Avløpsrenseanlegg i Kvernevik

Transkript

1 Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Avløpsrenseanlegg i Kvernevik Planbeskrivelse 2.gangs behandling Reguleringsplan BKSAK Plan nr

2 01 Revisjon: E08 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent E Innsending til 2.gangs behandling MOHER AARR MOHER E Innsending til 1. gangs behandling BMF SM BMF E Prøveinnsending til planmyndighet BMF SM BMF Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 78

3 01 Revisjon: E08 Innhold 1 Nøkkelopplysninger 9 2 Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen og dens hovedinnhold 10 3 Planprosessen Oppstart og utarbeidelse av planforslag gangs behandling, offentlig ettersyn og justering av planforslaget Konsekvensutredning Tidligere vedtak i saken 13 4 Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Åsane FV 241 Åstveit-Ladeberget, plan nr Haukedal-Morvik Felt C1, plan nr Småhusbebyggelse gnr. 187 bnr. 104 og 475 plan nr Tertnesveien-Morvikveien plan nr Haukedal, Tjuvedalen, plan nr Pågående planarbeid Temaplaner 19 5 Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og plangrense Plangrensen Dagens arealbruk Topografi/landskapstrekk Solforhold Midtbygdavassdraget Grøntstruktur, naturverdier (jf. naturmangfoldloven) og rekreasjon Veg- og trafikkforhold Kulturminner Barns interesser Teknisk infrastruktur Grunnforhold Privatrettslige bindinger Risiko- og sårbarhet 29 6 Konsekvensutredninger ikke aktuelt 30 7 Beskrivelse av planforslaget Side 3 av 78

4 01 Revisjon: E Planlagt arealbruk Plassering og utforming av anlegg og bebyggelse Anlegg i fjell Alternative plasseringer av administrasjonsbygg Valgt plassering av administrasjonsbygg Trafikkareal Parkering Grøntstruktur og forholdet til Dalaelven Rigg/anleggsområde Boligområde ved Dalaelven Støytiltak Tilknytning til infrastruktur Miljøoppfølging Universell utforming Tilknytning til offentlig nett/vann- og avløp Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Reguleringsformål På bakken (vertikalnivå 2): Under bakken (vertikalnivå 1): På havbunnen (vertikalnivå 4): Bestemmelser 56 8 Konsekvenser av planforslaget Overordna planer Eksisterende reguleringsplaner Konsekvenser for naboer Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk, uteområder Naturmangfoldloven Trafikkforhold Konsekvenser for kulturminner Barns interesser Universell tilgjengelighet Privat og offentlig servicetilbud, næringsinteresser Energibehov ROS Juridiske og Økonomiske konsekvenser for kommunen Interessemotsetninger Avveining av virkninger 62 9 Medvirkning Merknader til varsel om oppstart Offentlige myndigheter Grunneiere og naboer Merknader til varsel om utvidet plangrense Offentlige myndigheter Merknader til offentlig ettersyn Fagnotat- Etat for byggesak og private planer Side 4 av 78

5 01 Revisjon: E08 10 Avsluttende kommentarer Planforslaget med vedlegg Side 5 av 78

6 Sammendrag Bystyret i Bergen vedtok hovedplan for avløp og vannmiljø i sak den Planen følger opp EUs rammedirektiv for vann og tilhørende endringer av forurensingsforskriften med nye krav til utslipp fra kommunalt avløpsvann. Dette innebærer at Vann- og avløpsetaten må oppgradere renseanlegget i Kvernevik i Åsane bydel. Anlegget skal få nye rensetrinn for å tilfredsstille nye rensekrav innen 31. desember Det får en kapasitet på personekvivalenter (pe), noe som skal holde til år 2040 basert på prognoser for befolkningsvekst. Det ble derfor varslet oppstart på reguleringsplan i april Planforslag ble utarbeidet og ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn Forslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det planlegges nye fjellhaller under Torvfjellet nordøst for dagens anlegg for å gi plass til renseanlegget. Disse vil få ny adkomsttunnel ved siden av eksisterende adkomsttunnel, med felles tunnelportal. Den nye tunnelen dimensjoneres for vogntog, mens eksisterende adkomsttunnel opprettholdes som personelladkomst. Avløpsvann skal tas inn gjennom en ny inntakstunnel i sør ved Kvernavikstemma. Bergarten i området består av en foldet gneis. Anlegget vil ha en fjelloverdekking på meter. Fjellhallene planlegges plassert mellom kote 15 og 45. En ny utløpstunnel fra renseanlegget inne i Torvfjellet avsluttes med borehull for utslippsledninger på sjøbunnen, under Morvikveien, like nord for eksisterende utslippsledninger. Utslippsledningen legges ut til kote -40. Med de rensetiltak som skal gjennomføres, vil forholdene i resipienten (sjøen) bli vesentlig forbedret. Eksisterende overløp til Daleelven har vært vurdert sanert. Dette beholdes likevel som en sikkerhet dersom en kombinasjon av flom og strømstans i anlegget inntreffer. Eksisterende administrasjonsbygg skal fjernes og erstattes av en ny og større bygning, plassert inn mot fjellpartiet sørøst for eksisterende tunnelportal. Det reguleres parkeringsplasser til ansatte og besøkende Side 6 av 78

7 For detaljutforming av arealet mellom administrasjonsbygget og elva vises til utomhusplan som er gjort retningsgivende gjennom bestemmelsene. Utformingen ivaretar flomfare fra Dalaelva. Området for administrasjonsbygget (OT_1) skal heves opp til kote 27,5. Arealet nedenfor/ vest for dette (i G1c) vil bli liggende på et lavere nivå, inngå i grønnstrukturen langs elva, og vil kunne oversvømmes til tider. Sti langs Dalaelven sikres i dette området. Kommunens eiendom gnr 185 bnr 983 ved Kvernavikstemma foreslås regulert til brakkerigg og verksted i rubbhall i byggeperioden. Arealet skal fylles igjen og området får adkomst fra Kvernevikstemma. Kommuneplanens arealdel vedtatt den viser planområdet som byggeområde og grøntstruktur. Grensen mellom disse forskyves i retning sørøst for å gi plass til administrasjonsbygget. I tillegg foreslås det restriksjoner mot tiltak som kan skade fjellanlegget. Reguleringsplanene , , vil fortsatt gjelde, med denne restriksjonen som endring og da bare for tiltak under grunnen det vil si innenfor en sikkerhetssone på 15 m rundt fjellhallene. Adkomsten foreslås regulert til felles kjøreveg for renseanlegget, de to eneboligene i Morvikveien 3/5 og Åsane sand og singel AS. Til renseanlegget dimensjoneres krysset for lastebil fra sør og vogntog fra nord, mens det dimensjoneres for vogntog fra begge retninger til Åsane sand og singel AS. Krysset skal utformes i henhold til Statens vegvesens håndbok 017 Vegnormaler, og det foreslås strammet opp med grøntarealer som dermed også kommer boligene i Morvikveien 3/5 til gode. I anleggsfasen skal alle store biler komme nordfra. Det stilles krav om dette i anbudsdokumenter ved kontrahering av entreprenør for å redusere anleggstrafikk langs Tertnesvegen forbi Tertnes skole. Om lag elever har fortauet langs Morvikvegen/Tertnesvegen som skoleveg. Eksisterende fortau vises som i dag og krysset strammes opp når anlegget settes i drift. Oppgraderingen vil ikke føre til noen betydningsfull trafikkøkning. Trygg trafikk i anleggstiden reguleres hovedsakelig av det Helse-, miljø- og sikkerhetsregimet (HMS) som vil gjelde for anleggsarbeidet. Dette innebærer blant annet at berørte skoler og barnehager anbefales tatt med på råd om anleggstider. Ved planlegging av anleggsfasen avklares det om bussholdeplassen i krysset Kvernevikstemma/Tertnesveien vil måtte få restriksjoner eller bli flyttet midlertidig. De strengeste grenseverdiene i T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» for arbeider med varighet over 2 år er lagt til grunn. Innledende arbeider i dagen vil vanskelig la seg skjerme. Flere boliger vil i en kortere tidsperiode være utsatt for støy over anbefalte grenseverdier. Når arbeidene i dagen er gjennomført, vil støybelastningen holde seg innenfor gjeldende grenseverdier, forutsatt at foreslåtte bestemmelser følges samt at entreprenør følger anbefaling om å flytte omlasting av masser inn i fjellanlegget så snart dette er mulig Side 7 av 78

8 Avtrekk fra prosessene i renseanlegget skal gå via et luktreduksjonsanlegg før det slippes ut gjennom en ny utløpssjakt nær dagens. Der det forventes mer plagsom lukt, slik som behandling av slam og organisk materiale, føres avtrekkene gjennom et totrinns luktreduksjonsanlegg basert på oksidasjon og kullfilter. Forslaget til reguleringsplan legger rammene for utbygging av det nye og oppgraderte renseanlegget med alle tilhørende tiltak. Krav til konsekvensutredning utløses ikke, men virkningene av planforslaget er beskrevet. Identifiserte interessekonflikter i området berører relativt få interessenter. Fordelene av tiltaket vil derfor være vesentlig større enn ulempene, da det nye anlegget vil være et rensetilbud for store deler av Åsane bydel Side 8 av 78

9 1 Nøkkelopplysninger Tema Bydel Gårdsnavn Opplysninger Åsane Kvernevik Gårdsnr./bruksnr. Gnr 187 bnr 71, 125, 233, 253, 334 og 426 Gjeldende planstatus Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Byggeområde og friluftsområde i Kommuneplanens arealdel. Bergen kommune, vann- og avløpsetaten Bergen kommune, Ole Bull Holding AS, Viktige naboer: Vikøren, Taule Norconsult AS Avløpsrenseanlegg, administrasjonsbygg og trafikkareal. 117,1 daa Grad av utnytting For område OT1 er tillat bruksareal BRA 600m 2 Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ingen nye boenheter eller nytt næringsareal. Areal til administrasjonsbygg reguleres som offentlig tjenesteyting. Fjellanlegg med sikringssoner, grøntstruktur, naboer, støy, lukt, flom og ras i ROS, anleggstrafikk og skoleveg, byggehøyde, riggområde, planstatus. Nei Nei Kunngjøring oppstart, dato 7. april 2011, annonsert 29. april 2011 Varsel om utvidet plangrense, dato 16.sept. 2011, til aktuelle naboer og instanser Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja, 11. mai Side 9 av 78

10 2 Bakgrunn for planarbeidet 2.1 HENSIKTEN MED PLANEN OG DENS HOVEDINNHOLD Kvernevik avløpsrenseanlegg skal oppgraderes for å tilfredsstille nye rensekrav innen 31. desember Fjellanlegget skal utvides for å gi plass til nye rensetrinn. Utvidelsen vil skje i tilknytning til eksisterende anlegg, i retning nord/nordøst. Renseanlegget er dimensjonert for år 2040 basert på prognoser for befolkningsvekst. Reguleringsplanen vil legge rammene for utbygging av fjellanlegg og administrasjonsbygg, avkjørsel, utomhus anlegg og tilhørende tiltak som anses som nødvendige. Figur 1. 3D-skisse av fjellanlegg, datert Anlegget vil ligge i fjell og vil ikke bli synlig. 1 Utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Hordaland gitt 8. april Side 10 av 78

11 Figur 2. Idéskisse av nytt administrasjonsbygg og inngang til fjellhallen sett fra nord, hentet fra forprosjekt, datert Side 11 av 78

12 3 Planprosessen 3.1 OPPSTART OG UTARBEIDELSE AV PLANFORSLAG Oppstart av planarbeidet ble varslet med brev til grunneiere og høringsinstanser i april 2011 med frist for merknader satt til 16. mai Planarbeidet ble kunngjort i Bergens Tidende den 29. april 2011 og det ble avhold informasjonsmøte i Fjøsangervegen 68 den 11. mai kl. 20 for beboere og andre interesserte. Fristen for innspill ble i møtet utsatt til 23. mai Møter med Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer: Forhåndskonferanse den 3. desember 2010 Oppstartsmøte den 7. juli 2011 Undervegsmøte nr. 1, den 8. september 2011 Undervegsmøte nr. 2, den 2. november 2011 Prøveinnsending, den 21. desember 2011 Avklaring grøntstruktur og byggegrenser sammen med Grønn etat 19. april 2012 Andre møter Statens vegvesen 18. januar 2011 Bergen kommune, Grønn etat 7. april 2010 Grunneiere Morvikvegen 3/5 16. februar GANGS BEHANDLING, OFFENTLIG ETTERSYN OG JUSTERING AV PLANFORSLAGET Komplett planforslag ble oversendt 20. april 2012 og Etat for byggesak og private planer fattet, på delegert fullmakt, utleggelse til offentlig ettersyn 06.juli Offentlig ettersyn ble foretatt i perioden Det kom inn 10 offentlige merknader og ingen private merknader, se kap. 9.3 Møter med Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer: Merknadsmøte den 24.oktober 2012 Avklaring utomhusplan sammen med Grønn etat: 18.januar 2013 I tillegg har det vært kontakt per e-post, telefon og brev med NVE. 3.3 KONSEKVENSUTREDNING Forskrift om konsekvensutredning 2 f) definerer at reguleringsplaner som inneholder tiltak beskrevet i forskriftens vedlegg 1 alltid skal konsekvensutredes. Følgende vurderinger er gjort for tiltak i dette planforslaget: Side 12 av 78

