IDRETTSRÅDET I BERGEN

Transkript

1 POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY IDRETTSRÅDET I BERGEN IDRETTSRÅDET I BERGEN ET UTKAST Idrettsbyen Bergen - fra ett skritt foran til.. Innledning Idrettsrådet i Bergen vil med dette skrivet uttrykke dyp bekymring for den negative tendens vi pr. dags dato ser i rammeverket for utviklingen av idrettsfeltet i kommunen. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi underkjenner det positive som er gjort, men vi mener idretten må være på vakt ovenfor en idrettspolitikk som synes å gå i feil retning, og at idretten må jobbe samlet for at denne utviklingen skal kunne snues. Kommunens idrettspolitikk og visjoner Idrettsplan for Bergen med slagordet Idrettsbyen Bergen et steg foran ble vedtatt i bystyret den 22. juni I kapittel 1 i Idrettsplanen heter det: Idrettsplanen gir visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Bergen og bergensregionen fram til Idrettsplan legger føringer for Bergen kommunes virksomhet på feltet, og er retningsgivende for kommunal planlegging for hele idrettsfeltet. Idrettsbyen Bergen et steg foran gir uttrykk for idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Formålet er å lage et nytt og oppdatert styringsverktøy for idrettspolitikken i Bergen kommune. I forslag til budsjett 2010/økonomiplan var det et innledningskapittel der en av overskriftene var Bergen é idrettsbyen! Her beskrev byrådet sin strategiske holdning til idretten og vi vedlegger disse tekstsidene som vedlegg til denne uttalelsen fra Idrettsrådet i Bergen. Idrettsplanen og prinsipputtalelsene i forslag til budsjett 2010/økonomiplan er viktige grunnlagsdokument for Idrettsrådets forslag til uttalelse her. Investeringstørke etter svømmehallen Idrettsplanen legges langt på vei på is For å følge opp denne planen ble følgende brutto (veiledende) investeringsplan vedtatt sammen med idrettsplanen (i millioner kroner). 2010:188,8 2014:142,2 2018:102,5 2011:217,6 2015:102,0 2019:100,0 2012:124,1 2016:137,3 2013:137,5 2017:102,3 Til sammen:1353,4. Til sammen fra og med 2011:1164,6

2 I det vedtatte budsjettet og økonomiplanen for 2011 og fremover ble følgende vedtatt i bystyret 13. desember 2010: 2011:213,9 2015: 92,2 2019: 50,0 2012:208,0 2016: 52,0 2013: 61,0 2017: 87,3 2014: 43,0 2018: 52,3 = til sammen 860,0 mill fra 2011 Av dette skal følgende gå til svømmeanlegget: 2011:205,0 2012:200,0. Det betyr at det blir 8,9 mill til investeringer i for resten av idretten i 2011 og 8,0 mill i Da er de 700 mill som en på dette tidspunktet regnet med at svømmehallen skulle koste også regnet inn. I oversikten over er den siste overskridelsen, som vi enda ikke kjenner, ikke tatt med. Denne henger sammen med forsinkelse av arbeidet på grunn av vanskelige grunnforhold. Svømmehallen vil derfor først stå ferdig i Følgelig er det all grunn til å kunne anta at byrådspartiene legger opp til en belasting av idrettsbudsjettet også for 2013 slik at den øvrige idrett sitter igjen med under 30 mill.kr. også for dette året. Det betyr at satsingen er satt ned til 73,8 % av det som var forutsatt i idrettsplanen for at Bergen skulle være et skritt foran. Siden idrettsplanen ble vedtatt har også kostnadene til det nasjonale svømmeanlegget steget fra 500 mill til et sted mellom 700 og 800 mill. Det betyr at budsjettet til resten av idretten svekkes mye mer drastisk enn tallene ovenfor viser. I forslag til budsjett for bystyret for 2010 het det følgende. Den største idrettsinvesteringen i Bergen i denne perioden er hovedanlegg for svømming og stup på Nygårdstangen. Realiseringen av anlegget er viktig for Bergen og idretten, men vil medføre et noe redusert tempo for idrettsplanen frem til (Forslag til budsjett 2010/økonomiplan , side 9.) Det vi nå (2011) ser er at det reduserte tempoet vil vare også i 2013 og at det videre inn i fremtiden vil bli bortimot halvert i forhold til forutsetningene i idrettsplanen. Dette betyr at den anleggssatsingen på idrett som ble bebudet i idrettsplanen ikke vil finne sted. Et skritt foran er blitt til noen skritt bak. Programerklæringen fra 2009, Idrettsbyen Bergen et steg foran, gir uttrykk for idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Denne programerklæringen er reelt sett fraveket. Flertallet i bystyret har da også derfor vedtatt: For full satsing på Hovedanlegg for svømming og stup, foreslår byråden en tenkepause i gjennomføringen av gjeldende idrettsplan. (Samme dokument, del 2, side 141.) Vi ser at tenkepausen betyr at idrettsplanen reelt sett blir parkert i tenkeboksen på varig basis. Manglende plan for bevilgning til drift innføring av brukerbetaling for voksne Når det gjelder driftsbudsjettet lå bevilgningene til idretten i årene på ca 2 % av alle kommunens driftsområder. Etter dette har de tendert ned mot 1,6 %. I siste budsjett er de nominelt oppe på 2 % igjen, men det skyldes utelukkende større avskrivninger som altså ikke betyr at idretten dette året får mer penger og reelt sett havner rundt 1,6 % igjen.

