FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDEREGULERING AV FAGERSTRAND.

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDEREGULERING AV FAGERSTRAND. NESODDEN KOMMUNE, datert

2 Forslag til planprogram områderegulering Fagerstrand Innledning Bakgrunn for planarbeidet Formålet med planarbeidet Plantype Planens avgrensing Krav om planprogram og konsekvensutreding Dagens situasjon i planområdet Forutsetninger for planarbeidet Nasjonale føringer og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Universell utforming i arealplanlegging Naturmangfoldloven med forskrifter Regionale føringer og retningslinjer Kommunale føringer og vedtak Kommuneplan Klima-, energi- og miljøplan for Nesodden kommune Strategisk næringsplan Utarbeidelse av planforslag Målsetninger for planarbeidet Sentrale tema og problemstillinger i planarbeidet Alternativer Utredningsprogram Trafikkforhold Naturmiljø og grønnstruktur Feil! Bokmerke er ikke definert. Kulturminner og kulturmiljø Feil! Bokmerke er ikke definert. Grunnforurensing og geoteknisk undersøkelser Støy Overvannshåndtering og flomveier Bokvalitet og bomiljø Samfunnsikkerhet, ROS Tjenestetilbud og sosial infrastruktur Landskap og fjernvirkning Endret kaifront Konsekvenser i anleggsperioden Planprosessen Informasjon og medvirkning Framdrift

3 Forslag til planprogram områderegulering Fagerstrand Innledning Bakgrunn for planarbeidet Omdisponering av arealer Fagerstrand var en av hovedproblemstillingene i forbindelse med rullering av kommuneplan, kommuneplan ble vedtatt juni Den tidligere smøreoljefabrikken til Statoil Norge, var i forrige kommuneplan sonet til industriformål. Ved rulleringen ble den tidligere fabrikken og de tilliggende områdene sonet til kombinert formål bolig/næring/offentlig eller privat tjenesteyting/uteoppholdsområde. Området rundt Skogheimkrysset var også gjenstand for rulleringen, dette området ble omsonet fra næringsformål til sentrumsformål. Det ble lagt hensynssone med krav om felles planlegging over sentrumsformålet, det kombinerte formålet og arealet mellom disse, for å sikre en helhetlig utvikling. Transport og mobilitet Fagerstrand betjenes av to hovedveier, fv.157 og fv. 82 (Drøbaksveien). Begge er vanskelig fremkommelig pga dårlig standard (smal, kupert og mye streng kurvatur). I tillegg er forbindelsen mot Tangen dårlig og internveinettet i Fagerstrand holder for lav standard mht dagens belastning. Overordnete myndigheter har signalisert at trafikksituasjonen må bedres før utvikling/utbygging kan skje. Levende visjoner for Fagerstrand Det er ytret politiske ønsker om å gjøre Fagerstrand til et tyngdepunkt sør i kommunen, både for å ta sin del av veksten men også for å stimulere til økt aktivitet for næring og industri slik at Fagerstrand kan tilby innbyggerne flere arbeidsplasser. Presset mot Tangenområdet oppleves som stort og Fagerstrand med store ledige arealer er ment å kunne ta en del av den fortettingen som ellers ville kommet til Tangenområdet. Formålet med planarbeidet Gjennom områderegulering er hensikten å lage en helhetlig plan som skal definere overordnete mål og føringer for Fagerstrands videre utvikling. Under listes opp noen sentrale punkter som beskriver hovedformålene med planen: Gi forutsigbarhet for grunneiere/utbyggere og kommunen mht hvilke arealer som skal åpnes for utbygging og omfanget samt anslå tidspunkter utvikling innen hvert enkelt delområde bør igangsettes Fungere som virkemiddel for å få etablert nødvendig infrastruktur i Fagerstrand og fordele kostnader for opparbeidelse Danne grunnlag for utvikling av et gåbasert sentrum Tilrettelegge for boligbygging der det vektlegges etablering av bygningstyper med høy fleksibilitet og som enkelt kan tilpasses ulike livssituasjoner Styrke grunnlaget for kollektivtransporten Det skal utarbeides en områdereguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven En områderegulering er en kommunal reguleringsplan som avklarer rammene for fremtidig arealbruk. Områderegulering etterfølges av en mer detaljert detaljreguleringsplan eller direkte med byggesøknader for enkeltprosjekter. Områdereguleringen for Fagerstrand vil bli utarbeidet med krav om detaljregulering for noen angitte områder, eks Sentrumsområdet, 3

