Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 16:30

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 16:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Orienteringer - Solobservatoriet Saksbehandling Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 190

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 65/16 16/188 - Sak 66/16 13/ Sak 67/16 16/483 - Referater og orienteringer - Kommunestyret 2016 OPS - prosjekt Nye omsorgsboliger på Roa Samarbeidsløsninger for helse- og omsorgstjenester Oppfølging av anbefalingene fra samhandlingsreformprosjektet mellom Lunner og Gran Sak 68/16 16/293 - plan- og bygningsloven Sak 69/16 16/295 - Sak 70/16 16/296 - Sak 71/16 16/298 - Sak 72/16 16/299 - Kommunedelplan Samfunnsutvikling Revisjon Kommunedelplan Kultur og frivillighet Revisjon Kommunedelplan Oppvekst Revisjon Kommunedelplan Omsorg Revisjon Revisjon Kommunedelplan for Klima, energi, miljø og eiendom Revisjon Sak 73/16 16/294 - plan- og bygningsloven Sak 74/16 15/ Sak 75/16 16/ Sak 76/16 16/ Sak 77/16 14/ Sak 78/16 16/ Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Revisjon Utbyggingsavtale Kiwi Grua - godkjenning av avtale Utvidelse av barnehagekapasitet Grua barnehage Rutinebeskrivelse knyttet til finansiering av godkjente barnehager Priser på utlån av Lunner kommunes idrettshaller Klart språk i Lunner kommune - prosjektplan Side 2 av 190

3 Sak 79/16 16/ Sak 80/16 16/ Sak 81/16 16/476 - Sak 82/16 16/ Sak 83/16 14/ Sak 84/16 15/633 - Sak 85/16 14/ Sak 86/16 15/ Sak 87/16 16/ Sak 88/16 16/ Innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Resultatrapportering 1. tertial 2016 Budsjettjusteringer pr 1 tertial 2016 Budsjettjustering som følger av tildeling til Lunner motorsport fra kulturfond Ansvarlig lån Hadeland Kraft AS - anmodning om frafall av renter Stryken motorsportsanlegg - Søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan Detaljregulering for Ohren-Snålen 3 - Offentlig ettersyn Bruk av granulat på kunstgressbaner i Norge Lunner boligstiftelse - Årsregnskap for 2015 Lunner boligstiftelse - Valg av leder og medlem til styret Sak 89/16 15/ Kommunelovens 15.2 Sak 90/16 16/ Sak 91/16 16/ Sak 92/16 16/ Søknad om fritak fra politiske verv Andreas Høiby Tilvalg Helse- og omsorgskomiteen i Beate Gabrielsens fritaksperiode Tilvalg av medlem av Komité for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom i Elin Teslows fritaksperiode Tilvalg vara til Formannskapet Side 3 av 190

4 Sak 93/16 15/ Valg av meddommere til Gjøvik tingrett for perioden Sak 94/16 16/ Valg av lagrettemedlemmer Sak 95/16 16/40 - Valg av skjønnsmedlemmer Sak 96/16 15/ Jordskifteloven, Domstolsloven Valg av særskilt meddommerutvalg for jordskiftesaker Sak 97/16 16/ Interpellasjon om opprettelse av korttidsbarnehage på Frøystad Sak 98/16 16/ Forretningsorden Interpellasjon - Lokalmedisinsk senter Sak 99/16 Saken ligger i egne sakspapirer, da saken er unntatt offentlighet Side 4 av 190

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/188-9 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/16 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2016 REFERATNUMMER: REFERAT: 78/16 Rådmannens orientering 79/16 Ordførers orientering 80/16 Oppfølging av politiske vedtak 81/16 Grenbanesamarbeidet - Oversendelse av rapport 82/16 Fylkeskommunene og kommunens innsats for å styrke de ansattes ytringsfrihet 83/16 Høring - Om endring i forskrift om stedsnavn 84/16 Oppfølging av tilsyn fra Lunner kommune vedrørende folkehelseoversikt og arbeid etter folkehelseloven 85/16 Hvordan gi våre eldre bedre matomsorg? 86/16 Referat fra møtet i beredskapsrådet for Gran og Lunner /16 Vedtak i klagesak - reguleringsplan for Nye Nordstrandkollen hyttefelt i Lunner kommune 88/16 Høring om lokalisering av fellesenhet for lønn og regnskap i politiet 89/16 Møteprotokoll Kommunestyret /16 Møteprotokoll Komité for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME) /16 Møteprotokoll Helse- og omsorgskomiteen /16 Møteprotokoll Oppvekst- og kulturkomiteen /16 Møteprotokoll Eldrerådet /16 Møteprotokoll Formannskapet 9. og DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: 80/16 93/16 Møteprotokollene legges ut fortløpende etter at de er godkjente av protokollunderskriverne. Side 1 av 190

6 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 2 av 190

7 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 66/16 Kommunestyret /16 Eldrerådet /16 Formannskapet /16 Helse og omsorgskomiteen Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder OPS - PROSJEKT NYE OMSORGSBOLIGER PÅ ROA Formannskapets innstilling: 1. Det inngås kontrakt med Norske Helsehus AS for OPS prosjektet Nye omsorgsboliger på Roa. (P4b vedtak) 2. Kontrakt inngås med intensjon om finansiell leie (kjøp) over 30 år. Endelig valg av modell foretas ikke før endelig avklaring av merverdiavgiftskompensasjon/refusjon foreligger. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes i påvente av ferdigstillelse av stedsutviklingsprosjektet for Roa og samtaler med Gran kommune om helsehus.» Bjørn Haugen Morstads utsettelsesforslag falt med 1 stemme mot 6 stemmer. Helse- og omsorgskomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Eldrerådets vedtak: Lunner eldreråd tar saken til orientering med følgende merknader: - Eldrerådet syns prosjektet ser fint ut, men reagerer på at de to konkurrerende tilbyderne har samme styremedlemmer og styreleder. - Det bør vurderes et stort felles kjøkken, slik at beboerne og andre kan kjøpe seg mat. Kafeen kan for eksempel drives av Lupro. - Eldrerådet må også få en representant inn i det videre planleggingsarbeidet. Behandling og avstemming i Eldrerådet: Eldrerådet kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Lunner eldreråd tar saken til orientering med følgende merknader: - Eldrerådet syns prosjektet ser fint ut, men reagerer på at de to konkurrerende tilbyderne har samme styremedlemmer og styreleder. - Det bør vurderes et stort felles kjøkken, slik at beboerne og andre kan kjøpe seg mat. Kafeen kan for eksempel drives av Lupro. - Eldrerådet må også få en representant inn i det videre planleggingsarbeidet.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 1 av 190

8 Rådmannens innstilling: 1. Det inngås kontrakt med Norske Helsehus AS for OPS prosjektet Nye omsorgsboliger på Roa. (P4b vedtak) 2. Kontrakt inngås med intensjon om finansiell leie (kjøp) over 30 år. Endelig valg av modell foretas ikke før endelig avklaring av merverdiavgiftskompensasjon/refusjon foreligger. Side 2 av 190

9 Innledning 11. juni 2015 vedtok kommunestyret i Lunner følgende: «Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter» av gjennomføres med OPS som gjennomføringsmodell. OPS (offentlig privat samarbeid) OPS innebærer kommunen inngår kontrakt med en OPS leverandør (profesjonell utbygger og eiendomsbesitter) for planlegging, design, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold og finansiering av prosjektet. Kontrakt inngås etter gjennomført konkurranse, hvor tilbyderne utarbeider sine tilbud (skisseprosjekt) basert på kommunens kravspesifikasjon, herunder blant annet rom- og funksjonsprogram og Husbankens krav til utforming av omsorgsboliger. Etter at konkurransen er avsluttet og kontrakt inngått, gjennomføres en forprosjektfase. I denne fasen bearbeides leverandørens løsningsforslag i detalj. Kommunens plikt til å betale husleie overfor leverandøren starter først ved ferdigstillelse av bygget og oppstart av leieperioden. Det innebærer at OPS leverandøren har ansvaret for å finansiere prosjektet. Dette prosjektet vil kunne finansieres gjennom Husbanken. Kommunen nedbetaler sin forpliktelse gjennom 30 år. Nedbetalingen skjer enten som operasjonell eller finansiell leie. OPS modellen muliggjør realisering av prosjektet uten låneopptak for kommunen. Konkurransen På bakgrunn av vedtaket i kommunestyret ble det lyst ut en OPS konkurranse. Konkurransen ble kunngjort som en totrinns konkurranse. Denne konkurranseformen innebærer en prekvalifisering hvor kun prekvalifiserte deltakere inviteres til å inngi tilbud i konkurransen. I prekvalifiseringen var det et kvalifikasjonskrav at leverandøren måtte disponere tomt på Roa, innenfor det angitte område vist med stiplet linje på nedenstående kartutsnitt. Side 3 av 190

10 To leverandører ble kvalifisert og mottok deretter konkurransegrunnlaget (Norske Helsehus AS og Omsorgsbygg Roa AS). Leverandørene disponerte tomtealternativer på «Kildaltomta» og på «Roa Torg». Konkurransegrunnlaget ble oversendt leverandørene i oktober 2015 og Konkurransen hadde tilbudsfrist den 8. februar Begge leverandører leverte inn tilbud. Det ble videre gjennomført forhandlinger med begge tilbydere og frist for å levere endelig tilbud var 18. april Konkurransen var basert på at tildeling skal skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, jf. FOA Konkurransegrunnlaget angir at tildelingen baserer seg på følgende kriterier, med subkriterier og angitt vekt: 1. Pris vekt 50 % Total leiepris per år, herunder årlig kapitalleie og årlig FDVU-kostnad. Side 4 av 190

11 2. Prosjektutforming og kvaliteter 40 % a. Funksjonsmessig egnethet, planløsninger og fleksibilitet b. Grad av oppnåelse i forhold til bomiljø og arkitektur c. Fellestjenester i bygget d. Teknisk kvalitet 3. Tilbudt nøkkelpersonell og oppgaveforståelse 10 % a. Kompetansen til tilbudt nøkkelpersonell b. Oppgaveforståelse Resultat av konkurransen For evaluering av tildelingskriteriet «Prosjektutforming og prosjektkvaliteter», ble det etablert en bedømmelseskomité. Bedømmelseskomitéen ble ikke gjort kjent med tilbudets priser. Bedømmelseskomiteen har bestått av følgende personer: Rønnaug Braastad (komiteleder) Lunner kommune Kristin G Haslestad Lunner kommune Tove Smeby Vassjø Lunner kommune Nina Dahl Martinsen Lunner kommune Gunn Elin Rudi Lunner kommune Kate Holm Norconsult arkitektfaglig kompetanse Gudbrand Helmen Norconsult byggfaglig og teknisk kompetanse Håvar Slåtten (sekretær) Norconsult Tildelingskriteriet «Pris» og «Tilbudt nøkkelpersonell og oppgaveforståelse» er evaluert av forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget har bestått av følgende personer: Bente Rudrud, prosjekteier, kommunalsjef Lunner kommune Side 5 av 190

12 Rønnaug Braastad, Lunner kommune Håvar Slåtten, prosjektleder, Norconsult AS Kjell-André Honerud, Juridisk rådgiver, Føyen Torkildsen På bakgrunn av evalueringen av de innleverte tilbudene er det fremkommet følgende konklusjon: Norske Helsehus har totalt sett det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Prosjektet utarbeidet av Norske Helsehus AS har beliggenhet på «Kildaltomta». Kfr. nedenstående kartutsnitt og situasjonsplan. For nærmere beskrivelse av forhandlinger og evaluering vises det til vedlagte evalueringsprotokoll (vedlegg 1) Side 6 av 190

13 Vedlagt er innstillingsbrev (vedlegg 2) og meddelelse om valg av leverandør (vedlegg 3), begge av 2.mai Karensperiode (frist for å klage) var satt frem til 16. mai Det var ved fristens utløp ikke mottatt klage over beslutning for intensjon om tildeling av kontrakt. Finansieringsmodell Konkurransen var basert på at leverandørene innleverte pris for to finansieringsmodeller, henholdsvis operasjonell- og finansiell leie. (1) Operasjonell leie (ordinær leieavtale) - Leieavtale hvor kommunen har rett til å overta omsorgsboligene til avtalt markedspris etter 30 år. (Markedsprisen kan forhåndsdefineres og knyttes opp mot prosjektkostnaden). (2) Finansiell leie (kredittkjøp) - Leieavtale hvor kommunen overtar omsorgsboligene vederlagsfritt etter 30 år. Tilbud datert fra Norske Helsehus AS tilsier følgende kostnader for kommunen: (samlet husleie er årlige kostnader) Tilbud alternativ I A: Finansielle leie- 30 år Norske Helsehus BTA NTA Prosjektkostnad * Kapitalleie FDVU- kost ** Samlet husleie *Tillagt tilskudd på dagsenteret med kr **Ikke inkludert eiendomsskatt Side 7 av 190

14 Tilbud alternativ 2: Operasjonell leie - 30 år Norske Helsehus BTA NTA Prosjektkostnad Kapitalleie FDVU- kost Samlet husleie Forutsetninger: 1. Husbanktilskudd: NH: Husbankrente: NH: 2,706% 3. Selskapsskatt 27/25 % - lineær årlig 4. Godkjent rammetillatelse uten belastning av rekkefølgebestemmelser 5. Full fradragsrett for merverdiavgift Ved den finansielle leiemodellen (Kredittkjøp) skal det bemerkes følgende: Skatte- og regnskapsmessig virkning: Kommunen skal føre omsorgsboligene i sin balanse som eiendel og årlig kapitalleie (årlige lånekostnader) vil utgjøre fradrag og renter til utbygger. Merverdiavgiftsrettslig virkning: Frem til desember 2015 var det sikker praksis på at OPS selskapet fikk frivillig registrert seg for utleievirksomhet og oppnådde merverdiavgift refusjon på oppføringskostnadene. Leieavtalen ble avgiftsrettslig betegnet som en leieavtale. I desember 2015 fattet Skatteetaten nye vedtak som medførte at finansielle leieavtaler ble kategorisert merverdiavgiftsrettslig som et kredittkjøp og ikke leieforhold. Konsekvensen av dette er at utbygger ikke oppnår refusjon av merverdiavgift og kommunen vil få økt husleien med 25 %. Siden avtalen blir kategorisert som kredittkjøp kan kommunen imidlertid overta justeringsretten for å få kompensert merverdiavgiften over 10 år fra ferdigstillelse av omsorgsboligene. Kommunen vil da over en periode på de 10 første driftsårene få tilbakebetalt merverdiavgiften. Kommunen må imidlertid finansiere merverdiavgiften overfor utbygger. Beløpet for merverdiavgiften bør betales utbygger ved ferdigstillelse. For dette prosjektet utgjør merverdiavgiften om lag kr 30 millioner. Nåverdien av finansieringskostnadene for dette beløpet over en Side 8 av 190

15 periode på 10 år utgjør om lag kr 3,5 millioner. Årlig gjennomsnittlig merkostnad de 10 første driftsårene er dermed omlag kr som følge av endret merverdiavgiftspraksis. Den nye endrede merverdiavgiftspraksisen medfører at kommunen må ta høyde for at det kan tilkomme en merkostnad de 10 første driftsårene på om lag kr pr år i tillegg til tilbudt kapitalleie. Rådmannen anbefaler at kommunen utreder muligheter for å unngå denne ulempen, men at det uansett vedtas at kommunen inngår en OPS avtale med Norske Helsehus AS hvor den økonomiske rammen omfatter tilbudt kapitalleie og FDVS leie tillagt en eventuell ulempe for å finansiere merverdiavgiften. Inntekter fra husleie Beboerne i omsorgsboligene betaler normalt leie. Inntekstpotensiale for utleie av 22 omsorgsboliger avhenger av kommunens holdning til leiesatser samt om alle boligene er utleid til enhver tid. Normalt budsjetteres det med en netto leieinntekt på 90%. Dersom det antas en månedlig husleie på kr. 8000,- (22x 8 000x 12x0,9) tilsvarer dette en netto leieinntekt på kr ,- pr. år. Rådmannen innstiller følgende: 1. Det inngås kontrakt med Norske Helsehus AS for OPS prosjektet Nye omsorgsboliger på Roa. (P4b vedtak) 2. Kontrakt inngås med intensjon om finansiell leie (kjøp) over 30 år. Endelig valg av modell foretas ikke før endelig avklaring av merverdiavgiftskompensasjon/refusjon foreligger. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Vedlegg: 1. evalueringsprotokoll 2. Innstilling 3. Meddelelse om valg av leverandør 4. Prospekt med tegninger Side 9 av 190

16 Øvrige dokument: 14/2164 Tilbud på utredninger tilknyttet lokalisering Avsender:Norconsult AS av nytt helse og omsorgssenter. 14/2166 Svar - Tilbud på utredninger tilknyttet lokalisering av nytt helse og omsorgssenter. Avsender: 13/14529 Informasjon til grunneiere i sak om nytt helse- Avsender: og omsorgssenter. 14/10244 Informasjon til grunneiere i sak om nytt helse- Avsender: og omsorgssenter. 15/5468 Vedr. vannlinjeberegning Avsender:Norconsult AS Klemma/Harestuvannet. 14/17427 Innspill vedrørende plassering av Lunner Avsender:Knut Skollerud omsorgssenter. 15/486 Oppdragsbekreftelse. Avsender:Fredrik Bärnholdt 15/6050 Lokalisering av Lunner helse-og omsorgssenter. Avsender:Emmy Nikoline Strømnes 14/20509 Bestilling av beregning av Avsender:Hjellnes Consult AS flomvannsbergninger for Harestuvannet. 16/1662 Svar ang. erverv av eiendom. Avsender:Henning Hansen 15/10478 Referat fra møte i Husbanken Avsender:Husbanken 15/9941 Omsorgsboliger Roa: Estimerte kostnadsnivåer Avsender:Advokatfirmaet og oppdatert kvalifikasjosngrunnlag. Føyen Torkildsen AS 15/9186 Vannlinjeberegning Harestuvannet, Sveselva og Klemma. Avsender:Norconsult v/jørstad Olav Anders 15/13484 LHOS - plan- og designkonkurranse. Avsender:Slåtten Håvar 16/1663 Ang. erverv av eiendom og tidsperspektiv. Avsender:Henning Hansen 16/8831 OPS prosjekt Roa - meddelelsesbrev. Avsender:Norconsult 16/8833 OPS konkurranse omsorgsboliger på Roa- Avsender:Norconsult innstilling. 16/8834 OPS prosjekt - nye omsorgsboliger på Roameddelelsesbrev. Avsender:Norconsult 16/8905 OPS prosjekt - Nye omsorgsboliger - Innstilling Avsender:Norconsult AS for inngåelse av kontrakt. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 190

