ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER JULI 2014

Transkript

1 Del III ADVOKATSAMFUNNET OG ADVOKATNEMNDA Kapittel 7 Advokatsamfunnet I Organisering Advokatsamfunnet (1) Advokatsamfunnet består av alle advokater med norsk advokatbevilling og alle advokater med utenlandsk advokatbevilling som driver advokatvirksomhet i Norge i medhold av [advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling] andre ledd. (2) Advokatsamfunnet skal virke for å fremme rettsikkerhet, for å sikre advokaters uavhengighet og for å sikre fortroligheten mellom advokat og klient. Advokatsamfunnet skal sikre advokaters faglige kompetanse og bidra til at advokater følger reglene om utøvelse av advokatvirksomhet, herunder regler om god advokatskikk. Advokatsamfunnet skal ikke drive rettspolitisk virksomhet. Advokatsamfunnet må ikke fatte beslutninger i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 11. (3) Advokatsamfunnets organer er Advokatmøtet og Advokatstyret. Formålet med å etablere Advokatsamfunnet er først og fremst å sørge for at arbeid med regelverk for advokater, tilsyn med advokater og utøvelse av disiplinærmyndighet kan ivaretas på en uavhengig måte. Av hensyn til advokatenes uavhengighet, bør ikke disse funksjonene legges til det offentlige. Den enkelte borger må kunne være trygg på at hans eller hennes sak blir ivaretatt uten at advokaten frykter press eller sanksjoner fra statsmaktens eller andre offentlige organers side. I de fleste vestlige rettssamfunn ivaretas derfor disse oppgavene av organisasjoner som springer ut av advokatstanden selv. Advokatsamfunnet består av alle advokater. Dette sikrer demokratisk forankring i advokatstanden. Det rettslige grunnlaget for den makten Advokatsamfunnet utøver overfor advokatene, er dels forankret i loven og dels foreningsrettslig forankret. Ettersom det er obligatorisk å være med i Advokatsamfunnet hvis man vil være advokat, begrenser imidlertid Grunnloven og EMKs krav til foreningsfrihet den foreningsrettslige kompetansen, jf. merknadene til andre ledd. En person som får advokatbevilling etter [advokatbevilling], blir automatisk og pliktmessig med i Advokatsamfunnet. Hvis advokaten slutter som advokat, eller bevillingen på annen måte bortfaller eller blir tilbakekalt, trer vedkommende automatisk ut av Advokatsamfunnet. 1

2 Hvis en advokat underlegges vedtak om suspensjon av advokatbevillingen, trer vedkommende automatisk ut av Advokatsamfunnet så lenge advokatbevillingen er suspendert. Advokatsamfunnet omfatter også advokater som praktiserer i Norge med utenlandsk advokatbevilling. Dette er mest aktuelt for advokater fra EØS-land, men også for andre advokater som får tilgang til å praktisere i Norge med utgangspunkt i bevilling fra et annet land, jf. [Utenlandske advokater i Norge]. Gjesteadvokater, som ikke etablerer seg permanent i Norge, er ikke med i Advokatsamfunnet. Det må forutsettes at disse er underlagt tilsyns- og disiplinærmyndighet i hjemlandet. Tilsvarende som for utenlandske advokater som driver virksomhet i Norge, og er medlem av Advokatsamfunnet, kan advokater norsk bevilling, som driver advokatvirksomhet i andre land, være underlagt dette landes disiplinær- og tilsynsmyndigheter. I slike tilfeller vil det ikke være behov for oppfølging fra Advokatsamfunnets side overfor advokatene med norsk bevilling. Utgangspunktet er likevel at alle advokater med norsk bevilling er medlem av Advokatsamfunnet og underlagt disiplinær- og tilsynskompetansen til henholdsvis Advokatnemnda og Advokatsamfunnet. Det kan fastsettes i forskrift at en advokat som dokumentere at vedkommende bare praktiserer i utlandet og er underlagt et tilsyn- og disiplinærsystem i utlandet, kan unntas fra det norske tilsynssystemet jf. [tilsyn] første ledd. Til andre ledd Gjennom oppgavene som er lagt til Advokatsamfunnet, skal Advokatsamfunnet verne om advokaters uavhengighet, integritet og fortroligheten mellom advokat og klient. Advokatsamfunnet skal arbeide for å sikre advokaters faglige kompetanse, blant annet gjennom å fastsette kravene til og følge opp utdanning av personer som ønsker å bli advokater og gjennom å fastsette kravene til etterutdanning av advokater. Advokatsamfunnet skal videre arbeide for at advokater opptrer i henhold til reglene for advokater, både rammebetingelsene for å drive advokatvirksomhet og regler for god advokatskikk. Med «reglene for advokatvirksomhet» menes reglene som advokater er underlagt etter denne lov, og de reglene advokatene er underlagt i andre lover, etter henvisning fra denne loven. Lover som det tilligger andre instanser å håndheve, faller i utgangspunktet utenfor Advokatsamfunnets formål, selv om advokater er underlagt de aktuelle reglene. For eksempel er det ikke Advokatsamfunnets oppgave å sørge for korrekt ligning av advokater, selv om advokater er underlagt skattelovgivningen. Advokatsamfunnet vil, slik det er foreslått, videreføre oppgaver som i dag dels ligger i Advokatforeningen, dels i Tilsynsrådet og dels i Advokatbevillingsnemnda. EMD har lagt til grunn at obligatorisk medlemskap eller deltakelse i en organisasjon som ivaretar offentlige hensyn, ikke er foreninger i EMK artikkel 11s forstand, og at det dermed ikke innebærer krenkelse av foreningsfriheten å pålegge deltakelse i et advokatsamfunn som fører tilsyn og utøver disiplinærvirksomhet overfor advokater. Tilsvarende må antas å gjelde etter Grunnloven 101. Hvis Advokatsamfunnet pålegger advokatene å bidra økonomisk eller på annen måte til å fremme politiske interesser eller næringsinteresser, vil det derimot innebære krenkelse av foreningsfriheten. Det vil også kunne innebære krenkelse av foreningsfriheten om advokater tvinges til å delta i en organisasjon som inntar politiske standpunkter de er uenig i. Loven oppstiller derfor et forbud mot at Advokatsamfunnet driver rettspolitisk virksomhet. Grensen mellom rettspolitikk som Advokatsamfunnet ikke skal drive 2

