Tittel for prosjektet Sterk og Klar Sterk&Klar et rusforebyggende foreldreveiledningsprogram

Transkript

1 Søknad til Helsedirektoratet 2016 Sterk og Klar Innsatsområde: Oppvekst Tittel for prosjektet Sterk og Klar Sterk&Klar et rusforebyggende foreldreveiledningsprogram Kort oppsummering Programmet støtter og veileder foreldre og foresatte for å hindre at barna kommer for tidlig i kontakt med rusmidler. Gjennom «Intro» har vi utviklet metodikk for bedre målretting mot minoriteter som nå integreres i Sterk&Klar. Bakgrunn for prosjektet 1. Dagens situasjon I perioden mellom 13 og 16 år vil de fleste ungdommer møte, ta standpunkt til og etablere en måte å forholde seg til rusmidler på - både alkohol og andre rusmidler. Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig debut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. Jo tidligere man debuterer, dess større blir de negative konsekvensene (Gruber, DiCiemente, Anderson&Lodico 1996, R.W.Hingson Heerens&Winter 2006). Pedersen og Skrondal (1998), viser at en 10 % senere alkoholdebut vil medføre en omtrentlig reduksjon på 10 % av forventet alkoholforbruk senere i livet. Allerede i ungdomstiden ser man en klar sammenheng mellom tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker. Ungdomstiden er den perioden i livet hvor det er størst risiko for å utvikle rusproblemer (Tatcher&Clark 2008). Prevalensen av rusbruk er høy blant unge også i Norge (Hibell et al. 2009; W. Pedersen&Skrondal 1998, Wichstøm 1998). For de fleste vil alkohol være det første rusmiddelet man introduseres for. Derfor anses alkohol som inngangsporten til bruk av andre rusmidler (Kirby&Berry 2012). I Europa har de fleste ungdommer forsøkt alkohol når de er rundt år (Hibell et al. 2009), mens 23 % av guttene og 17 % av jentene har forsøkt andre rusmidler. Det er derfor spesielt viktig å sette fokus på temaet i ungdomsskoletiden. Ungdata-undersøkelsene viser en statistisk nedgang i alkoholbruk og senere alkoholdebutalder blant norsk ungdom. Det er viktig å forsterke denne tendensen. Samtidig vet vi fra de samme undersøkelsene at 57 prosent av første klassingene på videregående oppgir at de har vært tydelig beruset siste året. Utsatthet for skader og ulykker knyttet til alkoholbruk i blant ungdom, tilsier at den bør gjøres en innsats for å øke debutalder og redusere forbruket blant ungdom. Undersøkelsene viser også at bruken av cannabis er forholdsvis lav. Samtidig viser «Ung i Oslo 2015» (NOVA) at Oslo-ungdom har en relativt sett høy andel som har brukt cannabis i 10 klasse (7 %). Selv om bruken har gått noe ned, ser vi en endring i den offentlige samtalen rundt avkriminalisering og/eller legalisering av cannabis-bruk der kjente samfunnsaktører fremsnakker cannabis som mindre

2 farlig enn alkohol. Cannabisbruken er høy blant studenter ved Universitetet i Oslo (25 % har røkt siste året), og gjennom musikk og TV-serier fra USA møter ungdom en virkelighet der cannabis framstilles som en normal og ufarlig del av livet. Vi tror det er nødvendig å øke kunnskapen om farene ved cannabisbruk for å imøtegå en kulturell normalisering av bruk og for å holde forbruket nede. Av nyere undersøkelser vet vi også at utsatthet for, og involvering i, alkoholmarkedsføring gjennom sosiale medier og online-spill har en vesentlig innflytelse på utviklingen av ungdommers holdninger både til rusmidler. Vi har grunner ti å anta at dette også gjelder pengespill. Ungdata-undersøkelsene viser også at ungdom bruker mye tid på sosiale medier og