Nytt fra Bioforsk Nord. Arktisk lam med potensial. Innhold: Nyhetsbrev fra Bioforsk Nord. Årgang 1. Nr. 2/2011. Prosjektnytt. Foto: Arne Ivar Hanssen

Transkript

1 Nyhetsbrev fra Bioforsk Nord. Årgang 1. Nr. 2/2011 Nytt fra Bioforsk Nord Nyhetsbrevet gir deg en smakebit av prosjekter og tjenester i Bioforsk Nord. Våre tre avdelinger ligger på Tjøtta, i Bodø og i Tromsø. Innhold: Prosjektnytt Tjenester Kvalitet i grønnsaker Senternyheter Ny i staben Nye publikasjoner Arktisk landbruk vi forsker på nordlig kvalitet og utmarksressurser! Arktisk lam med potensial Foto: Arne Ivar Hanssen Prosjektnytt Lam som har beitet i utmarka har spesielle kvaliteter dersom de unike, norske vekstforholdene utnyttes godt i hele produksjonskjeden. Grasbasert høstfôring, spesiell oppmerksomhet til værlam, sporing av produktene, emballering og design som forteller om Nord-Norge er noe av formidlinga fra forskning til næring i prosjektet Arktisk lammekjøtt som ble avsluttet nylig. I forskningsprosjektet ble hele verdikjeden for lammekjøtt satt under lupen, fra beitegraset i utmarka til det ferdig emballerte produktet. Et givende prosjekt for oss, sier Espen Aronsen fra Aron Mat i Tromsø, som var med på å initiere det hele. Bærekraft vil i fremtida være et av de viktige kjøpsutløsende argumentene. Når det viser seg at bærekraftig produksjon basert på utmarksressurser og grasbasert sluttfôring gir den beste kvaliteten, er dette noe vi mer enn gjerne bruker videre i vårt arbeid. En ny britisk studie dokumenterer at konsum av kjøtt fra beitedyr (lam og storfe) kan gi en helsegevinst for forbrukere på grunn av sitt innhold av helsegunstige fettsyrer. Les mer om dette på prosjektets hjemmeside! Prosjektets hjemmeside: Kontaktperson: espen.haugland@bioforsk.no Finansiering: Norges Forskningsråd, forskningsmidler over jordbruksavtalen, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Innovasjon Norge, FMLA i Nordland, Troms og Finnmark og samarbeidspartnerne i prosjektet. Side 1

2 Prosjektnytt u Hundekjeks - utfordrer landbruket og kulturlandskapet Hundekjeks (Anthriscus sylvestris (L.) Hoffm.) synes godt. Den vokser raskt, invaderer lett nye områder og kler mange norske bygder i hvit slør når den står i full blomst. Hundekjeksen dominerer fullstendig dette arealet som er beita av sau året før. Foto: Birger Volden Dette kan være et flott syn, men realiteten er at dsen skaper hodebry både i landbruket og for kulturlandskapsvern. Nå skal hundekjeksens biologi studeres nærmere - for du må kjenne din fiende om du skal bekjempe han! Kunnskap om hvordan hundekjeksen oppfører seg og hvorfor den har klart å invadere store områder på kort tid vil være grunnlag når bekjempelsesstrategier skal klekkes ut. Les mer om de første erfaringene på prosjektets hjemmeside. Prosjektets hjemmeside: Prosjektleder: espen.haugland@bioforsk.no Finansiering: Norges forskningsråd, avtalepartene i jordbruksoppgjøret, Fylkesmannens landbruksavdelinger i Nordland, Troms og Finnmark og de samarbeidende organisasjonene u Nordnorske frø til revegetering I følge Naturmangfoldloven skal skader i norsk natur helst repareres med stedegent plantemateriale. Det gir også best resultat, spesielt på lokaliteter med krevende vekstforhold som på fjellet eller i våre nordligste fylker. Likevel har ikke slikt plantemateriale vært tilgjengelig før nå. De siste årene har nemlig Bioforsk jobbet med innsamling og oppformering av stedegent frø fra fjellområdene og Nord-Norge. FRØDYRKING: Feltarbeid i forbindelse med dyrking av stedeget frø. Foto: Bioforsk Nord. Kraftutbygging, gruvedrift, militær aktivitet og vegbygging er eksempler på menneskelig aktivitet som skaper sår i naturen. Hvert år gjennomføres tiltak med revegetering for flere titalls millioner i Norge, med blandet resultat. Derfor har Bioforsk sammen med utbyggere og lokale frøprodusenter gått sammen i prosjektene NORDFRØ og FJELLFRØ for å skaffe stedegent frømateriale til fremtidige utbygginger i Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge. Allerede på 90-tallet ble mormateriale samlet inn gjennom Bioforsk og ga grunnlag for det brukerstyrte prosjektet NORDFRØ som er finansiert gjennom Innovasjon Norge med bøndene Vegard og Benjamin Hykkerud er prosjekteiere. Som direkte resultat av prosjektet kunne det høsten 2009 tilbys stedegent frø til revegetering i Nord-Norge på kommersiell basis. Blant kundene er både Avinor, Forsvarsbygg, Statens veivesen og forsvaret. Disse unngår dermed å spre nye plantearter i den nordnorske naturen. I søsterprosjektet Fjellfrø gjøres det en tilsvarende jobb for resten av landet. FESTUCA: Rødsvingel er en av artene som du nå kan kjøpe stedeget frø av. Foto: Christian Uhlig. Kontaktperson: rolf.johansen@bioforsk.no og christian.uhlig@bioforsk.no Finansiering: Innovasjon Norge Side 2

