Kulturminnedokumentasjon. Landåstorget

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Landåstorget

2 1. Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder og definisjoner Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Planstatus Kommunedelplan for Landås Reguleringsplan Årstad, Nattlandsveien 52x Landåsveien 51 m. fl Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 9 Kulturmiljø Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Historikk Landås Drabantbyen Landås Planområdet Bebyggelsen i planområdet Konsekvenser Kilder

3 1. Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan for Landåstorget. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av to leilighetsbygg ved Landåstorget. Skildring av kulturminner og kulturmiljø er et utredingstema i reguleringsplanen. Selve utbyggingstomten omfatter eiendommene 161/971, 161/1009, 161/1010 hvor eiendommene 161/1009 i dag er bebygd med en enebolig og de resterende eiendommene er ubygde. Planområdet i sin helhet inkluderer senterområdet Landåstorget med bibliotek, butikker, kontor og to blokker samt eiendommene 161/967 som omfatter et bolighus og 161/970 som omfatter en boligblokk på 4 etasjer. Hoveddelen av bebyggelsen på Landåstorget er oppført i begynnelsen av 1950 årene, mens de to bolighusene er i fra begynnelsen av 1900-talet og Det er planlagt bygging av to boligblokker nord i planområdet, mens den sørlige delen av planområdet som omfatter Landåstorget (Natlandsveien 76) reguleres i henhold til dagens situasjon. Planstatus for området er vist gjennom innhentet planmateriale fra braplan.no via bergenskart.no, samt fra Kommunedelplan for Landås med tilhørende rapporter. Hordaland fylkeskommune ved kultur og idrettsavdelinga har ikke kjennskap til automatisk fredete kulturminner i planområdet og påpeker i sin merknad Landåstorgets kulturminneverdi med bakgrunn i Landås som den første drabantbyen i Bergen. Byantikvaren viser i sin merknad til det eksisterende kulturminnegrunnlaget som foreligger for området og omtaler området som et interessant og svært viktig bygningsmiljø. Kulturminnedokumentasjonen beskriver områdets historiske utvikling, men med et særlig fokus på nyere tids historie fra 1950 da drabantbyen Landås vokste frem. I siste kapittel drøftes konsekvensene av planforslaget i forhold til den eksisterende bygningsmasse og struktur i området. 3

4 2. Bakgrunn I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Landåstorget blir det etter ønsker fra byantikvaren utarbeidet en kulturminnedokumentasjon som vedlegg til reguleringsplanen. Landås var Bergens første drabantby, utbygd på slutten av 1950-tallet. Området representerer den tids nye reguleringsidealer med boligblokker, friareal og grøntanlegg og har en høy lokal og regional kulturminneverdi. Figur 1 Skråfoto fra området med planområdet for reguleringsplanen markert med rød stiplet linje 4

5 3. Mål, metoder og definisjoner 3.1 Mål for dokumentasjonen Kulturminnerapporten skal se på planområdet i stedshistorisk sammenheng. Bygningsmasse av verdi innenfor planområdet skal dokumenteres. I tillegg skal nærområdet til planområdet beskrives. Til slutt skal planlagt ny bebyggelse ses på i forhold til området i dag. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Metodene som er benyttet er befaring samt tilgjengelig informasjon som planer og bøker og internett. Kilder er oppgitt i siste kapittel samt referert i teksten Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert. 5

6 4. Planstatus 4.1 Kommunedelplan for Landås I kommunedelplan for Landås fra 1996 er planområdet vist som byggeområde der det skal utarbeides ny reguleringsplan. Gjennom den sørlige delen av planområdet er det vist prikkelinje som betyr hovedgangsystem. Til kommundelplanen er det utarbeidet flere dokumenter som tar spesielt for seg bebyggelsen på Landås, verneverdier og arkitektur. Figur 2 Utsnitt fra Kommundelplan for Landås (1996) I de generelle bestemmelsene til kommunedelplanen gis følgende bestemmelser: 1.3..Til planens hoveddokument hører følgende underdokumenter som skal legges til grunn ved all saksbehandling: 1. Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Landås bydel 2. Arkitektonisk stedsanalyse med tilhørende 3. Veiviser i Landås bebyggelse Disse dokumentene gjelder som retningslinjer til planen. Kommunedelplanen deler planområdet inn i ulike delområder. Planområdet for reguleringsplanen inngår her i planområde V, som omfatter en lengre strekning langs 6

