Geografi. Side 1 av 31 BACHELOR I GEOGRAFI. Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk.

Transkript

1 NO EN Geografi Bachelorstudiet i geografi gir en oversikt over norske og nordlige samfunns- og miljøforhold. Studiet gir studentene en generell innføring i geografifagets arbeidsområder, problemstillinger, teorier, begreper og forskningsmetoder. Videre får du kunnskap om temaer som regional utvikling og globalisering, naturbasert næringsutvikling, miljø- og klimautfordringer, samfunnsentreprenørskap og geografiske informasjonssystemer. BACHELOR I GEOGRAFI Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Steinkjer Søknadsfrist YRKESMULIGHETER VIDERE UTDANNING OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 31

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Dannelsessemester -menneske, samfunn ogvitenskap EX153S 30 SP Obligatoriske emner 180 Studiepoeng Vår 2018 Miljø- og ressursgeografi GEO SP Regional utvikling og globalisering GEO SP 2. STUDIEÅR Høst 2018 Geografiske teorier og dannelse GEO SP Kartografi GEO SP Naturgeografi GEO SP Vår 2019 Naturbasert reiseliv NAT SP Geografisk informasjonsbehandling GEO SP Side 2 av 31

3 3. STUDIEÅR Høst 2019 Samfunn, klimaendringer og miljø: Globale og lokale utfordringer SO216S 10 SP Samfunnsgeografisk forskningsmetode med semesteroppgave GEO SP Opplevelsesbasert verdiskaping med feltkurs (1/2) GEO SP Vår 2020 Opplevelsesbasert verdiskaping med feltkurs (2/2) GEO SP Globalisering og internasjonal politisk økonomi IN107S 10 SP Bacheloroppgave GEO SP Side 3 av 31

4 Studieplan OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er bacheloroppgave PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 4 av 31

5 Emnebeskrivelser (13) Dannelsessemester -menneske, samfunn ogvitenskap EX153S Målet for semesteret er todelt: 1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig: Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse Skriftlig og muntlig fremstillingsevne 2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til enhver tid foregå ved fakultetet. For tiden omfatter dette temaer som: Demokrati, makt og deltakelse Den norske samfunnsmodellen: velferdsstat og arbeidsliv Etikk Kunnskaps- og vitenskapssyn Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER -MENNESKE, SAMFUNN OGVITENSKAP EX153S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Dannelsessemester et inngår som en obligatorisk del av alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap (UiN), med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer Examen Philosophicum og Examen Facultatum. Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 31

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Studenten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Studenten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Side 6 av 31

7 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: 1. Introduksjon 2. Fagseminar 3. Akademisk tekst Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer. Side 7 av 31

8 Miljø- og ressursgeografi GEO1131 Emnet gir innsikt i utfordringer og konsekvenser knyttet til globale miljø- og klimaproblemer, ressursknapphet, fordelingsproblematikk og demografi. Semesteravgift og pensumlitteratur. MILJØ- OG RESSURSGEOGRAFI GEO1131 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer og Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten Kunnskap: Ressursbegrepet og utfordringer knyttet til ressursknapphet. Drøfte ressursbruk i sammenheng med befolkningsutvikling, sosiale, økonomiske og politiske forhold. Kjennetegn ved ulike miljødiskurser knyttet til arealbruk. Ulike perspektiver på klimautfordringene og diskutere dette i forhold til arealbruk på ulike geografiske nivå. Ferdigheter: Kunne vurdere de vanligste typer befolkningsstatistikk, prognoser og teorier. Drøfte dette i sammenheng med matproduksjon og jordas bæreevne. Generell kompetanse: Hvordan samfunnsutviklingen fra 1960-årene og frem til i dag har preget utviklingen av miljøfokuset. Kjenne til sentrale miljøkonferanser knyttet til klima, fattigdom og miljø. Drøfte ressursbruk i sammenheng med befolkningsutvikling, sosiale, økonomiske og politiske forhold. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. Side 8 av 31

