Kommentarer til St. meld. Nr. 30: Klima for forskning. Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo

Transkript

1 1 Kommentarer til St. meld. Nr. 30: Klima for forskning Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo Forskerforbundets lokallag ved UiO har lest den rødgrønne regjeringens forskningsmelding Klima for forskning med stor interesse. Vi konstaterer at KD viderefører hovedlinjen fra forrige forskningsmelding. Samtidig merker vi oss flere nye signaler. Noen av dem gleder vi oss over, noen fremstår for oss som uforløst og andre er vi til dels svært skeptiske til. Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo vurderer det som positivt at Forskningsrådet skal evalueres i den kommende stortingsperioden o Man bør vurdere om Forskningsrådets rolle i forskningssystemet, og da særlig dobbeltrollen som politisk rådgiver og iverksetter av myndighetenes forskningspolitikk, fungerer etter intensjonen. at KD vil gjennomgå forholdet mellom Forskningsrådet og departementene. o Her trengs tydeligere retingslinjer for hva departementets forvaltning av sektoransvaret skal innebære. Sektoransvaret til det enkelte departement er i dag i stor grad fokusert på forskning ut fra kortsiktige behov, mens departementene i større grad også bør ivareta sitt ansvar for å opprettholde grunnforskningen (generell kunnskapsberedskap) innen sine sektorer. En for snever fortåelse av sektoransvaret kan medføre at bevilgninger til grunnforskning blir gjenstand for saldering i departementenes budsjetter. Vi vil også oppfordre KD, som koordinerende organ, til å stimulere til større grad av samordning av midler på tvers av departementene. at det settes av strategiske samarbeidsmidler for å sikre ivaretakelse av små språkfag og spesialiseringer i realfag at regjeringen oppmuntrer til samarbeid og klarere arbeidsdeling i sektoren basert på frivillighet og ikke tvang at Kunnskapsdepartementet og UHR skal utrede tiltak og ordninger for ledelsesutvikling i sektoren

2 2 o Vi opplever at ledelsens evne til personaloppfølging, målbevisst rekruttering, tillrettelagte karriereløp, og organisering av den enkeltes arbeidsplan ofte er svak. Dette bidrar til å gjøre det vanskelig å sette av tid til forskning, det skaper usikre arbeidsforhold, og det kan skremme talentfulle forskere over i andre sektorer o Vi forventer at tiltak for ledelsesutvikling vil gjøres i tråd med de kollegiale tradisjoner i UH-sektoren at regjeringen stadfester kravet om forskningsbasert undervisning, og at det antydes at doktorgrad bør være normalkrav ved tilsetting i vitenskaplige stillinger både i universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren at regjeringen legger opp til en ny internasjonal evaluering av kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning at det fremmes tiltak for å fremme mobilitet, nasjonalt og internasjonalt at det varsles om offensiv satsning for at norske institusjoner skal få mer ut av Norges forsknings samarbeid med EU at KD oppfordrer institusjonene til i større grad å benytte seg av muligheten til å knytte faste stillinger til eksterne midler at Regjeringen går inn for å øke bevilgningene til infrastruktur og ser nødvendigheten av en bedre nasjonal koordinering. o Samtidig er vi skeptiske til at det hele og fulle ansvaret for basisutstyr overlates til institusjonene. KD bør i dialog med fagmiljøene avklare tydeligere hva som er basisutstyr og hva som ikke er det. Det er i dag ulik oppfatning av hva som bør defineres som basisutstyr, og for UiO - som allerede har et etterslep når det gjelder utstyrsinvesteringer og et hardt presset budsjett- er det nødvendig å få tilført friske midler til vitenskapelig utstyr. o Vi oppfordrer regjeringen til å satse på felles løsninger/kjøp av elektroniske fulltekstbaser og målrettet innsats for fjerning av moms på elektroniske dokumenter. Elektroniske fulltekstdatabaser er eksempler på infrastruktur som kan komme hele det nasjonale forskningsfellesskapet til gode. I dag betaler hver institusjon for sine "pakker" til en svært høy pris, og resten av miljøet er ekskludert fra denne tilgangen.