4 Statoil mfl etc. Det vil imidlertid bli mulighet til å utarbeide og få behandlet detaljeringsplaner parallelt med områdereguleringen. 4

5 Planens avgrensing Planavgrensningen følger i stor grad av kommuneplanens arealdel. Utover de arealene som i kommuneplanen er avsatt med hensynssone H810 med krav om felles planlegging er det også foreslått å innlemme arealer som skal støtte opp under en tydelig sentrumsutvikling rundt Skogheim. Boligutvikling i nær tilknytning til sentrumsområdene skal forhindre at Fagerstrand opprettholder og viderefører den bilbaserte utviklingen som har vært gjeldende. Foreslått planavgrensning omfatter et areal på ca 872da. Planavgrensningen strekker seg på det meste over en avstand på 1500m, fra Univar sin eiendom lengst nordvest til Fagerstrand barnehage i sørøst. I kommuneplanen er arealene sonet til bl.a. bolig, næring, LNF og sentrumsfunksjoner. Avgrensning av planen skal gjenspeile det som er å anse som potensielle utbyggingsområder og sikre at nødvendige arealer til teknisk og sosial infrastruktur medtas. For Fagerstrand områdeplan blir det viktig å få på plass gode prinsipper for overvannshåndtering da store deler av sentrumsområdene er flomutsatt. I tillegg til overvannshåndtering er dårlig veistandard og et lite funksjonelt veinett en stor utfordring. Krysset mellom fv.157 og fv.102 er derfor viktig å medta og løse i planen. Krav om planprogram og konsekvensutreding Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides og vedtas et planprogram som skal legges til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette 5

6 hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i konsekvensutredningen. Temaene som utredes skal være beslutningsrelevante. Planprogrammet er et verktøy for å avklare viktige problemstillinger og for å styrke tidlig medvirkning i planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Man skal vise hvilket område planen skal gjelde for, og det skal redegjøres for hvilke tema som skal utredes. Relevante alternativer skal beskrives og drøftes. Det skal også gjøres rede for hvordan prosessen vil forløpe, med blant annet fremdrift og muligheter for medvirkning. Med bakgrunn i planprogrammet utarbeides planforslag med konsekvensutredning. Utredningsbehovet vil være avhengig av størrelsen og kompleksiteten i planens innhold. Utredning av overordnete tema som transport og mobilitet må allikevel kunne påregnes å gjelde et langt større område enn arealene innenfor planavgrensningen. Dagens situasjon i planområdet Planområdet kan for enkelhetsskyld deles inn i 4 delområder: 1) De gamle industriarealene som strekker seg fra båthavna og nordover. 2) Rekreasjonsarealer ved Grisebukta 3) Sentrumsområdet og Skogheimkrysset 4) Saga og boligområdene rundt sentrumsområdet Delområde 1) Planområdets vestlige side grenser mot Oslofjorden, og denne strekningen består i stor grad av Statoil Norges tidligere smøreoljefabrikk. Norges Yrkesdykkerskole m/leietakere er lokalisert på kaianlegget utenfor den tidligere smøreoljefabrikken. Nord for 6

