Gjelder: Organisering av oppgaver i kunnskapssektoren innspill fra UNINETT AS Innledning... 3 Grunnlagsdata... 6
|
|
- Malin Løken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT Til: KD organiseringsprosjekt Fra: UNINETT v/petter Kongshaug Forfattere: Tor Holmen, Beate Simavik, Heidi Berg-Hoff, Petter Kongshaug Kopi: Dato: Gjelder: Organisering av oppgaver i kunnskapssektoren innspill fra UNINETT AS Innhold... 2 Innledning... 3 Grunnlagsdata... 6 Oppgaver og tjenesteområder... 6 Årsverk, økonomiopplysninger... 6 Samarbeid... 7 Behov, utfordringer og muligheter... 7 Anbefalt styringsmodell foreslått i UNINETTs høringsuttalelse UH forvaltningsmodellen... 8 Spørsmål 1 Er det områder hvor det er behov for bedre samordning eller koordinering? Spørsmål 2 Er det oppgaver, tjenester eller ressurser som det ikke lenger er behov for? Spørsmål 3 Er det oppgaver som kan løses på et annet nivå enn i dag? Spørsmål 4 Gir nåværende organisatoriske løsning noen hindringer for å møte behovene? Spørsmål 5 Hvilke organisatoriske eller andre grep mener dere bør gjøres? Fellestrekk for alle alternativene Alternativ 1: Videreføre UNINETT som et infrastrukturselskap og en forvalter av sentrale fellesdata som brukes på tvers av infrastrukturen Alternativ 2: Etablere et selskap for infrastruktur, sentrale fellesdata, samt tjenester for forskningsstøtte Alternativ 3: Etablering av en ny organisasjon bestående av BIBSYS, CRISin, FSAT, Norgesuniversitetet, NSD og UNINETT med ansvar for den totale porteføljen Alternativ 4: Det samme som alternativ tre, med unntak av at den administrative porteføljen her ivaretas av BOTT-institusjonene Spørsmål 6 På hvilke områder vil standardisering og digitalisering kunne gi økt måloppnåelse? 20
2 Spørsmål 7 Er det andre forhold som dere vil gi innspill om? Vedlegg
3 Innledning UNINETT AS er morselskap i UNINETT-konsernet, som håndterer ulike nasjonale IKT-oppgaver. Konsernet eies av Kunnskapsdepartementet, og består av morselskap og to datterselskaper. UNINETT er en nøytral aktør i sektoren og drives ikke-kommersielt. Samlet omsetning i 2015 var 326 millioner kroner. UNINETT holder til i Teknobyen i Trondheim, og har 105 ansatte. UNINETTs kjerneverdier er samfunnsansvar, teknologientusiasme og åpenhet. Visjon: UNINETT skal frambringe verdensledende IKT-infrastruktur og -tjenester til fremme av forskning og høyere utdanning i Norge. Gjennom samarbeid med institusjonene i UH-sektoren, skal UNINETT tilby framtidsrettet infrastruktur og fellestjenester til store og små institusjoner slik at forskning og utdanning kan utføres kosteffektivt, energivennlig og med høy faglig kvalitet. UH-sektoren i Norge har et nasjonalt forskningsnett for at forskning og høyere utdanning skal ha de beste forutsetninger for å drive sin virksomhet. Forskningsnettet knytter sammen ca. 150 norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og over brukere, og utgjør en del av et globalt akademisk nett. Dette gjør at ansatte og studenter kan samarbeide med kolleger over hele verden, og ha hurtig, høykapasitets adgang til ressurser for innovasjon og læring. Samarbeidet strekker seg utover UH-sektoren til andre nasjonale forskningsnettorganisasjoner og internasjonale kompetansemiljøer med det formål å kunne tilføre våre brukere de mest avanserte tjenestene. Vår nettinfrastruktur og kompetanse stilles til rådighet for nasjonal nettforskning, og bidrar dermed til konkurransekraft og framtidig næringsutvikling. Målgrupper Statlige universiteter og høgskoler Andre høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner, biblioteker etc. I tillegg leverer vi i samarbeid med IKT-senteret Feide til grunnutdanningen (gjennom fylkeskommuner og kommuner) Etablerte tjenesteleveranser Infrastrukturtjenester Nettilknytning (inkl. CERT (sikkerhetsovervåking), domeneregistrering, driftssenter) Dedikert nettkapasitet Nettovervåking (inkl. logganalyse, kvalitetsmåling, sikkerhetsanalyse) Sertifikater Trådløs nettilgang Feide-innlogging Samhandlingsverktøy Samarbeidsportal for proriteringsråd og arbeidsgrupper (Agora) Gruppeinformasjon Personlig lagring og deling Filoverføring Webmøter 3
4 Sanntidskommunikasjon (IP-telefoni, video, chat, telefonkonferanse) Forskning og undervisning Tungregning Lagring av vitenskapelige data Digital eksamen Digital læringsplattform Forelesningsopptak Plagiatkontroll TImeplanleggingsverktøy Generelle tjenester Ledelse av felles prosjekter for sektoren Tjenesteforvaltning gjennom prioriteringsråd og arbeidsgrupper Innkjøp og rammeavtaler Rådgivning (innkjøp, campusinfrastruktur, informasjonssikkerhet) Økonomi og administrasjon Økonomisystem Lønns- og personalsystem Saksbehandlings- og arkivsystem Bestillings- og fakturasystem Konkurransegjennomføringsverktøy Rekrutteringssystem Satsingsområder Infrastruktur UNINETTs mål er å levere det beste nettet til norsk forskning og høyere utdanning. Gjennom innovasjon og utvikling innenfor netteknologi og system- og tjenesteinfrastruktur, skal vi ligge i forkant av institusjonenes og brukernes behov når det gjelder funksjonalitet og kapasitet i stamnettet. I samarbeid med institusjonene skal vi bringe kapasiteten og funksjonaliteten helt fram til den enkelte bruker. Vi skal sørge for at alle universiteter og høgskoler til enhver tid har sikre nettforbindelser med tilstrekkelig kapasitet. Vi skal supplere dette med å videreutvikle trådløse løsninger for å sikre studenter og ansatte optimal mobilitet. Sammen med institusjonene skal vi arbeide med de beste løsningene for utbygging, drift og overvåking av campusnett. Forskningsstøtte UNINETT skal bidra til bedre forskning gjennom å satse på e-infrastruktur. Vi skal utvikle, bygge ut og gjøre tilgjengelig regne- og lagringsressurser for norsk forskning, i kombinasjon med egnede tjenester. For forskningsmiljøer med spesielle behov, skal vi skreddersy nettløsninger basert på høykapasitetsforbindelser i optiske nett, både nasjonalt i forskningsnettet og globalt gjennom samarbeid med forskningsnett og andre aktører i resten av verden. Samhandling og undervisningsstøtte UNINETT skal bidra til at hverdagen for studenter og ansatte i UH-sektoren blir enklere og mer effektiv. Dette skal vi blant annet gjøre gjennom integrerte og sammenhengende løsninger og tjenester for undervisning, læring, samhandling, administrasjon og sanntidskommunikasjon, og 4