13 Pkt. 11 om renseanlegg for spillvann med kapasitet på over personekvivalenter (pe) utløses ikke da anlegget planlegges for pe. Pkt. 3. omfatter uttak av mer enn 2 millioner m 3 stein. I Kvernevik planlegges et uttak på ca m 3. Videre viser kommuneplanens arealdel byggeområde og friområde (grøntstruktur i høringsutkast til ny kommuneplan). Avløpsrenseanlegg inngår i byggeformål, men ikke i friområde/grøntstruktur. På dette punktet avviker planforslaget fra overordnet plan, jfr. PBL 12-3 og forskrift om konsekvensutredninger 3 d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom minst ett av kriteriene for vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i forskriftens 4 utløses. Avviket vurderes ikke som vesentlig jfr. PBL Kravet om konsekvensutredning i 4-2 for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn utløses derfor ikke. 3.4 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN Bystyret vedtok i sak den hovedplan for avløp og vannmiljø Planen følger opp EUs rammedirektiv for vann slik at hovedprinsippene legges til grunn for forvaltningen av vannressursene. De nye direktivene har medført at forurensingsforskriften er oppgradert med nye krav til utslipp fra kommunalt avløpsvann. Vannmiljømålene konkretiseres i planen som setter disse målene for avløpsrensingen i Bergen: Avløpsrensingen i Bergen skal være resipientorientert slik at vannkvaliteten i hovedfjordsystemet sikres og bunnen i nærsonen av utslippet ikke nedslammes. Føre-varprinsippet legges til grunn. Valgt rensenivå skal være i samsvar med avløpsdelen i forurensingsforskriften. Slam fra renseanleggene skal behandles og disponeres i samsvar med gjeldende regelverk. Størst mulig del av slammet skal gjenbrukes. For å oppnå de nye kravene i forskriften og vannmiljømålene, må flere avløpsrenseanlegg oppgraderes, deriblant Kvernevik. Fylkesmannen i Hordaland påla Bergen kommune i utslippstillatelse gitt den 8. april 2010 å oppfylle forurensingsforskrifta 14-6 til 14-8 innan 31. desember Side 13 av 78

14 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 OVERORDNEDE PLANER Det foreligger ingen relevante fylkesplaner. 4.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Kommuneplanens arealdel vedtatt i Bergen bystyre den viser planområdet som byggeområde og grøntstruktur. I planområdet finnes også funksjonell strandsone. Denne vises som hensynssone i plankart II (ikke gjengitt). Figur 3: Utsnitt fra plan nr kommuneplanens arealdel vedtatt i Bergen bystyre den , med relevant symbolforklaring og inntegnet plangrense ved varsel om oppstart. Pr , er ikke Kommuneplanens arealdel 2011 rettskraftig grunnet innsigelser fra Fylkesmannen. Det er likevel ikke noen reell forskjell mellom kommuneplanens arealdel vedtatt i 2006 og 2011 i dette planområdet. Vurdering av virkning senere i planbeskrivelsen forutsettes derfor å gjelde både for gjeldende og ny kommuneplan Side 14 av 78

15 4.3 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Åsane FV 241 Åstveit-Ladeberget, plan nr Reguleringsplanen omfatter diverse adkomstveger, en busslomme, gangveg/fortau. Figur 4. Reguleringsplan nr regulerer fortau, busslommer og avkjørsler i Morvikvegen Haukedal-Morvik Felt C1, plan nr Planen regulerer boligområdet i Torvbakken, med adkomst fra Hesthaugvegen og en bolig med på gnr 187 bnr 485. I tillegg reguleres en ballløkke og en tennisbane, samt et friluftsområde mellom Torvbakken, Torvli og Kvernavikstemma. Det er mindre endringer nr. *.01 og *.02 er knyttet til enkelttomter, adkomst lekeplass og snuplass. Boligfeltet i Torvbakken er gjennomført, Balløkken er etablert og en lekeplass er bygd på den regulerte tennisbanen. Det er søkt om bolig i Torvli 19A (gnr 187 bnr 485) jfr. BKSAK Figur 5: Reguleringsplan nr vedtak i kraft Dalaelven og symbol for friluftsområde er tegnet inn i planen Side 15 av 78

16 4.3.3 Småhusbebyggelse gnr. 187 bnr. 104 og 475 plan nr Reguleringsplanen gjelder frittliggende enebolig i Solbrekken nr. 9, og omfatter bestemmelser om utforming, utnytting og forholdet til offentlig veg. Figur 6. Reguleringsplan nr regulerer gnr. 187 bnr. 104 og 475 til frittliggende småhusbebyggelse Tertnesveien-Morvikveien plan nr Det foreligger flere endringer, hhv. *.01 gjelder forretningsareal i Tertnesveien nr. 88. *.02 gjelder deling av tomt. *.03 Gjelder Tertnesgrenden nr. 2. Bebyggelsesplan nr. * og * gjelder endring av Veakleiva. Planen regulerer trasé med endringer for Tertnes-Morvikveien. Planen er i hovedsak gjennomført. Forbi Kvernevika og adkomst til dagens avløpsrenseanlegg, har vegen en annen trasé enn den som er regulert. Figur 7: Reguleringsplan nr Tertnesveien-Morvikveien, vedtak i kraft Dalaelven forbi dagens avløpsrenseanlegg er tegnet inn i planen Side 16 av 78

17 4.3.5 Haukedal, Tjuvedalen, plan nr Planen regulerer boligområder langs Kvernevikstemma. Planen hjemler hovedsakelig blokker og noe eneboliger, samt et næringsområde og tilhørende kvaliteter. Krysset Kvernevikstemma/ Tertnesveien inngår i planen. Figur 8. Reguleringsplan Haukedal, Tjuvadalen. Vedtak i kraft Side 17 av 78

18 4.4 PÅGÅENDE PLANARBEID Forslag til reguleringsplan nr har vært lagt ut til offentlig ettersyn Dette området berøres ikke av planforslag for Kvernevik. Planforslaget nr vil måtte behandles på nytt etter ny plan- og bygningslov fra Det presenteres derfor ikke her, og forholdet til planforslaget vurderes heller ikke. Planforslag nr Figur 9. Reguleringsplan nr vist med oransje skravur midt i bildet har vært til offentlig ettersyn Side 18 av 78

19 4.5 TEMAPLANER Bystyret vedtok i sak den hovedplan for avløp og vannmiljø Nye direktiver fra EU og oppfølging i forskrifter, danner grunnlag for oppgraderingen av avløpsrenseanlegget. Det vises til presentasjon under avsnitt 3.4. Figur 10. Kart som viser eksisterende avløpsrenseanlegg og tilhørende rensesoner Side 19 av 78

20 5 Beskrivelse av planområdet 5.1 BELIGGENHET OG PLANGRENSE Figur 11. Kart som viser planområdet med omtalte adresser, eiendommer, sentrale grunneiere, eksisterende renseanlegg samt kulturminne ved Dalaelven påført. Plangrense i planforslaget, samt plangrense ved varsel om oppstart i april 2011 og utvidelse varslet i september 2011 vises. Planområdet ligger øst for Morvikveien, mellom Dalaelven i sør og boligfeltet Torvfjellet i nordvest og Torvbakken i nordøst. I sør ligger boligområdet Kvernevikstemma, Bekkjarvik ligger på vestsiden av Morvikveien. Planområdet ligger i skolekretsen til Tertnes skole som ligger ved Grønskjeret, sør for planområdet. Haukedalen skole ligger nordøst for planområdet, ved Hesthaugvegen. Planområdet ligger utenfor skolekretsen for Haukedalen Side 20 av 78

21 5.2 PLANGRENSEN Planområdet er på 74,4 daa 2 og ligger i hovedsak under terreng vest for og til dels under Torvfjellet/Torvbakken. Det er hovedsakelig uregulert, og inngår i gjeldende kommuneplan. I høringsutkastet til ny kommuneplan er området vist som byggeområde og delvis friområde/grøntstruktur. Planområdet inkluderer adkomsten til Morvikvegen, der planforslaget regulerer felles adkomst for boligene i Morvikveien 3/5, avløpsrenseanlegget i nr. 1 og søndre adkomst til Åsane sand- og singel AS ved nr. 3/5. Hovedadkomst ligger utenfor planområdet, ved nr. 7. Videre omfatter planområdet nødvendig areal under bakken, fra dagens tunnelinnslag og areal utenfor til administrasjonsbygg til sjøen i vest. Det er satt av areal til utløpstunnel mot vest med avløpsledning fra denne, gjennom fjell til bunnen av sjøen. I brev datert , ble plangrensen utvidet langs Tertnesvegen til Kvernevikstemma. Bakgrunn for utvidelsen var behov for å sikre areal til rigg- og anleggsområde på gnr. 186 bnr 983. Deler av Kvernavikstemma inngikk for å sikre adkomst til riggområdet. Tertnesvegen mellom renseanlegget og riggområde inngikk for å sikre et sammenhengende planområde mellom disse to formålene og vurdering av eventuelle behov for endringer for vegareal. Senere ble plangrensen tilpasset anlegget, og eksisterende, felles parkering på gnr 187 bnr 251 som reguleres til kombinert parkering og avløpsnett ble tatt inn. Følgelig måtte felles parkeringsplass på motsett side (f_pp1) tas inn for å sikre frisiktsone. Boligområde mellom Kvernevikstemma, Tertnesvegen og Dalaelven er tatt inn etter pålegg fra planmyndighet for å sikre en sammenhengende reguleringsplan. Bestemmelsene er hentet fra kommuneplanens arealdel. Disse to siste endringene ble det ikke varslet oppstart på da de ble vurdert som tilpasninger og regulering av eksisterende situasjon. I plankartet som ble lagt ut til offentlig ettersyn inngikk arealene. Figur 12. Plangrense ved varsel om oppstart, annonsert i Bergens Tidende den 29. april Etter tilpassing av plangrensen til planlagt anlegg. Ved varsel om utvidelse til å omfatte anleggsområde var plangrensen 122,2, mens den ved varsel om oppstart var 118,3 daa Side 21 av 78

22 5.3 DAGENS AREALBRUK Under Torvfjellet ligger eksisterende avløpsrenseanlegg, med adkomsttunnel fra gnr 187 bnr 233. Anlegget ble ferdigstilt i Det er dimensjonert for personekvivalenter (pe) og rensingen skjer med grovrister og finsiler. Det ligger en administrasjonsbygning på utsiden av tunnelinnslaget. I tillegg kommer trafikkareal og parkering. På naboeiendommene gnr 187 bnr 71 og bnr 253 ligger to eneboliger i rekke (Morvikveien 3/5). Det står en garasje på bnr 71. Gnr 187 bnr 125 i nord, benyttes av Åsane sand og singel AS til lager og salg av stein, sand- grus og betongprodukter samt transporttjenester ( Området ligger ved Dalaelven og alle eiendommene har adkomst til Morvikveien. Åsane sand og singel har også en adkomst lenger nord i Morvikveien. Renseanlegget har et overløp til Dalaelven. Figur 13. Nordre adkomst til Åsane sand og singel. Eneboliger i Morvikveien 3/5 og eksisterende administrasjonsbygg kan sees til høyre i bildet Side 22 av 78

23 Figur 14. Eksisterende administrasjonshus/brakke utenfor tunnelmunningen. Figur 15. Adkomst til dagens avløpsrenseanlegg, tunnelportal i midten av bildet. Administrasjonsbygg til høyre, adkomst til Morvikveien 3 med garasje til venstre Side 23 av 78

24 5.3.1 Topografi/landskapstrekk Området ligger langs skrenten nedenfor Torvfjellet, se figur 13. Vegetasjonen består av lauvskog med innslag av furu i sprekker og skrinn løsmasse. Skrenten danner en delvis synlig silhuett sett fra sjøen i vest, men den ligger også delvis i le for Storevarden Solforhold Området har gode solforhold på dag- og ettermiddagstid da ingen bygninger eller terreng danner skyggevirkning. Om morgenen vil skrenten under Torvfjellet danne skygge ved Morvikveien 3/ Midtbygdavassdraget Dalaelven er en del av Midtbygdvassdraget som fører vann fra høydene omkring det sentrale Åsane til sjø i Kvernevika ved Morvik. Sentralt i vassdragets nedbørfelt ligger senterområdet i Åsane. Langavatnet (90 moh) er en av de største innsjøene i kommunen. Nærmeste vann er Tertnestjørna (28 moh). Vassdraget har flere verdifulle forekomster, økologisk, biologisk så vel som jordbrukslandskap, kulturminner og muligheter for friluftsliv. Fra sjø til foss i Kvernevika går sjøørret og laks. Hele vassdraget er forurenset av tarmbakterier, der øvre del (Langavatnet) har mindre god tilstand mens nedre del (Kvernevika) har meget dårlig tilstand. Nedstrøms Langavatnet er tilførsler fra offentlig kloakknett antatt viktigste forurensningskilde. Sterk forurensning nedenfor tunnel i Kvernevika i nedbørperioder. Ved en kartlegging i 1995 ble forsøpling vurdert som et stort problem. Det antas at deler av vassdraget fortsatt er noe forsøplet. Midtbygdavassdraget skal ha god økologisk status i For å få til dette, er det foreslått en del tiltak, her gjengis de som vurderes som relevante i denne reguleringsplanen: Stanse tilførsler av kloakk og avrenning fra landbruket Unngå skadelige tiltak i 20 m beltet til vassdraget Kartlegge kulturminner langs vassdraget ( ) etablere fisketrapp i Kvernevika Tilrettelegge turveier langs Dalaelven ( ) ( ) forbedre adkomstmulighetene til vassdraget Kilde: Bergen kommunes faktaark om Midtbygdavassdraget, Grønn etat Grøntstruktur, naturverdier (jf. naturmangfoldloven) og rekreasjon Blandingen av lauvskog og furu i skrenten nedenfor Torvfjellet, danner en grønn, eksponert vegg som er tillagt stor verdi ved avslag på tomtedeling og søknad av utbygging i skrenten. Høydedraget langs Dalaelven, sør for adkomsttunnelen til dagens renseanlegg og opp til Torvfjellet, er vist som grøntkorridor/grøntstruktur i Kommuneplanens arealdel og regulert friområde. Dalaelven vurderes som en viktig gyteelv for sjøørret. I er det registrert en foringsplass for Stokkender ved broen over Dalaelven ved Bukkedalen, sørøst for planområdet. I basen er det også registrert et yngleområde for vintererle ved Dalaelven nordvest for planområdet, på andre siden av Morvikvegen. Hverken stokkand eller vintererle er rødlistede arter (de er definert som livskraftig). I er det heller ikke registrert rødlistede arter i eller i umiddelbar nærhet av planområdet, men noe oppstrøms/ sørøst for planområdet er det, i tillegg til Side 24 av 78

