ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014

Transkript

1 DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER Definisjon av advokatvirksomhet (1) Advokatvirksomhet er rettslig bistand i og utenfor rettergang som en advokat yter til klient. (2) Advokatvirksomhet omfatter også annen bistand fra en advokat som a) det er vanlig at advokater yter, eller b) advokatbevillingen i medhold av andre lover gir advokaten rett til å drive. [resten av del I / kapittel 1 er ennå ikke utarbeidet] DEL II ADVOKATER Kapittel 2 Advokatbevilling Vilkår for advokatbevilling (1) Rett til å få advokatbevilling har enhver myndig person som kan godtgjøre at personen a) har mastergrad i rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen b) i minst tre år, etter å ha fullført utdanning etter bokstav a, har vært i juridisk virksomhet, c) har gjennomført advokatutdanning etter [advokatutdanning], d) har god vandel ved at politiattest fremlegges, e) ikke er i en situasjon eller har utvist opptreden som medfører at advokatbevillingen ville bortfalle, bli suspendert eller bli tilbakekalt eller [bortfall, suspensjon og tilbakekall av advokatbevilling ], og f) ikke har mistet retten til å yte rettslig bistand etter denne loven [ ] [adm. vedtak om å miste retten til å yte rettslig bistand i del IV]. (2) Regler om utstedelse av advokatbevilling på grunnlag av utenlandsk juridisk utdanning eller advokatbevilling fastsettes ved forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. 1

2 (3) Ved søknad om ny advokatbevilling fra den som tidligere har hatt advokatbevilling, gjelder vilkårene i første ledd bokstav e og f. Har søkeren vært uten advokatbevilling i mer enn fem år, gjelder også vilkåret i første ledd bokstav d. Den som søker om ny advokatbevilling etter vedtak om tilbakekall, jf. [tilbakekall av advokatbevilling], eller etter at bevillingen er falt bort, jf. [bortfall av advokatbevilling], må godtgjøre at det ikke lenger foreligger forhold som gir grunnlag for tilbakekallet eller bortfallet. (4) Søknad om ny advokatbevilling etter tredje ledd for den som tidligere har hatt advokatbevilling, og som har fått advokatbevillingen tilbakekalt i medhold av [tilbakekall av advokatbevilling første ledd] kan tidligst fremsettes to år etter at vedtaket er endelig, med mindre noe annet fremgår av vedtaket. Ved avslag på en slik søknad gjelder det deretter en ny sperrefrist på to år. Advokatutdanning Advokatutdanningen skal ha et omfang tilsvarende 30 studiepoeng og inneholde både praktisk og teoretisk undervisning, blant annet en grundig opplæring i prosedyre for domstolene. Advokatutdanningen avsluttes med en advokateksamen. Det kan gis forskrifter om advokatutdanningen og advokateksamen, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk bevilling (1) Regler om adgang til å drive advokatvirksomhet for personer med en tilsvarende rett i utlandet fastsettes ved forskrift. (2) Personer med utenlandsk advokatbevilling som har rett til å drive advokatvirksomhet på permanent basis i Norge i medhold av første ledd, har de samme rettigheter og plikter som norske advokater med mindre annet følger av lov eller fastsettes ved forskrift. Bruk av advokattittelen (1) Bare den som har norsk advokatbevilling har rett til å benytte tittelen advokat. (2) Den som har utenlandsk advokatbevilling, kan benytte sin utenlandske advokattittel. Tittelen angis på språket i landet der bevillingen er utstedt og det skal fremgå klart at bevillingen ikke er norsk. (3) Den som uriktig utgir seg for å ha advokatbevilling, kan straffes etter straffeloven [2005]

3 Melding om opphør av advokatvirksomhet Ved opphør av advokatvirksomhet skal advokaten uten ugrunnet opphold melde fra skriftlig til Advokatsamfunnet. Ved midlertidige opphold i advokatvirksomheten i inntil to år kan advokaten unnlate å varsle advokatsamfunnet. Bortfall av advokatbevilling (1) En advokatbevilling faller bort dersom a) advokaten dør, b) advokaten gir melding om opphør av advokatvirksomhet til Advokatsamfunnet etter [Melding om opphør av advokatvirksomhet], c) advokaten fradømmes retten til å utøve advokatvirksomhet i medhold av straffeloven [2005] 56, d) advokaten settes under vergemål, jf. vergemålsloven kapittel 4, eller e) advokatens bo kommer under konkursbehandling. (2) Ved søknad om ny advokatbevilling i medhold av [vilkår for å få bevilling tredje ledd] skal konkurs ikke lenger anses som en bortfallsgrunn etter første ledd bokstav e dersom Advokatsamfunnet finner det ubetenkelig at vedkommende til tross for konkursen utøver advokatvirksomhet. Tilbakekall av advokatbevilling (1) Advokatsamfunnet kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten må anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet. Manglende økonomisk kontroll kan medføre at advokaten anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet. (2) Dersom en advokat a) ikke oppfyller kravene i [ ] [bestemmelse som sier at advokatvirksomhet bare kan organiseres på måtene beskrevet i kap 4], eller b) utøver yrkesaktivitet i strid med [Adgang til å kombinere advokatvirksomhet med annen virksomhet]. kan Advokatsamfunnet skriftlig pålegge advokaten å bringe forholdet i orden innen en rimelig frist. Av pålegget skal det fremgå at konsekvensen ved unnlatt oppfylling er at advokatbevillingen vil bli tilbakekalt. Bringer ikke advokaten forholdet i orden innen fristen, kan Advokatsamfunnet tilbakekalle advokatbevillingen. 3

