Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Transkript

1 Møteprotokoll Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Tromsø rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYNGEN Anni Skogman Nestleder TROMSØ Hilde Larssen Medlem SAMETINGET Kåre Eriksen Medlem SAMETINGET Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sigmund Steinnes MEDL STORFJORD Victoria Braathen MEDL TROMS FYLKESKOM Ole Johan Rødvei MEDL BALSFJORD Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Solveig Sommerset Sigmund Steinnes STORFJORD Merknader Vara for Victoria Braathen kunne ikke stille da møtet var samtidig med Fylkestinget og Ole Johan Rødvei sin vararepresentant er sykemeldt. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Oddrun Skjemstad Forvalter/sekretær Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Elektronisk godkjenning ligger på sak 13/457

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 21/13 Canada - seminar og veien videre 2013/457 ST 20/13 Henvendelse til stortinget angående oppsynssituasjonen i Lyngsalpan lvo 2013/457 ST 22/13 Møteplan /457 ST 19/13 Titaksplan 2014, Lyngsalpan lvo 2013/5971 ST 23/13 Eventuelt, styremøte /457

3 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 19/ Vedlegg 1 Titaksplan Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Behandling: Styret gikk gjennom første utkast til tiltaksplan og foretok prioritering av foreslåtte tiltak, la til noen flere tiltak og endret på noen tiltak. Vedtak Styret prioriterer tiltaksplanen i følgende rekkefølge, og med følgende tillegg: 1. Utskifting av bro Furuflaten 2. Innfallsport Sør-Lenangsbotn 3. Natursti geologi, Steindalen 4. Merking av turstier. Styret ønsker å legge til rette for merking av turstier i verneområdet. Det skal iverksettes et arbeid med strategi for merking i verneområdet. Samarbeid med lag og foreninger, friluftsrådet, kommunene. 5. Informasjonsbrosjyre 6. Innfallsport Goverdalen 7. Natursti kulturminner, Lyngstuva Forvalters innstilling Legges frem uten innstilling.

4 Saksopplysninger Tiltaksplanen for skal bli en oppsummering av alle ønskede tiltak for Lyngsalpan landskapsvernområde. Det er fra sentralt hold lagt opp til at tiltaksplanene skal ha et slikt tidsperspektiv. Tiltaksplanen skal følge forvaltningsplanen. I og med at Verneområdestyret nylig har meldt oppstart av arbeidet med forvaltningsplanen, vil årets tiltaksplan være midlertidig med hovedfokus på Det legges nå frem et første utkast som har hovedfokus på uprioriterte forslag for tiltak i Dette forslaget må prioriteres av styret og deretter tilpasses. Tilpasset og prioritert tiltaksplan sendes rådgivende utvalg til informasjon og innspill slik at dette kan tas hensyn til under den endelige prioriteringen når styret får rammen fra SNO. Høringsfristen til oppstartsmelding for forvaltningsplanen forfalte den De innspill som er kommet inn, er forsøkt lagt inn i tiltaksplanen. I tillegg har et bygdelag bedt om forlengelse av frist til etter at de har hatt møte. De vil etter møte sende innspill til arbeidet. Frist for bestillingsdialogen er 10. januar. Rammene for tildeling av midler er på ca. 15 millioner mindre enn for En nøye prioritering er derfor viktig for å nå frem i kampen om midlene.

5 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 20/ Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Behandling: Anni Skogman informerte om at denne saken vil bli tatt opp til vurdering ved revidert statsbudsjett i juni. Vedtak Verneområdestyret tar henvendelse til Miljøverndepartementet til orientering. Forvalters innstilling Verneområdestyret tar henvendelse til Miljøverndepartementet til orientering. Saksopplysninger Leder og nestleder i verneområdestyret var i november på nasjonalparkkonferanse i Trondheim (sammen med Hilde Larsen, Kåre Eriksen og forvalter). Der benyttet de anledning til å snakke med Asgeir Meland fra Miljøverndepartementet og Rune Aanderaa i SNO angående oppsynsituasjonen i Lyngsalpan. De ble fortalt at den eneste veien å gå for å få dette på plass, er å jobbe politisk med dette. Nestleder i verneområdestyret, Anni Skogman tok derfor kontakt med Frp-politiker, Jan-Henrik Fredriksen. Han ba om et skriftlig innspill på dette, samt en merknad til Stortinget. Følgende melding ble derfor sendt Fredriksen:

6 Viser til henvendelse fra Anni Skogman angående manglende oppsyn i Lyngsalpan landskapsvernområde Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci er et av de mest besøkte verneområder i Troms, og en ser at interessen stadig øker. Som eksempel var Lyngen nevnt i «New York Times» som et av 30 reisemål i verden en bør reise til. Den velrenommerte avisen «The Guardian» har også Lyngen på sin topp 15-liste over skisteder man bør besøke. Senest mandag 4/ kåret «Dagens næringsliv» Lyngsalpan til Norges beste toppturområde (se her). Det har vært en eksplosjon i antall besøkende i området. I tillegg til at verneområdet er et svært ettertraktet reisemål for mennesker fra hele verden, er området også viktig beite for både småfe og tamrein. Det er ca sau og lam på beite i fjellet om sommeren. Det er to reinbeitedistrikt som har sommerbeite i verneområdet. Reindrift i verneområdet medfører også bruk av barmarkskjøretøy i verneområdet. Et effektivt og faglig dyktig naturoppsyn er viktig for å kunne følge utviklingen i et verneområde - både når det gjelder naturtilstanden, bruken av området og for å føre kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. Minst like viktig er skjøtsel, informasjon og holdningsskapende arbeid. Naturoppsynet er forvaltningens viktigste bidragsgiver til kunnskap om tilstanden i området. Kunnskap er en forutsetning for en god forvaltning. Troms fylke har pr. dags dato 3 besatte SNO-stillinger, i tillegg er de i ferd med å ansette en ny knyttet til rovvilt. En vil da ha to stillinger på rovvilt. De resterende to stillingene er knyttet til kysten og Rohkkunborri nasjonalpark. Det er en skjevfordeling på SNO-stillinger i Norge. Troms og Nordland har et langt mindre antall innen oppsyn enn de øvrige fylkene. Hele Lyngsalpan landskapsvernområde er i privat eie, så det utføres heller ikke oppsyn av fjelltjenesten i regi av Statskog. Ingen av SNO-stillingene i Troms har Lyngsalpan som sitt primære arbeidsområde. Dette medfører at det praktisk talt ikke finnes noe oppsyn i dette området. Politietaten prioriterer heller ikke oppsyn i verneområdet. Det er også på sin plass å minne om at Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i fremlegget til opprettelsen av verneområdet (2004) anslo at: "det vil være behov for en årlig økning på kap med kr til en ny SNO-stilling og til noe kjøp av tjenester fra lokalt oppsyn/lokale aktører knyttet til bl.a. behov for lokalt tilsyn, informasjon og evt., skjøtsel og tilrettelegging". Merknad: Lyngsalpan landskapsvernområde ble vedtatt opprettet i 2004 og ligger i Troms fylke. Området er et av Norges mest karakteristiske fjellområder og viden kjent for sine fantastiske muligheter for toppturer i kystnær natur. Lyngsalpan forvaltes av et verneområdestyre satt sammen av deltakere fra de fire kommunene, Troms fylkeskommune og Sametinget. Området deler forvalter med verneområdestyret for Nordkvaløy- Rebbenesøy landskapsvernområde. Verneområdet er det mest besøkte i Troms, og er det eneste uten noen som helst form for naturoppsyn. Området er i privat ei slik at heller ikke Statskog har oppsyn i dette området. Oppsynet er den viktigste bidragsyteren til kunnskap om områdets tilstand og utvikling, og kan bidra i forbindelse med skjøtsel og tiltak i området. Veiledning og informasjon til lokalbefolkning og tilreisende er også en viktig oppgave for oppsynet. Verneområdestyret ser på det som særdeles viktig at det bevilges en oppsynsstilling knyttet til Lyngsalpan landskapsvernområde slik at området også i fremtiden skal være den juvelen som tilreisende ønsker å besøke, husdyr og tamrein fortsette å beite, og lokalbefolkningen benytte til høsting og rekreasjon uten at verneformålet forringes.

