Høringsuttalelser til utredningsprogrammene Fastsettelse av utredningsprogrammene Faggruppens behandling av høringsinnspill

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Høringsuttalelser til utredningsprogrammene Fastsettelse av utredningsprogrammene Faggruppens behandling av høringsinnspill Sammenstilling av høringsuttalelser som er kommet inn før frist 3.januar Saksnummer hos Klif er

2 Innhold 1. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Samlet oversikt over høringsinnspill Innspill behandlet av faggruppen Utredningsprogram for fiskeri og havbruk Utredningsprogram for land- og kystbasert aktivitet Utredningsprogram for klima, havforsuring og langtransportert forurensning Utredningsprogram for skipstrafikk Utredningsprogram for fornybar energiproduksjon Utredningsprogram for petroleumsvirksomhet Side 2 av 100

3 1. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Regjeringen tar sikte på å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak innen Som et ledd i dette arbeidet skal det utredes miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet og påvirkning i havområdet. Utredningsarbeidet for en slik forvaltningsplan er igangsatt, og utføres av Faggruppen for Nordsjøen og arbeidsgrupper nedsatt av denne. Første trinn i arbeidet har vært å lage programmer for utredning av konsekvenser. Disse programmene har nå vært på høring, og de fastlagte programmene er ferdigstilt. Faggruppen for Nordsjøen består av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Strålevernet. Høringsprosessen Faggruppen for Nordsjøen ferdigstilte forslag til program for utredning av miljøkonsekvenser i Nordsjøen og Skagerrak 1.oktober Følgende program har vært på høring med ansvarlig etat i parentes: Del I: Fellesmal for vurdering av konsekvenser (Klima- og forurensningsdirektoratet) Del II: Program for utredning av miljøkonsekvenser av: A. Petroleumsvirksomhet (Oljedirektoratet) B. Fornybarenergiproduksjon til havs (Norges vassdrags- og energi direktorat) C. Fiskeri og havbruk (Fiskeridirektoratet) D. Skipstrafikk (Kystverket) E. Land- og kystbaserte (Klima- og forurensningsdirektoratet) F. Klimaendring, havforsuring og langtransporterte forurensninger G. Felles rapport om framtidsbilder. Forslag til felles rapport med framtidsbilder for sektorene i Nordsjøen og Skagerrak fram mot 2030: skipstrafikk, petroleum, fiskeri og havbruk, fornybar energi og land- og kystbasert aktivitet, samt klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning. Side 3 av 100

4 Høringsperioden har vart i 3 måneder og høringsfristen var 3. januar Faggruppen gjennomførte et åpent høringsmøte , hvor involverte interessegrupper ble invitert. På høringsmøtet ble utredningsprogrammene presentert og diskutert. Totalt ble det sendt inn uttalelser fra 38 høringsinstanser. 6 instanser valgte å avstå fra å kommentere programmene eller hadde ingen videre kommentarer til programmene. Dette var Statens Havarikommisjon for Transport, Tanums Kommun, Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og LO. I følgende dokument er høringsinnspillene samlet i tabell og systematisert etter hvilket sektorprogram uttalelsen relaterer seg til. Uttalelsene er vurdert og besvart, og danner grunnlaget for oppdaterte og endelig program for de sektorvise utredningene. Faggruppen takker for alle innspillene. Side 4 av 100

5 2. Samlet oversikt over høringsinnspill Innspill behandlet av: Nr. Høringsinstans Del 1 Del 2 Faggruppen Land-kyst Klima mv Skipstrafikk Petroleum Fornybar energi 1 Statens Havarikommisjon for Transport x 2 Fiskerlaget Sør X 3 Tanums Kommun (Sverige) x 4 Haugesund kommune x x 5 Søgne Kommune x 6 Arbeidsdepartementet x 7 Norges Fiskarlag x x x x x 8 Norges Rederiforbund x 9 Naturvårdsverket x x x x 10 Oslofjordens Friluftsråd x 11 Forsvaret x x x 12 SMHI x 13 Friluftsrådenes Landsforbund x x x 14 Direktoratet for Naturforvaltning x x x x x 15 Vestlandsrådet x x x x x x 16 Bioforsk x x 17 Fylkesmannen i Vest-Agder x x x x 18 Sjøfartsdirektoratet x x x 19 Norsk Losforbund x x x x 20 WWF x x x x x x x 21 Universitetet i Oslo (UiO) x x x 22 Naturvernforbundet i Vest-Agder x Fiskeri og havbruk Side 5 av 100

6 Innspill behandlet av: Nr. Høringsinstans Del 1 Del 2 Fornybar energi Faggruppen Land-kyst Klima mv Skipstrafikk Petroleum 23 Justisdepartementet x 24 Utenriksdepartementet x 25 Rogaland Fylkeskommune x x x x x x 26 Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) x 27 Norsk Polarinstitutt x Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening 28 (FHL) x x x x x x x 29 Oljeindustriens Landsforbund (OLF) x x x x x x x 30 Lyse Produksjon x 31 Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) x x x x x 32 Fylkesmannen i Østfold x x 33 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) x x 34 Fiskeriverket (Sverige) x 35 Statistisk sentralbyrå (SSB) x 36 Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) x x x x x 37 Statens vegvesen x 38 Landsorganisasjonen i Norge (LO) x Fiskeri og havbruk Side 6 av 100

7 3. Innspill behandlet av faggruppen Faggruppen WWF Fornybar energi til havs og risikovurderinger: WWF ber om at Norge bidrar til en grundig analyse av miljøkonsekvenser av infrastrukturutbygging og synergiene knyttet til en koordinert utbygging av elektrisitetsnettet i Nordsjøen gjennom sin deltagelse i The North Sea Countries Offshore Grid Initiative. Miljøkonskvenser av infrastrukturbygging vil bli behandlet i utredningsprogrammet. En oppfordring om analyse av miljøkonsekvenser av infrastrukturutbygging og synergiene knyttet til en koordinert utbygging av elektrisitetsnettet i Nordsjøen i The North Sea Countries Offshore Grid Initiative videreformidles til styringsgruppen med en oppfordring om å ta dette videre i sine departementer. Vestlandsrådet/ Rogaland fylkeskommune Haugesund Kommune Prosessen fram mot pågående høringsrunde har vært oppfattet som lukket og lite tilgjengelig. Det er spørsmål om ikke man burde vurdert å ta med representanter fra lokale- og regionale myndigheter og forskningsinstitusjoner i styrings- og faggruppene./ Rogaland fylkeskommune ønsker en sterkere rolle for fylkeskommunene og samarbeidsråd som Vestlandsrådet. Hensyn til /og konsekvenser for/ samfunn og forvaltning på lokalt og regionalt nivå: Forholdet til kystsamfunnene må adresseres klart og tidlig i prosessen slik at prosessen framstår som åpen og forutsigbar. Involvering av interessenter er en viktig del av forvaltningsplanarbeidet. Det er derfor lagt opp til tre åpne høringer i løpet av prosessen, hvor det vil være mulig å kommentere og gi synspunkter. Faggruppen vil se på hvordan man kan gjøre informasjon underveis i prosessen mer tilgjengelig. Dette vil ivaretas i arbeidet med rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold. Styringsgruppen vil spesifisere dette oppdraget i eget brev. Næringsinteresser og økonomiske forhold knyttet til kystsonen vil også adresseres. Side 7 av 100