4 (3) Vedtak om tilbakekall har virkning fra det blir meddelt advokaten. Instansen som har saken til behandling kan likevel beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klageeller søksmålsfristen er ute eller klagen eller et søksmål er rettskraftig avgjort. (4) Vedtak om tilbakekall etter første ledd medfører at den vedtaket retter seg mot, forbys å ta stilling som advokatfullmektig med mindre vedtaket fastsetter noe annet. (5) Sammen med vedtak om tilbakekall kan Advokatsamfunnet forby vedkommende ervervsmessig å yte rettslig bistand uten advokatbevilling, jf. [bestemmelse om nedleggelse av forbud mot ervervsmessig juridisk tjenesteyting i lovens del IV]. (6) Opplysning om at advokatbevilling er tilbakekalt og om hvorvidt vedtaket er endelig, registreres i advokatregisteret, jf. [advokatregisteret]. Suspensjon av advokatbevilling (1) Advokatsamfunnet kan suspendere en advokatbevilling dersom a) advokaten blir siktet for en straffbar handling og det må antas at advokatbevillingen vil bli tilbakekalt i medhold av [tilbakekall av advokatbevilling første ledd] dersom advokaten blir funnet skyldig, eller b) sterke grunner tilsier at suspensjon er nødvendig i påvente av endelig avgjørelse om tilbakekall etter [tilbakekall av advokatbevilling]. Ved vurderingen skal det legges stor vekt på hensynet til klientene. (2) Senest samtidig med et suspensjonsvedtak etter første ledd bokstav b skal Advokatsamfunnet åpne sak om tilbakekall av advokatbevilling. (3) Suspensjonsvedtaket har virkning fra det blir meddelt advokaten. (4) [tilbakekall av advokatbevilling] fjerde til sjette ledd gjelder tilsvarende. Opplysninger om suspensjonsvedtaket som er registrert i Advokatregisteret, jf. [tilbakekall av advokatbevilling] sjette ledd, skal likevel slettes ved endelig frifinnelse i straffesaken, jf. første ledd bokstav a, eller ved frifinnelse i sak om tilbakekall, jf. første ledd bokstav b. (5) Suspensjonsvedtak etter første ledd bokstav a faller bort ved rettskraftig frifinnende dom. 4

5 Kapittel 3 Advokatfullmektiger Vilkår for å være advokatfullmektig (1) Enhver har rett til å benytte tittelen advokatfullmektig som a) er ansatt i et advokatforetak eller i virksomhet som har internadvokater eller organisasjonsadvokater, b) har mastergrad i rettsvitenskap, juridisk embetseksamen eller tilsvarende godkjent utenlandsk utdanning, c) godtgjør ved politiattest at vedkommende har god vandel, d) ikke er i en situasjon der vedkommende ville få advokatbevilling tilbakekalt eller suspendert etter [tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling], e) ikke har mistet retten til å yte rettslig bistand etter [tap av rett til yte rettslig bistand for den som ikke har advokatbevilling, i lovens del IV], f) er myndig og ikke er satt under vergemål, og g) er registrert i advokatfullmektigregisteret. (2) Regler om godkjenning av utenlandsk utdanning etter første ledd bokstav b fastsettes ved forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Ansettelse og registrering av advokatfullmektiger (1) Advokatforetaket som ansetter advokatfullmektigen skal påse at vilkårene i [vilkår for å være advokatfullmektig] er oppfylt. Ansettes advokatfullmektigen i virksomhet som har internadvokater eller organisasjonsadvokater, skal en advokat i samme virksomhet påta seg ansvaret for at vilkårene i [vilkår for å være advokatfullmektig] er oppfylt. Advokatforetaket eller advokaten skal melde fra til Advokatsamfunnet om ansettelsesforholdets oppstart og opphør. Arbeidsforholdet som advokatfullmektig skal avvikles hvis det oppstår forhold som gjør at vilkårene i [vilkår for å være advokatfullmektig] ikke lenger er oppfylt. (2) Det skal utpekes en advokat som fører tilsyn med advokatfullmektigens virksomhet og sørger for at fullmektigen gis forsvarlig veiledning. (3) Advokatsamfunnet fører den som oppfyller vilkårene i [vilkår for å være advokatfullmektig bokstav a til f] inn i advokatfullmektigregisteret, jf. [advokatfullmektigregisteret]. Advokatsamfunnet kan nekte registrering eller stryke advokatfullmektigen fra registeret dersom vilkårene ikke er oppfylt. 5

6 Nærmere om advokatfullmektigers virksomhet (1) En advokatfullmektig har bare adgang til å yte rettslig bistand på vegne av en prinsipal som er advokat. Prinsipalen er ansvarlig for arbeidet fullmektigen gjør i den enkelte sak. Prinsipalens navn skal fremgå av korrespondanse. (2) Advokatfullmektigen skal følge reglene som gjelder for advokaters opptreden [referanse]. Advokatnemdas adgang til å ilegge advokater sanksjoner etter [Nærmere om disiplinærsaker] gjelder tilsvarende overfor advokatfullmektiger. Advokatforetaket, prinsipalen, den oppdragsansvarlige advokaten eller advokaten utpekt til å øve tilsyn og gi veiledning etter [ansettelse og registrering av advokatfullmektiger andre ledd] hefter for advokatfullmektigens forhold. Kapittel 4 Regler for organisering av advokatvirksomhet Organisering av advokatvirksomhet Advokatvirksomhet kan bare organiseres slik kapittel 4 fastsetter. Advokatforetak (1) Advokatforetak skal ha som formål å drive advokatvirksomhet. (2) Bare advokater og advokatfullmektiger kan utøve advokatvirksomhet på advokatforetakets vegne. (3) Andre medarbeidere som er tilknyttet advokatforetaket kan bare opptre som hjelpere. Organisering av advokatforetak (1) Advokatforetak kan bare organiseres som selskap eller enkeltpersonforetak. (2) Bare advokater som utøver yrkesaktivitet i selskapet kan være eier i selskapet. Andeler i et advokatforetak kan også eies av et holdingselskap, forutsatt at holdingselskapet eies av advokater som utøver yrkesaktivitet i det eide selskapet og at holdingselskapet er organisert etter reglene for advokatforetak i denne loven. Når advokatforetaket har et styre, skal flertallet i styret til en hver tid utgjøres av advokater som utøver yrkesaktivitet i selskapet. Styreverv kan ikke innehas av personer som utøver yrkesaktivitet i eller er tilknyttet et annet advokatforetak, av klienter eller av personer som ikke har en uavhengig tilknytning til selskapet. 6