9 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på obligatoriske samlinger og nettundervisning med vekt på innleveringsoppgaver. Samlingene legger vekt på forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid. PENSUM Pensumlitteratur Benjaminsen, Tor A. og Hanne Svarstad (2010). Politisk økologi: miljø, mennesker og makt. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Smedshaug, Christian Anton (2012). Kan jordbruket fø verden? jordbruk og samfunn i det 21. århundre.. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN West & Hovelsrud Climate change in Northern Norway - Toward an understanding of socio-economic vulnerability of natural resourcedependent sectors and communities Rybråten & Hovelsrud 2010: Local Effects of Global Climate Change: Differential Experiences of Sheep Farmers and Reindeer Herders in Unjárga/Nesseby, a Coastal Sámi Community in Northern Norway. I Hovelsrud & Smit, Community Adaptation and Vulnerability in Arctic Regions. s Knox, Paul L. et al. (2016). Human geography : places and regions in global context. (7th ed.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN Kommentar til student: Boka brukes også i Geo 1122 og Geo Side 9 av 31

10 Regional utvikling og globalisering GEO1141 Emnet gir en innføring i regional utvikling, næringsutvikling, bosetting og globalisering i et regionalt og internasjonalt perspektiv. Semesteravgift og pensumlitteratur. REGIONAL UTVIKLING OG GLOBALISERING GEO1141 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer og Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende Kunnskap Sentrale lokaliseringsteorier, næringer og næringsutvikling, bosetting og globalisering som geografisk fenomen Fattigdom, utviklingsteorier og strategier Ferdigheter Anvende, analysere og forstå relevante trekk ved samfunnsutvikling lokalt, regional og globalt Generell kompetanse Forståelse for emnets sentrale tema og anvende disse i relevante sammenhenger. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på obligatoriske samlinger og nettundervisning med vekt på innleveringsoppgaver. Samlingene legger vekt på forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid. Side 10 av 31

11 PENSUM Pensumlitteratur Knox, Paul L. et al. (2016). Human geography: places and regions in global context. (7th ed.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN Willis, Katie (2011). Theories and practices of development. (2nd ed.). London: Routledge. ISBN Isaksen, A., Karlsen, A. og Sæther, B. (Red.) (2008). Innovasjoner i norske næringer: et geografisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Hesselberg, Jan (1996). Fattigdom og utviklingsstrategier. Oslo: Universitetet i Oslo. I tillegg kommer utvalgte artikler i kompendium. Side 11 av 31

12 Geografiske teorier og dannelse GEO1122 Emnet gir en innføring i geografifagets historie, sentrale teorier og begreper, samt bruk og forståelse av kart. Semester avgift og pensumlitteratur. GEOGRAFISKE TEORIER OG DANNELSE GEO1122 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer og Bodø. Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten Kunnskap Geografifagets historie, samt sentrale teorier og begreper som region, sted og kartbruk. Ferdigheter Anvende kunnskapen i en fagdidaktisk sammenheng. Grunnleggende forståelse av kart, kartbruk og karthistorie. Generell kompetanse Forståelse for geografifagets vektlegging i samspillet mellom menneske, samfunn og natur FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på obligatoriske samlinger og nettundervisning med vekt på innleveringsoppgaver. Samlingene legger vekt på forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid. Side 12 av 31

13 PENSUM Pensumlitteratur Knox, Paul L. et al. (2016). Human geography: places and regions in global context. (7th ed.). Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall. ISBN Holt-Jensen, Arild (2007). Hva er geografi. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN Sætre, Per Jarle og Rolf Mikkelsen (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN I tillegg kommer utvalgte artikler i kompendium. Side 13 av 31