3 3 at Regjeringen følger opp forrige melding og dens satsning på næringslivsrelevant forskning, men synes bioteknologi har fått en for lav prioritet Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo ønsker å oppfordre regjeringen til tydeligere å åpne opp for at universitetene og høyskolene selv skal kunne omgjøre et begrenset antall øremerkede stipendiatstillinger til postdoktorstillinger hvis faglige hensyn tilsier at dette er best o Vi opplever at de fast vitenskapelige ansatte i flere miljøer har liten tid til forskning, samtidig som det pøses på med stipendiatstillinger som krever tid til veiledning. En større andel postdoktorstillinger vil kunne bidra til å avlaste noe, samtidig som at det bidrar til å styrke rekruttering og kvalifikasjoner for faste stillinger å fullfinansiere de øremerkede stipendiatstillingene og sikre at normal tilsettingsperiode ved universitetene skal være fire år med 25 % undervisnings/administrasjonsplikt. o Stipendiatstillingene må fullfinansieres da de tapper fra basis og strategiske satsningsområder o At normal tilsettingsperiode er 4 år er viktig for å bedre integreringen av stipendiatene i fagmiljøene og gi dem bredere kompetanse i arbeidsmarkedet å opprette en ordning hvor institusjonene får dekket utgifter til forfatterbetaling i Open- Access tidsskrifter o Hvis utgiftene til open-access publisering skal dekkes av institusjonenes egne, knappe midler, vil det ta lengre tid før Open Access tidsskrifter blir den normale publiseringskanalen innen norsk forskning. Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo vurderer det som negativt at Forskningsmeldingen: I praksis truer enkeltforskeres akademiske frihet og institusjonenes frihet ved at store andeler av forskningsbudsjettene øremerkes, uten at det kommer tydelige garantier om at dette ikke vil gå på bekostning av basisfinansieringen til sektoren. Det er selvsagt rimelig at de bevilgende myndigheter er med på å definere hvilke tema det skal forskes på, men gitt at UiOs basisbevilgning i liten grad gir rom for egne

4 4 strategiske satsninger, fører dagens politikk til at regjeringen styrer en for stor andel av forskningen. For å opprettholde et visst skille mellom forskning og politikk bør institusjonene selv ha tilstrekkelig strategiske midler til å kunne iverksette egne satsninger. Dette krever en stabil og høy basisfinansiering. I den forbindelse er kortsiktigheten i dagens finansieringssystem et problem. I dagens situasjon fremstår forskningsmeldingens holdning til Småforskordningen som ble innført under forrige regjering som svært urovekkende. KDs oppfatning av dette som en ordning som finansierer tiltak institusjonene selv egentlig burde ta ansvar for vitner om manglende erkjennelse av den svært viktige rollen disse midlene i dag spiller i fagmiljøene. I en virkelighet hvor lønnsmidlene legger beslag på en uforholdsmessig stor del av institusjonenes budsjett, innebærer Småforskordningen en kjærkommen mulighet til å la ekstra driftsmidler tilflyte våre mest aktive miljøer, på en måte som både gir uttelling for høy faglig aktivitet, fremmer internasjonalisering gjennom økt reisevirksomhet og ikke minst virker befordrende på innhenting av eksterne midler. foreløpig ikke imøtekommer den sterke misnøyen i sektoren til hvordan finansieringsordningen fungerer SSB s statistikk viser at Universitetet i Oslo kommer spesielt dårlig ut av dagens finansieringsordning. I forhold til mengden publikasjoner og produserte studiepoeng fremstår vår institusjon i sum som radikalt underfinansiert sammenlignet med andre sammenlignbare institusjoner. Det oppleves også som problematisk i sektoren at deler av de resultatbaserte bevilgningene (herunder publiseringsmidlene) utgjør et nullsumspill for sektoren som helhet. Med dagens modell fører altså ikke styrkede resultater nødvendigvis til økte bevilgninger. ikke omfatter store deler av HUMSAM-fagene o Forskningsmeldingen vektlegger forskning som man antar vil ha positive og målbare velferdsvirkninger i forhold til konkrete velferdsutfordringer som står på den