7 (3) I advokatforetak som drives som samvirkeforetak, kan bare advokater som utøver yrkesaktivitet i foretaket være medlemmer. Medlemmer i samvirkeforetaket kan være juridiske personer når disse er organisert etter reglene for holdingsselskaper i andre ledd. For øvrig gjelder reglene i andre ledd tilsvarende. (4) Advokatforetak skal ha navn som inneholder ordet advokat. Når advokatvirksomheten drives som enkeltpersonforetak skal i tillegg advokatens etternavn fremgå av foretaksnavnet. Internadvokater (1) En internadvokat er en ansatt advokat som yter advokatbistand til arbeidsgiveren og til virksomheter som inngår i konsern med arbeidsgiveren. Internadvokater som er ansatt i det offentlige, kan yte advokatbistand til offentlige virksomheter som samarbeider med arbeidsgiveren. (2) Når en internadvokat opptrer utad, må det fremgå at advokaten er ansatt og i hvilken virksomhet advokaten er ansatt. Er det flere advokater ansatt i virksomheten, skal de organiseres i en enhet som er administrativt adskilt fra arbeidsgiverens øvrige virksomhet. Er det ansatt én internadvokat i virksomheten, skal denne være direkte underordnet den øverste daglige leder i virksomheten. (3) Internadvokater skal ikke utøve virksomhet for sin arbeidsgiver som kan gå utover internadvokatens uavhengighet. (4) Internadvokater skal ikke motta lønn eller annet vederlag basert på arbeidsgiverens økonomiske resultat. (5) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektiger som er ansatt under en internadvokat. Organisasjonsadvokater (1) En organisasjonsadvokat er en advokat som er ansatt i en forening, en stiftelse eller et ideelt foretak, og som yter rettslig bistand til medlemmene eller andre, innenfor organisasjonens interesseområde eller virkeområde. (2) Når en organisasjonsadvokat opptrer utad, må det fremgå at advokaten er ansatt og i hvilken organisasjon advokaten er ansatt. Arbeidsgiveren kan oppstille rimelige rammer for advokatbistanden. For øvrig regulerer [instruksjonsforbudet] første og tredje ledd arbeidsgiverens adgang til å instruere en oppdragsansvarlig organisasjonsadvokat. (3) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektiger som er ansatt under en organisasjonsadvokat. 7

8 Kapittel 5 Grunnleggende krav til advokater Lojalitet Lojalitet Advokater skal opptre med lojalitet til klienten og rettssamfunnet. Innenfor rammene som loven og reglene for god advokatskikk oppstiller, skal advokaten fremme sin klients interesse. Uavhengighet Uavhengighet Advokater skal være uavhengig av alle andre interesser enn klientens beste. Advokaten skal ikke påta seg oppdrag som kan medføre interessekonflikter. Adgang til å kombinere advokatvirksomhet med annen virksomhet (1) Advokater kan ikke drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet når dette går ut over advokatens uavhengighet. Advokater kan ikke inneha stilling i dømmende virksomhet eller påtalemyndighet. (2) Advokater som tar del i ledelsen i en virksomhet, kan ikke påta seg advokatoppdrag for denne virksomheten. Instruksjonsforbud (1) Ingen kan instruere en oppdragsansvarlig advokat om den faglige utførelsen av arbeidet. (2) En organisasjonsadvokat kan likevel pålegges å avslutte et oppdrag når dette er nødvendig for ikke å komme i konflikt med de ideelle interesser arbeidsgiveren har som formål å virke for. (3) Ingen annen enn en overordnet advokat kan instruere en internadvokat om den faglige utførelsen av arbeidet. Kompetanse Faglig dyktighet Advokater skal opptre med faglig dyktighet og skal ha god kunnskap om rettsområdene advokaten gir råd om. 8

9 Etterutdanning Advokater skal gjennomføre etterutdanning. Nærmere regler for etterutdanningen fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatsamfunnet administrerer ordningen med etterutdanning. Spesialisering (1) Advokatmøtet kan vedta å innføre en spesialistordning for advokater. Advokatmøtet oppstiller kvalifikasjonskrav for å bli spesialist, herunder om yrkeserfaring og videreutdanning. Advokatsamfunnet administrerer ordningen. (2) Bare advokater som er godkjent spesialist i medhold av første ledd, kan kalle seg spesialist. Konfidensialitet Taushetsplikt (1) Advokater har taushetsplikt om all informasjon advokaten innhenter, kommuniserer eller får tilgang til på vegne av klienter i forbindelse med oppdrag eller mulig oppdrag i advokatvirksomheten, og som ikke er alminnelig tilgjengelig. Advokaten kan bruke den taushetsbelagte informasjonen til å oppfylle oppdraget. Advokaten kan i tillegg bruke informasjonen i den grad det er nødvendig for a) oppfyllelse av lovbestemte krav til advokatvirksomheten, driften av advokatvirksomheten og alminnelig kontorhold, herunder ha internt presedensarkiv, b) å inndrive utestående krav mot klienten og c) å ivareta sin interesse dersom klienten fremmer innsigelser eller retter krav mot advokaten. (2) Den som har krav på taushet fra advokatens side, kan samtykke til unntak fra taushetsplikten. Hvis samtykke ikke kan innhentes, kan advokaten likevel gjøre det som er nødvendig for å hindre økonomisk tap for klienten eller for å ivareta andre vesentlige interesser for klienten. Ved samtykke til unntak fra taushetsplikten i saker hvor barn er berørt, skal advokaten ta særlig hensyn til barnets interesser. (3) Hvis ikke annet er avtalt, kan en advokat dele taushetsbelagt informasjon med sine juridiske medarbeidere i den grad det er nødvendig for å gjennomføre advokatoppdraget på en hensiktsmessig måte. Hvis det er behov for ekstern bistand i 9

10 et oppdrag, skal det innhentes samtykke etter andre ledd. For medarbeidere og andre hjelpere som får tilgang til taushetsbelagt informasjon, gjelder samme taushetsplikt som for advokaten. Advokaten skal informere hjelpere om taushetsplikten. (4) Forbudet mot å ta imot bevis fra advokater og deres hjelpere i tvisteloven 22-5 første ledd og i straffeprosessloven 119 første ledd og 204 første ledd, gjelder bare for advokatvirksomhet som faller inn under [definisjon - advokatvirksomhet] første ledd. Der bevisforbudet gjelder, har klienten i samme utstrekning som advokaten rett til å hemmeligholde informasjonen selv om klienten er pålagt opplysningsplikt. (5) Rettsstridig brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven [2005] 209. Unntak fra taushetsplikten (1) For informasjon knyttet til advokatvirksomhet som faller inn under [advokatvirksomhet definisjon] første ledd, kan det bare gjøres unntak fra taushetsplikten når det følger av a) straffeloven [2005] 17, 196, 226 og 287 b) advokatloven [innsyn i taushetsbelagt informasjon] og [forvalterordning femte ledd] c) straffeprosessloven 119 tredje ledd, 204 andre ledd og [ny hjemmel for å etterforske advokater] d) hvitvaskingsloven 18 e) ligningsloven 6-1og 6-5 andre ledd f) merverdiavgiftsloven 16-1 og 16-6 nr. 2 g) konkurranseloven 25 jf. straffeprosessloven 204 andre ledd h) konkursloven [bostyrer i advokats konkursbo] i) arkivloven [ny ordlyd 17 andre ledd] (2) Der det ellers i lovgivningen er gjort unntak fra taushetsplikt eller er pålagt opplysningsplikt, gjelder dette bare for informasjon knyttet til advokatvirksomhet som faller inn under [advokatvirksomhet definisjon] andre ledd. (3) Når det er gjort unntak fra taushetsplikten, kan den taushetsbelagte informasjonen bare brukes til det formålet som skal ivaretas ved det aktuelle unntaket. For øvrig har den 10

