler To MUPer 10 ms 22
23 Tap av motorisk forhornscelle: Diagnostikk med EMG Neuron B degenererer Liten MUP Neuron A svekkes Ingen MUP Neuron A re-innerverer 10 ms Stor MUP Motorisk enhet potensialer (MUP) EMG med nål i muskel Normal Myopati (små, polyfasi) Nevropati (store, polyfasi) 23
24 Interferensmønster ved kraftig muskelkontraksjon: Rekruttering og frekvensøkning (obs: tidsvindu= 10 sekunder) Normal Myopati Nevropati Fibrillasjoner (spontant oppståtte muskelfiber-aksjonspotensialer fra muskelcelle som har mistet innervasjon) 24
25 Mange typer spontanaktivitet i EMG (EMG-nål elektrode holdes stille, hva kan vi da se?) normal endeplate- støy (MEPPs) unormale fibrillasjoner og positive bølger normale (benigne) fasikulasjoner* unormale fasikulasjoner* unormale myotone utladninger *MUP som kommer automatisk i avslappet tilstand Klinisk eksempel: Dystrofia myotonica (DM1) Systemsykdom med distale pareser. Atrofi av m. temporalis, sternocleidomastoid og masseter. Ptosis. Frontal skallethet, katarakt, cardial affeksjon Lett redusert MCV hos 10%. Dominant, kromosom 19, CTG ekspansjon (19q13.2) koder for DMPK (protein kinase): unormal RNA-opphoping Påvirker «splicing» av klorkanaler som mister virkningen(?) Genetisk diagnostikk EMG: myotone utladninger (serier med spontane muskelfiberpotensialer) 25
26 Nevromuskulær transmisjonsdefekt undersøkes med: repetitiv nervestimulering og singel fiber EMG Dekrement ved 3 Hz repetitiv stimulering (myasthenia gravis). Increment >100% ved myasthent syndrom Amplitude reduksjon fra første til fjerde muskelrespons 28% reduksjon 5 millivolt per div 3 millisekunder /div Tensilon er en acetylcholinesterasehemmer 26
27 Singel fiber elektromyografi (SFEMG) 95% sensitiv ved MG M. ext dig com, m. orbicularis oculi eller m. frontalis Jitter er normalt < 65 us Jitter formel: d1-d2 +.. dn-dn+1 /n Ekstedt & Stålberg Det autonome nervesystemets funksjon kan undersøkes med flere metoder Brukes i utredning av autonom nevropati Vagus- test (Figur): RR-interval-variasjon under dyp pusting Ortostatisk test (faller blodtrykket for mye i oppreist stilling?) Måling av BT og HR under økning av intrathorakalt trykk (Valsalva manøver) Pupillerefleksmåling Normal «sinusarrytmi» 27
28 Fremkalt respons undersøkelse VEP SEP BAEP MEP 28
29 Intraoperativ nevromonitorering (IONM / IOM) Hensikt: Raskt påvise (reversibel) nevrofysiologisk funksjonsvikt forebygge varig skade på medulla Indikasjon: Skoliose. Intraspinal kirurgi. Akustikusnevrinom. Andre hjernesvulster. Metoder Transkraniell elektrisk stim av pyramidebane- måle motorisk fremkalt EMG-resp (MEP) : 65% amp reduksjon (partiell blokkade) SEP (50% amp-reduksjon) EMG (høyfrekvent spontan EMG ved skade) Effekt: 3.5% viser skoliose-mep endring (Schwarz 2007) Visuelt framkalt synsbakrespons (VEP) Normalt ms 29
30 Unormal VEP kan skyldes skade eller sykdom i synsbanene Paradoks lateralisering ved halvfeltstimulering: VEP-amplituden er størst ipsilateralt Når har vi klinisk nytte av VEP? Optikus-nevritt (MS) * 90 % sensitivitet MS uten sykehistorie* 40 % sensitivitet Synsfunksjon hos barn Flash (lysglimt)-vep Uforklarlig blindhet Okulær albinisme Alle fibre krysser: asymmetrisk P100 <116 ms P100=145 ms VEP *VEP er viktig for å bekrefte sykdoms attakk ved MS 30
31 Elektroretinografi (ERG) med Ganzfeldt stimulator obs: kontaklinseelektrode ERG bølge a og b er viktigst 1. Mørkeadaptasjon i 15 minutter: Stavfunksjon 2. Lysadaptert ERG: Tappfunksjon 3. Retinitis pimentosa: Veldig små bølger 60 msec b-bølgen fra bipolarceller a-bølgen fra fotoreseptorer OP: oscillating potentials 31
