Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Vibeke Stjern Ordfører ÅF-AP Gro Kristiansen Medlem ÅF-AP Bjørn Arne Hosen Medlem ÅF-AP Liv Marie Hugdal Medlem ÅF-KRF Jon Husdal Varaordfører ÅF-SP Tone Bårdli Medlem ÅF-SP Håkan Berdahl Medlem ÅF-H -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 1/16 ÅFJORD NÆRINGSFOND - ÅRSRAPPORT 2015 PS 2/16 Høring om endringer i ordningen med kommunale næringsfond PS 3/16 Søknad om serveringsbevilling PS 4/16 Salgsbevilling for øl - Stokkøy bryggeri AS PS 5/16 Disponering av infrastrukturmidler 2016: Kjøp av parsell av gnr 58, bnr 19 "Elvareina" på Øvre Årnes PS 6/16 Disponering av infrastrukturmidler 2016: Tilskudd - Utskifting av overvannsledning på Vassneset PS 7/16 Monstad Industriområde - Videre utfylling INFO: o Regnskap 2015 o Åfjordskroa o Vindkraft siste nytt! Vibeke Stjern ordfører -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/888 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Åfjord formannskap Saksbehandler: Jon Kristian Lomundal ÅFJORD NÆRINGSFOND - ÅRSRAPPORT 2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker en kort redegjørelse for bruken av næringsfond for Næringsutviklingsarbeidet i kommunen er fortrinnsvis lagt til Åfjord Utvikling som ble opprettet den og har følgende formålsparagraf: Selskapets formål er å bidra til å skape vekst og utvikling i Åfjord. Selskapet skal ha fokus på offensive utviklingsmål og utviklingsoppgaver, hvor arbeidet med å initiere og lede gjennomføringen av viktige utviklingsprosjekter er sentralt. Åfjord utvikling finansieres i hovedsak av Åfjord kommune som har forpliktet seg til å bidra med 1,1 millioner hvert år i driftsstøtte. I tillegg har Åfjord Sparebank forpliktet seg til å bidra med kr ,- årlig i tilskudd, gaver og støtte til enkeltprosjekt. I tillegg er det forutsatt at selskapet skaffer seg inntekter gjennom prosjektfinansiering. Åfjord kommune har i den sammenhengen bidratt med kr ,- i prosjekter særlig rettet mot primærnæringene, og Åfjord kommunestyre har gjennom budsjettet for 2015 vedtatt å videreføre bevilgningen også i Vurdering: Sør-Trøndelag fylkeskommune bevilget kr ,- i næringsfondsmidler til Åfjord kommune i Åfjord Utvikling AS ivaretar søknadsbehandlingen når det gjelder næringsfondet og veileder tiltakshaverne for å skape gode prosjekter. Prioriterte områder i 2015 har vært kompetansetiltak, nyetableringer og innovative tiltak innenfor ny og eksisterende virksomhet, for å skape vekst og økt sysselsetting i kommunen. Foruten midlene fra fylkeskommunen, stiller Åfjord kommune sine konsesjonskraft-avgifter til disposisjon for næringsfondet, og dette utgjorde i 2015 kr ,-. I tillegg kommer renteinntekter på næringsfondets bankkonto. På vegne av rådmannen legger Åfjord Utvikling frem innstilling for tildeling til næringsfondet til Åfjord formannskap som fondsstyre. -5-

6 Bruken av næringsfondsmidler i 2015: Fondsstyret for næringsfondet i Åfjord har i 2015 gjort 14 bevilgninger og til sammen bevilget kr ,-. To av tilsagnene på til sammen kr ,- er senere kansellert og tilbakeført, som også fremgår av følgende oversikt: Tilsagns.dato Mottaker Prosjekt Beløp Fosen Kjøtt og Vilt AS Oppstart Fosen Kjøtt og Vilt v/w.schuur (kansellert!) Fosen Minibusser AS Oppstart Fosen Minibusser v/vidar Sydskjør (kansellert!) (67 500) (30 000) Blomsterhjelpen AS Oppstart ny bedrift Inn på Tunet, Singsaas Tilrettelegging til Inn på Tunet Fosen Bo og Catering AS Konseptutvikling Fosen Riggdrift Konseptutvikling Åfjord kommune Kystnorge Åfjord Utvikling Lokalmatplattform Åfjord kommune Melkeprosjektet Brenna Kystcatering Oppstart ny bedrift Vrakjegerne Oppstart ny bedrift Bygda 2.0. Prosjekt Åfjord kunstled Fosen Fjordhotell Bedrifts- og kompetanseutvikling Åfjord kommune Drift Åfjord utvikling Sum tildelinger Oppsummering: Saken legges frem for formannskapet til orientering og oversendes til Sør-Trøndelag fylkeskommune som tilbake-rapportering over bruken av næringsfondsmidlene i Rådmannens innstilling: Formannskapet anser tildelingene fra næringsfondet og næringsutviklingsarbeidet for å være en viktig del av arbeidet med å skape videre vekst og utvikling i Åfjord. Saken oversendes til Sør-Trøndelag fylkeskommune som tilbake-rapportering over bruken av næringsfondsmidlene i

