Hjerneslag; -hjerneinfarkt og hjerneblødning
|
|
- Severin Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjerneslag; -hjerneinfarkt og hjerneblødning Sykdomslære og sykepleie til pasienter med hjerneslag
2 Parykkstativ.. Hva er hjerne? Nina, 5 år, sier at - Vi har hjerne for at håret skal ha noe å henge fast i eller.
3 Med og uten. Gisle 7 år sier at: - Kranie og hjerne er det samme. Bare det at den ene er med fyll, og den andre er uten..
4 Karakteriseres av akutte nevrologiske symptomer og utfall pga. forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Forstyrrelse i blodsirkulasjonen gir skade i, eller død av hjernevev. Symptomene vil avhenge av slagets størrelse og lokalisasjonen i hjernen
5 Litt statistikk: nye tilfeller av hjerneslag hvert år. Ca. 800 av disse er nordlendinger Ca. 130 Bodøværinger 30% av disse er under 65 år 5 % er under 45 år
6 Pas. med hjerneslag er de som har flest pleiedøgn i somatiske sykehus. I Norge i dag finnes det slagrammede. Hvert 8. dødsfall i Norge skyldes hjerneslag, og det er den 3. hyppigste dødsårsaken her i landet. Samfunnskostnadene på år er beregnet til 6-7 milliarder
7 To hovedårsaker til hjerneslag: Hjerneinfarkt av ischemisk årsak: ca % av alle hjerneslag skyldes at et blodkar i hjernen tilstoppes av en blodpropp. Det oppstår da et infarktområde i den delen av hjernen som forsynes av dette blodkaret. Trombosisk hjerneinfarkt (oppstår oftest der det finnes atherosklerotisk plakk i åreveggen) -Embolisk hjerneinfarkt (en vandrende trombe for eksempel fra hjertet eller halspulsårene)
8
9 Hjerneblødning: Spontan intracerebral blødning (ICB). En blødning inne i hjernen som skader hjernecellene direkte. Hyppigste årsak til denne er høyt blodtrykk. Området rundt infarktet, randsonen eller penumbraen, har rett etter infarktet nedsatt blodtilforsel, men er ikke død. Rask medisinsk behandling kan være med å begrense skaden i dette området.
10
11
12
13
14
15 Subaracnoidalblødning - SAB 3-4% av alle hjerneblødningene er SAB Symptomer: Hyperakutt, innsettende, kraftig hodepine med påfølgende kvalme, evt. oppkast Evt. redusert bevissthet Evt. nakkestiv
16 Forts. SAB Årsak: Aneurysme (utposning på en blodåre) Malformasjoner eller fistel i blodåresystemet Andre Risikofaktorer: Arv, alder, røyking, hypertensjon
17 De viktigste risikofaktorene er: Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Hjertesykdom (atrieflimmer, klaffefeil) Røyking Diabetes mellitus Carotisstenoser Høyt alkoholforbruk Alder/kjønn Andre faktorer (arvelighet, hormonbehandling, p-piller) TIA eller tidligere slag
18 Transitoriske ischemiske anfall, TIA Kan sammenlignes med ustabil angina TIA er et akutt cerebralt vaskulært insult med nevrologiske symptomer og tegn som går fullstendig tilbake innen 24 timer. TIA skyldes små tromber eller embolier som oppløses raskt og symptomene forsvinner. Gir forbigående symptomer avhengig av hvilke karområder som er affisert Eksempel: Lammelser Afasi Synstap/synsfeltutfall Kognitive utfall
19 Hjernens mulighet for tilheling: Nervesystemet er langt mer sårbart for mangel på oksygen og næringsstoffer (glukose) enn andre celler. Det dør 2 millioner hjerneceller pr.min i et infarktområde i hjernen Nervecellene er høyt spesialisert, de kan ikke dele seg, og det dannes ikke nye nerveceller etter fødselen. De nervecellene som er ødelagt, er for alltid ødelagt. Eller????
