Tiltaksplan 2013 LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI VEDTATT AV VERNEOMRÅDESTYRET

Transkript

1 Tiltaksplan 2013 LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI VEDTATT AV VERNEOMRÅDESTYRET Om tiltaksplanen Handlingsplan skal ha et perspektiv på 4 år. I 2012 legges det fram en kortversjon som kun gjelder for Dette fordi at styret trenger litt bedre tid til kartlegging med mere før en langsiktig handlingsplan kan vedtas. I 2013 vil handlingsplan for legges frem. Den vil rulleres hvert år, og vil etter hvert som forvaltningsplanen kommer på plass forholde seg til den. Handlingsplanen består av tiltaksgrupper som følger: Investeringstiltak: Er tiltak som omfatter nye tiltak, f.eks tilrettelegging eller skjøtselstiltak i og rundt verneområdene. Dette omfatter også investering av utstyr. Vedlikeholdstiltak: Tiltak normalt knyttet til periodisk vedlikehold på eksisterende anlegg eller skjøtselsformål, dvs. større vedlikeholdstiltak hvor det kreves reparasjoner eller utskiftinger eller ombygginger. Driftstiltak (driftsplan): Tiltak som gjennomføres løpende eller med kortere intervall enn for vedlikeholdstiltak. Dette er først og fremst knyttet til anlegg. Kan omfatte vedtransport, tilsyn, enkle reparasjoner, øvrige renovasjonstiltak og lignende. Forvaltnings- og organisasjonstiltak: Tiltak som knyttes til faglig forvaltning av området. Det kan også være kartlegginger eller oppfølging av naturmangfold eller arter og/eller besøkstellinger. Omfatter også brukerkontakt i felt. Organisasjonstiltak er for eksempel prosjekter knyttet til kompetanseheving og/eller andre formål I tillegg til dette kommer administrasjonsbudsjett som omhandler drift av forvalterkontoret og styret. Planen behandles av verneområdestyret og gir prioriteringer for neste års budsjett. 1

2 2. Finansiering av tiltak Tiltak i, og rundt, verneområdet finansieres normalt gjennom bestillingsdialog/bevilgninger fra SNO eller over budsjettet fra Direktoratet for naturforvaltning. Slik finansiering søkes årlig gjennom bestillingsdialogen. Handlingsplanen skal legges til grunn for dialogen med SNO. Enkelte tiltak og tiltaksgrupper kan også søkes finansiert/delfinansiert over andre ordninger som f.eks. friluftsmidler, fysakmidler, fylkeskommunal RUP, kommunal eller private ordninger. Slik finansiering søkes i hvert tilfelle. 3. Overordnede prioriteringer og føringer 2013 Forvaltningsplanen vil, når den er vedtatt, legge overordnede føringer på tiltak. Inn til dette foreligger, må styret gjøre uavhengige prioriteringer. For årets plan foreslås følgende hovedprioriteringer: 1. Adkomst og tilgjengelighet Fortsette arbeidet som kommunene har begynt med for å bygge opp innfallsporter, styrke adkomstmuligheter og fasiliteter og informasjon. Sikkerhet for brukere inngår her. 2. Bygge opp kunnskapsgrunnlag om bruk av verneverdier. Dette innebærer mer tilstedeværelse og informasjon. Det omfatter utarbeidelse av statusbeskrivelser og plan for monitoring. Eksempel på dette er kartlegging av slitasje, status for arter, besøkskartlegginger (utstyr og oppfølging) og økt fokus på brukerkontakt i områdene og informasjon til brukere i nedslagsfeltet til verneområdet. Herunder kommer også styrets og administrasjonens kompetanseheving. 3. Kvalitet på infrastruktur Omfatter generell oppgradering av infrastruktur til moderne standard og kvalitet. 4. Ansvarsforhold og drift Ved innføring av ny forvaltningsmodell er det nye utfordringer og muligheter. Siden 2006 har kommunene hatt forvaltningsansvaret i landskapsvernområde. Nå er ansvaret overført til en felles instans verneområdestyret, valgt blant annet av kommunene. Verneområdet blir sett på som en enhet, og kommunene er fortsatt en viktig brikke. Mye av det arbeidet som er gjort med tilrettelegging er utført i samarbeid med lag og foreninger i kommunene. Det er også en del åpne hytter, gapahuker, toalett og tilrettelegging som bruer og klopper i, og i nærheten av verneområdet. Det er spørsmål om i hvor stor grad styret for verneområdet skal involveres i drift av disse anleggene. 2