8 Faggruppen FKD FKD bemerker at miljø og samfunnsmessige konsekvenser vil utredes i to parallelle prosesser. Etter deres vurdering er det vesentlig, for å oppfylle målet med forvaltningsplanen, å forelegge forslag til utredningsprogram som tar hensyn til utredningsbehov og indikatorer på samfunnsmessige virkninger av forvaltningsplanen. Konsekvenser for annen næring inngår i sektorutredningene. Samfunnsmessige forhold og verdiskaping vil utredes i egen rapport etter nærmere spesifikasjon fra den interdepartementale styringsgruppen (jf. punkt 6.5 i faggruppens mandat). Arealmessige forhold og interessekonflikter utredes i egen utredning (jf faggruppens mandat pkt. 6.4C). En utredning av samfunnsmessige virkninger av forvaltningsplanen ikke en del av faggruppens mandat. Vestlandsrådet Samlet vurdering - bærekraftig utvikling: Det er framsatt at samfunnsmessige konsekvenser skal utredes i en egen utredningsprosess uten å tidsfeste dette ytterligere. Hovedutfordringen for en helhetlig forvaltningsplan er at arealkonflikter og samhandling mellom de ulike sektorene blir vurdert sammen. Da må både miljøkonsekvenser og samfunnsmessige konsekvenser vurderes samlet. På det grunnlag vil det være mer hensiktsmessig å bruke bærekraftig utvikling som et utgangspunkt for arbeidet. Økonomisk vekst, levekår og miljøvern er gjensidig avhengige forutsetninger for å oppnå bærekraftig utvikling. Samfunnsmessige konsekvenser skal, som beskrevet i kommentar over, utredes ihht eget oppdrag fra styringsgruppen. Arealkonflikter vil adresseres i rapport om arealmessige forhold og interessekonflikter. En samlet vurdering av disse rapportene vil framkomme i den endelige meldingen til Stortinget. Side 8 av 100

9 Faggruppen Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norges Fiskarlag Viktig med tilstrekkelig god bakgrunn for å beskrive konsekvensene. Med mangelfullt grunnlagsdata kan beskrivelsen av årsak til endringer bli "synsning". Viktig at forskningsprosjekter inkluderes, eksempelvis: effekt av lavfrekvent sonar og "oljedråper", med direkte relevans til hvilke faktorer som påvirker. Savner grundig beskrivelse av diffuse kilder, for eksempel langtransportert forurensning. Forventer at miljøkonsekvensutredningene baseres på det siste av vitenskapelige forskningsresultater og analyser av disse. Forventer at nødvendige modeller er utviklet for å oppnå kunnskap. Viktig å trekke frem resultater som kan relateres til utredningsområdet, selv om det kan være usikkerhet eller uenighet med hensyn til resultat og metodikk. Dette vil synliggjøre at det er ubesvarte spørsmål i forhold til virkning og årsak. Utredningsarbeidet skal baseres på eksisterende kunnskap, og kunnskap fra forskningsprosjekter skal inkluderes. Det vil imidlertid være slik at det for noen temaer finnes god kunnskap, mens det er mindre dekkende for en del andre temaer. Der det er kunnskapsmangler, usikkerhet eller uenighet knyttet til resultatene, skal dette synliggjøres. Faggruppen mener dette er ivaretatt, blant annet i utredningen om konsekvenser av klima, havforsuring og langtransportert forurensning. Utredningsarbeidet skal baseres på eksisterende kunnskap. Kunnskap fra forskningsprosjekter skal inkluderes. Der hvor man har identifisert kunnskapsmangler, skal dette synliggjøres. I senere rapport om kunnskapsstatus og kunnskapsbehov (mars 2012) skal faggruppen sammenstille og prioritere de identifiserte kunnskapsbehovene, samt lage forslag til oppfølging av disse. Usikkerhet skal synliggjøres i utredningene, både usikkerhet som skyldes kunnskapsmangler, og usikkerhet som skyldes uenighet i tolkning av resultater. Side 9 av 100

10 Faggruppen Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag Peker på uoverensstemmelse mellom tekst i kap. 2 i fellesmalen, og tekst i arealrapporten (gjelder beskrivelse av årsakssammenhenger). Vanndirektivet arbeider med å framskaffe kunnskap om deler av økosystemet og iverksette tiltak der dette er påkrevd. Det samles også inn kunnskap gjennom OSPAR og ICES. Denne kunnskapen må legges til grunn i arbeidet med forvaltningsplanen. Kommentaren tas til etterretning. Teksten i fellesmalen justeres. Faggruppen er enig i, og har lagt til grunn at kunnskap fra arbeid under vanndirektivet, OSPAR og ICES skal brukes inn i utredningsarbeidet. Side 10 av 100

11 Faggruppen Norges Fiskarlag/ Norges Rederiforbund Viktig å se om en eller flere sektorer samlet gir en påvirkning, av betydning, for systemet. Foreta en helhetlig vurdering av risikofaktorer og at disse samles ut fra deres påvirkning og danne et akkumulert risikobilde. Gir oss den totale og helhetlige belastningen på området. Side 11 av 100 Denne uttalelsen går til kjernen av det som er hovedintensjonen med forvaltningsplanarbeidet, særlig hva angår rapport om samlet påvirkning som skal være ferdig i mars Programmene for sektorutredningene må derfor ses i sammenheng med Utredningsprogrammets Del 1: Felles mal for utredning av miljømessige konsekvenser; Fellesdelen. Fellesdelen gir en oversikt over de mest typiske faktorene som kan påvirke miljøet. Den enkelte sektor vil selv identifisere hvilke av disse typiske faktorene som er aktuelle for sin aktivitet samt eventuelt supplere med ytterligere sektorspesifikke påvirkningsfaktorer, og beskrive type og omfang av påvirkningen pr. faktor. Den enkelte sektor vil så beskrive de miljømessige konsekvensene som forventes å oppstå som følge av sitt påvirkningsbidrag. Miljøkonsekvensene skal beskrives i forhold til visse gjennomgående utredningstema som er angitt i Fellesdelen. Formålet med å beskrive miljøkonsekvensene av sektorenes påvirkningsbidrag i forhold til slike felles utredningstema er å legge grunnlaget for: 1) en sammenligning og sammenstilling av miljøkonsekvensene fra sektorenes aktiviteter; og dermed 2) kunne beskrive og vurdere de samlede konsekvensene for miljøet i utredningsområdet, summert på tvers av alle sektorene.

