IOGT I NORGE FLI. iogt.no

Transkript

1 Søknad om tilskudd Informasjon om søker - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn IOGT I NORGE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. E-postadresse iogt@iogt.no Postmottak/offisiell e-postadresse til søker. Webadresse iogt.no Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Sterk&Klar Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Roald Etternavn Heggernes Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse roald.heggernes@iogt.no Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan 1

2 - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Organisasjonsnavn Hva består samarbeidet av? Kommunenummer (kun for kommuner). 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Psykisk helse og rus Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende tiltak - aktivitetstilskudd År dere søker om å motta tilskudd 2015 Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 08/1281 Er det søkt om finansiering til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Nei Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. 3

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Sterk&Klar Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til. Sterk&Klar er et foreldreprogram. Programmet er utviklet md tanke på å støtte og veilede foreldre og andre foresatte i arbeidet med å hindre at barna skal komme for tidlig i kontakt med alkohol. Hovedmålet for programmet er å utsette unges alkoholdebut. Se vedlegg. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Ungdomstiden er en særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer, og en tidlig debut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. Allerede i ungdomstiden ser man en klar sammenheng mellom tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker. Ungdomstiden er den perioden i livet hvor det er størst risiko for å utvikle rusproblemer (Thatcher&Clark 2008), og prevalensen av rusbruk er høy blant unge - også i Norge (Hibell et al. 2009; W. Pedersen&Skrondal 1998, Wichstrøm 1998). Dette er urovekkende når mye tyder på at den helseadferden man etablerer i ungdomstiden er avgjørende for helsen man får i voksen alder. For de fleste vil alkohol være det første rusmiddelet man forsøker i livet - derfor anses ofte alkohol som inngangsport til bruk av andre rusmidle (Kirby%Barry 2012). I Europa har langt de fleste ungdommer forsøkt alkohol når de er rundt år (Hibell et al. 2009), mens 23% av guttene og 17% av jentene har forsøkt andre rusmidler. I Norge har den gjennomsniittlige debutalderen for alkohol gått noe opp de senere år, og ligger rundt 15 år for øl1 og rusbrus, og 15,5 år for vin og brennevin (Vedøy&Skretting 2009), mens det ser ut til å være minkende kjønnsforskjeller. Generelt ser det ut til at jo tidligere man debuterer med rusmidler, jo større blir de negative konsekvenser.(gruber, DiCiemente, Anderson&Lodico 1996, R.W. Hingson Heeren&Winter 2006; W. Pedersen&Skrondal Pedersen&Skrondal viser blant annet at en 10% senere alkoholdebut vil føre til omtrent 1/3 reduksjon i det forventede alkoholforbruket senere i livet. De siste årene har vi sett en positiv utvikling gjennom de såkalte "Ungdata-undersøkelsene" som har blitt gjennomført i mange norske kommuner. Ungdom drikker mindre enn før og ungdom ønsker seg tydelige foreldre som sette klare grenser for dem.dette bekrefter igjen betydningen av og behovet for foreldrestøttende tiltak som Sterk&Klar. Sterk&Klar ble evaluert av forskere ved Stiftelsen Bergensklinikkene i årene Forskerne kokluderte med at prosjektet i stor grad når sine målsettinger. Forskerne fremholder at deres undersøkelser viser forskjeller mellom dem som deltar og dem som ikke deltar - forskjeller som går i klar retning av å oppfylle de målene Sterk&Klar har. Dette sannsynliggjør at tiltaket lykkes i å være en medbirkende årsak til at Sterk&Klar-foreldrene har hatt tydeligere og mer restriktive regler for sine ungdommer, mer kommunikasjon om bruk av alkohol, mer samvær med de ungeog mer dialog med andre foreldre. Sterk&Klar-ungdommene har også startet sin alkoholbruk på et senere tidspunkt (ca. 1 år senere), har hatt lavere inntak av alkohol og vært sjeldnere beruset sammenlignet med ungdommene uten deltagelse i Sterk&Klar. På bakgrunn av evalueringsrapporten fra Bergensklinikkene og på bakgrunn av 4