3 I områder som har SNO eller Fjelltjenesten i nærheten er det vanlig at driftsoppgaver som bl.a. vedkjøring, renovasjon og tilsyn utføres av disse. For Lyngsalpan, som i realiteten, ikke har noe oppsyn tilgjengelig, er det bygdefolket selv som har tatt ansvar og utført disse oppgavene. Etter hvert som tilstrømming av turister øker til området, blir dette en mer og mer offentlig oppgave. En kan ikke forvente at bygdefolket skal fortsette å utføre dette arbeidet på dugnad. Det bør også foretas en fullstendig kartlegging av den tilrettelegging som eksisterer i området, og få på plass gode avtaler og avklaringer med de som eier anleggene. Styret må jobbe seg gjennom denne problematikken og finne praktiske løsninger. Så langt bør det legges til grunn av styret har ansvar for driftsoppgaver knyttet til åpne og tilgjengelige bygg og anlegg. Det innebefatter at styret finansierer nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold, renovasjon, vedlikehold/modernisering av toalett og sikre tilstrekkelig med brensel. Handlingsplanen for 2013 vil være en begynnelse på dette, og mer vil komme på plass etter hvert. Omfanget for de enkelte oppgavene avgjøres av finansiering gjennom bestillingsdialogen med SNO og DN. 4.1 Forholdet til oppsynsoppgaver Forvaltningsstyret har ingen myndighet knyttet til oppsyn av verneområdene. Styret kan imidlertid gi ønsker, og føringer på omfanget og prioriteringer som gjøres av Statens naturoppsyn. I og med at det er mangel på oppsyn vil styret jobbe politisk for å få på plass flere oppsynsstillinger i Troms og en stilling knyttet til Lyngsalpan landskapsvernområde. For at verneområdestyret skal kunne oppfylle kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven er det viktig av noen er tilstede i verneområdet og bl.a rapporterer til verneområdestyret. Verneområdet opplever mye ulovlig motorferdsel og et tilstedeværende oppsyn vil kunne virke preventivt på dette. 3

4 5. Bestilling 2013 Verneområdestyret ser behov for tiltak og bevilginger som vist i tabellen under: Total kostnad Bestilling SNO/DN Kr timer Investering , ,- Vedlikehold , ,- 65 Forvaltning , , Drift ,- 90 Administrasjon/ styre og , ,- utvalg SUM , , Tiltaksrammen for 2013 har en total kostnadsramme på vel 2 millioner. Det meldes inn en bestilling til SNO/DN på til sammen vel 1,7 millioner, derav vel 1,2 millioner til administrasjon, samt drift av styre og utvalg. Noe av kostnadene til administrasjon kan deles på Nordkvaløy Rebbenesøy landskapsvernområde, jfr kap 5.5. Oppsummert behov for tiltaksmidler fra SNO i 2013 er: kr ,- Det meldes inn behov for et årsverk til oppsyn gjennom SNO. Dette anses som nødvendig for å få oppfylle krav om god kunnskap, en god forvaltningspraksis og for å gjennomføre nødvendige tiltak i verneområdet. Under gis det en kort oversikt over prosjekter og foreløpig prioritering for Når bestillingsdialogen er gjennomført, vil det gjøres evt. prioriteringer i forhold til de bevilgninger som foreligger. 4