20 Ved akutte sykdommer i CNS er det viktig å vite at: Rask og kyndig behandling begrenser omfanget av skaden (eks. trombolysebehandling, slagenheter) nevrorehabilitering : man kan trene opp igjen funksjoner ved å utvikle nye nervefibre og nye kontakter mellom de gjenværende nervecellene kolaterale blodtilførsler sørger for delvis sirkulasjon til skadestedet
21 Tverrfaglige slagenheter med lege sykepleier/hjelpepleier fysioterapeut ergoterapeut logoped sosionom psykiatrisk sykepleier evt. andre har vist seg å redusere dødeligheten med 20 % og risikoen for langtidsopphold i institusjon med 35 %, sammenlignet med vanlige medisinske avdelinger.
22 Tverrfaglig samarbeid: Foregår hele døgnet Alle involveres Preger all aktivitet (måltider, morgenstell, forflytning osv) Trekk gjerne inn andre, for eksempel pårørende
23 Diagnostisering: Klinisk undersøkelse og sykehistorie CT-undersøkelse av hodet (perfusjon, angio) EKG, blodprøver Doppler/ultralyd halskar Evt. MR/MR angio Eccocardiografi Blodtrykksvurdering, kartlegge livsstilfaktorer
24 Trombolysebehandling er tilbud til en gruppe pasienter som kommer tidlig til behandling. - over 18 år - akutte talevansker og/eller pareser - max. 4,5 timer etter symptomdebut - ring 113 straks symptomene oppstår
25 Utredes: Stenoser i halspulsårer (carotis stenose)vurderes for operasjon. Embolikilde fra hjertet (atrieflimmer eller klaffefeil) behandles evt. med Marevan eller nyere antikoagulatia (Pradaxa, Xarelto, Eliquis frå 1. juni)
26 Medisinsk behandling i prinsippet todelt: Blodpropper må løses opp (trombolyse) Nye blodpropper må forhindres (antikoagulasjon, platehemmere) Blodsirkulasjonen stabiliseres (væskebalanse, hjertefunksjon,blodtrykk) Hjernevevet må beskyttes mot de skadelige følgene av nedsatt blodsirkulasjon.
27 Tiltak: Behandle høy temperatur Behandle hyperglykemi Sikre oksygeneringen Forebygging av komplikasjoner ved god pleie er vesentlig i akuttfasen. En slagenhet er det beste grunnlaget for behandling og overvåking av pasienter med akutt hjerneslag. (Overlege Lars Thommassen, Haukeland universitetssykehus)
28 Sykepleierfaglige tiltak i akuttfasen: Blodtrykk og puls Temperatur (Urindyrk?) Bevissthetsnivå (spes. v/større infarkter) obs: ved tegn til hjerneødem; synkende bevissthetsnivå, stigende bt, fallende puls Respirasjon/oksygentilførsel/vurdere luftveier Intravenøs væske Mobilisering etter evne, mål: ut av seng i løpet av første døgnet