14 Kartografi GEO1042 Emnet gir en innføring i kart som kommunikasjon og praktisk redskap. Emnet gir en introduksjon til behandling av geografiske data i geografiske informasjonssystemer (GIS), samt grunnleggende statistiske metoder knyttet til slik anvendelse. Semesteravgift. Kostnader må påregnes der emnet inngår i samlingsbaserte studier. Det vil være kostnader knyttet til transport og opphold på samlingene, og studentene må ha datamaskiner hvor GIS programvare (QGIS) kan installeres. Programvare og data til bruk i faget koster ikke noe. KARTOGRAFI GEO1042 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer og Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha: Kunnskap Grunnleggende kompetanse i bruk av kart og kunnskap om kart som kommunikasjonsmedium. Ferdigheter Kunne bruke kart og andre grafiske framstillingsmåter til å beskrive og visualisere geografiske data. Generell kompetanse Forståelse for de praktiske og etiske problemstillingene knyttet til kartbruk FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 14 av 31

15 UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på obligatoriske samlinger og nettundervisning med vekt på innleveringsoppgaver. Samlingene legger vekt på forelesninger, ekskursjoner og gruppearbeid. PENSUM Pensumlitteratur Rød, Jan Ketil (2009). Verktøy for å beskrive verden: statistikk, kart og bilder. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN Nilsen, Steinar (2016). Presentasjon. I K. Grinderud & A. C. Haavik-Nilsen (Red.), GIS: geografiens språk i vår tidsalder. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN I tillegg kommer utvalgte artikler i kompendium. Side 15 av 31

16 Naturgeografi GEO1111 Emnet vektlegger sammenhenger mellom faktorene i naturmiljøet, i et tid-rom perspektiv. Sentrale tema er forklaring av landformdannelse og løsmasser, vegetasjon, vær og klima. Semester avgift og pensumlitteratur. NATURGEOGRAFI GEO1111 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer og Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten: Kunnskap Forklare hovedtrekk ved dannelsen av ulike landformer Kjenne til prosesser for dannelse og kjennetrekk ved ulike typer løsmasser Gi oversikt over globale og nasjonale vegetasjonssoner og kjenne til viktige nasjonale vegetasjonstyper Forklare utbredelsen av fem hovedtyper av klima globalt og ulike klimaregioner nasjonalt Forstå og gjøre rede for konkrete sammenhenger mellom naturgrunnlag, klima og vegetasjon Ferdigheter Anvende sentrale fagbegrep og vise naturgeografisk forståelse for et selvvalgt og avgrenset område Innhente temakart om geologi, kvartærgeologi, globale vegetasjon og klimasoner og vise innsikt i den grunnleggende dannelsen og utbredelsen Generell kompetanse Forstå betydningen av naturgrunnlaget som utgangspunkt for ressursbruk, konsekvenser av ressursbruk, og avveiing av bruk med tanke på bæreevnen FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. Side 16 av 31

17 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på samlinger og nettundervisning med innleveringsoppgaver og diskusjonsgrupper. Samlingene legger vekt på forelesninger og ekskursjoner. PENSUM Pensumlitteratur Dahl, Rolv, Harald Sveian og Morten K. Thoresen (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. ISBN Eller: Dahl, Rolv, Harald Sveian og Morten K. Thoresen (red.) (2004). Ka dokker mein førr stein! Geologi, landskap og ressurser i Troms. ISBN Moen, Asbjørn (1998). Vegetasjon. [Hønefoss]: Norges geografiske oppmåling. ISBN Trømborg, Dagfinn (2006). Geologi og landformer i Norge. Oslo: Landbruksforlaget ISBN Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN I tillegg deles ut klimaartikler på samlingene som inngår som pensum. Side 17 av 31

18 Naturbasert reiseliv NAT3211 Naturbasert reiseliv som opplevelsesnæring. Trender, innovasjon og utfordringer relatert til et bærekraftig reiseliv. Arealvern og lokal verdiskaping, vertskapsrollen og autentiske opplevelser. Semester avgift og pensumlitteratur. NATURBASERT REISELIV NAT3211 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten: Kunnskap Forstå naturbasert reiseliv som fenomen og næring. Vise forståelse av naturbasert reiseliv i forhold til bærekraftproblematikk, arealvern og lokal verdiskaping. Kjennskap til opplevelsesøkonomi, vektleggingen av opplevelsesdimensjonen i ulike bransjer. Ferdigheter Drøfte innovasjon i opplevelsesnæringene i et naturbasert reiselivsperspektiv. Ta i bruk forretningsplan i planleggingen av et reiselivskonsept. Generell kompetanse Forstå betydningen og utfordringer relatert til naturbasert reiseliv i en global, nasjonal og regional kontekst. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. Side 18 av 31