online-spill. Gjennom Sterk&Klar har vi fått bekreftet at veldig mange foreldre opplever dette som sosialt og psykisk utfordrende for egne barn, og ønsker økt kunnskap om hvordan de skal forholde seg til barnas mediebruk. Ungdata-undersøkelsene peker også på utfordringer knyttet til ungdommenes psykiske helse og selvfølelse. Temaet motivasjon, selvfølelse, gode relasjoner mellom foreldre og barns samt positiv forsterkning er hovedfokuset i Sterk&Klar. Fordi det er viktig i seg selv at ungdom har det bra, men også fordi psykiske problemer og dårlige relasjoner i familien er en vesentlig risikofaktor for problematisk forhold til rusmidler. 2. Hva prosjektet går ut på/målgruppe Det er forskningsmessig belegg for å hevde at foreldrene er barn og unges viktigste ressurs og ingen kan som dem påvirke barns adferd og utvikling. Gjennom Sterk&Klar ønsker vi å gjøre foreldre til elever på ungdomstrinnet (med dette mener vi også foresatte) oppmerksom på og bevisst sin funksjon som rollemodell og grensesetter, og sin mulighet til å påvirke sine barns psykiske helse og egne valg. Vi vil at foreldre skal gjøre positive handlinger sammen med andre foreldre og sammen med egne og andre barn. Barn påvirkes av foreldrenes holdninger og handlinger, og prosjektet bidrar også til at de voksne blir mer bevisste på egne holdninger og handlinger i forhold til ruskultur, kommunikasjon og deltakelse. Programmet bygger i dag på følgende virkemidler: a) Foreldretreff: Fire foreldremøter i samarbeid med skolen/fau. To møter i 8.klasse (høst/vår), ett møte i 9.klasse (høst)og ett møte i 10.klasse (vår). Møtene tematiserer grensesetting, foreldresamarbeid, ros og positiv forsterkning, mestring, selvtillit og rus. Det legges til rette for samtaler og diskusjoner og fellesregler i foreldregruppen. b) Samtalen: Det er et mål i programmet å legge til rette for gode vaner for en trygg samtale mellom barn og voksne i en fase da det skjer mange forandringer i barnas liv og foreldrene ikke så naturlig lenger er en del av barnas hverdag. På foreldretreffene og på nettsiden gir vi veiledning om hvordan samtaler kan gjennomføres. c) Avtaler: I møtene oppfordrer vi foreldrene om å samsnakke om grenser og regler og legger tilrette for fellesregler for trinnet/klassen. Vi oppfordrer også foreldrene til å inngå gjensidig forpliktende avtaler med ungdommene sine på områder de oppleer som viktige for barna. d) Ungdomskontrakten: Sterk&Klar inviterer ungdommene på de skolene som

3 er med i programmet til å tegne en kontrakt om en rusfri ungdomstid. Dersom ungdomene holder avtalen i alle tre årene, deltar de ved avslutningen av det tiende skoleåret i trekningen av en premie på kr til førerkortopplæring. Dette gir ungdommene en fin anledning til avstå fra alkohol med henvisning til kontrakten. e) Vennetiltak: Alle foreldre som deltar i programmet oppfordres til å gjennomføre positive aktiviteter sammen med egne barn, og gjerne også sammen med noen av barnas venner. Det er en fin anledning til å bli kjent med vennene samt å markere seg som en viktig voksen. På programmets nettside finnes tips og råd om ulike vennetiltak. På 9. trinnet oppfordrer vi FAU ved Sterk&klar-skolene om å arrangere kurskveld, en aktivitetskveld for ungdommer og foreldre. Dette har vært gjort med stor suksess på flere skoler. f) Råd og veiledning: Vi tilbyr foreldre råd og veiledning gjennom våre nettsider samt gjennom å bruke programmets Facebookside. Gjennom prosjektet har vi blitt mer bevisste på at foreldregruppen er mangfoldig