17 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/483-5 Ark.: G10 &10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 67/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kristin Grøttvedt Haslestad, tjenesteleder SAMARBEIDSLØSNINGER FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - OPPFØLGING AV ANBEFALINGENE FRA SAMHANDLINGSREFORMPROSJEKTET MELLOM LUNNER Formannskapets innstilling: Saken tas til orientering. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad ble permittert fra møtet før behandling av saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Bjørn Haugen Morstad tiltrådte møtet etter behandlingen av saken. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 1 av 190

18 Saksutredning: Orienteringen er en oppfølging av referansemøte II (se under) i utredningsarbeidet. Formålet er å gi en kort oppdatering om status i arbeidet, og å informere gjensidig om de pågående byggeprosjektene i kommunene våre, Gran og Lunner, innenfor helse og omsorg. Notatet er utarbeidet av rådmennene i fellesskap og oversendes likelydende til formannskapene, etter avtale. Formannskapene har sine møter 9. juni (Lunner) og 2. juni (Gran). Kommunestyrene i Lunner og Gran fattet i mars likelydende vedtak om å gjenoppta det politiske arbeidet med forslagene fra det store «samhandlingsreform-prosjektet» fra Formålet var å få fram tilstrekkelig grunnlag for et avsluttende vedtak. Rådmennene ble gitt oppdraget å koordinere framdrift av utredningsarbeidet med mål om å få politisk sak til behandling i juni STATUSRAPPORT Rådmennene har satt sammen en felles arbeidsgruppe for gjennomgang av de foreslåtte løsningene og av relevante endringer i kommunenes helse og omsorgstjenester og i rammevilkår. Prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland anbefalte samarbeider innenfor tre områder: 1. Samarbeid for å få avtale med Sykehuset Innlandet HF (SI) for etablering av et godt tilbud av desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland. 2. Etablering av interkommunal forsterket sykehjemsavdeling (også kalt intermediær avdeling, forkortet IMA) med kommunal akutt døgnenhet (KADsenger) og med mulig tillegg av utstrakt samarbeid innenfor tjenestene rehabilitering, lindrende behandling, demensomsorg og psykisk helse. 3. Samarbeid om kjøkken, vaskeri (og hjelpemiddellager, som ble aktuelt å ta med i drøftingene nå). Mulige samarbeidsområder Medio mai er den foreløpige konklusjonen fra arbeidsgruppa at kommunene konsentrerer seg om to samarbeidsområder: 1. Etablere en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling med særskilte tilleggstjenester rehabilitering og lindrende behandling. 2. Etablere felles arbeid for å få avtale om tjenestetilbud fra Sykehuset Innlandet på Hadeland. Side 2 av 190

19 Øvrige forslag fra utredningene (se over) anbefales ikke som formelt interkommunalt samarbeid. Samarbeid er likevel mulig på faglig nivå i forhold til erfaringsutveksling og læring. I tillegg til endrede økonomiske forutsetninger, vises det til at: Kommunene satser nå på hverdagsrehabilitering, primært i rammene for hjemmesykepleie Palliasjon i hjemmet løses av hjemmesykepleie og kreftkoordinator Kommunenes eksisterende psykisk helse-tjeneste videreføres i samarbeide med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse, DPS, med avtalte forpliktelser Underveis i arbeidet er det avholdt to referansemøter med rådmennene og ordførerne. Det siste med utvidet politisk representasjon. En har kommet til at det ikke er mulig å få fram et saksframlegg til juni. Det skyldes bl.a. behovet for informasjon og avklaringsbehov i parallelle byggesaker som ikke kommer til behandling før til høsten. Arbeidet sikter seg derfor inn på å få fram sak til politisk behandling i kommunestyrenes møter i oktober inneværende år. Dette er ikke til hinder for andre aktuelle saker i noen av kommunene. Lunners arbeid med byggesaker på Roa (Frøystad o.a.) burde hatt beslutning i juni, men utsettelsen lar seg håndtere. For Lunner er den kritiske saken etablering av sykehjem og omsorgsboliger på Harestua. Den saken er planlagt å komme til behandling i oktober. For Grans del er oktober-møtet (nå) arbeidsmål for behandling av anbefalingen i forstudien i prosjektet 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum. Lokalisering Samtalene har så langt vist til aksen Roa Gran (sentrum) som et mulighetsrom for plassering av både forsterket sykehjemsavdeling (IMA) og lokaler for Sykehuset Innlandets desentraliserte tjenester. Diskusjonen går fortsatt mellom kommunene på om Skjervum kan være en akseptabel tomt. Grans vedtak om plassering av sykehjem og omsorgsboliger er dermed den kanskje viktigste enkeltfaktoren p.t. for å kunne beslutte samarbeid. KOMMUNENES BYGGEPROSJEKTER INNENFOR HELSE OG OMSORG Lunners to prosjekter gjelder heldøgns bemannende omsorgsboliger på Ro, samt etablering av sykehjem og omsorgsboliger på Harestua. I tillegg arbeides det med Side 3 av 190

20 både en mulighetsstudie for Frøystad og stedsutviklingsplan for Roa, som begge er relevante i forhold til mulig etablering av kapasitet til lokaler for både sykehuset Innlandet og en intermediær avdeling i dette området. Aktuelle og relevante prosjekter på Roa er sammenhengen mellom bemannede omsorgsboliger (24 enheter 2 forsterket), allerede eksisterende omsorgsboliger, aktivitetssenter for eldre og TT, samt strategisk utvikling av Roa som tettsted. På Harestua skal det etablere sykehjem og bemannede omsorgsboliger. Dette prosjektet har gjennomført forprosjekt-fasen til oktober da., slik at søknad om tilskudd kan sendes Husbanken innenfor gjeldende frister. Grans prosjekt er i budsjettvedtaket for 2016 angitt som «Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum». Kommunestyret behandlet sak «prosjektbestilling» 12. mai (utsatt fra 31. mars), og fattet et vedtak som bestiller et omfattende informasjonsgrunnlag som bakteppe for kommende sak om innhold og retning i et forprosjekt. Prosjektet skal belyse endrede forutsetninger og rammebetingelser siden Oppturprosjektet 2009 som innvirker på måltall og behovsvurderinger med hensyn til kapasitet og driftsmodell. Videre ber kommunestyret om å få en vurdering av bygningsmassen på Marka og Skjervum til sykehjemsformål, og at en ser på aktuelle tomter og lokaler for sykehjem og alternative plasseringer for Sykehuset Innlandets tjenester. (Lenke til saksframlegg og vedtak sak 67/16 her.) Prosjektet er etablert som en forstudie som skal anbefale veivalg for og innhold i prosjekteringen videre (forprosjekt), primært omfang og lokalisering. Det planlegges med sak til behandling med vedtak i oktober VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer b. Kommuneplaner i. Kommuneplanens samfunnsdel ii. Kommuneplanens arealdel c. Kommunedelplaner d. Fagplaner 2. Forholdet til befolkningsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi 3. Forhold til folkehelse, som satsingsområde i kommunal planstrategi Side 4 av 190

21 4. forholdet til næringsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi 5. Forhold til trafikksikkerhet, jfr. kommunen som Trafikksikker kommune 6. Personalmessige forhold 7. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Annet: Konklusjon med begrunnelse: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 190

22 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/293-9 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 68/16 Kommunestyret Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Formannskapets innstilling: Forslaget til Kommunedelplan samfunnsutvikling blir lagt ut på høring med disse endringene: Side 1 av 190

23 Sammendrag: Forslag til Kommunedelplan samfunnsutvikling er utarbeidet i et samarbeid mellom Formannskapet og administrasjonen. Planforslaget som nå blir lagt fram for kommunestyret, ble sist behandlet i Oppvekst- og kulturkomiteen 9. juni Etter behandlingen i formannskapet har administrasjonen gjort endringer i samsvar med komiteens vedtak. Kapitel 4, inneholder videreføringer fra vedtatt handlingsprogram/økonomiplan , og tiltak fra kapitel 3 med økonomiske konsekvenser. Kapitel 4 vil bli jobbet videre med på formannskapets plan- og strategidager i august og fram til endelig behandling i desember Kapitelet fremstår av den grunn ikke som ferdig. Saksutredning: 1. Kommunal planstrategi Kommunestyret vedtok den 19. mai 2016 å legge forslaget til ny kommunal planstrategi ut på høring. Eksisterende utredninger og dokumenter er lagt til grunn for arbeidet med planstrategien, for eksempel utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheter sine forventninger. Strategien har i seg hvilke utfordringer vi står overfor og ut i fra det fastsetter den tre satsingsområder for perioden barn og unges oppvekstvilkår inkludering og integrering tettstedsutvikling og næringsutvikling Planstrategien fastsetter hvilke planbehov kommunen har i perioden. Som del av dette skal vi revidere alle de seks tematiske kommunedelplanene våre. Det forrige kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 Kommunal planstrategi for perioden I den planstrategien ble det vedtatt en planstruktur som vi ønsker å videreføre i den nye planstrategien. Side 2 av 190

24 Årsmelding Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplanen Samfunnsdelen Fastsetter målsettinger for disse temaene: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkludert landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå målene knyttet til den enkelte kommunedelplan. Arealdelen Angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak og hvilke hensyn vi skal ivareta. K-delplan Kommuneorganisasjon Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Bemanning/ Kompetanse Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring K-delplan Kultur og frivillighet Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan K-delplan Oppvekst Temaplaner: Vold i nære relasjoner Hatkriminali tet, radikalisering og voldelig ekstremisme Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan K-delplan Omsorg Temaplaner: Vold i nære relasjoner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje r Boligpolitikk Demens Psykiatri K-delplan Klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME) Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Rehabilitering VA K-delplan Samfunnsutvikling Temaplaner: Landbruk Næring ROS-analyse Boligpolitikk Områdeplan Roa og Østhagan Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Handlingsprogram/økonomi plan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmannen) 2. Strukturen i kommunedelplanene Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Strukturen i planen Sentralt lovverk, satsninger og omstillinger Sammenheng mot kommunal planstrategi Utviklingstrekk for området Kap 3 Strategiske satsningsområder, mål og tiltak 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Side 3 av 190

25 Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringene som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikre at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet er strategiske satsningsområder for planen beskrevet. Deretter vil det være inn til fire mål pr. tema, med tilsvarende inntil fire tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse som vi skal rapportere på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse skal vi rapportere administrativt. Kapittel 4 beskriver og detaljerer tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Planprosessene så langt Prosessene med å utvikle de nye kommunedelplanene fikk oppstarten sin gjennom Tjeneste Optimal (TO) som ble gjennomført for flere områder vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene for de respektive områdene. Side 4 av 190

26 Formannskapet behandlet kapitel 2 og 3 i kommunedelplanen på møtet den 28. april Det ble gitt innspill som er bearbeidet videre fram mot møtet 9. juni, både på mål og tiltak. Formannskapet skal da ta stilling til innholdet slik at kommunestyret kan vedta å legge planen ut på høring etter møtet den 16. juni. Administrativt er det lagt opp til en prosess som sikrer intern forankring og tilbakemeldinger på arbeidet som er gjort. Når alle kommunedelplanene er behandlet i de respektive komiteene, formannskapet og 3-part, vil rådmannen gå gjennom planene for å sikre at de sammen utgjør en forsvarlig helhet. 4. Innspill fra Harestua vel Harestua vel har kommet med en rekke forslag til tiltak. a. Sti langs Harestuvannet Det er lagt inn som tiltak i kapitel 3.1 at vi skal ha en strandpromenade langs Harestuvannet fra Kiwi til Bøhrentangen. b. Ønsker å opprettholde eksisterende skiløype/turløype fra Harestua skole opp til gamle Furumo barnehage og videre til Harestua stasjon ved utbygging av Sagtomta og utbedre denne til gangveg til å kunne sykle på. Vi tar med oss dette innspillet til arbeidet med å lage reguleringsplan for Harestulia (boligområde). Området ligger mellom Gjøvikbanen og Elvefaret. c. Jobbe for permanent turskøytebane på Harestuvannet. Det er lagt inn som tiltak i kap. 3.3 at vi skal etablere aktivitetsområder i tettstedene. d. Kartlegge stier og gjøre dem tilgjengelige Vi skal bruke barne- og ungdomstråkkregistreringer som verktøy i arealplanleggingen for å følge opp satsingsområdet på barn og unge i kommunal planstrategi, jfr. kommunedelplanens kapitel 2.3. e. Knytte eksisterende løypenett for ski mellom Romeriksåsen til Nordmarka ved en trase nord for Harestua. Side 5 av 190

27 Dette er et tiltak innen idrett og friluftsliv som tilhører kommunedelplan Kultur (spillemiddelprioritering). f. Ønske om sti fra nye Sagparken til Gamlefeltet. Vi tar med oss dette innspillet i arbeidet med å lage detaljreguleringsplan for Harestua sentrum. Det betyr å se på muligheten til å få til turveg fra Sagparken i nord som blir koplet inn på Piperveien i sør. Kommunestyret vedtok som del av kommuneplanens arealdel i 2013 at traseen videre sørover mot Saglisa skal bli lagt til naboeiendommene (boligformål). g. Skiløypa fra Samfunnshuset til Nordmarka bør utbedres til å bli en ski/sykkel og gangsti. Dette er et tiltak innen idrett og friluftsliv som tilhører kommunedelplan Kultur (spillemiddelprioritering). h. Ønsker å kartlegge friarealene mellom tomtene øverst på Furumofeltet og se på mulighetene for å opparbeide sammenhengende turstier mellom tomtene fra Harestua skole til Viubråtan. Det er lagt inn som tiltak i kap. 3.1 at vi skal planlegge og etablere møteplasser som for eksempel turstier og lekeplasser. 5. Konklusjon Forslaget til Kommunedelplan samfunnsutvikling blir lagt ut på høring med disse endringene: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling Side 6 av 190

28 Innspill fra Harestua vel Øvrige dokument: 16/7245 Annonsebestilling Oppstart revisjon av kommunedelplaner. Avsender:Frants annonseservice as Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Grua og Harestua næringsforening,, terje@dinpersonalsjef.no Harestua vel, postboks HARESTUA, oyvind.braend@hebb.no Roa Nærings- og velforening,, knut@nettservice.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7 av 190

29 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 69/16 Kommunestyret Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN KULTUR OG FRIVILLIGHET REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Forslag til Kommunedelplan Kultur og Frivillighet , blir lagt ut på høring med disse endringene: Side 1 av 190

30 Sammendrag: Forslag til Kommunedelplan kultur og frivillighet er utarbeidet i et samarbeid mellom Oppvekst- og kulturkomiteen og administrasjonen. Planforslaget som nå blir lagt fram for kommunestyret, ble sist behandlet i Oppvekst- og kulturkomiteen 30. mai Etter behandlingen i komiteen har administrasjonen gjort endringer i samsvar med komiteens vedtak. Lag og foreninger var invitert til å gi innspill til planen. Noen innspill har kommet inn etter behandling i komiteen. Saksutredningen redegjør for hvordan innspillene er ivaretatt og tatt inn i planforslaget. Kommunedelplan kultur og frivillighet er også kommunens plan for idrett og friluftsliv. I denne skal det inngå, en prioritert handlingsplan som rulleres hvert år for å fange opp de planer/prosjekter som er klare til å søke om spillemidler. De innspill kommunen hittil har mottatt er lagt inn i tabell i kapitel 3.5.3, uprioriterte tiltak (12år). Det er ikke foretatt en administrativ vurdering knyttet til innspillene. Høringen vil gi nødvendige tilbakemeldinger for videre arbeid med prioriterte handlingsplanen. Kapitel 4, inneholder videreføringer fra vedtatt handlingsprogram/økonomiplan , tiltak fra kapitel 3 med økonomiske konsekvenser, så langt disse er kjent. Kapitel 4 vil bli jobbet videre med på formannskapets plan- og strategidager i august og fram til endelig behandling i desember Saksutredning: 1. Kommunal planstrategi Kommunestyret vedtok den 19. mai 2016 å legge forslaget til ny kommunal planstrategi ut på høring. Eksisterende utredninger og dokumenter er lagt til grunn for arbeidet med planstrategien, for eksempel utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheter sine forventninger. Strategien har i seg hvilke utfordringer vi står overfor og ut i fra det fastsetter den tre satsingsområder for perioden barn og unges oppvekstsvilkår inkludering og integrering tettstedsutvikling og næringsutvikling Planstrategien fastsetter hvilke planbehov kommunen har i perioden. Som del av dette skal vi revidere alle de seks tematiske kommunedelplanene våre. Side 2 av 190

31 Årsmelding Det forrige kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 Kommunal planstrategi for perioden I den planstrategien ble det vedtatt en planstruktur som vi ønsker å videreføre i den nye planstrategien. Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 2. Struktur kommunedelplanene 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Side 3 av 190