32 Retinas celler og ERG bølger Ganglieceller sender ut akson via nervus optikus til thalamus (lager ikke ERG-bølge) Müller-celler (M) og bipolarceller (B) lager b-bølgen Fotoreseptorer (staver i mørke, tapper i lyset) lager a-bølgen Nyttig ved retinopatier (øyeavdelingen sender pasientene) Clinical ERG (Celesia G) Retinitis pigmentosa Rods affected first. Genetic counceling (Recessive) Congenital nyctalopia Selective rod dysfunction (Dominant) Oguchi s disease Rod dysfunction (12 hour DA restores b-wave) Congenital achromatopsia Cone dysfunction Central retinal occlusion b-wave loss, prolonged a-wave (DA+LA) Retinal ischemia. b-wave amplitude drops (DA+LA) Glaucoma Diabetes DA: Dark adaptation (Rod dysfunction) LA :Light adaptation (Cone dysfunction) 32
33 Somatosensorisk fremkalt respons (SEP) Måler funksjon i bakstrengsystemet Elektrisk stimulering: Medianus Tibialis Fig fra Sand et al TDNLF nr Fig fra Nevrologi og Nevrokirurgi: fra barn til voksen kap 5 Forlenget sentral ledningstid (SLT) pga en lesjon (plaque) i høyre bakstreng SLT=N20-N13 Fig fra Sand et al TDNLF nr
34 Medianus- SEP etter hjertestans: Tap av bilateralt svarpotensial: svært dårlig prognose: Voksne 0 % restituert Barn 2-5 % blir (delvis) restituert SEP: Kliniske hoved indikasjoner Coma-prognose! Multippel sklerose Subkliniske lesjoner der MR og klinikk er usikker Possible MS :35% unormal SEP Ved MR-klaustrofobi (Demyeliniserende sykdommer hos barn) Peroperativ monitorering: MEP* + SEP Skoliose-kirurgi Spinal tumor kirurgi Ledningsevne i sentrale sensoriske bakstrengsystemet måles * Motorisk fremkalt respons 34
35 Akustisk hjernestammerespons (BAEP). Metode: En høy klikkelyd (Høreterskel +70 db SPL), 10 per sek, presenteres i en hodetelefon Det andre øret maskeres med hvit støy, 40 db SPL, i hodetelefonen Respons-potensialet måles mellom øret og vertex BAEP bølgenes kilder V IC Inferior colliculus IV LL Lateral lemniscus III SO Superior olives II CN Cochlear nucleus I AN Auditory nerve 35
36 Desynkroniserte, lave ponsbølger ved MS Normal Prob MS 0.69 Desynkrinisering kan kvantiteres: SR IV-V= a/10 b a i nanovolt b i msec MS 0.38 Normal > 0.7 Sand 1991 Når har vi nytte av BAEP? Coma etter hodeskade eller hjerneslag Normal BAEP korrelerer med god prognose Kartlegge skade i hjernestammens hørebaner IONM (ved operasjon for akustikusnevrinom) (MS: lesjon i pons, differensialdiagnostikk) Objektiv måling av høreterskel (elektrisk respons audiometri - ØNH? Lite etterspørsel 36
37 EP har fortsatt en rolle i MS! MS-attakk skal dokumenteres enten med nevrologisk undersøkelse, VEP (synsforstyrrelse) eller MR i områder som er konsistent med kliniske symptomer (Polman 2011). MR er en meget god, sensitiv, men relativ uspesifikk (mulighet for falske positive) (Poser 2001). Både MR, CSF- og KNF anbefales derfor brukt i differensialdiagnostikken (Miller 2008). SEP (og BAEP) nyttig hos utvalgte pasienter med usikre MR-funn eller MR-klaustrofobi. Transkraniell magnetstimulering (TMS) av CNS og PNS En ikke-invasiv og relativt smertefri metode 37
38 Økt sentral motorisk ledningstid (CMCT) eller manglende respons kan sees ved multippel sklerose (fig), myelopati eller primær lateral sklerose (ALS-variant) Nevrografi Nevrografi TMS-MEP (Motor evoked potential): Normal side 20 ms Unormal sentral respons 26.3 ms Anvendelse av vanlig TMS i klinikk Pyramidebanens ledningsevne (MS, cervical myelopati, medullær skade) ALS (primær lateral sklerose) Navigert TMS: Kobler stimulering til pasientens eget MR-bilde, kan finne motorisk korteks eller språkområdet før operasjon Repetert TMS (mest forskning): Behandle depresjon, smerter, og annet NTNU/fotograf Geir Mogen Navigert TMS i bruk ved INM, NTNU (forskerlinje) 38