19 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger Gruppediskusjoner Bedriftsbesøk PENSUM Pensumlitteratur Ekstrøm, Frida & Engeset, Agnes B. (2011). Håndbok for bærekraft i reiselivet : resultater fra Arena Innovativ Fjordturisme. (Vestlandsforskningnotat ; 8) Overvåg, K. og Ericsson, B. (2015). Naturbasert reiseliv i fjellkommuner : forventninger og muligheter. I Skjeggedal, Terje og KJell Overvåg (Red.), Fjellbygd eller feriefjell?. (s ). Bergen: Fagbokforlaget ISBN Pedersen, Ann-Jorid (2015). Opplevelsesbasert verdiskaping. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Introduksjon, kap.1, 2, 4, 6 og 7 ISBN Stensland, S. (2012). Elveeiers oppfatning av og håndtering av risiko innen laksefisketurismen. I Rønningen, Martin og Terje Slåtten (Red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst. (s ). Bergen: Fagbokforlaget ISBN Tordsson, Bjørn (2010). Friluftsliv, kultur og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforl.. s ISBN Pensum kan justeres frem mot studiestart. Side 19 av 31

20 Geografisk informasjonsbehandling GEO2201 Geografiske informasjonssystemer (GIS) er verktøy for å behandle geografisk stedfestet informasjon. GIS brukes som verktøy innen mange ulike fagområder, knyttet til både private og offentlige virksomheter. Emnet gir en grunnleggende innføring i hvordan geografisk informasjon behandles, hvordan datafangst utføres, hvilke datagrunnlag som finnes og hvordan datagrunnlag og programvare anvendes for å framstille temakart og terrengmodeller, for å utføre analyser osv. Semester avgift og pensumlitteratur. Reisekostnader ifm feltarbeid og seminar. GEOGRAFISK INFORMASJONSBEHANDLING GEO2201 Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten ha: Kunnskap Forstå hvilke elementer et GIS består av, og hvordan disse elementene virker sammen Kunnskap om ulike datagrunnlag, særlig datagrunnlag knyttet til naturforvaltning og arealplanlegging vektlegges Opphav og bruksområder, og hvordan slike datagrunnlag kan kobles for å få fram ny kunnskap, har en vesentlig plass i emnet Ferdigheter Bruk av GIS- programverktøy, slik at studenten i praksis kan utføre geografiske analyser og lage gode kartografiske presentasjoner I metoder for å gjennomføre datafangst i felt ved bruk av GPS og PDA/felt-pc Generell kompetanse Se nytten av geografiske informasjonssystemer Forstå hvordan disse kan anvendes innenfor eget fagområde Side 20 av 31

21 FORKUNNSKAPSKRAV GEO111 Naturgeografi GEO104 Kartografi Eller tilsvarende emner fra andre institusjoner UNDERVISNINGSFORM Emnet tilbys som campusundervisning med forelesninger, nettstøtte og øvinger med veileder. Emnet kan også tas som nett- og samlingsbasert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen tar utgangspunkt i konkrete og realistiske problemstillinger, som skal løses ved hjelp av praktisk arbeid med programvare og datagrunnlag. Det praktiske arbeidet understøttes av teori gjennom forelesninger. Undervisningen innbefatter noe feltarbeid samt deltakelse på eksterne fagdager og bedriftsbesøk. For nettstudenter er alle fire samlinger obligatoriske. For campusstudenter er utvalgte øvinger iht framdriftsplan obligatoriske. PENSUM Pensumlitteratur Grinderud, Knut et al. (2016). GIS: geografiens språk i vår tidsalder, 2. utgave Rød, Jan Ketil (2015). GIS : verktøy for å forstå verden Anbefalt litteratur: Bolstad, Paul (2016). GIS Fundamentals, 5th Edition Side 21 av 31