7 yrkesdykkerskolen ligger Univar som er en kjemikaliefabrikk og grenser mot LNF-området. Gozzi båtbyggeri holder til lengst nord i delområdet og har atkomst fra fv.157. Re-duce holder til på kaianlegget. Delområde 2) Fagerstrand brygge er i kommuneplanen sonet til Bruk og vern av sjø og vassdrag underformål ferdsel, det går rutegående trafikk til/fra Fagerstrand brygge om sommeren. Fagerstrand småbåthavn ligger ved siden av Fagerstrand brygge og har om lag 240 båtplasser. Videre sørover er det et mye benyttet friområde, stranda og arealet i sjøen er sonet til Bruk og vern av sjø og vassdrag underformål friluftsområde. Her er det i tillegg et lite areal som er også sonet til småbåthavn. Delområde 3) Skogheimkrysset ligger omtrent midt i planområdet og er i kommuneplanen sonet til sentrumsbebyggelse. Det består i dag av noe næring, men hovedsakelig av boliger og fritidsboliger. Delområde 4) Nord for Skogheimkrysset ligger Saga, som tidligere var trelasthandel. Nå er det skatepark, helsestudio og brukthandel med kafé som er lokalisert inne på området. Det er sonet til næring i kommuneplanen og en del av området er ubebygd. Videre nordover Myklerudveien er det boligareal som til dels er lite utnyttet. Eksisterende boligområder som Sandberg, Kveldsroveien, Dal og Bråten. Noe er ferdig utviklet iht gjeldende planer mens store deler av disse arealene er mulig å fortette i ulikt omfang. Forutsetninger for planarbeidet Nasjonale føringer og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging vil for Fagerstrand ha stor betydning i vurderingen av hva slags type utbygging det skal åpnes for og størrelsen på utbyggingen. Det må også sees til nordre Frogn og evt planarbeid må koordineres for å oppnå hensikten bak retningslinjen. På høring revidert samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SBAT) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal bl.a. sikre at det avsettes tilstrekkelig med arealer og arealer av god kvalitet for å planlegge for barnehager og områder for barns lek. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. For områdereguleringen av Fagerstrand vil denne retningslinjen bli viktig for vurdering av både plassering av bebyggelse. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre skal sikre at by- og tettstedssentrene planlegges og legger til rette for miljøvennlige transportvalg for å bl.a. redusere bilbruk ifm handel. Dette er vurderinger som vil være svært gjeldende for fremtidig utvikling av Fagerstrand nettopp 7

8 fordi en av hovedutfordringene ved dagens Fagerstrand er at sentrumsfunksjoner er spredt til flere lokaliteter med store avstander mellom. På høring Universell utforming skal legges til grunn for all arealplanlegging. En målsetning med arealplanlegging er å bedre tilgjengeligheten for alle og ved utarbeidelse av planforslaget skal det legges vekt på løsninger som sikrer tilgjengelighet for alle. Variasjon i bygningstyper, universelt utformet uteområder, god tilgjengelighet til sentrumsfunksjoner etc blir viktige vurderinger i utviklingen av Fagerstrand Naturmangfoldloven med forskrifter legger til grunn at naturen skal tas vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette innebærer at loven ikke bare inneholder regler om ulike former for vern av natur. Den har i tillegg alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk av natur. 8

9 Regionale føringer og retningslinjer Follorådet. I regi av Follorådet er det utarbeidet regionale føringer for temaene utbyggingsmønster, grønne områder og transportsystem, som er lagt til grunn for rulleringen av Nesoddens kommuneplan. Disse prinsippene skal videreføres i utarbeidelsen av områdeplan for Fagerstrand. Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Planforslag skal legges på høring i løpet av høsten Oslo bystyre og Akershus fylkesting vedtok i mars 2012 planstrategi og planprogram for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Bakgrunnen for Plansamarbeidet er den befolkningsveksten som er ventet de nærmeste 20 årene og de mulighetene og utfordringene denne veksten gir. Kommunene som arealplanmyndigheter, samferdselsmyndighetene og transportetatene må følge opp dette arbeidet i sine planer og skal spesielt involveres i planarbeidet. Arbeidet skal være ferdig i løpet av Kommunale føringer og vedtak Kommuneplan Gjeldende kommuneplan vedtatt juni 2011 har listet opp en rekke innsatsområder og mål som skal gjelde hele kommunen. Under er de punktene som vil være svært relevante for Fagerstrand fremhevet: Folkehelse og levekår Bo- og oppvekstmiljøer som fremmer folkehelse, miljø og stedsidentitet Gode møteplasser, gode arenaer for kulturopplevelser, idrettsaktiviteter og friluftsliv Bevaring av kommunens unike miljøkvaliteter, herunder landskapet, friluftsmulighetene og det biologiske mangfoldet Stedsutvikling Utvikling av Fagerstrand til et spennende tettsted med et tydelig lokalsenter, jfr. punkt 6.1 i del III Befolkningsutvikling tilpasset grende- og infrastruktur Legge til rette for lønnsomhet og vekst for nyetablerere og eksisterende næringsliv på Nesodden Kommunikasjon og samferdsel Utvikling av bolig- og næringsområder som støtter opp om et godt kollektivtilbud Energinøytrale utbyggingsområder der energibruk og utslipp søkes redusert så mye som mulig eller helt Et godt kollektivtilbud på Nesodden og mellom Nesodden Oslo, Lysaker, Ski og Ås Økt vekt på fjorden som transportvei. Redusert behov for bilbruk Infrastruktur som fremmer ønsket næringsutvikling og som er i henhold til kommunens klimamål Gjennom kommuneplanens bestemmelser er det gitt føringer som gjelder for Fagerstrand; Ikke tillatt med kjøpesenter i sentrumsområdet, samt høydebegrensing Krav om trafikkutredning før det utarbeides reguleringsplan 9