7 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/860 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Åfjord formannskap Saksbehandler: Jon Kristian Lomundal Vedlegg: Forslag til endring av ordningen med kommunale næringsfond Høring Kommunale/regionale næringsfond forslag til endring av ordningen (vedlegg til budsjett 2016 regionale utviklingsmidler) HØRING OM ORDNINGEN MED KOMMUNALE NÆRINGSFOND Sakens bakgrunn og innhold: Sør-Trøndelag Fylkeskommune foreslår endringer i ordningen med kommunale næringsfond. Endringene foreslås i et notat som ligger som et vedlegg til Budsjett for regionale utviklingsmidler i 2016, som ble vedtatt av Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag i møte 26. januar Forslaget legger opp til at utviklingsmidler skal tildeles gjennom regionrådene og ikke direkte til kommunene som i dag. Det argumenteres med at fylkeskommunen har hatt en betydelig reduksjon i totalrammen for regionale utviklingsmidler de siste årene, og at dette betyr at posten til kommunale næringsfond også må reduseres. En mener da at det vil gi en mer optimal bruk av midlene, og at det vil understøtte vedtatte strategiske næringsplaner i regionene. Slike planer gjør det mulig å gjennomføre større satsninger og prosjekter. Saken vurdert i et folkehelseperspektiv: Gjennom næringsarbeid og støtte til bedrifter og næringsliv bidrar kommunen til å skape vekst og trygge arbeidsplasser i lokalsamfunnet. I et folkehelseperspektiv gir dette et godt servicetilbud og trygghet for kommunens innbyggere. -7-

8 Vurdering: For Åfjord kommune vil forslaget til endring bety at midlene vil bli tildelt gjennom Fosen Regionråd, og ikke gjennom kommunen og Åfjord Utvikling som i dag. Det gjør at kommunen mister muligheten for lokal tildeling fra et næringsfond. Det anses som viktig at en har mulighet til å gi støtte til lokale bedrifter i en oppstartsfase eller som et ledd i videreutvikling av bedriftene. Tildelingene fra næringsfondet og næringsutviklingsarbeidet er en vesentlig del av arbeidet med å skape videre vekst og utvikling i kommunen. Rådmannens innstilling: Formannskapet anser tildelingene fra næringsfondet for å være en viktig del av næringsarbeidet i kommunen, og ber om at midler til næringsfond fortsatt tildeles den enkelte kommune i tråd med tidligere praksis. -8-

9 _-: 5:1,.._,q,_.,..f f å u "!-;\2'\L ' ;;.!*.' "1 -"311.' Till. FI'EC;:'CI'i\'3.L_iT\:'IKLlNL" \J.z3';'DEf\?G".3f_-..,~ x. C:\//-\SJGf\ r...._ i Qolb/ Bbo Se egen adresseliste x l -.r~'.:~i'...*~ i Vår referanse Deres referanse Dato Forslag til endring av ordningen med kommunale næringsfond - Høring Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag vedtok i møte (sak 16/16) Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmid/er Fylkesrådmannens innstilling i saken omfattet bl.a. et forslag om endring i ordningen med tildeling av midler til kommunale/regionale næringsfond. Komite og fylkesutvalg ønsket å sende forslaget på høring før de vil konkludere endelig i saken. Fylkesutvalget fattet flg. vedtak på dette punktet: o «Dagens ordning med kommunale næringsfond er et lavterskeltilbud nært innbyggeren og lokalt næringsliv. Skal vi innføre en ny struktur, bør den ha en dokumentert bedre effekt og utgjøre en forskjell. Det er stilt spørsmål om Næringshagene får en enda tydeligere rolle som førstelinje ved eks. regionale næringsfond. Dette bør utredes nærmere. Forslag til endring i ordningen med tildeling av midler til kommunale-/regionale næringsfond som beskrevet og med de beløp som fremgår av vedlegg 2. sendes på høring til kommuner, regionråd og virkemiddelapparat.» Bakgrunn Fra 2014 opphørte tidligere ordning med øremerking av midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til kommunale/regionale næringsfond. Det er opp til den enkelte fylkeskommune evt. å bevilge midler til dette formålet. Dette praktiseres ulikt blant fylkeskommunene og en er kjent med at flere har kuttet ut hele denne ordningen mens andre bevilger kun til regionale næringsfond (ikke kommunale). Alle kommuner i Sør-Trøndelag har de siste årene fått tildelt midler til næringsfond. Kommunene i det distriktspolitiske virkeområdet har fått midler til den enkelte kommune, mens kommunene i Trondheimsregionen får midler til felles regionalt næringsfond for å følge opp tiltak i strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. l tillegg er det etablert felles regionale næringsfond i Holtålen/Røros og på Fosen. Kommunale/regionale næringsfond er den nest største enkeltposten i budsjettet for regionale utviklingsmidler. En betydelig reduksjon av fylkeskommunens totalramme i de regionale utviklingsmidlene de siste tre årene tilsier at også denne posten nå må reduseres. Beløpene til den enkelte kommune blir tilsvarende mindre og det må derfor vurderes om en videreføring av tidligere ordning vil bidra til en optimal ressursbruk av de regionale utviklingsmidlene. I tillegg har samtlige regionråd vedtatt strategiske næringsplaner de siste årene og en omlegging av ordningen antas dermed å understøtte operasjonaliseringen av disse planene. Dette er noe av bakgrunnen for at fylkesrådmannen foreslo at ordningen å Saksbehandler: Ole Harris Hanssen, ole.harris.hanssen@sttk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto: sluppen Erling Skakkesgt.14 0rg.nr.: 7004 TRONDHEIM 7004TRONDHEIM E-postadresse: Postmottak@stfk.no Internett: g g -9-