3 med på den ene siden, og fremme av Advokatsamfunnets sentrale formål som "rettsikkerhet og advokaters uavhengighet og fortroligheten mellom advokat og klient", på den andre siden, kan være vanskelig å trekke. Advokatsamfunnet må vise til bakeholdenhet med virksomhet som kan bli oppfattet som kontroversiell. Er det likevel nødvendig å fremme en sak, for eksempel fordi sentrale rettssikkerhetsspørsmål er berørt, må Advokatsamfunnet tilstrebe saklighet og balanse i sine utspill. For øvrig vil det gi større rom for å komme med utspill uten å krenke foreningsfriheten dersom slik virksomheten legges til selvstendige enheter som opprettes av Advokatstyret jf. [etablering av organisasjoner tilsluttet Advokatsamfunnet], hvor det er frivillig for advokatene å bidra. Slike selvstendige enheter kan benytte seg av Advokatsamfunnets sekretariats- og støttefunksjoner, jf. [etablering av organisasjoner tilsluttet Advokatsamfunnet] siste punktum. Forbudet i andre ledd mot å drive rettspolitisk virksomhet gjelder også for Advokatstyret, og derfor kan heller ikke de selvstendige enhetene som opprettes drive rettspolitisk virksomhet. Advokatstyret kan også opprette selvstendige enheter for å ivareta advokaters næringsinteresser. Det må som nevnt være frivillig for advokatene å bidra økonomisk eller på annen måte til slik virksomhet. Hvis Advokatsamfunnet velger å utøve aktivitet som utover de oppgavene som er pålagt etter loven, må Advokatsamfunnet påse at virksomheten ikke kommer i konflikt med foreningsfriheten. EMD har en dynamisk fortolkning av EMK, og domstolen kan ved behandlingen av spørsmål som ikke tidligere har vært prøvd, gi avklaringer av hvilke krav EMK stiller. Advokatsamfunnet må følge med i praksis fra EMD og innrette virksomheten på en slik måte at advokatenes plikt til å delta i Advokatsamfunnet ikke innebærer en krenkelse av EMK artikkel 11 og dermed også brudd på Grunnloven 101. Til tredje ledd Det øverste organet i Advokatsamfunnet er Advokatmøtet, jf. [Advokatmøtet]. I tillegg skal Advokatsamfunnet ha et styre, jf. [Advokatstyret]. Advokatnemnda er ikke et av Advokatsamfunnets organer. Advokatnemnda har en sammensetning og oppgaver som tilsier at den må være et organ som er frittstående og som er sideordnet organ til Advokatsamfunnet. Advokatmøtet (1) Advokatmøtet er Advokatsamfunnets øverste myndighet. Alle advokater har rett til å møte i Advokatmøtet. En advokat kan møte ved fullmektig. (2) Advokatmøtets oppgaver er å a) velge advokatrepresentantene i Advokatstyret, jf. [Advokatstyret], b) velge leder for Advokatstyret, jf. [Advokatstyret], c) velge advokatrepresentantene i Advokatnemnda, jf. [Advokatnemndas sammensetning], d) velge revisor for Advokatsamfunnet e) godkjenne årsregnskap og årsberetning, 3

4 f) fastsette kontingenten som advokatene skal betale til Advokatsamfunnet, Advokatnemnda og Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere, jf. [finansiering], g) godkjenne forskrifter foreslått av Advokatstyret, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter] og h) gi instrukser om Advokatstyrets arbeid. (3) Advokatmøtet kan ellers behandle saker som Advokatstyret legger frem for Advokatmøtet, som Advokatsamfunnets revisor begjærer eller som en tiendel1av advokatene krever at blir behandlet av Advokatmøtet. Advokatmøtet er Advokatsamfunnets øverste organ. Alle advokater som deltar i Advokatsamfunnet, jf. [Advokatsamfunnet] første ledd har rett til å delta på Advokatmøtet, enten personlig eller ved fullmektig. På denne måten sikres demokratisk innflytelse på Advokatmøtet. Til andre ledd Advokatmøtets oppgave vil være å velge advokatrepresentantene i Advokatstyret, leder for Advokatstyret, advokatrepresentantene i Advokatnemnda og revisor for Advokatsamfunnet. I tillegg skal Advokatmøtet godkjenne årsregnskap og årsberetning, og fastsette kontingenten som advokatene skal betale til Advokatsamfunnet, Advokatnemnda og Advokatsamfunnets meglingsordning for forbrukere. Videre skal Advokatmøtet godkjenne forskrifter som er foreslått av Advokatstyret. Advokatmøtet kan også gi instrukser til Advokatstyret. Advokatmøtet kan ellers behandle saker som styret legger frem for Advokatmøtet. Styret bør sørge for at Advokatmøtet behandler saker av særlig prinsipiell viktighet for advokatene. I tillegg skal Advokatmøtet behandle saker som Advokatsamfunnets revisor begjærer eller som en tiendedel av advokatene krever at blir behandlet. Gjennomføring av Advokatmøtet (1) Advokatmøtet avholdes årlig innen utgangen av april. Senest tre måneder før Advokatmøtet avholdes, skal Advokatstyret sette en frist for å melde inn saker til Advokatmøtet. Fristen må fastsettes slik at saker som meldes innen fristen kan tas med på samme års innkalling til Advokatmøtet. (2) Innkalling til Advokatmøtet skjer elektronisk til hver enkelt advokat, med minimum en måneds varsel. Innkallingen skal samtidig publiseres på Advokatsamfunnets hjemmeside. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles av Advokatmøtet. (3) Advokatmøtet kan gjennomføres helt eller delvis elektronisk. Advokatmøtet ledes av Advokatstyrets leder eller en annen som Advokatmøtet utpeker. Advokatstyrets 4

5 leder, styremedlemmer og Advokatsamfunnets generalsekretær skal være til stede på Advokatmøtet, med mindre de har lovlig forfall. Advokatene skal gis anledning til å avgi stemme elektronisk uten å være til stede i møtet. En tredjedel av advokatene må ha avgitt stemme for at Advokatmøtet skal kunne treffe bindende beslutninger. (4) Advokatmøtets beslutninger treffes ved alminnelig flertall (5) Ekstraordinært Advokatmøte kan avholdes når Advokatstyret finner det nødvendig eller dersom en tiendedel av advokatene krever det. Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende ved ekstraordinært Advokatmøte. (6) Det kan vedtas forskrifter om gjennomføringen av Advokatmøtet, stemmegivning på Advokatmøtet, bruk av fullmektig mv., jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatmøtet skal avholdes årlig. I tillegg kan det avholdes ekstraordinært Advokatmøte når Advokatstyret finner det nødvendig eller en tiendedel av advokatene krever det, jf. femte ledd. Senest tre måneder før ordinært Advokatmøtet skal avholdes, skal det settes en frist for å melde inn saker til Advokatmøtet. Fristen må fastsettes slik innmeldte saker kan tas med på innkallingen etter andre ledd. For ekstraordinært advokatmøte gjelder bare fristen for innkalling i andre ledd. Til andre ledd Innkalling til Advokatmøtet sendes elektronisk til advokatene med minimum en måneds frist. Innkallingen skal også publiseres på Advokatsamfunnets hjemmeside. Innkallingen skal "bestemt angi de saker som skal behandles". Dette innebærer at sakene må være tilstrekkelig klart beskrevet i innkallingen til at advokatene får forståelse av hva som skal avgjøres. For eksempel bør forslag til forskrifter som Advokatstyret legger frem for godkjenning vedlegges innkallingen i fulltekst. Til tredje ledd Ettersom det per 31. desember 2013 var advokater i Norge med stor geografisk spredning, er det lite praktisk med et fysisk møte hvor alle advokater gis anledning til å delta. Advokatmøtet kan derfor avholdes helt eller delvis som elektronisk møte, det vil si enten som et fullt ut elektronisk møte eller som et fysisk møte hvor advokatene gis anledning til å delta elektronisk. Elektronisk deltakelse kan bestå at man følger en sanntidsoverføring av Advokatmøtet eller sanntids toveiskommunikasjon. Et elektronisk Advokatmøte kan legges opp slik at advokatene kan avgi stemme direkte under Advokatmøtet, eller avstemningene kan avholdes i etterkant. Det vil kunne endre seg over tid hva slags elektroniske løsninger som vil gi de beste løsningene og tilstrekkelig sikkerhet mot feil. Loven regulerer derfor ikke de tekniske krav nærmere, men gir en forskriftshjemmel for å fastsette regler for gjennomføringen av Advokatmøtet, stemmegivning på Advokatmøtet, bruk av fullmektig mv., jf. sjette ledd. Til fjerde ledd - sjette ledd 5