12 Faggruppen Norges Rederiforbund Vestlandsrådet/ Rogaland fylkeskommune Framtidsbilder (2030) bør bestå av mer enn 2 scenarioer. Det gir et mer balansert og riktig bilde om en lager "best, moderate, og worst case". Både når det gjelder forventet normaltilstand og i ulykkesscenarioene. Framtidsbilder som metode: I rapporten "Framtidsbilder for sektorene i 2030" er det tydelig at de ulike sektorene har ulik forståelse og bruk av framtidsbilder. Det bør utvikles felles metodikk for bruk av framtidsbilder. Det er nærliggende å tenke seg bruk av framtidsbilder som peker på to eller flere alternative utviklingstrekk. I utredningsarbeidet skal miljøkonsekvenser beskrives både for dagens og framtidig aktivitetsnivå, samt ved aktuelle uhellsituasjoner som kan oppstå i dag og ved framtidig aktivitet. Det er sektorenes ansvar å lage framtidsbilder som muliggjør dette. Differensierte scenarioer utvilsomt er et viktig poeng, som vi søker hensyn til så langt det lar seg gjøre. Samme som over Side 12 av 100

13 Faggruppen WWF WWF Framtidsbilder: Tilnærmingen til framtidsbilder må bli betydelig mer stringent skal den ha noen verdi. Det er meningsløst at man ikke har mer enn et framtidsbilde for petroleum, havvind og skipstrafikk. Det tilfredsstiller ikke basale krav til scenarioprosesser. Forskjellige helhetlige framtidsbilder satt sammen av variabler av de viktigste sektorer og påvirkningsfaktorer, vil være en god måte å vurdere hva slags handling i nået som best reduserer risiko og hvilken forvaltning som best sikrer et trygt og bærekraftig havområde. WWF viser til Innovasjon Norge sin Veileder for arbeid med scenarier og framtidsbilder. Påpeke mangler og lite samstemmighet mellom sektorenes framtidsbilder. Oppfordrer til felles og stringent tilnærming. Dette sikrer at det kan brukes i økosystembasert forvaltning. Samme som over Samme som over Naturvårdsverket Relevante myndigheter i Sverige ønsker å holdes orientert, inkl. Länsstyrelsen i Västra Götalands län, de berörda kustkommunerna, samt övriga organisationer. Ny Havs- og vattenmyndighet fra 1.juli 2011 som bör informeras om arbetet. Faggruppen vil legge til rette for at informasjon om forvaltningsplanarbeidet tilflyte relevante myndigheter i våre naboland. Vi vil holde den svenske havs- og vattenmyndigheten orientert om arbeidet. Side 13 av 100

14 Faggruppen Naturvårdsverket Naturvårdsverket/ Fiskeriverket Viktigt at gränsområdan til Sverige behandlas i samråd med Länsstyrelsen i Västra Götalands län, Vattenmyndigheten för Västerhavet, Naturvårdsverket och den kommabde nationella Havs- og vattenmyndigheten, spesielt ställningstagande gällande Idefjorden med avrinningsområde. Önskar i fortsättningen hållas informerat och önskar lämna synpunkter på miljökonsekvensbeskrivningar samt förvaltningsplanen. Faggruppen vil legge til rette for at relevante myndigheter i naboland kan kommentere og gi synspunkter i høringene som kommer. Faggruppen ber styringsgruppen ta stilling til behov for ytterligere samråd utover dette. Problemstilllinger spesifikt knyttet til Iddefjorden vil primært adresseres i samrådsprosesser under vanndirektivet. Faggruppen vil legge til rette for at relevante myndigheter i naboland kan kommentere og gi synspunkter i høringene som kommer. Naturvårdsverket WWF Oslofjordens Friluftsråd / Friluftsrådenes Landsforbund Sveriges Regering har beställt en utredning om nytt havplaneringssystem som forutsätts utbyte av information och synspunkter med angränsande länder. WWF ber om at en delutredning der omfanget av marint søppel og dets effekter på sjøfugl, fisk og sjøpattedyr blir kartlagt. OF og FL understreker viktighet av å adressere problemstillinger knyttet til marin forsøpling, akutt oljeforurensning/beredskap, introduserte arter, turisme og friluftsliv. Kommentaren tas til orientering. En rapport om marin forsøpling (Klif og DN) er under utarbeidelse. Rapporten vil dekke de temaene som WWF peker på i sin uttalelse. Det skal videre utføres en egen utredning for sjøfugl hvor marin forsøpling vil bli håndtert, spesielt mht. dokumenterte problemer for enkelte arter overflatebeitende sjøfugl (særlig havhest). Temaene som det pekes på skal være godt dekket i utredningene. Flere av dem vil også være viktige temaer i arbeidet med samfunnsmessige konsekvenser, samt rapport om arealmessige forhold og interessekonflikter. Side 14 av 100

15 Faggruppen Forsvaret (i samarbeid med FFI) Viktig at potensielle interessekonflikter mellom Forsvarets virksomhet og andre hensyn blir vurdert i utredningsarbeidet. Faggruppen er enig i at potensielle interessekonflikter mellom forsvarets virksomhet og andre hensyn bør vurderes i utredningsarbeidet. Faggruppen vil foreslå at dette kan inngå i utredningsarbeidet og rapporten om arealforhold og interessekonflikter. Forsvaret (i samarbeid med FFI) Vestlandsrådet/ Rogaland fylkeskommune OLF Stiller seg positivt til forvaltningsplanen og vil bidra etter behov. (Del 1 Fellesmalen) S. 5 kap 1.1.2: Internasjonalt: Vestlandsrådet ønsker å understreke den rollen Nordsjøkommisjonen kan spille for å sikre koblingen mellom HFNS og det arbeidet som foregår i EU og Nordsjøkommisjonen rundt samme problemstillinger. Faggruppen bør adressere Nordsjøkommisjonen i det videre arbeidet. Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak bør også synkroniseres med EUs maritime politikk (Del 1 Fellesmalen) S. 14 kap 2. Beskrivelse av spesifikke sammenhenger i økosystemet bør vektlegges. Data/kart for bestandsutbredelse bør i mindre grad være statistiske, og man må skille mellom ulike grupper innen bestanden der slik informasjon foreligger. Faggruppen ser at det er flere temaer hvor bidrag fra Forsvaret og FFI vil være til nytte, og vil ta kontakt for å følge opp dette i det videre arbeidet. Faggruppen er enig i at internasjonale prosesser har betydning for forvaltningsplanarbeidet i Nordsjøen. I henhold til faggruppens mandat skal særlig arbeidet med indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser sees i sammenheng med tilsvarende arbeid internasjonalt. Faggruppen har ikke mandat til å synkronisere arbeidet med EUs maritime politikk. En mer detaljert beskrivelse av økosystemet finnes i Arealrapporten for Nordsjøen og Skagerrak (2010). Det er intensjonen at økologiske relasjoner og sammenhenger, både direkte og indirekte, skal vurderes i sektorutredningene. Faggruppen vil vurdere behovet for å presisere programteksten på dette punktet. Vi vil også vurdere behovet for å presisere at informasjon om livsstadium skal tas i bruk, der slik informasjon er relevant og tilgjengelig. Side 15 av 100