og at de har ulike utgangspunkt. Det handler alt fra holdninger og erfaringer fra rusbruk til ulike utfordringer i familier og lokalmiljø. Det handler både om kultur og geografi. Våre erfaringer fra «Intro» har gjort oss bevisste på hvordan minoriteter kan oppleve møtet med norsk alkoholkultur som fremmedgjørende. Vi ser viktigheten av å gi dem relevante verktøy for å forstå og mestre norsk alkoholkultur og viktigheten av foreldresamarbeid og deltakelse i barnas liv. God kommunikasjon og dialog med egne barn krever at de har kunnskap om de utfordringene barna møter gjennom oppveksten. 3. Inkludering av Intro Prosjektet «Intro» ble utviklet på bakgrunn av metodikken og målsetningene i Sterk&Klar. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere og opplever stor pågang etter å tilby flere kurs. Vi vil integrere erfaringene og metodikk fra Intro når vi nå videreutvikler Sterk&Klar. Dette vil styrke programmet da det er en klar målsetning at det skal treffe alle foreldre. Det er også en målsetning at det nye Sterk&Klar-programmet, eller deler av det, skal kunne brukes inn mot minoritetsgrupper - også utenfor skoler. 4. Fornyelse av Sterk&Klar Sterk&Klar har vært drevet og utviklet av IOGT i Norge siden Som tidligere varslet, gjør vi nå en stor omlegging av prosjektet for å oppnå enda større spredning, gjøre det økonomiske bærekraftig og å gjøre det mer relevant. a) Mer involvering og dialog: Vi vil imøtekomme behovet for å i enda større grad involvere foreldrene og å legge til rette for erfaringsutveksling, nettverk og dialog i de enkelte møtene, slik vi de siste årene har lagt opp til i møte 2 og 3. b) Aktualisere ny tematikk: Vi vil gjøre en gjennomgang av programmet for å oppdatere og fornye innholdet. Vi vil tematisere nye utfordringer på en relevant måte og på det skoletrinnet som treffer best. Sterk&Klar har hele veien hatt et sterkt fokus på gode relasjoner, psykisk helse og alkoholforebygging. Vi ser at det også er behov for å aktualisere tematikken rundt narkotika og spilling/sosiale medier på nye

4 måter og i tråd med ny kunnskap. c) Involvere nye formidlere: Programmet gjennomføres i 2015 på 27 ungdomsskoler, og vi har utviklet et korps av svært gode lokale formidlere med bakgrunn fra blant annet politiet og pedagogikk. Vi har svært god oppslutning fra foreldrene i møtene, noe vi er trygge på at skyldes at vi har vektlagt at formidleren skal være gode og dedikerte. Videre utbredelse av programmet har imidlertid vært begrenset av at vi trenger flere formidlere og at faglig rådgiver Oddvar Bjørnestads forelesninger har vært svært kostbare. Vi vil derfor legge om prosjektet ved å involvere nye formidlergrupper. Vi har fått signaler om at dette programmet i større grad kan brukes som et nyttig verktøy for SLT-konsulenter, helsesøstre og andre som ser behovet for gode verktøy for dialog med foreldrene om forebyggende arbeid. Vi vil også vurdere å gå bredere ut med invitasjon til frivillige som ønsker å delta i denne typen arbeid. For å sikre at formidlingene fortsatt holder høy kvalitet, vil vi videreføre praksisen med god skolering av formidlere, gjennomføre en formell sertifiseringsordning (vi praktiserer i dag en uformell sertifisering). Den økonomiske bærekraften og vekstmuligheten i dette prosjektet vil i fremtiden være avhengig av at flere av formidlerne stiller som en del av egen arbeidstid eller på frivillig basis (mot et mindre honorar). d) Mer selvbærende presentasjoner: Presentasjonspakkene består i dag av en PPpresentasjon og et