5 etablering av beste praksis for bruk av disse tjenestene. Gjennom leveranser, tjenester og utviklingsprosjekter, skal vi gjøre sektoren bedre i stand til å løse utfordringer knyttet til kvalitet, administrasjon, flercampusinstitusjoner, samhandling, arbeidsdeling og fleksible utdanningsløp. Skyteknologi og tjenester I tett samarbeid med sektoren skal UNINETT legge til rette for neste generasjon leveransemodell for IKT-tjenester. Vi skal utnytte og videreutvikle den samlede kompetansen i norsk UH-sektor for å kunne holde tritt med utviklingen innenfor skyteknologi og -tjenester, og dermed kunne finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene for sektoren. På vegne av sektoren skal vi etablere, videreutvikle og forvalte en plattform for tjenester i nettskyen, samt legge til rette for en felles utvikling, forvaltning og drift av tjenesteporteføljen. På den måten kan vi sørge for at studenter, forelesere og forskere kan velge mellom et mangfold av lett tilgjengelige og skalerbare tjenester som er kontrollert og kvalitetssikret av sektoren. Kompetanseområder UNINETT har høy teknologisk kompetanse innenfor IKT generelt og internett spesielt. Vi driver innovasjon og utvikling innenfor områder som netteknologi, nettovervåking, og system- og tjenesteinfrastruktur. Sekretariatet for informasjonssikkerhet i UH-sektoren er lagt til UNINETT og er samlokalisert med CERT-funksjonen for operativt sikkerhetsarbeid. Videre bygger vi kompetanse innenfor blant annet IKT- og tjenestearkitektur, skyteknologi og tjenester og multimedieteknologi og anvendelse. UNINETT har videre lang historikk og erfaring innenfor kundekoordinering og samhandling i sektoren gjennom vårt arbeid med sektorens prioriteringsråd og arbeidsgrupper innenfor de ulike systemporteføljene. Dette sikrer sektoren innflytelse over forvaltningen av systemene, og det sikrer KD en helhetlig styring av midler og ressurser på IKT-området. Samarbeidspartnere UNINETT har et utstrakt samarbeid med institusjonene i sektoren. Dette gjelder både innenfor tjenester og for anskaffelser gjennom arbeidsgrupper, referansegrupper og prioriteringsråd, så vel som innenfor ulike prosjekter (eks. digitalt læringsmiljø og FSAT) og programmer (eks. ecampus og UH-sky), og ved utvikling av felles beste praksis gjennom arbeidsgrupper og prioriteringsråd. Vi samarbeider også med aktører som BIBSYS, Norgesuniversitetet, Senter for IKT i utdanningen og relevante utvalg i UHR. Internasjonalt deltar vi i nordisk forskningsnettsamarbeid gjennom NORDUnet og gjennom GÉANT på europeisk nivå. Vi er også aktivt med i internasjonalt samarbeid om identitetshåndtering gjennom Kalmar2 (Norden) og edugain og REFEDS (Europa). Vi er også representert i IETF og ISOC, og vårt datterselskap UNINETT Sigma2 engasjerer seg internasjonalt i NeIC, PRACE og EUDAT. På innovasjons- og utviklingssiden har vi samarbeid med så vel offentlige som private aktører, nasjonalt og internasjonalt. Vi har blant annet samarbeidet med forskningsnettene i Kina og på New Zealand, med multimedieselskaper og enheter knyttet til helseteknologi, med forskningsfagmiljøer ved NTNU, og med private aktører som Telenor, Broadnet og TransPacket. 5
6 Grunnlagsdata Oppgaver og tjenesteområder Oversikten er supplert med hovedområder som UNINETT har ansvar for og får støtte fra KD og Forskningsrådet til eller gjør på oppdrag fra annet departement. Oppgavene er vist i modellen under, som viser årsverk fordelt på virksomhetsområder. Arbeidsoppgaver som er lagt til oversikten er farget grønn. Se tabell i Vedlegg 1 Årsverk, økonomiopplysninger Nedenfor vises et diagram over bruken av personalressurser fordelt på virksomhetsområder. Det gjøres oppmerksom på at datterselskapet UNINETT Norid ikke er tatt med i oppgavebeskrivelsen, men vi har skilt ut UNINETT Norid som eget virksomhetsområde som vist i skissen nedenfor. Omsetningen for UNINETT Norid for 2015 var 39,6 MNOK. 6
7 Samarbeid UNINETT har et aktivt samarbeid med samtlige institusjoner i sektoren og de fleste av virksomhetene som leverer fellestjenester til institusjonene. Her skisserer vi samarbeidet med virksomhetene som er omfattet av organiseringsprosjektet. Samarbeidspartner BIBSYS Aktivitet Utvikling av tjenester som håndterer digitale læringsressurser Arkitektursamarbeid FSAT CRIStin NSD Norgesuniversitetet (NUV) IKT-senteret Anvendelse av digital identifikatorer Tilgjengeliggjøring og anvendelse av data fra FS, inklusiv definisjon av beste praksis og integrasjon mellom systemer Noe arkitektursamarbeid Samarbeid om bruk av data om forskergrupper Koordinering av oppgaver innenfor lagring av forskningsdata. DBH brukes som grunnlagsdata i ny betalingsmodell. UNINETT ecampus-programmet har samarbeid med NUV om fremtidens læringsplattform. UNINETT og IKT-senteret sitter sammen i Feides samråd for felles styring av Feide. IKT-senteret er aktive innenfor Standard Norge, der også UNINETT deltar Følgende tabell viser en oversikt over virksomhetene i organiseringsprosjektet basert på årsverk, inntektskilder, organisasjonsform og lokasjon. Behov, utfordringer og muligheter UNINETT mener det er riktig å se på alternative løsninger og modeller for organisering av sektoren. Vi har avgrenset dette til det som inngår i delprosjekt 2. 7
8 For å sette våre innspill i i riktig kontekst, beskriver vi essensen i UNINETTs høringssvar til Gjedremrapporten, hvor vi foreslo en alternativ styringsmodell for IKT i sektoren. Vi tar med kun beskrivelsen av det anbefalte forslaget og viser til høringsuttalelsen for helheten. Anbefalt styringsmodell foreslått i UNINETTs høringsuttalelse: UH forvaltningsmodellen UH-forvaltningsmodellen er en alternativ styringsmodell til en direktoratmodell. Vi kalte den UHforvaltningsmodell fordi den er styrt gjennom et KD-oppnevnt styre sammensatt av representanter fra UH-sektoren. For å oppnå målene i strukturmeldingen om økt kvalitet i utdanning og forskning med IKT som et virkemiddel, er det nødvendig å etablere et styrings- og forvaltningsorgan som er besluttende for IKT og kan forvalte IKT-strategi, arkitektur og porteføljestyring på et overordnet nivå. I denne modellen foreslo vi tre aktører, hvorav den første er ny: Styringsorganet er premissleverandør og har beslutningsmyndighet for både leverandør- og kunderollen Kunden med flere roller er mottaker av tjenestene iht. arbeidsgruppen for IKT-strategi og deres lagdelte modell En eller flere tjenesteleverandører Premissgiver/styringsorgan er eid av KD. IKT-leverandører internt i sektoren har over lang tid etterlyst et organ som kan forvalte felles strategi og arkitektur samt beslutte og «realisere» handling på tvers av sektoren. Felleskomponenter som f.eks. studentinformasjon og andre felles data bør eies og styres av organet. Styringsorganet kan bestå av et sekretariat med et styre sammensatt av sektorrepresentanter på høyt nivå utnevnt av KD. Sentrale leverandører kan ha en observatørolle i styret. Sekretariatet må ha en fast bemanning gjennom et mindre antall faste ansatte (3 5) som forvalter strategi og overordnet arkitektur samt iverksetter fellesaktiviteter. Representanter fra kunde og leverandør inngår i sekretariatet for faglig forankring og legitimitet. Sekretariatet må organiseres på en slik måte at det har myndighet og kompetanse til å forvalte IKTstrategien, arkitekturen, kan iverksette fellesaktiviteter i sektoren, og er premissgiver for både leverandør- og kunderollen. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom disse aktørene, organisering til venstre og prosess, aktiviteter og styringsdokumenter til høyre. 8
9 Figur 1. Aktørbilde Sekretariatet med sitt styre forvalter og beslutter felles IKT strategi og overordnet arkitektur. De forvalter og beslutter også en handlingsplan med aktiviteter og prosjekter som leverandørrollen iverksetter. Leverandørrollen forholder seg til teknisk og overordnet arkitektur i sin implementasjon av tjenestene. Kundene forbruker IKT-tjenestene. Et godt samarbeid mellom aktørene er svært viktig for arbeidet. Kundene (UH-institusjonene): Arbeidsgruppen for felles IKT-strategi har skissert fire viktige roller som mottakere av IKT-leveranser: læreren, studenten, forskeren og lederen. Det er da naturlig å anta at det er behov for tjenester spesielt tilpasset de forskjellige kunderoller i tillegg til de generiske tjenester som gjelder alle, eksempler for det siste er e-post, kalender og lagring. Man kan anta at det i tillegg til generiske tjenester vil finnes fire tilpassede tjenesteområder for de skisserte rollene. Løpende forvaltning av disse tjenesteområdene må skje i samspill mellom sektorrepresentanter og leverandør(er), alle med høy kompetanse på det aktuelle tjenesteområdet. De må til sammen kjenne behovene og mulighetene internt og i markedet, og vil utarbeide nødvendige underlag for beslutninger som må behandles av sekretariatet. Områdene må være svært godt koordinert seg imellom og baseres på felles strategi og overordnet arkitektur. Leverandør(ene) av IKT-tjenestene: I dag har sektoren et antall IKT-leverandører som har en tett knytning til KD, enten som aksjeselskap eller som organisasjoner. I flere tilfeller er ITavdelinger ved institusjonene underleverandør til disse leverandørene, og i noen tilfeller er de også leverandør til andre institusjoner. Alle disse leverandørene har, eller bør ha, en rådgiverrolle overfor UH-institusjonene og deres strategiske valg på IKT-området. Uansett må alle forholde seg til hva premissgiver beslutter og iverksetter. I tillegg kommer eksterne leverandører som tilbyr sine leveranser enten direkte til institusjonene eller gjennom koordinerte fellesanskaffelser, gjennom BOTT-samarbeidet eller UNINETTsamarbeidet. I våre innspill er fokuset på tjenesteleverandørrollen, men det er viktig å synliggjøre sammenhengene i vårt forslag. 9
10 Spørsmål 1 Er det områder hvor det er behov for bedre samordning eller koordinering? Behovet for samordning og koordinering ligger til grunn for oppnevnelsen av den KD-oppnevnte arbeidsgruppen for IKT-strategi. Mandatet til denne gruppen peker på: - Utarbeide en IKT-strategi for sektoren - Mer enhetlig organisering og færre institusjonsvise løsninger - Mer hensiktsmessig anskaffelse, drift og bruk av tjenester - Legge til rette for samarbeid, informasjonsutveksling og gjenbruk Ved å utrede oppgavene som er skissert over, ønsker man å finne fram til bedre og mer effektiv bruk av IKT i sektoren, noe som i neste runde skal føre til bedre kvalitet på kjerneoppgavene, dvs. forskning, utdanning og formidling. Nåsituasjonene er preget av for mange institusjonsvise løsninger, manglende begrepsharmonisering, ingen overordnet beslutningsmyndighet, og et antall sektorinterne tjenesteleverandører som ikke er tilfredsstillende koordinert. For å kunne yte bedre IKT-støtte til kjerneoppgavene, må det ryddes opp i disse forholdene. Spørsmål 2 Er det oppgaver, tjenester eller ressurser som det ikke lenger er behov for? Nye tjenester har vært utviklet gjennom hele UNINETTs eksistens samtidig som utdaterte tjenester er lagt ned. En slik utvikling har skjedd i takt med de muligheter som den teknologiske utviklingen har gitt og de behov som man har avdekket i sektoren. Ettersom vi nå har utformet en ny betalingsmodell med tilhørende tjenestelivssyklus hvor institusjonene betaler per tjeneste, vil tjenester som ikke lenger har finansiering automatisk bli faset ut. Dette vil også sektorforankres gjennom arbeidet i prioriteringsråd for tjenesten, hvor inn- og utfasing av tjenester innenfor de ulike områdene også vil være tema. Med utviklingen av skyteknologien, kan tjenester og infrastruktur som lar seg standardisere flyttes ut i skyen. Man bør derfor forvente en økende grad av tilpasning og integrasjon av skytjenester framfor sektorintern egenutvikling. Spørsmål 3 Er det oppgaver som kan løses på et annet nivå enn i dag? Teknologiutviklingen innenfor IKT åpner for en økende grad av sentralisering av tjenester. For å kunne utnytte et slikt potensial, trenger sektoren tilstrekkelig beslutningsevne og vilje til å utnytte fellestjenester framfor egne, institusjonsvise løsninger. Sentraliseringen vil utfordre eksisterende organisering, bemanning og kompetanseprofil, men vil også kunne være en direkte støtte når institusjonen ikke har tilfredsstillende kompetanse eller ressurser. Systemer som krever døgnkontinuerlig overvåking, som nettinfrastruktur og informasjonssikkerhet, vil være områder hvor økt sentralisering har tydelige gevinster. Introduksjonen av skytjenester har ført til at vi må se nærmere på hvordan sektoren skal forholde seg til både forvaltning av skytjenester og valg av portefølje. Et eget program (UH-sky) er igangsatt for å utrede disse spørsmålene, og vi forventer at resultatene vil få konsekvenser for hvordan vi organiserer og leverer tjenester i sektoren. 10