5 5.1 Investeringstiltak Id Navn Beskrivelse Total kostnad Søknad SNO/DN Kr timer Merknad ansvar Utførende INV 1 INV 2 INV 3 INV 4 Flere informasjonsplakat er Tilrettelegging Elvevolldalen Parkering og informasjon i Koppangen Kunnskapsgrunnla get. Innkjøp av ECOcounters for besøkstellinger. Trykking av flere plakater, nye stativ og oppsetting av disse Klopplegging av et myrområde og 2 broer Opparbeide parkeringsmulig heter i Koppangen Innkjøp av persontellere (Eco-counters) 2 stk pyrooptisk. 2 stk akustiske matter Kr Kr Forvalter SNO/Innkjøp Kr Kr Forvalter SNO/kjøp av tjeneste Kr Kr ,- Forvalter/ Lyngen kommune kjøp av tjeneste Kr Kr Forvalter Forvalter Sum , ,- Det meldes inn et behov om kr ,-.i investeringstiltak i 2013 behovet er satt opp i prioritert rekkefølge. 5

6 5.1 vedlikeholdstiltak Id Navn Beskrivelse Total kostnad Søknad SNO/DN Kr timer Merknad ansvar Utførende VED Oppsetting av skilt Frakt og fundamentering, arbeid VED Opprusting av rasteplass xxx 3 stk a kr Opprusting av rasteplass. Murt bålgrue, benker, ved Sum , SNO/andre Forvalter SNO/kjøp av tjeneste Det meldes inn et behov om kr ,- i vedlikeholdstiltak for 2013 i prioritert rekkefølge og også 65 timer fra SNO 5.3 Forvaltningstiltak Id Navn Beskrivelse Total kostnad Søknad SNO/DN Kr timer Merknad ansvar Utførende FVO Brukerkontakt Veiledning og informasjon. Tilstedeværelse i 1545 Forvalter Forvalter/SNO 6

7 FVO 2 Etablering av monitoring program FVO 3 FVO 4 Etablering av monitoringprogram for LLVO Internasjonalt samarbeid 1 (adm.budsj, søker DN) Internasjonalt samarbeid 2 (adm.budsj, søker DN) verneområdet Sanksjoner bl. Ulovlig motorferdsel Tema, kriterier og system samarbeid med andre verneområder i Troms Seminar om forvaltning av verneområder. Yelloknife NWT Canada. Kostnader reise og opphold 2 personer Forvaltningspraksis og opplæring. Nordkalotten. Egenandel i prosjekt FVO 5 Kjørespor 2013 Kartlegging (omfang og tilstand) av Tas gjennom adm.budsj kjørespor i LLVO Sum , , Forvalter SNO Forvalter Forvalter Forvalter Forvalter Forvalter SNO/ kjøp av tjeneste Det meldes inn et behov om kr ,- i forvaltningstiltak for 2013, samt behov for 1795 t fra SNO 7

8 5.4 Driftstiltak Navn Beskrivelse Total kostnad Søknad SNO/DN Kr timer Merknad ansvar Utførende Tilsyn rasteplasser Tilsyn tellere (inngår i adm.budsj) Tilsyn tilretteleggingstiltak Tilsyn, enkle reparasjoner og opprydding Tilsyn og oppfølging av persontellere Tilsyn og enkle reparasjoner på tilretteleggings tiltak SUM ,- 90 Kr , gang pr år SNO Kr ,- 2 ggr pr år Forvalter Kr , gang pr år SNO Det meldes inn et behov for til sammen 1950 t i oppdrag til SNO et årsverk. 8

9 5.5 Administrasjonsbudsjett Forvalterstillingen bør bli synlig og lett tilgjengelig i samfunnet. Utgifter til leie av kontorfasiliteter vil derfor bli noe høyere enn det som tidligere er beregnet. I sentrum av Lyngseidet er det veldig godt egnede lokaler hos en privat utleier. Disse lokalene er svært godt egnet da de ligger på bakkeplan med store vinduer ut mot gata. Vinduene kan brukes til informasjon til lokalbefolkning og tilreisende når kontoret ikke er bemannet. Dette vil kunne bli en miniutgave av et verneområdesenter. Kontoret er i tillegg så stort at det også er plass til kontor for en SNO-ansatt dersom en får dette på plass i området. Dette kontoret ligger for øvrig rett på andre siden av veien for rådhuset i Lyngen kommune. Det vil med andre ord være lett å ha et godt samarbeid med ressurser i kommunen. Forvalter har to styrer og to budsjett å forholde seg til. Lønn- og reisebudsjett, samt utgifter til forkontor FM er felles for stillingen. Dette settes opp kun i budsjettet for Lyngsalpan. Det legges opp til at styret skal møte 6 ganger i løpet av året, og at det også skal være rom for at styret skal kunne delta på nasjonale samlinger. I og med at styret for Lyngsalpan ikke ble konstituert før i juni 2012, er det ikke vist til tildelte midler i