7

8 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 21/ Vedlegg 1 Prosjektrapport. Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Vedtak Verneområdestyret tar informasjon om studieturen i Canada og veien videre til orientering. Verneområdestyret er positiv til en videre deltakelse i samarbeidet og til at gruppa jobber videre med finansiering av prosjektet. Styret holdes orientert om arbeidet. Forvalters innstilling Verneområdestyret tar informasjon om studieturen i Canada og veien videre til orientering. Verneområdestyret er positiv til en videre deltakelse i samarbeidet. Saksopplysninger Styreleder og verneområdeforvalter deltok i september på en studietur, inkl. 2 dagers seminar i Yelloknife Northwest Territories, Canada i perioden mellom 7. og 13. september. Det ble også gjennomført en studietur til Banff nationalpark fra september. Følgende delegasjon fra Norge og Finland reiste til Canada: FRA NORGE

9 Gaute Emil Svensson, PhD UiT / Halti NP senter Rune Benonisen, Nasjonalparkforvalter Reisa NP styre, Kvænangsbotn og Navitdalen VO styre Henrik Henriksen Gaup, Styremedlem Reisa NP styre repr. Sametinget Tore Forsberg, Styremedlem Kvænangsbotn og Navitdalen VO styre repr. Sametinget Asgeir Blixgård, Nasjonalparkforvalter Rohkunborri NP styre Ingve Birkeland, Nasjonalparkforvalter Ånderdalen NP styre Oddrun Skjemstad, Verneområdeforvalter Lyngsalpan LVO og Nordkvaløy og Rebbenesøy LVO Elina Hakkala, Sametinget Sølvi Jensen, Styreleder Lyngsalpan VO styre repr. Lyngen kommune Jon Petter Gintal, Sametinget Hanny Ditlefsen, Styreleder Nordkvaløy og Rebbenesøy LVO repr. Karlsøy kommune Willy Ørnebakk, Fylkesråd for næring Troms Fylkeskommune Knut Nergård, Miljøvernavdelingen, Leder faggruppe vern og vann, Fylkesmannen i Troms. Arvid Viken, Professor UiT Jan Åge Riseth, Norut FRA FINLAND Pertti Itkonen, Development Manager Metsähallitus Noora Rassakka, Project manager ELY- Centre for economic development, Transport and the Enviroment Fra Canada deltok: Representanter fra: Government of Northwest Territories (GNWT), Department of Environment and Natural resources (ENR), Department of Industry, Tourism and Investment (ITI) and Parks Canada. I tillegg mange andre foredragsholdere. Hovedmålet for studieturen var: Gjensidig kompetanseheving og erfaringsutveksling på forvaltningssystem og forvaltningspraksis for verneområder i nordlige- arktiske områder. Herunder også forhold som informasjon, veiledning og regional utvikling. For norske forvaltningspartnere var det et særskilt mål å bygge kunnskap om forvaltning av verneområder generelt, institusjonelt og hos enkeltpersoner. I dette ligger å få mulighet til å etablere et mer felles ståsted og forståelse for muligheter som ligger i forvalter- og styrerollen, og relevante koblinger og effekter mht. informasjon og regional utvikling. Opplegget i Canada var som følger: 9. sept: Rundtur/befaring i Yellowknifeområdet med guide. På kvelden ble det arrangert filmkveld åpen for alle der det ble vist filmer fra både Norge, Finland og Canada. Om lag 70 personer deltok på denne. Seminar dag 1: En introduksjon til områdevern i NWT,en introduksjon til urfolksrettigheter i NWT, artsforvaltning, territoriale parker NWT, introduksjon til den norske forvaltningsmodellen, den finske forvaltningsmodellen, informasjon om forvaltning i Nahanni national Park Reserve, verneområdeforvaltning i Troms, europeiske landskapskonvensjonen mulig rammeverk for grenseoverskridende samarbeid i Nordkalottområdet. På kvelden var det offisiell middag med representanter fra Conservation of Arctic flora and fauna (CAFF) Seminar dag 2 startet med offisiell frokost med Government of the Northwest territories cabinet (delstatsregjeringen) Etablering og forvaltning av urfolks kultur landskap. Case fra Saoyú-Ɂehdacho National Historic Site, Forvaltning av verneområder I Troms- praktisk, Forvaltningspraksis i verneområder i Finland- case Kilpisjãrvi, Land of ancestors: Thaidene Nene