opplegg for gruppearbeid. Foreleserne holder høy kvalitet og bruker mye eget stoff og deler av egne erfaringer. Dette krever mye av hver enkelt formidler. Vi vil nå utvikle presentasjonspakker basert på en metodikk som er «selvbærende» og tilrettelegger for at flere kan gjennomføre Sterk&Klar-treff på en fengende måte. Dette innebærer at presentasjonene er mer fullstendige og inneholder elementer som i seg selv kan engasjere, skape nye assosiasjoner og ahaopplevelser (filmsnutter, tankevekkere etc). Dette vil bidra til at flere kan ta på seg Sterk&Klar-oppdrag, og at vi sikrer kvaliteten på foredragene. e) Mer etnisk inkluderende: Vi opplever etterspørsel etter, og behov for, Sterk&Klarmetodikken i introduksjonsprogrammet og i innvandrer-/flyktninger-miljøer og organisasjoner. Vi ser også behovet for å være mer bevisste på at vi også i møter i skoler må kommunisere på en måte som i større grad inkluderer mennesker som ikke er kjent med norsk ruskultur og samværskultur. Metodikken i Intro vil derfor integreres i de nye foredragene i Sterk&Klar. Dette vil gjøre programmet mer inkluderende til bruk i skoler og vil samtidig bidra til at vi kan benytte Sterk&Klarprogrammet der vi nå målretter introprogrammet. f) Ny faglig rådgiving: Avtalen med faglig rådgiver gjennom mange år, spesialpedagog Oddvar Bjørnestad, er avviklet fra nyttår, og vi er i dialog med fagpersoner innen psykologi og pedagogikk som vi ønsker å knytte til oss i videreutviklingen av Sterk&Klar. Vi henter også inn erfaring fra nyere ungdomsforskning som benyttes i nyutviklingen av programmet. g) Samarbeid I fornyingsprosessen vil vi også søke samarbeid med eksisterende tiltak fra andre

5 organisasjoner som jobber på samme felt. Eksempler på slike tiltak er : Kjærlighet med grenser og Mot sitt engasjement for barn og unge. Begge disse tiltakene kan utfylle vårt foreldrebaserte tiltak og gjøre formidlingen enda bedre. Vi er allerede i dialog med Blå kors og Kjærlighet med grenser i forhold til metodikk i formidlingen. h) Mål for Sterk&Klar Programmet støtter og veileder foreldre og foresatte for å hindre at barna kommer for tidlig i kontakt med rusmidler. Hovedmålet er å utsette (eller unngå) de unges alkoholdebut og hindre at de bruker cannabis. Vi har lagt inn en rekke målformuleringer for programmet som er gjenstand for måling ved hver enkelt skole gjennom Ungdata-undersøkelsene, og som vi mener gir gode indikasjoner på om målsetningen for prosjektet oppnås. Undersøkelsene gjennomføres ved de ulike skolene på ulike tidspunkt og også med noe ujevne intervaller, og dette vil kunne bli en utfordring ved en evaluering etter endt treårsperiode. Vi opplever likevel dette som en praktisk og rimelig måte å måle oppnåelse for Sterk&Klar gjennom undersøkelser av faglig høy kvalitet og relevans. Vi vil i tillegg legge inn et spørreskjema som vil bli besvart av involverte foreldre i 10.klasse for å evaluere bruken av samtaleopplegg for spilling/sosiale medier og rusbruk Mål for rusbruk: At barn på skoler som benytter seg av foreldreprogrammet Sterk&Klar debuterer senere At andelen ungdommer som har debutert med alkohol reduseres. At andelen ungdom som drikker seg tydelig beruset reduseres At andelen ungdommer som oppgir at de får lov av foreldrene til å drikke alkohol reduseres. At andelen ungdommer som har prøvd cannabis siste året reduseres eller opprettholdes der denne er svært lav. At foreldre som benytter Sterk&Klar gjennomfører samtaler med barna om alkohol og cannabis Mål foreldre-ungdom-relasjon: At flere ungdommer oppgir at foreldrene deres kjenner vennene som de er sammen med i fritiden. At flere ungdommer oppgir at foreldrene deres kjenner foreldrene til vennene deres. At flere ungdommer oppgir at foreldrene deres kjenner til hvem de har kontakt med på nettet. At flere ungdommer oppgir at de er fornøyd med foreldrene sine. At flere ungdommer oppgir at de krangler lite med foreldrene sine Sosiale medier/online-spill: At foreldre som benytter Sterk&Klar gjennomfører samtaler med barna om