25 registreringer av stokkender og gjerdesmett som er livskraftige arter, gjort registrering av vannrikse som er en rødlistet art- kategori "sårbar". Også der Dalaelven munner ut i sjøen, ved Kvernavika er det gjort en rekke registreringer av fugl. De viktigste er bergand som er en rødlistet art- kategori "sårbar" og fiskemåke som er i kategorien "nær truet". De andre artene som er registrert i Kvernavika er i kategorien livskraftige. Figur 16. Utsnitt fra kart i naturbase.no som viser foringsplass for stokkender (skravert område) og yngleområde for vintererle (brun prikk). Det går en sti fra administrasjonsbygget til broen over Kvernevikstemma. Stien er smal og til dels gjengrodd, og går stedvis mellom store blokker slik at den blir lite tilgjengelig. Det er ikke påvist mye bruk av stien. Administrasjonsbygget og tilhørende parkering ligger delvis på fylling ned mot Dalaelven. Grøntområdet på gnr 186 bnr 983 preges av mye fuktighet og omkranses av veier på fylling. Dette gir det lav bruksverdi, men det har verdi for naboer til Dalaelven og tilhørende grøntstruktur, selv om den ikke henger sammen med denne. Figur 17. Sti langs Dalaelven, mellom administrasjonsbygget og Kvernevikstemma Side 25 av 78

26 Figur 16. Sideareal til Dalaelven er på sørsiden tatt inn i hageareal ved boligene. Sti følger nordsiden av elven. Eksisterende utløpsledning munner ut i sjø ved gnr 185 bnr 213 og bnr 221. Vika ligger ikke i planområdet, men kan ha lokal verdi fordi det er mulig å komme ned til sjøen her. Figur 17. Vika der eksisterende utløpsledning munner ut i sjøen Side 26 av 78

27 Figur 20. Koblingskum for eksisterende avløpsledning, betongdekke sees i figur Veg- og trafikkforhold Figur 18: Trafikktall i Tertnes- og Morvikveien forbi planområdet er 2400 ÅDT (kilde: Norsk vegdatabank, uttak 12. mai 2011) Side 27 av 78

28 Dagens Morvikveg/Tertnesveg er 6 m bred og har to felt, samt et 2 m bredt fortau på østsiden av vegen. Vegen har en svak stigning fra avkjørselen og nordover. Trafikken utgjør 2400 ÅDT mellom Bekkjarvikveien og Hesthaugveien og det er ikke registrert trafikkulykker på strekningen forbi avkjørselen til renseanlegget (kilde: Nasjonal vegdatabank). Morvikvegen er betjent med buss som har en frekvens på 30 minutter mellom kl. 8 og 18, om lag 20 minutter i rush og en times frekvens fra kl :30 (kilde: skyss.no). Vegen forbi adkomsten til renseanlegget, ligger i en svak kurve mot vest som reduserer sikten langs vegen noe, særlig i innerkurve i kjøreretning sørover. Åsane sand og singel benytter areal på innsiden av kurven til lagring/henting av ulike grusfraksjoner. På østsiden benytter Åsane sand og singel to adkomster, både ved adkomst til renseanlegget og en egen adkomst lenger nord til butikkdelen av virksomheten. Adkomstene benyttes både av næringstrafikk og privatkunder. Avkjørselen til avløpsrenseanlegget og beboerne i Morvikvegen 3/5 er felles med den søndre adkomsten til Åsane sand og singel AS. Krysset har en utflytende, ikke-standardisert utforming. Dette skyldes at den brukes av store kjøretøyer både til Åsane sand og singel AS og avløpsrenseanlegget. Kurven i adkomsten er krapp og ikke tilpasset dagens bruk, slik at store kjøretøyer som vogntog og semitrailer må komme henholdsvis fra sør til Åsane sand og singel AS og fra nord til avløpsrenseanlegget. Sti langs Dalaelven mellom Kvernevikstemma og adkomst til avløpsrenseanlegget brukes til utelek, men har ikke funksjon som snarveg til Tertnes skole. Det samme gjelder grøntområdet på gnr 186 bnr 983. Mye fuktighet og veier på fylling rundt skaper høydeforskjeller som gjør det lite attraktivt. Planområdet ligger innenfor opptakskretsen til Tertnes skole, som har 326 elever. Om lag elever har Morvikvegen/Tertnes som skoleveg 3. Da forutsettes det at elever som bor i Kvernevikstemma bruker gangveg til Tertnesveien. Fortauet langs vegen mellom Hesthaugvegen og Bekkjarvikvegen benyttes dermed som skoleveg. Det er ikke kartlagt hvordan disse fordeles som gående, syklende eller hvor mange elever som kjøres Kulturminner Det er registrert et aktivitetsområde etter bosetning ved Dalaelven på gnr. 187 bnr 3 (nr i kulturminnesok.no, nr i bergenskart.no). Kulturminnet er datert til Steinalder og automatisk fredet. Se kart i figur 11. «Bosetning-aktivitetsområde er en samlebetegnelse på et område, uavhengig av tidsperiode, der det er påvist ulike former for fysiske spor etter tidligere tiders aktivitet og bosetning. Vanlige spor er for eksempel stolpespor (rester etter bygningskonstruksjoner), kokegroper, avfall etter produksjon av redskap, spor etter dyrking, osv. De fysiske sporene knyttet til bosetnings- og aktivitetsområder er vanligvis ikke synlige på markoverflaten (se også dyrkningsspor).» Kilde: Kulturminnesok.no 3 Basert på adresser i liste mottatt fra Tertnes skole den 28. september Side 28 av 78

29 5.4 BARNS INTERESSER Barns interesser i planområdet knytter seg primært til skoleveg, se avsnitt Det antas at barn noen ganger leker i grøntområdene ved Dalaelven, i skrenten ved Torvfjellet og på gnr 186 bnr 983. Som grøntstruktur, antas det at skrenten ved Torvfjellet samt stien langs Dalaelven vil ha størst verdi for lek. Ingen av områdene er opparbeidet eller tilrettelagt for lek eller aktiviteter for barn. Dette er ikke foretatt barnetråkkregistreringer eller direkte observasjoner. 5.5 TEKNISK INFRASTRUKTUR Eksisterende renseanlegg er knyttet til vann, avløp og strøm samt offentlig veg. 5.6 GRUNNFORHOLD Berggrunnen er en del av Blåmansdekket med omdannede bergarter fra proterozoisk tid, deformert og omdannet under den kaledonske fjellkjededannelsen for ca. 450 mill. år siden. Bergarten i området rundt Kvernevik Renseanlegg er en foldet gneis, for det meste granittisk migmatitt-, øyeog båndgneis (ngu.no). Løsmassedekket er generelt tynt og usammenhengende, akkumulert i mindre depresjoner i terrenget og består stort sett av humusjord og forvitringsmateriale. Sprekkemålinger viser moderat oppsrekking og at berget har generelt god kvalitet. 5.7 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Deler av planområdet eies av andre grunneiere enn forslagsstiller. Dette gjelder gnr 187 bnr 334, som eies av Ole Bull holding AS og gnr 187 bnr 251 som eies av Tertnes borettslag. Gnr 185 bnr 213 og bnr 221 ligger ikke i planområdet, men berøres av eksisterende utløpsledning. 5.8 RISIKO- OG SÅRBARHET Det er ikke gjort risiko- og sårbarhetsvurdering av eksisterende situasjon. Utslipp ved overløp og strømbrudd, samt mulighet for luktplager fra eksisterende anlegg kan forekomme. Disse blir håndtert gjennom drift av dagens anlegg. Bergarten i området er ikke kjent med spesiell risiko for radonforekomster Side 29 av 78

30 6 Konsekvensutredninger ikke aktuelt Ikke aktuelt Side 30 av 78

31 7 Beskrivelse av planforslaget 7.1 PLANLAGT AREALBRUK Det nye renseanlegget skal i all hovedsak bygges i fjell. Anlegget omfatter både eksisterende og fremtidige fjellhaller, en ny utløpstunnell og et nytt administrasjonsbygg. I tillegg inngår utomhusområde ved Dalaelven og riggareal ved Kvernevikstemma. Det nye renseanlegget som planlegges, dimensjoneres for personekvivalenter (pe). Rensing skal bestå av båndrister, sand- og fettfang, biologisk rensing, sedimenteringsbasseng og slamfortykning. Figur 19. Nytt renseanlegget inkludert eksisterende anlegg, ny utløpstunnel, adkomsttunnel og nytt administrasjonsbygg. Snittlinjene viser til snitt gjengitt nedenfor. Plangrensen er tilpasset anlegget undervegs i prosessen. Dette innebærer en reduksjon, først og fremst i øst under Torvbakken og langs utløpstunnelen. Arealbruksformålene er foreslått regulert 5 m utenfor forventet avslutning av fjellhallene, pluss en sikringssone på 15 m, dvs. 20 m utenfor Side 31 av 78

32 anlegget. Enkelte steder er plangrensen tilpasset for å unngå unaturlige knekker og andre areal er tatt ut eller lagt til av samme grunn. Disse tilpasningene er avklart med planmyndigheten undervegs, og anses ikke som utvidelse da berørte parter er varslet ved oppstart, samt ved utvidelsen som omfatter riggområdet. Figur 20. 3D-skisse av fjellanlegg, datert Anlegget vil ligge i fjell og vil ikke bli synlig. Eksisterende administrasjonsbygg skal fjernes og erstattes av en ny og større bygning plassert inn mot fjellpartiet sørøst for eksisterende tunnelportal. Det skal etableres en ny transporttunnel for store kjøretøyer ved siden av eksisterende adkomsttunnel. Eksisterende adkomsttunnel vil bli opprettholdt som personelladkomst. Utomhusarealene ved Dalaelven vil bli opparbeidet og deler av det benyttet til parkering. Stien gjennom grøntområdet langs Dalaelven sikres offentlig tilgjengelighet ved krav i bestemmelsene. Figur 24. Idéskisse fra forprosjekt, datert Side 32 av 78

33 Figur 21. Tunnelprofil adkomsttunnel og utløpstunnel, En ny utløpstunnel fra renseanlegget inne i Torvfjellet avsluttes med borehull for utslippsledninger på sjøbunnen, like nord for eksisterende utslippsledninger. Eksisterende overløp til Daleelven har vært vurdert sanert. Dette beholdes likevel som en sikkerhet ved eventuell hendelse med kombinasjon av flom og strømstans i anlegget, se ROS-analysen vedlegg nr. 3. Utblåsingsluften skal luktrenses. Figur 22. Eksisterende overløp har vært vurdert fjernet, men beholdes med bakgrunn i vurderinger gjort i ROS-analysen Side 33 av 78

34 7.2 PLASSERING OG UTFORMING AV ANLEGG OG BEBYGGELSE Anlegg i fjell Det skal plasseres adkomsttunneler, fire haller og utløpstunnel samt utlufting under Torvfjellet. Fra utøpstunnelen, skal det gå en utslippsledning som føres under Morvikveien og ut på bunnen i sjø til kote -40. Anlegget vil ha en fjelloverdekking på meter. Fjellhallene planlegges plassert mellom kote 15 og 45, se figur 23. Utløpstunnelen planlegges med et laveste punkt på kote 5 før utløpsledning føres ut i sjøen. For å sikre interesser til naboer over anlegget, settes grense for fjellanlegget til maksimal kote til 45. Laveste grense for fjellanlegget settes til kote 0. Dette gir den nødvendig fleksibilitet for prosjektering av anlegget, slik at anlegget kan forskyves i høyden dersom geologiske forhold tilsier det. Hele fjellanlegget er vist på vertikalnivå "under grunnen". Hall 1 Hall 2 Hall 3 Hall 4 Laveste kote Høyeste kote Tabell 1. Laveste og høyeste koter for fjellhallene. Kilde: Snittegninger i forprosjekt. Figur 27. Snitt A viser plassering av de fire hallene i renseanlegget under Torvfjellet. Planforslaget tillater ikke tiltak som ikke hører til renseanlegget innenfor sikkerhetssonen på 15 m rundt fjellanlegget Side 34 av 78