3 Ettersom nye anlegg som Leikvang, svømmeanlegget, Ny Krohnborg anlegget og andre anlegg står ferdig vil det påløpe nye utgifter til husleie og drift slik: 2011: 7,4 mill 2012: 14,5 mill 2013: 67,1 mill og 2014: 84,5. mill I år er hele driftsbudsjettet på netto 182 mill. I økonomiplanen mangler det dekning for deler av de nye driftsutgiftene slik: 2013: 33.5 mill og 2014: 36,2 mill. En viktig årsak til den store økningen i driftsutgiftene er den internhusleien som kommunen innførte i år Dette er et system som betyr at kommunen betaler leie til seg selv. Av budsjettet går det frem at økt utgift til husleie for 50-meters svømmebasseng for 2013 beregnes til 29,1 mill og for ,6 mill., i tillegg er det enda en økning på grunn av kostnadsendring som følge av investeringer på 50-meters svømmebasseng på 16,1 mill i 2013 og 21,5 mill i Økningen i driftskostnadene for svømmehallen de samme årene er beregnet til 21,4 mill og 28,6 mill. (Alle tall er hentet fra Forslag til budsjett 2011/Økonomiplan , del 2 kap. 4 diverse talloversikter.) I sin Utredning vedrørende driftsmodell for nytt svømmeanlegg fra legger konsulentfirmaet Rambøll Management frem et forslag til justering av internleie, som kan føre til en årlig reduksjon i kostnader på nesten 18,7 millioner. (Utredningen, side 5.) Denne utredningen har byrådet lagt i skuffen i forhold til den siste behandlingen av saken i bystyret. Dette betyr at bystyreflertallet har lagt opp til et system som skaper svært høye driftsutgifter i regnskapet for enkeltbygg. Samtidig har bystyreflertallet sanksjonert at disse driftsutgiftene ikke har inndekning i økonomiplanen for Det betyr at det er lagt opp til at inntekter til å dekke disse driftsutgiftene enten må hentes ved nedskjæring innfor de rammene som idrettsbudsjettet nå ligger på eller at de må hentes utenfor det budsjettopplegget som nå er vedtatt. Hva som er vedtatt for å skaffe midler til driften er følgende: Hovedtiltaket i økonomiplanperioden er innføring av brukerbetaling for voksne. Dette er begrunnet med at det er en oppfølging av idrettsplanen og det som kalles oppgavemeldingen, dvs. en oversikt over det som må gjøres fremover i kommunen for å balansere budsjettet. Det sitatet fra idrettsplanen som en trekker frem er: For å sikre rammene til fremtidig drift av idrettsanlegg, vil Bergen kommune innføre en annen kostnadsfordeling for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører. Inntektene fra brukerbetaling skal bidra til gjennomføring av idrettsplanen og til Hovedanlegg for svømming og stup. Alle inntekter skal brukes til å gi bedre tilbud til idretten i tråd med bystyrets vedtak, slik at Bergen kommune fortsatt vil kunne tilby bergenserne et tilbud av høy kvalitet. Det heter også at byrådet forutsetter at barn og unges bruk av idrettsanleggene fortsatt skal være gratis, og i tråd med Norges Idrettsforbunds politikk på feltet.