32 Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på 1 side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være inn til 4 mål pr tema, med tilsvarende inntil 4 tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse skal vi rapportere administrativt. Kapittel 4 beskriver og detaljerer tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Planprosessen så langt Planprosessen til Kommunedelplan kultur og frivillighet fikk sin oppstart i Oppvekst og kulturkomiteens møte 19. april. I komitemøtet behandlet oppvekst og kulturkomiteen struktur for kommunedelplanene i tillegg til å peke på satsningsområder strategi og mål, komiteen ønsket ivaretatt i det videre arbeidet. I perioden fram mot komitemøtet 30. mai har det foregått et administrativt arbeid med forslag til konkretisering av satsningsområder, mål og tiltak. Side 4 av 190

33 I samarbeid med kulturkontoret for Lunner og Gran, Biblioteket og Frivilligsentralen, er det utarbeidet forslag til satsningsområder med tilhørende mål og tiltak. Dette forslaget ble sendt til lag og organisasjoner med forespørsel om å komme med innspill innen 7. juni. Komitemøtet 30. mai behandlet forslaget til plan som kommunestyre nå skal beslutte om legges ut på høring. På nesteside følger en oversikt over de innspill som hadde kommet før komitémøtet, og hvordan disse ble ivaretatt. Innspill fra: Innspill om: Innspill ivaretas: Harestua Vel Sti langs Harestuvannet i kommunedelplan samfunnsutvikling Ønsker å opprettholde eksisterende skiløype/turløype fra Harestua skole opp til gamle Furumo barnehage og videre til Harestua stasjon ved utbygging av Sagtomta og utbedre denne til gangveg til å kunne sykle på. Jobbe for permanent turskøytebane på Harestvannet. Kartlegge stier og gjøre dem tilgjengelige Knytte eksisterende løypenett for ski mellom Romeriksåsen til Nordmarka ved en trase nord for Harestua. Ønske om sti fra nye Sagparken til Gamlefeltet Skiløypa fra Samfunnshuset til Nordmarka bør utbedres til å bli en ski/sykkel og gangsti. Ønsker å kartlegge friarealene mellom tomtene øverst på Furumofeltet og se på mulighetene for å opparbeide sammenhengende turstier mellom tomtene fra Harestua skole til Viubråtan. Bruk av samfunnshuset på Harestua for framtiden ved at vi tar med oss dette innspillet til arbeidet med å lage reguleringsplan for Harestulia (boligområde). i kommunedelplan samfunnsutvikling i kommunedelplan samfunnsutvikling I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) Ved at vi tar med oss dette innspillet i arbeidet med å lage detaljreguleringsplan for Harestua sentrum. I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) i kommunedelplan samfunnsutvikling I tiltak utrede og lage en plan for kommunens kulturlokaler i nært samarbeid med kulturlivet Nordre Oppdalen IL Rehabilitering av NOIL sin lysløype rundt jordet oppe ved NOIL-huset I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) Side 5 av 190

34 (NOIL) Bronsebukkens venner Kulturminneplan og kompetanse og ressurser innen kulturminnvern. i tiltak øke kommunens satsing på kulturminnevern ved å ta dette inn i kulturkontoret for Lunner og Gran. Utarbeide kulturminneplan og etablere kulturminnefond der det avsette midler til synliggjøring, tilgjengelighet og vedlikehold. Tiltak som bidrar til synliggjøring av bronsebukkene og resten av Vestbyfunnet Gjennom flere tiltak innen for målene styrke innbyggernes opplevelse av kulturkommunen Lunner legge bedre til rette for lag og foreninger. Støtte videreutvikling og oppsettinger av teaterforestillingen «bronsebukkene» Gjennom flere tiltak: øke bevilgning til driftsstøtte til lag og foreninger avsette årlig beløp til kulturaktiviteter evaluere kulturfondets retningslinjer for å sikre at fondet stimulerer den frivillige innsatsen innen kultur og idrett. Lunner idrettsråd Ha gode fasiliteter for et godt idrettstilbud i Lunner kommune I ha gode fasiliteter for et godt idrettstilbud i Lunner Sørge for å lande pågående prosjekter i Harestua arena, Helhetlig Frøystad inkludert fotball, Grua med fotballbane og hoppanlegg Utrede regionalt svømmeanlegg Forvalte, utnytte og utvikle eksisterende idrettsrom på en best mulig måte Være en positiv bidragsyter for Lunner motorsport i utviklingen på Stryken Tatt ut av plan i tråd med vedtak I utrede regionalt svømmeanlegg I forvalte, utnytte og utvikle eksisterende idrettsrom på en best mulig måte Tatt ut av plan i tråd med vedtak Side 6 av 190

35 Videreutvikle samarbeidet med idrettsrådet I videreutvikle samarbeidet med idrettsrådet Øke bevillingen til driftsstøtte til idrettslag og foreninger I øke bevilgning til driftsstøtte til lag og foreninger. Prosjektgruppa for Utvikling og bevaring av kulturminner ved Øvre Vestern, Grindvoll Videreutvikle nær/skogsområdene rundt de store bo-områdene for ski, rulleski, terrengsykling og naturstier. Legge til rette for at alle elever i grunnskolen er i fysisk aktivitet 1 time hver dag Det opprettes en deltidsstilling på 25 % øremerket bevaring og utvikling av kulturminner Det avsettes årlige midler til kulturminnene i Lunner kommune m.t.p. synliggjøring, tilgjengelighet og vedlikehold I videreutvikle nær- /skogsområdene rundt de store boområdene for ski, rulleski, terrengsykling og naturstier. i kommunedelplan oppvekstplanen i tiltak øke kommunens satsing på kulturminnevern ved å ta dette inn i kulturkontoret for Lunner og Gran. Utarbeide kulturminneplan og etablere kulturminnefond der det avsette midler til synliggjøring, tilgjengelighet og vedlikehold. Side 7 av 190

36 Etter behandling i oppvekst og kulturkomiteen har det også kommet inn forslag fra lag og organisasjoner. I tråd med vedtak i Oppvekst og kulturkomiteen har innspillene gitt følgende administrative endringene: Innspill fra: Innspill om: Ivaretas: Lunner Husflidslag Gjennomføre arrangement som kan være en del av kulturminnedagen Etablere kulturråd Opprette sommer/kulturskole i et samarbeid mellom frivilligsentralen, flyktningtjenesten, voksenopplæringen og frivillige lag. i tiltak øke kommunens satsing på kulturminnevern ved å ta dette inn i kulturkontoret for Lunner og Gran. Utarbeide kulturminneplan og etablere kulturminnefond der det avsette midler til synliggjøring, tilgjengelighet og vedlikehold. Tas ikke inn som eget tiltak. Initiativet til opprettelse av kulturråd må komme fra lag og foreninger. Det er et tiltak i nåværende kommunedelplan kultur, men er ikke realisert. Hvis lag og foreninger tar initiativ med konkrete planer vil kommunen støtte opp om initiativet. Endre tiltak fra -etablere Bli med dag et samarbeid mellom frivilligsentral, Lunner idrettsråd, flyktningtjenesten, voksenopplæringen. til - etablere Bli med dag et samarbeid mellom frivilligsentral, Lunner idrettsråd, flyktningtjenesten, voksenopplæringen og frivillige lag. Lunner historielag Husflidslagene i et folkehelseperspektiv Arbeidet med kulturminneplan intensiveres og forankres i kommunens arealplanlegging Økonomisk og forutsigbart grunnlag for drift av historielaget Endre tiltak fra - videreutvikle ungdomsarenaene i nært samarbeid med ungdommen selv til - videreutvikle ungdomsarenaene i nært samarbeid med ungdommen selv, og trekke inn nye lag og aktiviteter i utviklingen av aktivitetstilbud i skoleferien Ved at husflidslaget inviteres til et møte med frivilligsentralen, helsetjenester og kulturkontoret for Lunner og Gran. Eventuelle tiltak som kommer ut av samarbeidet kan rulleres inn i planen senere i tiltak øke kommunens satsing på kulturminnevern ved å ta dette inn i kulturkontoret for Lunner og Gran. Utarbeide kulturminneplan og etablere kulturminnefond der det avsette midler til synliggjøring, tilgjengelighet og vedlikehold. Gjennom flere tiltak: øke bevilgning til driftsstøtte til lag og foreninger avsette årlig beløp til kulturaktiviteter evaluere kulturfondets retningslinjer for å Side 8 av 190

37 Lunner fotballklubb Harestua vel Klubbhus Frøystad Etablering av kunstgressbane med undervarme. Gjenanskaffelse for tap av anlegg på Lunner gressbane Fotballbane/ballbinge Lunner Barneskole. Gjenanskaffelse for tap av anlegg på Lunner gressbane Flisa Gamlefeltet Harestua Børen tangen Gråmøra brygger, båtplasser Hockeybane Stilag sikre at fondet stimulerer den frivillige innsatsen innen kultur og idrett. I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) I Kapitel Uprioritert handlingsplan (12 år) Kapitelet 4 vil være gjenstand for både politisk og administrativt arbeid fra formannskapets plan og strategidager til endelig behandling i desember Så langt inneholder kapitel 4 videreføring av de vedtak som er gjort i handlingsprogram og økonomiplan , samt økonomiske konsekvenser av tiltak i kapitel 3, så langt disse er kjent. Administrativt er det lagt opp til en prosess som sikrer intern forankring og tilbakemelding på arbeidet. Etter at kommunedelplanene er behandlet i respektive komiteer, har rådmannen gjennomgått kommunedelplanene og sikret at de sammen utgjør en forsvarlig helhet. Annet: Konklusjon med begrunnelse: Side 9 av 190

38 Forslag til Kommunedelplan Kultur og Frivillighet , blir lagt ut på høring med disse endringene: - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Kommunedelplan kultur og frivillighet Innspill til planarbeidet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 190

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/296-8 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 70/16 Kommunestyret Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst , legges ut på høring med følgende endringer: Side 1 av 190

40 Sammendrag: Forslag til Kommunedelplan oppvekst er utarbeidet i et samarbeid mellom Oppvekst- og kulturkomiteen og administrasjonen. Planforslaget som nå blir lagt fram for kommunestyret, ble sist behandlet i Oppvekst- og kulturkomiteen 30. mai Etter behandlingen i komiteen har administrasjonen gjort endringer i samsvart råd med komiteens vedtak. For å sikre ivaretakelse av to verbalvedtak fra desember 2015, er det foreslått å endre tiltak og legge til ett nytt tiltak Kapitel 4, inneholder videreføringer fra vedtatt handlingsprogram/økonomiplan , tiltak fra kapitel 3 med økonomiske konsekvenser, så langt disse er kjent. Kapitel 4 vil bli jobbet videre med på formannskapets plan- og strategidager i august og fram til endelig behandling i desember Saksutredning: 1. Kommunal planstrategi Kommunestyret vedtok den 19. mai 2016 å legge forslaget til ny kommunal planstrategi ut på høring. Eksisterende utredninger og dokumenter er lagt til grunn for arbeidet med planstrategien, for eksempel utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheter sine forventninger. Strategien har i seg hvilke utfordringer vi står overfor og ut i fra det fastsetter den tre satsingsområder for perioden barn og unges oppvekstvilkår inkludering og integrering tettstedsutvikling og næringsutvikling Planstrategien fastsetter hvilke planbehov kommunen har i perioden. Som del av dette skal vi revidere alle de seks tematiske kommunedelplanene våre. Det forrige kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 Kommunal planstrategi for perioden I den planstrategien ble det vedtatt en planstruktur som vi ønsker å videreføre i den nye planstrategien. Side 2 av 190

41 Årsmelding Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 2. Struktur kommunedelplanene 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Side 3 av 190

42 Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på 1 side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være inn til 4 mål pr tema, med tilsvarende inntil 4 tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse skal vi rapportere administrativt. Kapittel 4 beskriver og detaljerer tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Planprosessen så langt Planprosessen fikk sin oppstart gjennom Tjeneste Optimal-prosessene (TO) som ble gjennomført for de fleste områder vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene for de respektive områdene. I komitemøtet i april behandlet oppvekst og kulturkomiteen struktur for kommunedelplanene i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. I perioden fram mot komitemøtet i mai ble det gjennomført et administrativt arbeid med forslag til tiltak innenfor hvert av målene. Side 4 av 190

43 Oppvekst og kulturkomiteen behandlet den 30. mai det forslaget som nå er lagt fram til behandling i Kommunestyret før det legges ut på høring. Kapitel 4 vil være gjenstand for både politisk og administrativt arbeid fra formannskapets plan og strategidager til endelig behandling i desember Så langt inneholder kapitel 4 videreføring av de vedtak som er gjort i handlingsprogram og økonomiplan , samt økonomiske konsekvenser av tiltak i kapitel 3, så langt disse er kjent. Administrativt er det lagt opp til en prosess som sikrer intern forankring og tilbakemelding på arbeidet. Etter at kommunedelplanene er behandlet i respektive komiteer, har rådmannen gjennomgått kommunedelplanene og sikret at de sammen utgjør en forsvarlig helhet. Denne gjennomgangen har ført til disse administrative endringene i Kommunedelplan Oppvekst, etter gjennomgang i Oppvekst- og kulturkomiteen: Tiltak endres fra: Barnehagene og skolene skal ha planer for et godt og inkluderende lærings- og elevmiljø. til ha planer i barnehagene og skolene for et godt og inkluderende lærings- og elevmiljø, og utrede om det skal opprettes et kommunalt beredskapsteam mot mobbing Tiltaket inkluderer da også verbalvedtak 23 om innsats mot mobbing fra budsjett- og økonomiplan for Innsats mot mobbing i skolen: Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre utredning og komme med sak til kommunestyret der det beskrives hvordan skolene kan styrke sitt arbeid mot mobbing. I dette arbeidet skal det særskilt vurderes om Lunner kommune skal opprette et kommunalt beredskapsteam mot mobbing, slik noen kommuner har opprettet i forbindelse med gjennomføring av prosjekt initiert av Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og KS. Oppvekst- og kulturkomiteen er styringsgruppe i dette arbeidet.) Verbalvedtaket var spesifikt rettet mot skole, men tiltaket slik det nå foreslås i planen inkluderer barnehage. Det tas inn et nytt tiltak : - utarbeide plan for kvalitetsutvikling av SFO i Lunner. Tiltaket ivaretar verbalvedtak 22 fra behandling av budsjett- og økonomiplan om kvalitet i SFO. 22. Kvalitet i SFO: Rådmannen igangsetter arbeid med å utarbeide plan for kvalitetsutvikling av SFO i Lunner. Planen skal beskrive hvordan kvaliteten i skolefritidsordningene i Lunner kommune skal heves ytterligere. Målet med planen er primært å gi ledere og øvrige ansatte ved SFO en forpliktende ramme for arbeidet med utvikling av kvaliteten i skolefritidsordningen. Arbeidet tar utgangspunkt i UDIR sin veiledning som beskriver sentrale elementer som bør inngå i en kommunal rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO. Endelig mandat for dette arbeidet vedtas av kommunestyret. Oppvekst- og kulturkomiteen er styringsgruppe i dette arbeidet. Side 5 av 190

44 4. Konklusjon Forslag til Kommunedelplan Oppvekst , blir lagt ut på høring med disse endringene: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 190

45 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 71/16 Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Grøttvedt Haslestad, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN OMSORG REVISJON REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Helse- og omsorgskomiteens innstilling: Forslag til Kommunedelplan omsorg , blir lagt ut på høring med disse endringene: Side 1 av 190

46 Sammendrag: Forslag til Kommunedelplan omsorg er utarbeidet i et samarbeid mellom Tilrettelagte tjenester og Lunner omsorgssenter. Planforslaget som nå blir lagt fram for kommunestyret, ble sist behandlet i Helse- og omsorgskomiteen 7. juni Etter behandlingen i komiteen har administrasjonen gjort endringer i samsvart råd med komiteens vedtak. Kapitel 4, som skal inneholder videreføringer fra vedtatt handlingsprogram/økonomiplan , tiltak fra kapitel 3 med økonomiske konsekvenser, så langt disse er kjent. Kapitel 4 vil bli jobbet videre med på formannskapets plan- og strategidager i august og fram til endelig behandling i desember Kapitelet fremstår av den grunn ikke som ferdig. Saksutredning: 1. Kommunal planstrategi Kommunestyret vedtok den 19. mai 2016 å legge forslaget til ny kommunal planstrategi ut på høring. Eksisterende utredninger og dokumenter er lagt til grunn for arbeidet med planstrategien, for eksempel utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheter sine forventninger. Strategien har i seg hvilke utfordringer vi står overfor og ut i fra det fastsetter den tre satsingsområder for perioden barn og unges oppvekstvilkår inkludering og integrering tettstedsutvikling og næringsutvikling Planstrategien fastsetter hvilke planbehov kommunen har i perioden. Som del av dette skal vi revidere alle de seks tematiske kommunedelplanene våre. Det forrige kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 Kommunal planstrategi for perioden I den planstrategien ble det vedtatt en planstruktur som vi ønsker å videreføre i den nye planstrategien. Side 2 av 190

47 Årsmelding Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 2. Struktur kommunedelplanene 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Side 3 av 190

48 Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på 1 side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være inn til 4 mål pr tema, med tilsvarende inntil 4 tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse skal vi rapportere administrativt. Kapittel 4 beskriver og detaljerer tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Planprosessen så langt Planprosessen fikk sin oppstart gjennom Tjeneste Optimal-prosessene (TO) som ble gjennomført for de fleste områder vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene for de respektive områdene. I komitemøtet i april behandlet omsorgs komiteens struktur for kommunedelplanen i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. I perioden fram mot komitemøtet i juni ble det gjennomført et administrativt arbeid med forslag til tiltak innenfor hvert av målene. Side 4 av 190