29 Dyp venetrombose? Diabetes/blodsukkerkurve Vannlating NIHSS registrering Krampeanfall? Ulcusprofylakse? Fragmin?
30 Sykepleiefaglige tiltak etter det første døgnet: Sengeleie: obs. sengeleiets komplikasjoner, bør snues regelmessig, skal ligge også på affisert side Aktivisering i seng: også viktig for å forebygge komplikasjoner (for bevisstløse: kontrakturprofylakse/lungefysio) Eliminasjon:problem for mange slagpasienter. Urininkontinens Problemer med å få tømme blæra helt. Defekasjon/obstipasjon: Kan også påvirkes av de kognitive utfallene
31
32 Symptomer på hjerneslag: Halvsidig lammelse Språkvansker (afasi) er de to vanligste symptomene på hjerneslag
33 Symptomene avhenger av hvilken åre og hvilken del av hjernen som er affisert. Storhjernen: delt i høyre og venstre hemisfære. Venstre: bearbeider språklige inntrykk: Taleproblemer Apraksi Redusert kroppsoppfatning Emosjonelle forstyrrelser, som treghet, depresjon, initiativløshet og angst
34 Høyre: bearbeider følelser og tanker, inntrykk fra sanseorganene. Helhet, sammenheng. emosjonelle forstyrrelser, som benekting, kritikkløshet, labilitet redusert hukommelse, konsentrasjon og sykdomsinnsikt tid/planlegging rom/retning
35 Utfall ved lillehjerneskade: Likevektsproblemer Ataksi (forstyrr. i samordningen av bevegelser) Svimmelhet Hypermetri (dårlig koordinasjon av bevegelser) Dysartri (utydelig tale) Utfall ved hjernestammeskade: Svimmelhet Kvalme Svelgproblemer Dobbeltsyn Utydelig tale
36 I tillegg kan andre symptomer oppstå: Endret hudfølelse og leddsans, sensibilitetsforstyrrelse Svelgproblemer, dysfagi Nedsatt sidesyn, hemianopsi Vansker med å omsette tanker til handling, apraksi Vansker med å gjenkjenne ting, agnosi Å overse den ene kroppshalvdelen, neglekt
37 Forts. andre symptomer: Vansker med rom og retning Problemer med tidsoppfatningen Taleproblemer som afasi og dysartri Emosjonelle plager: - psykiske plager, angst og depresjon - kritikkløshet - benekting og bagatellisering - hallusinasjoner
38 Hva er trening for slagpasienten? Måltider? Morgenstell? Påkledning Forflytning? Svelgstimulering, lese, skrive, prate? Det å sitte oppe i stol eller knekkseng? Skrivebordsaktivitet hos ergoterapeut? Trening hos fysioterapeut?
39 Aktiviteter i dagliglivet, generelt: Skal lykkes uten for store anstrengelser Unngå utvikling av assosierte reaksjoner Unngå utvikling av spastisitet Økonomiske, naturlige bevegelser Tilstrekkelig guiding Det er aldri for tidlig å begynne!
40 Generell tilrettelegging ved ADL: Rettrygget stol med føttene flatt på gulvet evt. stol med armlener Ikke sitte på sengekanten Delaktiviteter Toalettsaker tilgjengelig Tøyet løstsittende, tydelig forskjell på att-frem
41 Guiding
42 Påkledning:
43 Tiltak ved kognitiv funksjonssvikt: Bevisstgjøring og innsiktsbearbeiding Innhente informasjon Kartlegge problemområder Observere aktivitet, kartlegge ressurser
44 Forts tiltak: Unngår stress-situasjoner Faste rutiner Sikre omgivelsene, unngå skade Utnytte ADL til trening og bevisstgjøring Tilpasse aktiviteter, ikke for store krav
45 Apraksi: Manglende evne til å forstå eller utføre handling Riktig rekkefølge? Redskapsbruk? -repetere handlinger, demonstrere - drille - guide
46 Neglekt Visuelt neglekt Kroppsneglekt Neglekt ved spisesituasjon Rom-retningsvansker Perseverasjon
47 Afasi - impressiv afasi - ekspressiv afasi Dysartri Dysfagi - spise og svelgevansker - hoste, sikling, grøtete stemme, svelger flere ganger - obs: fare for aspirasjon, bør aldri spise alene!
48 Generelle råd i samarbeidet: All tilnærming til pasienten bør i hovedsak foregå fra pasientens affiserte side: Nattbord på affisert side Hjelper/morgenstell fra affisert side Hjelp til spising/matbrett fra affisert side Hvorfor?
49 Leiring i seng:
50 Forflytning av slagpasienten Som hovedregel forflyttes pasienten over sin affiserte side. Dette for å gi oppmerksomhet til den syke kroppshalvdelen. Er dere to hjelpere, gir det pasienten mer trygghet i forflytningen.