35 Figur 23. Snitt B, lengdesnitt av hall 3. De fire hallene vil ha ulik høyde og plassering, se egen tabell. Her vises plasseringen av hall 3 med laveste kote på 15 og høyeste på 37 m.o.h. Kote 15 og 45 er uthevet. Figur 29. Snitt C viser utløpstunnel med overgang til utslippsledning under Morvikveien, hvor laveste punkt vises like over kote 5. Ledning legges på sjøbunn ut til kote Side 35 av 78

36 7.2.2 Alternative plasseringer av administrasjonsbygg Figur 24. Alternative tomteplasseringer vurdert i tabell nedenfor. Flere alternative plasseringer av administrasjonshus har vært undersøkt. Følgende kriterier har blitt vektlagt og vurdert. Samlokalisering med kjøreadkomst til renseanlegget Grad av konflikt med annen arealbruk, herunder erverv/ekspropriasjon Størrelse på tomt, herunder areal til parkeringsplasser Det har ikke vært vurdert å legge funksjonene i et administrasjonshus inne i fjellanlegget da det forutsettes tilgang til dagslys Side 36 av 78

37 Figur 25. Undersøkelse av fotavtrykk på de ulike tomtealternativene. Følgende tomtealternativer har vært vurdert: Alternativ Beskrivelse Vurdering Alternativ 1 Eksisterende administrasjonsbygg (brakke) rives og det legges nytt administrasjonsbygg i skjæring langs fjellsiden sør for adkomsttunnelen, på fylling/i grøntstruktur mot Dalaelven. Samlokalisering: Tomten ligger tett ved adkomsttunnel og parkering, slik som nåværende plassering. Konflikt: Primært konflikt med grøntstruktur og Dalaelven. Det er stilt konkrete krav til utomhusplan med bakgrunn i råd fra Grønn etat. Dette skal ivareta hensyn til grøntstruktur. Tomten er i privat eie og må erverves. Tomt: Det er lite plass mellom Torvfjellet og Dalaelven. Dette gjør det nødvendig å sprenge ut en skjæring. Det sikres plass til parkering ved krysset mot Morvikveien. Konklusjon: Samlokalisering og løsning på konflikt med grøntstruktur vektlegges. Alternativet legges til grunn Side 37 av 78

38 Alternativ 2 Det bygges nytt administrasjonshus på gnr 187 bnr 71, 253 Morvikveien 3/5 eller søndre deler av gnr 187 bnr 4 tilhørende Åsane sand- og singel AS. Samlokalisering: Tomten ligger tett ved adkomsttunnel og parkering, slik som nåværende plassering. Konflikt: Tomten er i privat eie og må erverves. Dette vil medføre at to bolighus vil måtte rives eller søndre adkomst til Åsane sand- og singel AS stenges. Det siste vil kunne endre sistnevntes forutsetninger for videre drift. Tomt: God størrelse og mulighet til å etablere parkeringsplasser sammen med administrasjonsbygg og adkomst. Konklusjon: Da det foreligger alternative tomteplasseringer, vurderes fordelene ikke som vesentlig større enn ulempene, slik det kreves ved ekspropriasjon. Alternativet forkastes. Alternativ 3 Administrasjonsbygg kan plasseres på eller ved Tertnes borettslag sin parkeringsplass på gnr 187 bnr 251, der ny inntakstunnel planlegges etablert. Samlokalisering: Tomten er ikke samlokalisert med kjøreadkomst til renseanlegget. Avstanden medfører ulemper ved leveranser til renseanlegget. Denne vil være 200 m gjennom eksisterende tunnel, 250 m langs eksisterende sti ved Dalaelven eller 400 m langs Kvernavikstemma/Tertnesvegen. Konflikt: Det må søkes alternativt areal til parkeringsplass for Tertnes borettslag. Dersom alternativet velges, vil opparbeiding av gangveg langs Dalaelven måtte vurderes. Dette kommer i konflikt med grøntstruktur. Tomt: Tomten er liten og det vil måtte etableres parkeringsplasser med adkomst direkte fra vegen/krysset, noe som kan gi dårlig sikt og trafikksikkerhet. Konklusjon: Avstand til adkomsttunnel og behov for nytt areal til parkering for Tertnes borettslag vektlegges. Alternativet forkastes. Alternativ 4 Deler av gnr 186 bnr 983 foreslått til rigg/anlegg kan benyttes til administrasjonsbygg når anleggsdriften avsluttes. Samlokalisering: Tomten er ikke samlokalisert med kjøreadkomst til renseanlegget. Dette medfører ulemper ved leveranser til renseanlegget på grunn 250 m avstand langs Tertnesvegen. Konflikt: Tomten er egnet til bolig og har verdi Side 38 av 78

39 som grøntstruktur hvis den ikke bebygges. Tomten er i kommunal eie. Tomt: Romslig tomt med god plass til parkering. Konklusjon: Avstand til kjøreadkomst, verdi som grøntstruktur og mulig boligtomt vektlegges. Alternativet forkastes. Tabell 2. Alternative plasseringer av administrasjonsbygg Samlokalisering med adkomsttunnel har vært et viktig kriterie. Dette har derfor blitt vektlagt og medført at alternativ 3 og 4 ikke har vært vurdert som aktuelle. Alternativ 2 har blitt forkastet primært på grunn av arealbrukskonflikter med naboene. Siden man har kommet fram til en løsning som skal være i samsvar med krav fra Grønn etat sine innspill, har man valgt å legge alternativ 1 til grunn. Se ytterligere vurdering av virkning for alternativ 1 i avsnitt 8.4. Figur 26. Tomt for alternativ 1 der administrasjonsbygget foreslås bygget mellom eksisterende administrasjonsbygg (blå brakke i bakgrunnen), Dalaelven og Torvfjellet Side 39 av 78

40 Figur 27. Tomt for alternativ 2 med eksisterende bolighus og sørlig del av arealet til Åsane sandog singel AS (eksisterende administrasjonsbygg sees i bakgrunnen). Figur 34. Tomt for alternativ 3. Administrasjonsbygg kan legges på eller ved parkeringsplass til Tertnes borettslag i Kvernavikstemma, der ny inntakstunnel planlegges Side 40 av 78

41 Figur 35. Tomt for alternativ 4. Område som planlegges brukt til brakkerigg og verksted i rubbhall kan brukes til administrasjonsbygg når anlegget er ferdig Valgt plassering av administrasjonsbygg Eksisterende administrasjonsbygg (brakke) forutsettes revet. Det skal bygges et nytt administrasjonsbygg øst for plasseringen av det gamle, like ved bergveggen. Bygget som er under planlegging, vil få en grunnflate på ca. 230 m 2. Det tenkes oppført i to etasjer og vil få et bruttoareal på ca. 450 m 2. Bygget vil inneholde kontorlokaler med tilhørende garderober og møterom. Det avsettes et eget areal Offentlig tjenesteyting, forkortet OT1 til dette formålet. Da det i tillegg til selve bygget er behov for ca 108 m2 BRA til parkering, vil det totalt være behov for ca 600 m 2 BRA (avrundet oppover). Dette gir rom for seks (6) parkeringsplasser, hver på 18 m 2. Maksimal byggehøyde settes til 9 m. Planlagt arealbruk Enhet / m 2 Antall Planlagt administrasjonsbygg Parkering innenfor OT BRA m 2 558, avrundet til 600 Tomteareal OT % BRA 60 % Tabell 3. Grav av utnytting % BRA. Hensynet til solforhold for naboer er vurdert ved plassering og fastsetting av byggehøyde for nytt bygg. Bygget skal ikke kaste skygge på mer enn 50 % av utearealet til Morvikveien 3/5 kl 15 ved vår- og høstjevndøgn. Dette er ikke et problem da nytt bygg ligger en godt stykke øst for boligene, på et lavere terrengnivå, og vil ikke kaste skygge på naboeiendommene, se figur. Ved jevndøgn vil sol fra vest kaste skygge mot bergveggen Side 41 av 78

42 Figur 36. Kart viser sol/skygge-situasjon for Morvikveien 3/5 kl. 15 ved jevndøgn. Denne viser at det ikke kastes skygge mot uteoppholdsareal på dette tidspunktet. (Snittlinjene viser til tidligere uarbeidede snitt som ikke lenger er gjeldende/ relevante) 7.3 TRAFIKKAREAL Avkjørselen foreslås regulert til felles kjøreveg for Åsane sand og singel AS, boliger i Morvikveien 3/5 og renseanlegget i Morvikveien 1. Dette innebærer at drift- og vedlikeholdsansvar fordeles på disse partene. Det vil komme kjemikalieleveranser til renseanlegget omtrent en gang pr. andre uke, vanligvis med største tillatte semitrailer. VA-etaten forutsetter at disse må komme inn fra nord, slik at krysset ikke må omarbeides for å tilpasse leveranser fra sør. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for kryssløsningen: Største tillatte kjøretøy det dimensjoneres for er vogntog, ihht. Statens vegvesens håndbok 017. I anleggsfasen skal det ikke komme store biler fra Tertnes (sør), alle store biler skal komme nordfra. Det stilles krav i anbudsdokumenter ved kontrahering av entreprenør om at massetransport kjøres nordover for å redusere anleggstrafikk langs Tertnesvegen forbi Tertnes skole. Ved normal drift, dimensjoneres adkomst til renseanlegget for lastebil fra sør og vogntog fra nord. Til Åsane sand og singel AS, dimensjoneres det for vogntog både fra sør og nord. Anleggstrafikk og trafikksikkerhet Det er særlig viktig å ta hensyn til skolebarn som skal krysse adkomsten til renseanlegget og Åsane sand og singel AS i anleggstida. Anleggstrafikk skal håndteres innenfor HMSregime i samsvar med bestemmelser fastlagt av veimyndighetene. I kryssene ved Side 42 av 78

43 Morvikveien og Kvernevikstemma innebærer det blant annet at Statens vegvesens håndbok 051 «Arbeid på og ved veg» skal følges. Her anbefales det at ledelsen ved nærliggende skoler og barnehager blir tatt med på råd når det gjelder tidspunkt for arbeid og hvilke sikringstiltak som er nødvendig. Figur 28. Sporingskurver til Åsane sand og singel AS Figur 39. Sporingskurver til Åsane sand og singel AS Side 43 av 78

44 Figur 29. Sporingskurver til Åsane sand og singel AS Figur 30. Sporingskurver til Kvernevik renseanlegg Side 44 av 78

45 Figur 31. Sporingskurver til Kvernevik renseanlegg. Kvernevikstemma Kvernevikstemma, som er kommunal veg, foreslås regulert til offentlig kjøreveg forbi avkjørselen til Kvernevikstemma nr Forslaget regulerer eksisterende situasjon, Kvernevikstemma reguleres noe forbi krysset for å sikre frisiktsone til fellesavkjørsel f_kv3, parkeringsplassene f_pp1 og kombinert parkering/avløpsnett KFS PARKERING Anlegget trenger parkeringsplasser til ansatte og besøkende. Parkeringsplasser er lokalisert i området OT 1 og knyttes til administrasjonsbygget. Antallet er fastsatt med bakgrunn i parkeringsnormen og tillatt utnytting. Kommuneplanens arealdel stiller krav om 12 parkeringsplasser for bil og 7 for sykkel pr m 2 kontorareal. Med en tillatt utnytting på 600 m 2 BRA bebyggelse, vil det si at det kan tillates maksimalt 7 parkeringsplasser. For å sikre at hensynet til Dalaelven og grøntstruktur ivaretas på en best mulig måte, tillates det maksimalt 6 parkeringsplasser. Det kreves minst 4 sykkelparkeringsplasser. Disse kan lokaliseres innomhus da tilbudet primært vil rette seg til ansatte. Parkering av store kjøretøy vil skje inne i anlegget. Det er tilrettelagt for at disse kan snu her. Naboene i Morvikveien 3/5 har i møte med VA-etaten ytret ønske om å få benytte parkeringsplassen ved administrasjonsbygget til parkering på kveldstid, slik de tidvis gjør i dag. VAetaten har ikke innvendinger mot dette så lenge det ikke hindrer virksomheten ved renseanlegget. Det er likevel ikke tatt høyde for en slik bruk i beregning av antall parkeringsplasser Side 45 av 78

46 Parkering i Kvernevikstemma Planforslaget regulerer også to felles parkeringsplasser knyttet til felles avkjørsel til Kvernevikstemma 2-8. Dette er eksisterende parkeringsplassser. Bakgrunnen for at disse inngår i reguleringsplanen, er at avløpsnettet inn til det nye renseanlegget må legges om. De aktuelle ledningene ligger under felles parkeringsplass tilhørende Tertnes Borettslag på gnr 187 bnr 251. Arealet foreslås regulert til kombinert parkering/avløpsnett, KFS1. Hensikten er å tillate flytting/omlegging av ledningene, så skal arealet tilbakeføres til felles parkeringsplass for borettslaget etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Arealet reguleres følgelig midlertidig også som riggområde, bestemmelseområde #2. Formålet KFS 1 utgjør 351 m 2, noe som ville utgjort 19 parkeringsplasser á 18 m 2. Telling viser imidlertid at det med dagens utforming er plass til 8 parkeringsplasser mot Kvernevikstemma/annen veggrunn. Bestemmelsene regulerer derfor maksimalt 8 parkeringsplasser. Felles parkeringsplass f_pp1, også tilhørende Tertnes borettslag, foreslås regulert for å ivareta frisiktsone i krysset mellom felles avkjørsel f_kv3 og Kvernavikstemma o_kv2. Her gjelder vikeplikt for kjørende fra høyre. Det gir en annen og større frisiktsone enn mot Tertnesveien Side 46 av 78