49 Omsorgskomiteen behandlet den 7. juni det forslaget som nå er lagt fram til behandling i Kommunestyret før det legges ut på høring. Kapitel 4, slik det foreslås lagt ut på høring, er ikke ferdig bearbeidet. Kapitelet vil være gjenstand for både politisk og administrativt arbeid fra formannskapets plan og strategidager til endelig behandling i desember Så langt inneholder kapitel 4 videreføring av de vedtak som er gjort i handlingsprogram og økonomiplan , samt økonomiske konsekvenser av tiltak i kapitel 3, så langt disse er kjent. Administrativt er det lagt opp til en prosess som sikrer intern forankring og tilbakemelding på arbeidet. Etter at kommunedelplanene er behandlet i respektive komiteer, har rådmannen gjennomgått kommunedelplanene og sikret at de sammen utgjør en forsvarlig helhet. Denne gjennomgangen har kun medført små administrative endringene i Kommunedelplan Omsorg, etter gjennomgang i Helse- og omsorgskomiteen. 4. Konklusjon Forslag til Kommunedelplan Omsorg , blir lagt ut på høring med disse endringene: I kap under presentasjon av Tilrettelagte tjenester har vi ført på ytterligere et kulepunkt som heter: Barnebolig 2 plasser (herav 1 i bruk fra høsten 2016) Under Rapportering knyttet til 3.1 med Måleindikator: «Økning i diagnostisering av demens» - har vi endret ordlyden i Ambisjonsnivået til: «Av antall innbyggere som rammes av demens, skal vi ha en økning i tidlig diagnostisering» Tiltak knyttet til mål er endret i fht at samarbeid med Frivillig sentral vektlegges. Nytt tiltak lagt til mål i fht å Rekrutter og beholde kompetanse i organisasjonen: Kontinuerlig jobbe for å skape gode og helsefremmende arbeidsmiljøer og styrke helse- og omsorgstjenestens omdømme. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Kommunedelplan Omsorg Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 190

50 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/299-6 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 72/16 Kommunestyret Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI, MILJØ OG EIENDOM REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Komité for Klima, infrastruktur, miljø og eiendoms innstilling: Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene: Side 1 av 190

51 Sammendrag: Forslag til Kommunedelplan KIME er utarbeidet i et samarbeid mellom KIMEkomiteen og administrasjonen. Planforslaget som nå blir lagt fram for kommunestyret, ble sist behandlet i KIME-komiteen 31. mai Etter behandlingen i komiteen har administrasjonen gjort endringer i samsvar med komiteens vedtak. Kapitel 4 inneholder videreføringer fra vedtatt handlingsprogram/økonomiplan , og tiltak fra kapitel 3 med økonomiske konsekvenser. Kapitel 4 vil bli jobbet videre med på formannskapets plan- og strategidager i august og fram til endelig behandling i desember Kapitelet fremstår av den grunn ikke som ferdig. Saksutredning: 1. Kommunal planstrategi Kommunestyret vedtok den 19. mai 2016 å legge forslaget til ny kommunal planstrategi ut på høring. Eksisterende utredninger og dokumenter er lagt til grunn for arbeidet med planstrategien, for eksempel utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheter sine forventninger. Strategien har i seg hvilke utfordringer vi står overfor og ut i fra det fastsetter den tre satsingsområder for perioden barn og unges oppvekstvilkår inkludering og integrering tettstedsutvikling og næringsutvikling Planstrategien fastsetter hvilke planbehov kommunen har i perioden. Som del av dette skal vi revidere alle de seks tematiske kommunedelplanene våre. Det forrige kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 Kommunal planstrategi for perioden I den planstrategien ble det vedtatt en planstruktur som vi ønsker å videreføre i den nye planstrategien. Side 2 av 190

52 Årsmelding Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 2. Strukturen i kommunedelplanene 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Kommunedelplanene har tidligere vært noe omfattende og det er foreslått en enklere struktur og noe kortere planer. Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til Planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Kapittel 1 er et sammendrag av kommunedelplanen, og vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på 1 side. Side 3 av 190

53 Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi og andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape et reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker blir bragt inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil, basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være inn til 4 mål pr tema, med tilsvarende inntil 4 tiltak for hvert mål, som blir spesifisert for disse. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse skal vi rapportere administrativt. Kapittel 4 beskriver og detaljerer tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Planprosessen så langt Planprosessen fikk sin oppstart gjennom Tjeneste Optimal-prosessene (TO) som ble gjennomført for de fleste områder vinteren TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene for de respektive områdene. I komitemøtet i april behandlet KIME-komiteen struktur for kommunedelplanene i tillegg til satsningsområder med strategi og mål. I perioden fram mot komitemøtet i mai ble det gjennomført et administrativt arbeid med forslag til tiltak innenfor hvert av målene. KIME-komiteen behandlet den 31. mai det forslaget som nå er lagt fram til behandling i Kommunestyret Side 4 av 190

54 Kapitel 4, slik det foreslås lagt ut på høring, er ikke ferdig bearbeidet. Kapitelet vil være gjenstand for både politisk og administrativt arbeid fra formannskapets plan og strategidager til endelig behandling i desember Så langt inneholder kapitel 4 videreføring av de vedtak som er gjort i handlingsprogram og økonomiplan , noen nye tiltak samt økonomiske konsekvenser av tiltak i kapitel 3, så langt disse er kjent. Administrativt er det lagt opp til en prosess som sikrer intern forankring og tilbakemelding på arbeidet. Etter at kommunedelplanene er behandlet i respektive komiteer, har rådmannen gjennomgått kommunedelplanene og sikret at de sammen utgjør en forsvarlig helhet. 4. Konklusjon Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Kommunedelplan KIME Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 190

55 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/294-9 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 73/16 Kommunestyret Saksbehandler: Hege Brænna, stabsleder KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON REVISJON Saken ettersendes tirsdag Side 1 av 190

56 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: L80 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 74/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn UTBYGGINGSAVTALE KIWI GRUA - GODKJENNING AV AVTALE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Formannskapets innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Grua Eiendom AS og Lunner kommune godkjennes. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Grua Eiendom AS og Lunner kommune godkjennes. Side 1 av 190

57 Saksutredning: FAKTA: Plan- og bygningsloven kap. 17 hjemler bruk av utbyggingsavtaler. Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger som utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter plan- og bygningsloven og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. I Lunner er slikt vedtak fattet som en del av Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer. Følgende er nedfelt i bestemmelsene 1.1 Utbyggingsavtaler: I bygge- og næringsområder vist på kommuneplanens arealplankart må det påregnes at utbyggingsavtale vil være en forutsetning for utbygging, jf. kommunestyrevedtak 45/06 av og pbl For boligområder gjelder dette for samlet utbygging av mer enn 4 boenheter. Utbyggingsavtalene skal sikre anlegg av infrastruktur slik som veg, gatelys, tilrettelegging for bruk av bioenergi, gang- og sykkelveger, grøntstruktur, skiløyper og lignende. Utbyggingsavtalen kan også inneholde bestemmelser om andel boliger tilpasset personer med spesielle behov og lignende, og/eller kommunens rett til å kjøpe slike boliger. For næringsområder skal utbyggingsavtalene sikre teknisk infrastruktur slik som veg, vann, avløp, fjernvarmenett/nærvarmenett, fortauer, gang- og sykkelveger, belysning, bruer, flomsikringstiltak, grønnstruktur og andre tiltak for å sikre gjennomføring av planen i tråd med kommune(del)- og reguleringsplanenes intensjoner. Det kan også avtales andre forhold som miljøtiltak, kriminalitetsforebyggende tiltak og utbyggingstakt/rekkefølge. Ved vurdering av den finansiering som utbygger skal stå for, legges prinsippet om forholdsmessighet til grunn. Utbygger skal ikke finansiere annet enn den forholdsmessige delen som utbyggingen innebærer i forhold til omgivelsene. Opparbeidelsesplikten for veg-, vann- og avløpsanlegg som følger av 18-1 i planog bygningsloven er fullt ut gjeldende. Eventuelle midler som innbetales kommunen som resultat av forhandlinger etter pkt. skal avsettes på eget fond øremerket infrastrukturtiltak som nevnt i den enkelte utbyggingsavtale. Rådmannen vurderer spørsmålet om utbyggingsavtale i forbindelse med utbyggers kontakt overfor planmyndigheten om planlegging/utbygging av et område eller prosjekt. Oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale skal kunngjøres og helst sammen med forhåndsvarsling av reguleringsplan. Utbyggingsavtalen forhandles fram av rådmannen parallelt med utarbeidelse av reguleringsplanforslaget, og legges ut til offentlig ettersyn sammen med planen. Avtalen underskrives før Side 2 av 190

58 kommunestyrebehandlingen av planen med forbehold om rettsgyldig reguleringsplan. For større, spesielle utbyggingstiltak, også næringsutbygginger, kan det legges fram egen sak om tillegg til bestemmelsene over. Kommunestyret vedtok i sak 37/16 detaljreguleringsplan for Kiwi Grua. Utbygger har så henvendt seg til Lunner kommune med ønske om å inngå utbyggingsavtale. Det ble da kunngjort oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale på kommunens hjemmeside. Rådmannen har framforhandlet en utbyggingsavtale som er lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside. Det er ikke kommet inn merknader til avtalen. Noen kommentarer til framforhandlet utbyggingsavtale Det er i utbyggingsavtalen nedfelt at der hvor kommunale vann-, overvann- og avløpsledninger må legges om i tråd med detaljreguleringen, skal dette utføres av utbygger og overføres til kommunen kostnadsfritt. I den grad nærliggende fortau/gangveger/veger blir berørt av byggetiltaket, forutsettes det at denne infrastrukturen settes i stand igjen så snart dette er praktisk mulig. Utbyggingsavtalen hjemler rett til å inngå avtale om justering av merverdiavgiften. Denne avtaleinngåelsen gjennomføres seinest på det tidspunktet hvor kommunen overtar infrastrukturen. Denne avtalen innebærer i praksis at utbygger får fullt fradrag for merverdiavgift for infrastrukturen som skal overtas av kommunen og at kommunen forplikter seg til å «drive» ledningsnettet i 10 år. Side 3 av 190

59 Konklusjon med begrunnelse: Utbyggingsavtalen omhandler forhold knyttet til å flytte omlegging av kommunal infrastruktur. Hva som skal legges om følger av reguleringsplanen. Avtalen innebærer ingen kostnader for Lunner kommune, men gir utbygger en fordel knyttet til merverdiavgift. Rådmannen anbefaler at utbyggingsavtalen mellom Grua Eiendom AS og Lunner kommune godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Framforhandlet utbyggingsavtale mellom Grua Eiendom AS og Lunner kommune Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Grua Eiendom AS, Jan.Dossland@norgesgruppen.no Arealforvaltning, ger@lunner.kommune.no Eiendom og Infrastruktur, reb@lunner.kommune.no Økonomi, moso@lunner.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 190

60 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: A10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 75/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Mette Grønmyr, Tjenesteleder barnehager UTVIDELSE AV BARNEHAGEKAPASITET GRUA BARNEHAGE Formannskapets innstilling: Grua barnehage innvilges driftstilskudd lik antall plasser barnehagen er godkjent for, 53 plasser barn 0-6 år fra og med 01.august 2016 Behandling og avstemming i Formannskapet: Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Grua barnehage innvilges driftstilskudd lik antall plasser barnehagen er godkjent for, 53 plasser barn 0-6 år fra og med 01.august 2016 Behandling og avstemming i Oppvekst- og kulturkomiteen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling til Formannskapet. Rådmannens innstilling: Grua barnehage innvilges driftstilskudd lik antall plasser barnehagen er godkjent for, 53 plasser barn 0-6 år fra og med 01.august 2016 Side 1 av 190

61 Saksutredning: FAKTA: Grua Barnehage åpnet august Den hadde da godkjenning for 40 plasser barn 0-6 år, og tilskudd for 15 plasser barn 0-6 år. I forbindelse med nedlegging av Malmgruben Bhg (kommunal) ble det fra økt tilskudd til 40 plasser. Ytterligere tilsagn om tilskudd ble gitt våren 2016, slik at barnehagen nå har tilsagn om tilskudd på til sammen 46 plasser barn 0-6 år. Etter Fylkesmannens tilsyn med Lunner kommune som barnehagemyndighet, og før siste tilsagn om tilskudd ble gitt, har barnehagen dokumentert større lek-oppholdsareal, hvilket har resultert i en ny godkjenning. Den er nå godkjent for 53 plasser barn 0-6 år. På bakgrunn av det søker eier tilsagn om tilskudd på de siste 7 plassene slik at tilsagn om tilskudd til drift blir lik det barnehagen er godkjent for. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende lovverk Barnehageloven likebehandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ordinær drift 14 andre ledd. «Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd til ordinær drift» I de kommunale barnehagene er det tradisjon for å tildele tilskudd på bakgrunn av det antall barn barnehagen er godkjent for. Unntaksvis velger vi å åpne nye barnehager etter behov. Eksempel på dette er Harestua Arena. Den vil bli godkjent for 5 avdelinger, men åpner i første omgang ca 3,5 avdelinger. 2. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 12 rapportering av barn i private barnehager «Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen pr 15.desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene» Dette innebærer at selv om Grua Barnehage får tilsagn om tilskudd lik det antall plasser barn er godkjent for, vil barnehagen likevel ikke få tilskudd for mer enn de plassene som faktisk er fylt opp året før tilskuddsåret. 3. Forholdet til befolkningsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi På Grua er det pr. mai noe ledig barnehagekapasitet. Det er ingen ledige plasser i Grua barnehage, men 4 ledige plasser i Gamleskolen barnehage, og 4 ledige plasser i Myllatoppen. Vedtatt barnehageutredning slår fast at kommunen skal ha som ambisjon at barn som fyller 1 år skal få tilbud om barnehageplass måneden etter at de har fylt 1 år, og at barn som flytter til Lunner kommune skal få barnehageplass senest 2 måneder etter at de har flyttet til kommunen. Dersom barnehagen får tilsagn om tilskudd for ytterligere 7 plasser vil kommunen stå bedre rustet til å imøtekomme det. 4. Personalmessige forhold Dersom barnehagen får tilsagn om tilskudd må eier dokumentere at hun har en bemanningsplan som ivaretar kravet om at barnehagen er en pedagogisk forsvarlig virksomhet, samt at det er nok pedagogiske ledere med bakgrunn som barnehagelærere 5. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Private barnehager får beregnet tilskudd med bakgrunn i innrapporterte barn pr året før tilskuddsåret. (Jfr Forskrift om tildeling av tilskudd 12) Når det er store aktivitetsendringer, slik det vil kunne bli her, må tilskudd beregnes på nytt. Tilskudd gis bare til de plassene barnehagen faktisk har fylt opp. Pr har Grua barnehage 6 barn på venteliste. Fem av disse er barn som vil fylle 1 år etter , og vil derfor ikke utgjøre store konsekvenser i I 2017 derimot, vil 7 ekstra plasser innebære en ekstra utgift på Side 2 av 190

62 ca kr, gitt at alle plasser er fylt opp pr Dette med utgangspunkt i vedtatt tilskuddssats Tilskuddssats til de private for 2017 skal beregnes på bakgrunn av driftsutgifter til de kommunale barnehagene i 2015, og frist for å fatte vedtak om tilskuddssats er Dette, sammen med foreløpige barnetall pr , vil gi kommunen en god oversikt over ventet utgifter knyttet til private barnehager i Annet: Konklusjon med begrunnelse: Barnehageloven er tydelig på at godkjente private barnehager skal behandles likt med kommunale barnehager. Lunner Kommune bør ha en praksis som innebærer at tilsagn om tilskudd skal være lik det barnehagen faktisk er godkjent for. Tilskudd utbetales uansett med bakgrunn i innrapporterte tall pr 1512 året før tilskuddsår, og dette vil derfor regulere kommunens utgifter slik at de ikke blir unaturlig høye utgifter. Barn født innen 31.oktober har lovfestet rett til barnehageplass. Lunner kommune har derfor ikke plikt til å tilby barn født etter den datoen barnehageplass, og dette er plasser som vil bety ekstrautgifter, gitt at de har begynt i barnehagen året før tilskuddsår. Kommunen bør ta innover seg at dersom man skal være en attraktiv kommune å bosette seg i, bør det legges til rette for at ambisjonen om å tilby barnehageplass seneste måneden etter at barnet er fylt 1 år / 2 mnd etter innflytting oppfylles. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Kopi av eiers søknad Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 190

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: A10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 76/16 Kommunestyret /16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Mette Grønmyr, Tjenesteleder barnehager RUTINEBESKRIVELSE KNYTTET TIL FINANSIERING AV GODKJENTE BARNEHAGER Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Barnehager med mer enn 3 avdelinger (54 plasser barn over 3 år/27 plasser barn under 3 år) skal etableres og driftes kommunalt. Private barnehager med godkjenning for mindre enn 3 avdelinger (54 plasser barn over 3 år/27 plasser barn under 3 år) skal få tilsagn om tilskudd lik antall plasser barnehagen er /blir godkjent for. Ved forhåndstilsagn må barnehageeier søke senest ÅRET FØR det ønskes å etablere og / eller utvide barnehage. Oppstart vil da være året etter søknad er levert. (Nytt barnehageår) Barnehagemyndighet plikter å orientere Oppvekst -og kulturkomiteen i første møtet i høsthalvåret om barnehagesituasjonen inneværende år, og utsikter med tanke på neste år (Antall førskolebarn, antall ett-åringer, antall barn uten plass som fyller ett år i løpet av barnehageåret, antall henvendelser / søknader om tilsagn om tilskudd, samt nytt vedtak om tilskuddssats.) Behandling og avstemming i Oppvekst- og kulturkomiteen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Barnehager med mer enn 3 avdelinger (54 plasser barn over 3 år/27 plasser barn under 3 år) skal etableres og driftes kommunalt. Private barnehager med godkjenning for mindre enn 3 avdelinger (54 plasser barn over 3 år/27 plasser barn under 3 år) skal få tilsagn om tilskudd lik antall plasser barnehagen er /blir godkjent for. Side 1 av 190