6 Advokatmøtet treffer beslutninger ved alminnelig flertallsavgjørelser. Det skal være mulig å avgi stemme elektronisk. For at en beslutning skal være bindende, må en tredjedel av advokatene ha avgitt stemme. Muligheten for elektronisk deltakelse vil innebære at det er mindre behov for å kunne avgi stemme ved bruk av fullmektig, men det kan være situasjoner hvor det likevel bør være adgang til å bruke fullmektig, for eksempel hvis advokaten har lovlig forfall eller er på reise. Loven åpner derfor for at advokater kan avgi stemme ved bruk av fullmektig. Stemmegivning gjennom fullmektig vil i utgangspunktet reguleres av alminnelig fullmaktslære, i tillegg til at Advokatmøtet kan fastsette nærmere regler om stemmegivning ved fullmektig i forskrift. Advokatstyret (1) Advokatstyret er Advokatsamfunnets styre. Advokatstyret består av sju personer. Fire av styremedlemmene skal være advokater som oppnevnes av Advokatmøtet. Minst to av advokatene skal være advokater i advokatforetak og minst én advokat skal være internadvokat eller organisasjonsadvokat, jf. [internadvokater] og [organisasjonsadvokater]. Ett styremedlem skal være en representant for allmenheten, som oppnevnes av departementet. Ett styremedlem skal være dommer, som oppnevnes av Dommerforeningens styre. Ett styremedlem skal oppnevnes av Forbrukerrådet. Det skal oppnevnes personlige vararepresentanter for hvert av styremedlemmene. Advokatmøtet velger Advokatstyrets leder blant advokatene i styret. (2) Styremedlemmene velges for en periode på to år, og kan inneha styrevervet i maksimalt tre perioder. Fratrer et styremedlem under fungeringstiden, skal et nytt styremedlem oppnevnes av den som har oppnevnt det styremedlemmet som fratrer. Er styremedlemmet oppnevnt av Advokatmøtet, kan Advokatstyret oppnevne en advokat som frem til neste advokatmøte fungerer som styremedlem i stedet for medlemmet som fratrer. (3) Advokatstyret behandler saker i møte, med mindre styrets leder finner det ubetenkelig at saken behandles på en enklere måte. Styret treffer avgjørelser ved flertallsbeslutninger. Styreleder er møteleder, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Styret kan treffe beslutning når minst fem av styremedlemmene er til stede. Advokatstyret består av sju personer og er sammensatt av fire advokater, en dommer, en representant for allmenheten og en forbrukerrepresentant. Det er et formål å oppnå en bred sammensetning hvor også andre interesser enn advokatene er representert, samt å oppnå bredde i representasjonen fra advokatene, ved minimumskravet om at representantene skal være to advokater i advokatforetak og en advokat som er internadvokat eller 6

7 organisasjonsadvokat. Kravet er basert på hvordan medlemmene i Advokatforeningen fordeler seg i dag. Til andre ledd Styremedlemmene velges for en periode på to år. Det er adgang til gjenoppnevnelse, slik at et styremedlem kan sitte i til sammen seks år. På denne måten kan det sikres kontinuitet i styrets arbeid, samtidig som det også blir en viss utskifting. Men en såpass vid adgang til gjenoppnevnelse, anses det ikke å være behov for regler om å unngå utskifting av hele styret samtidig. Advokatmøtet kan innrette valgene av styremedlemmer slik at dette ikke skjer. Til tredje ledd Styret behandlet i utgangspunktet saker i styremøter. Der styrelederen finner det ubetenkelig, kan sakene behandles skriftlig. Det er ikke tilstrekkelig at styreleder finner det hensiktsmessig med skriftlig behandling hvis det ikke samtidig er ubetenkelig ut fra sakens karakter. Viktige saker og saker som det kan forventes ulike syn på, vil det normalt ikke være ubetenkelig å behandle skriftlig. Advokatmøtet kan fastsette instrukser for styrearbeidet, blant annet om hvilke typer saker som skal styrebehandles. Advokatstyrets oppgaver (1) Advokatstyret har ansvar for at Advokatsamfunnet ivaretar oppgavene det er pålagt og ellers virker for formålene i [Advokatsamfunnet]. Styret skal sørge for at Advokatsamfunnet utøver sin virksomhet i tråd med lover, forskrifter og retningslinjer vedtatt at Advokatmøtet. Styret skal fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten i Advokatsamfunnet. Styret kan fremme forslag om forskrifter til godkjenning på Advokatmøtet, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Styret ansetter generalsekretær, jf. [generalsekretær]. Styret kan instruere generalsekretæren og skal føre tilsyn med generalsekretærens ledelse av Advokatsamfunnet. Styret skal påse at Advokatsamfunnet har tilstrekkelig ansvarsforsikring for eventuelt erstatningsansvar. Styret fastsetter regler for forvaltning av Advokatsamfunnets kapital. Kapitalen skal forvaltes på en betryggende måte. (2) Advokatstyret representerer Advokatsamfunnet utad. Styret kan gi styreleder, styremedlem eller generalsekretæren fullmakt til å tegne for Advokatsamfunnet. 7