6 utfordringer knyttet til sosiale medier og onlinespill. i) Målsetning for søknadsperioden (3 år) Nyutviklingen av Sterk&Klar har, som nevnt over, en målsetning om større bærekraft ved at formidlingene blir rimeligere eller bæres av formidlere som gjør dette i kraft av sin profesjon. Det er også en klar målsetning om å i løpet av kort tid utvide prosjektet til å omfatte mange flere skoler. For treårsperioden har vi følgende mål for oppstart for nye 8.trinn: Målsetning for 2016: Oppstart for 8.trinn ved 35 skoler Oppfølging av 9. ved 27 skoler Målsetning for 2017: Oppstart for 8.trinn ved 50 skoler Målsetning for 2018: Oppstart fr 8.trinn ved 90 skoler I tillegg skal programmet følge opp disse trinnene videre på tilsvarende antall skoler de påfølgende årene. Metoder, kunnskap og erfaring Virkemidlene i Sterk&Klar bygger på brukernes behov og at det er nødvendig å involvere og aktivisere brukerne for at det skal skje en atferdsendring. Gjennom samhandling mellom foreldre og unge skapes det grobunn for egen refleksjon og bevisstgjøring både hos unge og voksne. Gjennom foreldreaktiviteten har vi til hensikt å skape flest mulig mestringssituasjoner for de unge og å korrigere/redusere målgruppens ofte positive forventninger til alkoholbruk. (Kilde: /Vegard A. Schanche Kompetansesenteret ved Nordlansklinikken). Vi vet av erfaring at det er nyttig å diskutere temaet ungdom og alkohol sammen med andre foreldre i nærmiljøet. Det kan ofte være lettere å sette grenser sammen enn på egen hånd. Dette er begrunnelsen for at vi Sterk&Klar satser på å bygge foreldrenettverk gjennom foreldretreff. Det er også stor enighet blant fagfolk om at dårlig kontakt mellom barn og foreldre er en viktig årsak til skjevutvikling hos unge mennesker. Det betyr at den beste investering foreldre kan gjøre, er å være mye og tett sammen med barna i en åpen atmosfære rundt viktige gjøremål og temaer. Internasjonale studier viser at barn som tillates mye utetid uten voksenkontroll står i alvorlig fare for å komme inn i såkalte «avvikermiljøer», noe som igjen kan medføre narkotikabruk. I løpet av de ti siste årene har forskningen gjentatte ganger demonstrert forbindelsen mellom manglende voksenkontroll og avvikende atferd hos barn. Dette understreker betydningen av at foreldre treffer barnas venner og at de har god oversikt, og kontakt med, vennenes foreldre. Foreldre kan tilby deling av egne erfaringer, den andre halvdelen henter de erfaring fra gjennom venner. (Kilde: Gerald Patterson/Marion Forgatch, Oregon Social Learning Center). I en oppsummeringsartikler av forskeren Sonowan (2004) fant han at familiefaktorer som opplevelse av aksept fra foreldre/søsken og et høyt

