Referat fra møte nr. 6 i Advokatlovutvalget, 16. september 2013

Transkript

1 Referat fra møte nr. 6 i Advokatlovutvalget, 16. september 2013 Regjeringsbygg R5, Akersgata 59, kl Til stede: Marianne Abeler, Tor W. Andreassen, Eivind Kolflaath, Birgitte B. Løvlund, Jeppe Normann, Cecilie Schjatvet, Terje Svendsen, Bergljot Webster, Kaja Moen Welo og Henrik W. Smiseth. Del I ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET - ADVOKATSELSKAPER - ADVOKATVIRKSOMHET I ANDRE SELSKAPER, ORGANISASJONER, STAT OG KOMMUNE Temaene ble undergitt samlet behandling. 1) Innlegg fra Advokatforeningen v/ advokat Elisabeth Wille Wille gjennomgikk dagens regelverk om organisering av advokatvirksomhet, herunder krav til selskapsform, styresammensetning, eierposisjoner og ansvarsreglene. Hun fortalte om hvordan advokatvirksomhetene i dag er organisert, blant annet ved å legge frem statistikk fra Advokatforeningens bransjeundersøkelse Hun forklarte videre hvilke momenter advokatvirksomheter typisk legger vekt på ved valg av organisasjonsform med hovedvekt på mindre og mellomstore advokatfirmaer. Endelig pekte hun på fordeler og ulemper ved gjeldende regelverk, hvilke hensyn regulering av advokatvirksomhet bør ivareta og mulige forbedringer. Presentasjonen som ble benyttet i møtet inntas som vedlegg til dette referatet. 2) Innlegg av advokat Ingebjørg Harto, NHO, og juridisk direktør advokat Pål Wien Espen, Telenor Harto og Espen belyste temaet bedriftsadvokater. De belyste særlige problemstillinger for denne gruppen, med utgangspunkt i Advokatlovutvalgets mandat. Herunder gikk de inn på bedriftenes fordeler med å kunne benytte bedriftsadvokater, hvordan bedriftsadvokater organiserer seg og forholdet til prinsippet om advokaters uavhengighet. De gjorde rede for bruken av bedriftsadvokater per i dag, blant annet ved hjelp av tallmateriale innhentet av NHO. De kommenterte positive og negative sider ved dagens regelverk, og pekte på mulige forbedringer. Espen orienterte om organiseringen av advokatvirksomheten i Telenor. Presentasjonen som ble benyttet i møtet inntas som vedlegg til dette referatet. 1

2 3) Innlegg fra ass. regjeringsadvokat Tolle Stabell og kommuneadvokat Hanne Harlem (Oslo kommune) Stabell og Harlem var bedt om å holde et innlegg om organisering av advokatvirksomhet i det offentlige. De fortalte om offentlige advokaters virksomhet og organisering samt fordeler og ulemper ved bruk av offentlige advokater i stedet for eksterne/privatpraktiserende advokater. De kommenterte forholdet til prinsippet om advokaters uavhengighet og hvordan dette ivaretas ved organiseringen av virksomheten, samt for forholdet til reglene om taushetsplikt og fortrolighet. Disposisjonene inntas som vedlegg til dette referatet. 4) Innlegg fra advokat/managing partner Susanne Munch Thore (Wikborg, Rein & Co Advokatfirma) Thore belyste temaet organisering av advokatvirksomhet, fra et større advokatfirmas perspektiv. Hun påpekte fordeler og ulemper ved dagens regelverk samt enkelte spørsmål utvalget bør se nærmere på. Herunder redegjorde hun for praktiske begrensninger for norske advokatfirmaer som ønsker å operere utenlands eller som ønsker å tilknytte seg utenlandske advokater, og pekte på mulige løsninger i et nytt regelverk. Thore fremført flere argumenter som taler for å åpne for eksterne styremedlemmer i advokatfirmaer. Hun drøftet også hvor langt man kan eller bør gå i retning av liberalisering med hensyn til eierbegrensninger. Thores presentasjon inntas som vedlegg til referatet. 5) Diskusjon Organisering av advokatselskaper o Det ble diskutert at begrensninger i advokatselskapers organisasjonsfrihet og eieradgang ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende, blant annet hensynet til å sikre god og uavhengig rettslig bistand og en advokatstand med tillit og integritet o Det ble vist til eksempler fra mediebransjen, der det ikke er tilsvarende eierbegrensninger som i advokatbransjen, men hvor medienes uavhengighet søkt ivaretatt gjennom annen regulering. o I Storbritannia er det åpnet (noe) opp for eksterne investorer, men samtidig innført strenge rammebetingelser og krav til rapportering, som sies å medføre et stort byråkrati. Det er grunn til å se nærmere på løsningen i Storbritannia. o Åpning for eksterne investorer vil kunne bidra til økt fokus på avkastning. Adgang til børsnotering kan medføre særlige konsekvenser. 2