5 Nordahl-utvalgets innstilling, startet vi i 2008 et videreutviklingsarbeid med sikte på å tydeliggjøre prosjektet som et foreldreprogram og med sikte på å styrke FAU og skolenes eierskap til programmet. De siste årene er Sterk&Klar-programmet tilbudt Fau og skolens ledelsedet er disse som tar stilling til om programmet skal gis som tilbud til alle foreldrene. Deretter inngås det en forpliktende samarbeidsavtale mellom Fau/skolen og Sterk&Klar. På denne måte styrkes FAU og skolens eierskap til programmet og oppslutningen fra foreldre/foresatte har etterdette hatt en sterk økning. I 2012 har vi startet et nytt utviklingsarbeid hvor målet er i større grad å trekke inn hele kommunen i Sterk&Klar-arbeidet. Vi ønsker å styrke den lokale forankringen ytterligere og på den måten oppnå enda bedre resultater med programmet. Vi har merket oss at Helsedirektoratet i tilsagnsbrevet for 2014 gir gode tilbakemeldinger på det at vi har startet et utviklingsarbeid i samarbeid med tre kommuner med sikte på å utvikle en framtidig modell for drift av programmet med en enda sterkere lokal forankring. Målet for dette arbeidet er at satsingen på Sterk&Klar skal nedfelles i kommunale planer og at ressurser i større grad skal hentes fra lokalt hold til gjennomføring av programmet. Vi kan ikke på det nåværende tidspunkt trekke endelige konklusjoner av dette utviklingsarbeidet, som varer i tre år, men vi harallerede gjort erfaringer på noen områder som vil få betydning for det framtidige arbeidet med Sterk&KLar: 1: At pilotkommunene har opprettet en lokal prosjektleder/koordinator for arbeidet med programmet har styrket den lokale forankring og eierskap. Spesielt har dette vært tydelig i Sola kommune hvor kommunens SLT-koordinator har fått denne rollen. 2: Sammen med pilotkommunene har vi lykkes med å rekruttere og gi opplæring til nye dyktige formidlere som har gjennomført formidleroppdrag/foredrag med gode tilbakemeldinger. 3: Erfaringen fra pilotkommunene har vært viktig når vi har solgt inn programmet til nye kommuner/skoler. I 2014 har vi gjennom samarbeid med SLT-konsulent i Egersund solgt programmet inn til alle ungdomsskolene i Egersund kommune. Gjennom samarbeid med lokal koordinator og kommune har vi fått med skole nr. 2 i pilotkommunen Herøy. Gjennom kontakt og samarbeid med SLT-konsulent har vi solgt programmet inn til en skole i Karmøy kommune. Målet er at samtlige skoler i Karmøy skal bli med. Målet for 2014 var å starte opp med programmet på tre nye skoler. Vi har startet opp på fem nye skoler. Samtidig har en av de "gamle" skolene gått ut av programmet og to har valgt ikke å starte opp med programmet for nytt 8. trinn. Status for øyeblikket er at vi har avtaler med til sammen 27 skoler. 25 på 8. trinn, 22 på 9. trinn og 16 på 10. trinn. Vi har også merket oss Helsedirektoratets tilbakemelding om at tiltaket vurderes som dyrt i forhold til omfang og utbredelse. Vi viser her til at det i løpet av de siste tre årene har kommet 15 nye skoler med i programmet. Dette har skjedd samtidig som tilskuddet fra Helsedirektoratethar stått fast og faktisk også blitt redusert. Vi mener derfor at vi er inne i en god utvikling når det gjelder å øke i omfang og utbredelse samtidig som det har vært veldig viktig for oss å beholde den gode fagligheten i programmet. På bakgrunn av vårt samarbeid med pilotkommunene og vår øvrige kontakt med skoler og kommuner er vi usikker på om kommunener villig til å betale så mye mer for deltagelse i programmet enn de gjør i dag. Vårt inntrykk er atde fleste kommuner sliter med økonomien og da er det ofte denne type tiltak som kuttes. Med utgangspunkt i erfaringene fra pilotkommunene har vi imidlertid stor tro på at vi kan utvikle et framtidig programkonsept hvor kommunene i større grad tar ansvar for å skaffe lokale ressursertil gjennomføringen samtidig som vi klarer å beholde fagligheten i programmet. Målet vårt er i løpet av 2015 å utrede dette programkonseptet mer i detalj med sikte på å ha dette klart for innsalg/oppstart skoleåret 2016/17. I dette utredningsarbeidet vil vi "snu på alle steiner" i måtenvi driver programmet på i dag med sikte på å komme fram til et konsept som vi kan tilby flere skoler uten å øke de sentrale ressursene. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? 5