11 som får tilgang til opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt, samme taushetsplikt som advokaten. Informasjonssikkerhet Advokater og advokatforetak skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet ved å innrette kontorhold, datasystemer og arkiver slik at hensynene til klienters og andres krav på fortrolighet, integritet og tilgjengelighet, ivaretas. Personvern Personopplysningsloven får anvendelse for virksomhet som utøves av advokater, så langt den passer. Arkivhold (1) Advokater skal holde forsvarlig arkiv, jf. [informasjonssikkerhet], over alle dokumenter, både fysiske og elektroniske, som advokaten har mottatt eller produsert i anledning advokatoppdrag. Dokumenter som ikke overleveres til klienten eller annen berettiget person skal oppbevares i ti år, eller lenger dersom oppdragets karakter eller dokumentenes innhold tilsier det. (2) Plikten til å holde arkiv etter første ledd gjelder også for den som tidligere har hatt advokatbevilling, med mindre arkivet er overlevert til Advokatsamfunnet i medhold av [oppbevaring av advokaters klientarkiv]. (3) Dør en advokat, skal arkivet overleveres Advokatsamfunnet, med mindre arkivet blir ivaretatt av andre advokater som arbeidet i fellesskap med den avdøde advokaten. Tilsvarende gjelder for tidligere advokater som dør. Nærmere om regler for god advokatskikk God advokatskikk Advokater skal opptre i samsvar med god advokatskikk, slik reglene for dette er fastsatt i lov og forskrift. Nærmere regler om god advokatskikk fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. 11

12 Kapittel 6 Advokatbistand til eksterne klienter Virkeområde for kapittel 6 Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ved advokatbistand til eksterne klienter. Oppdragsansvarlig advokat For hvert oppdrag skal det være en oppdragsansvarlig advokat. Den oppdragsansvarlige advokaten skal sørge for at oppdraget blir håndtert i samsvar med kravene som følger av avtalen med klienten og i eller i medhold av lov. Oppdragsbekreftelse og opplysningsplikt (1) Advokaten bør bekrefte nye oppdrag i en skriftlig oppdragsbekreftelse. Oppdragsbekreftelsen bør angi a) navnet på den oppdragsansvarlige advokaten, b) en kort beskrivelse av hva oppdraget går ut på, c) eventuelle ansvarsbegrensninger, jf. [advokatens mislighold fjerde ledd], d) hvilket forsikringsselskap advokaten er forsikret i og forsikringssummens størrelse, e) prisen advokaten tilbyr, herunder timepriser eller beskrivelse av andre mekanismer for salærberegningen og forventet totalkostnad for klienten, og f) informasjon om klageadgangen etter [disiplinærklage]. (2) Har advokaten angitt forventet totalkostnad i henhold til første ledd bokstav e, men ser at det vil påløpe salær som overstiger estimatet, skal advokaten uten ugrunnet opphold orientere klienten. (3) Bestemmelsen gjør ingen endring i advokatens plikter til å gi opplysninger til klienten som er pålagt i eller i medhold av annen lov. Gjennomføringen av advokatoppdraget (1) Advokaten velger selv om han eller hun vil påta seg oppdraget. (2) Advokaten skal gjennomføre oppdraget som avtalt, med den kvalitet og innen den tid klienten etter omstendighetene kan forvente og etter de krav som gjelder i og i medhold av lov. (3) Oppdrag som er omfattet av [advokatvirksomhet definisjon - første ledd] har advokaten plikt til å sluttføre, med mindre advokaten kan avslutte oppdraget i medhold av [klientens mislighold], klienten ikke vil følge advokatens råd eller det for øvrig 12

13 inntreffer omstendigheter som gjør at det vil være urimelig å forlange at advokaten fortsetter oppdraget. Vederlag (salær) (1) Salæret kan ikke fastsettes på en måte som går utover advokatens uavhengighet. (2) Advokaten kan kreve salær i henhold til oppdragsavtalen. Salæret skal likevel være forholdsmessig ut fra oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten. (3) Er det ikke avtalt salær, kan advokaten kreve gjengs pris. (4) Nærmere regler om salær kan fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Klientens plikter og rett til å avslutte oppdraget (1) Klienten plikter å gi advokaten den informasjonen klienten har og som advokaten trenger for å utføre oppdraget. (2) Klienten skal betale salær i henhold til [vederlag (salær)] og i den grad det er avtalt, dekke advokatens kostnader. (3) Klienten kan når som helst avslutte oppdraget med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse. Klienten skal da bare betale for medgått arbeid og eventuelt påløpte kostnader. Dette leddet kan fravikes ved avtale mellom advokaten og klient som ikke er forbruker. Advokatens mislighold (1) Det foreligger mislighold dersom oppdraget ikke utføres som avtalt. (2) Dersom det foreligger et ikke ubetydelig mislighold fra advokatens side, har klienten krav på prisavslag. (3) Advokaten er erstatningsansvarlig for det tap klienten lider som følge av mislighold som skyldes advokatens uaktsomme handlinger eller unnlatelser. Den oppdragsansvarlige advokaten er erstatningsansvarlig for uaktsomme feil som skyldes mangelfull organisering av eller tilsyn med oppdragsutførelsen og for ansvarsbetingende feil det ikke kan påvises hvem som har begått. Advokatforetaket eller virksomheten advokaten er ansatt i, er solidarisk ansvarlig med advokaten. I ansvarlige selskaper kan det avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet. (4) Erstatningsansvar etter tredje ledd kan begrenses til minimumsbeløpet advokaten må tegne ansvarsforsikring for, jf. [forsikring andre ledd]. 1 Hvis advokaten forsettlig har voldt tapet, gjelder ansvarsbegrensningen ikke. 1 [Utvalget foreslår at fjerde ledd første punktum gjøres deklaratorisk utenfor forbrukerforhold.] 13