10 SEQ-=7 RQNDELAE FYLKESKOMMUNE Regional utvikling - Næring og Innovasjon skulle legges om til bare å gjelde regionale næringsfond fra I tillegg melder kommuner som er med i regionale fond at de er svært tilfreds med ordningen, og at det gjør det mulig à gjennomføre større satsinger/prosjekt. I hht. Forskrift om distrikts- og regionalvirkemidler av fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kan fylkeskommunen videredelegere forvaltningen av tilskuddsmidler til «kommuner, regionråd, de nasjonale virkemidde/aktørene og unntaksvis andre rettssubjekter» ( 4). I praksis utføres forvaltningen av regionale næringsfond av et regionråd eller av en vertskommune på vegne av flere. En næringshage er et aksjeselskap med majoritet av private eiere og kan ikke ha en slik forvalterrolle. Deres rolle i denne sammenheng kan være som samarbeidspartner (f.eks. som ansvarlig for førstelinjetjenesten) for kommunene i arbeidet med vekst og nyskaping i næringslivet. Som vedlegg til budsjettsaken var det lagt fram et eget notat med en vurdering av ordningen (omtalt som vedlegg 2 i vedtaket referert foran). Det er dette notatet som nå sendes på høring og som det bes om innspill på. Videre behandling Hørinqsfristen settes til og uttalelser bes sendt til ole.harris.hanssen@stfk.no I etterkant av høringsfristen vil det bli foretatt en ny vurdering og en egen sak vil bli fremmet for komite for kollektivtrafikk og regional utvikling og deretter fylkesutvalget for endelig behandling. Vedtaket om høring innebærer for øvrig at tildeling av midler til kommunale/regionale næringsfond for 2016utsettes i påvente av endelig behandling i fylkesutvalget. aren Espelund Fylkesdirektør for regional utvikling gm %% Ieny oslie Fag' jef Vedlegg: Notat vedr kommunale/regionale næringsfond -forslag til endring av ordningen Adresseliste: Kommunene i Sør-Trøndelag Regionràdene Innovasjon Norge Sør-Trøndelag SIVA Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruksavd. Næringshagene i Sør-Trøndelag I :` Dokumentnr.: side 2 av 2 «.-,u-vr~ -10"- ow- -10-

11 Budsjett 2016-regionale utviklingsmidler Vedlegg Kommunalelregionale næringsfond - forslag til endring av ordningen Fra 2014 opphørte tidligere ordning med øremerking av midler fra KMD til kommunale/regionale næringsfond. Det er opp til den enkelte fylkeskommune evt. å bevilge midler til dette formålet. En er kjent med at enkelte fylkeskommuner har kuttet ut hele denne ordningen og noen bevilger kun til regionale næringsfond (ikke kommunale). Noen har imidlertid gjort som STFK og fortsatt bevilget til både kommunale og regionale fond. Alle kommuner i Sør-Trøndelag har de siste årene fått tildelt midler til næringsfond. Kommunene i det distriktspolitiske virkeområdet har fått midler til den enkelte kommune, mens kommunene i Trondheimsregionen får midler til felles regionalt næringsfond for å følge opp tiltak i strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. l tillegg er det etablert felles regionale næringsfond i Holtålen/Røros og på Fosen. Med unntak av Oppdal er alle kommunene i Sør-Trøndelag deltakere i regionråd: Fosen Regionråd (Leksvik, Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa, Åfjord) Det er utarbeidet et eget strategidokument for regionalt næringssamarbeid på Fosen og Næringsalliansen på Fosen har fått et ansvar for videre oppfølging og gjennomføring. o Opprettet regionalt næringsfond i 2015 og mottok tilskudd fra STFK på kr ,- Værnesregionen (Frosta, Meråker, Stjørdal, Malvik, Tydal og Selbu) Kommunene har utarbeidet en felles strategisk næringsplan for Værnesregionen. Næringsalliansen (næringsforeningene og næringsmedarbeiderne i kommunene) bidrar med konkrete tiltak og gjennomføring av planen. o De tre nord-trønderske kommunene har felles næringsfond. Kommunene i Sør-Trøndelag har vært invitert inn, men har valgt å stå utenfor. STFK har derfor ikke bevilget midler til Værnesregionen. Orkdalsregionen (Orkdal, Skaun, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Rennebu, Agdenes, Snillfjord, Rindal) Næringsalliansen i Orkdalsregionen har utarbeidet strategisk næringsplan som skal være en felles regional plan for alle 10 kommuner. Planen er nå under behandling i det enkelte kommunestyre. o Regionen har meddelt at de har intensjon om å etablere et regionalt næringsfond i løpet av STFK har ikke bevilget midler til Orkdalsregionen så langt. Trondheimsregionen (Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre-Gauldal, Rissa, Stjørdal og Leksvik) Trondheimsregionen har sitt hovedfokus på oppfølging av felles Strategisk Næringsplan. Overordnet mål er å øke regionens andel av landets verdiskaping. o Opprettet regionalt næringsfond i 2010 og har siden mottatt tilskudd fra STFK. 2015: 1,7mill.kr. Fjellregionen (Røros, Holtålen, Alvdal, Tynset, Folldal, Os, Rendalen, Tolga) Regionrådet for Fjellregionen driver sitt arbeid med utgangspunkt i vedtektene og Strategisk plan for Fjellregionen, der det er prioritert fem innsatsområder: Næringsutvikling, Rekruttering, Kompetanseutvikling, Kultur og Idrett samt Infrastruktur. o Så langt ikke felles regionalt næringsfond, men de to sør-trønderske kommunene etablerte regionalt næringsfond i 2012og har siden mottatt tilskudd fra STFK. 2015:kr ,- -11-

