Helikopter hendelse på Stora skitholmen i Øygarden kommune «Turøy ulykken» Brann- og redningsarbeidet Oppfølging av personell

Transkript

1 Helikopter hendelse på Stora skitholmen i Øygarden kommune «Turøy ulykken» Brann- og redningsarbeidet Oppfølging av personell

2

3

4

5

6 HVEM VAR PÅ PLASSEN: Kystverkets fly Luftambulansen Bergen Sea King Florø Tampen SAR (CHC) Sola SAR (CHC) Los-helikopter Fedje (KyV) Bell 412 Rygge Politihelikopteret Sea King Sola ( returnert) Luftambulansen Førde (returnert) KNM Otto Sverdrup (OSC sjø) KNM Skudd og Rauma Marinedykkere + Stridsbåter og sjøbjørn/forsvarets RIB`er Redningsskøyta K.G. Jebsen Brannbåter Bergen Innleide båter lokalt brannvesen Ambulansebåt Rygervakt Politibåten Røde Kors båter 4 sivile fartøy + andre 60 Brann og redningspersonell Politi (hele helgen) 180 sivilforsvar (hele helgen) forsvarets dykkere noen frivillige + en del sivilister i tidlig fase

7 Nøkkeltall brann og redningsetaten 60 brann og redningspersonell i første linje fra 3 forskjellige brannvesen 35 lokale brannpersonell fra Øygarden og Ågotnes stasjoner ( 7 på hendelsen går normalt sjefsvakt + like mange utrykksledere, 4 aspiranter) 25 fra Bergen brannvesen ( redningsdykkere, lederstøtte med lederstøtte enhet, båter) Ågotnes brannstasjon ( Sotra brannvern IKS ) 10 km til skadested 20 møtt personell Øygarden brannstasjon ( Øygarden brannvesen) 15 km til skadested 15 møtt personell Hovedbrannstasjonen i Bergen ( Bergen brannvesen ) 35 km til skadested Sjøbrand og Frosken 28 km til skadested Første personell på plass etter 8 til 10 minutter, Sotra først med 1 minutt( litt avhengig av hvilken logg som blir lest) 15 minutter etter alarmering, 15 brannfolk i arbeid på stedet ( 3 av dem på Holmen ) 11 redningsdykkere (BB) 3 overflate reddere + utrl på «holmen»( Sotra) 4 mannskap i RD utstyr for å håndtere brann i vrakdeler og lyng på «holmen» ( Øygarden) 4 fartøyer : Sjøbrand (BB) Frosken ( BB) 2 rekvirerte sivile båter ( senere innleid/innrapportert til HRS ) Spesialbil /innsastsleder enhet ( BB) brukt som ILKO til kl Brann og redningskjøretøy

8 Brann og redningsetaten er først på plassen Skadestedet ivaretatt av Brann og redningsetat i de første 30 min, sjefsvakt fra Øygarden først framme av befal, bruk av «oppfinnsomme løsninger» de første minuttene, politi oppgaver og etablering av skadesteds sone en utfordring. Sektordelt og delsektordelt i tidlig fase : «holmen» ledet av Utrl Sotra og «landside» ledet av Utrl Øygarden delt fra første underlagt overordnet ledelse av fagleder Øygarden kun minutter etter ankomst. Bruken av BAPS og Nødnett trenger «finsliping» ( opprettelse av «lyttepost» i BAPS)den delvise nødvendigheten av at 110 forutser ressursbehov og handler selv i den tidlige «kaotiske fasen» Overaskende lav «kaotisk fase» på noe, men også overaskende lang på andre ting ( av og til var det litt :hvem er hvor og hva gjør de på? ) Tidlig bruk av ELS prinsipp i ledelses strukturen på skadested var avgjørende i det videre arbeidet. Brukbar samhandling med helse ( mange mannskap nevner spontan PLIVO lignende organisering mellom brann og helse i første fase ) Tidlig involvering av KKL ( Brannsjef i Øygarden er også kommunens beredskaps koordinator) Tilfeldighetene spiller sin rolle i oppmarsjen av rednings ressurser ( Sykkel VM 2017 )

9 Hendelsen skrider fram ILKO opprettes, oppgaver tildeles, hard jobbing med å få oversikt over skadesteds område. Opprettelse av mannskaps pool. Hva gjør vi med de døde? Og hvor mange var det i helikopteret? Vi er alle i «redningsmodus» langt ut i hendelsen ( den milliontedels sjansen for at.. ) Materiell til bruk av håndtering av mange døde og kroppsdeler blir en utfordring. Media blir pågående Redningsdykkerenes utfordringer begynner for alvor. Så er det leif og Kent sin tur.