22 Samfunn, klimaendringer og miljø: Globale og lokale utfordringer SO216S Emnet vil studere dagsaktuelle problemstillinger knyttet til klima, miljø og samfunn. Klimaet er i endring og miljøet er i mange tilfeller under press fra disse endringene og fra økte ressurskrav. Samtidig ser vi at i nordområdene vil klimaendringene føre til nye muligheter, noe som samfunnet vil måtte balansere mot utfordringene og konfliktene økt aktivitet vil føre til for politikk og lokalsamfunn. Tverrgående fokus er nordområdene, lokalsamfunn, klimaendringer og miljøspørsmål. Emnet er bygget rundt ulike aspekter ved klima og miljøutfordringer fra globalt og statlig nivå til lokalsamfunn og individers rolle i klima- og miljøspørsmål. Emnet kobler klima, miljø og samfunn og handler om bærekraft, om forbruket vårt, omstilling til lavutslippssamfunnet, klimatilpasning, ulikhet, konflikt, hvordan naturen henger sammen med samfunnet og om ulike former for risiko som følge av klima og miljøutfordringer. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. SAMFUNN, KLIMAENDRINGER OG MILJØ: GLOBALE OG LOKALE UTFORDRINGER SO216S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for studenter på Bachelor i Sosiologi og Bachelor i internasjonale relasjoner. Valgbart for andre studenter Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap GRETE KAARE HOVELSRUD Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: grete.hovelsrud@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2019 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttevalueringer.) Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 22 av 31

23 LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studenten skal: Ha bred kunnskap om miljø- og klimaproblemer og miljøsosiologiske teorier Kunne identifisere de vanligste miljøsosiologiske perspektivene Kjenne til sentrale samfunnsvitenskapelig tilnærminger og spørsmål innen miljø- og klimaforskning Ha kunnskap om bærekraftig utvikling og miljø- og klimapolitiske utfordringer i dagens samfunn Forstå etiske utfordringer i fagets forskning, (f.eks. oppdragsforskning/upopulære resultater) Ferdigheter Studenten skal: Kunne anvende miljøfaglig begreper i relevante problemstillinger Ha evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om miljø og samfunn Vise evne til å treffe begrunnede valg i drøftinger om temaet, samt trekke inn generell samfunnsvitenskapelig teori Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Vise evne til å analysere tekstlige materiale fra emnets vanligste kilder - i media og faglitteratur Generell kompetanse Studenten skal: Kunne planlegge og gjennomføre seminaroppgaver og presentasjoner som gjelder emnet Kunne formidle sentralt miljøsosiologiske fagstoff som teorier, problemstillinger og utfordringer både skriftlig og muntlig Kunne bruke kunnskapen til å skrive en Bachelor oppgave innen emnet FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt og studentaktiviteter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 12 forelesninger, 10 seminarer, studentaktiviteter, undervisningsformer på forbruk, nettsøk etter rapporter om klimaposisjoner i media. PENSUM Lidskog, Rolf og Sundquist, Gøran (2013): Miljøsosiologi Gyldendal akademiske Oslo sider Skorstad, Berit og Hovelsrud, Grete ed. (2016): «Miljø og samfunn» Kompendium for fordypning i miljøsosiologi FVS/UiN Bodø, 250 sider Diverse rapporter/artikler på internett - digitalt: 220 sider Side 23 av 31

24 Samfunnsgeografisk forskningsmetode med semesteroppgave GEO3701 Emnet gjennomgår den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap, og de viktigste framgangsmåter for innsamling og analyse av forskningsmateriale. Kurset inneholder en semesteroppgave som er en øving i bearbeiding og analyse av samfunnsgeografiske data. Oppgavetema for semesteroppgaven blir gitt av høgskolen, men studenten har anledning til å komme med egne forslag. Semesteroppgaven kan gjerne utformes slik at den kan videreføres i bacheloroppgaven. Det er mulig for to studenter å levere inn felles oppgave. Innhold: Forskningsdesign - kvalitativ / kvantitativ metode. Operasjonalisering. Utvalg og datainnsamlingsteknikk. Beskrivende statistikk. Statistisk generalisering. Tolking av forskningsresultat. Semester avgift og pensumlitteratur. SAMFUNNSGEOGRAFISK FORSKNINGSMETODE MED SEMESTEROPPGAVE GEO3701 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 24 av 31