14 (5) Avbrytelse av foreldelse og andre frister overfor ett av ansvarssubjektene i tredje ledd, har fristavbrytende virkning overfor alle ansvarssubjekter. I sak etter tvisteloven kan saksøker trekke inn krav mot et annet av ansvarssubjektene etter tredje ledd enn den personen som først er saksøkt, forutsatt at det er samme krav som rettes mot ansvarssubjektene. Ved spørsmål om erstatning for sakskostnader, jf. tvisteloven kapittel 20, skal saksøker anses å ha vunnet overfor alle ansvarssubjektene i tredje ledd, selv om saksøker bare har vunnet frem overfor ett. Forsikring (1) Advokater, advokatforetak og andre juridiske personer som driver advokatvirksomhet etter dette kapitlet skal tegne ansvarsforsikring som skal dekke erstatningsansvar som pådras under utøvelsen av advokatvirksomheten, innenfor beløpsgrensen fastsatt i andre ledd. Forsikringsplikten omfatter ikke ansvar advokaten har stilt sikkerhet eller tegnet ansvarsforsikring for etter bestemmelse i eller i medhold av annen lov. Forsikringen skal dekke feil som er begått av personer advokaten svarer for etter skadeserstatningsloven 2-1. Advokater som arbeider i samme virksomhet og virksomheten de er tilknyttet skal tegne forsikring i samme forsikringsselskap. (2) Forsikringssummen skal være tilpasset advokatvirksomhetens art og størrelse, men minimum være på 100 ganger folketrygdens grunnbeløp per skadetilfelle. Advokatsamfunnet kan stille krav om høyere forsikringssum der advokatvirksomhetens art og størrelse tilsier at forsikringssum er høyere. Sikredes egenandel kan ikke overstige to prosent av forsikringssummen. (3) Forsikringsselskapet kan kreve regress av advokaten for utbetalinger til sikrede og for annet tap og kostnader som følge av at advokaten har voldt tap forsettlig. Forsikringskrav anses fremsatt på det tidspunkt sikrede eller forsikringsselskapet første gang mottar skriftlig krav om erstatning eller skriftlig melding som angir at erstatningskrav vil bli reist mot sikrede eller forsikringsselskapet. Krav som reises etter at advokatvirksomheten er avsluttet, skal reises mot det forsikringsselskapet som sikrede var forsikret i da virksomheten ble avsluttet. (4) Nærmere regler om ansvarsforsikringen kan fastsettes i forskrift. Klientens mislighold (1) Det foreligger mislighold dersom klienten ikke betaler salær og andre kostnader som avtalt eller dersom klienten ikke gir advokaten informasjon, jf. [klientens plikter]. (2) Ved forsinket betaling kan advokaten kreve forsinkelsesrente etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Advokaten kan avslutte oppdraget på grunn av forsinket betaling dersom klientens mislighold er vesentlig. 14

15 Advokaten kan tilbakeholde dokumentene i saken ved forsinket betaling, med mindre klienten kan lide rettstap som følge av tilbakeholdelsen. (3) Har klienten gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger av vesentlig betydning for oppdraget, kan advokaten avslutte oppdraget. Behandling av klientmidler (1) En advokat plikter å holde midler som er betrodd advokaten (klientmidler) adskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter. Mottar advokaten klientmidler i form av penger, skal det for hver klient opprettes en egen klientkonto i både advokatens og klientens navn. (2) Som klientmidler regnes penger, verdipapirer og verdigjenstander advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning, og avkastning av dette. (3) Utbetaling eller utlevering av klientmidler skal skje uten ugrunnet opphold, og bare til vedkommende klient eller for klientens regning. (4) Nærmere regler for behandling av klientmidler kan fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Regnskap og revisjon (1) Advokatforetak og advokater organisert etter [organisasjonsadvokater] er regnskapspliktige etter regnskapsloven 1-2 første ledd nr. 12. Regnskapsplikt medfører også bokføringsplikt etter bokføringsloven. (2) Den som er underlagt regnskapsplikt etter første ledd, plikter å anta en revisor og sørge for at årsregnskap og årsberetning revideres i samsvar med revisorloven. (3) Nærmere regler om og fritak fra pliktene etter første og andre ledd kan fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. 15

16 DEL III ADVOKATSAMFUNNET OG ADVOKATNEMNDA Kapittel 7 Advokatsamfunnet I Organisering Advokatsamfunnet (1) Advokatsamfunnet består av alle advokater med norsk advokatbevilling og alle advokater med utenlandsk advokatbevilling som driver advokatvirksomhet i Norge i medhold av [advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling] andre ledd. (2) Advokatsamfunnet skal virke for å fremme rettsikkerhet, for å sikre advokaters uavhengighet og for å sikre fortroligheten mellom advokat og klient. Advokatsamfunnet skal sikre advokaters faglige kompetanse og bidra til at advokater følger reglene om utøvelse av advokatvirksomhet, herunder regler om god advokatskikk. Advokatsamfunnet skal ikke drive rettspolitisk virksomhet. Advokatsamfunnet må ikke fatte beslutninger i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 11. (3) Advokatsamfunnets organer er Advokatmøtet og Advokatstyret. Advokatmøtet (1) Advokatmøtet er Advokatsamfunnets øverste myndighet. Alle advokater har rett til å møte i Advokatmøtet. En advokat kan møte ved fullmektig. (2) Advokatmøtets oppgaver er å a) velge advokatrepresentantene i Advokatstyret, jf. [Advokatstyret], b) velge leder for Advokatstyret, jf. [Advokatstyret], c) velge advokatrepresentantene i Advokatnemnda, jf. [Advokatnemndas sammensetning], d) velge revisor for Advokatsamfunnet e) godkjenne årsregnskap og årsberetning, f) fastsette kontingenten som advokatene skal betale til Advokatsamfunnet, Advokatnemnda og Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere, jf. [finansiering], g) godkjenne forskrifter foreslått av Advokatstyret, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter] og h) gi instrukser om Advokatstyrets arbeid. 16