6 Mål 1 At barn på skoler som benytter seg av foreldreprogrammet Sterk&Klar debuterer sener med alkohol enn barn på skoler som ikke benytter seg av programmet. At andelen ungdommer som har debutert med alkohol ved utgangen av 8.9. og 10. klasse er lavere på skoler som benytter seg av programmet enn på skoler som ikke benytter programmet. At andelen ungdommer som får servert alkohol hjemme i løpet av ungdomsskoletiden er lavere på skoler som benytter seg av programmet enn på skoler som ikke benytter prgrammet. At ungdom på skoler som benytter seg av Sterk&Klar drikker mindre enn ungdom på skoler som ikke benytter programmet. At foreldre på skoler som benytter seg av Sterk&Klar-programmet setter tydelige grenser for hva de tillater og hva de mener er uakseptabelt. Å gi foreldre en arena hvor de får muligheten til å drøfte spørsmål som har med barns oppvekst å gjøre og hvor de får muligheten til å drøft grensesettng med andre foreldre. At foreldre på skoler som benytter Sterk&KLar gjennomfører samtaler med barna om alkohol. For 2015 søker vi om videreføring av dagens utgave av det tre-årige Sterk&Klar-programmet påbegynt ved 17 skoler i 2012(avsluttes våren 2015), 23 skoler i 2013 (avsluttes våren 2016) og 25 skoler i 2014(avsluttes våren 2017). I tillegg søker vi om midler til programoppstart ved 28 skoler høsten 2015 (avsluttes våren 2018). Det betyr 3 nye skoler i forhold til dagens 25. Vi vil fullføre samarbeidet med tre pilotkommunene (Sola, Herøy og Bø) og erfaringene fra dette samarbeidet vil være et viktig grunnlag for utredningsarbeidet vi skal gjøre i 2015 for å utvikle et framtidig programkonsept hvor kommunene i større grad tar ansvar for å skaffe lokale ressurser til gjennomføringen av programmet. (Se vedlegg for ytterligere utdyping) Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Valg av virkemidler i Sterk&Klar bygger på brukernes behov og at det er nødvendig å involvere og aktivisere brukerne for at det skal skje adferdsendring. Gjennom samhandling mellom foreldre og mellom foreldre og unge skapes det grobunn for egen refleksjon og bevisstgjøring både hos unge og voksne. Gjennom foreldreaktiviteten har vi til hensikt å skape flest mulig mestringssituasjoner for de unge og å korrigere/redusere målgruppens ofte positive forventninger til alkoholbruk. Kilde: (Vegard A Schancke). Vi vet av erfaring og mange fagfolk mener at det er nyttig å diskutere temaet ungdom og alkohol sammen med andre foreldre i nærmiljøet. Det kan ofte være lettere å sette grenser sammen enn på egenhånd. Dette er begrunnelsen for at vi gjennom Sterk&Klar-programmet satser på å bygge foreldrenettverk. Det er også stor enighet blant fagfolk om at dårlig kontakt mellom barn og foreldre er en viktig årsak til skjevutvikling hos unge mennesker. Det betyr at den beste investering foreldre kan gjøre, er å være mye og tett sammen med barna i en åpen atmosfære rundt viktige gjøremål ogtemaer. Internasjonale studier viser at barn som tillates mye utetid uten voksenkontroll står i alvorlig fare for å komme inn i såkelte "avvikermiljøer". Hyppig kontakt med feile miljøer kan skape en rekke problemer, alt fra narkotika- og alkoholmisbruk til ungdomskriminalitet. Barn som er involvert i slike aktiviteter, er ofte mye sammen med jevnaldrende som driver med det samme. Altså kan vi lage en forbindelse mellom utilstrekkelig oversikt og tilsyn fra foreldrenes side og det at barna havner i "avvikermiljøer", noe som igjen kan føre til narkotika. og alkoholmisbruk og andre kriminelle aktiviteter. I løpet av de siste ti årene har forskere gjentatte ganger demonstrert forbindelsen mellom manglende voksenkontroll og avvikende adferd hos barn. Dette har mange følger for foreldrene. For det første er det viktig at foreldre treffer barnasvenner. Det er også sant at alle ungdommer, uansett hvor "ordentlige" de er, før eller siden vil gjøre noen feiltrinn. Det er derfor alle trenger tilsyn, særlig når de er i en fase hvor de tester ut nye ting. Foreldrene kan bare tilby noen av alle erfaringene som skal til for at ungdommene blir voksne mennesker. Den andre halvdelen av det de må lære får de fra vennenese sine. Kilde: Gerald Patterson/Marion Forgatch Orgegon Social Learning senter). De siste årene har vi også fått interessante resultater fra de såkalte "Ung-data" undersøkelsene i Norge som gjennomgående viser at ungdom ønsker seg tydelige foreldre som setter grenser for dem, og at 6