16 Faggruppen OLF OLF OLF OLF (Del 1 Fellesmalen) S. 14 kap. 2: Generelle beskrivelser bør unngås, og en bør kunne angi nærmere tid og sted for eks. frontsystemer, oppstrømmingsområder, områder med stor biologisk produksjon (plante-/dyreplankton) og viktige overvintringsområder for dyreplankton. (Del 1 Fellesmalen) S. 14 kap 2: Betydning av økt forekomst av geleplankton bør klarlegges/vektlegges mer. (Del 1 Fellesmalen) S. 21 kap 3.1.2: Det er viktig at den geografiske inndelingen ikke blir et hinder for å kunne vurdere påvirkning/samlet påvirkning på økosystemkomponenter som normalt vil ha en utbredelse over flere av de angitte områdene. (Del 1 Fellesmalen) S. 22 Tabell 3.2: Det forutsettes at "bifangst" av sjøfugl evt. andre grupper i fiskeriene er tilstrekkelig dekket under tema "Biologisk påvirkning" I innledningen til kap. 2 er det vist til Arealrapporten for Nordsjøen og Skagerrak (2010). Denne inneholder mer detaljerte beskrivelser av de temaene som etterspørres. God kunnskap om lavere trofiske nivåer er en forutsetning for å forstå effekter av ulike typer påvirkning, også på høyere trofiske nivåer. Geleplankton er omtalt i Arealrapportens kapittel A.5.6. Dette er et viktig poeng, og vil presiseres i programteksten. Bifangst vil utredes som del av fiskeriutredningen. Side 16 av 100

17 Faggruppen Vestlandsrådet UMB Sjøfugl: Mange sjøfuglarter i Vest-Norden er i sterk tilbakegang. Matmangel er trolig den direkte årsaken og man antar reduksjon i sil, tobis og annen mindre "industrifisk". Klimaendringene vil trolig ramme sjøfuglene. Ekspertene anbefaler at vi tilpasser oss klimaendringene på sjøfuglenes premisser, ved å øke kontrollen med de andre faktorene som påvirker fuglene negativt. En god forvaltning av sjøfuglene våre vil dermed legge visse føringer på blant annet fiskeri-politikken. Uavhengige utredninger er en forutsetning for at forvaltningsplanen skal holde mål og oppnå allmenn aksept. Effekter av fiskerier og lignende på sjøfugl hade vært en naturlig oppgave for for eks. NINA, men det finnes ingen presiseringer om hvem som skal utføre konsekvensvurderingene. Det skal utføres en egen utredning på sjøfugl, som vil bidra til å gi oss et helhetlig bilde av årsakssammenhenger når det gjelder sjøfuglbestandenes tilstand og utvikling. Betydningen av endringer i sjøfuglenes matfat vil være et sentralt tema utredningen, både i forhold til naturlige endringer som følge av klimavariasjoner, og i forhold til økologiske effekter av den marine ressursforvaltningen. Utredning skal først og fremst belyse konsekvenser av gjeldende og forventede aktivitetsnivå, og vil ikke presentere spesifikke råd for fremtidig fiskeripolitikk eller andre forvaltningstiltak som kan redusere presset på sjøfuglbestandene. Utredningsarbeidet som skal utføres må være faglig og vitenskapelig godt fundert og dokumentert. Dette er presisert i programtekst og vil ytterligere presiseres i beskrivelse av metodikk for sammenstilling av konsekvenser. For sjøfugl er det igangsatt en sektorovergripende analyse av miljøkonsekvenser, under ledelse av NINA. Side 17 av 100

18 Faggruppen UMB Et problem med utredningsprogrammene er at det skal gjøres sektorvise utredninger med fokus på hvilke effekter hver type menneskelige aktivitet har. Det hadde vært vel så nyttig å gjøre utredninger samlet i forhold til hver type økologisk problem man står ovenfor. F. eks gi en samlet vurdering av hvilke trusler det er mot sjøfuglbestandene og hvilke tiltak som må iverksettes. Gjelder også andre artsgrupper og økologiske tema. stortingsmeldingen. Fylkesmannen i Vest- Agder/ FHL WWF FHL Det er en svært viktig jobb som ligger foran, og vi vil gi honnør til faggruppa for arbeidet som er utført så langt. Først og fremst understreker vi viktigheten av å ha økosystembasert tilnærming når de ulike påvirkningene utredes, jf naturmangfoldloven 10. WWF forventer at prinsippene i Naturmangfoldloven 8-10 legges til grunn for alle fremtidige vurderinger og beslutninger som berører forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak. FHL mener det er viktig å få til en god sameksistens mellom de ulike næringsinteressene i området, samtidig som vi får frem hva de reelle påvirkningsfaktorene har å si for miljøet og den enkelte næring med interesse i forvaltningsområdet. Det er svært viktig at forvaltningen av disse områdene er faktabasert. Helhetlige vurderinger av påvirkninger/effekter/konsekvenser per utredningstema vil komme som en del av rapporten samlet påvirkning og konsekvens. Tiltak skal ikke belyses spesielt i denne fasen av arbeidet. Forvaltningsmål og tiltak har i de to foregående forvaltningsplanene kommet som en del av Faggruppen vurderer at arbeidet med det faglige grunnlaget er lagt opp på en slik måte at senere vurderinger og beslutning som berører forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak kan tilfredsstille naturmangfoldlovens prinsipper om krav til kunnskapsgrunnlag og økosystembelastning. Kommentaren videreformidles til styringsgruppen. Hensikten med forvaltningsplanarbeidet er nettopp å legge til rette for sameksistens innenfor rammene av det økosystemet kan tåle. Planprogrammet er utformet for å gi god oversikt over påvirkninger og konsekvenser for miljø og næring. Dette mener vi er ivaretatt i prosessen. Side 18 av 100