10 Tradisjonell økologisk kunnskap og verneområder i Norge, Deltakende prosess og Akwé: Kon guidelines i forvaltningsplanlegging i Finland, Yukon parks and Protected areas, Konsensusforvaltning i teori og praksis. Tematisk drøfting i grupper 3 sesjoner a 20 min Ekskursjon til Blachford lake lodge ( september) Ekskursjon til Banff National Park ( september) Kjøretur Bow valley parkway og evalueringsmøte. Under her er deltakernes oppsummering etter studieturen, hva har vi lært og hva vil vi lære mer om: Drøftinger og erfaringsutveksling mellom så ulike land og system har vært svært nyttig. Det er vel så mange likheter og liknende problemstillinger i østvest aksen som i nordsør aksen. Spesiell forhold knyttet til økende utviklingspress på naturressurser (olje, gass, bergverk), urfolksdimensjonen knyttet til forvaltning av verneområder og en geografisk perifer plassering i hjemlandet. Det er åpenbare fysiske forskjeller mellom regionene hva gjelder areal og befolkningstetthet. NWT forvalter et enormt område sammenlignet med Norge og Finland. Arealet av NWT er 52 ganger større enn Troms- eller om lag 10 ganger større enn Norge. Ferdsel utenfor byene eller bosettingene forutsetter i stor grad sjøfly, da det er lite utbygget infrastruktur og veier. Selv med enormt store områder og til dels lite besøk (under 1000 personer pr år)- legges det store ressurser i styring og forvaltningen som synes å være veldig godt faglig fundert. Vernevedtakene henger tettere sammen med dokumenterte verneverdier og er ledd i en strategisk plan for vern av representative naturområder- i nasjonal skala. Selv om idealet i Norge, fra starten av den andre nasjonalparkplanen, var representativitet for ulike naturtyper, er fasit19 i ettertid at fjellområder er sterkt overrepresentert, mens artsrike skoger, lavlandsområder og kystområder er sterkt underrepresentert. Det er mye som tyder på at man i en viss utstrekning har vernet de områdene som har vært lettest tilgjengelig. Også et eksplisitt fokus på tilrettelegging for besøkende i verneområdene. Det er klare definerte mål på at områdene er til bla for besøk. Tilgjengelighet til verneområdene er varierende, med god tilgjengelighet til de territoriale parkene/områdene, men til dels veldig lite tilgjengelige Nasjonalparker i NWT hvor det er nødvendig å fly inn. Noe som naturligvis er kostnadskrevende for de som besøker områdene. Regionenes historie trekkes fram som avgjørende i hvordan dagens forvaltning ser ut. Den etniske kompleksiteten i NWT en av forskjellene som er mest iøyenfallende. Hvordan dette har hatt betydning for utformingen av forvaltningsregimene konkret er vanskelig å si, men generelt sett er det mulig å si at der NWT er flink til å inkorporere fortidig bruk i sin forvaltning. Styring og forvaltning med basis i «konsensus» er nytt for de fleste fra Norge og Finland. Tankesettet som ligger bak er spennende og bør utforskes mer. Mange fra Norge tror at konsensusbaserte prosesser kan være veien å gå for å løse opp i til dels fastlåste konflikter med eks reindrift. Andre påpeker at en i prinsippet har en konsensustanke bak organiseringen i Norge men at det i praksis er et flertallsstyre som ikke er avhengig av en total enighet for at vedtak skal kunne fattes. Dette kontekstualiseres til større politiske prosesser som ILO-konvensjonen som er ratifisert av Norge men ikke av Finland. Hva er dette et uttrykk for og hvordan kan en forstå dette i forhold til det praktiske arbeidet med verneområder? Utfordringene blant urfolk I de ulike regionene ser ut til å være ganske like; hvordan en skal sikre kulturen når kulturarven er uløselig knyttet til naturgitte forutsetninger. Ulikhetene i hvordan en handterer dette ser ut til å ligge på ulik administrativ organisering, noe som videre gir seg utslag i ulike lover og rettigheter. Hvis vi klarer gjennom seminarene å skape et mer sammensatt bilde av hvilke utfordringer vi står overfor på dette spørsmålet har vi skapt et godt utgangspunkt for videre samarbeidet og utvikling. Selv om verneformålene for et verneområde i Norge kan være eksplisitt knyttet til