17 (3) Advokatmøtet kan ellers behandle saker som Advokatstyret legger frem for Advokatmøtet, som Advokatsamfunnets revisor begjærer eller som en tiendel1av advokatene krever at blir behandlet av Advokatmøtet. Gjennomføring av Advokatmøtet (1) Advokatmøtet avholdes årlig innen utgangen av april. Senest tre måneder før Advokatmøtet avholdes, skal Advokatstyret sette en frist for å melde inn saker til Advokatmøtet. Fristen må fastsettes slik at saker som meldes innen fristen kan tas med på samme års innkalling til Advokatmøtet. (2) Innkalling til Advokatmøtet skjer elektronisk til hver enkelt advokat, med minimum en måneds varsel. Innkallingen skal samtidig publiseres på Advokatsamfunnets hjemmeside. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles av Advokatmøtet. (3) Advokatmøtet kan gjennomføres helt eller delvis elektronisk. Advokatmøtet ledes av Advokatstyrets leder eller en annen som Advokatmøtet utpeker. Advokatstyrets leder, styremedlemmer og Advokatsamfunnets generalsekretær skal være til stede på Advokatmøtet, med mindre de har lovlig forfall. Advokatene skal gis anledning til å avgi stemme elektronisk uten å være til stede i møtet. En tredjedel av advokatene må ha avgitt stemme for at Advokatmøtet skal kunne treffe bindende beslutninger. (4) Advokatmøtets beslutninger treffes ved alminnelig flertall (5) Ekstraordinært Advokatmøte kan avholdes når Advokatstyret finner det nødvendig eller dersom en tiendedel av advokatene krever det. Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende ved ekstraordinært Advokatmøte. (6) Det kan vedtas forskrifter om gjennomføringen av Advokatmøtet, stemmegivning på Advokatmøtet, bruk av fullmektig mv., jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatstyret (1) Advokatstyret er Advokatsamfunnets styre. Advokatstyret består av sju personer. Fire av styremedlemmene skal være advokater som oppnevnes av Advokatmøtet. Minst to av advokatene skal være advokater i advokatforetak og minst én advokat skal være internadvokat eller organisasjonsadvokat, jf. [internadvokater] og [organisasjonsadvokater]. Ett styremedlem skal være en representant for allmenheten, som oppnevnes av departementet. Ett styremedlem skal være dommer, som oppnevnes av Dommerforeningens styre. Ett styremedlem skal oppnevnes av Forbrukerrådet. Det skal oppnevnes personlige vararepresentanter for hvert av styremedlemmene. Advokatmøtet velger Advokatstyrets leder blant advokatene i styret. 17

18 (2) Styremedlemmene velges for en periode på to år, og kan inneha styrevervet i maksimalt tre perioder. Fratrer et styremedlem under fungeringstiden, skal et nytt styremedlem oppnevnes av den som har oppnevnt det styremedlemmet som fratrer. Er styremedlemmet oppnevnt av Advokatmøtet, kan Advokatstyret oppnevne en advokat som frem til neste advokatmøte fungerer som styremedlem i stedet for medlemmet som fratrer. (3) Advokatstyret behandler saker i møte, med mindre styrets leder finner det ubetenkelig at saken behandles på en enklere måte. Styret treffer avgjørelser ved flertallsbeslutninger. Styreleder er møteleder, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Styret kan treffe beslutning når minst fem av styremedlemmene er til stede. Advokatstyrets oppgaver (1) Advokatstyret har ansvar for at Advokatsamfunnet ivaretar oppgavene det er pålagt og ellers virker for formålene i [Advokatsamfunnet]. Styret skal sørge for at Advokatsamfunnet utøver sin virksomhet i tråd med lover, forskrifter og retningslinjer vedtatt at Advokatmøtet. Styret skal fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten i Advokatsamfunnet. Styret kan fremme forslag om forskrifter til godkjenning på Advokatmøtet, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Styret ansetter generalsekretær, jf. [generalsekretær]. Styret kan instruere generalsekretæren og skal føre tilsyn med generalsekretærens ledelse av Advokatsamfunnet. Styret skal påse at Advokatsamfunnet har tilstrekkelig ansvarsforsikring for eventuelt erstatningsansvar. Styret fastsetter regler for forvaltning av Advokatsamfunnets kapital. Kapitalen skal forvaltes på en betryggende måte. (2) Advokatstyret representerer Advokatsamfunnet utad. Styret kan gi styreleder, styremedlem eller generalsekretæren fullmakt til å tegne for Advokatsamfunnet. Generalsekretær Generalsekretæren leder administrasjonen i Advokatsamfunnet. Generalsekretæren forbereder saker for Advokatstyret og skal sørge for at styret blir orientert og får til behandling saker som er av særlig betydning for Advokatsamfunnet og for advokater. Finansiering (1) Alle advokater plikter å betale årlig bidrag til Advokatsamfunnet, som skal dekke kostnadene til å utføre Advokatsamfunnets og Advokatnemndas lovpålagte oppgaver og kostnadene ved Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere. Det kan i tillegg kreves at alle advokater bidrar til å bygge opp kapital for å møte uforutsette 18

19 utgifter. Advokatmøtet fastsetter bidragets størrelse. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg. (2) For advokater som deltar i Advokatsamfunnet en del av et kalenderår, beregnes bidraget ut fra hvert påbegynte kvartal. Enheter tilsluttet Advokatsamfunnet Advokatstyret kan vedta å opprette selvstendige enheter tilsluttet Advokatsamfunnet for å ivareta næringsmessige og andre interesser for advokater. Advokatstyret kan ikke opprette slike enheter for å drive rettspolitisk virksomhet, jf. [Advokatsamfunnet andre ledd tredje punktum]. Det skal være frivillig for den enkelte advokat å bidra økonomisk, eller på annen måte, til enheter som ivaretar andre oppgaver enn de som er pålagt Advokatsamfunnet etter denne loven. Advokatsamfunnet kan ikke hefte økonomisk for disse enhetenes virksomhet. Enheter opprettet etter denne bestemmelsen kan benytte Advokatsamfunnets sekretariat og andre støttefunksjoner. Ved bruk av slike tjenester, skal enheten betale Advokatsamfunnets kostnader ved bruken. Tjenester til andre sammenslutninger av advokater Advokatsamfunnet skal legge til rette for at sammenslutninger av advokater og advokatfullmektiger som ivaretar rettspolitiske, næringsmessige eller andre interesser for advokater eller advokatfullmektiger, kan benytte Advokatsamfunnets sekretariat og andre støttefunksjoner. Ved bruk av slike tjenester, skal sammenslutningen betale Advokatsamfunnets kostnader ved bruken. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslutninger av advokatfullmektiger. II Oppgaver Utstedelse av advokatbevilling mv. (1) Advokatsamfunnet utsteder, tilbakekaller og suspenderer advokatbevilling etter [vilkår for advokatbevilling] [tilbakekall av advokatbevilling] [suspensjon av advokatbevilling]. (2) Advokatsamfunnet treffer vedtak om rett til å utøve advokatvirksomhet i Norge for personer med utenlandsk advokatbevilling etter vilkår fastsatt i medhold av [utøvelse av advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk bevilling]. 19