5 5 politiske dagsorden. Mye forskning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og juss, har bredere, vanskelig målbare, kulturelle velferdsvirkninger, og faller dermed utenfor den satsningen regjeringen legger opp til. o Vi savner for eksempel vektlegging av noen av de mest sentrale debattemnene i Norge og andre vestlige samfunn-- problemstillinger tilknyttet et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Slik satsning kunne resultert i spennende samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, og juss. UiOs satsning PLUREL (Religion i pluralistiske samfunn) og KULTRANS (Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder) er gode eksempler på hva vi har i tankene, i tillegg til Forskningsrådets eget programinitiativ SAMKUL (Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger ). o Vi opplever at Forskningsmeldingen undervurderer den samfunnsmessige nytten av utvikling og videreføring av demokrati, menneskerettigheter, tverrkulturell dialog og forståelse. Slike kulturverdier må være på plass for at man skal kunne nyte godt av andre velferdsgoder, og HUMSAM-fagene bidrar både gjennom forskning og utdanning til videreføring og videreutvikling av dette verdigrunnlaget. ikke inneholder offensive tiltak for å redusere bruken av midlertidige stillinger i sektoren o Vi finner den idefattigdommen som meldingen er preget av på dette punktet svært beklagelig. Vår største forundring er knyttet til avvisningen av forslaget om å innføre en såkalt innstegsstilling. Vi er av den oppfatning at forslaget inneholder så mange positive elementer, herunder økt forutsigbarhet for rekrutter, tydelig meriteringsfokus og en sterk likestillingsdimensjon, at innstegsstillingen fortjener en videre utredning. I en slik utredning kan de mange og til dels velbegrunnede reservasjonene som også er knyttet til forslaget kommes i møte, med tanke på å utforme en modell som i størst mulig grad møter de rekrutteringsbehovene sektoren har. Vi oppfatter at det å avvise forslaget med referanse til frykten for mer midlertidighet beror på en misforståelse mht. det potensialet som en slik stilling vil kunne ha. o For å redusere midlertidigheten i sektoren er det også behov for å se på strukturen i visse forskningsmiljøer. I mange realfag er det de midlertidige stipendiatene og postdoktorene som utfører eksterne forskningsprosjekter. Det er klart at en redusering av disse stillingene vil kunne redusere forskningsaktiviteten. Spørsmålet

6 6 er om noen av disse kunne erstattes med rene forskerstillinger? Selvfølgelig bør man starte med å øke andelen vanlige faste (førsteamanuensis og professorer), men selv med en økning av disse vil det i de nevnte miljøene straks ansettes stipendiater og postdoktorer for å øke forskningsproduksjonen. ikke gir løfter om hvor mye bevilgningene til Fri prosjektstøtte som utlyses gjennom forskningsrådet skal økes. o Forskerforbundet ved UiO oppfatter mangelen på frie midler som en stor svakhet ved det norske finansieringssystemet for forskning og vil oppmuntre regjeringen til å gå offensivt til verks og øke den frie prosjektstøtten med flere hundre prosent. Grunnet svært begrensede frie midler ligger tilslagsprosenten i Forskningsrådet langt under det som er vanlig på for eksempel EU-nivå, som meldingen ellers er så opptatt av å tilpasse seg. Det norske finansieringssystemet trenger sårt et robust supplement til programforskningen. Det er svært mange forskningsprosjekter på høyt internasjonalt nivå som aldri blir realisert til tross for meget gode internasjonale evalueringer. Dette fordi Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte er til dels symbolske sett i forhold til antallet søknader og det potensialet denne forskningen i realiteten har. Forskerforbundet ved UiO mener det er avgjørende at regjeringen legger opp til en bredere og friere satsning, som supplement til SFF-ordningen, som også vi mener har mange gode sider. ikke gir grunn til å tro at basisbevilgningene vil økes tilstrekkelig slik at institusjonene selv kan oppfylle sitt ansvar om å gi forskere goderammevilkår og studentene forskningsbasert undervisning. o Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo mener retten til 50/50 fordeling av forskning og undervisning/administrasjon burde lovfestes i UH-loven. Studentene har krav på forskningsbasert undervisning og arbeidsdelingen i sektoren (den organiserte skeptisismen) forutsetter at alle forskere, også de som publiserer mindre enn gjennomsnittet, har anledning til å holde seg oppdatert på forskningen i sitt felt. De uintenderte konsekvensene av å skape en arbeidsfordeling hvor noen skal forske og andre skal undervise vil være svært negative for sektoren på sikt. ikke synes å ta på alvor at ansatte i UH-sektoren opplever at de har for liten tid til forskning

7 7 o Vi er positive til at det skal gjennomføres nye tidsbrukundersøkelser. Men det finnes allerede dokumentasjon på at forskere opplever for lite tid til sammenhengende forskning, og at majoriteten av forskere forsker i sin fritid. KD mener dagens tall på publiseringskvalitet og siteringshyppighet tyder på at rammevilkårene til institusjonene er gode nok. Denne slutningen stiller vi oss kritiske til. Vi trenger bestemmelser i UH-loven som sikrer tid til forskning, i regulær arbeidstid. o KD foreslår enkelte tiltak, som blokkundervisning og kutt i studentenes programtilbud, som virkemidler for institusjonene. Vi mener det er begrenset hvor mye den enkelte institusjon kan gjøre bare ved å organisere arbeidet annerledes. Det som virkelig ville utgjøre en forskjell og gi den enkelte forsker mer sammenhengende forskningstid er større basisbevilgninger og dermed mulighet til flere ansettelser.