8 Advokatstyrets overordnede oppgave er å sørge for at Advokatsamfunnet virker for de lovbestemte formålene og ivaretar de forpliktelsene Advokatsamfunnet er pålagt. I tillegg har styret ansvar for at Advokatsamfunnet driver virksomheten i tråd med gjeldende regler, både de som er gitt i denne loven med forskrifter, men også andre lover som setter rammer for Advokatsamfunnets virksomhet. Styret kan påvirke Advokatsamfunnets virksomhet ved å fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for arbeidet. Styret fremmer forslag om forskrifter og forskriftsendringer til Advokatmøtet, jf. [saksbehandlingsregler forskrift]. For vedtakelsesprosessen for forskrifter vises det til merknadene til [saksbehandlingsregler forskrift] i kapittel 9.. Styret ansetter og fastsetter instruks for Advokatsamfunnets generalsekretær og fører tilsyn med generalsekretærens arbeid, jf. merknadene til [generalsekretær]. Videre skal styret påse at Advokatsamfunnet har tilstrekkelig ansvarsforsikring til å dekke eventuelle erstatningskrav som følge av Advokatsamfunnets myndighetsutøvelse. Hvis styret anser at det er behov for forsikring utover dette for å dekke ansvar Advokatsamfunnet kan komme i, vil styret kunne tegne slik forsikring i tillegg. Styret skal også fastsette regler for forvaltning av Advokatsamfunnets kapital. Styret avgjør hvor stor del av Advokatsamfunnets kapital som til enhver tid skal holdes i kasse eller settes i bank til dekning av påregnelige utbetalinger. Resten av kapitalen skal forvaltes på betryggende måte. Dette tilsvarer langt på vei ordningen etter gjeldende rett. 1. Til andre ledd Det er det samlede Advokatstyret som representer Advokatsamfunnet utad, men styreleder, et styremedlem eller generalsekretæren kan gis fullmakt av Advokatstyret til å tegne for Advokatsamfunnet. Generalsekretær Generalsekretæren leder administrasjonen i Advokatsamfunnet. Generalsekretæren forbereder saker for Advokatstyret og skal sørge for at styret blir orientert og får til behandling saker som er av særlig betydning for Advokatsamfunnet og for advokater. Generalsekretæren forestår den daglige ledelsen av Advokatsamfunnet. Advokatstyret er overordnet generalsekretæren, både i enkeltsaker og generelt, jf. [Advokatstyrets oppgaver]. I enkeltsaker kan styret kan instruere generalsekretæren om håndteringen. Generelt kan styret fastsette instrukser for generalsekretærens arbeid. Generalsekretæren forbereder saker for styret og skal sørge for at alle saker som er av særlig betydning for Advokatsamfunnet eller 1 Jf. bestemmelsen i advokatforskriften 4-3 8

9 advokater generelt blir behandlet i styret. Dette innebærer at prinsipielle saker bør styrebehandles før administrasjonen treffer avgjørelser i slike saker. Finansiering (1) Alle advokater plikter å betale årlig bidrag til Advokatsamfunnet, som skal dekke kostnadene til å utføre Advokatsamfunnets og Advokatnemndas lovpålagte oppgaver og kostnadene ved Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere. Det kan i tillegg kreves at alle advokater bidrar til å bygge opp kapital for å møte uforutsette utgifter. Advokatmøtet fastsetter bidragets størrelse. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg. (2) For advokater som deltar i Advokatsamfunnet en del av et kalenderår, beregnes bidraget ut fra hvert påbegynte kvartal. Advokatsamfunnet finansieres ved at alle advokater må betale et årlig bidrag til Advokatsamfunnet, som skal dekke kostnadene til å utføre oppgavene som Advokatsamfunnet og Advokatnemnda er pålagt etter lov og forskrift. I tillegg må advokatene dekke kostnadene ved Advokatsamfunnets meklingsordning for forbrukere, jf. kapittel 10. Advokatsamfunnet kan også bygge opp en viss kapital fra advokatenes årlige bidrag, for å ha tilstrekkelig finansiell styrke til å møte uforutsette kostnader og eventuelle erstatningskrav. Det må være frivillig for advokatene å bidra økonomisk til oppgaver og aktiviteter utover det som er pålagt Advokatsamfunnet etter loven, og kostander ved slike oppgaver og aktiviteter skal ikke dekkes av det lovpålagte årlige bidraget. Til andre ledd Det årlige bidraget kan avkortes ved innvilgelse, bortfall, suspensjon eller tilbakekall av advokatbevilling i løpet av et kalenderår. Hvis advokaten har advokatbevilling for en del av et kalenderår, beregnes bidraget ut fra hvert påbegynt kvartal. Dette avviker fra ordningen for bidragsplikt til Tilsynsrådet etter gjeldende rett, hvor advokater som driver advokatvirksomhet mindre enn seks måneder av et kalenderår uansett må betale for et halvt år., Bidraget advokatene må betale til Advokatsamfunnet blir antakelig en del høyere enn bidraget til Tilsynsrådet i dag, og det er derfor rimelig med en noe mer finmasket avregning ved innvilgelse og avslutning av advokatbevilling. Enheter tilsluttet Advokatsamfunnet Advokatstyret kan vedta å opprette selvstendige enheter tilsluttet Advokatsamfunnet for å ivareta næringsmessige og andre interesser for advokater. Advokatstyret kan ikke opprette slike enheter for å drive rettspolitisk virksomhet, jf. [Advokatsamfunnet 9

10 andre ledd tredje punktum]. Det skal være frivillig for den enkelte advokat å bidra økonomisk, eller på annen måte, til enheter som ivaretar andre oppgaver enn de som er pålagt Advokatsamfunnet etter denne loven. Advokatsamfunnet kan ikke hefte økonomisk for disse enhetenes virksomhet. Enheter opprettet etter denne bestemmelsen kan benytte Advokatsamfunnets sekretariat og andre støttefunksjoner. Ved bruk av slike tjenester, skal enheten betale Advokatsamfunnets kostnader ved bruken. Advokatsamfunnet kan ikke drive aktiviteter for å ivareta advokatens næringsinteresser eller andre interesser ut over det som følger av loven, jf. drøftelsene i punkt[forholdet til Grunnloven/EMKs krav om foreningsfrihet]. Samtidig vil det være en fordel både for advokatene og rettssamfunnet at interesser som går utover det lovpålagte blir ivaretatt. Videre er det et formål å hindre oppsplitting av advokatmiljøet. Det åpnes derfor for at Advokatsamfunnet kan etablere selvstendige enheter som er knyttet til Advokatsamfunnet og som kan dra nytte av infrastrukturen i Advokatsamfunnet, men som det er frivillig for advokatene å bidra til. For en nærmere redegjørelse om bakgrunnen for bestemmelsen og grensene for Advokatsamfunnets virksomhet vises det til punkt [Drøftelse av foreningsfriheten og valg av modell for tilsyn- og disiplinærsystem] og merknadene til [Advokatsamfunnet andre ledd]. Enheter som etableres etter denne bestemmelsen kan eies av Advokatsamfunnet, men skal ikke belaste Advokatsamfunnet budsjett eller eksponere Advokatsamfunnet for økonomisk risiko. De må etableres som selvstendige rettssubjekter, men utvalget ser ikke grunn til å legge føringer med hensyn til organisasjonsform. Utvalget antar det vil kunne være naturlig at enheten benytter Advokatsamfunnets støttefunksjoner. Om innholdet i slike tjenester, se merknaden til [tjenester til andre sammenslutninger av advokater]. Advokatsamfunnet kan ikke drive rettspolitisk virksomhet, jf. [Advokatsamfunnet andre ledd tredje punktum]. Bestemmelsen i nærværende paragraf fastslår at Advokatsamfunnet heller ikke kan drive rettspolitikk indirekte ved å opprette selvstendige enheter som har slikt formål. Derimot kan advokater gå sammen utenfor Advokatsamfunnet og danne sammenslutninger med rettspolitisk formål. Også slike sammenslutninger kan benytte støttefunksjoner i Advokatsamfunnet, jf. [Tjenester til andre sammenslutninger av advokater]. 10