39 Navigert TMS gir raskere og mer presis kartlegging av motorisk korteks ntms i bruk ved INM, NTNU (forskerlinje) NTNU/fotograf Geir Mogen Kontraindikasjoner Metallimplantat (ferromagnetisk) Pacemaker Graviditet Spinal instabilitet Julkunen 2009 Kognitive responser ( Event related potentials ERP) Stimulus: Lys, Lyd, Sensorisk, kognitiv Oddball : to ulike typer stimuli (vanlig og sjelden) Respons på sjelden stimulus ved fokusert oppmerksomhet: P300-bølgen uten oppgave: MMN ( mismatch negativity) Brukes litt i nevropsykiatri og demensutredning Forskningsmetode 39
40 Kvantitativt EEG (QEEG) og andre avanserte metoder Magnetencefalografi (MEG) EEG og MEG integrert med MRI Kvantitativ frekvens-analyse (FFT) av EEG (eks: barn med diabetes. Bjørgås et al 1996) Barn med tidlig debuterende komplikasjoner theta topp Friske kontroller alfa topp FFT: fast fourier transformasjon 40
41 Spike-kilde lokalisering+mri (brukes på SSE) Magnetencefalograf (MEG)- apparat til ca 20 mill NOK (nyttig ved epilepsikirurgi) 41
Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
DetaljerKlinisk Nevrofysiologi (KNF)
Klinisk Nevrofysiologi (KNF) 2015 (T Sand) www.nevrofysiologi.no (Metodebok 1 og 2) Nevrologi og Nevrokirurgi: fra barn til voksen kap 5 Temahefte i TDNLF 2013 1 Klinisk nevrofysiologi (KNF) er en hovedspesialitet:
DetaljerSubklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
DetaljerEpilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand
Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder
DetaljerKLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)
Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerEpilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom
Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer
DetaljerNektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970
Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av epilepsiene
Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology
DetaljerRapport om spesialistutdanning Tilleggsskjema for spesialiteten klinisk nevrofysiologi
Sykehus: Avdelingens navn Rapportansvarlig Sted og dato Rapporteringsår: Befolkningsgrunnlag Samarbeidende avdelinger/spesialiteter (ranger etter antall kontakter 1, 2, 3 - der 1= hyppigst og n= sjeldnest)
DetaljerEpilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø
Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering
DetaljerEpilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA
Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi
DetaljerOppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD
Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Klinisk nevrofysiologi HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerHAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
DetaljerFoto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell
Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerStrategisk plan for klinisk nevrofysiologi (KNF) i Norge
Strategisk plan for klinisk nevrofysiologi (KNF) i Norge 1 Forord Arbeidet ble igangsatt av styret etter årsmøtevedtak november 2010. Utkastet ble revidert av en arbeidsgruppe som omfattet utvalgslederne
DetaljerKvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi
DetaljerRetningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF.