25 LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne: Kunnskap: forklare metodefagets historie og tradisjoner gjøre rede for etiske utfordringer knyttet til forskning og innsamling av data reflektere over tidligere forskning innenfor temaet for semesteroppgaven Ferdigheter: formidle innsikt i ulike alternativer innen forskningsmetode anvende ulike metoder for å analysere et empirisk datamateriale formidle sentral metodekunnskap i semesteroppgaven Generell kompetanse: Anvende samfunnsvitenskapelig metode i lys av fagets historie og tradisjon identifisere en egen, selvvalgt problemstilling for semesteroppgaven identifisere behovet for videre forskning innenfor det selvvalgte temaet i semesteroppgaven FORKUNNSKAPSKRAV Årsstudiet i geografi. GEO113, Miljø- og ressursgeografi (15 sp) GEO114, Regional utvikling og globalisering (15 sp) GEO1121, Geografiske teorier og dannelse (10 sp) GEO1041, Kartografi (5 sp) GEO111, Naturgeografi (15 sp) UNDERVISNINGSFORM Nettbasert Tilbys også som campusbasert. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Semesteroppgave med veiledning og øvinger. Alle forelesninger legges ut som videoopptak. PENSUM Pensumlitteratur Ringdal, Kristen (2013). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN Thagaard, Tove (2013). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitativ metode. (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN I tillegg vil det bli trukket inn aktuelle artikler og forskningsprosjekter. Anbefalt litteratur: Ingen ut over oppgitt pensum Side 25 av 31

26 Opplevelsesbasert verdiskaping med feltkurs GEO3601 Hva kjennetegner utviklingen av reiseliv som opplevelsesnæring i en tid med raske økonomiske, sosiale og politiske endringer? Naturgrunnlaget gir et mulighetsrom for verdiskaping, men kan samtidig være en trussel mot bosetting, sikkerhet etc. Semester avgift og pensumlitteratur. Feltkurs til Island. Estimert til kr.6000,-. OPPLEVELSESBASERT VERDISKAPING MED FELTKURS GEO3601 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2019/vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emnet skal studentene ha: Kunnskap Kjennetegn ved innovasjon og verdiskaping i reiselivet som opplevelsesnæring. Ulike måter verdiskapingen samspiller med sosiale, kulturelle og romlige faktorer som sted og landskap. Om betydningen av bæreevne i et reiselivsperspektiv. Ferdigheter I gjennomføring og rapportering av et feltarbeid. Generell kompetanse God innsikt i verdiskaping og utfordringer i opplevelsesnæringene. Kan drøfte samspillet med den geografiske konteksten. FORKUNNSKAPSKRAV For å starte på emnet kreves årsstudium/60 sp i relevante fagemner som for eksempel geografi, sosiologi, økonomi og administrasjon, markedsføring, reiseliv og kulturstudier, medier og kommunikasjonsfag. Side 26 av 31