12 Fordeling 2015 I 2015 ble det bevilget en ramme på 12 mill.kr. til regionale/kommunale næringsfond i Sør-Trøndelag: Kommuner: Beløp Kommuner i ST i reg.fond Hemne Snillfiord Hitra Frøya Agdenes Bjugn J) Afjordj Roan T osent Oppdal Rennebu Meldal Røros Holtålen " Tydal Selbu ønanfl RissaW Midtre Gau:daFT Trondheimsregionen Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Holtålen-Røros Gauldal Holtålen, Røros Fosen Regionråd Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa, Åfjord Ubenyttede stimuleringsmidler SUM Det forventes en søknad fra Orkdalsregionen om tildeling av midler til regionalt næringsfond i 2016,og dersom dette blir realisert så er det kun 3 kommuner i Sør-Trøndelag som ikke blir omfattet av et regionalt fond. Dette er Oppdal, Selbu og Tydal. Selbu og Tydal har som tidligere nevnt full anledning til deltakelse i det regionale fondet i Værnesregionen, dvs. at det i realiteten bare er Oppdal kommune som faller helt utenfor. Vurdering l 2013 ble det foretatt en gjennomgang av hvilke tiltak kommunene har prioritert i bruken av midlene (regional utviklingskomite, sak 23/14). Rapporteringen viste at ca. 65 % av midlene har gått til næringsrettede formål og ca. 35% til samfunnsmessige formål. Av næringsrettede formål er de største bevilgningene gitt til etablererstøtte, til etablerte bedrifter og til entreprenørskapstiltak innen grunn- og videregående skole. Av de samfunnsmessige formålene som er støttet er det først og fremst profilering og markedsføring av områder og stedsutvikling som prioriteres. Tidligere evalueringer viser at midlene har bidratt til å styrke arbeidsplasser i lokalt næringsliv og de har hatt en utløsende effekt på andre midler. De har også bidratt til et lokalpolitisk engasjement i næringsutvlklingsarbeidet. Regionalt samarbeid er ønsket i Sør-Trøndelag og erfaringer gjort andre steder viser også at samarbeid gjennom regionale fond har gitt en tilleggseffekt av satsingen. Det bidrar til økt samarbeid og til mer helhetlig regional næringsutvikling. Regionalt samarbeid er viktig både for å kunne ha tilstrekkelig fagkompetanse og god ressursutnyttelse. Mer midler gir også rom for større satsinger som har betydning for den regionale næringsutviklingen. For å stimulere til dette er det de siste årene avsatt kr ,- som en bonus pr. kommune dersom kommunene legger inn minimum 50 % av de Skaun, Orkdal, Rissa og Midtre- -12-

13 kommunale fondene i et felles regionalt fond. Utviklingen i Sør-Trøndelag er at en stor andel av kommunene nå er med i regionale fond eller har planer om å bli det. Alle regionrådene er fylkesoverskridende, men det er bare de sør-trønderske kommunene som utløser tilskudd fra STFK. Kommunale/regionale næringsfond har vært den nest største enkeltposten i budsjettet og en betydelig reduksjon av totalrammen i 2016 tilsier at også denne posten må reduseres. En videreføring av dagens ordning med at alle kommuner utenfor Trondheimsregionen får tildelt midler til egne kommunale næringsfond, synes ikke å være hensiktsmessig når rammen blir så kraftig redusert. Beløpene til den enkelte kommune blir såpass lave at det vanskelig kan forsvares med tanke på optimal ressursbruk av de regionale utviklingsmidlene. En videreføring av ordningen der de skal legge inn 50 % av beløpet dersom de har et regionalt fond, gjør at beløpet til kommunens eget næringsfond blir ytterligere redusert. I tråd med argumentasjonen foran foreslås det at ordningen legges om til bare å gjelde regionale næringsfond fra Som en følge av dette vil ordningen med stimuleringsmidler på kr ,- pr kommune og kravet om medfinansiering fra kommunalt næringsfond, falle bort. Nord-Trøndelag fylkeskommune har for øvrig innført tilsvarende ordning for et par år siden og overgangen rapporteres å ha vært vellykket. Primært satser de kun på regionale fond, men Flatanger og Leksvik har valgt å ha kommunale næringsfond. NTFK har akseptert dette og disse kommunene får tildelt midler direkte. Det har siden oppstart i 2010 vært en egen modell for finansiering av fondet for Trondheimsregionen. Denne baserer seg på at STFKs midler matches 50/50med egne midler fra kommunene i Trondheimsregionen. Dette foreslås videreført. Fylkesrådmannen foreslår følgende fordeling 2016: Støttemottaker Beløp Merknad Fosen regionråd ' x 6 Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa, Åfjord HoltålenlRøros x 2 (Fjellregionen) Trondheimsregionen ' x 8 Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Skaun, Orkdal, Rissa og Midtre-Gauldal Orkdalsregionen Avsetning for å kunne imøtekomme Orkdal, Skaun, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, mulig søknad (350' x 9) Rennebu, Agdenes, Snillfjord Værnesregionen Avsetning for å kunne imøtekomme Selbu, Tydal, Malvik mulig søknad (350' x 3) Oppdal kommune Direkte tildeling til kommunen inntil videre SUM næringsfond Beløp pr. kommune foreslås differensiert med kr ,- for de kommunene som inngår i Trondheimsregionen og kr ,- til kommunene i de øvrige regionene. Pga. overlappende regioner vil enkelte av kommunene (Rissa, Orkdal, Malvik og Skaun) kunne dra fordel av regional prosjektfinansiering fra to ulike næringsfond. Disse kommunene må imidlertid bevilge egne midler for å matche STFKs tildeling når det gjelder Trondheimsregionen. Fylkesrådmannen ønsker å oppmuntre til regionalt samarbeid og foreslår derfor et noe mindre beløp for kommuner som velger å stå utenfor (Oppdal). -13-

14 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/557 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Åfjord formannskap Saksbehandler: Solgunn Barsleth SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Sakens bakgrunn og innhold: Torg-kafeen AS søker om serveringsbevilling for drift av gatekjøkken/kafe i lokaler tilhørende Årnes handel bygg & bo AS på Parken kjøpesenter. Omsøkte styrer for bevillingen er Odd Bugten som er utdannet kokk med lang fartstid i og utenfor kommunen. Bugten har hatt styrerfunksjon for serverings- og skjenkebevilling ved Åfjordskroa og Torgkafeen før han ble godkjent som stedfortreder ved Terassen bar og kafe på Åfjordstorget. Virksomheten på kafeen Parken er basert på egen avtale mellom bevillingssøker og eier av lokalene. Rådmannens innstilling: Torg-kafeen AS v/odd Bugten innvilges serveringsbevilling ved gatekjøkken/kafé på Parken kjøpesenter og Odd Bugten godkjennes som styrer for virksomheten. -14-