64 Ved forhåndstilsagn må barnehageeier søke senest ÅRET FØR det ønskes å etablere og / eller utvide barnehage. Oppstart vil da være året etter søknad er levert. (Nytt barnehageår) Barnehagemyndighet plikter å orientere Oppvekst -og kulturkomiteen i første møtet i høsthalvåret om barnehagesituasjonen inneværende år, og utsikter med tanke på neste år (Antall førskolebarn, antall ett-åringer, antall barn uten plass som fyller ett år i løpet av barnehageåret, antall henvendelser / søknader om tilsagn om tilskudd, samt nytt vedtak om tilskuddssats.) Side 2 av 190

65 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune mangler en rutinebeskrivelse som fanger opp hvordan kommunen skal forholde seg til henvendelser fra det private om forhåndstilsagn om tilskudd / tilskudd til barnehagedrift. Slik det er nå, må hver enkelt søknad behandles politisk. Dette innebærer lang saksbehandlingstid, og gjør det vanskelig for Lunner Kommune som barnehagemyndighet å veilede private aktører på en profesjonell og god måte. Lunner Kommune har hatt en tradisjon for å blande sammen begrepene tilsagn om tilskudd og godkjenning. Kommunen plikter å gi barnehager som oppfyller krav i lovverket godkjenning, men det er opp til kommunen å innvilge tilsagn om tilskudd eller ikke. Vedtak om tilskuddssats er basert på regnskapstall to år før tilskuddsår. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende planverk Barnehageloven I følge barnehageloven 14, andre ledd, skal kommunen foreta en vurdering av om de kommer til å gi rett på finansiering. Det er etablert en forvaltningspraksis nasjonalt for at private kan søke om forhåndstilsagn om finansiering før barnehagen er godkjent etter barnehageloven 10. Etter at barnehagetilskuddene ble innrammet i kommunerammen har ikke private barnehager automatisk rett på tilskudd. Kommunen avgjør søknad etter eget skjønn. Det kommunale skjønnet må se til barnehageloven 8 annet ledd, som forplikter kommunen til å tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 1 Vedtak om kommunalt tilskudd sier at «kommunen uten ugrunnet opphold skal fatte vedtak om tilskudd til private barnehager en gang i året, i samsvar med forskriften.» Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Tildeling av tilskudd skal med dette sikre at de private behandles likt som de kommunale barnehagene. Barnehageutredningen vedtatt vår 2015 Vedtatt barnehageutredning slår fast at i videre planlegging og utvikling av kommunale barnehager skal det legges til grunn en størrelse på minst 60 barn for å sikre optimale forhold knyttet til faglig utvikling og økonomisk forsvarlig størrelse. Utredningen sier dermed ikke noe om hvorvidt store barnehager SKAL være kommunale eller ikke. Lunner kommune har i de siste årene etablert/bygget 3 nye kommunale barnehager (Eventyrskogen, Kalvsjø og Harestua Arena). Disse etableringene har gjort sitt til at kommunen har gjort seg mange erfaringer i det å etablere og drifte barnehager i egen regi. Det er også avsatt areal for fremtidig bygging av ny kommunal barnehage i Grua området (Østhagan) Barnehageutredningen har også i seg en ambisjon om å tilby barn Side 3 av 190

66 barnehageplass måneden etter at de er fylt ett år / to måneder etter at familien har flyttet til kommunen. Retten til barnehageplass er kun en minimumsforpliktelse for kommunen, og er ikke til hinder for at kommunen kan tilby barnehageplass til barn som ikke har rett til plass dersom det er ledig kapasitet. Det er verdt å merke seg at disse plassene ikke er finansiert sentralt, og vil bety en ekstrautgift for kommunen 2. Forholdet til befolkningsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi Lunner kommune har plikt til å tildele barnehageplass til de som har krav på det etter loven. Dette innebærer at de som har søkt til fristen, og som er født senest 3110 året før skal få tildelt barnehageplass. Kommunen oppfyller loven om vi tildeler plass i kommunen, uavhengig av eventuell avstand barnehage-hjem. Det er vanskelig å forutse fremtidig behov, men det bør legges til rette for at det hele tiden skal være barnehageplasser tilgjengelig i barnets nærområde. Kommunen har i dag ledig kapasitet i området Grua / Harestua, men ingen ledig kapasitet Roa / Kalvsjø / Grindvoll. Dette er momenter vi må ha med oss i videre planlegging av barnehager og veiledning av eventuelle private aktører 3. forholdet til næringsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi Lunner kommune er i dag avhengig av de private, og de private barnehagene har god kvalitet på sitt barnehagetilbud. Lunner kommune bør legge til rette for at mindre private enheter kan etableres i kommunen. Mindre defineres som færre enn tre avdelinger (54 plasser barn over 3 år). Dette med bakgrunn i barnehage utredningens konklusjoner. Barnehager som oppfyller krav om godkjenning skal i følge Barnehageloven 10 få dette. Det er ryddig at tilsagn om tilskudd er lik godkjenning av barnehagen. Dette innebærer ingen stor risiko for kommunen. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 12 «rapportering av barn i private barnehager» regulerer dette. Barnehageeier vil kun få tilskudd for det antall barn som går i barnehagen året før tilskuddsåret. Forskriften tar også høyde for at barnehager med store aktivitetsendringer må melde fra til kommunen slik at tillskudd kan beregnes på nytt. Utfordringen i dette er at de private kan ta inn barn som etter loven ikke har rett til plass. Ambisjonen i barnehageutredningen er imidlertid tydelig på at Lunner kommune skal tilby plass til ett-åringer måneden etter de har fylt ett år, og tilbud om barnehageplass innen to måneder etter at familien har flyttet til kommunen. Kommunen bør ta inn over seg at dette må til for å gjøre kommunen mer attraktiv å bo i. 4. Lunner kommune som barnehagemyndighet Barnehagemyndighet har en viktig rolle med tanke på tilsyn og veiledning både i private og kommunale barnehager. Veiledningsansvaret er ikke minst viktig med tanke på nyetableringer. Barnehagemyndighet har også et stort ansvar i å informere politikere slik at de settes i god stand til å fatte riktige beslutninger knyttet til barnehagetilbudet i kommunen. Det bør derfor etableres en rutine som sikrer at politikere får informasjon knyttet til barnehage så tidlig som mulig. Aktuelle temaer er antall førskolebarn på vei ut av barnehage / antall ett-åringer på vei inn, antall søknader om forhåndstilsagn, antall barn på venteliste, tilskuddssats kommende budsjettår. Alle barnehager skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet, Jfr Barnehageloven 2. Dette er barnehageeiers ansvar. Lunner Kommune som myndighetsutøver skal føre tilsyn med barnehager, og i det ligger også et veiledningsansvar, også med tanke på kvalitet og Side 4 av 190

67 pedagogikk. Ved å legge til rette for at de store barnehagene er kommunale vil det være enklere for kommunen som eier å sikre barnehager med lik kvalitet. Dette fordi Lunner kommune som eier kan stille krav til for eksempel at kommunens egne barnehager skal være med i et bestemt utviklingsarbeid, mens barnehagemyndighet kan veilede og eventuelt oppfordre de private til det samme. 5. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Ved å ha en klar føring på at store barnehager skal være kommunale sikrer kommunen en kontroll både på etablering og drift. Siden tilskudd til de private baserer seg på regnskapstall i de kommunale to år før tilskudds året, vil kommunen kunne påvirke tilskuddssatsen noe. Jo billigere kommunen klarer å drifte egne barnehager, jo lavere vil satsen bli. Ved at de store barnehagene er kommunale har også kommunen mulighet til å styre antall plasser i en oppstartsfase. Harestua Arena Barnehage er et eksempel på det. Her har kommunen bevisst latt være å åpne for full drift fra dag en. Det er gjort for å sikre at vi ikke har flere barnehager med plasser de ikke får fylt opp. Ved å gi søknadsfrist senest 0108 året før nyetablering / utvidelse av privat kapasitet legges det bedre til rette for at utgifter knyttet til etableringen blir med i budsjettprosessen kommende år. Fristen vil også være med på å sikre at nyetableringer er med i oversikten når foreldre søker, samt at de blir ivaretatt i kommunens barnehageopptak. Videre vil det gi kommunen som barnehagemyndighet mulighet til gode prosesser knyttet til godkjenning. Konklusjon med begrunnelse: Med bakgrunn i de vurderinger og drøftinger som er gjort etableres følgende rutine: Barnehager med mer enn 3 avdelinger (54 plasser barn over 3 år/27 plasser barn under 3 år) skal etableres og driftes i kommunalt regi Private barnehager med godkjenning for mindre enn 3 avdelinger (54 plasser barn over 3 år / 27 plasser barn under 3 år) skal få tilsagn om tilskudd lik antall plasser barnehagen er /blir godkjent for. Ved forhåndstilsagn må barnehageeier søke senest ÅRET FØR det ønskes å etablere og / eller utvide barnehage. Oppstart vil da være året etter søknad er levert. (Nytt barnehageår) Barnehagemyndighet plikter å orientere Oppvekst -og kulturkomiteen i første møtet i høsthalvåret om barnehagesituasjonen inneværende år, og utsikter med tanke på neste år (Antall førskolebarn, antall ett-åringer, antall barn uten plass som fyller ett år i løpet av barnehageåret, antall henvendelser / søknader om tilsagn om tilskudd, samt nytt vedtak om tilksuddssats) Side 5 av 190

68 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 190

69 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 77/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder PRISER PÅ UTLÅN AV LUNNER KOMMUNES IDRETTSHALLER Formannskapets innstilling: Lunner kommune vedtar å låne ut lokaler ved Harestua Arena til lag og foreninger til pris i henhold til tabell med virkning fra , lik prisoppsett i tabell i saken. Det tas sikte på at prisene for lån/leie i Lunnerhallen, Skøienhallen og Harestua Arena samordnes fra Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Mari Svenbalrud (SV) fremmet følgende endringsforslag: «En symbolsk» pris endres til «pris i henhold til tabell» Repr. Ulf Rogneby (V) fremmet følgende endringsforslag: « endres til » Ulf Rognebys endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Mari Svenbalruds endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar å låne ut lokaler ved Harestua Arena til lag og foreninger til en symbolsk pris med virkning fra , lik prisoppsett i tabell i saken. Det tas sikte på at prisene for lån/leie i Lunnerhallen, Skøienhallen og Harestua Arena samordnes fra Side 1 av 190

70 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune eier store idrettshaller i kommunen. Skøyenhallen Lunnerhallen Harestua Arena I tillegg finnes også flere mindre anlegg som gymsaler på skolene. Skolen benytter hallene i skoletiden, og lag og foreninger låner hallene på kveldstid. Det er muligheter for å leie både til trening og diverse arrangement. Fram til nå har Lunner barneskole stått for utleie av Skøyenhallen, mens Lunner håndball har hatt ansvar for utleie av Lunnerhallen. De har gjennom avtale med Lunner kommune lånt Lunnerhallen gratis mot den innsatsen de har gjort med utleie og vaktordninger ved arrangementer. Fra høsten 2016 får Lunner kommune et nytt idrettsanlegg som tilbys til ulike aktiviteter på Harestua Arena. På dette anlegget er det prioritert å tilsette en 100 % stilling som daglig leder for å kunne ivareta bygget på best mulig måte. I årsbudsjettet for 2016 er disse prisene vedtatt for utleie ved Skøienhallen og Lunnerhallen: Prisene er vedtatt regulert neste gang for Vurdering/drøfting: Lunner kommunes haller skal stilles likt til disposisjon for lag og foreninger i Lunner. Av den grunn legges dagens lånesatser i Lunnerhallen til grunn for de Side 2 av 190

71 satsene som blir satt for Harestua Arena. Satsene er av symbolsk art for lokale lag og foreninger. Det er bruken av et bygg som avgjør hvor mye momskompensasjon kommunen kan kreve refundert. Bruk som ligger innenfor loven er: Egen bruk Betalende enkeltbrukere (billettbetaling til kommunen) Lån av lokalet med en evt symbolsk beløp Ordinært utleie under 5% av total brukstid regnes som ubetydelig og driften vil allikevel være kompensasjonsberettiget. Hallens totale brukstid er 8760 t i året, utleie på inntil 438 t årlig er derfor å anse som ubetydelig. Dette vil gjelde for inntektsgivende arrangementer hvor det avtales leiepris i hvert enkelt tilfelle, samt utleie av mer sporadisk art til lag og foreninger utenfor Lunner Kommune. Det vil ikke være aktuelt å ha egen pris for f.eks håndballkretsen i Harestua Arena, da Lunnerhallen er den hallen som er pekt ut når det gjelder håndball. Foreslåtte satser: man-fred Lokale lag og lør-søn Lokale lag og man-sønd Utenbygds lag og foreninger foreninger foreninger u/16 år o/16 år u/16 år o/16 år Lån av: kr/t kr/t kr/t kr/t kr/t kr/t Turnhall Flerbrukshall Idrettshall hele idrettshall pr 1/ Bruk av kjøkken fasiliteter Inntektsgivende arrangementer Avtales i hvert enkelte tilfelle Konklusjon med begrunnelse: Lunner kommune vedtar å låne ut lokaler ved Harestua Arena til lag og foreninger til en symbolsk pris med virkning fra , lik prisoppsett i tabell i saken. Det tas sikte på at prisene for lån/leie i Lunnerhallen, Skøienhallen og Harestua Arena samordnes fra Side 3 av 190

72 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 14/14011 P208 Klemmaparken- Saksfremlegg orientering Klemmaparken Avsender:Jan Erik Furuhaugen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 190

73 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 003 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 78/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn KLART SPRÅK I LUNNER KOMMUNE - PROSJEKTPLAN Formannskapets innstilling: 1. Prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» godkjennes. 2. Prosjektet gis en kostnadsramme på kr ,- som bevilges slik: Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» godkjennes. 2. Prosjektet gis en kostnadsramme på kr ,- som bevilges slik: Side 1 av 190

74 Saksutredning: Bestillingen Kommunestyret vedtok den 17.desember2015 i sak 148/15 Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2016 dette i punkt 29: «Klarspråk: Kommunestyret i Lunner ønsker stor grad av folkelig engasjement. Derfor skal kommunale dokumenter og sakspapirer gjøres lettere tilgjengelig i både språk, form og omfang. Rådmannen utarbeider en prosjektplan for dette innen 1. mai 2016, gjerne ved hjelp av Språkrådets klarspråk-opplegg.» Denne saken kommer noe seinere til politisk behandling enn det kommunestyret bestilte. Dette er fordi vi ønsket å delta på Grunnkurs i Klarspråk før vi startet arbeidet vårt. Grunnkurset ble gjennomført april. Lunner kommune hadde med 7 deltakere på kurset. Flere av disse er foreslått inn i prosjektgruppa for «Klart språk i Lunner kommune». Prosjektplanen Forslag til prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» er lagt ved saken. Jeg vil i det videre kommentere denne. Situasjonsanalyse Hva klart språk er og hvorfor vi skal bruke dette er hentet fra «Klar, men aldri ferdig», en praktisk veileder i klarspråkarbeid. En beskrivelse av språkbruken i Lunner er ingen analyse, men en erkjennelse av at vi har muligheten for å forbedre oss når det gjelder både utforming, innhold og omfang på dokumenter og informasjon. Handlingsplan Handlingsplanen omfatter tiltak som vi skal gjennomføre i løpet av ett års tid. Vi skal plassere ansvar og tidfeste opplæring, gjennomføring og evaluering. Språkprofilen består av retningslinjer som skal hjelpe oss til å skrive klart, korrekt og enhetlig. Språkprofilen gjelder for all tekst vi lager i kommunen, både til enkeltpersoner, fagfolk, kollegaer, politikere og samarbeidspartnere. Med de erfaringer vi har med deltakelse på «Grunnkurs i klarspråk», ser vi det som viktig at alle som lager tekster i Lunner kommune deltar på et internt dagskurs i klart språk. Før slik opplæring starter, bør språkprofilen vår være utarbeidet. På den måten kan kurset legge vår egen språkprofil til grunn. Side 2 av 190

75 Tiltakene omfatter arbeid med skjemaer, maler, saksframlegg og hjemmeside. For å kvalitetssikre tekstene våre, ønsker vi at Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Ungdomsrådet og samarbeidsutvalgene er testpersoner. For saksframlegg ønsker vi at kommunestyret er testpersoner. Organisering Vi foreslår at kommunestyret er prosjekteier og formannskapet er styringsgruppe. Prosjektgruppa er foreslått sammensatt av medarbeidere fra ulike sektorer. På denne måten tenker vi at prosjektet blir iverksatt i hele organisasjonen. Ressurser Det er i forslaget til prosjektplan forutsatt at arbeidet med å innføre klart språk i Lunner kommune skal skje innenfor ordinær bemanning. Ett unntak er gjennomføring av grunnopplæringen i klart språk. Denne opplæringen gjennomfører vi over en dag pr. kurs. Hvert kurs kan ha 40 deltakere. Her ønsker vi å knytte til oss noen som bruker å holde slike kurs. Opplæringen kan vi finansiere ved at det enkelte tjenestested dekker kostnadene. Da må tjenestestedene prioritere dette opp i mot annen opplæring. Prosjektgruppa anbefaler at kommunestyret bevilger egne midler til prosjektet og pålegger deltakelse på grunnkurs i Klart språk. Disse midlene kan kommunestyret bevilge ved å disponere frie fondsmidler. I tillegg til opplæringen ser vi behov for noen kroner til ulike mindre kostnader i prosjektet. Konklusjon Rådmannen fremmer følgende innstilling i saken: 1. Prosjektplanen for «Klart språk i Lunner kommune» godkjennes. 2. Prosjektet gis en kostnadsramme på kr ,- som bevilges slik: Side 3 av 190