47 7.5 GRØNTSTRUKTUR OG FORHOLDET TIL DALAELVEN Planforslaget viser areal avsatt til offentlig tjenesteyting der kommuneplanens arealdel viser grøntstruktur, mellom bergveggen og Dalaelven. Dette innebærer at deler av grøntstrukturen vil bli bebygd. For å sikre grøntstrukturen langs Dalaelven tillates ikke bygging nærmest mot Dalaelven. Arealene nærmest Dalaelven er vist med formål grønnstruktur. Områdene nærmest elven skal opparbeides og gjøres tilgjengelige for allmenheten. Forslag til utomhusplan er utarbeidet og gjort retningsgivende gjennom bestemmelsene. Figur 32: Utsnitt av utomhusplan Side 47 av 78

48 Figur 33: Utsnitt fra utomhusplan: snitt som viser ny bebyggelse og løsning langs elven Side 48 av 78

49 Grensen mellom område for offentlig tjenesteyting og grønnstruktur (G1c) er satt der det er vist en mur på kote 27,5 i utomhusplanen. Denne muren samsvarer med linje for anbefalt flomvoll/ mur / terrengheving i flomrapport. I følge utarbeidet flomrapport må området for administrasjonsbygget (offentlig tjenesteyting) heves til kote 27,5, evt må det etableres en flomvoll/ mur i samme høyde. Arealet nedenfor/ vestfor dette må videre, i følge flomrapporten, ha en utstrekning som vist i utomhusplanen. Hvis ikke vil det ved flom bli høye hastigheter og et større erosjonspotensiale, slik at vannstanden kan komme til å stige over broen som går over Dalaelven. Utomhusplanen løser administrasjonsbyggets plassering, utforming av skjæring, parkering, sti og forhold til både grøntstruktur og flomsituasjon knyttet til Dalaelven. Tiltak som beskrives i utomhusplanen vil således kunne gjennomføres både i område avsatt til grøntstruktur og de arealene innenfor offentlig tjenesteyting som ikke er en del av selve bygget. Utomhusplanen inneholder følgende elementer: Kjøreareal: Arealene har asfalt med fall fra bygning til sluk, minimumsfall 1: 50. Gulvhøyde 1. etasje er 27,70 med maksimum 20 mm sprang til terreng utenfor innganger. Kanter av betongstein, ev. plass-støpt betongkant med viskant 130mm. Mot trapp ned til elvesletten er kanten senket slik at det bare er en 20 mm viskant mot asfalten. Areal ved hovedinngang: Det takoverbygde arealet ved administrasjonsbyggets hovedinngang er innrammet av en stripe med storgatestein mot asfalten og innenfor er det vist et belegg av skifer satt i betong. Grøntareal: På nivå med administrasjonsbygget er det et minimum av utendørs areal,- hovedsakelig transportareal til innganger. Reetablering av elvesletten er prioritert. På det nedre arealet(elvesletten), ca. 2 meter lavere enn administrasjonsbygget, er det plassert en solid benk og et bord i stein. Disse skal tåle at elven stiger og legger elvesletten, fiskestien og sitteplassen under vann. Fra denne øvre posisjonen, adm. byggnivå, kan man gå fram til gjerdet og ha oversikt over elv og fiskesti. Gjerdet har håndlist i to nivåer,- det gjelder også trappen. Over portalområdet inn til fjellanlegget skal det fylles vekstjord. Inn mot fjellskjæringen blir det plantet busker og noen klatreplanter for å dempe den høye fjellskjæringen. Areal mot Dalaelven: Planen viser en «fiskesti» langs bredden av elven. Selve stien er ca. 1,5 meter bred og belagt med tunge skiferstein. Stien ligger ca 80 cm over normalt elvenivå. Ned i elven er skråningen plastret, skråning 1:1,5. Opp mot nivå for adm-bygget er der en ca 2 meter høy natursteinsmur, dosering 5:1, og på toppen et sikringsgjerde. Fra nivået ved adm.bygget og ned til fiskestien er det i denne omgang kun vist trapp. En rampe utformet universelt vil ta særdeles mye plass på dette begrensede arealet, men kan bli vurdert på nytt hvis det skal bygges sti videre oppover langs Dalaelven. Torvfjellet foreslås regulert til friluftsformål LNFRF1 fra bergveggen ved Dalaelven til grense for reguleringsplan Det tilsvarer friluftsformål i den tilstøtende reguleringsplanen. Det er avsatt et mindre areal AA4 til luftesjakt innenfor dette arealet. I bestemmelsene er lagt inn mulighet for anlegging av en permanent anleggsvei fra veien Torvfjellet gjennom friluftsområdet til AA4. Dersom denne blir anlagt permanent vil den kunne benyttes i friluftssammenheng, og evt også videreføres ned gjennom dalsiden Side 49 av 78

50 7.6 RIGG/ANLEGGSOMRÅDE Det skal etableres anleggsområde på kommunens eiendom gnr 185 bnr 983 til brakkerigg og verksted i rubbhall i byggeperioden. Arealet planlegges gjenfylt og området får adkomst fra Kvernevikstemma. Arealet reguleres til grøntstruktur og skal ryddes og tilpasses omgivelsene. Det foreslås et bestemmelsesområde som sikrer at området skal gis denne bruken, når anleggsperioden for renseanlegget er avsluttet. Administrasjonen bør gis fullmakt til å oppheve bestemmelsen når anleggsdriften er ferdig. Undervegs i arbeidet med reguleringsplanen, har det vært vurdert å foreslå området regulert til bebyggelse og anlegg, slik som for boligområdet mellom Tertnesveien, Kvernavikstemma og Dalaelven. Det ville i så fall åpnet for et byggeprosjekt på tomten så snart anleggsdriften er ferdig. Dette har blitt forkastet fordi det ikke står noen utbygger bak et slikt prosjekt og fordi planmyndigheten har ønsket området regulert til grøntstruktur. Bestemmelsene stiller krav om masseutskifting til bæredyktig lag for gang/sykkelveg med 30 cm jord til gress og eventuelt utsjakting til trær. Bestemmelsen sikrer at området kan reetableres som grøntstruktur etter det har blitt fylt igjen. Planmyndigheten har ellers pålagt forslagstiller å vise kombinert parkering og avløpsnett KFS1 som anleggsområde, dvs. bestemmelsesområde #2. Figur 34. Område som planlegges brukt til brakkerigg og verksted i rubbhall. 7.7 BOLIGOMRÅDE VED DALAELVEN På anmodning fra planmyndighet, foreslås eksisterende boligområde mellom Tertnesveien, Kvernevikstemma og Dalaelven regulert til frittliggende småhusbebyggelse. Bestemmelsene åpner for utviding med inntil 15 % av dagens BRA, men den må legges innenfor viste byggelinjer mot veg og elv Side 50 av 78

51 7.8 STØYTILTAK Det er utarbeidet en støyanalyse, se vedlegg nr. 4. Kartleggingen tar utgangspunkt i en forenklet arbeidsbeskrivelse og erfaringer fra tilsvarende anleggsvirksomhet. De strengeste grenseverdiene i T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» for arbeider med varighet over 2 år er lagt til grunn. Det er beregnet støy for fem situasjoner: Anleggsfase Varighet Støyutsatte boliger Utkjøring av masser med omlasting i dagsonen og bortkjøring av masser. Dag Kveld Natt 7-10 måneder Ikke aktivitet Ventilering av tunnel. 2 år Påhugg for luftinntak og innløpstunnel. 2-3 uker Ikke aktivitet Administrasjonsbygg og borearbeider ved påhugg for adkomsttunnel. Transport av pukk, grus, armering, betong og prosessutstyr. 2-3 uker Ikke aktivitet 12 måneder Figur 35. Støyutsatte boliger dersom det ikke gjøres støyreduserende tiltak Analysen viser at innledende arbeider i dagen vanskelig lar seg skjerme. Flere boliger vil i en kortere tidsperiode være utsatt for støy over anbefalte grenseverdier. Når arbeidene i dagen er gjennomført, vil støybelastningen holde seg innenfor gjeldende grenseverdier, med mindre man laster om og sorterer sprengmasser i dagen. Det anbefales at denne aktiviteten flyttes inn i fjellet når drivingen av tunnelen har kommet langt nok. Dette avklares ved kontrahering av entreprenør. Det må også gjøres støyreduserende tiltak på tunnelvifter. Planforslaget inneholder bestemmelser om at T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» skal legges til grunn for håndtering av støy i anleggsfasen. Om natten skal det ikke forekomme støyende aktiviteter i dagsonen. Tunnelvifter skal plasseres inne i tverrslagstunnel og det skal monteres lydfeller på tilførselskanal for luft. I tillegg foreslås det bestemmelser om maksimalt vibrasjonsnivå fra sprengningsarbeid og et tilhørende måleregime. 7.9 TILKNYTNING TIL INFRASTRUKTUR Administrasjonsbygg og personalrom krever tilknytning til infrastruktur som vann- og avløp. Renseanlegget krever også tilknytning til vann. Avfall skal lagres innendørs. Eksisterende transformatorstasjon utenfor adkomsttunnelen forutsettes fjernet og det må monteres ny transformatorstasjon inne i fjellhallene. Denne er regulert i bestemmelsene som en del av renseanlegges tekniske anlegg og vises følgelig ikke i plankartet Side 51 av 78

52 7.10 MILJØOPPFØLGING Avtrekk fra prosessene i renseanlegget skal gå via luktreduksjonsanlegg og tilbake til hovedventilasjonssystem. Hovedinntaket av luft etableres via ny inntakstunnel for innløpsvann, mens avkast skjer til ny utluftingssjakt. Det foreslås regulert et areal til denne sjakten noe høyere enn eksisterende utslippspunkt. Arealet foreslås regulert til avløpsanlegg fordi anlegget hører sammen med renseanlegget under bakken. Det tillates ikke vifte i utluftingssjakten. På varme dager i dag, kan boliger i Morvikveien 3/5 og på motsett side av Dalaelven få noe luktproblemer fordi kald luft fra fjellanlegget faller ned og beveger seg nordover langs bergfoten. Areal til utluftingssjakt er derfor avsatt høyere enn i dag. Dette vil sikre større spredning av utkastluften. I tillegg skal det monteres luktreduksjonsanlegg basert på oksidasjon og kullfilter. Alle avtrekk fra punkt i prosessen der det antas at lukten vil kunne være mer plagsom, slik som behandling av slam og organisk materiale, tilføres dette anlegget. Øvrige avtrekk, vil det benyttes kullfilterenheter. Ut over dette, vil luktsituasjonen reguleres gjennom utslippstillatelsen gitt av Fylkesmannen i Hordaland og eventuelt krav som de stiller. Byggesaksmyndighetene kan forelegge søknad om tiltak eller klage for fylkesmannen som er forurensingsmyndighet her selv om det ikke er gitt egne bestemmelser om dette. Figur 36. Eksempel på luftesjakt fra renseanlegget i Ytre Sandviken på Fagerneset Side 52 av 78

53 Figur 37. Eksempel på luftesjakt på Fagerneset, fra renseanlegget i Ytre Sandviken. Forslaget til reguleringsplan tillater en installasjon av tilsvarende størrelse for renseanlegget i Kvernevik. Risiko for akutt forurensning er vurdert i ROS-analysen. Ellers skal både fjellanlegg og administrasjonshus ventileres, slik at risiko for radonstråling vurderes som liten/ikke til stede UNIVERSELL UTFORMING I følge Byggteknisk forskrift (TEK 10) 12-1 skal byggverk for publikum og arbeidsbygning være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. Utformingen av renseanlegget vil, som arbeidsbygning, bli slik at det normalt vil være uegnet for personer med nedsatt funksjonsevne da det innebærer fysisk arbeid som forsering av hindre med trapper, undersøkelser og vedlikehold. For disse arealene, og administrasjonsbygget som først og fremst skal brukes av ansatte som jobber i renseanlegget (til møtevirksomhet, pauser og annet arbeid direkte knyttet til renseanlegget), vil det dermed, i forbindelse med byggesak, bli dokumentert at byggverket er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse og at kravet til universell utforming ikke blir gjeldende. Ett annet renseanlegg Ytre Sandviken skal planlegges tilrettelagt som publikumsanlegg, typisk skoleklasser eller andre grupper. Dette er ikke aktuelt for renseanlegget i Kvernevik da det i såfall ville utløst plan- og bygningslovens krav til universell utforming. Det ville blant annet vært nødvendig å dokumentere hvilke deler av anlegg og administrasjonshus som skal ha universell utforming. Det har vist seg vanskelig å tilrettelegge anlegget i samsvar med disse kravene. Dessuten er renseanlegget i Ytre Sandviken allerede tilrettelagt som publikumsanlegg. Det kan ta i mot skoleklasser eller andre grupper. Dette anlegget er tilstrekkelig til å gi publikum innsyn i hvordan avløpsrensing i Bergen foregår. På bakgrunn av overnevnte er det ikke utformet bestemmelser om universell utforming. Teknisk byggeforskrifts øvrige bestemmelser, slik som krav om heis i byggverk, forutsettes fulgt. Bygget planlegges ellers tilrettelagt for bevegelseshemmede i henhold til øvrige krav i forskriften Side 53 av 78