19 Faggruppen Sjøfartsdirektoratet Mottaksordninger for avfall fra skip. Mottaksordningene er på land regulert i Forurensningsloven med Fylkesmannen som tilsynsmyndighet og KLIF som overordnet myndighet. Det vil derfor være naturlig at KLIF tar ansvaret for utredningen som skal beskrive mottaksordningene for skipsavfall, deres omsetning og utslipp til luft og vann. Temaet kan eventuelt inngå i KU for skipsfarten, land- og kyst eller i rapporten om marin forsøpling. Faggruppen har kommet til enighet at mottaksordningen for avfall fra skip på land vil bli håndtert i sektorutredningen for skipstrafikk. WWF WWF mener at for Nordsjøen-Skagerrak er det en overordnet utfordring hvordan man etablerer en historisk baseline og måltall for gjenoppbygging av naturverdier i et havområde som har vært under sterkt press i mange tiår og hvor mange nøkkelarter er langt i fra det de ville vært med en optimal økosystembasert forvaltning. Dette bør omtales særskilt for å sikre at ambisjonsnivået blir høyt nok for et økosystem-messig sett optimalt forvaltet havområde. Vurderinger av hvordan forvaltningen historisk har påvirket området, kan brukes til både å informere scenarieprosesser og føre-var analyser for å unngå at man må innføre forvaltningsgrep etter at problemet har oppstått. Faggruppen noterer bekymringen. Dette vil vi være et tema faggruppen må se nærmere på i arbeidet med rapporten om indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser. Side 19 av 100

20 Faggruppen WWF WWF Klif SSB WWF mener at metodikken for samvirkende effekter må styrkes for å øke kunnskapsgrunnlaget og redusere usikkerheten ved samvirkende effekter. I tillegg må beslutningskriterier og prosess for føre-var begrensninger på aktivitet basert på usikkerheten ved samvirkende effekter, beskrives slik at dette blir entydig for forvaltningsbeslutninger. WWF er glad for at "Det pågår et arbeid for å utarbeide en metodikk for sammenstilling av påvirkning og konsekvenser (...), men er bekymret for at dette viktige arbeidet ikke skal på høring og ber om at dette blir vurdert. S. 10 Figur 1.3 (Fellesmalen) viser at det i denne fasen skal være "konsultasjon med interessenter" og da er det viktig at dette, som et minimum, blir gjort i en åpen prosess med tilstrekkelig tid til å forholde seg til utkastet til metodikk. Det helhetlige metodiske grepet i fellesmalen anbefales gjennomført på en kunnskapsbasert og forsvarlig måte i alle utredningene. Data som fremkommer i programmene bør legges til rette slik at de kan nyttes i miljøstatistikk. Det er ikke en del av faggruppens mandat å beskrive beslutningskriterier og prosess for føre-var begrensninger på aktivitet. Metodikk for samvirkende effekter er en utfordring som vil aktualiseres særlig når faggruppen skal i gang med vurdering av samlet påvirkning og konsekvens. Faggruppen jobber med dette -- se forøvrig kommentar under. Metodikken for samlede konsekvenser vil først og fremst legge føringer for hvordan utredningsarbeidet skal rapporteres for å kunne sammenstilles i samlet påvirkning og konsekvens i neste trinn. Når faggruppen har godkjent metodikken vil den legges tilgjengelig på nett. Den er således ikke en del av denne høringen, men vi vil ta i mot kommentarer og synspunkter som kan bidra til videreutvikling av metodikken i neste runde. Dette er intensjonen, og vi vil vurdere om en presisering er nødvendig i programteksten. Dette er et viktig poeng som vi vil ta med oss og vurdere hvordan vi kan følge opp. Side 20 av 100

21 Faggruppen WWF WWF OLF Det er sentralt at selve sammenstillingen av et felles faglig grunnlag må på høring. På grunn av metodikken som blir valgt (som enda ikke er kjent) og fordi en slik sammenstilling alltid vil bære preg av en forhandlingssituasjon mellom myndighetsinteresser, er det viktig at interessenter kan gi sin mening. Særlige verdifulle områder: Alle sektorenes påvirkning ses under ett, slik at økosystemet legger rammene for hvor stor totalpåvirkning som kan tillates. (Del 1 Fellesmalen) S. 16 kap 2.3: Det bør vurderes om SVO'er er nyttig med hensyn til gytefelt for makrell som gyter pelagisk, hvor gytefeltene kan variere fra år til år. Både sektorutredningene og sammenstillingen skal på åpen høring. Sektorutredningene skal på høring i september Sammenstillingen skal på høring og åpen høringskonferanse i juni Interessenter vil involveres ved begge anledninger. Dette er i tråd med intensjonen i forvaltningsplanarbeidet. Dersom det i et kjent geografisk pelagialområde foregår viktige biologiske prosesser som gjør området sårbart, kan SVO benyttes fordi det er i sin mest sårbare fase et slikt område kan skades. Det at denne fasen ikke er konstant og ikke nødvendigvis årlig, gjør ikke området mindre sårbart, men mer komplisert å identifisere. OLF Arealrapporten: Angivelse av verdifulle områder og sårbarhet kan med fordel spesifiseres nærmere. Det er viktig å angi hvorfor verdi og sårbarhet opptrer, hvordan den opptrer og når det skjer. Viktig å konkretisere hvilke typer aktiviteter og påvirkninger de verdifulle områdene er sårbare for. Generelle angivelser av verdi og sårbarhet er lite egnet til å fortelle om næringsaktiviteter kan foregå i hele eller deler av året, f.eks under forutsetning av gode avbøtende tiltak for å unngå negative effekter. Dette vil bli ivaretatt i rapporten om sårbarhet for særlig verdifulle områder. Side 21 av 100

22 Faggruppen OLF UiO Det må kreves mer konkrete beskrivelser og definisjoner av hva som som legges i begrepene "spesielt verdifulle" og "sårbare" områder. En mulig utfordring for prosessen er ulike ambisjonsnivå i de ulike sektorene innen spesifikke områder, noe som vil gjøre det vanskelig å sammenholde og integrere resultatene (slik målet er). Dette blir ivaretatt i Arealrapporten samt at det vil utredes videre i Sårbarhetsrapporten. Slik ble det også ivaretatt i arbeidet med forvaltningsplanene for Barenshavet/Lofoten og Norskehavet. Faggruppen er enig i at det ikke bør være slik at sektorenes ambisjonsnivå er til hinder for senere sammenstilling av resultater. Dette er noe vi kan ha særlig fokus på når vi skal identifisere og foreslå oppfølging av beslutningsrelevante kunnskapsbehov. OLF OLF oppfordrer sterkt at også sammenstillingsrapporten blir gjort for gjenstand for en tilsvarende høringsprosess. Det blir arrangert høring, både av sektorutredningene og i etterkant av sammensitllingsrapporten. OLF OLF Utredningene må gi grunnlag for å treffe konklusjoner med hensyn til evt. effekter olje/gassvirksomheten har hatt for miljø eller andre næringer. Tilsvarende må også gjelde for annen næringsvirksomhet. Eventuelle negative effekter som dokumenteres må vurderes opp mot den verdiskapningen som er realisert/vil bli realisert når en ser fremover mot Samfunnsmessige konsekvenser bør bli en integrert del av prosessen. Utredningene er først og fremst en analyse som er satt i gang for å forstå effekten av dagens og framtidig aktivitet. Historiebeskrivelser vil bli inkludert der det er relevant for å forstå utviklingen eller dagens situasjon/mijløtilstand. Næringenes omfang og økonomiske betydning vil bli beskrevet i rapporten om verdiskaping og samfunnsmessige forhold. Side 22 av 100