15 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2015/5862 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Åfjord formannskap Saksbehandler: Solgunn Barsleth SALGSBEVILLING FOR ØL - STOKKØY BRYGGERI AS Vedlegg 1 Salgsbevilling for øl på Stokkøya - tegning areal Sakens bakgrunn og innhold: Stokkøy bryggeri AS søker om bevilling for salg av egenprodusert øl (under 4,76 prosent alkohol) fra utsalg i eget bryggeri i Sossvika på Stokkøya. Bryggeriet ble innvilget tilvirkningsbevilling fra Helsedirektoratet i juni Bevillingen gir rett til tilvirkning (produksjon) av alkoholholdig drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol. Salgstid for øl er ønsket fra kl mandag til fredag og dag før sønog helligdag. Denne salgstida vil følge dagligvareforretningenes vedtatte tider i kommunen. Styrer for bevillingen er Sturla Gabrielsen, Stokkøy og stedfortreder er Trond Slind. Styrer og stedfortreder har begge avlagt alkohollovens kunnskapsprøve for salg. Utsalget skal foregå fra eget salgsområde på 24 m 2 i bryggeriet, som er en del av Bygdeboksen i Sossvika. Fosen lensmannsdistrikt har ingen merknader til søknaden. Rådmannens innstilling: Stokkøy bryggeri AS innvilges bevilling for salg av alkohol under 4,7 prosent, tilvirket øl i eget bryggerilokale i Bygdeboksen på Stokkøya. -15-

16 Sturla Gabrielsen godkjennes som styrer for bevillingen og Trond Slind godkjennes som stedfortreder. Salgstid for øl fra utsalget fastsettes fra kl mandag til fredag og dag før søn- og helligdag. Bevillingen gis for 4 år og vedtas i forhold til kommunens nye vedtatte retningslinjer 2016 for salgssteder i kommunen. -16-

17 I \a ti 2 \-/) ry I B d 2 s/ M v / qfv 2* 5/ 2/ -z/ lrr q"3 <J rnq q/ \-\_\ J q< _l )- ) z P e s\ L \ ) 7 <>'J $. g U o J or sf ^;{ -17-

18 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/857 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Åfjord formannskap Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per Ola Johansen Vedlegg: 1. Intensjonsavtale av vedrørende overdragelse av parsell av 58/19 «Elvareina» til Åfjord kommune. 2. Kart over Øvre Årnes. Utrykte vedlegg i saksmappen: DISPONERING AV INFRASTRUKTURMIDLER 2016: KJØP AV PARSELL AV GNR 58, BNR 19 "ELVAREINA" PÅ ØVRE ÅRNES Sakens bakgrunn og innhold I forbindelse med at Trønderbilene AS flyttet storbilverkstedet til Vassneset, etablerte Åfjord kommune sammen med en del næringslivsaktører i Åfjord selskapet Øvre Årnes Eiendom AS som kjøpte de ledige tomtearealene på Årneset. Størstedelen av dette arealet ble solgt videre i forbindelse med etableringen av Parken kjøpesenter. Resterende areal tilfalt Åfjord kommune, som i hovedsak omfatter veiarealet rundt kjøpesenteret, samt et areal langs Stordalselva med gårds- og bruksnummer 58/20, jf vedlagte kart. Dette arealet benyttes pr i dag som lagerarealer. Mot elva grenser dette arealet til gårds- og bruksnummer 58/19 som går fra brufestet til Mælabrua og opp til arealer tilhørende Johs J. Syltern AS. For å kunne utvikle kommunens areal på gnr/bnr 58/20 er det nødvendig å få tilgang til arealet langs elva. Dette området som er i størrelsesorden 1 daa, har i seg selv begrenset verdi, men dets sentrale beliggenhet høyner likevel verdien på arealet. Rådmannen har hatt flere møter med representant for grunneierne, og har sammen med en takstmann som er godt kjent i området forsøkt å stipulere en verdi på arealet. I forbindelse med et forhandlingsmøte den 25. januar ble det utarbeidet et forslag til intensjonsavtale med sikte på at Åfjord kommune overtar dette området. Avtalen er senere signert av samtlige grunneiere og av rådmannen. Fra kommunen sin side er endelig avtale betinget av kommunestyrets godkjenning. -18-

19 Rådmannens vurderinger Som det fremgår av intensjonsavtalen er prisen for arealet avtalt til kr 150,- pr kvadratmeter. Det som trekker prisen ned er at arealet i seg selv ikke kan utnyttes, i motsatt retning trekker den svært sentrale beliggenheten. I tillegg til at arealet er nødvendig for å kunne utnytte kommunens areal på gnr./bnr 58/20, kan arealet være aktuelt i forhold til etablere bedre tilgjengelighet på denne siden av Stordalselva. Typisk kan være en gangvei langs elvebredden. Etter rådmannens oppfatning er det viktig at Åfjord kommune har hånd om arealer som er viktige for å sikre videre utvikling av sentrum. Parsellen på Øvre Årnes langs Stordalselva er et typisk område i så måte, både for å sikre utviklingen av øvrige næringsarealer, men også for å sikre friluftsinteresser og rekreasjonsmuligheter for offentligheten langs elva. Rådmannen vil således anbefale kjøp av området, og foreslår bruk av den budsjetterte bevilgningen til infrastrukturformål i investeringsbudsjettet for å dekke opp kjøpesummen på om lag kr Saken vurdert i et folkehelseperspektiv Arealer og områder til rekreasjons- og turformål er viktig i et folkehelseperspektiv, og sentrale arealer langs Stordalselva er viktig i så måte. Selv om det ikke foreligger umiddelbare planer for å utvikle området til rekreasjons- og turformål er arealet godt egnet for dette, for eksempel i en sammenhengende tursti fra nedre Årnes og oppover langs Stordalselva. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Åfjord kommunestyre vedtar kjøp av parsell av gnr/bnr 58/19 langs Stordalselva i henhold til intensjonsavtale datert Kjøpet finansieres ved bruk av budsjetterte infrastrukturmidler i investeringsbudsjettet for Rådmannens innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger i saken og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: Åfjord kommunestyre viser til intensjonsavtale mellom Åfjord kommune og grunneierne av 25. januar 2016, og vedtar i henhold til avtalen kjøp av parsell av gnr/bnr 58/19 «Elvareina» på Øvre Årnes. Kjøpesummen på om lag kr pluss omkostninger vedtas finansiert ved bruk av budsjetterte infrastrukturmidler i investeringsbudsjettet for