54 7.12 TILKNYTNING TIL OFFENTLIG NETT/VANN- OG AVLØP Det stilles krav om tilknytning til vann- og avløp. Det stilles krav om at VA-rammeplan skal utarbeides slik som ved andre utbygginger, selv om denne i praksis vil inngå som en del av øvrig byggedokumentasjon AVBØTENDE TILTAK/ LØSNINGER ROS Det er utarbeidet egen ROS-analyse. På bakgrunn av farekartlegging, ble følgende tema vurdert som relevante, dvs. at de inngår i etterfølgende overordnede sårbarhetsanalysen: Skred (steinsprang) Flom i vassdrag Ekstremnedbør Brann/ eksplosjon ved anlegget Akutt forurensning Transport av farlig gods. Planområdet fremstår samlet sett med lav sårbarhet for relevante farer i området. Faren for brann blir ivaretatt gjennom prosjektering da anlegget planlegges nytt. Planområdet vurderes som lite sårbart for akutt forurensning. Da har man vurdert faren for utslipp på kote -40 eller overløp til Dalaelven ved eventuelt strømbrudd og transport og håndtering av jernklorid. Det er identifisert noe høyere sårbarhet for temaene steinsprang, flom og transport av farlig gods. Disse er underlagt en mer detaljert risikovurdering som viser at området fremstår med akseptabel risiko i forhold til transport av farlig gods og uakseptabel risiko i forhold til steinsprang. Området fremstår også med akseptabel risiko i forhold til flom forutsatt at de tiltak som er foreslått i en egen flomrapport gjennomføres. Det må imidlertid være fokus på denne hendelsen gjennom aktiv risikostyring. For steinsprang er risikoen, som nevnt, vurdert som uakseptabel og ROS-analysen konkluderer med at avbøtende tiltak må iverksettes. Det er fulgt opp i planforslaget ved at det er satt krav i reguleringsbestemmelsene til kartlegging og iverksettelse av nødvendige tiltak før igangsettelsestillatelse kan gis. Det kan i den forbindelse nevnes at igangsettingstillatelse til fjellsprengningsarbeidet allerede er gitt og rassikring er fulgt opp i den forbindelse. Det foreligger en anbudsrapport, et "masseoppsett for sikring av skråninger før oppstart av fjellsikringsarbeider" samt 4 sluttnotater som dokumenterer vurderingene og arbeidet som er utført. Gjennom flomkartlegging i området, jf egen flomrapport, er det foreslått tiltak for å beskytte anlegget mot en 200-års flom. Disse er fulgt opp i planforslaget ved avgrensningen mellom OT1 og G1c, krav i bestemmelsene om at området for offentlig tjenesteyting (OT1) må heves til kote 27,5 (evt. skal det etableres en mur/ flomvoll i samme høyde) og ellers bestemmelser som sikrer opprydning/ rensk av områdene langs elven. Faresone for flom er vist i plankartet Side 54 av 78

55 7.14 REGULERINGSFORMÅL I henhold til nasjonal produktspesifikasjon for reguleringsplan, må plankartet tegnes i tre vertikalnivå; på bakken (vertikalnivå 2), under bakken (vertikalnivå 1) og på havbunnen (vertikalnivå 4). Reguleringsformål og hensynssoner presenteres for hvert vertikalnivå. Figur 38. Kart som viser plangrensen og vertikalnivåenes utstrekning På bakken (vertikalnivå 2): For tiltak i dagen, herunder kryssløsning, anleggsområde, administrasjonsbygg, tunnelinnslag, riggområde og grøntsoner. Formål NAVN Areal/daa Avløpsrenseanlegg, adkomsttunnel, luftesjakt, inntakstunnel AA3-AA5 1,8 Offentlig tjenesteyting OT1 1 Frittliggende småhusbebyggelse BF1 3,9 Bruk og vern av vassdrag med tilhørende strandsone V 0,9 Friluftsformål LNFRF1 14,0 Grøntstruktur, Dalaelven G1 2,8 Grøntstruktur, riggområde G2 1,5 Fortau FT1-FT5 0,9 Kjøreveg, felles F_KV1-f_KV3 1, Side 55 av 78

56 Kjøreveg, offentlig o_kv1, o_kv2 3 Kombinert samferdselsanlegg og avløpsnett KFS1 0,4 Parkeringsplasser f_pp1 0,5 Annen veggrunn, grøntareal AVG 0,1 Annen veggrunn, tekniske anlegg AVT 0,4 Øvrige kommunaltekniske anlegg ØK1 < 0,1 SUM/daa 32,3 Tabell 4. Arelabruksformål i vertikalnivå 2, på bakken. Mindre areal som ØK1 og frisiktssoner er mindre enn 0,1 daa. Formålene AA3-AA5 er nødvendige deler av renseanlegget. De foreslås derfor regulert til avløpsanlegg (sosikode 1542), henholdsvis AA3 som adkomsttunnel med kjøreadkomst, AA4 som utluftingssjakt der det tillates et mindre bygg på bakkenivå for å avslutte utluftingssjakten og AA5 inntakstunnel der kloakken tas inn i tunnelen og der det etableres en personalinngang. AA5 omfatter også adgang til eksisterende renseanlegg. ØK1 omfatter ny/oppgradert transformatorstasjon på gnr 187 bnr 251. Hensynssoner i vertikalnivå 2 på grunnen Til grunn for frisiktsonene i Kvernavikstemma/Tertnesvegen og adkomst til renseanlegget, ligger fartsgrense i primærveg (Tertnesvegen) 50 km/t, ÅDT < 100 i sekundærveg (Kvernevikstemma), siktsone er 1,2 x stoppsikt. Stoppsikt for 50 km er 45 m. Dette gir siktsoner på 6 x 54 m. Sikrings-, støy- og faresone i vertikalnivå 2 på grunnen Fareområdene for flom tar utgangspunkt i beregnet 200 års flom uten flomvoll/ bearbeidet terreng, jf. flomrapport utarbeidet av Norconsult Ved tiltak i flomsonen er det krav om at flomsikring foretas, jf bestemmelsene Under bakken (vertikalnivå 1): Formål NAVN Areal/daa Avløpsanlegg AA1, AA2 50,4 Avløpsnett AN2 2,0 SUM/daa 52,4 Tabell 2. Arealbruksformål i vertikalnivå 1, under bakken På havbunnen (vertikalnivå 4): Formål NAVN Areal/daa Avløpsnett AN1 11,8 SUM/daa 32,3 Tabell 3. Arealbruksformål og hensynssoner i vertikalnivå 4, på havbunnen BESTEMMELSER Bestemmelsene utfyller reguleringskartet der det er nødvendig. For begrunnelse og eventuell drøfting, se de foregående punkt i beskrivelsen av planforslaget Side 56 av 78

57 8 Konsekvenser av planforslaget 8.1 OVERORDNA PLANER Sammenliknet med kommuneplanen, er grensen mellom byggeområde og friområde/grøntstruktur detaljert og flyttet noe lenger sør for å gi plass til administrasjonsbygget. Det er gitt bestemmelser til området slik at kvaliteten på grøntstruktur og offentlig tilgjengelig sti gjennom området skal opprettholdes. Figur 39. Forholdet mellom forslag til reguleringsplan og kommuneplanens arealdel. 8.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Gjeldende reguleringsplaner blir opprettholdt for boliger på Torvfjellet, men de får en ny restriksjon gjennom hensynssone og bestemmelser som begrenser muligheten for anlegg i grunnen som kan komme i konflikt med eller skade fjellhallene, adkomst- eller utløpstunneler. Bestemmelsen til sikringsone H190_1 sier: Side 57 av 78

58 "I sikringssone H190_1 under grunnen, er tiltak på eller under grunnen bare tillatt dersom det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskede konsekvenser for fjellhaller eller anlegg i fjellet som tilhører renseanlegget. Eksempel på slike tiltak kan være sprenging, pelramming, hullboring i og mot fjell, brønnboring eller fundamentering for påføring av tilleggslaster." Denne restriksjonen berører bolig- og byggeområder i reguleringsplanene Haukedal-Morvik Felt C1, plan nr Solbrekken 9: gnr. 187 bnr. 104 og 475 plan nr Videre erstattes deler av Tertnesveien-Morvikveien i reguleringsplan nr Forslag til reguleringsplan viser dagens vegtrasé. Ny plan får juridisk virkning framfor den eldre planen. Kvernevikstemma ved Tertnesveien, regulert til offentlig veg i reguleringsplan for Haukedal og Tjuvedalen, plan nr , omreguleres slik at denne kan brukes som adkomst til midlertidig riggområde på gnr 186 bnr 983. Reguleringsplan vurderes som i hovedsak gjennomført. Planforslaget kommer ikke i konflikt med denne. Det har vært vurdert å vise en hensynssone for hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Dette er ikke funnet nødvendig da restriksjonen som beskrevet over er lagt til vertikalnivå "under grunnen". Tiltak på grunnen som bygging av garasjer, tilbygg eller lignende vil normalt bli tillatt med mindre tiltaket har et omfang som gjør at det vil kunne skade anlegget i grunnen. 8.3 KONSEKVENSER FOR NABOER Adkomsten frem til renseanlegget skal bygges i henhold til Statens vegvesen håndbok 017. Dette medfører at krysset og adkomst til Morvikveien 3/5 og Åsane sand og singel AS strammes opp. Dette skal skje når administrasjonsbygget tas i bruk. Krysset er dimensjonert for vogntog til Åsane sand og singel AS. Det er dermed tatt hensyn til deres behov. Dette kan medføre at noe av lagerarealene må omarbeides for å få til kryssløsningen, men det berører ikke grunnlaget for virksomheten. Figur 50. Selv om krysset er dimensjonert for vogntog tilpasset Åsane sand- og singels sitt behov, kan det medføre at noe av lagerarealene må omarbeides Side 58 av 78

59 Morvikveien 3/5 får et strammere kryss der kjørebevegelser er bedre regulert. Det vil gi bedre oversikt og gjøre krysset mer trafikksikkerhet. Det er også foreslått regulert til annen veggrunn - grøntareal i kant av boligeiendommen. Dette skal istandsettes slik at krysset framstår med bedre visuelle kvaliteter. Ellers etableres det luftrensing. Utblåsingssjakt plasseres nær dagens, men noe høyre. Det reduserer eventuelle luktproblemer sammenlignet med i dag, se beskrivelse av planforslaget. Plassering av nytt administrasjonsbygg for renseanlegget har ikke konsekvenser for solforhold på naboenes uteoppholdsarealer. Støyanalysen viser at innledende arbeider i dagen vanskelig lar seg skjerme. Flere boliger vil i en kortere tidsperiode være utsatt for støy over anbefalte grenseverdier. Når arbeidene i dagen er gjennomført, vil støybelastningen holde seg innenfor gjeldende grenseverdier. Det er ikke laget bestemmelser som ikke tillater omlasting i dagen. Det anbefales derimot at denne aktiviteten flyttes inn i fjellet når drivingen av tunnelen har kommet langt nok. Dette avklares ved kontrahering av entreprenør. 8.4 REKREASJONSINTERESSER/ REKREASJONSBRUK, UTEOMRÅDER Grøntstruktur ved Dalaelven Grøntområdet langs Dalaelven utgjør en viktig del av den overordnede grøntstrukturen og er sikret som grøntstruktur både i kommuneplanen og i reguleringsplan nr Området ligger innenfor 20-meters-grensen til elven hvor kommuneplanen forbyr tiltak. Forslagsstiller har diskutert ulike løsninger med Grønn etat. Det er forutsatt en god funksjonell arealløsning utomhus, hvor det sikres en grøntsone mot Dalaelven. Elven vurderes som en viktig gyteelv for sjøørret der Grønn etat ønsker at en laksetrapp etableres. Det er ikke påvist særlige rekreasjonsverdier, men stien langs Dalaelven viser tegn på bruk som snarveg mellom Kvernavikstemma og Morvikveien. Det er forutsatt at sti langs Dalaelven skal beholdes/ reetableres. En retningsgivende utomhusplan viser hvordan dette kan løses. Endelig utomhusplan må godkjennes før tiltak igangsettes. Det er, jf bestemmelsene, forutsatt at stien skal være offentlig tilgjengelig. 8.5 NATURMANGFOLDLOVEN Kunnskapsgrunnlaget 8 I artsdatabanken fremgår det at det finnes registreringer av rødlisteartete fuglearter i noe avstand fra planområdet, se kap I er det registrert en foringsplass for Stokkender ved broen over Dalaelven ved Bukkedalen, sørøst for planområdet. I basen er det også registrert et yngleområde for vintererle ved Dalaelven nordvest for planområdet, på andre siden av Morvikvegen. Hverken stokkand eller vintererle er rødlistede arter. Når det gjelder foringsplassen for stokkand, som trolig bli mest berørt, anses arten som fleksibel, slik at den vil kunne tåle midlertidig riggaktivitet. Grønn etat har videre påpekt viktigheten av at det tas hensyn til ørretbestanden i elven. For å ivareta ørretbestanden og fuglelivet tilknyttet elven er det er lagt inn en bestemmelse som sikrer at det hverken under anleggsfasen eller under drift av anlegget tillates at Dalaelven eller andre lokale nedslagsfelt tilføres partikler og forurensning som kan påvirke de biologiske forholdene i området. Det skal legges spesiell vekt på hensynet til sjøørretbestanden og gyteforholdene i eleven. Graving og fundamentering i elvekanten kan, av hensyn til gyteforholdene i elven, ikke skje i gytesesongen (september - november) Side 59 av 78