76 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til prosjektplan for «Klart språk i Lunner kommune» Øvrige dokument: «Klar, men aldri ferdig», en praktisk veileder i klarspråkarbeid. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Prosjektgruppa Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 190

77 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: G32 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 79/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder INNFØRING AV AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE Formannskapets innstilling: Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år innføres fra og med Kostnaden for 2016 med kr , løses innenfor gjeldende budsjett. Kostnad for 2017 på per år, innarbeides i budsjett og økonomiplan for Det forutsettes at kommunestyret i Gran gjør vedtak om tilsvarende forholdsvis økning. Økt ressurs benyttes til koordinator/oppfølgingsressurs i arbeidet med aktivitetsplikt. Det forutsettes samtidig en reduksjon i sosialhjelpsutgifter som følge av aktivitetsplikten, med kr i 2017 og ytterligere i Forventet reduksjon i sosialhjelp innarbeides i budsjett og økonomiplan for Likelydende saker behandles i kommunestyrene i Lunner og Gran. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år innføres fra og med Kostnaden for 2016 med kr , løses innenfor gjeldende budsjett. Kostnad for 2017 på per år, innarbeides i budsjett og økonomiplan for Det forutsettes at kommunestyret i Gran gjør vedtak om tilsvarende forholdsvis økning. Økt ressurs benyttes til koordinator/oppfølgingsressurs i arbeidet med aktivitetsplikt. Side 1 av 190

78 Det forutsettes samtidig en reduksjon i sosialhjelpsutgifter som følge av aktivitetsplikten, med kr i 2017 og ytterligere i Forventet reduksjon i sosialhjelp innarbeides i budsjett og økonomiplan for Likelydende saker behandles i kommunestyrene i Lunner og Gran. Side 2 av 190

79 Sammendrag: Stortinget har vedtatt en lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som innebærer aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. Kommuneproposisjonen signaliserer at regjeringen skal fremme nytt lovforslag om at ordningen i første omgang skal omfatte sosialhjelpsmottakere under 30 år. Saken skal følges opp i arbeidet med statsbudsjettet og forutsettes iverksatt fra Det er fortsatt signalisert at kommunene skal få kompensasjon for merutgifter før ordningen trer i kraft. Gjeldende lovverk gir mulighet for å sette vilkår om aktivitet. Kommuner som allerede har startet opp med aktivitetsplikt ved anvendelse av gjeldende lovverk, har gjort dette på ulike måter og har ulike erfaringer med oppfølgingsbehov og hvorvidt aktivitetsplikt medfører reduserte sosialhjelpsutgifter. Lunner kommune gjorde følgende vedtak i referatsak 1/16: «Det settes opp en sak i løpet av første halvdel av 2016 som beskriver nærmere hvordan aktivitetsplikt kan innføres i Lunner kommune.» Likelydende saker som omhandler innføring av aktivitetsplikt og kostnader for kommunene Lunner og Gran, fremmes i begge kommuner. Saksutredning Bakgrunn for saken Stortinget har 24. mars 2015, vedtatt en lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som medfører innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i alle kommuner. Målet er å styrke stønadsmottakernes mulighet til å bli selvforsørgende. Lovendringen har vært ventet å tre i kraft i løpet av Kommuneproposisjonen for 2017 tilsier at endringen ikke forventes å tre i kraft før NAV Hadeland utfører tjenester på sosialområdet for Lunner kommune og Gran kommune. Herunder ytes også økonomisk sosialhjelp, og lovendringen vil ligge under ansvarsområdet til NAV Hadeland. Kommunestyret i Lunner Side 3 av 190

80 Lovendring: Gjeldende lovtekst. 20: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte..» Endret/ny lovtekst i 20 lyder: «Det skal settes vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket og ha som mål at stønadsmottakeren skal bli helt eller delvis selvhjulpen. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte..» Endringen innebærer at det skal settes vilkår om aktivitet for mottakere av sosialhjelp. Forventet rundskriv vedrørende lovendringen har enda ikke kommet. Kommuneproposisjonen signaliserer at regjeringen nå vil fremme nytt lovforslag, om at ordningen i første omgang blir gjeldende for unge under 30 år, og at saken vil bli fulgt opp i budsjettarbeidet for 2017 med sikte på gjennomføring fra Målgruppe og aktivitet Ved innføring av aktivitetsplikt i kommunene, vil det bli satt vilkår om aktivitet til alle under 30 år som har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det skal tas individuelle hensyn i behandlingen, både med tanke på om det skal settes vilkår og ved utformingen av vilkåret. Totalt antall sosialhjelpsmottakere er 102 personer fordelt på 2 kommuner. 52 personer er bosatt i Lunner kommune, hvorav 28 under 30 år. 50 personer er bosatt i Gran kommune, hvorav 36 personer under 30 år. Unge under 30 år på sosialhjelp, utgjør 64 personer til sammen i begge kommuner. Det er en uensartet gruppe som har sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde, vil på lik linje med alle som står utenfor arbeidslivet, ha behov for ulik grad av oppfølging og ulike aktiviteter for å komme nærmere en jobb. Dette må ivaretas når det settes vilkår om aktivitet. Det betyr at ressurser NAV Hadeland kommer til å bruke på oppfølging av den enkelte Side 4 av 190

81 vil variere. Videre betyr det at NAV Hadeland er avhengig av et bredt tilfang av jobber og aktiviteter. Kommunene som de største arbeidsgiverne har flere oppgaver som vil være relevante for denne gruppa. Det vil bli et behov for et aktivitetstilbud til de som ikke er motivert, har store språkutfordringer eller av andre årsaker ikke kan starte direkte i ordinær jobb. For å kunne jobbe godt med personer med store språkutfordringer vil det være behov for alternative opplæringsløp. Aktivitetstilbud i ulike virksomheter i begge kommuner vil kreve at kommunens virksomheter bidrar med arbeid- og aktivitetsplasser, samt praktisk oppfølging. Dette arbeidet må sees på som dugnadsarbeid og inkluderes i normal drift uten ekstra kostnad. Det kan også være aktuelt å benytte seg av aktører som Lupro eller Hapro. Lupro har et bredt spekter av oppgaver som kan være aktuelle for målgruppen, og er derfor en aktuell samarbeidspartner for å utvikle og gjennomføre aktivitetstilbud. I en oppstart- og utprøvingsfase vil dette kreve en koordinatorressurs. Frivillig sektor representerer arenaer som er viktige for motivasjon og integrering. Det vil være viktig for gode aktivitetstilbud å få tett samarbeid med ulike lag og foreninger. NAV Hadeland vil benytte egne ressurser og lokaler til etablering av et jobbsenter på eget kontor hvor brukerne vil få bistand til å jobbe med cv, jobbsøknader og intervjutrening. Alle statlige tiltak vil fortsatt være tilgjengelig for denne gruppen. Det er i tillegg allerede igangsatt et eget tiltak i regi av Hapro, rettet mot sosialhjelpsmottakere under 30 år. Tiltaket er utformet etter samme prinsipper som tiltak i Kvalifiseringsprogrammet, hvor sosialhjelpsmottakere får bistand til kvalifisering for arbeid gjennom ulik kompetanseheving, utprøving og tett oppfølging Tiltaket har ingen kostnad for kommunene da det finansieres av NAV Hadelands statlige midler. Ressurser og saksgang: Erfaringer fra andre kommuner tilsier at man i en oppstartsperiode har behov for økte ressurser for å implementere ny praksis med aktivitetsplikt. Aktuelle oppgaver/aktiviteter i kommunens aktuelle tjenester, må meldes til NAV-kontoret for oversikt over mulighetene. Videre vil det måtte påregnes oppfølging av deltakere også i de tjenester hvor det etableres aktivitetstilbud, på linje med oppfølging av språk og arbeidspraksisplasser i dag. Side 5 av 190

82 Jobbspesialisten vil bli inkludert i et IPS-team (individuell jobbstøtte) på NAV Hadeland for å sikre faglig kompetanse og utvikling. Konsekvenser Lover og forskrifter Lovendring i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 20 Eksisterende planer Budsjett og økonomiplanen for Tiltaket tas inn i kommunedelplan oppvekst. Arbeidet må også ses i sammenheng med kommunenes øvrige integreringsarbeid, da målgruppa for lovendringen også omfatter flyktninger og minoritetsspråklige. Side 6 av 190

83 Økonomi Kostnader og reduserte utgifter Økt ressurs til koordinering/oppfølging, Gran kommune (avsatt i budsjett og økonomiplanen for ) Forventet reduserte sosialhjelpsutgifter, Gran kommune Nettokostnad Gran kommune Økt ressurs til koordinering/oppfølging, Lunner kommune (forutsettes bevilget) Forventet innsparing sosialhjelp, Lunner kommune Nettokostnad Lunner kommune I en oppstartsfase vil det være behov for noe økt ressurs til koordinering. I Lunner kommune vil det være mulig å gjennomføre endringen i 2016 innenfor rammen av budsjett 2016, ved å øke bruk av bundet fond til kvalifiseringsordningen. For 2017 og framover må økningen legges inn i budsjett- og økonomiplan for Det forventes at Gran kommune, tilsvarende, øker sin andel forholdvis. Kostnadene fordeles mellom kommunene i henhold til driftsavtale for NAV Hadeland. Økt ressursbehov Når man etter hvert får flere med vilkår om aktivitetsplikt, vil det medføre behov for økte ressurser til oppfølging og koordinatorressurs i 2017 og videre framover. Økningen som presentert ovenfor gir mulighet for 1 stilling til oppfølging og ca. 20 % stilling til koordinering av ny praksis. Kommuner som har startet opp med aktivitetsplikt har ulike erfaringer med hensyn til effekt av aktivitetsplikt i form av lavere sosialhjelpsutgifter. Rådmannen legger likevel til grunn en forventning om at økt ressurs til oppfølging, bør gjøre seg Side 7 av 190

84 gjeldende i form av noe reduserte sosialhjelpsutgifter, anslått til kr for 2017 og videre kr for 2018 og framover, i sum for begge kommuner vil gi erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Dersom erfaringer tilsier behov for annen oppfølging/aktivitetsplasser eller ordningen utvides til også å omfatte sosialhjelpsmottakere over 30 år, og dette gir økte kostnader for kommunen, vil kostnadene søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplanen for Det forventes også at mulig kompensasjon til kommunene for merutgifter, avklares i statsbudsjettet for 2017 og innarbeides i kommunens budsjetter. Bemanning På bakgrunn av erfaringer fra kommuner som allerede har innført aktivitetsplikt, må det forventes behov for ekstra ressurser og særlig i oppstartsfasen. Det må etableres relasjoner til relevante avdelinger i kommunen, defineres oppgaver og utarbeides rutiner. Flere kommuner har også etablert en form for småjobbsentral for interne oppgaver i kommunen. Slike tiltak må vurderes underveis, også sett i sammenheng med integreringsarbeidet i kommunene. I en oppstart vil det bli tatt utgangspunkt i 2-3 utvalgte enheter i kommunene som kan ha oppgaver som egner seg. Koordinator vil knytte kontakt med enheter som har meldt inn ønske og mulighet for å bidra med egnede oppgaver og personell som kan veilede brukere i utførelsen av oppgavene. Det vil være behov for å ha tilgang til pedagog for språkopplæring på arbeidsplassen. Det vil være behov for svært god forankring på flere nivåer i kommunen. For å lykkes med arbeidet er det avgjørende at personene som blir kontaktpersoner/ressurspersoner (for eksempel pedagog) i kommunene har et engasjement og motivasjon for oppdraget. En slik modell vil gi en bærekraftig løsning på sikt fordi man gjør seg mindre avhengig av ekstra midler for å gjennomføre arbeidet. På bakgrunn av erfaringer fra andre sammenlignbare prosjekter, slik som IPS Individuell Jobbstøtte (Individual Placement and Support), er det å anta at hver koordinator og jobbspesialist kan jobbe med personer hver. Det bør også ses på muligheter for gruppebaserte aktiviteter. De resterende brukerne vil delta i statlig finansierte tiltak. Side 8 av 190

85 Vurdering/alternative løsninger Mange ulike alternativer og løsninger er mulig i arbeidet med aktivitetsplikt. Det er valgt å legge vekt på bruk av egne ressurser som et grunnleggende prinsipp. På den måten kan tiltakene gjennomføres og utvikles over tid, og bidra til endring i praksis og oppnåelse av hensikten med innføringen av aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten skal bidra til at brukerne kommer seg i jobb og dermed et mere selvstendig økonomisk liv og andre gode effekter av å ha et arbeid (bedre helse, økonomi, tilhørighet, frihet, selvfølelse m.m). Det er viktig å understreke at aktivitetsplikten ikke skal oppleves som en straff men en mulighet. Alternativer til det å bruke egne ressurser, kan være å kjøpe alle tjenester fra attføringsbedrifter eller andre leverandører. Staten har rammeavtale med attføringsbedriften Hapro for ulike tiltak. For personer som er vurdert som klare for en ordinær jobb, benyttes tiltaket Arbeid med Bistand (AB). En veileder har inntil 12 personer. En slik veileder vil ha samme brukere som en jobbspesialist ved NAV Hadeland. For andre brukere som trenger noe mere oppfølging og opplæring, benyttes tiltaket Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). En veileder har oppfølging av inntil 5 personer. Et annet alternativ er å benytte Lupro som en arena for aktiviteter i en skjermet virksomhet. Dette gir følgende økonomiske bilde for oppfølging av totalt 40 personer: Rolle AB Veileder Hapro APS Veiledere Hapro Koordinator Lupro Pris pr. år for oppfølging av 40 personer Side 9 av 190

86 Det vil være å forvente et behov for bruk av egne ressurser i oppfølgingsarbeidet, men også bruk av Hapro og Lupros tilbud, avhengig av brukers behov. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 190

87 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 150 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 80/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller RESULTATRAPPORTERING 1. TERTIAL 2016 Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar Rapport per 1.tertial 2016 til orientering. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad ble permittert fra møtet før behandling av saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Bjørn Haugen Morstad ble tatt inn igjen i møtet etter behandlingen av saken. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Rapport per 1.tertial 2016 til orientering. Side 1 av 190

88 Sammendrag: Rapport per 1.tertial 2016 er lagt ved saken. Den viser økonomisk status på kommunens drift og investeringer per , samt prognose for året. Du må se rapporten i sammenheng med forslag til budsjettjusteringer som fremmes i egen sak. Saksutredning: Rapport per 1.tertial 2016 viser få vesentlige avvik i prognose på drift og investering. De største avvikene omtales i rapporten, kort her i saksutredningen, og alle avvik som foreslås budsjettjustert er nærmere omtalt i saken om budsjettjusteringer. Skatteinntektene forventes å øke med ca kr 9 mill i forhold til budsjett, mens dette i stor grad motvirkes av redusert rammetilskudd med kr 8,8 mill. Kommunen får økt tilskudd til ressurskrevende brukere både i avregningen for 2015 og i estimatet for Økningen er samlet kr 3,1 mill. Utgiftene til ressurskrevende brukere øker med kr 2,7 mill i Avdrag på gjeld som kommunen skal betale (et beregnet minimumsavdrag) blir kr 1,8 mill høyere enn i opprinnelig budsjett.. Det er bestemt at vi skal retaksere eiendommer i 2016 for utskriving av eiendomsskatt. Vi foreslår at dette utsettes til Dette reduserer kostnadene i 2016 med kr 1,4 mill. Kommunen har inngått nye rammeavtaler innenfor personforsikringer, og besparelse knyttet til dette er kr 0,5 mill. Brannberedskap ligger an til et merforbruk på kr 0,5 mill. Dette skyldes at for lavt budsjett i 2015 er videreført i Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunestyret tar Rapport per 1.tertial 2016 til orientering. Side 2 av 190

89 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Rapport per 1.tertial 2016 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon v/ingebjørg Dybdal Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 190

90 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/476-4 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 81/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller BUDSJETTJUSTERINGER PR 1 TERTIAL 2016 Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsregnskapet i henhold til denne tabell. Side 1 av 190

91 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å budsjettjustere mellom tjenester knyttet til endringer i pensjonsutgifter, forsikringer og avskrivninger der det står «div» i tabellen under pkt.1 Side 2 av 190

92 3. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 3 av 190

93 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsregnskapet i henhold til denne tabell. 1. Kommunestyret delegerer til rådmannen å budsjettjustere mellom tjenester knyttet til endringer i pensjonsutgifter, forsikringer og avskrivninger der det står «div» i tabellen under pkt.1 Side 4 av 190