20 Tilsynsvirksomhet (1) Advokatsamfunnet fører tilsyn med at advokater opptrer i samsvar med lover og forskrifter. Advokatsamfunnet kontrollerer at advokater, advokatforetak og andre virksomheter underlagt forsikringsplikt etter [forsikringsplikt] har tegnet forsikring og at klientmidler behandles i tråd med [behandling av klientmidler]. Advokatsamfunnet kan avholde tilsynsbesøk og foreta bokettersyn hos advokater. Nærmere regler om innholdet og gjennomføringen av tilsynet kan fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. (2) Advokater har plikt til å gi Advokatsamfunnet opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre tilsynet, selv om opplysningene er underlagt advokaters taushetsplikt. (3) Blir Advokatsamfunnet kjent med forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket, kan Advokatsamfunnet a) innkalle til kollegial samtale, b) gi pålegg om retting av forholdet, c) åpne bevillingssak, jf. [bevillingssak] d) reise disiplinærsak for Advokatnemnda, jf. [disiplinærsak første ledd], e) anmelde en advokat til politiet, eller varsle andre myndigheter, der det er nødvendig av hensyn til klienter eller offentlige interesser, med mindre [taushetsplikt] er til hinder for dette, f) tegne forsikring for forsikringspliktige, jf. [oppfyllelse av forsikringsplikten], g) sette advokaten under forvaltning, jf. [forvalterordning], og h) overta en advokats klientarkiv til oppbevaring, jf. [oppbevaring av advokatens klientarkiv]. Kollegial samtale Advokatsamfunnet kan innkalle en advokat, et advokatforetak eller en annen virksomhet som driver advokatvirksomhet til kollegial samtale hvis Advokatsamfunnet gjennom tilsyn eller på annen måte har blitt oppmerksom på at det foreligger forhold som Advokatsamfunnet finner grunn til å ta opp. Avgjørelse om å innkalle til kollegial samtale kan ikke påklages. Oppfyllelse av forsikringsplikten (1) Hvis forsikringspliktige etter [forsikring] ikke oppfyller plikten til å ha ansvarsforsikring, skal Advokatsamfunnet på den forsikringspliktiges vegne tegne forsikring som oppfyller minimumskravene. 20

21 (2) Advokatsamfunnet kan kreve forsikringspremien og andre kostnader tilbake fra den forsikringspliktige. Forvalterordning (1) Dersom en advokats virksomhet ikke blir forvaltet eller avviklet på annen betryggende måte, og det er nødvendig for å avverge skade eller tap for virksomhetens klienter, kan Advokatsamfunnet oppnevne en annen advokat som forvalter for virksomheten dersom a) advokatbevillingen blir tilbakekalt, suspendert eller faller bort, eller b) advokatvirksomheten for øvrig ikke ivaretas på forsvarlig måte. (2) Forvalteren skal forvalte advokatvirksomheten slik at skade og tap for klientene i størst mulig utstrekning avverges. Dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap for en klient, kan forvalteren opptre på vegne av klienten i samme utstrekning som advokaten kunne det. Advokatsamfunnet kan bestemme at forvalteren skal avvikle advokatvirksomheten ved å føre løpende saker og betrodde midler mm tilbake til klientene. Forvalteren kan begjære det bo som advokatvirksomheten inngår i, tatt under behandling som konkursbo eller insolvent dødsbo dersom boet er insolvent og insolvensen hindrer forvalteren i å utføre sine oppgaver. (3) Under forvaltningen er advokaten eller dennes arvinger uberettiget til å forføye over virksomhetens eiendeler og dokumenter med mer i den utstrekning det ville forhindre eller vanskeliggjøre forvalterens utførelse av sine oppgaver. (4) Kostnadene ved forvaltningen eller avviklingen dekkes av Advokatsamfunnet. Advokatsamfunnet kan kreve refusjon av det bo som advokatvirksomheten inngår i. Krav om refusjon er tvangsgrunnlag for utlegg. (5) Nærmere regler om forvalterordningen, herunder om forvalterens oppgaver, sikkerhetsstillelse, rapporteringsplikt og godtgjørelse, og om advokatens plikt til å bistå forvalteren, fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatens taushetsplikt gjelder ikke overfor forvalteren, men forvalteren har samme taushetsplikt som advokaten, jf. [hovedbestemmelse om taushetsplikt]. (6) Paragrafen her gjelder ikke for advokatvirksomhet som er organisert etter [internadvokater]. Oppbevaring av advokatens klientarkiv Når det oppnevnes forvalter etter [forvalter] eller hvor en advokat har avviklet sin virksomhet og klientarkivet ikke oppbevares på en betryggende måte, skal Advokatsamfunnet sørge for betryggende oppbevaring av advokatvirksomhetens 21

22 klientarkiv i 10 år. Nærmere regler om oppbevaringen kan fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatregister (1) Advokatsamfunnet fører register over alle advokater. Registeret inneholder advokatens navn, arbeidssted, når advokaten fikk bevilling og eventuell spesialisering. For advokater i advokatforetak skal det fremgå hvilken foretaksform advokatforetaket drives i. (2) Opplysninger om bortfall, tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling og hjemmelen for bortfallet eller vedtaket om tilbakekall eller suspensjon skal registreres i advokatregisteret. Opplysningene beholdes i registeret i ti år etter at advokatbevillingen opphører. (3) Opplysninger om fellende disiplinærvedtak mot advokaten skal registreres uten ugrunnet opphold etter at avgjørelsen foreligger. Det skal fremgå om det er reist søksmål om gyldigheten av vedtaket for domstolene. Opplysningen skal bli stående i registeret i tre år. Advokatnemnda kan bestemme utsatt registering, hvis advokaten bringer vedtaket inn for domstolsprøving. (4) Registeret skal være tilgjengelig og søkbart for allmenheten. Utfyllende regler om føring av advokatregisteret kan gis i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatfullmektigregister Advokatsamfunnet fører advokatfullmektiger inn i et advokatfullmektigregister. Registeret inneholder advokatfullmektigens navn, arbeidsgivers navn og ansettelsestidspunkt. [advokatregister] tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. Tilsyn med utdanning for advokater (1) Advokatsamfunnet skal godkjenne og føre tilsyn med advokatutdanningen etter [ advokatutdanning], herunder føre tilsyn med at undervisning og eksamen foregår i henhold til lov og forskrifter. (2) Advokatsamfunnet skal godkjenne og føre tilsyn med at etterutdanning av advokater, jf. [etterutdanning], er i henhold til lov og regler fastsatt av Advokatstyret, og at advokatene oppfyller kravene om etterutdanning. 22