60 Området synes å være relativt godt dekket av registreringer. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor er det vurdert at det ikke er nødvendig med ytterligere undersøkinger. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet anses for oppfylt. Føre-var prinsippet 9 Gjennom føre-var prinsippet gjelder det at dersom det ikke er tilstrekkelig kunnskap om hvilken virkning en beslutning har på mangfoldet skal det tas sikte på å unngå mulig skade på naturmangfoldet. Her blir det vist til vurderingen av kunnskapsgrunnlaget, og konsekvensene av tiltaket, i avsnittet over. Deler av bergveggen inn mot Torvfjellet, rett sør for adkomsttunnelen, vil bli berørt ved at det må lages en skjæring for å få plass til administrasjonsbygget. Den grønne vegetasjonsveggen på Torvfjellet berøres ellers ikke. Grøntkorridorens funksjon som spredningskorridor for planter og dyrearter, vurderes som allerede brutt av hageareal på sørsiden, ved broen i Morvikveien over Dalaelven og parkeringsplassen på fylling ved adkomsttunnelen. Det er likevel stilt krav til løsninger i utomhusplan slik at grøntstrukturen ivaretas og kan styrkes. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Formålet med 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av natur. Det er vurdert at tiltaket har liten konsekvens for naturmangfoldet/ nedbygging av natur. Jf ovenfor er det ellers lagt vekt på miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder tilknyttet elven, slik 12 legger opp til. Det vises også til utslippstillatelsen og de krav som gjøres gjeldende der. Det skal legges nye utslippsledninger til samme utslippssted som eksisterende utslippsledning. Med de rensetiltak som skal gjennomføres vil forholdene i resipienten (sjøen) bli vesentlig forbedret. Det er ikke stilt krav om at eksisterende utslippsledning gjennom gnr 185 bnr 213 og 221 saneres. Dette skyldes at flere boliger fortsatt vil måtte være tilknyttet denne ledningen. 8.6 TRAFIKKFORHOLD Om lag elever har fortauet langs Morvikvegen/Tertnes som skoleveg 4. Det forutsettes at alle går eller sykler. I planforslaget er veg og fortau regulert slik det er i dag. Både anleggstrafikk og store kjøretøy i driftssituasjon kan skape usikre trafikksituasjoner langs Morvikvegen/Tertnes. I anleggsfasen vil dette bli sikres gjennom gjeldende HMS-regime. I driftssituasjon løses dette ved å standardisere krysset slik at fortau og fotgjengerkrysset tydeliggjøres. Utviding av anlegget vil ikke føre til vesentlig trafikkøkning. Det er bare noen arbeidsplasser knyttet til anlegget og det vil ha leveranser eller avhenting av slam inntil en gang pr. dag. Kjemikalier forutsettes levert en gang hver andre uke. Bussholdeplassen ved riggområde i krysset Kvernevikstemma/Tertnesveien vil kunne få restriksjoner eller bli flyttet i anleggsfasen. Dette avklares ved planlegging av riggområdet. 8.7 KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER Automatisk fredet aktivitetsområde etter bosetting, som ligger ved Dalaelven på gnr 183 bnr 3, ligger utenfor planområdet og berøres ikke av planforslaget. 4 Basert på uttrekk av elevtall fra Tertnes skole mottatt den 28. september Side 60 av 78

61 Risiko for at overløp til Dalaelven ved flom, som potensielt kan skade kulturminnet, reduseres fordi overløp flyttes til utløpsledning til sjøbunn. Overløp til Dalaelven beholdes bare til nødsituasjoner. 8.8 BARNS INTERESSER Ingen områder regulert til leik er forutsatt endret. Barns interesser berøres primært gjennom anleggsfasen. Dette gjelder særlig skoleveien langs Tertnesveien/Morvikveien. Deres sikkerhet ivaretas gjennom HMS-regimet for anleggsarbeidet, og Statens vegvesens krav til anleggsvarsling og skilting. Videre er berørt grøntstruktur søkt bevart, se avsnitt UNIVERSELL TILGJENGELIGHET Det vises til redegjørelse i kap PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD, NÆRINGSINTERESSER Det tas hensyn til Åsane sand- og singel sine behov for vareleveranser med vogntog i utformingen av kryss med Morvikveien. Uttalte negative konsekvenser for grunnlaget til bedriften vurderes derfor ikke som aktuelle. Det nye renseanlegget gjør det mulig med nye utbygginger i området som er knyttet til anlegget ENERGIBEHOV 8.12 ROS Siden det etableres ny transformatorstasjon inne i anlegget, løses energibehovet gjennom denne tilknytningen. Eksisterende transformatorstasjon ved dagens adkomsttunnel forutsettes fjernet. Det er i følge BKK knyttet noen kunder til denne stasjonen, i tillegg til dagens renseanlegg. Disse flyttes til ny transformatorstasjon utenfor innløpstunnelen, på Tertnes borettslag sin eiendom gnr 187 bnr 251, som planlegges oppgradert. Det er utarbeidet egen ROS-analyse. Konklusjonen i denne er at planområdet samlet sett fremstår med lav sårbarhet for relevante farer i området. Det er identifisert noe høyere sårbarhet for temaene steinsprang, flom og transport av farlig gods og disse temaene er derfor underlagt en mer detaljert risikovurdering i ROS-analysen. Risikovurderingen viser at området fremstår med akseptabel risiko i forhold til transport av farlig gods og uakseptabel risiko i forhold til steinsprang. Området fremstår med akseptabel risiko i forhold til flom forutsatt at de tiltak som er foreslått i en egen flomrapport gjennomføres. Det vises til kap som beskriver hvordan disse temaene er fulgt opp i planforslaget. Med de tiltak som kreves gjennomført, jf reguleringsbestemmelsene, vurderes området å være tilstrekkelig sikret for både ras og flom JURIDISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Planen utløser ikke kostnader til vesentlige utenforliggende tiltak som må bygges før renseanlegget. T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» er gjort gjeldene i bestemmelsene. Dersom anleggsarbeidet gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i Side 61 av 78

62 planforslaget og disse retningslinjene, samt at anbefalingen om omlasting gjøres inne i fjellanlegget så snart dette er mulig, vil støybelastningen holde seg innenfor gjeldene grenseverdier. Eventuelle tiltak vurderes nærmere med bakgrunn i T-1442 ved planlegging av anleggsarbeidet. Det planlegges nytt administrasjonsbygg, inntakstunnel og utluftingssjakt på deler av gnr 187 bnr 334 som eies av Ole Bull holding AS. Den aktuelle delen av eiendommen må erverves. Inntaksledningene må legges om. Dette berører parkeringsplass til Tertnes borettslag på gnr 187 bnr 251 i deler av anleggstiden. Reguleringsplanen gir hjemmel for eventuelt å kunne ekspropriere grunn til tiltaket INTERESSEMOTSETNINGER Det er ikke identifisert vesentlige interessemotsetninger som ikke er omtalt og vurdert i planforslaget AVVEINING AV VIRKNINGER Det nye renseanlegget planlegges for en kapasitet på personekvivalenter (pe) og er dimensjonert for forventet befolkningsvekst frem til år Anlegget vil derfor dekke et behov for svært mange beboere og brukere. Det nye renseanlegget vil også tilfredsstille nye rensekrav som gjelder fra 1. januar Identifiserte interessekonflikter i området berører relativt få interessenter. Fordelene av tiltaket vil derfor være vesentlig større enn ulempene Side 62 av 78

63 9 Medvirkning 9.1 MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART Det ble avholdt informasjonsmøte om planarbeidet den 11. mai 2011 kl. 20 i Vann- og avløpsetatens lokaler i Fjøsangerveien 68. Under følger en oversikt over de innspill som kom inn til varsel om oppstart av reguleringsplanen. Generelle eller mindre uttalelser er kommentert i oversikten, mens utdypende kommentarer til innspill gjengis nedenfor. Det presiseres at kommentarene refererer til høringsforslaget slik det forelå ved offentlig ettersyn og ikke til det endelige planforslaget. Dato Journalnr Avsender Kommentar Epost Kjell Magne Olsen Spørsmål om boring og avlufting besvart i epost Statens vegvesen, region vest Wikborg Rein for Åsane sand og singel AS og Arvid Toppe Foreslår at deler av gjeldende reguleringsplan for Morvikveien oppheves. Åsane sand og singel er leietaker på gnr 187 bnr 4, Toppe grunneier av grnr 187, bnr Epost Tone Hellesund Torvfjellet Bergen kommune, Grønn etat Peker på grøntkorridor langs Dalaelven og foringsplass for stokkender Epost BKK Nett AS Ved varsel om oppstart var det uklart for BKK om det var konflikt med høyspentlinjer i Morvikveien. Dette er avklart senere, se kommentar til uttale ved varsel om utvidet plangrense NVE Ingen innspill Bergen kommune, samferdselsetaten Planarbeidet faller utenfor etatens forvaltningsansvar Epost Benedikte Rygel Gnr 185 bnr 838, Morvikveien Side 63 av 78

64 Dato Journalnr Avsender Kommentar Bergen og omland havnevesen Cubus arkitekter AS for Ole Bull Eiendom (Holding) Tiltak i sjø krever tillatelse. Dette ønskes orientert om i bestemmelsene. Gnr 187 bnr Epost Charlotte Holmestad Gjelstad Gnr 185 bnr 320, Morvikvegen Epost Charlotte Holmestad Gjelstad Gnr [185] bnr 2 (oppgitt feil gnr. 85 i brev) Bergen kommune, Helsevernetaten Uttale om støy, støv, trafikksikring og lukt Sigvald Hammer Planer om varmepumpe Hordaland fylkeskommune, fylkeskonservatoren Ingen merknader ut over buplassfunn nr i kulturminnesok.no Epost Fylkesmannen i Hordaland Viser til generell uttale på nettsiden sin. Temaene i denne vurders som besvart i planforslaget. Den generelle uttalen kommenteres derfor ikke Epost Bergen sjøfartsmuseum, marinarkeologi Bergen kommune, byantikvaren Ingen kjente kulturminne, hamn eller ankringsstad for gnr 187/233 og 185/2. Minner om varslingsplikt ved evt. funn. Dette er innarbeidet i bestemmelsene. Uttalen kommenters ikke ytterligere. Generell uttale om kulturminnedokumentasjon. Buplassfunn nr ligger utenfor planområdet, se kommentar til Hordaland fylkeskommune. Øvrige kulturminner vurderes ikke berørt, det utarbeides derfor ikke kulturminnedokumentasjon. Tabell 5. Dato og journalnr. mottatt hos Norconsult AS Offentlige myndigheter Statens vegvesen, region vest Viser til møte mellom vegvesenet og vann- og avløpsetaten (referat datert ). Peker på stadfestet reguleringsplan nr for omlegging og utvidelse av Ternesvegen og en del av Morviken. Deler av planen nordvest for avkjøreselen til Tertnesvegen og forbi Side 64 av 78

65 avkjørselen til [Morvikveien] 1-5 har ikke blitt realisert. Vegvesenet vurderer realisering av denne delen av reguleringsplanen som lite aktuell. De ønsker derfor at oppheving av denne delen tas opp i reguleringsplanen for Kvernevika avløpsanlegg. Peker ellers på at håndbok 017 blir lagt til grunn ved forslag til utforming av trafikkløsninger og regulering av bygninger. Kommentar Forslag til reguleringsplan for avløpsrenseanlegget vil gjelde foran de delene av reguleringsplan nr som kommer i konflikt med denne. Hvorvidt hele planen bør oppheves i egen prosess, vurderes av planmyndigheten. Håndbok 017 er lagt til grunn med vogntog og lastebil som dimensjonerende kjøretøy ved utformingen av kryss og adkomst til Åsane sang- og singel, avløpsrenseanlegget og boligene i Morvikveien 3/5. Bergen kommune, Helsevernetaten Peker på liten avstand fra eksisterende tunnel til fasade for Morvikveien 3/5. Anleggsarbeidet kan føre til høye støynivåer. Viser til Miljøverdepartementet retningslinjer T-1442 kapittel 4 begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Ber om støyfaglig utredning av anleggstøy som inneholder forslag til avbøtende tiltak som gjennomføres av utbygger. Presiserer nattperiode kl. 23-7, herunder stille periode fra kl for å sikre innsovning. Ellers forutsetter etaten tiltak for støvsanering av støvproduksjon fra anleggsarbeid. Økt trafikk og tungtrafikk ved utbyggingen vil også medføre fare for ulykker, spesielt for barn i nærmiljøet. Sikring av anleggsområdet må ferdigstilles før utbyggingsarbeidet igangsettes. Endelig forutsettes det at luktulemper for omgivelsene ikke forekommer. Kommentar Det er utarbeidet bestemmelser om støyregulering i hht. T Støvsanering sikres gjennom HMS-regime ved anleggsarbeid og anleggstrafikk forutsettes å gå nordover for at færrest mulig skolebarn skal få anleggstrafikk langs sin skoleveg. Det skal gjennomføres luktrensing og det er avsatt eget areal til utkast i planforslaget. Bergen kommune, Samferdselsetaten Kommunale veger: Torvfjellet, Solbrekken, Bryggjedalen, Torvli og Kvernevikstemma. Eksisterende adkomst inn i planområdet er felles/privat veg. Etaten stiller krav til skille mellom parkeringsplass og offentlig veg. Avkjørsel fra anlegget forutsettes lagt til Morvikvegen (fylkesveg). Videre planarbeid faller dermed ikke inn under etatens forvaltningsansvar. For øvrig vises det til håndbok 017 og vegnorm for Bergen kommune. Kommentar Vegspørsmål har primært blitt avklart med Statens vegvesen vedr. Morvikvegen. Samferdselsetaten vurderer avkjørselen som felles/privat veg. Dette innebærer at de ikke vil ha noe drift- og vedlikeholdsansvar for denne avkjørselen, selv om den er kommunal. Den kommunale Side 65 av 78