10 Bevilgning regnskap Budsjett merknad Drift forvalter Lønn forvalter Dette inkluderer forvaltning av Nordkvaløy Rebbenesøy lvo Kurs, opplæring, samarbeid Samlinger, inkluderer studietur til Canada og Nordkalottsamarbeid i Finland (også Nordkv Rebb) Kontorleie Miniutgave av et verneområdesenter, møblert Datalinje, lisenser, m.m Forvaltningsoppdrag, reise Befaringer, kjøregodtgjørelse Annen adm Felles adm kostnader FM utgifter arkiv, forværelse m.m. (også Nordkv Rebb) Drift styre og utvalg Drift rådgivende utvalg Reiseutgifter, møtelokale, servering Drift av styret Møter, godtgjøring, reise, befaring Kurs-opplæring styret Styredeltakelse seminar samlinger m.m. Forvaltningsplan Forvaltningsplan møter med mere Sum Melder inn et behov for administrasjonsbudsjett til Direktoratet for naturforvaltning på kr

11 6. Investeringstiltak prosjektbeskrivelser I dette kapitlet gis det en beskrivelse av de prosjektene som er prioritert for Kunnskapsgrunnlaget. Innkjøp av eco-counters for besøkstellinger En oppdatert kunnskap om bruk av landskapsvernområdet er en forutsetning for å kunne drive en moderne og målrettet forvaltning. Overvåke utviklingen av bruk over tid (antall brukere) Grunnlag for målrettede investeringer, eks. forebygging av slitasje Overvåke forholdet mellom antall brukere og effekter av bruk (slitasje m.m.) Måle effekter av tiltak (tilrettelegging/kanalisering) Grunnlagsdata for ringvirkningsanalyser Kunnskap om bruk bygges opp over tid, og med en systematisk tilnærming. Metode og teknologi for kartlegging av besøk/bruk er normalt delt i følgende: Kvalitative undersøkelser: Bruker undersøkelser/intervju. Tar sikte på å klarlegge brukernes oppfattelse og meninger om områdene, f.eks med tanke på tilrettelegging. Dette gjennomføres normalt med 4-5 års mellomrom. I Lyngsalpan landskapsvernområde er det aldri foretatt slike undersøkelser, men besøket til området har økt betraktelig de siste årene. Dette bør gjennomføres. Det kan f.eks gjøres ved at brukere av området kan registrere e-post adressene sine (samarbeid med overnattingsstedene e.l.) og at de får tilsendt en nettbasert undersøkelse. Kvantitative undersøkelser: Besøkstellinger. Tar sikte på å klarlegge hvor mange det er som bruker områdene og/eller geografisk fordeling av bruken. Dette kan gjøres ved gjennomgang av hyttebøker (usikre data), andre «på stedet observasjoner» eller ved bruk av teknologiske løsninger som er tilpasset formålet (elektroniske persontellere). Sistnevnte gir meget gode data og mulighet for å følge utviklingen kontinuerlig og over lang tid. For Lyngsalpan er det aldri foretatt telling av besøk annet enn at kommunen teller treff på fysak-kassene som ligger innenfor grensen til verneområdet. Forvaltningsmyndigheten for verneområdet bør ha tilgang på utstyr til telling av besøk. Telling av besøk kan gjøres ved hjelp av såkalte eco-counters: Pyrooptiske tellere som registrerer passeringer av målestasjon i to retninger. Registrerer temperaturforandringer som logges som passering. Akustiske trykkmatter. Matte som graves ned i en sti. Ved passering genereres en trykkbølge som registreres som passering. Dette utstyret, og dermed kostnadene, kan deles med Nordkvaløy Rebbenes landskapsvernområde. 11