23 Faggruppen OLF OLF Klif Utredningen må gi grunnlag for å identifisere påvirkningsfaktorer som har betydning og gradere disse i forhold til hvor stor effekt de har. Det må tas hensyn til når, hvor og i hvilket omfang påvirkningen skjer. Arealrapporten: Tobis: Angivelse av tobis gyteområder, viktige områder og særlige viktige områder er ikke helt konsistent i kart og tekst. S.72 Tobis kart, nordlig område ikke angitt på fig., men nevnt i figurteksten. S. 145 fig C1.3. Den nordlige er ikke markert med rød farge. S. 165 fig C.1.20 Sammenlignet med den regionale konsekvensutredningen har gyteområdet blitt redusert og fremstår mer fragmatisk. Miljørisiko er et komplekst fagområde som involverer flere fagdisipliner. Risikogruppa har oppnådd mye når det gjelder en felles forståelse av risikobegrepet, men har behov for videre diskusjoner om hva som er beslutningsrelevant informasjon for valg av scenarioer som legges til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalyser. Det er viktig at det videre Nordsjøarbeidet baseres på status for arbeidet i Risikogruppa med felles risikoforståelse. Klif er bekymret for at det settes i gang utredningsoppgaver i 2011 som ikke har en slik basis og dermed ikke tar høyde for uavklarte temaer. Dette er, så langt vi kan se, i tråd med intensjonen. Område 11 på figur C.1.18 s. 165 i Arealrapporten vil bli noe justert når den skal fremstilles i Sårbarhetsrapporten og videre i prosessen. Faggruppen er enig i at vi må ta med oss den kunnskapen og felles forståelse som er etablert i Risikogruppen. Side 23 av 100

24 Faggruppen Klif Faggruppa bør vurdere å nedsette en egen arbeidsgruppe bestående av de mest sentrale fagetatene (Kyv, Ptil, OD, DN, Fisk.dir./HI og Klif) som kan bistå i utredningene for petroleum og skipstrafikk på temaene ulykkesrisiko og miljørisiko. Risikogruppas nåværende arbeidsform gjør den lite egnet for en slik oppgave som krever hyppige møter og raske avklaringer. Evt må risikogruppas arbeidsform evalueres og revideres tidlig i Fylkesmannen i Østfold FHL UMB Vi har betydelig interesse og engasjement i arbeidet. Ytre Oslofjord er identifisert som særlig verdifullt område i arealrapporten på grunn av verneområder og korallrev. Vi vil også peke på arbeidet med verneplan for Østfoldkysten og overlappet mellom forvaltningsplanarbeidet i de marine områdene og arbeidet med vannforskriften og EU's vanndirektiv. Trygg sjømat: Vi håper det blir satt inn nok ressurser på å kartlegge potensielle miljøgifter og fremmede stoffer i hele området, da dette påpekes som mangelfullt i dag. Mange miljøgifter kommer langveisfra, så å få kartlagt og redusert utslipp fra andre land, må prioriteres. I tillegg må det fokuseres på eventuelle effekter av spredning av miljøgifter fra forurensede sedimenter og gamle skipsvrak. (Også lagt inn under SUKHL). Ett av flere hovedmål for forvaltningsplanen må være å restaurere økosystemet slik at man får levedyktige bestander av de naturlig forekommende artene. Faggruppen er i kontakt med Risikogruppen for å etablere et samarbeid ifm sektorutredningene. Faggruppen er enig i at det er viktig å være klar over tematiske overlapp i disse prosessene, og at man legger til rette slik at det blir mulig å utveksle informasjon og data der det er relevant. Utredningene skal basere seg på eksisterende kunnskap. Det vil derfor ikke igangsettes noen ny kartlegging som ledd i utredningsarbeidet. En viktig del av arbeidet med forvaltningsplaner er imidlertid å avdekke kunnskapsbehov, og komme med konkrete forsla Utredningen har ikke rom for å utdype i hvilken grad ulike forvaltningstiltak vil kunne bidra til en restaurering av bestander som har gått kraftig tilbake. Side 24 av 100

25 Faggruppen Naturvernforbundet i Vest-Agder Vi ber om at planprogrammet utvides med et eget kapittel om sjøfugl og sjøpattedyr. Faggruppen mener både sjøfugl og sjøpattedyr er godt dekket i utredningsprogrammene. NINA vil utarbeide en egen utredning for sjøfugl -- resultatene derfra vil inngå i sektorutredningene. Sektorene skal utrede påvirkning og konsekvenser på sjøpattedyr. Side 25 av 100

26 4. Utredningsprogram for fiskeri og havbruk Fiskeri og havbruk Fiskerlaget Sør Naturvårdsverket Vestlandsrådet Negativ effekt fra trålfiske må reduseres, men det må og fokuseres på positive effekter ved at sjøbunnen blir harvet. (Slik som jordbruk på land). Fiskeri og negativ effekt på sjøfugl ikke alltid relevant. Suspension från trålning värderas som en påverkansfaktor på sjöbotten med biota. Suspension kan ha en negativ inverkan på korallrev. Detta området skulle vara intressant at samverka kring. Bunntråling er en fangstform som gir store skader på havbunnen og ødelegger produksjonen. Andre fangstformer bør prioriteres. En bør likevel ha et særlig fokus på teknologiutvikling knyttet til bunntråling som fangsform. Det finnes indikasjoner på at bunntråling kan ha en positiv effekt på kortlevde arter og negativ effekt på langtlevende arter. At effekten av bunntråling er å sammenligne med "harving" i landbruket, har liten støtte i forskning. Vi er enige i at andre forhold enn fiskerienes eventuelle negative påvirkning på sjøfugl bør belyses. Fiskerimyndighetene er oppmerksomme på problemstillingen at bunnsamfunn kan skades av bunntråling. Bunnsamfunn/bunntråling vil bli et tema i utredningen. Det foregår mye, for eksempel på teknologisiden med utvikling av redskaper som er mer skånsomme mot bunnen. Omfanget av bunntrålaktiviteten er redusert. Det er forbud mot bunnslepte redskaper i områder med kjente korallforekomster. Side 26 av 100