23 Håndtering av opplysninger som skal oversendes Økokrim etter hvitvaskingsloven (1) Advokatstyret utpeker en advokat med særlig kompetanse som skal ha i oppgave å motta henvendelser fra advokater etter hvitvaskingsloven 18. Advokatstyret skal også utpeke en stedfortreder. (2) Den utpekte advokaten vurderer, eventuelt i samråd med stedfortrederen, om det er plikt til å oversende opplysninger til Økokrim. Hvis Økokrim ber om å få alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken, jf. hvitvaskingsloven 18 første ledd siste punktum, skal den utpekte advokaten vurdere hvor langt det er plikt til å overlate informasjonen til Økokrim. Er det ikke grunnlag for å holde informasjonen tilbake, skal den utpekte advokaten raskt og ufiltrert videreformidle opplysningene til Økokrim. Sekretariat for Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere Styret for Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere kan beslutte å legge sekretariatsoppgaver til Advokatsamfunnet, jf. [kap. 10 organisering og finansiering fjerde ledd]. Samarbeid med utenlandske tilsynsmyndigheter Regler om samarbeid med og rapportering til utenlandske tilsynsmyndigheter vedrørende norske advokater som utøver advokatvirksomhet i utlandet og personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet i Norge, fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Kapittel 8 Advokatnemnda Advokatnemnda (1) Advokatnemda er en uavhengig nemnd som treffer avgjørelser i de saker som fremgår av [Advokatnemndas oppgaver]. Advokatnemda har eget sekretariat. (2) Advokatnemnda består av en leder, to nestledere og seks andre medlemmer. Tre av medlemmene skal være advokater og velges av Advokatmøtet. Tre av medlemmene skal være dommere som utpekes av Dommerforeningens styre. To av medlemmene skal representere brukerinteresser og utpekes av henholdsvis Forbrukerrådet og Næringslivets hovedorganisasjon. Ett medlem skal være representant for allmenheten og utpekes av departementet. Lederen og de to 23

24 nestlederne skal være dommere. Advokatnemnda velger leder blant medlemmene som er dommere. Medlemmene oppnevnes for en periode på maksimalt to år av gangen. Et medlem kan sitte i maksimalt seks år. Advokatnemndas oppgaver Advokatnemndas oppgaver er å avgjøre disiplinærsaker og å behandle klager over Advokatsamfunnets avgjørelser om a) å pålegge retting av ulovlige forhold, jf. [tilsynsvirksomhet tredje ledd bokstav b] b) avslag på søknad, tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling, jf. [utstedelse av advokatbevilling mv.], c) nekting av registrering og sletting fra advokatfullmektigregisteret, jf. [Ansettelse og registrering] d) å sette en advokat under forvaltning, jf. [forvalterordningen] Advokatnemndas sammensetning i den enkelte sak (1) I disiplinærsaker settes Advokatnemnda i avdeling med tre medlemmer. Avdelingen skal ledes av lederen eller en av nestlederne, og for øvrig bestå av ett medlem som er advokat og ett øvrig medlem. (2) I klagesaker om tilbakekall eller suspensjon av advokatbevilling settes Advokatnemnda i avdeling med fem medlemmer. Avdelingen skal ledes av lederen eller en av nestlederne, og for øvrig bestå av to medlemmer som er advokater og to øvrige medlemmer. (3) I særlig prinsipielle saker kan Advokatnemnda settes med alle medlemmene. I øvrige klagesaker settes Advokatnemndas etter første ledd. Nærmere om disiplinærsaker (1) En disiplinærsak åpnes mot en advokat, et advokatforetak eller en virksomhet med organisasjonsadvokater, etter disiplinærklage til Advokatnemnda, jf. [klage over advokat - disiplinærklage], eller ved at Advokatsamfunnet reiser disiplinærsak for Advokatnemnda, jf. [tilsyn] tredje ledd bokstav e. (2) Advokatnemndas sekretariat forbereder saken for nemnda. Sekretariatet skal avgi en kortfattet innstilling med gjennomgang av de sentrale faktiske og rettslige spørsmålene i saken og et forslag til avgjørelse. Sekretariatets innstilling skal sendes til klager og 24

25 innklagede advokat, advokatforetak eller virksomhet med organisasjonsadvokater, for uttalelse før saken behandles i Advokatnemnda. (3) Finner Advokatnemnda det klart sannsynlig at en advokat uaktsomt har overtrådt regler i eller i medhold av denne lov, kan advokaten meddeles disiplinær kritikk. Advokatnemnda kan sammen med disiplinær kritikk ilegge advokaten et overtredelsesgebyr på inntil ti ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved fastsettelsen av gebyret størrelse skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er, konsekvensene av overtredelsen for klienten eller andre, og i hvilken utstrekning advokaten har hatt en økonomisk fordel av overtredelsen. Blir advokaten ilagt disiplinær reaksjon, kan Advokatnemnda bestemme at advokatens salær skal nedsettes eller falle bort. En beslutning om nedsettelse eller bortfall av salær, som medfører at klienten eller oppdragsgiveren har krav på tilbakebetaling, har tvangskraft. (4) Advokatnemnda kan tilbakekalle advokatbevilling i en disiplinærsak hvis advokatens overtredelse av regler i eller i medhold av denne lov viser at advokaten er uskikket til å utøve advokatvirksomhet, jf. [tilbakekall av advokatbevilling] første ledd. (5) Finner Advokatnemnda det klart sannsynlig at regler i eller i medhold av denne lov er overtrådt av et advokatforetak eller en virksomhet med organisasjonsadvokater, kan foretaket eller virksomheten meddeles disiplinær kritikk. Tredje ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende for foretaket. Dette gjelder selv om en enkelt advokat ikke kan holdes ansvarlig for overtredelsen. (6) Overtredelsesgebyr som er ilagt etter denne bestemmelsen tilfaller statskassen. Oppfyllelsesfristen for betaling er fire uker fra vedtaket ble truffet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. (7) Fellende vedtak i disiplinærsaker skal registreres i advokatregisteret, jf. [advokatregister]. Klage over advokat (disiplinærklage) (1) En klient eller en annen som påvirkes av en advokats opptreden kan klage over at advokaten har overtrådt regler i eller i medhold av denne lov, under utførelsen av et advokatoppdrag. På samme grunnlag kan det klages over overtredelser fra et advokatforetak eller en virksomhet med organisasjonsadvokater. (2) Disiplinærklagen må fremsettes skriftlig og skal inneholde en kort beskrivelse av hva det klages over. (3) Disiplinærklager må fremsettes innen ett år fra klageren ble gjort kjent med forholdet som klagen gjelder. Klager som er inngitt senere enn ett år etter at klageren ble gjort kjent med forholdet, kan behandles når det foreligger særlige grunner. Klager som er inngitt senere enn tre år etter at advokatoppdraget ble avsluttet, kan ikke behandles. 25