4 Det som ikke sies her er at voksenbetaling for trening kommer på tvers av en annen prioritert oppgave i idrettsplanen som er beskrevet i kapittel 5.4 Idrett for voksne og eldre (Bredde- og mosjonsidrett). Her er målet å få aktivisert flere voksne og eldre og resultatmålet beskriver det slik: Bergen kommune vil: Styrke den viktige medlemsbaserte aktiviteten som idrettslagene representerer, og det vil være et sentralt grep å få videreutviklet og fornyet aktivitetstilbudet for voksne i idrettslagenes nedslagsfelt. Brukerbetaling for voksne vil svekke arbeidet på dette feltet, et felt som blir mer og mer avgjørende for en fremtidig god folkehelse og dermed for hvorvidt utgifter til pleie og omsorg av eldre mennesker skal kunne holdes på et rimelig nivå, eller øke svært mye. Et annet viktig moment ved brukerbetaling er at det demotiverer mange voksne som trener og leder yngre medlemmer i idrettslagene. Det vil derfor kunne slå tilbake også på virksomheten på dette høyest prioriterte området. Kommunens fremtidige rolle på idrettsfeltet nedprioritering, mer konkurranseutsetting og svømmeanlegget som AS I seniorrådgiver Bjørn Ølbergs utredning Organisasjonsløsninger for drift av Hovedanlegg for svømming og stup som byråden legger til grunn for sin innstilling til bystyret i saken om driftsmodellen for anlegget, skriver han: I punkt 5.1 i denne utredningen har en pekt på en rekke utviklingstrekk på idrettsfeltet som innebærer en økende andel av finansieringen av aktiviteten på feltet skjer i privat regi. Denne utviklingen innebærer at i forhold til en del idrettslig aktivitet får kommunen en mer tilbaketrukket rolle. Denne utviklingen bør gi grunnlag for en nærmere gjennomgang av kommunens oppgaver på dette området, herunder hvordan kommunen skal organisere den oppgaveløsning som kommunen fortsett finansierer. Dette tyder på at det legges opp til at kommunen skal finansiere stadig mindre av idretten og legge opp til en omorganisering av den resterende delen av idrettsfeltet som kommunen fortsatt skal drive. Den metoden Ølberg diskuterer går i retning av å skape et kvasimarked på større eller mindre deler av idrettsfeltet, eller hele feltet, ved å innføre en bestiller- utfører modell. Det betyr at hele tenkningen rundt organiseringen av dette feltet går over fra å være basert på samarbeid og tillit til å bli basert på konkurranse og kontrakter. Noe som kan bli en svært stor belastning på den organiserte idretten i kommunen som nettopp vil holde oppe frivilligheten, samarbeidsånden og målet med at idrett skal skape glede. Et viktig moment som drar i retning mer konkurranseutsetting av stadig mer idrettslig aktivitet er EØS-reglene om at det ikke er tillatt å gi offentlig støtte til tiltak som kan komme i konkurranse med private tilbud. Slik støtte vil bli sett på som konkurransevridning. I forhold til svømmeanlegget kan ESA hevde at det kan komme i konkurranseposisjon i forhold til private svømmeanlegg. Derfor er det, ifølge Ølberg, best at svømmeanlegget i utgangspunktet organiseres reint forretningsmessig, som AS. Et problem med dette er at en ikke får både i pose og sekk, både støtte fra det offentlige (for eksempel momsrefusjon) og anledning til AS-drift. Et annet og enda viktigere problem er at denne modellen vil innebære større usikkerheter når det gjelder den helhetlige driften av svømmeanlegget. I sin store Utredning vedrørende driftsmodell for nytt svømmeanlegg fra kommer konsulentfirmaet Rambøll Management frem til helt motsatt konklusjon, nemlig:

5 Denne rapporten vurderer det slik at det vil være liten forskjell om driften organiseres som et kommunalt foretak, eller om man velger en ren kommunal modell. Aksjeselskap eller stiftelse vurderes som mindre hensiktsmessig. Det viktigste vil være å sikre at driftsorganisasjonen innehar de riktige kompetansene, og per i dag har Idrettsseksjonen i Bergen kommune sterk kompetanse på drift av svømmeanlegg, spesielt teknisk, svømmefaglig og organisatorisk og denne kompetansen må videreføres i det nye anlegget. Samtidig vil det være behov for markedskompetanse for å optimalisere markedspotensialet. Anlegget vil være avhengig av store kommunale driftsbidrag uavhengig av organisasjonsmodell. Denne konklusjonen er i tråd med holdningen til idretten i Bergen. Byrådet har valgt å ikke lytte til denne anbefalende konklusjonen. Idrettsrådet vil også påpeke at den store svømmefaglige kompetansen som svømmeklubbene i Bergen besitter og som kommunen kan og bør benytte seg av heller ikke er tatt med som et mulig verdifullt tilskudd i driften i byrådets forslag. Andre saker avvikling av samarbeidsorgan mindre tilskudd og mer usikker tilskuddordning Vi ser at kommunen ikke følger idrettens råd også i en del andre saker. IRB og kommunen hadde et godt samarbeidsorgan for å fordele kommunal støtte og inkluderingsmidler til idrettslagene i byen. Dette la kommunen ned mot idrettens anbefaling, og vi opplever det nå som at det er vanskeligere enn før å koordinere dette arbeidet. Den deltidsstillingen som hjalp IRB med å utarbeide innstillinger i disse sakene måtte også legges ned. Noe som fører til ekstra press på vår lille administrasjon. Omlegging av tilskuddsordning til idrettslag som ikke trener på kommunale anlegg er også lagt om fra et øremerket tilskudd til en ordning med søking om midler hvert år. Dette gir mindre forutsigbarhet og skaper utrygghet i lagene, som ikke vet om de får midler og hvor mye fra år til år. Dette er spesielt stressende når også de samlede ressursene til denne gruppen blir skåret ned samtidig. Konklusjoner: Idrettsplanen legges på is manglende driftsmidler problematiske omorganiseringer kommunal konkurranse Vi konkluderer med at vi i forbindelse med årets budsjett ser en dreining når det gjelder kommunens idrettspolitikk. - En i utgangspunktet svært god Idrettsplan blir stort sett lagt på is. - Investeringer i nye anlegg utsettes, det tas ikke høyde for at økte investeringer i idrett og mosjonsanlegg også må følges opp av økte bevilgninger til drift av disse i fremtiden. - Idretten skal selv betale mer for å drive sine aktiviteter. - Det signaliseres at i forhold til en del idrettslig aktivitet får kommunen en mer tilbaketrukket rolle og at hele idrettsfeltet skal omorganiseres etter modeller som skaper mindre direkte politisk styring og kontroll og som legger til rette for mer direkte forretningsmessige løsninger opp mot den frivillighetsbaserte breddeidrettens behov. - Vi ser også en tendens til at kommunen begynner egenorganisering av tilbud som kan komme i konkurranse med idrettslagenes virksomhet og dermed svekke disse. Mot idrettsrådets anbefaling er gode samarbeidsordninger for koordinert fordeling av tilskudd til idrettslag fra kommune og idrettsråd også blitt oppløst det siste året, med de ekstra problemer dette medfører. - Nedskjæringer i budsjett både for kommunens idrettsservice og i tilskuddet til Idrettsrådet fører også til en mer presset hverdag for de som er ansatt der og bremser den gode innsatsen for idretten som disse fortsatt vil bidra med.

6 Idrettsrådet i Bergen vil gjøre hva vi kan for å motvirke og snu de negative tendensene som vi nå ser forsøkt anvendt mot idrettsfeltet. Det vil blant annet bety at vi stiller konkrete krav til partiene om dette i forbindelse med kommunevalget Vi ber dere, idretten i Bergen vennligst melde tilbake og komme med innspill på de forhold vi her har beskrevet. STYRET Bergen, 2. mars 2011