7 alkoholforbruk og rusmisbruk i familien økte sannsynligheten for tidlig debut og økt forbruk. Det har man også funnet i senere studier. Forskningen viser at når det gjelder påvirkning fra foreldre og jevnaldrende, så synes påvirkningen å være gjennom modell-læring, og mindre grad gjennom holdning- og normdannelse. I rapporten «Foreldrerollen i rusforebyggene arbeid», utarbeidet av Anne Bolstad, Arvid Skutle og Erik Iversen ved Bergensklinikkene, heter det: «Det russpesifikke søket gir blant annet massiv støtte til at foreldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusbruk hos sine barn i ungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar seg påvirke av hva foreldrene formidler gjennom ord, handlinger og holdninger». Nyere undersøkelser viser også at tenåringer ønsker mer tid sammen med foreldrene sine og at foreldresamvær/tilgjengelighet reduserer risikoen for psykiske plager. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsene viser også at ungdom ønsker at foreldre setter grenser for dem med hensyn til alkoholbruk. Resultatene fra nasjonal- og internasjonal forskning de siste årene understreker behovet for, og betydningen av, foreldrestøttende programmer som Sterk&Klar. Godt evaluert Sterk&Klar ble evaluert av forskere ved Stiftelsen Bergensklinikkene i årene Rapporten konkluderte med at prosjektet i stor grad når sine målsettinger. Dette sannsynliggjør at tiltaket lykkes i å være en medvirkende årsak til at Sterk&Klar-foreldrene har hatt tydeligere og mer restriktive regler for sine ungdommer, men kommunikasjon om bruk av alkohol, mer samvær med de unge og mer dialog med andre foreldre. Sterk&Klar-ungdommene hadde også startet sin alkoholdebut på et senere tidspunkt (ca. et år), hadde lavere inntak av alkohol og været sjeldnere beruset sammenliknet med ungdom uten deltakelse i Sterk&Klar. Faglig sterk styringsgruppe Det er ansatt ny prosjektleder, John Arne Jenssen, som er utdannet sosionom og som har startet opp og utviklet Solhaug rusforebyggingssenter som har et sekundærforebyggende tiltak mot drop-out-ungdom, ogte diagnostiset med ADHD el. Cecilie Widnes: Utdannet sosiolog, bakgrunn fra Kirkens bymisjon og 8 års erfaring fra IOGTs forebyggingstiltak, deriblant Stek&Klar Mirjeta Emini: Arbeidet i åtte år med barn med spesielle behov og prosjektleder for IOGTs prosjekt Intro Hallvard Hatlestad: Prosjektleder for Juventes prosjekt Fristil. Leder nå kurssvirksomhet med opplæring i diverse software-programmer. Eivind Jahren: SLT-konsulent på Karmøy, bred erfaring fra forebyggingsfeltet. Anne Therese Buer: Tidligere politiførstebetjent/fungerende lensmann, arbeidet flere år i narkotikagruppen i Karmøy. Tiltaks- og fremdriftsplan Vi vil gjennomføre 2.treff for 8 trinn i henhold til dagens metodikk og med de erfarne formidlerne som vi allerede har knyttet til oss. For å ha ressurser nok til å nyutvikle programmet, har vi gitt beskjed til alle samarbeidende skoler om at det

8 ikke vil bli gjennomført treff for 10.klasse våren 2016, men at dette legges inn i det nye programmet. I vårsemesteret vil det også gjennomføres rekruttering av nye formidlere, skolering av nye formidlere og innsalg ved 8 nye skoler. Fra høsten 2016 gjennomføres foreldremøtene i tråd med nyutviklet program. Jan-april: 27 foreldreforedrag 8.trinn med «gammelt» opplegg Jan: Utviklingsseminar med fagfolk, kontaktpersoner og formidlere Jan-mars: Ferdigstilling av nye foredrag Mars-mai: Rekruttering av formidlere Mars-mai: Innsalg ved nye skoler Mai+juni: Kurs for nye formidlere Oktober-november: 35 foreldreforedrag nye 8.trinn September-november: Rekruttering av nye formidlere Risikofaktorer Sterk&Klar har rettet mye oppmerksomhet mot å sørge for god forankring for programmet ved samarbeids-skolene gjennom jevnlige møter med FAU, rektor og/eller kontaktpersoner. Det