11 Tjenester til andre sammenslutninger av advokater Advokatsamfunnet skal legge til rette for at sammenslutninger av advokater og advokatfullmektiger som ivaretar rettspolitiske, næringsmessige eller andre interesser for advokater eller advokatfullmektiger, kan benytte Advokatsamfunnets sekretariat og andre støttefunksjoner. Ved bruk av slike tjenester, skal sammenslutningen betale Advokatsamfunnets kostnader ved bruken. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslutninger av advokatfullmektiger. Bakgrunnen for at utvalget foreslår at Advokatsamfunnet skal være forpliktet til å legge til rette for at andre sammenslutninger kan benytte Advokatsamfunnets støttefunksjoner, er drøftet i punkt [ ]. Bestemmelsen gjelder for alle sammenslutninger av advokater og/eller advokatfullmektiger som skal ivareta rettspolitiske, næringsmessige eller andre interesser for advokater eller advokatfullmektiger. I "for advokater eller advokatfullmektiger" ligger det en begrensning med hensyn til sammenslutningens formål interessene må være knyttet til advokatvirksomheten. En idrettsforening for advokater vil for eksempel ikke være omfattet. Aktuelle støttefunksjoner kan være tilgang til medlemsregister for de av Advokatsamfunnets medlemmer som er medlem av den aktuelle sammenslutningen, sekretariatstjenester, ITplattform, arkiv og kontormateriell. Hva som skal ytes fra Advokatsamfunnets side og kostnaden ved det, må avtales med hver enkelt sammenslutning. Det følger av andre punktum at Advokatsamfunnet har rett og plikt til å kreve at sammenslutninger som benytter seg av tjenester hos advokatsamfunnet, selv betaler bruken etter et kostnadsdekningsprinsipp. Bestemmelsen er ment å forhindre at Advokatsamfunnet bidrar økonomisk til sammenslutninger som ivaretar rettspolitiske næringsmessige interesser for advokater. Advokatsamfunnet må forvalte bestemmelsen etter et likebehandlingsprinsipp, slik at ikke enkelte sammenslutninger gis fordeler fremfor andre. Advokatsamfunnet må likevel ha adgang til å bruke skjønn ved vurderingen av i hvilken grad for eksempel ulike tjenester som tilbys sammenslutninger med ulike behov, må anses likeverdige. 11

12 II Oppgaver Utstedelse av advokatbevilling mv. (1) Advokatsamfunnet utsteder, tilbakekaller og suspenderer advokatbevilling etter [vilkår for advokatbevilling] [tilbakekall av advokatbevilling] [suspensjon av advokatbevilling]. (2) Advokatsamfunnet treffer vedtak om rett til å utøve advokatvirksomhet i Norge for personer med utenlandsk advokatbevilling etter vilkår fastsatt i medhold av [utøvelse av advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk bevilling]. Merknader Første ledd Det er Advokatsamfunnet som utsteder, tilbakekaller og suspenderer advokatbevilling som første instans. Utstedelse og suspensjon er det bare Advokatsamfunnet som kan treffe vedtak om i første instans. Også ved tilbakekall er det i utgangspunktet Advokatsamfunnet er første instans, men Advokatnemnda har adgang til å treffe vedtak om tilbakekall uten forutgående behandling i Advokatsamfunnet i de tilfellene der Advokatnemnda allerede har en disiplinærsak til behandling og nemnda kommer til at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, jf. [nærmere om disiplinærsaker fjerde ledd]. Advokatsamfunnet skal utstede advokatbevilling når juristen som søker advokatbevilling oppfyller vilkårene i [vilkår for advokatbevilling]. Hvis Advokatsamfunnet nekter å innvilge søknaden om bevilling til tross for at den som søker, mener at vilkårene foreligger, kan vedkommende klage over avgjørelsen til Advokatnemnda. Advokatsamfunnet kan tilbakekalle eller suspendere advokatbevilling etter [tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling]. Hvis den advokaten som rammes av tilbakekallet eller suspensjonen mener beslutningen er uberettiget, kan avgjørelsen påklages til Advokatnemnda. Andre ledd Det følger av andre ledd at Advokatsamfunnet har kompetanse til å treffe vedtak angående utenlandske advokaters rett til å utøve advokatvirksomhet i Norge. Kompetansen omfatter vedtak om utstedelse, nektelse og suspensjon av tillatelser til å drive advokatvirksomhet på permanent basis i Norge. Advokatsamfunnet vil også kunne treffe vedtak om å nekte advokater som ikke er permanent etablert i Norge (gjesteadvokater), men som i utgangspunktet har adgang til å yte advokatbistand her etter regler gitt i medhold av [utøvelse av advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk bevilling], å yte advokatbistand i Norge. 12

13 Tilsynsvirksomhet (1) Advokatsamfunnet fører tilsyn med at advokater opptrer i samsvar med lover og forskrifter. Advokatsamfunnet kontrollerer at advokater, advokatforetak og andre virksomheter underlagt forsikringsplikt etter [forsikringsplikt] har tegnet forsikring og at klientmidler behandles i tråd med [behandling av klientmidler]. Advokatsamfunnet kan avholde tilsynsbesøk og foreta bokettersyn hos advokater. Nærmere regler om innholdet og gjennomføringen av tilsynet kan fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. (2) Advokater har plikt til å gi Advokatsamfunnet opplysninger som er nødvendig for å gjennomføre tilsynet, selv om opplysningene er underlagt advokaters taushetsplikt. (3) Blir Advokatsamfunnet kjent med forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket, kan Advokatsamfunnet a) innkalle til kollegial samtale, b) gi pålegg om retting av forholdet, c) åpne bevillingssak, jf. [bevillingssak] d) reise disiplinærsak for Advokatnemnda, jf. [disiplinærsak første ledd], e) anmelde en advokat til politiet, eller varsle andre myndigheter, der det er nødvendig av hensyn til klienter eller offentlige interesser, med mindre [taushetsplikt] er til hinder for dette, f) tegne forsikring for forsikringspliktige, jf. [oppfyllelse av forsikringsplikten], g) sette advokaten under forvaltning, jf. [forvalterordning], og h) overta en advokats klientarkiv til oppbevaring, jf. [oppbevaring av advokatens klientarkiv]. Merknader Første ledd Advokatsamfunnet skal gjennomføre tilsyn med advokatene. De nærmere reglene for gjennomføring av tilsynet må fastsettes i forskrift. Som det er nærmere redegjort for i utvalgets drøftelse i punkt [om gjennomføring av tilsyn], legger utvalget opp til at Advokatsamfunnet skal bruke større ressurser på tilsyn enn tidligere og drive mer aktivt og oppsøkende tilsyn. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er tilsynsbesøk. Etter utvalgets syn bør alle advokater over tid få tilsynsbesøk fra Advokatsamfunnet med mellom fem og åtte års mellomrom. Slike tilsynsbesøk bør favne over hele virksomheten, eller hos internadvokater og organisasjonsadvokater over den delen av virksomheten der det drives advokatvirksomhet. Det kan også være aktuelt å gjennomføre tilsynsbesøk spesielt rettet mot for eksempel hvordan foretaket bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å kartlegge om 13