12 Kostnader Post Merknad kostnad Programvare Engangsavgift 5 10 tellere 7800,- Programvare Årsavgift GSM transmit og feilsøk 9360,- årlig 2 pyrooptiske tellere 2 logger med GSM transmitt + 2 pyro 49514,- lisenser 15 m 2 akustiske matter 2 logger med GSM transmitt + 2 matter 23868,- Vanntette bokser Til loggere 530,- Datanedlasting Verktøy (maskin) for nedlasting av 2613,- data Sum 93685,- Finansiering Post Merknad Midler SNO ,- 6.2 Flere informasjonsplakater Det er behov for opptrykking og utplassering av flere informasjonsplakater. Til nå er det satt opp infoplakater på følgende steder: Nord Lenangen (2 stk. - en i Russelv og en på Innereidet) Sør-Lenangsbotn Furuflaten Steindalen Goverdalen Vollan Fornes (ikke satt opp enda, men utlevert til Tromsø kommune) Det er flere områder det burde ha vært satt opp informasjonsplakat: Svensby Lyngseidet Koppangen Elvevoll Tverrdalen Ellendalen Lakselvdalen Kostnader Post Merknad kostnad Opptrykking plakater på aluminium 6 x 2 plakater 6000,- Stativ 6 stativ i sibirlerk a kr 1000,- 6000,- Arbeid og frakt 10000,- Sum ,- 12

13 Finansiering Post Midler SNO Merknad ,- 6.3 tilrettelegging i Elvevolldalen Verneområdestyret har fått inn søknad om utbedring av turløypa i Elvevolldalen. Denne turløypa starter ved Vestersiasentret (tidl. Elvevoll skole) og inn i Langdalen, over Borri og ned Elvevolldalen. Denne turløypa innebærer kryssing av to elver og vandring på myrområde. Lokalbefolkningen i området ønsker å få klopplagt ca. 300 meter og bygge bru over de to elvene. Langs denne turløypa har Storfjord kommune etablert tre Fysak-kasser slik at det er mye folk som ferdes i dette området. Klopplegging vil bidra til at en unngår slitasje på myrområdene, og bruene vil lette forsering av elvene. Kostnader Post Klopplegging 300 meter Bygging av to broer Frakt Frakt av materiale med helikopter Sum Merknad Kr 50,- pr meter materiale med underliggere 30 meter pr dag 10 dagers arbeid (350 kr pr time + mva.) Materialkostnader inkludert Frakt av materialer til Elvevoll 3 timer flytid kostnader ,28.000,15.000,10.000,30.000,98.000,13

14 Finansiering Post Merknad Midler SNO ,- 6.4 Parkering og informasjon i Koppangen Koppangen er et område med mye utfart til av turister. I Koppangen går grensen til verneområdet helt ned til sjøen, i tillegg har reindrifta et oppsamlingsanlegg for rein der. Reindrifta skiper dyra ut fra området med landgangsfartøy. Pr. i dag er det problem med at biler parkerer på snuplassen til bussen slik at bussen ikke får snudd. Dette er eneste stedet i verneområdet en kommer så å si til vernegrensen ved bruk av bil, samtidig som det er et spektakulært skue utover Lyngstadlandet. Det er også en god del ferdsel fra Koppangen og inn i verneområdet, bl.a. til Koppangsbreen. Kostnader Post Merknader kostnader Kjøp av grunn Utføres av Lyngen kommune Transport/tilrigging 1.400,- Grusing av 45 m veg, 10 cm inkl. 45 m a kr 190, ,- planering Fjerning av veg, grusing 10 cm, inkl 1000 m² a kr 58, ,- planering Bortkjøring av overskuddsmasser 3.000,- Diverse uforutsett 4.050,- Sum ,- Finansiering Post Merknad Midler SNO ,- 7. Vedlikholdstiltak Behov for vedlikeholdstiltak vil variere mellom år. Generelt er det lite tilrettelegging i verneområdet, og den tilretteleggingen som er gjort er utført av bygdelag og ildsjeler. Noe av tilretteleggingen er av eldre dato, og er ikke blitt holdt vedlike. Det er derfor et behov for vedlikehold av disse. Behov for vedlikehold vil normalt meldes inn fra feltapparat og fra lokalbefolkning. Feltapparatet i verneområdet er SNO. Med den kapasiteten SNO har til tilstedeværelse i 14