11 UNINETT har fremforhandlet et betydelig volum av innkjøpsavtaler på vegne av institusjonene i sektoren. Ettersom myndighetene nå samler innkjøpsfunksjonen på tvers av sektorer gjennom Difi, vil UH-sektoren ventelig ta i bruk disse innkjøpsavtalene i økende grad. Dette betyr at UNINETT og andre i større grad kan konsentrere seg om mer sektorspesifikke innkjøpsavtaler. Spørsmål 4 Gir nåværende organisatoriske løsning noen hindringer for å møte behovene? Ja, absolutt. Manglende styring og beslutningsevne for felles IKT i sektoren fører til ressurskrevende, langvarige og suboptimale løsninger. Det er også tilfeller av manglende brukerinvolvering slik at tjenester ikke blir utnyttet på en effektiv måte. Det forholdsvis store antallet organisasjoner som leverer fellestjenester utgjør en utfordring for sektoren fordi de må forholde seg til mange leverandører, men også fordi det oppstår behov for koordinering mellom leverandørene. Slik koordinering har vært mangelfull, og vi observerer overlapp av oppgaver, manglende felles datadefinisjoner og krevende integrasjonsløsninger. Samarbeid om tjenesteleveranser til UH-institusjonene (for eksempel BOTT) synes å framstå som et alternativ til leveranser fra sektorinterne leverandører. I et framtidig bilde bør ansvars- og arbeidsdelingen mellom UH-institusjonene og de sektorinterne leverandørene avklares nærmere. I beskrivelsen av alternativ 4 lenger ned i dokumentet er BOTT foreslått som en sentral aktør for administrative fellestjenester i sektoren. Spørsmål 5 Hvilke organisatoriske eller andre grep mener dere bør gjøres? UNINETT er opptatt av en funksjonell organisering og styring som støtter opp om målene i strukturmeldingen, behovene for styring omtalt i Gjedrem-rapporten, og sektorens behov for brukerpåvirkning. Figuren nedenfor viser strategigruppens data- og brukerorienterte modell, data i sentrum, brukergruppene ytterst og verktøy og støttefunksjoner i midten. Figur 1 11
12 Den samme arbeidsgruppen har skissert en annen lagdelt modell, se figur nedenfor, med brukertyper på toppen, systemområdet i midten, og infrastruktur inkludert felles data og grensesnitt for å «aksessere» infrastrukturelementene som er felles for alle nederst. Ingen av disse modellene sier noe om styringsmodell for IKT i sektoren, men vi skriver vårt innspill basert på at UH-forvaltningsmodellen som beskrevet tidligere blir en realitet. Figur 2 Vi vil benytte denne modellen ved vurderingen av de fire alternative organisatoriske modellene hvor UNINETT kan inngå: 1. Videreføre UNINETT som et infrastrukturselskap og en forvalter av sentrale fellesdata som brukes på tvers av infrastrukturen 2. Etablere et selskap for infrastruktur, sentrale fellesdata, samt tjenester for forskningsstøtte 3. Etablering av en ny organisasjon bestående av BIBSYS, CRISin, FSAT, Norgesuniversitetet, NSD og UNINETT med ansvar for den totale porteføljen 4. Det samme som alternativ 3, med unntak av at den administrative porteføljen her ivaretas av BOTT-institusjonene Disse fire alternativene vil vurderes ut fra vurderingskriteriene til regjeringens omorganiseringsprosjekt endringer av kunnskapssektoren: Bedre måloppnåelse i sektoren: økt kvalitet i høyere utdanning og forskning o Behov i sektoren o Regjeringens/departementets behov Effektiv forvaltning/oppgaveløsning o Effektivisering bedre ressursutnyttelse o Samordning og standardisering, unngå dublering av oppgaver o Økt omstillingsevne o Bedre og mer effektiv styring av virksomhetene Lokalisering av flere oppgaver og tjenester utenfor Oslo enn i dag 12
13 Fellestrekk for alle alternativene I alle fire alternativene samles felles infrastrukturtjenester og data i én organisasjon. Dette inkluderer ansvaret for forskningsnettet, lagrings- og prosessorkraft/cpu, nettnære tjenester, autentiserings-/autorisasjonstjenester, integrasjon, infrastrukturplattform for skytjenester, skymegler (et forvaltningsapparat for skytjenester), og forvaltning av felles masterdata. Eierskap for fellesdataene foreslåes lagt til styret som skissert i Figur 1. Dataeierskap omfatter definisjon av semantikken og anvendelsen av data. Den omtalte organisasjonen vil forvalte fellesdata i henhold til styrets instruksjoner. Alle løsninger vil ha som styrker at et felles forvaltningsregime for fellesdata vil bidra til økt datakvalitet, og at de vil kunne ha økt omstillingsevne i infrastrukturbeslutninger gjennom en felles rapporteringslinje. De resterende konsekvenser, styrker og svakhetene til organiseringsalternativene som varierer mellom løsningene skisseres her. Alternativ 1: Videreføre UNINETT som et infrastrukturselskap og en forvalter av sentrale fellesdata som brukes på tvers av infrastrukturen Figuren nedenfor viser dette alternativet. Figur 3 UNINETT fjerner seg fra systemområdene og vil ikke lenger ha ansvar for administrative systemer, undervisningsnære systemer og sin del av sektorens innkjøpsavtaler. Porteføljeutvikling for skytjenester vil trolig også flyttes ut, men dette skal utredes nærmere. UNINETT må bygge opp eller få tilført kompetanse på datahåndtering. I tillegg må miljøer som jobber med felles infrastruktur flyttes til UNINETT, eksempler er arkivdelen fra NSD, lagring av sensitive data ved UIO og selvsagt UNINETT Sigma2. 13
14 Vurdering av alternativ 1 ut fra KDs organiseringsprosjekt: KDs vurderingskriterier Ulemper/svakheter Fordeler/styrker Kvalitetsøkning Generelt: Mindre fokus hos applikasjonsforvaltere mht. å ta ut gevinst av verdensledende infrastruktur. Data: Myndighetsfragmentering vanskeliggjør harmonisering Generelt: Smalere fokus og enklere å prioritere Infrastruktur: Økt fokus gir økt kvalitet på infrastruktur Effektivisering Generelt: Fragmenterer beslutninger i saker som berører både infrastruktur og applikasjoner Data: Skiller dataforvalteren fra de som har kunnskap om fagområdet Organisasjon: Krevende endringsprosess ved oppsplitting av organisasjoner Lokalisering utenfor Oslo Trondheim er et naturlig hovedkvarter 14
15 Alternativ 2: Etablere et selskap for infrastruktur, sentrale fellesdata, samt tjenester for forskningsstøtte Figuren nedenfor viser dette alternativet. Dette alternativet medfører en organisasjon X som er ansvarlig for systemer for forskningsstøtte, samt infrastrukturtjenester og felles data som beskrevet for alternativ 1. Organisasjon X vil omfatte UNINETTs nett- og systemavdeling, BIBSYS, CRIStin, NSD arkiv og personverntjenester. Organisasjonen må bygge opp eller få tilført kompetanse på datahåndtering. I tillegg må miljøer som jobber med felles infrastruktur flyttes til UNINETT, eksempler er arkivdelen fra NSD, lagring av sensitive data ved UIO, og UNINETT Sigma2. 15