51 Høy forflytning:
52 Lav forflytning:
53 Bruk av forflytningsheis: Hvis ikke pasienten kan delta aktivt i forflytningen selv Hvis annen forflytning medfører stort ubehag for pasienten Trygg forflytning for pasient og personale
54 Bruk av forflytningsheis:
55 Hjerneslag Samarbeid med andre: Pårørende Hjemkommune (tidlig melding, samarb.møte) Igangsette individuell plan? Andre avdelinger Rehabiliteringsinstitusjoner Hospitering, undervisning, info. til de som skal overta ansvaret Samhandlingsreformen påvirker forløpet!
56 Medikamentbehandling: Akuttbehandling: v/økende symptomer etter innkomst kan årsaken være (stroke in progression): Økende ødemer rundt et fersk infarkt Pågående trombosering gir gradvis mer kompromittert blodsirkulasjon Stadig nye embolier fra embolikilde og inn i hjernen Subtotale stenoser Akutt carotis-okklusjon evt. høydose Fragmin
57 MEDIKAMENTBEHANDLING Kort om de vanligste medikamentene som brukes i akuttbehandlingen: Acetylsalisylsyre - Albyl-E Vanlig dosering 75 mg daglig - virker ved å hemme blodplatenes evne til å aggregere (klumpe seg sammen) - dette vil redusere faren for nye TIA eller infarkter - ved ankomst får pasientene rasktvirkende ASA: (Novid eller Dispril brusetbl. eller stikkpille) bivirkning: magesår, blødning i mage/tarm
58 Dipyridamol - Persantin ret. vanlig dosering 200 mg x 2 - virker antitrombotisk ved å hemme blodplatenes adhesjon og aggresjon, og øker blodplatenes levetid. Gis sammen med ASA, for å øke effekten av denne. bivirkning: vaskulær hodepine, GI-forstyrrelser
59 Medikamentbehandling: Klopidogrel Plavix Kan velges hvis nye infarkter oppstår på tross av adekvat behandling med Albyl/Persantin ret. Hemmer blodplateaggregasjon. Dos: 1 tablett à 75 mg daglig
60 Heparin med lav molekylvekt LMV-heparinpreparat; Fragmin eller Klexane, subcutan injeksjon - virker inn på koagulasjonsfaktorene - lavdose til alle som ikke går uten menneskehjelp - høydose bla.a til pasienter med progredierende slag bivirkning: blødningskomplikasjoner Warfarin - Marevan tbl. individuell dosering, INR-nivå i blodet avgjør - virker inn på koagulasjonsfaktorer i blodet, og hemmer koagulasjonen - Gis ved hjertearytmier, hjerteklaffeil, hyppige TIA. bivirkning: Blødningsfare ved overdosering
61 Xarelto og Pradaxa nye medikamenter godkjent fra høsten Eliquis kommer fra 1. juni 2013 Hemmer blodkoagulasjonskaskaden, både dannelsen av trombin og utvikling av tromber. Indikasjon: Til pasienter som trenger antikoagulasjon, men som ikke kan bruke Marevan.
62 Moderne hjerneslagbehandling: Endovaskulær behandling ( fisking av embolier): Hvis pasienten kommer inn utenfor trombolysevindu Hvis trombolyse er kontraindisert Begrenset infarktområde 6-8 timer etter symptomdebut (12 t fra bakre kretsløp)
63 Forts. moderne slagbehandling: Slagambulanse NLA skal i gang med prosjekt fra høsten 2013
64 Anbefalt litteratur angående hjerneslag og sykepleie til pasienter med hjerneslag: Almås, Hallbjørg: Klinisk sykepleie, (Universitetesforlaget) Gjerstad, Leif og Skjeldal, Ola H.: Nevrologi fra barn til voksen (Vett &Viten AS) Brodal, Per: Sentralnervesystemets bygning og funksjon, (Tano AS) Dietrich, E. m.fl: Vår fantastiske hjerne, (Universitetsforlaget)
65 Christensen, D: Bedre liv efter lammelsen? / Liv efter lammelsen? /Apoplexi i hverdagen, (Munksgaard, København) Elstad, Anne Karin: Maria, Maria (Aschehoug) Simonsen, E: Et liv etter slaget (Aschehoug) Engedal, K og Wyller, TB: Aldring og hjernesykdommer rneslag/forord+og+innledning
Hjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerAkuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål
Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)
DetaljerNorsk hjerneslagregister
Norsk hjerneslagregister Akuttskjema 0 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 0.0.0 Personnr Navn Inklusjonskontroll. Pasienten har hjerneslagdiagnose i henhold
DetaljerMRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE
Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig
DetaljerNamdal legeforum
Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerHjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?
Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver? Spørsmål Hva bør allmennlegen gjøre ved mistanke om hjerneslag? Hvordan skjer utredning og behandling i sykehus? Hvordan bør allmennlegen følge opp pasienter etter
DetaljerDiagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag
Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Hjerneslag i Norge 40 hver dag 2030: 50% økning 3. hyppigste dødsårsak 2-4% av helsebudsjettet http://www.vis.caltech.edu/stroke_v3.jpg Vanligste
DetaljerNorsk Forening for Slagrammede (NFS) HJERNESLAG. En orientering til slagrammede og pårørende
Norsk Forening for Slagrammede (NFS). HJERNESLAG En orientering til slagrammede og pårørende NORSK FORENING FOR SLAGRAMMEDE Norsk forening for Slagrammede (NFS) ble etablert i 2007. Organisasjonen ønsker
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag Forebygging, behandling og rehabilitering
Nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag Forebygging, behandling og rehabilitering NSH-konferanse 28.mai 2009 Dagfinn Thorsvik Hjerneslag en folkesykdom i Norge 15 000 personer rammes hvert år Ca
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerFakta om hjerneslag, behandling og oppfølging
Fakta om hjerneslag, behandling og oppfølging Forord Dette er en brosjyre om hjerneslag og TIA (drypp) til deg som er rammet av sykdommen, er pårørende eller ønsker å få mer informasjon. Siden ingen hjerneslag
DetaljerAkutt behandling av hjerneslag hos eldre
Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerNår ting (nesten ) går galt - Hva kan vi lære? Nordaf Vintermøte 2019 Bjarte Askeland
Når ting (nesten ) går galt - Hva kan vi lære? Nordaf Vintermøte 2019 Bjarte Askeland Mann f. 1955 Trafikkulykke 99, plaget med nakkesmerter etter dette Alvorlig depresjon 03, behandlet av psykolog, under
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerFaktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG
Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerHjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK
Hjerneslag- Fokus på forebygging Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK Hvorfor dette tema nå? Se på hele bildet Endelig fokus på akutt slag behandling, men!! Disposisjon Bakgrunn hjerneslag Aterosklerose
DetaljerAFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:
AFASI OG KOMMUNIKASJON Hege Riis, logoped hegeriis.hr@gmail.com Tlf: 99448889 HVA ER AFASI? Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker etter en ervervet skade i hjernen Hjerneslag, som omfatter både blødning
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Regional rehabiliteringskonferanse
Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Regional rehabiliteringskonferanse Stavanger Universitetssykehus 26.oktober 2010 Dagfinn Thorsvik Hjerneslag en folkesykdom
DetaljerNorsk hjerneslagregister
Norsk hjerneslagregister Akuttskjema 08 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 0.0.08 Personnr Navn Adresse Telefon Er pasienten inkludert i pakkeforløp for
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerHvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?
Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør
DetaljerEn kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013
http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport
DetaljerTrombolyse flytskjema
Trombolyse flytskjema Nevrologisk sengepost B6 Dato: Trombolytisk behandling av akutt hjerneinfarkt Ictus Dato Kontakt Slagambulanse Ja Nei Indikasjoner Ischemisk hjerteinfarkt, pasient fylt 18 år, pasienter
DetaljerEndovaskulær hjerneslagbehandling
Endovaskulær hjerneslagbehandling Tiden teller! Lars Fjetland seksjonsjonsoverlege lars.fjetland@sus.no Akutt hjerneslag en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær
DetaljerAntitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom
Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Status 2013 Bent Indredavik 1 Det er her det er aktuelt med antitrombotisk behandling Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Hjerneblødning 1 av 10: (i tillegg
DetaljerForskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)
Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerSykepleie ved hjerneslag
Sykepleie ved hjerneslag Fagstoff BIRGIT FLATEN Listen [1] En helsefagarbeider møter hjerneslagpasienter i sin yrkesutøvelse. Pasienter med hjerneslag er de som krever flest pleiedøgn innen helsetjenesten.
Detaljer# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles
Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke
DetaljerPrehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018
Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø * Akuttavdeling
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerTIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09
TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerErnæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
DetaljerBehandling og rehabilitering ved hjerneslag Kortversjon
Nasjonale faglige retningslinjer IS-1801 Behandling og rehabilitering ved hjerneslag Kortversjon Figur 1. Framstilling av behandlingskjeden ved hjerneslag/tia. Bredden på pilene antyder noe om andelen
DetaljerOppfølging av risikopasienter
Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og
DetaljerForekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue
DetaljerHvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
DetaljerRevaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet
Revaskularisering av hjernen Trombektomi Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet Slaget om hjernen (Napoleon; Austerlitz 2. desember 1805) Hjernen Hva er hensikten med akutt
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerForskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)
Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale. Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08
NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 27. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 Mandag 6.juni 2011 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerTORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF
RADIOLOGI VED AKUTT HJERNESLAG INNFØRING AV UTVIDET CT DIAGNOSTIKK? NETTO NYTTE? TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER VED HJERNESLAG CT CAPUT UTEN KONTRAST (K-)
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerDagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein
Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerUtfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk. Rolf Salvesen Nordlandssykehuset
Utfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk og akuttbehandling Rolf Salvesen Nordlandssykehuset Klinisk diagnostikk av hjerneslag Slagkonferanse Helse Nord 2010 2 Paradoks Akuttmedisin
DetaljerNår slaget rammer - hva ser du da?
Rapport Når slaget rammer - hva ser du da? Synsproblemer før og etter en rammes av hjerneslag. Hva er hjerneslag? Hjerneslag skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernens blodårer som kan gi lammelser,
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerDagsplan. for deg som er operert i hofta
Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
Detaljer5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015
Program 5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015 Torsdag 12. februar 08.00-09.00 Registrering, kaffe og utstilling 08.50-09.00 Velkommen Lederen for Helse- og omsorgskomiteen,
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerHva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild
Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerFredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar
Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig
DetaljerAmbulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård
Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av
DetaljerNevrokirurgiske vaskulære tilstander. Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital
1 Nevrokirurgiske vaskulære tilstander Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital 2 Cerebrovaskulære sykdommer Insidens ca 3/1000 og 3. vanligste dødsårsak: Hjerneinfarkt
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljergjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser
Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske. Mennesker som er rammet av afasi, har problemer med å snakke, forstå, lese, skrive og regne like godt som før de ble syke. Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske.
DetaljerKasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén
Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i
DetaljerMERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011
MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI
Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av
DetaljerSensorveiledning vår 2005. Oppgave 1.
Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. 1) Hvilke supplerende opplysninger synes du det er vesentlig å innhente om Hilde? Begrunn forslagene. Oppgaven gir ingen opplysninger om dårlig fungering i jobb og
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
Detaljer- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting
Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker
DetaljerAtrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
DetaljerInformasjon til deg som skal opereres i nakken
Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerInnspill til eksten høring - Nasjonal faglig retningslinje for behandling og reahbilitering av hjerneslag
Helsedirektoratet Deres ref.:17/319 Vår ref.: 17/2628 Dato: 1.8.2017 Innspill til eksten høring - Nasjonal faglig retningslinje for behandling og reahbilitering av Det vises til Direktoratets brev oversendt
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
Detaljer