7 Natlandsveien. Det er gitt følgende spesielle retningslinjer for planområde V: Spesielle retningslinjer som gjelder innenfor planområde V Område H, Natlandsveien ved Landåstorget Omlegging av Natlandsveien og gjennomføring av miljøprioritert gjennomkjøring skal vurderes i planen. Fortetting av bolig/nærservice langs veien kan tillates. Byggehøyde og bebyggelse skal tilpasses øvrig bebyggelse langs veien. Gang og sykkeltrafikk skal innpasses. Landås bydel Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer I Landås bydel Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer er en rekke bygninger og bygningsmiljøer sortert i en katalog etter klassifisert verneverdi (A, B, C). Landåstorget er opplistet og beskrevet i katalogen, men ikke gitt klassifisering. Ingen av de øvrige byggene i planområdet er opplistet i katalogen. Landås bydel Veiviser i bebyggelsen I Landås bydel Veiviser i bebyggelsen er planområdet omfattet av følgende område og beskrivelse: A 02 Natlandsveien Gaterommet skifter karakter etter vekslende bebyggelse og funksjoner langs veien. Ingen helhet i detaljer, fortausbredder, sykkelstier, veibredder. Endringsområde. A 02 er definert som en Amorf sone. Disse sonene er definert som områder uten er slik påvisbar helhet som homogene soner. Amorfe soner er områder i endring, områder som ikke er ferdig utbygd eller områder som ikke er planlagt som en helhet, mellomsoner. Figuren til venstre er hentet fra Landås bydel Veiviser i bebyggelsen, s 32 og viser området som er omfattet av beskrivelse. Planområdet er markert med rød stiplet linje. 7

8 4.2 Reguleringsplan Årstad, Nattlandsveien 52x Landåsveien 51 m. fl Planområdet er regulert i reguleringsplan R , , Årstad, Nattlandsveien 52x, Landåsveien 51 m.fl. Figur 3 Utsnitt fra eksisterende reguleringsplan plan Det foreligger ikke bestemmelser for reguleringsplanen på braplan.no. Reguleringsplanen er ikke fullt ut realisert i forhold til dagens situasjon, som avviker en del fra denne planen. 8

9 5. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Kulturmiljø Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet og Hordaland fylkeskommune ved kultur og idrettsavdelingen har ikke ønsket å gjennomføre befaring eller videre undersøkelser i området. Det påpekes imidlertid både fra fylkesnivå og fra byantikvaren i kommunen at områdets kulturverdier må dokumenteres som en del av planprosessen. Av strukturer og kulturmiljø skiller Landåstorget seg ut fra den øvrige bebyggelsen som historisk interessant som arkitektonisk representant for 1950 og 1960-tallets butikksentre. Samtidig har området høy lokal og regional kulturminneverdi med bakgrunn i at Landås var den første drabantbyen i Bergen, hvor nye reguleringsidealer gjorde seg gjeldende. 5.1 Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Planområdet består hovedsakelig av to eneboliger i nordvest, leilighetsblokken Erleveien 15-19, Landåstorget med Landås bibliotek, noen butikker og kontorer. Figur 4 viser eksakt avgrensing av planområdet. Figur 4 Planområdets plassering og avgrensing (varslingskart) 9

10 Erleveien 11a Erleveien Natlandsveien 72 Utbyggingsområde Natlandsveien 76 Figur 5 Ortofoto, oversiktskart Den sørlige delen av planområdet er i stor grad utbygd, mens den nordlige delen er mer grønn. Den ubebygde kollen (i gamle kart kalt Viknehaugen) er delvis inngjerdet og inngår i grøntområdet til Erleveien Historikk Landås Fra å være et nesten rent jordbruksområde fram til første verdenskrig, utviklet Landås seg fram mot dagens bebyggelse. Alt i 1890 årene begynte Bergen kommune å kjøpe opp arealer i Årstad med tanke på ekspansjon sørover. I 1915 ble Årstad innlemmet i Bergen kommune, noe som åpnet vei for videre utbygging av mer bymessig bebyggelse. I 1922 kom Årstadplanen, som regulerte Bergensdalens midtre del. Frem mot 1945 dominerte utbyggingen av Årstad byggevirksomheten i Bergen, og en drabantby begynte å vokse frem, tuftet på tidens idealer inspirert av hagebyideen, hvor den beste boligformen var småhus eller rekkehus med hager. Offentlige bygninger ble sentralt plassert i tilknytting til Haukelandsvannet. Bergen kommune stod selv for en del av utbyggingen, men hovedvekten av bebyggelsen ble reist av mindre byggselskaper eller av private. Etter krigen var det stor utbygging på og 1960 tallet. Boligmangelen var prekær, og store områder ble bygd ut på kort tid. Den store boligmangelen forårsaket at det ble bygget tettere og med høyere utnyttelsesgrad enn planlagt i utgangspunktet. Den høye 10