16 Vurdering av alternativ 2 ut fra KDs organiseringsprosjekt: KDs vurderingskriterier Ulemper/svakheter Fordeler/styrker Kvalitetsøkning Generelt: Fragmenterer rollene Generelt: Bedre og mer «student», «læringsassistent», brukerfokuserte løsninger for «forsker» og hindrer forskeren kompetanseflyt mellom siloene forskning og utdanning Effektivisering Generelt: Kan bevare silotenking mellom forskning, utdanning og administrasjon Infrastruktur og applikasjon: Helhetlige løsninger og omstillingsevne for forskeren Generelt: Kan hindre gjenbruk av kompetanse og infrastruktur mellom forskning og læringsanalyse Generelt: Noe styringsforbedring Data: Letter harmonisering av data for forskning Organisasjon: Vanskelig å skille ut kun forskningsrelatert personverntjenester fra NSD Lokalisering utenfor Oslo Mye av forskningsstøtten er allerede lokalisert utenfor Oslo 16
17 Alternativ 3: Etablering av en ny organisasjon bestående av BIBSYS, CRISin, FSAT, Norgesuniversitetet, NSD og UNINETT med ansvar for den totale porteføljen Figuren nedenfor viser dette alternativet. Dette alternativet medfører en organisasjon Y som er ansvarlig for systemporteføljen som støtter sektorprosessene, inkludert infrastrukturtjenestene og data som beskrevet i alternativ 1. Organisasjon Y vil omfatte UNINETT, BIBSYS, CRIStin, NSD, FSAT og NUV. BOTT vil kunne være underleverandør for de administrative tjenestene. 17
18 Vurdering av alternativ 3 ut fra KDs organiseringsprosjekt: KDs vurderingskriterier Ulemper/svakheter Fordeler/styrker Kvalitetsøkning Generelt: Bredt fokus stiller krav Generelt: Helhetlige løsninger gir til prioriteringsevne økt tjenestekvalitet for totalen Generelt: Ressurser frigjort gjennom effektivisering kan dekke nye behov, f. eks. brukerinvolvering og brukerstøtte Generelt: Oppnår de fleste av fordelene med direktoratsmodellen uten å opprette et direktorat. Effektivisering Lokalisering utenfor Oslo Organisasjon: En stor enhet krever mye endring og det vil ta tid Organisasjon: Mulig svekking av oppgaver til institusjonenes ITavdelinger Organisasjon: Det er fare for at enheten har for stor avstand til primærfunksjonene om ikke brukerfokus får høy nok prioritet Generelt: Letter standardisering, effektivisering og omstillingsevne gjennom felles «beslutningslinje» Organisasjon: Oppfølging fra eier blir mindre krevende med færre store enheter. Organisasjon: Endringen unngår å splitte enheter Generelt: Hovedtyngden av organisasjonen i Trondheim og Bergen 18
19 Alternativ 4: Det samme som alternativ tre, med unntak av at den administrative porteføljen her ivaretas av BOTT-institusjonene. Figuren nedenfor viser dette alternativet. Dette alternativet medfører en organisasjon Z som er ansvarlig for IKT-støtte for forskning og utdanning, samt infrastrukturtjenester og felles data, men ikke de generelle administrative systemer. Organisasjon Z vil omfatte BIBSYS, CRIStin, NSD, FSAT NUV og store deler av UNINETT. Det nasjonale ansvaret for de administrative tjenestene kan legges til BOTT. 19
20 Vurdering av alternativ 4 ut fra KDs organiseringsprosjekt: KDs vurderingskriterier Ulemper/svakheter Fordeler/styrker Kvalitetsøkning Generell: Administrative tjenester kan samles i nasjonale enheter og vil dermed ikke være nær brukeren Generell: Administrative tjenestene kan få nærhet til brukerfunksjonene som kan øke forståelse og kvalitet Organisasjon: Fokus for organisasjon «Z» kan tolkes direkte fra behovene til forskning og utdanning som spisser kompetansekrav og letter prioritering Effektivisering Generell: Det er utfordrende å trekke en skillelinje mot administrasjon, da alle funksjoner har et element av administrasjon i seg Organisasjon: Institusjonenes ITavdelinger bevarer tung applikasjonskompetanse Generell: Kompetanse innenfor analyseverktøy (big data) for forskning gir synergier med læringsanalyse Lokalisering utenfor Oslo Generelt: Hovedtyngden av organisasjonen i Trondheim og Bergen (med unntak av BOTT som må avklares nærmere) Anbefaling: Alle fire modeller lar seg gjennomføre som framtidig organisering av fellestjenester i sektoren. Basert på de fordeler og ulemper som er skissert i tabellene over, vil UNINETT ikke anbefale alternativ 1, og anbefaler heller alternativ 3 eller 4. Spørsmål 6 På hvilke områder vil standardisering og digitalisering kunne gi økt måloppnåelse? En digitalisering av sektorprosessene gir størst gevinst dersom det bidrar til økt effektivitet, samarbeid, kunnskapsdeling og spesialisering. Dette krever standardisering av like prosesser, roller, IKT-tjenester og begreper, men forutsetter samtidig mulighet for spesialisering der sektoren ønsker mangfold. Følgende eksempler bidrar positivt: En harmonisering av felles begreper Felles overordnede administrative prosesser og felles drift (ref. BOTT ERP-anskaffelse) Harmonisering av digital vurdering (ref. ecampus-programmet) Digital arbeidsmiljøer for læring og forskning (ref. ecampus-programmet og forskningsstøtteprosjekter) 20
21 Felles tjenesteforvaltning etter felles sektorkrav (ref. UH-skyprogrammet) Felles tilgang til datakilder gjennom standardiserte grensesnitt (ref. ny tjeneste Dataporten) En arkitekturfunksjon for sektoren vil kunne bidra med å samle, utarbeide og forvalte prosessbeskrivelser, begreper, krav og grensesnitt i helhetlige målbilder, samt bidra til etterlevelse. Spørsmål 7 Er det andre forhold dere vil gi innspill om? UNINETT vil få peke på to ulike risikomomenter: Langsiktighet og strategisk styring IKT gjennomgår en rivende teknologisk utvikling, hvor utviklingstakten ikke avtar, men øker. Det blir derfor særlig viktig at den organiseringen man lander på gis rammer til å utøve en betydelig utviklingsaktivitet. Vesentlige deler av slik aktivitet har tradisjonelt vært utført i et internasjonalt akademisk samarbeid, og et slikt samarbeid må videreføres. Eier- og styringsform for selskapet vil ha betydning for langsiktig strategisk utvikling. Fusjonering Etter UNINETTs syn bør man være varsom med fusjonering hvor man splitter opp eksisterende organisasjoner i mindre enheter, som så integreres i ulike nye organisasjoner. I tillegg til at dette vil medføre ekstra uro på de arbeidsplassene dette gjelder, risikerer man at mye formell og uformell kompetanse «på tvers» i de eksisterende organisasjonene blir borte. Fusjonering av hele organisasjoner synes derfor å være å foretrekke. 21