10 Nytt Skogheimkryss skal være anlagt før tiltak innenfor sentrumsområdet og Statoil m.fl. sine eiendommer blir igangsatt Krav om felles planlegging, hensynssone H810_1 i kommuneplanens arealdel Klima-, energi- og miljøplan for Nesodden kommune (KLEM) inneholder mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk. Tilrettelegging for kollektivtransport både på land og i sjø, gående, syklister og energiforbruk i bygg er relevante tema. Planen revideres parallelt med at områdeplan for Fagerstrand skal utarbeides. Strategisk næringsplan skal bidra til å danne gode rammebetingelser for å sikre videre drift av lokale virksomheter. Områdeplan for Fagerstrand skal sikre at eksisterende næringsliv ivaretas og at det tilrettelegges for videre drift av lokale virksomheter fremfor å satse på etablering av nye virksomheter i alt for stor grad. Det innebærer også at det må utredes hvilke arealer som i dag er tatt i bruk til næring og hvilke arealer som i fremtiden vil være egnet for næring. Utarbeidelse av planforslag Målsetninger for planarbeidet I henhold til kommuneplan skal Fagerstrand utvikles til et spennende tettsted med et tydelig lokalsenter. Lokalsenteret skal dekke behovet for handel og service for befolkningen i søndre del av Nesodden kommune og nordre del av Frogn. Planen skal definere hvor sentrumskjernen skal ligge. Den skal vise mer detaljert enn kommuneplan lokalisering av ulike typer bebyggelse, og omfanget av en utvikling. Nesodden kommune ønsker at Fagerstrand skal bli et attraktiv og fremtidsrettet tettsted, hvor verdiene likeverd, allsidig samfunn, økologisk balanse og nærhet til naturen står i sentrum. Utrede tålegrense for hva eksiterende teknisk og sosial infrastruktur kan håndtere av utbygging i Fagerstrand, både befolkningsvekst og etablering av nye arbeidsplasser etc. Områdeplanen har til hensikt å løse overordnete utfordringer knyttet spesielt til trafikk og kryssløsning FV.157 x Myklerudveien (Skogheimkrysset). Viktige tema/stikkord: Sentrumsdannelse Kollektivtrafikk Sykkel og gående Miljø, natur og strandsone Mulighetsstudien antyder at tålegrensen ligger et sted rundt 1000 nye innbyggere alternativt ca 300 nye boenheter. Alternativer Forutsetninger, føringer og rammebetingelser for utvikling av Fagerstrand framkommer av kommuneplanen, dette dokument og i eget vedtak om igangsetting av reguleringsarbeidet. 10

11 Hvis områdereguleringen strider med kommuneplanen, må det redegjøres for både de negative og positive sidene ved dette. Nullalternativet, dagens situasjon, skal benyttes for å beskrive virkingene og konsekvensene av en utbygging/utvikling. Utredningsprogram En konsekvensutredning skal beskrive Dagens situasjon Hvordan planen vil påvirke viktige miljø- og samfunnsforhold Hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres Konsekvensutredningen skal gi en sammenstilling av vesentlige virkninger. Videre skal det gis en sammenstilling og vurdering av alternativene i forhold til virkningene. Det skal gis en anbefaling i forhold til hvorvidt det anbefales å gå videre med forslaget, og eventuelle avbøtende tiltak skal redegjøres for. Det skal også gis begrunnete anbefalinger for valg av løsninger, herunder også vurdering av utbyggingstakt. Hvis det er behov for nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket/planen, skal dette komme klart fram av konsekvensutredningen. 11