7 ungdom som har foreldre som setter grenser når det gjelder rus, drikker mindre. Innen for den internasjonale forskningen har det de siste årene også blitt et økende fokus på å avdekke hvilke faktorer som fører til en tidlig debut og hva som kan føre til et problematisk forhold til rusbruk i ung alder. I en oppsummeringsartikkel av forskeren Donowan (2004) fant han at familiefaktorer som opplevelse av aksept fra foreldre/søsken et høyt alkoholforbruk og rusmisbruk i familien økte sannsynligheten for debut og økt forbruk. Dette har man også funnet i senere studier. Forskningen viser at når det gjelder påvirkning fra foreldre og jevnaldrende, så synes påvirkningen å være gjennom modellæring, og mindre grad gjennom holdning og normdannelsei rapporten "Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid", utarbeidet av Anne Bolstad, Arvid Skutle og Erik Iversen ved Bergensklinikkene heter det: "Det russpesifikke søket gir blant annet massiv støtte til at foreldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusbruk hos sine barn i ungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar seg påvirke av hva foreldre formidler gjennom ord, handlinger og holdninger" Resultatene fra nasjonal- og internasjonal forskning de siste årene understreker behovet for og betydningen av foreldrestøttende program som Sterk&Klar. s- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. 1 Januar Forberedelse treff 8. og 10. trinn Gjennomføring av treff 8. og 10. trinn 2 Februar Kurs Gjennomføring av treff PLanlegging Utviklingsarbeid 3 Mars Gjennomføring foreldretreff Innsalg Rekruttering formidlere 4 April Innsalg Gjennomføring av foreldretreff Kurs Utviklingsarbeid 7

8 5 Mai 6 Juni Innsalg nye skoler Forberede høsten Premiering Utviklingsarbeid Planlegge høst 7 August Evaluere pilotprosjektene Planlegge høstens foreldretreff 8 September Planlegge og gjennomføre foreldretreff 8. og 9. trinn 9 Oktober Gjennomføre foreldretreff 8. og 9. trinn 10 November Gjennomføre foreldretreff Planlegge vår 2016 Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Sykdom hos sentrale aktører og redusert tilskudd 8

9 Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Prosjektet ledes av en styringsgruppeoppnevnt av IOGTs sentralstyre. Styringsgruppen har ansvar overfor IOGT for å tilrettelegge virksomheten slik at målene for programmet blir ivaretatt og kan nåes. Styringsgruppen har, sammen med IOGTs generalsekretær, ansvar for oppfølging av prosjektleder, Prosjektleder utarbeider statusrapporter for prosjektarbeidet 2-3 ganger i året. Rapportene behandles av styringsgruppen og av IOGTs sentralstyre. Styringsgruppen har ansvar for at det hvert år utarbeides arbeidsplan og budsjett for prosjektet/programmet som legges fram for IOGTs sentralstyre til behandling. Det samme gjelder for den årlige søknaden til Helsedirektoratet. Regnskapet blir revidert a vå revisor Kay Vidar Thomassen Merknader til søknaden Vi synes det har vært vanskelig å gi en fullgod framstilling av årets søknad i dette skjemaet, Vi har derfor valgt å legge ved søknad og budsjett slik vi opprinnelig har skrevet den. Vedlagt følger også en egen tids- og gjennomføringsplan som ikke var mulig å få inn i dette skjemaet. 9

10 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd. Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. 0 Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier. - Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Avgifter fra deltagende skoler: Kr Annen lokal støtte: Kr Totalt andre inntekter: Kr Dette skal finansiere andel følgende kostnader: 10

11 Konsulenttjenester: Kr DistribusjonskostN: Kr Andre driftsutgifter: Kr Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Egenfinansiering fra IOGT: Kr Dette skal finansiere andel reiseutgifter og driftsutgifter. 11

12 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt Elektronisk Post Tilleggsinformasjon til søknad Elektronisk Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 12

13 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgitt på side 1 i skjemaet Merk at epostadresse på side 1 må fylles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 13

14 Filvedlegg: Søknad 2015.doc Tidsplan for gjennomføring 2015.doc