15 verneområdet, vil en ikke få inn en tilfredsstillende rapport om tilstanden. Det legges derfor ikke opp til noe særlig med vedlikeholdstiltak før en har fått en bedre oversikt over behovet. Kostnader Post Merknader kostnader Oppsetting av skilt Frakt og maskiner til fundament ,- Opprusting av 3 rasteplasser Bålgrue, bord og benker ,- Sum ,- Finansiering Post Merknad Midler SNO Eller arbeid utført av SNO ,- 8. Forvaltnings- og organisasjonstiltak 8.1 Brukerkontakt Timeinnsatsen knyttet til oppsyn/tilstedeværelse (samlet brukerkontakt) har i mange år vært langt under det vi i dag oppfatter som nødvendig for å møte de forvaltningsutfordringer som faktisk er i Lyngsalpan landskapsvernområde. Dagens ressurser til oppsyn i regi av SNO i Troms er så marginal at det i praksis ikke er oppsyn tilstede i Lyngsalpan. I og med at området er i privat eie, utføres det heller ikke oppsyn i regi av fjelltjenesten i Statskog. Besøkstallene for verneområdet er veldig usikre, men det er flere tusen brukere som i rekreasjonssammenheng tar seg inn i verneområdet hvert år. Det er størst ferdsel i perioden februar mai i forbindelse med toppturer på ski, men toppturer på sommertid er også en økende aktivitet. I tillegg er det svært mange fastboende som bruker verneområdet til rekreasjon. Lyngsalpan har ca sau på beite i sommerhalvåret, i tillegg til at verneområdet er delt opp i 2 reinbeitedistrikt med sommerbeite. Til sammen kan reinbeitedistriktene ha inntil rein (vinterflokk) på sommerbeite. Ulovlig motorferdsel, både på barmark og på vinteren er et stort problem i området. Med dagens ressurser er det svært lite sannsynlig at brukere i verneområdet er i kontakt med/møter noen fra forvaltningen/oppsynet. For de aller fleste brukerne vil ikke dette ha noen negativ betydning, mens det for andre vil medføre at respekten for vernet, og verneformålet, blir mindre enn det burde vært. Dette kan medføre uheldige konsekvenser for naturmangfoldet. Verneområdestyret mener det er et stort behov for å være mer til stede og møte brukerne i felt, til å gi råd og veiledning. Ved å være mer tilgjengelig i felt vil en kunne ha mulighet til å lytte til brukerne, samt registrere evt. ulovligheter eller uheldige effekter av bruk. Tilstedeværelse i verneområdet vil også indirekte virke preventivt på ulovlig motorferdsel da sjansen for å bli anmeldt er større. Brukerkontakten kan oppnås ved at en kombinerer denne innsatsen med andre tiltak nevnt i planen. 15