94 2. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: Side 5 av 190

95 Sammendrag: Denne saken inneholder forslag til budsjettjusteringer per 1 tertial Rådmannen foreslår budsjettjusteringer både i drifts- og investeringsbudsjettet, og bakgrunnen er nærmere beskrevet i saksutredningen. Saken ses i sammenheng med egen sak om Resultatrapportering per 1.tertial Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det har vært avsatt kr 145 på bundet fond knyttet til Pandemivaksinasjon. Disse midlene skulle ikke vært avsatt til bundet fond, men til disposisjonsfond. Da det heller ikke er behov for midlene til formålet, foreslås de her overført fra bundet fond til ordinært disposisjonsfond. Gjenstående midler samhandlingsreformen, kr 300, har vært avsatt til bundet fond. Disse midlene skulle ikke vært avsatt til bundet fond, men til disposisjonsfond. Da det heller ikke er behov for midlene til formålet, foreslås de her overført fra bundet fond til ordinært disposisjonsfond. Ansvar for overgrepsmottak er overført fra kommunene til regionale helseforetak. I den sammenheng fristilles de midler vi hadde budsjettert til formålet, kr 86. Vi forventer merkostnader på kr 2,7 mill på LOS knyttet til ressurskrevende brukere i Vi forventer en merinntekt på tilskudd på ressurskrevende brukere i 2016 på kr Avregningen på tilskudd ressurskrevende brukere for 2015 ga kommunen en merinntekt på kr 750 som også kommer til inntekt i KLP har kommet med nye anslag på pensjonskostnader for Disse prognosene innebærer at premieavviket endres med kr 5,7 mill fra kr 10,3 mill til kr 4,6 mill. Dette får imidlertid liten resultateffekt, da det vil komme endringer på tjenestefunksjoner på om lag det samme beløpet. Premieavviket er forskjellen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie. Innbetalt premie svinger mer enn beregnet pensjonskostnad, da pensjonskostnaden beregnes på grunnlag av mer langsiktige forutsetninger enn innbetalt premie. I tillegg er det slik at når KLP tilbakebetaler egenkapital til sine eiere, vil midlene tilføres kommunens premiefond. Disse midlene vil kunne benyttes til å dekke pensjonspremie. Det vil da gi en lavere innbetalt premie og påvirke premieavviket tilsvarende. Side 6 av 190

96 Kommunen inngår i et regionalt forsikringssamarbeid for kommunene i Sør- Oppland, kalt FOKSO. FOKSO har gjennom det utvidede interkommunale samarbeidet Kommunalt forsikringsfellesskap, KFF, fremforhandlet nye rammeavtaler på personforsikringer. Disse nye rammeavtalene innebærer kostnadsreduksjoner på kr 550 for Lunner kommune. Budsjetterte avskrivninger i 2016 ligger kr 3,4 mill under beregnede avskrivninger. Det foreslås derfor å øke budsjetterte avskrivninger tilsvarende. Dette påvirker ikke resultatet, da økte avskrivninger har en motpost som tilbakefører effekten på f 860. Det gir allikevel et mer riktig bilde per funksjon å gjennomføre budsjettjusteringen. Budsjettert avdrag er kr 1,8 mill lavere enn forventet beregnet minimumsavdrag. Økningen i minimumsavdrag skyldes i hovedsak senere fremdrift i investeringsprosjektene enn forventet, slik at lånemassen var høyere enn forventet i forhold til eiendelene våre pr Forholdet mellom disse størrelsene påvirker minimumsavdraget. Det er forventet mindre justeringer på renteinntekter og renteutgifter, men disse vil omtrent oppveie hverandre. Rådmannen foreslår å styrke frivillighet ved å overføre ledige lønnsmidler etter OU-prosessen, kr 50, fra rådmannens område til Frivilligsentralen. Rådmannen foreslår at frikjøp av medarbeider i 20% stilling til arbeid med medarbeiderskap finansieres fra øremerket disposisjonsfond for medarbeiderskap. Dette utgjør kr 125 for I forbindelse med nye regler for budsjettering og regnskapsføring av internkjøp, overføres kr 3,2 mill av utgifter som tidligere har vært ført over Flyktningtjenestens budsjett nå til Voksenopplæringens budsjett. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) har KS oppdatert sin prognosemodell for skatt og rammetilskudd (frie inntekter). Dette medfører at vi bør oppjustere vår prognose for skatteinntekter med kr 9 mill og nedjustere vår prognose for rammetilskudd med kr 8,8 mill. Dette er en negativ utvikling i forhold til prognose etter februar, da nettoeffekten var estimert til ca kr 2 mill i merinnekt. Årsaken til dette er at landets skattevekst p.t ikke er så mye lavere enn Lunner sin skattevekst som det som ble lagt til grunn etter februar. Endringer i deflatoren i RNB i forhold til opprinnelig budsjett for 2016 utgjør mulig innsparelse i størrelsesorden kr 1 mill knyttet til lønnsoppgjøret. Vi vil eventuelt komme tilbake til budsjettjustering knyttet til dette i 2 tertial budsjettjustering når vi kjenner effekten av lønnsoppgjøret. Landbruk er underbudsjettert med kr 189. Dette skyldes at budsjettet for 2015 lå for lavt, og dette budsjettet er videreført i budsjett Retaksering av eiendomsskatt er i 2016 budsjettert med kr 1,5 mill. Flere forhold tilsier at det kloke valget er å utsette besiktiger-delen av dette prosjektet til Disse er manglende kapasitet pga sykmeldinger og oppsigelse, lang Side 7 av 190

97 oppgraderingstid av nødvendig programvare og at eiendomsarkivet satt bort til scanning. Vi har ikke lovkrav på oss til å fullføre retaksering før utgangen av 2017, og det har ikke økonomiske konsekvenser for mulige inntekter fra eiendomsskatt i budsjett 2017 å utsette ett år. En del forberedelse og grunnlagsarbeid kan vi gjøre i år med den bemanningen vi har. Vi kan også gjøre noe innkjøp av utstyr og forberede informasjonsarbeidet knyttet til retakseringen. Hvis vi bruker kr 100' til dette i 2016, blir anslått prognose på tjeneste 1205 et mindreforbruk på kr 1,4 mill som foreslås budsjettjustert. Brannberedskap er underbudsjettert med kr 550. Dette skyldes økte utgifter knyttet til nødnummer kr 150 og for lav budsjettert overføring til Gran kr 400. Nettoeffekten etter de øvrige budsjettjusteringene gir en rest på kr 200 som foreslås avsatt til disposisjonsfond. Budsjettjusteringer investering Vi har mottatt kr 250 i ekstraordinære skjønnsmidler til finansiering av p 572 «Digitalisering av eiendomsarkivet». Dette medfører at vi kan fristille tilsvarende beløp fra budsjettert bruk av lån. I k-sak 26/16 ble det bevilget kr 1,3 mill til fase F2 og F3 på prosjekt 306 «Lunner helse- og omsorgssenter». Det ble imidlertid ikke vedtatt budsjettjustering knyttet til bevilgningen. Den er derfor foreslått gjennomført her med finansiering fra MVA kompensasjon og ubrukte lånemidler. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen fremmer følgende innstilling: Side 8 av 190

98 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i driftsregnskapet i henhold til denne tabell. Side 9 av 190

99 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å budsjettjustere mellom tjenester knyttet til endringer i pensjonsutgifter, forsikringer og avskrivninger der det står «div» i tabellen under pkt.1 3. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet i henhold til denne tabell: DOKUMENT I SAKEN: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS v Ingebjørg Dybdal Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 190

100 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: D10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 82/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder BUDSJETTJUSTERING SOM FØLGER AV TILDELING TIL LUNNER MOTORSPORT FRA KULTURFOND Formannskapets innstilling: Driftsbudsjettet 2016 justeres med følgende: Bruk av kulturfond: med kr Utbetaling av midler: med kr Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Driftsbudsjettet 2016 justeres med følgende: Bruk av kulturfond: med kr Utbetaling av midler: med kr Side 1 av 190

101 Saksutredning: FAKTA: Oppvekst og kulturkomiteen vedtok i sak 16/13, den å tildele Lunner motorsport kr til kostnader for regulering av området. Første utbetaling skjedde i 2015 med kr Lunner motorsport har etter videre arbeid bedt om at det utbetales kr Beløpet skal belastes kulturfondet og det er derfor nødvendig at kommunestyret vedtar budsjettendringen. Konklusjon med begrunnelse: Bruk av disposisjonsfond vedtas av kommunestyret og saken fremmes derfor med følgende forslag til vedtak: «Driftsbudsjettet 2016 justeres med følgende: Bruk av kulturfond: med kr Utbetaling av midler: med kr » DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 16/10677 VS: Utgifter Planbistand for refusjon. Avsender:Hans Petter Engstrøm (Hans.Petter.Engstrom@dagblad et.no) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Økonomiavdelingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 2 av 190

102 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 252 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 83/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller ANSVARLIG LÅN HADELAND KRAFT AS - ANMODNING OM FRAFALL AV RENTER Formannskapets innstilling: Kommunestyret gir Hadeland kraft en redusert rente på ansvarlig lån i 2016 og Renten fastsettes til 2,5 % i perioden. Dette forutsetter at de andre eierne gir tilsvarende eller bedre rentebetingelser til Hadeland Kraft i den samme perioden. Budsjettet justeres tilsvarende med redusert renteinntekt på kr og tilsvarende redusert avsetning til disposisjonsfond for Debet kr Kredit kr For 2017 innarbeides redusert renteinntekt i budsjett og økonomiplan for Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir Hadeland kraft en redusert rente på ansvarlig lån i 2016 og Renten fastsettes til 2,5 % i perioden. Dette forutsetter at de andre eierne gir tilsvarende eller bedre rentebetingelser til Hadeland Kraft i den samme perioden. Budsjettet justeres tilsvarende med redusert renteinntekt på kr og tilsvarende redusert avsetning til disposisjonsfond for Debet kr Kredit kr For 2017 innarbeides redusert renteinntekt i budsjett og økonomiplan for Side 1 av 190

103 Sammendrag: Hadeland kraft ber om at kommunen frafaller krav om renter på ansvarlig lån i 2016 og 2017 på grunn av bl. a. lave markedspriser på kraft og selskapet har behov for å redusere kostnader. Renteavtalen gir kommunen 5,5 % rente på det ansvarlige lånet som er på kr 8,4 mill. Det er budsjettert med kr i renter i gjeldende budsjett og økonomiplan. Rådmannen mener det er tre alternative løsninger for vedtak, jfr. alternativer senere i saken. Saksutredning: FAKTA: Bakgrunn for saken Styret i Hadeland Kraft fremmer anmodning om at renter på selskapets ansvarlige lån frafalles for kalenderårene 2016 og Markedspris for salg av elektrisk kraft har vist en kraftig fallende utvikling. Dette skyldes i hovedsak økt produksjon innen vannkraft, økt leveranse av vindkraft og solenergi, i kombinasjon med mindre vekst i forbruk enn tidligere antatt i det nordiske markedet. Flaskehalser i utvekslingskapasitet i nett mot utlandet har medført at eksport ikke i tilstrekkelig grad har kunnet bidra til å skape balanse i markedet. De krevende markedsutsikter berører hele kraftbransjen og alle aktører vil måtte gjennomgå tiltak for tilpasning av sine kostnader. Lover og forskrifter Avtale om ansvarlig lån fra eierne til selskapet Eksisterende planer Gjeldende budsjett og økonomiplan Gjeldende vedtak Budsjett og økonomiplan Økonomi Ved frafall av ansvarlig lån vil Lunner kommune miste kr pr år i budsjetterte renteinntekter fra Hadeland Kraft Side 2 av 190

104 Vurdering/alternative løsninger Saksbehandler gjør oppmerksom på at kommunen har mottatt brev fra Hadeland Kraft med kopi av vedtak fra EB kraftproduksjon AS som gir rentefritak i de to omsøkte årene, under forutsetning av at de øvrige eierne gjør tilsvarende vedtak. Rådmannen skisserer her tre alternative tilnærminger til vedtak i saken A. Kommunen følger anmodningen fra Hadeland Kraft og frafaller kavet om renter på ansvarlig lån for 2016 og Dette gir budsjettmessige konsekvenser med en reduksjon i inntekt på kr pr år. B. Kommunen gir Hadeland Kraft en redusert rente i søknadsperioden. Beregningen kan være tilnærmet markedstilpasset med for eksempel 2,5 %. Dette vil gi kommunen en redusert inntekt på ca kr pr år i forhold til gjeldende budsjett og økonomiplan C. Kommunen opprettholder sitt rentekrav på ansvarlig lån i henhold til gjeldende avtale. Dette vil ikke gi noen effekt i forhold til gjeldende budsjett og økonomiplan. Rådmannen vurderer at Lunner kommune har en forpliktende avtale og har behov for renteinntektene for å ha budsjettbalanse. Eierposten i Hadeland Kraft gjør at kommunen også har interesse av at selskapet har forutsigbare og rimelige vilkår for fortsatt drift. Derfor velger rådmannen å innstille på alternativ B. Konklusjon: Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir Hadeland kraft en redusert rente på ansvarlig lån i 2016 og Renten fastsettes til 2,5 % i perioden. Dette forutsetter at de andre eierne gir tilsvarende eller bedre rentebetingelser til Hadeland Kraft i den samme perioden. Budsjettet justeres tilsvarende med redusert renteinntekt på kr og tilsvarende redusert avsetning til disposisjonsfond for Debet kr Kredit kr For 2017 innarbeides redusert renteinntekt i budsjett og økonomiplan for Side 3 av 190

105 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 190

106 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 009 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 84/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger STRYKEN MOTORSPORTSANLEGG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE REGULERINGSPLAN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 19-2 og Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 gir Lunner kommune Lunner Motorsport og eier av eiendommen 115/36 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Stryken industripark. Dette for å kunne benytte arealformålet «INDUSTRI» (område I4) til «INDUSTRI/MIDLERTIDIG MOTORCROSS» arealformål «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE» til «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE/MIDLERTIDIG MOTORCROSS». Midlertidig dispensasjon opphører når arealene skal bli tatt i bruk til formålene industri og kjøreveg. Dispensasjonen forutsetter at avkjørselen/kryssløsningen med rv4 må være utformet i samsvar med de kravene Statens vegvesen setter risiko- og sårbarhetsanalysen være gjennomført og eventuelle avbøtende tiltak være utført utslippstillatelse foreligge Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune vil opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf. forvaltningsloven 36. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende endringsforslag: «Før det gis midlertidig tillatelse til utvidelse av motorcross aktiviteten må - avkjørselen/kryssløsningen med rv4 må være utformet i samsvar med de kravene Statens vegvesen setter - risiko- og sårbarhetsanalysen være gjennomført og eventuelle avbøtende tiltak være utført Side 1 av 190

107 - Det må foreligge utslippstillatelse for toalettløsning som er i jevnlig i bruk. Det må søkes om dispensasjon for tett tank for toalettløsninger som benyttes i forbindelse med stevner.» Repr. Mari Svenbalrud (SV) fremmet følgende endringsforslag: «Før arealene blir tatt i bruk til midlertidig motorcross må» endres til «Dispensasjonen forutsetter at» Ved Mari Svenbalruds endringsforslag satt opp mot Bjørn Haugen Morstads endringsforslag ble Mari Svenbalruds endringsforslag vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme avgitt for Bjørn Haugen Morstads endringsforslag. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 gir Lunner kommune Lunner Motorsport og eier av eiendommen 115/36 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Stryken industripark. Dette for å kunne benytte arealformålet «INDUSTRI» (område I4) til «INDUSTRI/MIDLERTIDIG MOTORCROSS» arealformål «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE» til «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE/MIDLERTIDIG MOTORCROSS». Midlertidig dispensasjon opphører når arealene skal bli tatt i bruk til formålene industri og kjøreveg. Før arealene blir tatt i bruk til midlertidig motorcross må avkjørselen/kryssløsningen med rv4 må være utformet i samsvar med de kravene Statens vegvesen setter risiko- og sårbarhetsanalysen være gjennomført og eventuelle avbøtende tiltak være utført utslippstillatelse foreligge Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Lunner kommune vil opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf. forvaltningsloven 36. Side 2 av 190

108 Sammendrag: COWI AS søker på vegne av Lunner Motorsport om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Stryken industripark for å utvikle virksomheten sin. Formålet med å søke dispensasjon er å sikre lovlig og utvidet bruk til den midlertidig motorcross-virksomheten. Vi anbefaler å gi midlertidig dispensasjon fra reguleringsplanen forutsatt at avkjørsel/kryssløsningen med rv4 blir utformet i samsvar med kravene fra Statens vegvesen, at risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avbøtende tiltak blir gjennomført og at virksomheten har lovlig utslipp. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 9. mars 2016 en søknad fra COWI AS om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Stryken industripark. Søknaden er sendt inn på vegne av Lunner Motorsport. Fullstendig søknad fra COWI AS forelå hos Lunner kommune 27. april Du finner anlegget til Lunner Motorsport ved å trykke på linken Lunner Motorsport Hjemmelshaver til eiendommen 115/36 der Lunner Motorsport har virksomheten sin, er Diderik Løvenskiold. Søknaden inneholder dokumentasjon på at naboer er varslet og at dispensasjonshøring til statlige/regionale myndigheter, er gjort. Grunneier Diderik Løvenskiold leier ut motorsportsarealene videre til Lunner kommune som framleier til Lunner Motorsport. Lunner kommune har inngått en leieavtale med grunneier for et utvidet areal til bruk for Lunner Motorsport (fra dagens areal på ca. 66 dekar til 121 dekar). I avtalen mellom Lunner kommune og Lunner Motorsport er det fastlagt at framleien forutsetter lovlig bruk/gyldig reguleringsplan. I dag er ca. halvparten av arealet regulert til industri/midlertidig motorcross, mens den «nye halvdelen (66 dekar)» er regulert til industri. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Tiltaket ligger innafor reguleringsplan for Stryken industripark. Det blir drevet motorsport i dag i hovedsak på areal «I5» med arealformål «industri/midlertidig motorcrosss». Planbestemmelsene 1.2 og 5.8 tillater midlertidig motorcross innafor «I5»inntil området blir tatt i bruk som industritomt. Side 3 av 190