12 Tema for utredning Trafikkforhold Naturmiljø og grønnstruktur Kulturminner og kulturmiljø Grunnforurensing og geoteknisk undersøkelser Støy Overvannshåndtering og flomveier Det utarbeides en egen trafikkanalyse/trafikkutredning som skal Vurdere trafikkløsning og beregne trafikkvolum til og fra planområdet som følge av utbyggingen (endret sammensetning av bebyggelsen) Tilbud for gående og syklende Vurdere trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper Vurdere kapasiteten i Skogheimkrysset (kryss mellom FV 157 og Myklerudveien). Vurdere tilgjengelighet til kollektivtransport på land og til sjøs Naturmangfoldlovens 7 legges til grunn for beslutningstaking Konsekvenser for tidligere registrerte kulturminner skal også redegjøres for, samt planens påvirkning på tilgrensende kulturmiljøer i Frogn kommune. Utredningen skal vise utbyggingen innvirkning på det offentlige vann- og avløpsnett, og om det er behov for en kapasitetsøkning. Flere steder innenfor planområdet er det i kommuneplanen hensynssone flomsikring, overvannshåndtering skal være tilpasset forventet fremtidig prognoser. Det bør utredes hvordan overvann kan benyttes i utarbeidelsen av uteområder. Bokvalitet og bomiljø Samfunnsikkerhet, ROS Tjenestetilbud og sosial infrastruktur Landskap og fjernvirkning Endret kaifront Konsekvenser i anleggsperioden Deler av planområdet grenser til Oslofjorden, som er Norges mest brukte rekreasjonsområde. Planens påvirkning på landskapsbildet (fjernvirkning) sett fra fjorden må beskrives, og det skal redegjøres for planens positive og negative endringer i viktige landskapstrekk. Norges yrkesdykkerkole og Univar benytter seg av kaia. Dagens situasjon må beskrives, både hva og hvem som benytter seg av kaien og hvordan en utvikling vil påvirke etablert og operativt næringsliv så vel som etablering av nye virksomheter. Det skal vurderes i hvilken utbyggingsrekkefølge som vil gi de færrest konsekvenser. 12

13 Planprosessen Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste delprosessene i plan- og utredningsarbeidet. Forslag til planprogram utarbeides av Nesodden kommune. Planprogrammet sendes på høring til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og berørte parter/naboer og legges ut til offentlige ettersyn i 6 uker. Samtidig varsles oppstart av reguleringsplanarbeid. Innkomne merknader oppsummeres og kommenteres av Nesodden kommune. Endelig planprogram fastsettes og danner grunnlaget for videre arbeid med planen og utredningen. Ifm fastsettelse av planprogram skal de administrative kostnadene ved utarbeidelse av områdeplanen belyses og tas stilling til. Planforslag med konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram Planforslag med konsekvensutredning sendes på høring til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og berørte parter/naboer og legges ut til offentlig ettersyn/høring i 6 uker Innkomne merknader oppsummeres og behandles av Nesodden kommune. Eventuell bearbeides av planforslaget og justering/supplering av konsekvensutredning utføres. Planforslag med konsekvensutredning vedtas av Nesodden kommune Informasjon og medvirkning Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Allmennheten og berørte/naboer vil sikres informasjon først og fremst ved varsling av oppsart av reguleringsarbeidet/planprogram og ved offentlig ettersyn/høring av forslag til reguleringsplan. Det vil bli avholdt åpne informasjonsmøter i høringsperiodene. Behov for supplerende informasjon vil bli vurdert fortløpende under arbeidet. Framdrift Planoppstart varsles i oktober 2013 og forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. I høringsperioden blir det viktig å sikre god medvirkning og det er ønskelig å oppnå dette ved gjennomføring av en workshop. Den praktiske gjennomføringen er ikke fastslått 13