27 UNDERVISNINGSFORM Nett- og samlingsbasert. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Sentrale deler av undervisningen vil foregå som feltkurs til Island. Dette vil innebære ekskursjoner, bedriftsbesøk, forelesninger, gruppediskusjoner, dokumentering, uformelle intervju. Vi går «backstage» og får kunnskap om muligheter og utfordringer som det islandske samfunnet har. Hva slags type overvåkningsteknologi anvendes, og hva med bæreevnen i forhold til den økende mengde turister som besøker Island? Nettstøtte med diskusjonsgrupper på webinar vil supplere feltarbeidet. PENSUM Pensumlitteratur Bærenholdt, J.O. (2015). Designede turiststeder: Hva får dem til å virke?. I M. Aure m.fl. (Red.), Med sans for sted: nyere teorier.. (s ). Bergen: Fagbokforlaget Fjær, O. (2015). Ekskursjoner og feltarbeid i skolen - en spennende læringsarena.. I R. Mikkelsen og P.J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet. (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk Drake, G. (2003). This place gives me space: place and creativity in the creative industries.. Geoforum, 34, Lindberg, F., Hansen, A.H. and Eide, D. (2014). A Multirelational Approach for Understanding Consumer Experiences Within Tourism.. Journal of Hospitality Marketing & Management., 23(5), Lorentzen, A. & Wiggen, O. (2013). Post-industrial growth: experience, culture or creative economics?. I Sundbo, J. & Sørensen, F. (Red.), Handbook on the Experience Economy. (s ). Cheltenham: Edgward Elgar Magnussen, T. & Wiggen, O. (2015). Hadde det ikke vært for turismen - om verdensarv og reiselivsutvikling på Vega.. I Ø. Jensen & K. Skallerud. (Red.), Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen.. (s ). Oslo: Cppelen Damm Akademisk Nolet, R. (2015). Tren tankene med geografi. I R. Mikkelsen & P.J. Sætre (Red.), Geografididaktikk for klasserommet. (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk Ryan, A.W. (2012). Et landskap for lek - Minner om barndommens utendørs lek og betydning for opplevelsen av omgivelsene i dag.. Barn, 30(1), Sundbo, J. & Bærenholdt, J.O. (2007). Inledning: Den mangfoldige oplevelsesøkonomi.. I J. Sundbo & J.O. Bærenholdt (Red.), Oplevelsesøkonomi: produktion, forbrug, kultur. (s. 9-25). Fredriksberg: Samfuunslitteratur Vespestad, M.K. & Lindberg, F. (2011). Understanding nature-based tourist experiences: an ontological analysis.. Current Issues in Tourism, 14(6), Prebensen, N.K. (2015). Opplevelsesverdi i tid og rom. I Ø. Jensen & K. Skallerud (Red.), Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen. (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk Wollan, G. (upubl.2016). Samfunnsperspektiver på entreprenørskap. Side 27 av 31

28 Globalisering og internasjonal politisk økonomi IN107S Globalisering og internasjonal økonomi er et emne som gir studentene innsikt i teoretiske, analytiske og empiriske forhold på den internasjonale arena med særlig vekt på globalisering. Emnet drøfter og vurdere ulike sider ved globaliseringsprosesser, internasjonale institusjoners oppbygging og virkemåte, samt ulike tema innenfor studiet av internasjonal politisk økonomi, som for eksempel globale kriser. Emnet ser også på hva som preger samhandlingen mellom stater og mellom organisasjoner og stater på den internasjonale arena. Spørsmål som blir belyst er blant annet: Hva er globalisering og hvilke ulike former for globalisering finnes? Hva fremmer og hva hemmer globalisering? Hvilke konsekvenser får globalisering for stater, organisasjoner og mennesker? Emnet er langsgående, med ukentlige forelesninger Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur GLOBALISERING OG INTERNASJONAL POLITISK ØKONOMI IN107S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk på Bachelor i internasjonale relasjoner og Årsstudium i internasjonale relasjoner. Valgemne for andre studier. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk ELISABETH PETTERSEN Emneansvarlig Førstelektor Tlf: E-post: elisabeth.pettersen@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2020 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 28 av 31