20 -20-

21 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2016/1080 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Åfjord formannskap Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Oversiktskart Vassneset. 2. Kart med angivelse av nedslagsfelt mv i området Vassneset. 3. Beskrivelse av ny overvannsledning Vassneset. Utrykte vedlegg i saksmappen: 1. Sak KST-13/2015: Salg av tomteområde gnr. 58, bnr. 217 «Åmyra», behandlet av Åfjord kommunestyre DISPONERING AV INFRASTRUKTURMIDLER 2016: TILSKUDD - UTSKIFTING AV OVERVANNSLEDNING PÅ VASSNESET Sakens bakgrunn og innhold: Åfjord kommunestyre vedtok i møte den 19. mars 2015, sak KST-13/2015 salg av et tomteområde på gnr./bnr. 58/217 på Åmyra til Johs. J. Syltern AS, i forbindelse med at selskapet ønsker å etablere et verkstedbygg i området. Johs. J. Syltern AS har også kjøpt et areal fra Vassneset Eiendom AS med henblikk på samme formål. I forbindelse med saksbehandlingen av utbyggingen har Åfjord kommune tatt opp problematikken knyttet til overvann i området. Etter hvert som området har blitt utviklet fra myr der kraftig nedbør absorberes i grunnen, til bebyggelse med store takflater og asfalterte arealer, vil nedbøren mye raskere gå i avløpssystemene. Det er allerede i dag problemer med at avløpssystemene ikke klarer å svelge unna vannmengdene ved kraftig nedbør. Dette har blant annet ført til at vann har flommet inn i kjellere i området. -21-

22 Planlagt utbygging i området Vassneset / Åmyra Som det fremgår av vedlegg til saken er det et betydelig nedslagsfelt som samler vann til avløpssystemene i området, og som til slutt havner i Hubekken. Byggingen av Storbilverkstedet i regi av Trønderbilene og ny Prixbutikk, er de siste utbyggingene i området som har bidratt til mer overvann. I tillegg til utbyggingen i regi av Johs J. Syltern AS, er det flere interessenter som ser på muligheter for å etablere seg i området. Åfjord kommune vil i henhold til vedtatt budsjett selv bygge et nytt lagerbygg i forbindelse med driftsbygget. Ytterligere arealer ferdig regulert for utbygging, dette gjelder blant annet arealet mellom TrønderEnergibygget og Hydrosenteret. Det er heller ikke utenkelig at det fremover kan bli aktuelt med videre utbygging langs fylkesvei 723, og i skogbandet ovenfor Skasetlia er det velegnede arealer for boligformål. Overvannsproblematikk i området Flaskehalsen i avløpssystemet på Vassneset ligger etter all sannsynlighet i overvannsledningen mellom TrønderEnergibygget og det gamle «Coop-Mega-bygget». Denne skal ta unna overvann som kommer fra Storbilverkstedet og Åmyra via en åpen kanal og rør under fylkesveien, i tillegg kommer overvann fra områdene rundt Hydrosentret og fra lia i retning Brønnåsen. Denne flaskehalsen må utbedres, og handler i første rekke om kum og ny overvannsrør fra Hubekken opp til kum ved fylkesveien foran TrønderEnergibygget. De økte verdiene av overvann som følge av utbyggingen av nytt verkstedbygg på Vassneset kan håndteres med nytt avløpssystem var Vassneset direkte til Hubekken, men dette løser ikke eksisterende problemer med overvann på Åmyra. Åfjord kommune har derfor tatt initiativ overfor utbygger for å se på løsninger som kan ivareta flere behov. Tiltak Med utbyggingen som er planlagt i 2016 vil det holde å legge ny rør med diameter Ø 800 mm har Hubekken til kum foran TrønderEnergibygget. Sett i lys av at det ligger mye kabler i området og at veien langs TrønderEnergibygget må reasfalteres som følge av gravearbeidet, anser rådmannen det formålstjenlig å legge rør som også kan håndtere fremtidige utbygginger. En økning av rørdiameter fra Ø 800 mm til Ø mm fordyrer imidlertid prosjektet med om lag kr Åfjord kommune har vært i forhandler med utbygger på Vassneset i forhold til å håndtere problematikken med overvann. Kommunen vil som byggesaksmyndighet pålegge utbygger å håndtere økt overvannsproblematikk som kan relateres til utbyggingen. For å kunne håndtere de øvrige problemene med overvann i området, og har kommunen kommet fram til en ordning der man utfordringene med overvann på Vassneset håndteres sammen med de øvrige problemene med overvann i området. Dette betyr skifte av overvannsrør og kum langs TrønderEnergibygget på sørsiden av fylkesveien. Kostnadsestimat og finansiering Siden kommunen her har å gjøre med en utbygger som selv har kapasitet og kompetanse til å håndtere et slikt prosjekt, har rådmannen overlatt prosjektrisikoen til utbygger. Basert på beregner gjort ved teknisk etat i kommunen og hos utbygger, vil legging av ny overvannsrør med dimensjon Ø 800 mm ha et kostnadsoverslag på om lag kr inkludert skifte av overvannskum, omfylling, reasfaltering mv. Økning av rørdimensjonen til Ø mmm fordyrer prosjektet med ytterligere kr Samtidig må utbygger ta en egenandel i forhold til å håndtere eget vann, og basert på arealberegninger utgjør dette ca kr Kommunens andel blir etter dette kr med anbefalt dimensjonering. -22-