14 kravene til informasjonssikkerhet og arkivhold, jf. [informasjonssikkerhet] [arkivhold] er ivaretatt. Advokatsamfunnet skal føre tilsyn med at advokatvirksomheten utøves i samsvar med gjeldende lovgivning. Tilsynsmyndigheten omfatter alle lover og regler advokatvirksomheten er underlagt. Det er særlig pliktene omhandlet i advokatloven med forskrifter Advokatsamfunnet bør rette tilsynet inn mot. Men også for eksempel oppfølging av at advokater og advokatforetak har gode rutiner som er egnet til å ivareta forpliktelsene etter hvitvaskingsregelverket, bør være omfattet av tilsynet. Kontroll med forsikring og behandling klientmidler er særlig nevnt i første ledd andre punktum. Dette er områder som det av hensyn til klientene er særlig viktig at Advokatsamfunnet følger opp. Når det gjelder advokatens plikter etter annen lovgivning enn advokatloven, vil det variere i hvilken grad det er hensiktsmessig at tilsyn eller kontroll utføres av Advokatsamfunnet. På områder der andre kontroll- eller tilsynsorganer utøver tilsyn, må Advokatsamfunnets tilsyn være sekundært til det tilsynet som utføres av det aktuelle fagorganet. Dette gjelder for eksempel eiendomsmeglingsvirksomhet, der også Finanstilsynet er tilsynsmyndighet i medhold av eiendomsmeglingsloven. 2 Tilsvarende vil tilsyn rettet inn mot skattespørsmål gjennomføres best av ligningsmyndighetene. Etter første ledd siste punktum kan nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av tilsynet fastsettes i forskrift. Herunder kan det fastsettes at det ikke gjennomføres tilsyn overfor advokater som utelukkende utøver advokatvirksomhet i utlandet og som er underlagt tilsyn av tilsynsmyndigheter i landet der vedkommende praktiserer. Andre ledd Det følger av andre ledd at advokaten har opplysningsplikt overfor Advokatsamfunnet, men bare så langt det er nødvendig for å gjennomføre tilsynet. Opplysningsplikten omfatter plikt til både å besvare spørsmål og å fremlegge dokumenter. Advokatsamfunnet kan likevel ikke kreve opplysninger utover det som trengs for å gjennomføre tilsynet. Advokaten har heller ikke rett til å fremlegge enhver opplysning materiale underlagt taushetsplikt kan advokaten bare gi til Advokatsamfunnet i den utstrekning det må anses nødvendig for å gjennomføre tilsynet. Personer i Advokatsamfunnet som gjennom tilsyn får tilgang til taushetsbelagt informasjon, for eksempel navn på klienter, vil ha samme taushetsplikt som advokaten har, jf. [Unntak fra taushetsplikt tredje ledd]. Også ved iverksettelse av tiltakene som er opplistet i tredje ledd må Advokatsamfunnet være varsom og sørge for at taushetsbelagte opplysninger ikke blir videreformidlet uten at det er nødvendig for formålet. Videreformidling av opplysninger må heller ikke innebære brudd på EMK. Det vises til drøftelsen i punkt [ ]. Tredje ledd Avdekker tilsyn at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak mot advokaten, kan Advokatsamfunnet iverksette ett eller flere av tiltakene opplistet i tredje ledd. Advokatsamfunnet kan gi pålegg om retting av forholdet. Er advokaten uenig i pålegget, kan 2 [full referanse] 14

15 advokaten klage over pålegget til Advokatnemnda, jf. [Advokatnemndas oppgaver - bokstav a]. Hvis tilsynet avdekker forhold som etter Advokatsamfunnets mening tilsier at det bør vurderes om advokaten bør beholde advokatbevillingen, kan Advokatsamfunnet åpne bevillingssak, jf. [bevillingssak]. Foreligger det brudd på reglene i denne lov med forskrifter, kan Advokatsamfunnet reise disiplinærsak for Advokatnemnda, jf. [disiplinærsak]. Advokatsamfunnet kan også innkalle advokaten til kollegial samtale, jf. [kollegial samtale], eller anmelde advokaten til politiet. Avgjørelse om å innkalle til kollegial samtale, politianmelde eller varsle andre myndigheter kan ikke påklages til Advokatnemnda. Er det ikke tegnet forsikring som påkrevet, kan Advokatsamfunnet tegne forsikring på den forsikringspliktiges vegne, jf. [oppfyllelse av forsikringsplikten]. Hvis vilkårene er oppfylt, kan advokaten settes under forvaltning, jf. [forvalterordning]. Også et slikt vedtak kan påklages til Advokatnemnda, jf. [Advokatnemndas oppgaver - bokstav d]. Etter [oppbevaring av advokaters klientarkiv] kan Advokatsamfunnet etter nærmere vilkår overta advokatvirksomhetens klientarkiv til oppbevaring. Kollegial samtale Advokatsamfunnet kan innkalle en advokat, et advokatforetak eller en annen virksomhet som driver advokatvirksomhet til kollegial samtale hvis Advokatsamfunnet gjennom tilsyn eller på annen måte har blitt oppmerksom på at det foreligger forhold som Advokatsamfunnet finner grunn til å ta opp. Avgjørelse om å innkalle til kollegial samtale kan ikke påklages. Merknader Advokatsamfunnet har anledning til å innkalle advokater, advokatforetak og andre virksomheter som driver advokatvirksomhet til kollegial samtale. Det er tilstrekkelig for å innkalle til kollegial samtale at Advokatsamfunnet har blitt oppmerksom på forhold som Advokatsamfunnet ønsker å drøfte med advokaten, det gjelder for eksempel intet krav om skjellig grunn til mistanke om overtredelse av regelverket. Forholdet kan være avdekket gjennom tilsyn eller på annen måte, for eksempel i media. Innkalling til en slik samtale er ikke en sanksjon og kan ikke påklages til Advokatnemnda. Formålet med en slik samtale kan variere og det er ingen begrensinger i hva som kan være tema. Tanken er at Advokatsamfunnet skal ha en mulighet til å avklare faktum og ta opp og drøfte med advokaten spørsmål knyttet til advokatens virksomhet, uten at det er iverksatt tilsyn eller disiplinærsak. Unnlater advokaten å møte opp til en slik samtale, kan Advokatsamfunnet på dette grunnlaget reise disiplinærsak mot advokaten. 15