29 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Inngående teoretiske og empiriske kunnskaper om tema globalisering og globaliseringsprosesser Om internasjonale organisasjoners rolle og virkemåte på den internasjonale arena Om NATO, EU samt mellomstatlig samarbeid i generell forstand Kunnskap om globale økonomiske kriser, hvordan de arter seg og hva som kan forklare krisene Ferdigheter Økonomiske, politiske og kulturelle globaliseringsprosesser, slik at de kan drøfte empiriske problemstillinger i lys av teoretiske perspektiver, modeller og begrepsapparat. Å drøfte ulike problemstillinger og dilemmaer globalisering forårsaker Å kunne se ulike grunner til at globale kriser oppstår og å forstå hvilke dilemmaer som reiser seg i lys av disse. Generell kompetanse Ha kompetanse i å drøfte ulike globaliseringsproblemstillinger i lys av ulike samfunnsvitenskapelige teorier, perspektiver og begrepsapparat. UNDERVISNINGSFORM Emnet har ukentlige forelesninger Det vil ligge generell informasjon, forelesninger, notater, videoer og arbeidsoppgaver på Fronter LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Ukentlige forelesninger PENSUM Bøker: Claes D. H., Hveem H. og B. S. Tranøy (2012) Global økonomi, krise og politisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. Baylis, J. S, Smith & P, Owens (2014) The Globalization of World Politics. An Introduction to International relation. 6th edition. Oxford University Press. Hele boken er pensum (600 sider). Østerud, Ø. (2014) Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 16, (103 sider) Kompedium: Side 29 av 31

30 Bacheloroppgave GEO3752 Læringsmål: Emnet skal gi studentene en fordypning i sentrale geografiske teorier og begreper. Det legges også vekt på kunnskap i det å skrive bacheloroppgave som vitenskapelig arbeid. Spesielt vektlegges arbeidet med temavalg, problemstilling, teoretisk og metodisk posisjonering i forhold til analyse av relevant samfunnsfenomen. I sum skal GEO3751 gi kandidaten en dypere forståelse for geografifagets "røde tråd"; det kritiske samspillet mellom menneske, samfunn og natur. Innhold: Bacheloroppgaven gjennomføres over to semester. I høstsemesteret gjennomgår studenten en fordypning i geografiske teorier og begreper og får innføring i vitenskapsteori. I samme semester leverer studenten et forprosjekt til egen bacheloroppgave. Bacheloroppgaven skal skrives som en vitenskapelig rapport eller utredning, med de krav som stilles til vitenskapelig arbeid på dette nivået. Emnet inneholder: Fordypning i geografiske teorier og begreper. Vitenskapsteoretisk tenkning som grunnlag for kritisk refleksjon og egen posisjonering. Arbeide med å lære seg å skrive en vitenskapelig oppbygd bacheloroppgave. Semesteravgift. Estimert ca (fly, transport og overnatting) for feltkurs på Island. Feltkurset utgjør samtidig første samling for bachelor fordypning i Geografi og omfatter emnene GEO3600 og GEO3751. BACHELOROPPGAVE GEO3752 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Steinkjer Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført emnet skal studenten ha: god kunnskap om sentrale geografiske teorier og begreper, samt vise at de anvender stoffet i egen bacheloroppgave kjennskap til ulike vitenskapsteoretiske retninger og vise at de anvender dette i egen bacheloroppgave gode ferdigheter i det å skrive en vitenskapelig bacheloroppgave Side 30 av 31

31 FORKUNNSKAPSKRAV Fullført Geografi, årsstudium LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er basert på nettundervisning med vekt på temaspørsmål, pensum og diskusjonsgrupper. Samlingene vil bestå av forelesninger, feltkurs/ekskursjoner og gruppearbeid. Den første samlingen er på Island og vektlegger geografisk teori i et vitenskapsteoretisk perspektiv, mens andre samling på Steinkjer (bachelorseminar) vektlegger oppgaveskriving og metode. Samlingene er obligatoriske. Forprosjektet i høstsemesteret må være godkjent før hovedarbeidet med bacheloroppgaven kan starte. Bacheloroppgaven er et sjølstendig arbeid og studentene får faglig veiledning. Bacheloroppgaven kan også gjennomføres som et samarbeid mellom to studenter. Slikt samarbeid kan foregå på tvers av studieretninger. PENSUM Pensumlitteratur Couper, Pauline (2015). A student's introduction to geographical thought : theories, philosophies, methodologies. Los Angeles: Sage. ISBN Side 31 av 31