11 utbyggingstakten har ført til en noe ensartet arkitektur, men dette gir samtidig et ryddig og enhetlig arkitektonisk uttrykk som kan være vanskelig å finne i områder med nyere bygg. Blokkbyggingen fortsatte på Landås utover i 1960 årene og det ble bygget lite eneboliger. De fleste av boligområdene ble bygd ut av BOB og Vestbo. BOBs kompleks i Rugde- og Meiseveien stod ferdig i 1959, mens Vestbohusene i Erleveien og Rugdeveien samt Landåstorget ble fullførte i Området rundt Landåstorget er et godt eksempel på bydelens utbygging; variert med rekkehus, blokker, og stjernehus, brede veier og små hageflekker. (Landås bydel, verneverdige bygninger og bygningsmiljøer, Bergen kommune). Landås historie vises på de tre følgende ortofotoene fra henholdsvis 1951, 1979 og Figur 6 Ortofoto 1951 (Bergenskart) I fotoet fra 1951 er området preget av beiteland og begynnende utbygging. Nordvest for planområdet er det oppført boligblokker i Fiolveien og i Natlandsveien og utbygging pågår i Hagerupsvei og Birkeveien. Innenfor planområdet er Erleveien 11a bygget. 11

12 Figur 7 Ortofoto 1979 (Bergenskart) På foto fra 1979 og 2005 over og under er situasjonen tilnærmet uforandret. Figur 8 Ortofoto 2005 (Bergenskart) 12

13 5.4 Drabantbyen Landås Landås er regnet som Bergens første drabantby. Den vokste fram på kort tid i 1950-årene. Av de som vokste opp i bydelen er Landås beskrevet som et myldrende lokalsamfunn med yrende folkeliv hvor folk benyttet seg av turområdene, av de offentlige tilbudene som skole, kirke og idrettshaller. Det grodde fram et mangfold av lag og foreninger. Foreldrelag og velforening arrangerte turer, 17. mai feiringer på skolene og Husmorforbund fikk fart i barnehagebygging i bydelen. Hverdagene var preget av 50-tallets husmorsliv, hvor far tok bussen til byen om morgenen mens mor og barn ble igjen i blokkleiligheten (Landås Fra lystgårder og husmannsplassr til drabantby, Kanonhaugen forlag). Fridalen skole ble bygget på 1930 tallet, og var landets største på 1950 tallet med over 2000 elever. Toppåret var i 1954 med 2400 elever. Skolebarna gikk på skift. På grunn av at mange hadde dårlige sanitærforhold hjemme var det eget baderom i kjelleren på skolen som alle besøkte hver 14. dag. I 1955 ble Landås skole ved Landåstorget tatt i bruk, og kunne avlaste Fridalen skole. Først i 1964 var skolen ferdig utbygd, og elevtallet var da I Landås og Lægdeneområdet var det utallige spesialbutikker som brødbutikk, kjøttbutikk, melkebutikk, fiskeutsalg og kolonial. Mor handlet, foredlet, syltet og saftet, i tillegg til husarbeid med klesvask, husvask, klesproduksjon og reparering (Landås Fra lystgårder og husmannsplassr til drabantby, Kanonhaugen forlag). Figur 9 Mor og barn på handletur på Landåstorget i 1959 Kilde: Bergen.kommune.no 13

14 6 Planområdet 6.1 Bebyggelsen i planområdet Natlandsveien 76: Landåstorget Komplekset i Natlandsveien 76 består av et toetasjers butikkbygg og en 12-etasjers høyblokk. Anlegget ble i 1960 premiert fra Det Nyttige Selskap. Arealet ved Landåstorget ble regulert i forbindelse med reguleringsplanen for Natlandsveien 52 X m.fl. fra 1949, men i 1953 ble området omregulert. Utnyttelsesgraden ble nå høyere, og en fikk bl.a. en fordobling av etasjetallet på høyblokken. Butikksenteret Landåstorget AS ble oppført av Vestbo (Vestlandske Boligbyggelag), og ble ferdigstilt i Arkitekter var Aall og Løkeland. Hovedmateriale er mur. (Landås bydel, verneverdige bygninger og bygningsmiljøer, Bergen kommune). Figur 10 Ulike foto fra Landåstorget, butikker og bibliotek 14