tette samarbeidet opp mot pilotkommunene har også bidratt til sterkt eierskap i programmet for de aktuelle kommunene. Vi har et godt gjennomarbeidet konsept med gode rutiner for invitasjoner som sikrer godt oppmøte på foreldretreffene. Vi opplever også pågang fra skoler som ønsker å bruke programmet, men som vi i dag har sagt nei til av kapasitetshensyn. Selv om målsetningen ved fornyingen av programmet er å styrke dette, er det likevel en sjanse for at noen velger å trekke seg fordi de ønsker en videreføring av dagens program. Vi er opptatt av å involvere kontaktpersoner ved skolene/kommunene for å sikre at de har eierskap til prosessen. Våre signaler fra skoler og foreldre så langt tyder på at dette ikke vil bli et problem. Hvis vi klarer å skape et spennende og godt formidlingsverktøy med ny teknologi som fører til mer engasjement fra foreldrene, tror vi også denne risikofaktoren uteblir. Det kan være utfordrende å få tilgang på nye formidlere som skal erstatte de rundt 45 forelesningene Oddvar Bjørnestad har stått for frem til nå, samt at vi skal øke antall skoler. Vi har imidlertid gode erfaringer med å ha knyttet til oss forelesere som står for de 45 andre forelesningene per i dag, og har god tro på å finne nye aktører som ser dette som en viktig og utfordrende oppgave. Vi har enda ikke prøvd ut rekrutteringen av lokale formidlere som helsesøstre, SLTkoordinatorer og andre offentlig ansatte som skal gjøre dette arbeidet i sin ordinære arbeidstid, uten ekstra honorar. Vi vet imidlertid fra andre programmer som MOT og Kjærlighet med grenser at det er mulig å drive programmer med denne formen for engasjement av formidlere. For å demme opp rundt disse risikofaktorene vil vi beholde våre nåværende

9 formidlere, som er innenfor profesjonen av lærere, politifolk og sosionomer og de som gjør dette arbeidet med symbolske honorarer. I tillegg har vi beredskap av formidlere fra egne ansatte i IOGT, som har gjennomgått opplæring. Innsalg til nye skoler/fau kan by på utfordringer fordi de allerede er involvert i MOT eller ikke ønsker å bruke programmet. Vi håper at samarbeid med helsesøstre/slt og fornyet tematikk i programmet vil bidra til at det oppleves som viktig og aktuelt. Kontrolltiltak Programmet ledes av en styringsgruppe oppnevnt av IOGTs sentralstyre. Styringsgruppen har ansvar for å tilrettelegge virksomheten slik at målene for programmet ivaretas og nås. Styringsgruppen ledes av generalsekretær som også har det daglige arbeidsgiveransvaret for prosjektleder og sekretariat samt for budsjettstyring og regnskapsføring. Prosjektleder utarbeider en statusrapport for prosjektarbeidet 2-3 ganger i året. Rapportene behandles av styringsgruppen og av IOGTs sentralstyre. Styringsgruppen utarbeider arbeidsplan og budjsett for programmet som behandles i IOGTs sentralstyre. Det samme gjelder den årlige søknaden til Helsedirektoratet. Programmet skal administrerer i henhold til IOGTs kvalitetshåndbok. Regnskapet blir revidert av IOGTs revisor i FGH Revisjon. Det er også etablert systemer som sørger for motivering og kontroll av formidlere, og systematisk og tett oppfølging av programmet ved de enkelte deltakerskolene slik at man ivaretar behovet for kvalitet og oppnåelse av målsetningene. BUDSJETT: UTGIFTER: Lønnsutgifter ,- Reisekostnader ,- Konsulenttjenester ,- Formidleroppdrag ,- Trykk, publikasjoner etc ,- Driftsutgifter, etc Totalt ,- INNTEKTER: Prosjektstøtte ,- Avgifter fra deltakende skoler Annen lokal støtte ,- Egenfinansiering IOGT ,- Totalt ,-

10