16 Oppfyllelse av forsikringsplikten (1) Hvis forsikringspliktige etter [forsikring] ikke oppfyller plikten til å ha ansvarsforsikring, skal Advokatsamfunnet på den forsikringspliktiges vegne tegne forsikring som oppfyller minimumskravene. (2) Advokatsamfunnet kan kreve forsikringspremien og andre kostnader tilbake fra den forsikringspliktige. Første ledd Har advokaten ikke oppfylt plikten til å ha forsikring, skal Advokatsamfunnet umiddelbart tegne minimumsforsikring på advokatens vegne, jf. [forsikring]. Advokatsamfunnets plikt til å tegne forsikring gjelder, på samme måte som advokatens forsikringsplikt, uavhengig av om advokaten for tiden faktisk utøver advokatvirksomhet. Advokatsamfunnet kan kreve forsikringspremien og andre kostnader tilbake av advokaten. I tillegg kan Advokatsamfunnet reise disiplinærsak mot advokaten, jf. [tilsynsbestemmelsen tredje ledd bokstav e]. Skjer det gjentatte ganger at advokaten ikke sørger for å ha den tvungne forsikringen i orden, kan det gi grunnlag for tilbakekall av advokatbevillingen etter [tilbakekall av advokatbevilling]. Andre ledd Andre ledd fastsetter en hjemmel for Advokatsamfunnet til å kreve inn forsikringspremien og andre kostnader samfunnet blir påført. Eksempler på "andre kostnader" kan være omkostningene ved inndrivelse av kravet eller utgifter Advokatsamfunnet har til å avklare om forsikringsplikten er oppfylt. Utvalget foreslår ikke noen særlig regel for inndrivelsen av Advokatsamfunnets krav etter denne bestemmelsen. Forvalterordning (1) Dersom en advokats virksomhet ikke blir forvaltet eller avviklet på annen betryggende måte, og det er nødvendig for å avverge skade eller tap for virksomhetens klienter, kan Advokatsamfunnet oppnevne en annen advokat som forvalter for virksomheten dersom a) advokatbevillingen blir tilbakekalt, suspendert eller faller bort, eller b) advokatvirksomheten for øvrig ikke ivaretas på forsvarlig måte. (2) Forvalteren skal forvalte advokatvirksomheten slik at skade og tap for klientene i størst mulig utstrekning avverges. Dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap for en klient, kan forvalteren opptre på vegne av klienten i samme utstrekning som advokaten kunne det. Advokatsamfunnet kan bestemme at forvalteren skal avvikle advokatvirksomheten ved å føre løpende saker og betrodde midler mm tilbake til klientene. Forvalteren kan begjære det bo som advokatvirksomheten inngår i, tatt 16

17 under behandling som konkursbo eller insolvent dødsbo dersom boet er insolvent og insolvensen hindrer forvalteren i å utføre sine oppgaver. (3) Under forvaltningen er advokaten eller dennes arvinger uberettiget til å forføye over virksomhetens eiendeler og dokumenter med mer i den utstrekning det ville forhindre eller vanskeliggjøre forvalterens utførelse av sine oppgaver. (4) Kostnadene ved forvaltningen eller avviklingen dekkes av Advokatsamfunnet. Advokatsamfunnet kan kreve refusjon av det bo som advokatvirksomheten inngår i. Krav om refusjon er tvangsgrunnlag for utlegg. (5) Nærmere regler om forvalterordningen, herunder om forvalterens oppgaver, sikkerhetsstillelse, rapporteringsplikt og godtgjørelse, og om advokatens plikt til å bistå forvalteren, fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatens taushetsplikt gjelder ikke overfor forvalteren, men forvalteren har samme taushetsplikt som advokaten, jf. [hovedbestemmelse om taushetsplikt]. (6) Paragrafen her gjelder ikke for advokatvirksomhet som er organisert etter [internadvokater]. Merknader Generelt Dagens forvalterordning er i hovedsak ført videre. Tilsynsrådet, som administrerer ordningen i dag, gir uttrykk for at ordning fungerer greit og at det ikke er behov for endringer. Advokatforeningen har gitt uttrykk for at forvalterordningen bør brukes mer enn den gjør i dag og har ikke pekt på svakheter i regelverket, men i praktiseringen av det. For advokater som driver advokatvirksomhet i fellesskap med andre advokater, antar utvalget at det normale vil være at de andre advokatene i fellesskapet sørger for en forsvarlig håndtering av klientenes interesser. Første ledd Henvisningen i første ledd bokstav a innebærer at det vil være grunnlag for å oppnevne forvalter i alle tilfeller der advokatbevillingen faller bort eller blir tilbakekalt eller suspendert. Dette innebærer for eksempel at det kan oppnevnes forvalter der advokaten går konkurs. Forvalteren skal da ivareta klientenes interesser, mens bobestyreren skal ivareta konkurssituasjonen og kreditorfellesskapet. Forvalteren og bobestyreren må samarbeide, jf. for eksempel forslag til nytt fjerde ledd i konkursloven 85, hvoretter bostyreren må henvende seg til forvalteren for å få utlevert taushetsbelagt informasjon. Forvalteren må vurdere om vilkårene for utlevering er oppfylt. Det vil også være hjemmel til å sette en advokat under forvaltning hvis advokatvirksomheten for øvrig ikke ivaretas på forsvarlig måte, jf. første ledd bokstav b. Andre ledd 17