109 Figur 1 Reguleringsplan for Stryken industripark En liten del av baneanlegget til motorcross i dag ligger innafor planområdet «I4 «med arealformål «Industri» og innafor arealformål «Offentlig trafikkområde». Sistnevnte del av baneanlegget innebærer konflikt med arealformålene i gjeldende reguleringsplan. Plan- og bygningsloven 32-1 pålegger kommunen en generell plikt til å følge opp ulovlige forhold av betydning. Lunner kommune plikter å bringe forholdet i samsvar med plan- og bygningsloven enten ved å gi dispensasjon etter 19-2 eller gjennom pålegg om retting jf Dispensasjon fra reguleringsplan for Stryken industripark Dispensasjonssøknaden gjelder midlertidig bruk av arealene» I4» og «offentlig trafikkområde» til motorcross. Lunner motorsport ønsker å bruke økt areal (I4) til utvidelse av baner og fasiliteter i forbindelse med eksisterende anlegg. Tiltakene er reversible og innebærer ikke bygging av varige konstruksjoner. Kartutsnittet nedenfor viser arealene» I4», «offentlig trafikkområde» og «I5» med piler og skravur. Side 4 av 190

110 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Omtrent halvparten av arealet er avsatt til spesialområde «motorcrossanlegg». Å utvide arealet kan ikke i seg selv vurderes til å være i strid med planens intensjon. Reguleringsplanen gir mulighet for en vesentlig utnyttelse da det i de to områdene I4 og I5 kan etableres en bygningsmasse på m 2 bruksareal pluss veganlegg. Lunner motorsport vil benytte arealene vesentlig mindre intensivt med enkle tiltak som ikke er til hinder for senere utnyttelse til industri. Det har ikke vært grunneiers intensjon å kreve regulering. Grunneier frykter at ny reguleringsplan vil gjøre det vanskeligere å benytte arealene til næring i framtiden. Utarbeiding av ny reguleringsplan vil medføre betydelige kostnader for Lunner Motorsport, midler som heller kunne benyttes til drift og vurderinger knyttet til utvidelsen. 1.5 Nabomerknader COWI AS har varslet naboer. Nedenfor gis et resyme av merknadene. Merknadene ligger vedlagt saken. Side 5 av 190

111 Uttalelse fra Nittedal kommune datert 5.februar 2016 Tilrår at utvidelse av motorcrossanlegget blir vurdert gjennom ordinær planprosess, blant annet på grunn av: Støyvurdering som sentralt tema knyttet til friluftsområdene rundt (Markaområder på begge sider av anlegget og elv) Planer om kombinert avlastningsveg og sykkelveg parallelt med rv.4 Uttalelse fra Norskog på vegne av grunneier Diderik Løvenskiold datert 27.april 2016 Grunneier er opptatt av at arealene er attraktive for industriformål i samsvar med reguleringsplanen Forutsetter at dispensasjonen blir utformet slik at en plutselig framtidig industrietablering er en hendelse som umiddelbart opphever dispensasjonen for bruk av industriarealene til motorsportsaktiviteter. Dette er en risiko som Lunner Motorsport må bære. Det har ikke vært grunneiers intensjon å forplikte leietaker til å utarbeide ny reguleringsplan Viktig at utviklingen av motorcrossbanen blir gjort i nært samarbeid med Statens vegvesen som skal utvide arealet ved kontrollstasjonen og som har bemerkninger til avkjørsel. Uttalelse fra Nittedal skytterlag datert 17.februar 2016 Forutsetter at tiltaket ikke påvirker skytterlagets bruksmønster og rettigheter på eget område berører sikkerhetssoner begrenser klubbenes aktiviteter overfor hverandre 2. Høringsuttalelser COWI AS har sendt dispensasjonssøknaden på høring til regionale myndigheter. Nedenfor er det gitt et sammendrag av høringsuttalelsene. Uttalelsene er lagt ved saken. Side 6 av 190

112 2.1 Uttalelse fra Statens vegvesen datert 12. februar Påpeker at det er kommunen som ansvarlig planmyndighet som skal forestå dispensasjonshøring og anser dette som en forhåndshøring og forutsetter at kommunen sender saken på høring. 2. Søknaden mangler kart som beskriver hvor utvidelsen av anlegget er planlagt. Statens vegvesen kan derfor ikke vurdere om tiltaket er akseptabelt for byggegrensene langs riksveg Ut fra gjeldende reguleringsplan og faktisk bruk ser det ut som om det er tatt i bruk arealer som ikke er avsatt til motorsport og som er i strid med gjeldende byggegrenser. Dagens adkomst er ikke i samsvar med gjeldende reguleringsplan. 4. Forventer en beskrivelse av den samlede totale bruken av avkjørselen i dag og etter utvidelsen, inkludert trafikk til andre aktiviteter i området. Tilsvarende må det framkomme om forventet bruk utløser krav om kryssutforming etter vegnormalene blant annet på bakgrunn av trafikktall og kvalifiserte trafikksikkerhetsvurderinger. Om avkjørsel er tenkt midlertidig eller permanent, må også framkomme. 5. I søknaden er det vist til et brev fra Statens vegvesen datert 4. mai 2015 hvor vi konkluderer slik: «kan akseptere fortsatt bruk av eksisterende avkjørsel som midlertidig adkomst under forutsetning av at avkjørselen utformes i tråd med vegvesenets standarder.» Dette var en uttalelse til et varsel om oppstart av detaljregulering hvor forutsetningen var at aktiviteten ikke ble større enn i dag. 6. Dersom aktiviteten skal utvide slik vi forstår at den skal, fra dagens ca. 66 dekar til ca. 121 dekar som er en betydelig utvidelse, vil SVV presisere at krav til plassering og utforming av avkjørsel må vurderes på nytt. Uansett forutsettes det at vegnormalene legges til grunn. Trafikksikkerhet og vegens transportfunksjon, herunder framkommelighet, er faktorer som vil veie tungt ved vurdering av en dispensasjon. 7. Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel kan i utgangspunktet ikke tillates uten at avkjørselen inngår i reguleringsplan. 2.2 Uttalelse fra NVE datert 29. januar 2016 Arealet er omfattet av vassdrag og av verneplan 1 for vassdrag hvor kulturverdier og friluftsliv er viktige hensyn. Side 7 av 190

113 Vassdragsinngrep er omfattet av vannressurslovens bestemmelser og hensynet til almenne interesser. Vassdragsinngrep bør konsekvensutredes. Arealet er omfattet av aktsomhetsområder for skred (snø-, jord-, flomskred). Tilstrekkelig sikkerhet mot skred og flom skal være ivaretatt før kommunen kan gi byggetillatelse. NVE vil ikke anbefale at kommunen gir dispensasjon fra planprosess og planprosesskrav dersom de forhold som her er nevnt ikke vil bli, eller er tilstrekkelig ivaretatt i tråd med gjeldende lovverk og sikkerhetskrav. Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har ikke uttalt seg i dispensasjonshøringen. 3. Faglig vurdering 3.1 Varslingsplikt ved dispensasjon Varslingsplikten ved dispensasjon fra planer, plankrav til regionale/statlige myndigheter påligger bygningsmyndighetene jf. statlige og regionale myndigheters rett til å fremme innsigelse mot dispensasjonssøknad etter 19-2 fjerde ledd. Lunner kommune vurderer den gjennomførte dispensasjonshøringen som tilfredsstillende. 3.2 Forurensning Hakadalselva er en del av Nordmarksvassdraget som er varig vernet i verneplan 1 for vassdrag. Forurensningsfaren til vassdrag (sted og rutiner for lagring/fylling av drivstoff, olje m.m) må utredes og eventuelle avbøtende tiltak må framkomme. Løsninger for vann- og avløp må utredes i henhold til gjeldende utslippsforskrift. Utslippstillatelse må foreligge. 3.3 Fare I Svartberget og Varplia er det faresone skred/steinsprang/jord. Denne er vist som hensynssone i kommuneplanen. Korteste avstand mellom framtidig motorcross- Side 8 av 190

114 areal og hensynssonen er ca. 200 meter. Tilstrekkelig sikkerhet mot skred må dokumenteres. Figur 2 Faresone skred/steinsprang/jord 3.3 Trafikksikkerhet Dagens avkjørsel, som er vist med svart pil i kartskissen nedenfor, er ikke i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Avkjørselsarealet er regulert til parkbelte (grønnstruktur). Regulert adkomst til motorcross-banene og skytebanen er i reguleringsplanen vist fra planfritt kryss ca. 350 meter lenger vest (ved innkjøringen til pukkverket). Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på dagens bruk og framtidig bruk av eksisterende avkjørsel, og avkjørselsløsningen må bli godkjent av Statens vegvesen. Plassering av internt vegnett, baner, klubbhus/servicebygg, publikumsarealer m.m må fastsettes i en illustrasjonsplan som er kvalitetssikret av fagkyndig. Side 9 av 190

115 Figur 3 Dagens avkjørsel fra riksveg Naturmangfold Naturmangfoldloven gjelder i naturområder. Gjeldende arealer er regulert til industriformål. Avstand til hensynssone Bevaring/Naturmiljø er ca. 420 meter. Hensynssona er vist med mørkgrå skravur i kartskissen nedenfor. Figur 4 Hensynssone bevaring av naturmiljø Side 10 av 190

116 3.5 Friluftsliv/Marka Markalovens virkeområde grenser til riksveg 4 fra sør. Fra nord ligger markagrensa oppe i Svartberget ca. 100 meter fra plangrensa. Kartutsnittet nedenfor viser markaarealene med skravur øverst i kartet. Det er ikke merkede stier/løyper innafor reguleringsplanen for Stryken industripark. Figur 5 Markagrense, skravert øverst i kartet 3.6 Støy Motorcross-anlegget ligger nær annen støyende virksomhet som riksveg 4, skytebanen og pukkverket. Konsekvensene for naboeiendommene er vurdert til å være små og vi vurderer ikke støyutredning som nødvendig. Støysonene for riksveg 4 er vist på kartet nedenfor. Side 11 av 190

117 Figur 6 Støysoner langs riksveg Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Vi viser til temaene over som gjelder forurensning, fare og trafikksikkerhet. I tillegg innebærer virksomheten i seg selv risiko. Søker må gjennomføre en ROS-analyse og eventuelt utføre avbøtende tiltak. 4. Er vilkårene for å gi dispensasjon oppfylt 4.1 Er lovens formål vesentlig tilsidesatt Dispensasjon innebærer en midlertidighet for motorcross i den forstand at dispensasjonen opphører når arealformålet «industri» blir realisert. Lovens formål er ikke vesentlig tilsidesatt. 4.2 Er fordelene større enn ulempene Grunneieren ønsker virksomhet på arealene sine og er positiv til motorcross forutsatt midlertidighet som nevnt over. Virksomheten skjer i et støyutsatt område nær riksvegen, skytebanen og pukkverket og uten boligbebyggelse i umiddelbar nærhet. Side 12 av 190

118 Dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan vil sikre at gjeldende og framtidig drift av anlegget er lovlig virksomhet. Fordelene er klart større enn ulempene. 4.3 Dispenseres det fra saksbehandlingsregler Ikke tilfelle i denne saken. 4.4 Konklusjon Vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt 5. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 gir Lunner kommune Lunner Motorsport og eier av eiendommen 115/36 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Stryken industripark. Dette for å kunne benytte arealformålet «INDUSTRI» (område I4) til «INDUSTRI/MIDLERTIDIG MOTORCROSS» arealformål «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE» til «OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE/MIDLERTIDIG MOTORCROSS». Midlertidig dispensasjon opphører når arealene skal bli tatt i bruk til formålene industri og kjøreveg. Før arealene blir tatt i bruk til midlertidig motorcross må avkjørselen/kryssløsningen med rv4 må være utformet i samsvar med de kravene Statens vegvesen setter risiko- og sårbarhetsanalysen være gjennomført og eventuelle avbøtende tiltak være utført utslippstillatelse foreligge DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Høringsuttalelser Søknad om dispensajon Side 13 av 190

119 Plankart og planbestemmelser Leieavtale Øvrige dokument: 15/5805 Detaljregulering for Stryken motorsportsanlegg - Rammer for planarbeidet. 15/7832 Detaljregulering av område til motorsportaktivitet innafor reguleringsplan for Stryken industriparki Lunner kommune - varsel om oppstart - Kopi av brev til Lunner Motorsport. 15/20187 Berørte parter i forbindelse med dispensasjonssøknad - Lunner Motorsport. 16/2702 Søknad om dispensasjon - avklaring for videre prosess for Lunner Motorsport. 16/4743 Dispensasjonssøknad vedr. Lunner motorsportsanlegg. 16/4646 Søknad om dispensasjon fra plankrav - Stryken industripark. 16/5601 Søknad om dispensasjon fra plankrav - Stryken industripark. Avsender:Lunner Motorsport Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Trond Henriksen Krågsrud Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Cowi AS Avsender:Cowi AS Avsender:Cowi AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Nittedal kommune, Postboks HAGAN, Carl Otto Løvenskiold, Lommedalsveien BÆRUMS VERK, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Diderik Joachim Løvenskiold, Prinsessealléen OSLO, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Areal og samfunn Lunner kommune, Sandsvegen ROA, post@lunner.kommune.no Cowi AS, Hønefoss 3511 HØNEFOSS, firmapost@cowi.com Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Statens vegvesen region øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14 av 190

120 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN 14/1519 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 85/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR OHREN-SNÅLEN 3 - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, 12-11, Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legger vi forslaget til detaljreguleringsplan for Ohren-Snålen 3 ut til offentlig ettersyn sammen med forslaget om å oppheve en mindre del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legger vi forslaget til detaljreguleringsplan for Ohren-Snålen 3 ut til offentlig ettersyn sammen med forslaget om å oppheve en mindre del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2. Side 1 av 190

121 Sammendrag: AREAL+ har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljreguleringsplan for Ohren- Snålen 3. Planområdet ligger på nordsiden av Mylla ved grensa mot Jevnaker kommune. Formålet med planen er 19 nye tomter for fritidsbebyggelse. Vi anbefaler å legge planforslaget ut på høring og samtidig oppheve en mindre del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn AREAL+ har på vegne av grunneierne Kari Ohren Nordraak (gårds- og bruksnummer 1/2) og Johannes Svinning Roen (gårds- og bruksnummer 1/7), fremmet forslag til detaljreguleringsplan for hyttefeltet Ohren-Snålen 3. Beliggenheten er vist i linken: Mylla 1.2 Formell prosess og medvirkning Vi holdt forhåndskonferanse 20.august Brev om oppstart av planarbeidet er datert 14.oktober 2014, og oppstarten ble annonsert i avisa Hadeland 16. oktober. Det kom inn 17 uttalelser til selve oppstartsvarslingen og som følge av medvirkningsmøtet vi hadde 7. januar De viktigste innspillene gjelder nærheten til og ulempene for de som allerede har hytter i området og standarden på adkomstvegen fra Olimb og inn til hyttene ved Mylla. 1.3 Planstatus Planområdet har arealformålet bebyggelse og anlegg, fritidsbebyggelse, i kommuneplanens arealdel Side 2 av 190

122 Figur 7Utsnitt av kommuneplanens arealdel Planforslaget grenser i sør mot og overlapper delvis gjeldende reguleringsplan for Ohren- Snålen 2. Side 3 av 190

123 Figur 8 Forslag til reguleringsplan Ohren-Snålen 3 2. Planforslaget Den nye reguleringsplanen på Ohren-Snålen har 19 nye hyttetomter ny adkomstveg direkte fra Snålvegen tomtestørrelser fra 1 til 1,7 dekar høgstandardhytter Vi har fått utslippssøknad som vi vil behandle parallelt med plansaken. Delvis overlapping med eksisterende reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 Som kartutsnittet nedenfor viser, overlapper det nye planforslaget med den nordvestre delen av reguleringsplanen for Ohren-Snålen 2. Overlappingsområdet er markert med blå skravur. Areal + har foreslått å endre noe av arealformålet jord- og skogbruk i gjeldende Side 4 av 190

124 plan til friluftformål i den nye planen. Utslippsanlegget er også foreslått plassert innafor det arealet som overlapper med gjeldende reguleringsplan. Figur 9 Sammenstilte plankart, gjeldende og ny Bebyggelse/materialbruk/estetikk/landskapshensyn/utnyttelse Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene om at hyttene skal ha trematerialer med mørke farger og med ikke-reflekterende takflater. Det bebygde arealet (BYA) skal ikke overstige 120 m 2. Lengderetningen til bygget skal følge høydekotene, og hovedmøneretningen skal følge lengderetningen til bygget. Den maksimale mønehøyden er satt til 5 m og den som bygger kan ikke endre det opprinnelige terrenget mer enn 1,5 meter. Parkering, veg Parkeringen skal skje på tomtene. Nye veger er lagt mest mulig skånsomt i terrenget, men noen av tomtene vil bli berørt av fyllings- og skråningsutslagene fra veganlegget. Side 5 av 190

125 Grønne arealer (landbruks-, natur- og friluftsformål) De grønne arealene innafor planområdet er landbruks-, natur- og friluftsområder med underformål friluft. Det er foreslått at disse arealene blir beholdt av grunneierne. Planbeskrivelsen (kapitel 3.3) omtaler et behov for å danne en ny hytteeierforening som skal forvalte disse arealene i samarbeid med grunneierne. Figur 10 Situasjonsplan Utmarksbeiting Det er ikke lov å gjerde inn tomtene og beiting skal foregå som i dag. Overvann Overvannet blir håndtert på åpent terreng og i veggrøftene. Vann og avløp Vi har fått utslippssøknad der det er planlagt at avløpsvannet blir behandlet i felles minirenseanlegg før infiltrasjon i et jordhauganlegg. Vi behandler plansaken og søknaden om utslipp som to saker som vi må se i sammenheng. Dette fordi arealet til Side 6 av 190