Retningslinjer for prioritering og ventetidsgaranti i KNF. Retningslinjene er behandlet i årsmøtet 24.11.2010 og godkjent av styret 14.01.2011 etter høring blant medlemmene i Norsk forening for klinisk
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerEn kongelig sykdom??
En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til
DetaljerEpilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.
Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Overlege Marit Bjørnvold Epilepsi og ASD Forekomst Epilepsiens ytringsformer Epileptisk aktivitet på EEG Utredning Epilepsi autisme,
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerHjernen. Menneskehjernen inneholder milliarder nerveceller
Epilepsi og Autisme Hjernen Menneskehjernen inneholder 10-100 milliarder nerveceller Nervecellenes nettverk Hver nervecelle har. kontakt med 10.000 andre nerveceller, og kan bli kontaktet av like mange
DetaljerGraviditet og nevrologiske sykdommer
Graviditet og nevrologiske sykdommer Myasthenia gravis og Charcot- Marie-Tooth Jana Midelfart Hoff, overlege, HUS Nevromuskulære sykdommer Myasthenia gravis Hereditære nevropatier Charcot-Marie-Tooth Myasthenia
DetaljerDobbeldiagnosen epilepsi og autisme
Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Epilepsi og ASD Hva er epilepsi og hva er autisme Forekomst Epilepsi
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerAvdelingsdirektør Bente Moe,
Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
DetaljerEPILEPSI EPILEPSI. Etterutdanningsuka for sykepleiere, OUS 23/ Gro Anita Gauslå Overlege, barneavdeling for nevrofag OUS, Ullevål
EPILEPSI EPILEPSI Etterutdanningsuka for sykepleiere, OUS 23/10-18 Gro Anita Gauslå Overlege, barneavdeling for nevrofag OUS, Ullevål Disposisjon Intro Ny ILAE klassifikasjon 3 kasus Behandling - overordnet
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerTIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09
TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning
DetaljerKasuistikk Medisinsk forening for nevrohabilitering
Kasuistikk Medisinsk forening for nevrohabilitering 26.10.2017 Overlege Ellen Molteberg Seksjonsleder Seksjon for voksenepilepsi SSE- Spesialsykehuset for epilepsi Kasuistikk Mats, f. 1986 Normalt svangerskap,
DetaljerHovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
DetaljerALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB
ALS Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB Hjernen er mennesket Hjernen og nervesystemet er grunnlaget for all menneskelig sivilisasjon og kulturbygging Snaut 1,5 kg Store
DetaljerSkår leger = sum/antall. Totalt antall annet personale 0 Skår annet personale = sum/antall. Sum skår leger og annet personale
Leger Poeng Antall Delsum LIS -2 år: 1 LIS > 2 år: 15 Spesialist: 2 Lege med doktorgrad 5 Professor/professorkompetanser 5 Jevnlig deltakelse på kurs/konferanser spesialister 2 Totalt antall leger (heltall,
DetaljerTIINA REKAND NEVROLOGISK AVDELING HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS
ALS DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING TIINA REKAND NEVROLOGISK AVDELING HAUKELAND 25.11.2016 1 MOTORNEVRON-SYKDOMMER ALS og ALS-fenotyper Amyotrofisk lateral sklerose (klassisk ALS) ALS-plus syndrom (ALS+) Progressiv
DetaljerKirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE
Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.