18 Andre ledd fastsetter forvalterens oppgaver, og vil måtte utfylles av nærmere regler som fastsettes i forskrift etter femte ledd. Etter andre ledd tredje punktum kan Advokatsamfunnet bestemme at forvalteren skal avvikle advokatvirksomheten. Etter domstolloven 228 andre ledd tredje og fjerde punktum er adgangen til å avvikle advokatvirksomhet som er satt under forvaltning, mer begrenset i dag enn det som følger av utvalgets forslag. På bakgrunn av innspill fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet foreslår utvalget at avvikling kan besluttes i alle tilfeller der det er oppnevnt forvalter. Ved Advokatsamfunnets vurdering av om virksomheten bør avvikles, vil imidlertid sannsynligheten for at advokaten som er satt under forvaltning, igjen skal kunne drive advokatvirksomheten sin innen rimelig tid, være et sentralt moment. Forvalteren kan også begjære advokatvirksomheten konkurs, hvis vilkårene for det er oppfylt og solvensen hindrer forvalteren i å utføre forvalteroppdraget. Tredje til sjette ledd Tredje til sjette ledd viderefører domstolloven 228 tredje, femte, syvende og åttende ledd. Ettersom utvalget foreslår en vid definisjon av advokatvirksomhet, jf. [definisjon av advokatvirksomhet], ser ikke utvalget behov for å videreføre domstolloven 228 sjette ledd som fastsetter at også annen virksomhet en advokat driver enn advokatvirksomhet, men som har naturlig sammenheng med advokatvirksomheten, kan omfattes av forvalteroppdraget. Adgangen til å begjære advokaten som er satt under forvaltning, konkurs etter domstolloven 228 tredje ledd, er nå regulert i andre ledd fjerde punktum. Oppbevaring av advokatens klientarkiv Når det oppnevnes forvalter etter [forvalter] eller hvor en advokat har avviklet sin virksomhet og klientarkivet ikke oppbevares på en betryggende måte, skal Advokatsamfunnet sørge for betryggende oppbevaring av advokatvirksomhetens klientarkiv i 10 år. Nærmere regler om oppbevaringen kan fastsettes i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Bestemmelsen innebærer en videreføring av advokatforskriften 7-10 og 4-10 jf I praksis vil bestemmelsen i stor utstrekning måtte anses som en forlengelse av forvalterordningen. Det kan imidlertid også tenkes at klientarkivet til en advokat som har avviklet advokatvirksomheten på forsvarlig måte, ikke lenger er i stand til å oppbevare klientarkivet betryggende. Dette kan for eksempel skyldes at en tidligere advokat som drev advokatvirksomhet alene, dør eller flytter på aldershjem. Bestemmelsen må sees i sammenheng med [taushetsplikt] som setter strenge grenser for hvem som kan gis tilgang til taushetsbelagt informasjon og [informasjonssikkerhet] og [arkiv] som stiller krav til arkivholdet. At [taushetsplikt] ikke er til hinder for overlevering av arkivet til Advokatsamfunnet, følger av [innsyn i taushetsbelagt informasjon første punktum]. 18

19 Utvalget forutsetter, i tråd med gjeldende ordning, at det er Advokatsamfunnet som bærer kostnadene til håndtering av klientarkiv etter bestemmelsen. Beslutning om oppbevaring av klientarkiv etter bestemmelsen kan ikke påklages til Advokatnemnda. Advokatregister (1) Advokatsamfunnet fører register over alle advokater. Registeret inneholder advokatens navn, arbeidssted, når advokaten fikk bevilling og eventuell spesialisering. For advokater i advokatforetak skal det fremgå hvilken foretaksform advokatforetaket drives i. (2) Opplysninger om bortfall, tilbakekall og suspensjon av advokatbevilling og hjemmelen for bortfallet eller vedtaket om tilbakekall eller suspensjon skal registreres i advokatregisteret. Opplysningene beholdes i registeret i ti år etter at advokatbevillingen opphører. (3) Opplysninger om fellende disiplinærvedtak mot advokaten skal registreres uten ugrunnet opphold etter at avgjørelsen foreligger. Det skal fremgå om det er reist søksmål om gyldigheten av vedtaket for domstolene. Opplysningen skal bli stående i registeret i tre år. Advokatnemnda kan bestemme utsatt registering, hvis advokaten bringer vedtaket inn for domstolsprøving. (4) Registeret skal være tilgjengelig og søkbart for allmenheten. Utfyllende regler om føring av advokatregisteret kan gis i forskrift, jf. [saksbehandlingsregler for forskrifter]. Advokatsamfunnet skal føre register over alle advokater hvor advokatens navn og arbeidssted skal fremgå, sammen med eventuell spesialisering etter [spesialistordning]. Faktisk spesialisering kan ikke registreres. "Arbeidssted" omfatter både hvilken virksomhet advokaten arbeider i og kontaktopplysninger som adresse og telefonnummer. Registeret skal inneholde opplysninger om hvilket år advokaten fikk advokatbevilling og eventuell spesialisering advokaten måtte ha. For i advokatforetak skal det fremgå hvilken foretaksform advokatvirksomheten drives i, for eksempel enkeltpersonforetak, aksjeselskap (AS) eller ansvarlig selskap (ANS). Til andre ledd Når en advokatbevilling bortfaller eller blir tilbakekalt, skal det merkes i registeret at den tidligere advokaten ikke lenger har bevilling. Tidspunktet for opphøret av bevilling og 19

20 hjemmelen for bortfallet eller vedtaket om tilbakekall eller suspensjon må fremgå av registeret. Hjemmelshenvisningen bør være tilstrekkelig presis til å skille mellom hvorvidt bevillingen for eksempel er bortfalt som følge av at advokaten har avviklet advokatvirksomheten sin eller fordi advokaten er slått konkurs, slik at det henvises til henholdsvis lovforslagets [bortfall av advokat bevilling første ledd bokstav b eller bokstav e]. Opplysningen om at personen har vært advokat og om opphøret av bevillingen skal beholdes i registeret i ti år etter at advokatbevillingen falt bort. Blir advokatens bevilling suspendert, skal dette registres, men det må gjøres slik at det fremgår at suspensjonen er midlertidig inntil det blir fattet endelig vedtak om advokatens bevilling. Publiserte opplysninger om suspensjonsvedtak skal likevel slettes dersom advokaten frifinnes i straffesaken eller tilbakekallssaken, jf. [suspensjon av advokatbevilling femte ledd]. Til tredje ledd Også fellende disiplinærvedtak skal registreres i advokatregisteret i en periode på tre år. At advokaten har en disiplinæravgjørelse mot seg skal registres uten ugrunnet opphold etter at vedtaket er fattet. Hvis den felte advokaten bringer saken inn for domstolsprøving, skal det skal i så fall anmerkes i registeret sammen med avgjørelsen. Er Advokatnemnda i tvil om avgjørelsen eller andre grunner tilsier at registeringen bør utsettes til domstolens avgjørelse foreligger, kan Advokatnemnda beslutte utsatt registrering. Til fjerde ledd Fjerde ledd fastsetter at advokatregisteret skal være tilgjengelig og søkbart. For å ivareta formålet med advokatregisteret, er det avgjørende at registeret er lett tilgjengelig og lagt opp slik at det er enkelt for utenforstående å søke i det og finne opplysninger. Advokatfullmektigregister Advokatsamfunnet fører advokatfullmektiger inn i et advokatfullmektigregister. Registeret inneholder advokatfullmektigens navn, arbeidsgivers navn og ansettelsestidspunkt. [advokatregister] tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. Advokatfullmektigregisteret skal, på samme måte som advokatregisteret, inneholde opplysninger om advokatfullmektiger. Registrering er også et vilkår for å være advokatfullmektig, jf. [vilkår for å være advokatfullmektig første ledd bokstav g]. I motsetning til etter [advokatregister andre ledd] ser imidlertid utvalget ikke behov for å la det fremgå av registeret hvem som tidligere har vært advokatfullmektiger. Vedtak om å nekte registrering eller om å stryke en advokatfullmektig fra registeret vil dermed ikke fremgå av registeret. I stedet skal advokatfullmektigen slettes når vedkommende ikke lenger er 20