16 Verneområdestyret mener at det er behov en økning av brukerkontakten på 1874 timer, et årsverk. Verneområdestyret legger inn en bestilling på opprettelse av en SNO-stilling for Lyngsalpan. 8.2 Kunnskapsgrunnlaget monitoringsplan En oppdatert kunnskap om tilstanden for verneverdier er en forutsetning for å forvalte området på en god måte. Hvordan er egentlig tilstanden for spesielle arter i verneområdet? Øker slitasjen på stier/veier som følge av økt bruk av området? Hvilken effekt har barmarkskjøring i området, og i hvilket omfang? Prinsippet om kunnskapsbasert forvaltning er sterkt fokusert på i naturmangfoldloven og er mye av bakgrunnen for etablering av forvaltningsknutepunkt. Forutsetningen for kunnskapsbasert forvaltning er at det stadig innhentes ny kunnskap om tilstanden i området til enhver tid. En del av kunnskapsgrunnlaget kan innhentes ved undersøkelser utført av spesialister, mens andre tema er mindre kompetansekrevende. Utfordringen er å bygge opp et system og en finansiering hvor arbeidet kan tas tak i på en systematisk måte over tid. Dette vil måtte komme på plass etter hvert. Det første verneområdestyret vil prioritere er en kartlegging av barmarkskjøring, og kjøreskader som følge av dette. Mye av kartleggingen kan gjøres ved hjelp av flybilder/satellittbilder med høy oppløsning. Det er mulig å kjøpe denne tjenesten hos konsulentfirma. I tillegg må det foretas noe kartlegging i felt. Denne kartleggingen vil kunne munne ut i behov for skjøtselstiltak. Kostnader Post Merknader kostnader Kartlegging av kjørespor Kjøp av tjenester eller bruk av SNO ,- i tillegg til egeninnsats av forvalter SUM ,- Finansiering Post Merknad Midler SNO ,- Egeninnsats forvalter Finansieres via adm.budsj ,- SUM ,- 8.2 Internasjonalt samarbeid I tillegg til å samarbeide internt mellom verneområdene i Troms, ønsker verneområdestyret sammen med bl.a. forvaltningen av Reisa nasjonalpark å knytte seg til internasjonalt samarbeid. 16

17 8.2.1 Samarbeid med North West Territories i Canada Halti nasjonalparksenter AS har ansatt en phd student som i sitt arbeid har besøkt Yellowknife i NWT Canada. Gjennom dette arbeidet er det opprettet kontakt med ministeriet for miljø- og ressursforvaltning. Etter ønske fra den Canadiske partneren har Svensson satt i gang organisering av et seminar som skal gjennomføres høsten Formålet med seminaret er å dele og drøfte forvaltningsutfordringer og forvaltningspraksis mellom politikere og fagfolk innen naturforvaltning. Fro forvaltningsstyret/forvalter vil dette trolig kunne ha stor nytte i den fasen vi er inne i nå. Erfaringsmessig gir slike seminar god læring både ved at en får vite om gode eksempler, men også for å få en referanse for å vurdere egen praksis på mange felt. Fra norsk side er det ment å involvere alle forvalterne/styrene i Troms, Fylkeskommunen (politisk), Fylkesmannen (miljø), Direktoratet for naturforvaltning, Halti nasjonalparksenter, forskningsmiljøer og Statskog/fjelltjenesten Det meldes inn behov for midler for dekning av reisekostnader for 2 personer, en fra styret og forvalter. Til sammen kr , Erfaringsutveksling med Metsahallitus (Finland) Halti nasjonalparksenter har hatt et godt samarbeid med Metsahallitus (den finske nasjonalparkforvaltningen) over flere år. Brukere som Metsahallitus har, benytter også areal i vårt verneområde. Lyngsalpan er det nærmeste høyalpine område som er i nærheten av Nord Finland Det er til dels stor gjennomgang av rekreasjonsbrukere over grensene som gir felles forvaltningsutfordringer. I tillegg har Metsahallitus en velprøvd og velfungerende forvaltningspraksis som vi på Norsk side kan lære mye av. Det er et ønske om å videreføre og styrke det gode samarbeidet over grensen. For 2013 planlegges et studieopphold hvor vi ønsker å lære mer om systemene som finnes for besøksforvaltning (besøkstellinger og tilrettelegging). Dette vil fortrinnsvis gjennomføres som et prosjekt hvor alle styrene/forvalterne i Troms er involvert. Det meldes inn behov for midler til dekning av reisekostnader og for kjøp av konsulentjenester fra Metsähallitus pålydende i alt Kr ,- 17