10 Hvor var vi gode felles og hva må vi se nærmere på redningsetatene sett under ett

11 - Hurtig respons fra alle nødetater + sivilforsvar, forsvar og redningsselskapet. - Intuitivt og innlært handlingsmønster og organisering i tidlig fase. - God «ryggstøtte» til ILKO fra staber og alarmsentraler på tvers av etatene - Godt samarbeid på skadestaden mellom BB dykkere, redningsselskap og lokalt brannvesen på holmen. - Godt samarbeid mellom Brann,politi og helse generelt, så verdig som mulig håndtering av døde og rester av døde - Politiet hadde god sikring av skadestad. God og strukturert leiing når innsatsleiar fekk etablert seg. - Tidlig involvering av kommunenes kriseledelse og etablering av psykososiale helseteam og andre støtte funksjoner Forbedringspunkt: - kommunikasjon mellom land og sjø var en stor utfordring,må brannvesen/politi disponere VHF? - BAPS mangler skikkelige samvirke rutiner,baps ble i mange tilfeller brukt som ren arbeidskanal av politi, dette gjør det vanskelig å «komme igjennom» for andre aktører, samvirke kanal lite brukt - Organisering av strandsøk kunne vært bedre i tidlig fase. - Politiet brukte lang tid på komme ut på holmen ( 5 timer ) - Stabsmøter må foregå uten samband og telefon, og ILKO stabsdeltakere må skaffe seg lederstøtte så fort som mulig - På et eller annet tidspunkt må vi stoppe tilførselen på redningsressurser på et så begrenset område.

12 Hvor var brannetaten god og hva må vi se nærmere på

13 Hurtig og god organisering på et meget krevende skadested Godt samhandling, som en brann og redningsetat Handlekraftige og løsningsorientert under hendelse Arbeidskapable til tross for gjentatte sterke inntrykk God samarbeidsevne mellom grunnberedskapen og spesialtjenester Meget god innsats støtte enhet fra BB, god som stabs plattform i felt Veldig viktig og riktig lederstøtte for spesialkompetansen fra BB Forbedringspunkter: Liten regional planberedskap på større hendelser i brann Hordaland ( kjenner kun til IUA løsninger) Var vel litt lenge i «redningsmodus» på skade sted Noen brannmenn tok mer ansvar enn strengt tatt nødvendig, særlig i forbindelse med håndtering av døde Bedre utnyttelse av nødnett, nødnettet var opp mot sin kapasitetsgrense Burde vi rotert mannskapene bedre med henblikk på «sterke inntrykk»? Lokal manglende totalberedskap i håndtering av media «ad hoc» medieplan..

14 Oppfølging av mannskap og sivile etter hendelsen Opplevde svært god støtte fra kommunenes team og ledelse etter hendelsen Ekstra midler bevilget «på stedet» av KKL til oppfølging eksternt av alle mannskaper i de lokale brannvesenene Felles oppfølging på tvers av Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen Alle mannskaper samlet samme kveld etter hendelsen for teknisk evaluering og lett defusing Tett oppfølging av mannskapene gjennom helgen, med bla oppsøking av skadested dagen etter for de som ville dette Gruppevis debrif i regi av Senter for krisepsykologi, ved Jakob Inge Kristoffersen «Jakkien» og psykologer fra kommunens helseteam Egen oppfølging av sivile som havnet i hendelsen eller var deltakende i tidlig fase Siste oppfølging i grupper 6 uker etter hendelse, gruppene kategorisert etter eksponeringsgrad av syns og hendelses inntrykk i aksjonen, egen gruppe for ledelsesstrukturen. Stående tilbud om støtte internt og ekstern så lenge det er behov Ingen av «våre» viser tegn til akutte traumer, noen sivile blir fulgt opp videre.