22 Vedlegg 1 UNINETT Navn: UNINETT AS Geografisk plassering: Trondheim Organisasjonsform: Statlig heleid aksjeselskap (konsern) under Kunnskapsdepartementet. Morselskap UNINETT AS, datterselskaper UNINETT Norid AS og UNINETT Sigma2 AS Antall årsverk: 105 ansatte Finansiering 2016: Driftsinntekter på 409 mill. kroner i Herav: Driftstilskudd fra KD på 27,2 mill. kroner, midler til skyprogrammet og administrative fellestjenester på 15 mill. kroner, midler til ecampus-programmet på 9,5 mill. kroner, og 106,7 mill. kroner fra Forskningsrådet (herav kr 75,7 mill. kroner til anskaffelse av ny tungregnemaskin). Styre: Ja, styremedlemmer som er ansatt i UH-sektoren. Formål: UNINETT utvikler og drifter en allsidig nasjonal e-infrastruktur for forskning og høyere utdanning, inkl. det akademiske forskningsnettet. Gjennom samarbeid og synergieffekter skal UNINETT optimalisere anskaffelse og bruk av de samlede IKT-ressursene i UH-sektoren. UNINETT AS er morselskapet for to heleide datterselskaper: UNINETT Norid AS, som driver registeret for norske domenenavn, og UNINETT Sigma2 AS, som administrerer anskaffelse og drift av nasjonale løsninger for tungregning og lagring. Kjernevirksomhet: Digital infrastruktur, forvaltning og utvikling av fagsystemer, støtte og veiledning, koordinering og samordning, sekretariatsfunksjon. Målgrupper for virksomheten: Institusjoner, ansatte og studenter i UH-sektoren, institusjoner og ansatte i instituttsektoren og forskere i helseforetakene. Type oppgave Beskrivelse av oppgave Rådgi og bistå KD Sekretariatsfunksjon Dokumentasjon, statistikk, analyse Digital infrastruktur Utfører oppgaver etter delegasjon fra departementet og er et rådgivende organ for departementet i saker innenfor sitt ansvarsområde (IKT- forvaltning og IKT-politikk, standardisering, digitale løsninger og lignende). UNINETT har utviklingsprosjekter på flere områder; administrative systemer, IKT-strategi enten som operatør eller gjennom en sekretariatsrolle. Hovedmodellen er at innovasjon og nye løsninger skjer gjennom et samspill med brukerne. Dokumentasjon og statistikk mht. bruk av infrastruktur og fagsystemer og sikkerhetshendelser. UNINETT leverer en rekke tjenester over forskningsnettet: Infrastruktur og mellomvare: Nettilknytning, punkt-til-punkt Ethernet, optisk kanal, trådløs nettilgang - eduroam, trådløst gjestenett, Feide-innlogging, Dataporten, sikkerhetssertifikater Måling og analyse logganalyse, nettovervåking - kvalitetsmåling, nettovervåking 22
23 - sikkerhetsanalyse, nettovervåking - lokalnettovervåking UNINETT leverer sentrale delings- og samhandlingsverktøy for sektoren: Filoverføring Personlig fildeling og lagring Box Samarbeidsportal Samordnet kommunikasjon - Skype for Business Sanntidstale Telefonkonferanser Verktøy for gruppeinformasjon Foodle Videokonferanser Webmøter Forvaltning og utvikling av undervisningsnære systemer UNINETT anskaffer, forvalter og følger opp utviklingen av en rekke utdanningsrelaterte fagsystemer i sektoren. Brukerstyring av løsningene sikres gjennom prioriteringsråd som settes sammen av sentrale brukerrepresentanter. Digital eksamen Digital læringsplattform Forelesningsopptak Plagiatkontroll TImeplanleggingsverktøy Forvaltning og utvikling av administrative systemer UNINETT anskaffer, forvalter og følger opp utviklingen av en rekke administrative systemer i sektoren. Brukerstyring av løsningene sikres gjennom prioriteringsråd som settes sammen av sentrale brukerrepresentanter. Økonomisystem Lønns- og personalsystem Dokumentasjonsforvaltning Bestillings- og fakturasystem Konkurransegjennomføringsverktøy Prosjektstyringsverktøy Datauttrekk fra felles studentsystem Rekrutteringssystem Støtte og veiledning Koordinering og samordning Skyteknologi og tjenester Informasjonssikkerhet UNINETT er et sentralt kompetansesenter som gir råd og veiledning om innkjøp, campusinfrastruktur, standardisering og effektivisering av digitale løsninger, og er backup på brukerstøtte for en rekke systemer. UNINETT har en sentral rolle som rådgiver i forbindelse med fusjoner. UNINETT har en viktig rolle som bindeledd mellom institusjonene, og legger vekt på å sikre brukermedvirkning for de institusjonene som bruker UNINETTs produkter og tjenester gjennom etablering av prioriteringsråd og gjennom å trekke brukere aktivt inn i anskaffelses- og utviklingsprosjekter. I tett samarbeid med sektoren skal UNINETT legge til rette for neste generasjon leveransemodell for IKT-tjenester. Sekretariatet for informasjonssikkerhet i UH-sektoren er lagt til UNINETT og er 23
24 samlokalisert med CERT-funksjonen for operativt sikkerhetsarbeid. Internasjonalt samarbeid UNINETT Sigma2 /forskningsstøtte Internasjonalt deltar UNINETT i nordisk forskningsnettsamarbeid gjennom NORDUnet og GÉANT på europeisk nivå. UNINETT med i internasjonalt samarbeid om identitetshåndtering gjennom Kalmar2 (Norden) og edugain og REFEDS (Europa). UNINETT er representert i IETF og ISOC, og datterselskapet UNINETT Sigma2 engasjerer seg internasjonalt i NeIC, PRACE og EUDAT. UNINETT har blant annet samarbeidet med forskningsnettene i Kina og New Zealand. UNINETT bidrar til bedre forskning ved å satse på e-infrastruktur, utvikle, bygge ut og gjøre tilgjengelig regne- og lagringsressurser for norsk forskning, i kombinasjon med egnede tjenester. Vitenskapelig beregningstjeneste (Notur) Lagring av vitenskapelige data (Norstore) Avansert brukerstøtte Analyseverktøy for stordatamengder (Big data) UNINETT Norid Driver registeret for norske domenenavn 24
FS brukersamling 2017
FS brukersamling 2017 Arne Lunde Oslo 21.mars 2017 1 Tittel på presentasjon Agenda En sektor i endring Overordnede politiske målsetninger Mål for uh-sektoren Kvalitet, kvalitetsmeldingen Effektivisering
DetaljerFørstelinjeforum IKT 2015
Førstelinjeforum IKT 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Gardermoen 12.november 2015 Agenda 1. KDs satsing på IKT 2. Politiske føringer 3. Mandatet for arbeidsgruppen 4. Hovedområder, digitalisering 5. Hva betyr
DetaljerKunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan
DetaljerStruktur og arkitektur
Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel
DetaljerHandlingsplan UH-Sky
Handlingsplan 2016 2018 UH-Sky Vedtatt?????? Versjon.: 0.1 Utarbeidet av: Kristin Selvaag 1 Innholdsfortegnelse Visjon... 3 Langsiktige mål og strategier... 3 Handlingsmål... 5 Resultat- og aktivitetsmål...