23 Rådmannen anbefaler prosjektet gjennomført med anbefalt dimensjonering på ny overvannsrør på Ø mm, og foreslår dette dekket ved bruk av budsjetterte midler til infrastrukturtiltak i Som følge av at Vassneset Eiendom AS solgt ut arealer i 2015, vil Åfjord kommune som medeier i selskapet (24,75 %), kunne få utdelt utbytte fra tomtesalget i Dette er midler som kan gå tilbake til prosjektet. Rådmannens vurderinger Det er allerede med dagens utbygging problemer med overvann i området Vassneset / Åmyra, og med planlagte utbygginger både i 2016 og sannsynlige utbygginger fremover må det tas grep for å løse problemene i området. Åfjord kommune må som tilrettelegger og næringsutvikler være med å ta kostnader i forbindelse med dette, også fordi kommunen selv har vært med på å bygge ut området. Når det først skal foretas utskifting av rørledninger i et område er det formålstjenlig å overdimensjonere noe, slik at man også kan ta høyde for fremtidig utbygginger. Rådmannen anbefaler derfor å gå for å legge en avløpsrør på Ø mm, selv om dette fordyrer prosjektet. Da tas det høyde for relativt lite fall på rørledningen, samtidig avløpsproblematikken løst en gang for alle. Saken vurdert i et folkehelseperspektiv Saken har ikke særskilt betydning i et folkehelseperspektiv med unntak av at denne investeringer hindrer tilbakeslag av avløpsvann i kjellere i området. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Åfjord kommunestyre godkjenner bruk av kr til skifte av kum og overvannsledning for å løse overvannsproblematikken på Vassneset / Åmyra og som tar høyde for fremtidig utbygging i området. Tiltaket finansieres ved bruk av budsjetterte infrastrukturmidler i investeringsregnskapet for Dersom Åfjord kommune får utdelt utbytte som følge av tomtesalg i Vassneset Eiendom AS, vil disse midlene tilbakeføres til finansering av prosjektet. Rådmannens innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger i saken og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: Åfjord kommunestyre godkjenner bruk av kr til skifte av kum og overvannsledning for å løse overvannsproblematikken på Vassneset / Åmyra, og som tar høyde for fremtidig utbygging i området. Tiltaket finansieres ved bruk av budsjetterte infrastrukturmidler i investeringsregnskapet for Dersom Åfjord kommune får utdelt utbytte som følge av tomtesalg i Vassneset Eiendom AS, vil disse midlene tilbakeføres til finansering av prosjektet. -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/4062 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Åfjord formannskap Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: Utrykte vedlegg i saksmappen: 1. Sak KST-6/2015: Monstad Industriområde Utfylling av tomt for Norgesskjell, behandlet av Åfjord kommunestyre MONSTAD INDUSTRIOMRÅDE - VIDERE UTFYLLING Sakens bakgrunn og innhold: Åfjord kommunestyre vedtok i møte den 29. januar 2015, sak KST-6/2015, opparbeidelse av et areal på Monstad Industriområde for at Norgesskjell AS kunne etablere seg i området. I forbindelse med dette arbeidet ble det også lagt til rette for videre utbygging, blant annet ved at det ble lagt ut masser til kote 1 på et areal i retning Aunskjæret, og det ble lagt en sjeté fra Aunskjæret og inn mot land i nordlig retning. Dette for å stabilisere et område med krevende geoteknikk, samtidig som det muliggjør opparbeidelse av nye arealer på Monstad. Arealbehov Med god adkomst landveien og med umiddelbar beliggenhet til kai er Monstad Industriområde godt egnet for ulike typer virksomhet. Dette er også bakgrunnen for at Norgesskjell ser på dette som attraktivt med tanke på fremtidig lokalisering for en ny og utvidet virksomhet. En videre utvidelse av området er imidlertid betinget av at det fattes investeringsbeslutning på den lenge planlagte vindkraftutbyggingen på Nord-Fosen. Åfjord kommune er kjent med at Statkraft planlegger bygging av en ny dypvannskai på Aunskjæret som vil ivareta ilandsføringen av vindturbiner på vindparkene på Storheia og Kvendalsfjellet, samt deler av vindparken i Roan. I samråd med Fosenvegene har også Statkraft sett på mulighetene for å ta i land vindturbinene på Harbakfjellet på Monstad, dette fordrer imidlertid at fylkesvei 723 mellom Morkemo og Herfjord legges i ny trase. Etter det kommunen er kjent med vil fylkestinget behandle en forskutteringssak i sitt møte i mars med tanke på realisering av ny fylkesvei 723 til Stokksund. -27-