DetaljerKramper hos barn Emnekurs barnehelse Martine Gilje Jaatun, overlege BUK
Kramper hos barn Emnekurs barnehelse 28.09.16 Martine Gilje Jaatun, overlege BUK Vanlig årsak til innleggelse eller henvisning til poliklinikken Kramper er ikke nødvendigvis lik epilepsi Viktig med god
DetaljerEpilepsi hjå eldre. Semantikk, klinikk og behandling. Ger-IT 21. Februar 2017 Katinka Nordheim Alme LIS i geriatri ved Haraldsplass Diakonale Sykehus
Epilepsi hjå eldre Semantikk, klinikk og behandling Ger-IT 21. Februar 2017 Katinka Nordheim Alme LIS i geriatri ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 1 2 Frailty Alkohol Legemidler Osteoporose EPILEPSI Falltendens
DetaljerNEVROPATI OG SARKOIDOSE
NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av anfall
Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start
DetaljerAmplityde integrert EEG (aeeg)
Amplityde integrert EEG (aeeg) 1. Tolkninger og bruk i nyfødtmedisin - Claus Klingenberg 2. Praktisk prosedyre/oppkobling - Elin Anita Hansen Nyfødt Intensiv, UNN 2009 Innhold Konvensjonell EEG hos nyfødte
DetaljerHva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall
B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,
DetaljerSide 1 av 35 MED4400_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4400_H15_ORD
Side 1 av 35 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4400_H15_ORD Side 7 av 35 Oppgave: MED4400_NEVROLOGI2_H15_ORD Del 1: En 37 år gammel kvinne oppsøker deg på kontoret og klager over brennende smerter i begge
DetaljerOppgave: MED4400_MEDGEN_H16_ORD
Side 2 av 44 Oppgave: MED4400_MEDGEN_H16_ORD Medisinsk genetikk Når bør en lege tilby sin pasient henvisning til genetisk veiledning? Ta stilling til utsagnene. Når pasienten vurderer prediktiv gentesting
DetaljerElektromyografi og nevrografi ved alvorlig nevromuskulær sykdom 174 8
Tema Klinisk nevrofysiologi Oversiktsartikkel Elektromyografi og nevrografi ved alvorlig nevromuskulær sykdom 174 8 BAKGRUNN Mange nevromuskulære sykdommer er potensielt alvorlige, og elektromyografi (EMG)
DetaljerEpilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.
Epilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser
DetaljerBarnenevrologisk undersøkelse av spedbarn
Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn Jon Skranes, - Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim - Overlege, HABU, Barnesenteret, Sørlandet sykehus, Arendal
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerSEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus
SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus ÅRSAKER TIL FACIALISPARESE Idiopatisk Kongenitt isolert Syndrom (f.
DetaljerLette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerFremkalt respons-undersøkelser i klinisk diagnostikk 960 5
Oversiktsartikkel Fremkalt respons-undersøkelser i klinisk diagnostikk 960 BAKGRUNN Fremkalt respons benyttes for å påvise ledningsforstyrrelser i sentralnervesystemet. Vi gir her en oversikt over bruksområder
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)
Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerEnkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus
Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 1 Steven Rauch: Metode for å skille de viktigste årsakene til svimmelhet ved hjelp av tre
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerBEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab.
BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. BEHANDLINGSFORLØP Ny beh. Result. 1.mnd. Beh. 6-8mnd. etter beh. Siste 3-4 mnd. REHABILITERING 1. ÅR REH.2.ÅR Bindevevsmassasje Metoden ble utviklet av Elisabeth
DetaljerPolysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.
Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn
DetaljerMR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim
MR ved ervervet hjerneskade seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim Hodetraumer CT er førstevalg 1500 CT caput pga traume årlig ved St Olavs
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerMR diagnostikk av hjernetumor. Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital
MR diagnostikk av hjernetumor Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital Tumortype meningiom glioblastom Insidens i Norge: - 1100 primære CNS svulster (alle
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerSubklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker
Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker Fagkonferanse NEF 10.11.10 Christiane Sørensen Innhold Hvilke språkvansker er rapportert hos barn med nattlig epileptiform aktivitet: - Landau-Kleffner syndrom
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerBinyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012
Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerSPECT («single photon emission computerized tomography») 85
Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?
DetaljerPraktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim
Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
DetaljerEpilepsi. - En diagnose med store variasjoner
B Epilepsi - En diagnose med store variasjoner HVA ER EPILEPSI? Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene og kjennetegnes ved økt risiko for tilbakevendende epileptiske anfall. Alle mennesker
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerEpilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no
Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerTiaminbehandling. Geir Bråthen
Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel
DetaljerMedfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
DetaljerUndersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne
DetaljerWOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD
WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I
Detaljer