27 Fiskeri og havbruk Norges Fiskarlag S. 7. Norges Fiskarlag er enig i at all næringsvirksomhet må foregå innen de rammer som miljøets tåleevne setter, men oppfordrer til en opprustning av kunnskapen som må has for å nå en slik målsetting. For sammenhengen mellom fiskearter og hvordan de direkte og indirekte påvirker hverandre, og hvilke fysiske faktorer som bidrar til endring og variasjon, er kunnskapen uklar. Er enig i at kunnskapsgrunnlaget må styrkes. Kunnskapsbehov vil bli påpekt i utredningen. WWF Det er nødvendig med grunnleggende kunnskap om økologiske interaksjoner mellom arter i Nordsjøen/Skagerrak for å oppnå økosystembasert forvaltning og et langsiktig bærekraftig fiskeri. Flerbestandsmodeller for de kommersielle bestandene og grunnivåene i økosystemet (plankton) er første skritt i kartlegging av kunnskap. Det er behov for kunnskap om fiskeartenes innbyrdes konkurranse og påvirkning. Dette krever betydelig forskningsinnsats og bevilgninger til fiskeriforskningen. Viktig at kunnskapsbehov påpekes. Enig i at flerbestandsforskning bør styrkes. Side 27 av 100

28 Fiskeri og havbruk WWF S. 26 kap. 11: WWF stiller seg svært kritisk til at en forvaltningsplan med slike betydelige mangler kan oppnå målsetningen om å være et verktøy for bærekraftig og økosystembasert forvaltning av Nordsjøen. WWF forventer at det iverksettes en betydelig forskningsinnsats for å dekke kunnskapshull som: - Støypåvirkning på fisk og sjøpattedyr, herunder også elektromagnetisk stråling. - Romlig fordeling av sjøpattedyr og sjøfugl gjennom året. - Bedre forståelse av den totale fiskedødeligheten, herunder forbedring av fiskeristatistikken og bedre data på ikke-registrert dødelighet, eks utkast og slipping av fisk. - Kunnskap om sentrale økologiske interaksjoner mellom ulike komponenter i økosystemet, herunder type påvirkning som pr i dag faller utenfor sektormyndigheten til fiskeriforvaltningen. Enig i at det trengs stor forskningsinnsats for å møte kunnskapsbehov, og således styrke en bærekraftig og økosystembasert forvaltning. WWF Fiskerlaget Sør/ Norges Fiskarlag WWF forventer at det iverksettes betydelig forskningsinnsats for å dekke kunnskapshull om økologiske konsekvenser av klimaendringer og havforsuring for fiskeri. Fiskarlaget Sør: Sjøfuglenes (spes. Skarv) beskatning av fiskeressurser bør tas med. Norges Fiskarlag: S. 26: Kap. 11. Her bør sjøfugl som er predator på arter, som har sine yngre leveår kystnært, settes opp som eget punkt. Betyr predasjonen noe for bestanden og hvilket nivå gir utslag? Selv om det i mange områder er til dels god rekruttering i fiskebestander som omtales som føde for sjøfugl, går bestandene ned. Mer kunnskap er viktig. Utredningstema s.21: viktig å være mer spesifikk i søket av hvilken kunnskap som mangler. Hvilke årsklasser av fisk og til hvilken tid på året som er mest kritisk for rekrutteringssuksess og overlevelse hos sjøfugl. Side 28 av 100 Enig. Effekter av klimaendringer for fiskeri vil i flere tilfeller kunne bli en integrert del i omtalen av fiskebestander. Sjøfugl som predator på arter (av fisk) som på ungstadiet lever kystnært er en relevant problemstilling som vil bli belyst i sjøfuglutredningen fra NINA. Både positive og negative forhold skal utredes, herunder sjøfugl (bl.a. mellomskarv) som konsument.

29 Fiskeri og havbruk WWF Forvaltningen av fiske etter stimfisk som tobis, lodde, øyepål, brisling og sild må ta hensyn til fuglenes fødebehov og ikke bidra til å legge ytterligere press på sjøfuglbestandene. De fleste sjøfugler befinner seg på et høyt trofisk nivå og påvirkes direkte av endringer i tetthet og utbredelse av sine byttedyr. Kunnskapsnivået på de direkte og indirekte effektene av endringer på lavere trofiske nivå er mangelfull. WWF mener at flerbestandsmodeller som inkluderer sjøfugl og sjøfuglenes matbehov er avgjørende for å tette kunnskapshull. Enig i at det må forskes mer på sjøfugl. Havforskernes modeller for bestandsberegninger tar indirekte hensyn til sjøfuglenes matbehov ved at matbehovet inngår som en del av naturlig dødelighet. Mer detaljerte beregninger over sjøfuglenes matbehov krever betydelig økt kunnskap. Kunnskap om dette, i lag med andre typer dødelighet, vil være viktige forskningstema i kommende år. Det viktigste forvaltningstiltaket her, også i forhold ti sjøfugl, vil være å sørge for at fiskebestandene er på bærekraftig høye nivåer. Flerbestandsmodellering av økologiske relasjoner mellom sjøfugl, fisk og deres byttedyr vil være et viktig forskningstema i fremtiden. Det foreligger nye og spennende analyser, ikke minst av sammenhenger mellom sjøfugl, fisk og plankton i Nordsjøen. Side 29 av 100

30 Fiskeri og havbruk Fylkesmannen i Vest- Agder WWF S. 21 kap Sjøfugl. Vi understreker at bestandene av flere sjøfuglarter er i tilbakegang. På Sørlandskysten gjelder dette spesielt fiskemåke, rødnebbterne og sildemåke. Grundige utredninger knyttet til disse artenes tilbakegang er svært viktig forstå årsakssammenhengene og sette i verk tiltak. Langs Skagerrakkysten, i Agderfylkene og Rogaland er kartleggingen av sjøfuglbestandene den svakeste langs hele norskekysten. Et solid datagrunnlag om sjøfugl vil bli nødvendig for utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Utredningen om sjøfugl vil være oppdatert på kunnskapsutviklingen de siste årene. Sildemåke er angitt å være en av fokusartene. Makrellterne og fiskemåke er rødlistet og skal derfor fokuseres selv om de ikke er oppført spesifikt i høringsdokumentenes tabell over fokusarter. Rødnebbterne er ikke rødlistet, og har sin hovedutbredelse lenger nord. Det antas likevel at negativ utvikling har mange parallelle årsaker til den registrert for makrellterne. Det er riktig at kunnskapen om årsakene til sjøfuglenes bestandsutvikling er dårligere i Nordsjøen/Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet. Det viktigste pågående arbeidet med å fylle dette kunnskapshullet er i dag organisert i SEAPOP, som startet sør for 62 N først i Det er derfor først og fremst kort tid til opparbeidelse av viktige tidsserier som begrenser kvaliteten på og omfanget av grunnlagsdata. Side 30 av 100