DetaljerVelkommen v/tina Lingjærde
FS-kontaktforum Velkommen v/tina Lingjærde 1 Innhold Presentasjon av CERES Tjenesteorganet Digitaliseringsstrategien 2 CERES Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier National
DetaljerStrukturendringer i universitets- og høgskolesektoren
Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33
DetaljerHvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle?
Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle? Fagdager UNINETT 12. april 2018 Roar Olsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan
DetaljerNy organisering av Unit fra
Ny organisering av Unit fra 1.1.2019 Fra Units vedtekter - 1 Formål Virksomheten har ansvaret for nasjonal samordning og har et overordnet forvaltningsansvar på IKT-området. Virksomheten har myndighet
DetaljerOm UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1
Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv
DetaljerTjenester fra UNINETT
Tjenester fra UNINETT Førstelinjeforum 20.10.2016 Frode Indseth Agenda Kort om UNINETT Support av UNINETT-tjenester Tjenester fra UNINETT 2 Hvem jeg er Frode Indseth Seniorrådgiver på UNINETT Leder for
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.
DetaljerStatus arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen
Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til
DetaljerKunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kontaktforum FS 09. april 2018 Roar Olsen Organisering Direktør Felles administrasjon (mai 2018) Prosjektorg 100 (feb mai) CERES BIBSYS Overført fra UNINETT Om oss
DetaljerUNINETTs høringsuttalelse til Gjedrem/Fagernæs-rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra»
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Petter Kongshaug Forfatter: Kopi: Dato: 05.04.2016 Notat Gjelder: UNINETTs høringsuttalelse til Gjedrem/Fagernæs-rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra» Innledning Etter
DetaljerDigitaliseringens utfordringer i kunnskapssektorene
Digitaliseringens utfordringer i kunnskapssektorene Regjeringens forvaltningspolitikk henger sammen med digitalisering, og digitaliseringstiltak er et sentralt virkemiddel for forvaltningsutvikling. Regjeringens
DetaljerSikkerhetsforum i UH sektoren
Sikkerhetsforum i UH sektoren Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 13.-14. juni 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill omsetning Gir nett og tjenester
DetaljerOrganisering av IKT i UH sektoren. IT-konferansen UIO
Organisering av IKT i UH sektoren IT-konferansen UIO 27.04.2017 Tor Holmen, UNINETT AS Konsentrasjon for kvalitet (mars 2015) Mål: Økt kvalitet i utdanning og forskning Fikk fart på strukturendringer!
DetaljerStrategisk plan. Perioden
Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative
DetaljerSkymegler v
Skymegler v1 04.05.2017 Agenda Bakgrunn og dagens situasjon Målbilde Skymegler v1 Organisering av skymeglerfunksjon Betalingsmodell Etablering av skymeglerfunksjon 2 Bakgrunn Prosjektet Skymegler1 skal
DetaljerTa tida tilbake men hvordan? Plenum dag 2. Olav Isak Sjøflot Direktør Tjenester & Leveranser, UNINETT
Ta tida tilbake men hvordan? Plenum dag 2 Olav Isak Sjøflot Direktør Tjenester & Leveranser, UNINETT KD Systemlandskap BOT(T )-institusjoner benytter også Cristin, FS og LMS, men har forskjellig regnskaps-
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerDirektoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Målbilder Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerOrganiseringsprosjektet. Representantskapsmøte UHR 16.november 2016
Organiseringsprosjektet Representantskapsmøte UHR 16.november 2016 Hvorfor? For mange og for små underliggende virksomheter. Uklar ansvarsfordeling mellom enkelte. Flere virksomheter har en organisasjonsform
DetaljerPrioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal
Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Prioriteringer fra UiOs årsplan Forskningskvalitet og utdanningskvalitet IT i utdanning og studier, IT for studentene IT-infrastruktur er en vesentlig
DetaljerBIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)
BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen
DetaljerIKT-strategi for UH-sektoren
IKT-strategi for UH-sektoren Gustav Birkeland, seniorrådgiver, universitets- og høyskoleavdelingen Økonomidirektørsamling ved UiT 26. april 2017 Bakgrunn Arbeidsgruppe opprettet høsten 2015 som oppfølging
Detaljer* Navn på programmet Prosjektnummer for kostnadsføring. KD Petter Kongshaug Kristin Selvaag * Seksjon/koststed * Prosjekttype
Utarbeidet av: Kristin Selvaag Sist oppdatert: 20. april 2016 Godkjent av: Dato for godkjenning: INFORMASJON OM PROGRAMMET * Navn på programmet Prosjektnummer for kostnadsføring UH-sky U4010000 * Tilknytning
DetaljerMorgendagens digitale muligheter: programmet ecampus
Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert
DetaljerHva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA
Hva betyr nasjonal IKTstrategi for oss? 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA Hva skal jeg snakke om? Strategier for bruk av IKT i UH sektor blir laget (ref Johannes) Hvorfor det er strategier (forskning,
DetaljerArbeid med handlingsplanen konkretisering av prosjekter og porteføljestyring. 28. august 2019 Sigurd Eriksson, ass. dir. Unit
Arbeid med handlingsplanen konkretisering av prosjekter og porteføljestyring 28. august 2019 Sigurd Eriksson, ass. dir. Unit Digitaliseringsporteføljen nasjonale fellestjenester Prosjektnavn Ansvarlig
DetaljerKunnskapssektoren sett utenfra
Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Trond Risa sekretariatet UHRs biblioteksutvalgs lederforum 14. mars 2016 1 Bakgrunn
DetaljerKunnskapssektoren sett utenfra
Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren Svein Gjedrem leder Styreseminar for universitets- og høyskolesektoren 13. januar
DetaljerIT forum Solstrand 3/5 Kjell Bernstrøm Universitetsdirektør
IT forum Solstrand 3/5 Kjell Bernstrøm Universitetsdirektør IT et område i endring Utfordringer i sektoren Litt historikk Veien videre Noen begreper BOTT - Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø U5 BOTT + NMBU
DetaljerFagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm
Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerBakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO
Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO En introduksjon våren 2016 H.A.Eide USIT/UAV/ITF Tema Kort om linjene fram til i dag Status for og konsekvenser av ny organisering for nasjonalt
DetaljerPrioriteringer for USIT i 2017
Allmøte på USIT 12. januar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Endring av årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
Detaljerecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling
Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.
DetaljerPrioriteringer for USIT i 2017
Rektoratmøte 9. februar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Ny arbeidsmåte for årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDirektørsamling november 2015
Direktørsamling 17.-18. november 2015 IKT-strategi og helhetlige sektorløsninger Mitt mandat: Si noe om arbeidet i gruppen Medlemmer i gruppen: Berit Kjeldstad (NTNU), Edda Johansen (Høgskolen i Buskerud
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerSAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020
SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 1 Satsingsforslag 2020 Digital transformasjon av undervisning Transformasjon av undervisning 30 mnok 25 mnok 20 mnok Universiteter og høyskoler har lang erfaring
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerSUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.
SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerBIBSYS konferansen, Trondheim 20. mars 2018 Roar Olsen. Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan BIBSYS konferansen, Trondheim 20. mars 2018 Roar Olsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Agenda Om Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Digitaliseringsstrategi
DetaljerBrukerstyring og brukermedvirkning i utvikling av tjenester og systemer i FSAT
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT-16-115 KFH Brukerstyring og brukermedvirkning i utvikling av tjenester og systemer i FSAT Brukerstyring og brukermedvirkning er en viktig og sentral faktor
DetaljerAgenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid
Arkitekturarbeide ved NTNU Carl-Fredrik Sørensen og Ole Langfeldt Arkitekter NTNU IT Agenda Kontekst for arkitekturarbeid IKT i UH-sektoren DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 2-2019 08.02.2019 Agenda for fagutvalgsmøte 2-2019 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av referat fra møtet 07.01.2019(ref. e-post) 3.
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)
DetaljerDeres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014
Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,
DetaljerNytt fra IT-direktøren
Nytt fra IT-direktøren v/ Stabsdirektør Lill R. Mardal 08. februar 2018 1 Større pågående saker Masterplan for universitetets IT Forbedringsprogrammet Digitaliseringsprogrammet, BOTT:HR og økonomi, BOTT:SA
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT
DetaljerØkonomiseminar Digitalisering
Økonomiseminar 2017 - Digitalisering Arne Lunde Oktober 2017 Agenda Automatisering og robotisering BOTT Departementets digitaliseringsgrep Digitaliseringsstrategien Etablering av tjenesteorgan og to kvalitetsorganer
DetaljerPROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN
PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN 1 1. OVERORDNET OM MANDATET OG DELPROSJEKTET Organiseringsprosjektet skal vurdere organiseringen
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Notat Til Dekanmøtet Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 29. november 2017 Notatdato: 21. november 2017 Arkivsaksnr.: Saksansvarlig: IT-direktør Lars Oftedal Saksbehandler: Stabsdirektør
DetaljerSystemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver
Systemer i UH-sektoren 31. Oktober 2012 Tromsø Alf Hansen Seniorrådgiver 1. Innledning Agenda 2. Systemer i forhold til viktige prosesser i UH-sektoren: PBO-prosessen (Plan budsjett og oppfølging) BTB
DetaljerFelles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT
Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt
DetaljerMål og prioriteringer i USITs årsplan for
IT-ledernettverket 28. september 2016 Mål og prioriteringer i USITs årsplan for 2017-19 IT-direktør Lars Oftedal Ny organisering av årsplanarbeidet USIT 3.1: Sterkere styring ovenfra av USITs årsplanarbeid
DetaljerUniversitetet i Oslo Enhet for lederstøtte
Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne
DetaljerSamordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren. Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Målet Levere gode tjenester via elektroniske kanaler Profesjonell og tydelig bestiller
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerStrategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)
Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim
Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerDirektoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning
Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING DIGITALISERINGSKONFERANSEN FOR HØYERE UTDANNING OG FORSKNING TRONDHEIM,
DetaljerAdministrasjon og data
Administrasjon og data Felles satsinger i regi av BOTT hvilke og hvorfor Digitaliseringskonferansen for høyere utdanning og forskning v/ universitetsdirektør Kjell Bernstrøm 4. juni 2019 Digitalisering
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerNOTAT: Samarbeid om Utdanningssky
NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky INNHOLD 1 SAMMENDRAG 2 2 BAKGRUNN 3 2.1 OM SKYTEKNOLOGI 3 2.2 UTFORDRINGER I GRUNNOPPLÆRINGEN 3 2.3 FELLES UTFORDRINGER FOR GRUNNOPPLÆRINGEN OG UHSEKTOREN 4 2.4 STOR INTERESSE
DetaljerD IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET
2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerFelles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008. Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS
Felles initiativ i UH-sektoren, Administrative systemer BIBSYS-seminar, 6. februar 2008 Alf Hansen daglig leder UNINETT FAS Formål med presentasjon Presentere kort UNINETT-konsernet Presentere UH-sektoren,
DetaljerHANDLINGSPLAN DIGITALISERING
HANDLINGSPLAN DIGITALISERING UTDANNING FORSKNING ADMINISTRASJON LEDELSE OG KONTORSTØTTE INFORMASJONS -SIKKERHET OG PERSONVERN INFRASTRUKTUR MELLOMVARE OG DATA STYRING ORGANISERING OG FINANSIERING DIGITALISERING
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE SAMORDNET REGIONAL DIGITALISERING
amordnet regional digitalisering AVTALE KNYTTET TIL AMARBEID VEDRØRENDE AMORDNET REGIONAL DIGITALIERING Mellom Askøy kommune, Bergen kommune, Fjell kommune, Fusa kommune, Lindås kommune, Meland kommune,
DetaljerSUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT
SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill
DetaljerTa opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT
Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerFelles StudieAdministrativt Tjenestesenter (FSAT)
Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter (FSAT) Tina Lingjærde Direktør Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter (FSAT) FS Brukerforum 14.april 2015 Formål Felles studieadministrativt tjenestesenter
DetaljerUSITs Målbilde og prioriteringer
USITs Målbilde og prioriteringer 2017 til 2019 IT-dirmøte med seksjonssjefene 6. september 2016 Overordnede mål og prioriteringer for USIT Skal være førende for seksjonenes arbeid med årsplan Til diskusjon
DetaljerAdministrative systemer SUHS. 16. November 2016
Administrative systemer SUHS 16. November 2016 Historien bak systemene 1997: Styringsgruppe med mandat fra KD; UNINETT-prosjekt Økonomisystem Agresso, ut av SSØ inn i TROFAST Distribuerte servere Sentrale
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal
DetaljerDIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING
DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Fagutvalg for informasjonssikkerhet Møte 5 2019-05-15 Agenda SAK 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING: VEIEN VIDERE Handlingsplan
DetaljerTilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata
Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer
DetaljerOFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien
Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket
DetaljerFS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg
FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-
DetaljerSamordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren. Line Richardsen Fagleder KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren Line Richardsen Fagleder KS Forskning, innovasjon og digitalisering Målet Levere gode tjenester via elektroniske kanaler Profesjonell og tydelig bestiller
Detaljer9/19: Forutsigbare finansieringsmodeller for fellesløsninger - innledning
9/19: Forutsigbare finansieringsmodeller for fellesløsninger - innledning Skate fagdag 08.05 2019 Roar Olsen Universitets- og høyskolesektoren har 30 års erfaring med samarbeide innen IKT dette er dagens
DetaljerDigital eksamen for UH-sektoren
Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...
DetaljerStyret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.
Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT
DetaljerSamarbeid med 1. linjetjenester i.f.m. tjenesteutvikling og tjenesteleveranser Radisson Park Inn Gardermoen, 12. november 2015
Samarbeid med 1. linjetjenester i.f.m. tjenesteutvikling og tjenesteleveranser Radisson Park Inn Gardermoen, 12. november 2015 Olav Isak Sjøflot Direktør tjenester og leveranser, UNINETT Kort om UNINETT
DetaljerStrategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode
Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig
Detaljer