11 bestander av vilt eller fisk, er ikke viltforvaltningen en del av porteføljen til verneområdeforvalterne eller styret. Dette prinsippet framstår kanskje som noe paradoksalt da en er satt til å skape en bærekraftig forvaltning av arealet, mens de praktiske implikasjonene gjennom bestandsregulerende tiltak for artene er ansvaret til fylkesmannen og kommunene. Flere påpeker viktigheten av systemer som gjør det mulig å synliggjøre de biologiske faktorer i større grad for lokale forvaltningsstyrer. Miljødirektoratet holder på med et kartleggingsarbeid av biologisk mangfold i verneområder (NiN-kartlegging). Det er viktig at denne typen kartlegging spres til de lokale forvaltningsorganer. Videreføring av prosjekt i 2014: Det er enighet blant deltakerne at vi fra norsk og finsk side tar sikte på å gjennomføre en studietur og et 2-3 dagers seminar for våre Canadiske parntere i En del av deltakerne møttes i oktober til et evalueringsmøte i Kilpisjarvi og for å legge planer for veien videre. Navn på prosjekt: NORMAN northern managment of protected areas. Vi besluttet på møtet i Kilpisjarvi å gå videre med tre hovedtemaer for neste års seminar. Dette må ikke ses på i den forstand at det ikke kan innlemmes andre tema, men er ment som retningslinjer i det videre arbeidet: 1. Samforvaltning (Co-management) mellom urfolk, andre lokale interesser og staten. «Konsensus» som utgangspunkt og metode for god og helhetlige forvaltning. 2. Planlegging i en landskapskontekst. Sterkere press på utnytting av naturresurser i nordområdene forutsetter en bredere og mer helhetlig tilnærming til planlegging og avveining av interesser mot hverandre eks økonomisk verdiskaping, kulturell og sosial bærekraft og miljømessig bærekraft. Den Europeiske Landskapskonsvensjonen har både retningslinjer og metoder som kan være utgangspunkt for en slik helhetlig tilnærming. 3. Turisme og annen naturbasert næringsutvikling. Behov for utvikling og nytenking for verdiskaping knyttet til naturområder (verneområder) i relativt (Troms-Lapland) eller svært vanskelig tilgjengelige områder (NWT). Prosjektmodellen holdes slik som den har vært til nå med Halti nasjonalparksenter som prosjekteier. De finske partnerne blir som før. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe med finansiering av videre prosjekt, innhold og finansiering: Gaute Svensson, Arvid Viken, Perti Itkonen og Noora Rassakka. Neste års seminar er ment å avholdes i Tromsø i september/oktober 2014 med en tredagers studietur til Reisa nasjonalpark i Norge og Kilpisjarvi-området i Finland. Tanken er at seminaret i 2014 ikke blir en slutt på samarbeidet, men heller begynnelsen på et varig samarbeid mellom aktørene.

12 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 22/ Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Vedtak Verneområdestyret vedtar følgende møteplan for 2014: april 2014, forvalters kontor på Lyngseidet juni 2014, befaring med båt rundt Lyngstuva august 2014 styremøte i Lyngen i forbindelse med 10-års jubileum den 24. august november 2014, Tromsø I tillegg vil arbeidsutvalget kunne møtes for å eventuelt ta unna forefallende saker. Det vil også være mulig å ha «e-postmøte» eller telefonmøte ved behov. Forvalters innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Verneområdestyret vedtok på styremøte 8. november 2012 at verneområdestyret skal ha 4 faste møter i løpet av året, henholdsvis: mars, juni, august og november.

13 I tillegg til de fire faste møtene, vil det være andre møter og samlinger der det er aktuelt at styremedlemmene møter. Saker som haster kan behandles via e-post eller telefonmøter. Arbeidsutvalget kan i tillegg ha arbeidsmøter. Dette kan være aktuelt i forbindelse med forvaltningsplanarbeid. Vurdering Verneområdestyret bør fastsette dato for styremøtene allerede nå slik at alle kan sette av datoene i sine kalendere.

14 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 23/ Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Følgende saker ble meldt opp under eventuelt: Balsfjord kommunes manglende deltakelse i verneområdestyret. Balsfjord kommune har ikke vært representert på et eneste møte i verneområdestyret, eller på andre samlinger i denne forbindelse. Verneområdestyret vil oppfordre Balsfjord kommune om å utpeke ny representant til verneområdestyret dersom Ordfører i kommunen fortsetter å nedprioritere deltakelse i verneområdestyret. 10-års jubileum Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci Lyngsalpan landskapsvernområde ble vedtatt opprettet 20. februar 2004, og offisiell åpning ble 17. juni 2004 holdt i Sør-Lenangsbotn med Kronprins Haakon tilstede. Verneområdestyret ønsker positiv fokus på verneområdet, og vil derfor invitere til 10- årsjubileum for verneområdet. Jubileumet skal holdes i Sør-Lenangsbotn med offisiell åpning av tilrettelagt parkeringsplass søndag den 24. august. Jubileet skal være et familiearrangement med fokus på barn og unge. Skolene vil inviteres til å ha prosjekt om verneområdet som skal presenteres på jubileumet. Styret ønsker å invitere Kronprinsen, det vil derfor sendes en invitasjon til slottet med det første. Forvalters innstilling

15 Saksopplysninger Vurdering