3 o Det kan argumenteres for at markedet vil sørge for at advokatselskaper som opptrer uetisk og lar kommersielle hensyn/profitthensyn styre, ikke vil oppnå den nødvendige tillitten i markedet, og vil selge dårligere forutsatt at kjøperne får tilstrekkelig kunnskap om hvordan advokater opptrer. o Det ble påpekt at det uansett regulering av organisering er sentralt at det foreligger tilstrekkelige ansvarsreguleringer og forsikringsordninger o Eksterne styremedlemmer kan tilføre advokatselskaper viktig kompetanse og nye impulser. o Eierreglene og instruksjonsforbudet overfor advokater må sees i sammenheng med advokatansvaret og ansvar overfor tilsyns- og disiplinærorganene. o Det kan uansett være grunn til å vurdere om advokatselskaper bør være ansvarssubjekt etter tilsyns- og disiplinærordningen for advokater. «Internadvokater» (bedriftsadvokater, organisasjonsadvokater og offentlig ansatte advokater) o Det er viktig å ivareta internadvokaters uavhengighet. Dette kan for eksempel gjøres i form av et tydeligere regelverk og klarere rammebetingelser. Det finnes flere eksempler, blant annet i store foretak og ved større offentlige advokatkontorer, på at virksomheten selv har innført denne typen regulering. o Det ble pekt på at mange av behovene internadvokatene i dag ivaretar kan dekkes uten advokattittelen o I andre land får internadvokater/jurister ikke benytte advokattittelen og er ikke omfattet av taushetsplikten, de advokatetiske reglene mv. det kan være grunn til å se nærmere på hvordan dette fungerer bl.a. i Sverige. o EU-domstolen har i Akzo Nobel-saken (sak C P), som gjaldt bedriftsadvokater, lagt til grunn at advokater ansatt hos klienten ikke har samme grad av uavhengighet til klienten som en ekstern advokat og at internadvokater derfor ikke kan påberope reglene om advokaters yrkesmessige taushetsplikt overfor EU-organer. Del II ADVOKATVIRKSOMHET RAMMEBETINGELSER OG DRIFT - REGNSKAP OG REVISJON - ØKONOMISK VEDERHEFTIGHET - PERSONVERN, ARKIVHOLD M.V. 6) Innlegg fra statsautorisert revisor Kjetil Andersen, Ernst & Young AS Andersen redegjorde blant annet for erfaringene fra Tilsynsrådets gjennomgang av 3

4 advokaters egenerklæringer, regnskapsrapportering samt avholdte bokettersyn i Han kommenterte også kravene til økonomisk vederheftighet. Presentasjonen Andersen benyttet i møtet inntas som vedlegg til dette referatet 7) Etterfølgende diskusjon regnskap, revisjon og økonomisk vederheftighet: o Det kan være behov for å avklare hvorvidt all virksomhet som drives i medhold av en advokatbevilling, skal være regnskapspliktig. o Dårlig økonomisk vederheftighet kan øke risikoen for økonomiske misligheter fra advokatens side, for eksempel underslag i klientmidler. o Det kan anføres at en advokat som er i et økonomisk uføre, ikke lenger er tilstrekkelig uavhengig. o Det kan være grunn til legge opp til at tilsynsorganet for advokater i større grad gis kompetanse og ressurser til å utøve aktivt tilsyn over advokaters økonomiske forhold. o For advokater hvis salærinntekter i stor grad kommer fra det offentlige i medhold av reglene om fri rettshjelp, vil lang saksbehandlingstid for salæroppgaver kunne svekke advokatenes økonomiske situasjon. 8) Innlegg fra fagdirektør Cecilie Rønnevik, Datatilsynet Rønnevik gjennomgikk personopplysningslovgivningen med henblikk på advokater. Rønnevik pekte innledningsvis på at gjennomgangen av personvernregelverket (personopplysningsloven og personopplysningsforskriften) knyttet til advokater, viste at det foreligger mange problemstillinger og uavklarte forhold. Hun innledet kort om personvernlovens system og hovedregler, og gjennomgikk deretter ulike bestemmelser og reguleringer av betydning for advokaters virksomhet. Hun pekte på enkelte spørsmål utvalget bør se nærmere på. Rønnevik gikk også inn på hvilke rettigheter advokater har etter personopplysningslovgivningen, overfor tilsyns- og disiplinærorganene. Presentasjonen Rønnevik benyttet i møtet inntas som vedlegg til dette referatet. 9) Arkivhold Utvalgssekretær Henrik W. Smiseth innledet om gjeldende rett om behandling av klientarkiver samt i hvilken utstrekning det kan være behov for en nærmere regulering av advokaters plikt til arkivhold. 4

5 Diskusjon: o Advokatarkivet er i dag forskjellig fra advokatarkiver fra noen tiår tilbake. Det meste er lagret elektronisk, og noe materiale vil for eksempel være i form av sms. Forslag til regler må utformes med tanke på dette. o Skal advokaten ha plikt til å oppbevare arkivet en periode, eller skal advokaten kunne fri seg fra en slik forpliktelse ved å returnere arkivet til klienten? Det ble diskutert hvor lang perioden i så fall bør være. Ved innføring av arkiveringsplikt, bør det også oppstilles krav til innholdet av advokatarkiver eller for eksempel journalføring av post? o Med tanke på overføring av saker er det viktig at en advokat har et ordnet arkiv som er tilgjengelig for rask tilgang for ny advokat. DEL III DIV. ORGANISATORISKE SPØRSMÅL - Opplegg for videre møter ble drøftet. Møteplanen for resten av 2013: Onsdag 9. oktober Onsdag 6. november (Stockholm) Mandag 9. desember (København) I 2014 holdes følgende datoer av til utvalgsmøter: Mandag og tirsdag 27. og 28. januar Mandag 10. mars Mandag og tirsdag 7. og 8. april Mandag og tirsdag 12. og 13. mai Mandag og tirsdag 16. og 17. juni Fredag 26. september Fredag 31. oktober Mandag 24. november Mandag 8. desember 5