31 Fiskeri og havbruk WWF Kunnskapen om omfanget og konsekvens av bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr i norske farvann er svært mangelfull og fragmentarisk. Det er fremdeles umulig å estimere problemets omfang og dermed vanskelig å utelukke at dette kan være en betydelig dødlighetsfaktor for enkelte bestander. Det er et stort behov for målrettet forskning på alternative skadebegrensende fiskeredskaper og anbefalinger/krav om bruk av disse. Datagrunnlaget på sentrale felter, redskapstyper og fordeling av bifangst i tid/rom må bedres og kartleggingen må trappes opp. Enig i at kunnskapen om bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr er et viktig tema som vil omfattes av utredningen og det pågår et viktig arbeid med å forbedre datagrunnlaget og kunnskapen om bifangst av sjøfugl i norske fiskerier. Norges Fiskarlag Direktoratet for Naturforvaltning s. 18: Avfall: Bør kunne gis informasjon omkring mengde garn og trålposer tatt opp og hvor mye garn som benyttes i forvaltningsplanområdet gjennom et år. Tap av redskap som følge av at andre fartøy kutter ilene er et stort problem. En økende tetthet av annen trafikk gir økt risiko for skade på fiskeredskap. s Avfall: Her må alle effekter av tapte eller etterlatte fiskeredskaper belyses. Avfall har påvirkning på områder som ligger utenfor forvaltningsplanområdet. Fugl og andre dyr som ferdes på stranda og i kystsonen påvirkes av fiskeredskaper blåst på land. Det finnes informasjon om hvor mange garn som er opprensket de siste årene, selv om garnopprensking bare i helt marginalt omfang har funnet sted i Nordsjøen. Bl.a. av denne årsak synes det også mindre aktuelt å prøve og beregne hvor mange garn som benyttes årlig i forvaltningsplanområdet. Søppel/tapte fiskeredskaper vil være et av flere tema i utredningen. Kunnskapen om dette i Nordsjøen er mindre enn i nordligere farvann. Mulige effekter av slike (fra fiskeflåten) blir vurdert i utredningen. Fangstredskap som blåser i land kan nok drepe enkelte individer og dermed vekke engasjement, men er nok mest et etisk/estetisk problem og har neppe bestandsmessig betydning. Side 31 av 100

32 Fiskeri og havbruk Norges Fiskarlag /FHL S.25: Kapittel 10 Hente data fra Mareano og HI. Norges Fiskarlag er ikke kjent med at Mareano har særlig data fra dette området, selv om det er foretatt undersøkelser av bunnsamfunn og påvirkningsfaktorer. Det har i tillegg vært gjennomført arbeid i regi av Forskningsrådet (Havet og kysten, PROOFNY) som kan bidra heve kunnskapen om påvirkning på bunnsamfunn. Viktig å gå ut i andre miljøer enn HI for å få oppdatert kunnskap om bunnsamfunn og påvirkning. /For å sikre fortsatt bærekraftig forvaltning av våre bestander i årene fremover, må det ytterligere kunnskap til for å forstå de store svingningene fra år til år. WWF Norges Fiskarlag Kartlegging av sjøbunnen i havområdet er fremdeles mangefull. WWF forventer at MAREANO blir gitt nødvendig ressurser for kartleggingen av flora og fauna på havbunnen i Nordsjøen og Skagerrak. Kartleggingen bør spesielt dokumentere omfanget av skader havbunnen er påført som følge av fiskeriaktivitet, spesielt skader fra bunntrål og krepsetrål. Slik beskrevet i Arealrapporten. S. 24/25: Det er viktig at en har tilstrekkelig kunnskap om hva som er trygg sjømat i et sammensatt kosthold. Uttalt: " generelt vil innhold av miljøgifter i feit fisk kunne endre synet vårt på hva som er optimalt beskatningsmønster (..)". Dette er en interessant uttalelse som forventes utdypet videre, både i forhold til bærekraftig forvaltning og trygg sjømat-perspektivet. Er enig i at andre miljø enn HI kan konsulteres om bunnsamfunn og at ytterligere kunnskap om fiskebestander er sentralt. Fysisk påvirkning på sjøbunnen vil bli tema; enig i at bunnsamfunnene i Nordsjøen må undersøkes bedre. For blåkveite har dette alt fått følger i form av forvaltingstiltak. Slike følger kan også bli aktuelle for andre arter. FKD S. 24. kap 8: Den ernæringsmessige verdien av å spise sjømat bør også tas inn. Er enig i at den ernæringsmessige verdien av sjømat må fremheves. Side 32 av 100

33 Fiskeri og havbruk Friluftsrådenes Landsforbund Direktoratet for Naturforvaltning/ WWF Forvaltningen av fiskestammer må omfatte fritidsfiske. Gjelder blant annet i forhold til beregning av bestandsutvikling, konsekvenser av "nye" næringer som f. eks havbeite kontra retten til allmennhetens fiske og regler om fiske rundt oppdrettsanlegg. Ang bærekraftig fiske: Det bør fremgå en oversikt over vitenskapelige råd for fangst av de enkelte bestander sett i sammenheng med vedtatte kvoter og faktisk fangst og hvilke fiskerier som anses som bærekraftige ut fra vurderinger gjort av ICES og HI. / Realistiske bestandsvurderinger for makrell: Bestandsnivået for makrell er upresist fordi bestandsnivået settes etter årlige upresise fangstkvantum. Arealrapporten antyder at det årlige uttaket er minst det dobbelte av det fangststatistikken viser. Gjenoppbyggingsplan for kysttorsk sør for 62⁰ og tobis må iverksettes. Torsken i Nordsjøen er nær truet i Rødlisten for Tilstanden for totalbestanden av tobis er kritisk. Løsningsforslaget fra Fiskeridepartementet om å brakklegge fiskeområder for et år av gangen har lite med økosystembasert forvaltning å gjøre. Tobis er en viktig næringsressurs for sjøfugl. Fiskeriet av hvitting bør stenges. Opphev blandingsfiske på rødspette og tunge for å redusere utkast. ICES uttaler at torskebestanden i Nordsjøen-Skagerrak ikke høstes bærekraftig og den lider av sviktende rekruttering. WWF anbefaler at områdestenging benyttes som virkemiddel også i sør. Norge er forpliktet gjennom OSPAR og Biodiversitetskonvensjonen å etablere nettverk av marine verneområder. I en viss grad omfattes fritidsfisket av fiskeriforvaltningen i dag. Større integrering i fiskeriforvaltningen vil kunne medføre mer omfattende reguleringstiltak i forhold til fritidsfisket. En vil i utredningen informere om hvilke fiskerier som anses som bærekraftig forvaltet og hvilke som ikke er det. Et stort tabellverk over vitenskapelige råd, fastsatte kvoter og fangst vil innenfor rammene av forvaltningsplanen og mandatet for dette arbeidet, bli altfor omfattende. Noen av de problemene som nevnes for de enkelte bestandene vil bli belyst i fiskeriutredningen, men aktuelle forvaltningstiltak vil ikke utredes i den detalj som foreslås. Side 33 av 100