28 Videre er det behov for et deponiområde for rene masser i Åfjord, og det foreslås å sette av et slikt areal i forbindelse med videre utvikling av Monstad, men da i et område langs fylkesveien, det vil si i nord-vestre hjørne av oversiktskartet (område no. 1), jf figur nedenfor Figuren viser planområdet på Monstad. Området lengst mot øst i retning gjenbruksstasjonen til Fosen renovasjon ble fylt ut i 2015 (område 2), dette er ferdig oppfylt til kote 3. Moloen langs sjøen frem til Aunskjæret er imidlertid ikke fylt opp fullt ut. Dette må gjøres gradvis på grunn av krevende geotekniske forhold. I tillegg ble tilstøtende område (trekant ut mot Aunskjæret) fyllt ut til kote 1 (område no. 3). I det prosjektet som foreslås nå, fylles dette området opp til kote 3. I tillegg foreslås neste område (trekant fra Aunskjæret langs sjeté inn mot land, no. 4) fyllt opp til kote 3. Videre foreslås det å legge duk på resterende areal inn mot land (område 5), her legges et lag med pukk for å holde duken på plass, samt at det etableres en fyllingskant mot deponiområdet for rene masser (område 1). I tillegg til opparbeidelsen av selve arealene må det legges frem vannledning med avslutning i kum, til de oppfylte arealene og det nye kaiområde på Auskjæret. Det må legges pumpeledning og etableres en pumpestasjon for spillvann, videre må det legges trekkerør for strømkabler mv til kaiområdet. I denne omgangen foreslås det å klargjøre område 3 og 4 i henhold til oversikten ovenfor. Dette gir kvadratmeter med nytt bebyggbart område, samtidig som dette legger til rette for etableringen av dypvannskai på Aunskjæret. Nedsprenging av Auskjæret vil også gi om lag 5 daa nytt areal i tilknytning til den planlagte kaia. På grunn av krevende geoteknikk og dermed setningsproblematikk i området, må det utfylte arealene ligge en stund før de er bebyggbare. Uten forbelastning vil trolig ikke område 2, som ble utfylt våren 2015 ikke være klart for utbygging før i 2017, uten at det legges særskilt forbelastning. I så måte må kostnadene med utfylling tas i god tid før det blir aktivitet i området. Det samme er tilfelle denne gangen, i tillegg anser rådmannen det som fornuftig å sette i gang disse arbeidene før for mye kapasitet på anleggssiden i regionen bindes opp til fremtidige vindkraft- og veiutbygginger. Monstad, videre utfylling av industriområdet: -28-

29 Kostnadsoverslag og finansiering Basert på tidligere erfaringstall og med etablering av nødvendig infrastruktur knyttet til vann, spillvann, utfylling i henhold til geotekniske anvisninger, nødvendig plastring mv, anslås kostnadene for arbeidene som beskrevet ovenfor til ca 13 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. For å spare tid legges prosjektet ut på anbud tidlig i uke 7, da med forbehold om finansering, politisk godkjenning og ikke minst at det fattes investeringsbeslutning på vindkraftutbygging. Når det gjelder finansiering, så må dette dekkes opp ved låneopptak i første omgang. I utbyggingsavtalene knyttet til vindkraft er det beskrevet midler til infrastrukturtiltak i forbindelse med utbyggingene. Dette er typisk et prosjekt som kan dekkes opp med slike midler. Kommunen må imidlertid forskuttere utbyggingen. Rådmannens vurderinger Opparbeidelse av gode næringsarealer i Åfjord er viktig med tanke på fremtidige arbeidsplasser og bosetting. Det er flere områder som peker seg ut som satsingsområder her i Åfjord. Det ene området er Monstad med god beliggenhet i forhold til landveis og sjøveis kommunikasjon og med nær tilknytning til øvrig næringsliv. Det andre området er Kirkholmen som ligger midt i skipsleia og som allerede har en næringsklynge knyttet til både maritim virksomhet, anleggs- og verkstedvirksomhet. I tillegg er vekst i aktiviteten i områder som blant annet Herfjord, Vassneset og Årnes. Åfjord kommune har en klar strategi på at kommunens engasjement for næringslivet i første rekke knyttes til tilrettelegging gjennom infrastrukturtiltak, som arealer, vei, bredbånd mv. En videre utbygging på Monstad er i tråd med denne strategien. Et prosjekt i størrelsesorden 13 millioner kroner er imidlertid et stort løft for en kommune med presset økonomi. En klar betingelse for denne satsingen er at det blir vindkraftutbygging i den størrelsesorden som er planlagt. I så måte vil det alene i Åfjord bli investert om lag 10 mrd kroner, og Monstad blir et senter for ilandføring og logistikk i disse vindparkene. Siden det allerede foreligger avtaler med utbygger om økonomisk kompensasjon for bruken av havnearealene vil denne investeringen kunne dekkes opp gjennom vindkraftutbyggingen. De arealene som opparbeides på Monstad vil imidlertid tjene flere formål enn utbygging av vindkraft. Foruten Norgesskjell finnes det også interessenter som ser på Monstad som aktuell base for virksomhet knyttet til sjøbaserte næringer. Kommunestyret avsatte i budsjettet for 2016 midler til detaljregulering av Monstad Industriområde. Dersom forutsetningene for videre opparbeidelse av havnearealene faller på plass som skissert i denne saken, vil det bli aktuelt å sette i gang et arbeid for å detaljregulere industriområdet på Monstad med henblikk på fremtidig bruk. Her vil det være rom for at flere typer aktivitet og næringsvirksomhet kan virke sammen. Saken vurdert i et folkehelseperspektiv Saken har ikke særskilt betydning i et folkehelseperspektiv foruten at tilrettelegging for flere arbeidsplasser gir økt aktivitet, nye arbeidsplasser og muligheter for videre utvikling av Åfjordssamfunnet. -29-

30 Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Åfjord kommunestyre godkjenner bruk av 13 millioner kroner til videre utbygging av havneområdet på Monstad som beskrevet i saken. En klar forutsetning for bevilgningen er at det fattes investeringsbeslutning for vindkraftutbygging på Nord-Fosen, og prosjektet kan heller ikke settes i gang før denne beslutningen er fattet. Utbyggingen finansieres med låneopptak, men kommunestyret legger til grunn at investeringen senere kan dekkes inn ved bruk av midler fra utbyggingsavtalene knyttet til vindkraftutbyggingen i kommunen. Rådmannens innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger i saken og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: Åfjord kommunestyre vedtar bruk av 13 millioner kroner eksklusive merverdiavgift til videre utbygging av havneområdet på Monstad, som beskrevet i saken. En klar forutsetning for bevilgningen er at det fattes investeringsbeslutning for vindkraftutbygging på Nord-Fosen. Prosjektet prosjekteres med låneopptak på kr , og opparbeidet merverdiavgift tilbakeføres prosjektet som en del av prosjektfinansieringen. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre låneopptak og godkjenne endelige rente og avdragsvilkår, herunder eventuell rentebinding i hele eller deler av lånets løpetid. -30-