66 delen av vedlikeholdsansvaret faller på VA-etaten sammen med tilgrensende naboer. Planforslaget viser derfor avkjørselen som felles kjøreveg. Den ble det varslet utvidet plangrense for å sikre anleggs- og riggområde på gnr 186 bnr 983. Utvidelsen berører Kvernevikstemma som er kommunal veg. Det er ikke mottatt uttale til utvidelsen. Bergen kommune, Grønn etat Planområdet ligger delvis i både friområde og byggeområde i Kommuneplanens arealdel. Friområdene er regulert og gjelder det ubebygde høydedraget sørøst for avløpsrenseanlegget. Det er viktig at friområdene blir ivaretatt. Temakart grøntstruktur i kommuneplanen viser eksisterende og vurdert behov. Grøntstrukturen skal binde sammen boligområder med friområder, strandsone og byfjell. Eventuelt framtidige planer om turvei inngår i den overordna grøntstrukturen langs sørvestlig plangrense parallelt med Dalaelven må ikke hindres. Det vises også til forbud mot tiltak i vassdragsbeltet KPA 29 og viltområde - rasteplass/foringsplass for stokkand - ved broen over Dalaelven ved Bukkedalen sør i planområdet. Etaten forutsetter ellers at administrasjonsbygg og utomhusareal utvides innenfor område i kommuneplanen som er vist til byggeformål. Planen må også ta stilling til hvordan sprengstein fra transport- og utløpstunnel skal håndteres. Grønn etat ønsker å kunne benytte egnede masser til anlegg av skogsveger og lignende. Fra møte 7. april 2011, vises det til referat datert den 14. april Der hadde Grønn etat ikke innvendinger om utviding inn i friområde forutsatt at det utarbeides en funksjonell arealløsning som også sikrer grøntsonen mot Dalaelven. I møtet framkom det også ønsker om å etablere en laksetrapp i framtiden, slik at sjøørret kan gyte lenger opp i elven. I møtet opplyste etaten også at stokkand er en fleksibel art som vil kunne tåle midlertidig riggaktivitet i området. Grønn etat har derfor ikke innvendinger til planlagt rigg på gnr 186 bnr 983 (nabo til bnr 502, hvor stokkendene holder til). I møtet ble også synspunkter vedrørende bygging på gnr 187 bnr 4 kommentert (se innspill nedenfor). Det ble vist til landskapshensyn i delingssaken, som ble avvist. Sanering av overløp til Dalaelven omtales ellers positivt. Utomhusplan forventes sendt til Grønn etat for gjennomgang og kommentarer. Kommentar Grøntstruktur langs Dalaelven er regulert, men grensen for byggeområde er detaljert og flyttet nesten 40 m sørover for å gi plass til administrasjonsbygget. Byggeforbudet 20 m fra Dalaelven ble ved prøveinnsending flyttet til 5 m fra Dalaelven. Den er senere flyttet til 9 m fra Dalaelven (4 m fra formålsgrensen G1/OT1). Sti gjennom grøntstrukturen, fra dagens administrasjonsbygg til Kvernavikstemma, er sikret gjennom bestemmelsen om byggegrense på 9 m til elva og at stien fortsatt skal være tilgjengelig. Dette skal dokumenteres i utomhusplan. Denne skal godkjennes gjennom søknad for grunn og terrengarbeid, før søknad om rammetillatelse for byggetiltak. Utomhusplan skal også vurdere hvordan vegetasjon som fjernes kan erstattes. Ønske om laksetrapp tas til orientering og det er søkt løsninger som ikke hindrer en framtidig etablering av denne. På bakgrunn av ROS-analysen, er det derimot besluttet å beholde overløp til Dalaelven for spesielle situasjoner der overløp via ordinær ledning til sjø ikke er tilstrekkelig. Selv Side 66 av 78

67 om det forventes færre overløp til elven enn med dagens løsning, kan dette komme i konflikt med ønsket om laksetrapp. Masser fra utsprengningen vil bli entreprenørs eiendom. Grønn etat kan evt. ta kontakt med denne. Bergen og omland havnevesen (BOH) Det ønskes en bestemmelse som orienterer om at tiltak i sjø som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i sjøområdet krever tillatelse fra BOH. Kommentar: Det skal bores hull til utslippsledning fra utløpstunnel som slutter under Morvikveien. Eneste tiltak i sjø, vil dermed være utslippsledningen som legges fra kote -5 til kote -40. Det forutsettes at det sjøbunn eller strandsone ikke skal bearbeides. Tiltaket skal defor ikke berøre sikkerhet eller framkommelighet. Planforslaget inneholder derfor ikke en slik bestemmelse. Hordaland fylksekommune, fylkeskonservatoren Fylkeskonservatoren gjør oppmerksom på at det er registrert en heller med boplassfunn, ID Kommentar: Automatisk fredet aktivitetsområde etter bosetting, som ligger ved Dalaelven på gnr 183 bnr 3 ligger utenfor planområdet og berøres ikke av planforslaget. Risiko for at overløp til Dalaelven som potensielt kan skade kulturminnet, reduseres fordi overløp flyttes til utløpsledning til sjøbunn. Overløp til Dalaelven beholdes bare til nødsituasjoner Grunneiere og naboer Kjell Magne Olsen Ønsker svar på hvorvidt han i fremtiden vil kunne bore etter grunnvann til varmepumpe. Ønsker også å vite plassering av luftesjakt. Kommentar: Planforslaget viser hensynssone som ikke tillater boring el.l. som kan skade fjellanlegget. I en sikkerhetssone på 15 m rundt fjellanlegget tillates det ikke tiltak som ikke er en del av fjellanlegget. Åsane sand og singel AS og Arvid Toppe gnr 187, bnr 4 og 125 Felles merknad fra Åsane sand og singel som leier gnr 187, bnr 125 og Sjur Toppe som er grunneier til gnr 187, bnr. 4. Leieforholdet til bnr 125 mellom Morvik Auto AS (grunneier) og Åsane sand og singel AS (leietaker) ble etablert i 1968 og løper til 2013 da leietaker har rett til å forlenge kontrakten med 10 år. Denne retten planlegges benyttet. Det bes om at det i reguleringsplanen tas hensyn til leietakers rettigheter Side 67 av 78

68 Gnr 187 bnr 125 har to avkjørsler til Morvikveien på hver side av eiendommen. VA-etaten benytter også avkjørselen i sør som tilkomst til eksisterende anlegg. Det pekes på at virksomheten Åsane sand og singel AS er avhengig av begge avkjørslene fordi større kjøretøy ikke kan snus på den langstrakte tomten. Virksomheten ønsker vedlagsfri rett til å benytte et nytt kryss i sør, men ønsker ikke å avstå areal til evt. endring av krysset. Dersom arealet reduseres, vil dette ha negative konsekvenser for virksomheten. Det framheves en omsetning på 120 mill kr og at virksomheten har 65 ansatte knyttet til virksomheten. Det bes om at reguleringsplanen tar hensyn til denne virksomheten. Figur 40. Gnr 187 bnr 4 og 125. Bergenskart.no Det fremmes to alternative løsninger til utformingen av avkjørselen: 1. Avkjøringen og trafikkmønsteret tilrettelegges slik at tungtrafikk til og fra avløpsrenseanlegget går nordover. Leietaker mener at eksisterende adkomst da kan benyttes uendret. 2. Dersom avkjøringen utvides sørover for tungtrafikk til avløpsrenseanlegget, påstås det at denne ikke trenger å krysse Morvikveien. Åsane sand og singel har en tid arbeidet med å flytte virksomheten (samlokalisering med virksomhet på Haukås). Leietaker peker på at dette kan være den beste løsningen både for de og Kvernavik avløpsrenseanlegg. Grunneier Sjur Arvid Toppe ønsker ellers avklart om reguleringsplanen vil legge begrensninger på framtidig grave- og sprengingsarbeider på gnr 187 bnr 4 som grunneier ønsker utbygget til boliger. Det ønskes også avklart hvordan lufting fra anlegget løses. Kommentar: Kryssløsningen er dimensjonert for vogntog både fra sør og nord til Åsane sang og singel AS. Deres behov er dermed ivaretatt. Det må påregnes noe omarbeiding av lagerareal lengst sør på tomten, ved boligene i Morvikvegen 3/5, slik at krysset kan løses, men dette vil ikke hindre adkomst med større kjøretøy og kommer derfor ikke i konflikt med grunnlaget for virksomheten. Spørsmål om alternativ lokalisering vurderes ikke som del av denne plansaken Side 68 av 78

69 Det er utformet hensynssone og bestemmeleser som skal sikre fjellanlegget ved at tiltak som kan skade anlegget ikke er tillatt. Ut over dette beholdes gjeldende reguleringer. Ønske om boligutbygging har ikke vært vurdert. Utblåsingsluft skal renses i hht. utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Hordaland. Tone Hellesund, Torvfjellet 12 Torvfjellet 12 fikk skader på grunnmuren ved utbygging av eksisterende renseanlegg i Skadene ble reparert av eier, men ikke rapportert. Peker på Bergen kommunes avslag til utbygging på gnr 187 bnr 4 jfr. innspill fra samme grunneier. Viser til Grønn etats vurderinger i den saken. Kommentar Forslag til reguleringsplan tillater bare tiltak i grunnen som det kan dokumenteres ikke får uønskede konsekvenser for anleggene i fjellet eller sikringssonen rundt fjellanlegget. Grønn etat har påpekt sine vurderinger av delingssaken på gnr 187 bnr 4 i møte 7. april Benedikte Rygel, Morvikeien 34 Presenterer to alternative forslag til plassering av utslippsrør (i sjø), hvorav et under denne eiendommen. Peker på at eksisterende utslippsrør kommer ut ved et punkt som benyttes til bading/fisking, men som samtidig er vanskelig tilgjengelig. Kommentar: Det er tatt hensyn til innspillet og forslag 1 har blitt lagt til grunn i planforslaget. Mulig tilkomst til viken/neset på gnr 185 bnr 213 har vært vurdert. Det er ikke stilt krav til sanering av eksisterende utløpsledning da flere boliger i området vil måtte være tilknyttet denne også i framtiden. Ole Bull Holding AS, gnr 187 bnr 334 Selskapet eier bnr 187 bnr 334 som omfatter betydelige deler av overflaten til planområdet. Grunneier har ønsker om å bygge ut eiendommen. Det vises til arbeid med reguleringsplan som planmyndigheten har anbefalt ikke å videreføre. Kommentar: Det er planlagt administrasjonsbygg på deler av eiendommen. Denne må erverves. Tiltak som kan skade fjellanlegget, vil ikke bli tilatt. Ut over dette legges gjeldende planstatus til grunn Side 69 av 78

70 Figur 41. Gnr 187 bnr 334. Charlotte Holmedal Gjelstad for Hans Petter Holmedal m.fl., eiere av gnr [185] bnr 2 Tomten er ikke bebygd, men grunneier ønsker å benytte denne til boligformål. Det vises særlig til Stein Erik Holmedals kjøp av en større andel av eiendommen i Ønsker avklaring av vilkår for evt. utnytting av sin eiendom, herunder restriksjoner vedrørende boring og sprengning. Ønsker å inngå en avtale om hvilke restriksjoner som skal gjelde etter endt utbygging. Figur 42. Gnr 185 bnr. 2. Kommentar Forslag til reguleringsplanen omfatter ikke boligformål for denne eiendommen. Det er i hensynssone og bestemmelser ikke tillatt tiltak som kan skade fjellanlegget eller sikringssonen rundt denne. Charlotte Holmestad Gjelstad, gnr 185 bnr 320, Morvikvegen 32 Viser til at avløpsrør ble vist i samme trasé som eksisterende ledning og at det i informasjonsmøte ble nevnt at denne tenkes lenger mot nord under bnr 320. Det ønskes avklaring vedr. restriksjoner mot boring, sprengning el.l. Området ledningen tenkes plassert anses også som hyppig brukt til Side 70 av 78

71 rekreasjon. Området det vises til ligger fra dagens utløp og 60 m nordover. Det blir brukt til fortøyning av båter, fisking og bading. Grunneier har også arbeidet med å lage en lettere tilkomst til strandsonen her. Rydding av stein er påbegynt og det planlegges brygge. Strandsonen er brattere og derfor vanskeligere tilgjengelig nord for den 60 m lange sonen ved dagens avløpsledning. Det påvises at allemannsretten gjelder i strandsonen, noe som tillegges stor verdi her. Kommunen bes ta hensyn til disse verdiene ved plassering av avløpsrør. Figur 43. Gnr 185 bnr 320 Kommentar Figur 44. Strandsonen som omtales i innspillet er bratt og består delvis av glattskurt berg samt en bratt sti med adkomst til eiendommen som ligger ved Morvikveien. En gummibåt var fortøyd ved befaringen den 18. mai Side 71 av 78