15 Figur 11 Høyblokken i planområdet, 1950, bilde fra Bergen byarkiv Kilde: Bergen.kommune.no Driften blir forestått av Vestbo, som også driver utleie av egne eiendommer i tilknytting til butikksenteret; Nattlandsveien 76 A og D, samt utleie av sokkeletasjen i Nattlandsveien 76 B og C, som eies av Vestbohus Boliglag AS. I første etasje i høyblokken er det i dag matbutikk. I Natlandsveien 76a er det i første pizzarestaurant og blomsterbutikk i tillegg til noen mindre bedrifter, og bibliotek i andre etasje. Både Hordaland fylkeskommune ved kultur og idrettsavdelingen og byantikvaren i Bergen kommune har understreket Landåstorgets kulturminneverdier med bakgrunn i at Landås ble etablert som Bergens første drabantby. Området ble bygget på svært kort tid, og dette har medført at området fremstår som et svært enhetlig strukturert område. Området representerer 1950 tallets reguleringsidealer i Bergen med relativt høy utnyttelsesgrad som gav rom for større grønne lunger innimellom blokkbebyggelsen. Landåstorget og området rundt fremstår som et godt eksempel på 1950 tallets planer, arkitektur og struktur. Erleveien Erleveien er en lavblokk i 3-4 etasjer, oppført i mur. Bygningen ble tatt i bruk i Blokken er bygd av Lysverkets selvbyggerlag. Selvbyggerlagene utførte stor del av byggingen selv, men det var krav til arkitekter som førte tilsyn og håndverkskontrollører. Selvinnsatsen ble belønnet med ulike lån fra Husbanken. Dette var en viktig del av utbyggingsprosessen i etterkrigstiden hvor enkeltpersoner ikke hadde kapital til å skaffe seg bolig. Ofte gikk mange på en arbeidsplass sammen og dannet et selvbyggerlag, slik som i Erleveien (Landås Fra lystgårder og husmannsplassr til drabantby, Kanonhaugen forlag). 15

16 Figur 12 Eleveien Figur 13 Lysverkets selvbyggerlag bygger Erleveien Kilde: Landås Fra lystgårder og husmannsplassr til drabantby, Kanonhaugen forlag 16

17 Erleveien 11a Erleveien 11a er et bolighus over 4 etasjer fra 1900 med et totalareal på ca 240m². Figur 14 Erleveien 11A, til venstre sett fra Natlandsveien, til høgre sett fra Erleveien kilde Gulesider.no Boligen har felles avkjørsel fra Erleveien med Erleveien 7a-c. Langs den private vegen frem til boligen går det en allé som også vises på ortofoto fra 1951 (jamfør figur 6). Natlandsveien 72: Boligen er et Rydlandshus fra

18 7. Konsekvenser Kulturminneverdiene i området er knyttet til den spesielle bebyggelsen i området som representerer Bergens første drabantby. Gjeldende overordnete planer for området som kommunedelplan for Landås viser området som en amorf sone, et endringsområde. Både kultur og idrettsetaten ved Hordaland fylkeskommune og Byantikvaren har imidlertid understreket verneverdien området har, da spesielt Landåstorget og biblioteket, samt viktigheten av at ny bebyggelses tilpasses området. I tidligere utkast til reguleringsplan for området vart det foreslått riving av biblioteket til fordel for ny butikkbygning. Dette har en gått bort i fra, og det planlegges nå to boligblokker nord i planområdet, en langs Natlandsveien og en i Erleveien. Gjennom møtevirksomhet med kommunen i planprosessen har representanter fra Byantikvaren deltatt, og en har i prosessen rettet seg etter de innspillene som har kommet med at den eksisterende bygningsmassen som omfatter Landåstorget reguleres i henhold til dagens situasjon. Planforslaget medfører dermed ingen endringer for den sørlige delen av planområdet. Figuren under viser situasjonsplan for den nordlige delen av planområdet, som omfatter tiltaket i sin helhet. Figur 15 Situasjonsplan for forslag til reguleringsplan for Landåstorget I tillegg til å regulere bygningsmassen som i dag har en gjort følgende grep for å tilpasse prosjektet til eksisterende situasjon: Det er lagt vekt på å gjøre boligblokkene smale slik at de samstemmer med den øvrige bebyggelsen i området. Blokken i Natlandsveien ligger langs vegen på samme måte som bebyggelsen ellers langs Natlandsveien. Blokken i Erleveien er trukket østover mot Erleveien slik at den viderefører bebyggelsen nord og sør i Erleveien. Samtidig bevares mest mulig grøntareal. 18

19 Den nye bebyggelsen er planlagt i 3-5 etasjer og ligger på samme høydenivå som den øvrige bebyggelsen i området. Figur 16 Fotoillustrasjon av planlagt ny bebyggelse (Vardal Lunde) I forhold til eksisterende reguleringsplaner for Landåstorget plan , jamfør figur 3, viser reguleringsplanen bygg hvor B1 planlegges. I henhold til kommunedelplan for Landås videreføres gangstrukturene gjennom planområdet med at det reguleres offentlige gangveger gjennom senteret (som i dag). Det reguleres i tillegg offentlig gangveg nord i planområdet, som en gjennomgang mellom Natlandsveien og Erleveien. Det vurderes slik at den nye bebyggelsen ikke avviker vesentlig fra strøkets karakter. 8. Kilder Bergen kommune, Kommunedelplan for Landås Bergen kommune, Landås bydel, verneverdige bygninger og bygningsmiljøer Bergen kommune, Landås bydel, veiviser i bebyggelsen Jensen H, Høgmo E, Johnsen BE, Haavet IE (redaktører), Landås Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Kanonhaugen forlag. 19