3 Tjenester u Norsk viltskadesenter Norsk viltskadesenter administreres av Bioforsk Nord Tjøtta og er et nasjonalt kompetansesenter som skal bidra til gode løsninger av konflikter mellom vilt og næringsutøvelser, spesielt landbruksdrift. Norsk viltskadesenter tar opp problemstillinger rundt konflikten rovvilt beitedyr, men også rundt beiteskader forårsaket av gås og hjortevilt. Foto: Håkon Sund, Bioforsk Nord Vi driver rådgivning, forskning og utvikling innenfor forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader, beiteskader forårsaket av hjortevilt og gjess, samt kartlegging av tapsårsaker hos beitedyr. Bioforskenhetene Bioforsk Økologisk, Bioforsk Jord og Miljø Svanhovd, Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Øst Løken er med sin kompetanse på hhv. bjørn, hjortevilt og sau involvert i arbeidet med Norsk Viltskadesenter. Andre FoU-institusjoner som arbeider med tilgrensa oppgaver er NINA, UMB og høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag. Vår målgruppe er i første rekke landbruksnæring og forvaltning. Viltskadesenterets hjemmeside: Kontaktperson: inger.hansen@bioforsk.no u Kompetansenettverk for småskala matproduksjon Gjennom Kompetansenettverk for småskala matproduksjon og på oppdrag fra Innovasjon Norge tilbyr Bioforsk Nord ulike kompetansetiltak for lokalmatprodusenter. Ost. Denne lokalproduserte osten er et resultat av gode råvarer, godt håndverk, tradisjon og innovasjon. Foto: Rolf Ørjan Høgset/Arktisk Meny Etter at VSP mat ble avsluttet og Utviklingsprogam for matspesialiteter ble opprettet, fortsetter aktivitetene i Kompetansenettverket med utvidet tilbud: Foruten kurs, besøksordninger og oppfølgingstiltak kan vi nå også tilby produsentgrupper, der 3-4 produsenter kan få kursing og individuell rådgiving i en pakke. Vårt fokus er kompentanse for lokalmatprodusenter, og våre tilbud er i stor grad skreddersydd etter produsentenes behov. I tillegg har vi et landsdekkende nettverk som gjør at vi kan henvise til aktuelle tilbud i hele landet som våre kunder i Nord-Norge kan benytte seg av. Våre tilbud publiseres på egen nettside, og vi tilbyr nyhetsmail til de som ønsker å holde seg oppdatert på våre aktiviteter. Kompetansenettverk er også involvert i andre, matrelaterte prosjekter, både bedriftsrelaterte og i samarbeid med støtteapparetet rundt bedriftene. Ett eksempel er Arktisk verdiskaping - verdiskapingsprisen for Nord-Norges mest nyskapende matprodukt ( Nettverkets egen hjemmeside: Prosjektleder: hilde.halland@bioforsk.no Finansiering: Innovasjon Norge, Utviklingsprogram for matspesialiteter Side 3

4 TEMA: arktisk kvalitet i grønnsaker Grønnsaker i Nord: Fra lokalproduserte grønnsaker til utvikling av det nordnorske kjøkken Mange grønnsaker kan med fordel dyrkes i Nord-Norge, og det er en utbredt oppfatning at både smak og sunnhet er på topp under nordlige vekstforhold. Produkter dyrket under arktiske forhold forventes å være spesielle. Men hva er de reelle fakta, når følelsene legges bort? Dette er et tema som vi har jobbet med for flere vekster, forteller Tor Johansen, forsker hos Bioforsk Nord Holt i Tromsø. Brokkoli har vært under lupen i noen år og resultatene viser at kjølige vekstforhold gir høyt innhold av Vitamin C. Temperatur og lys påvirker også andre helsegode forbindelser og dette undersøker vi nærmere nå, forteller han. Et profesjonelt smakspanel har også funnet smaksforskjeller på brokkoli fra nord og sør. Tidligere er det dokumentert at nordnorske gulrøtter smaker søtere, ikke på grunn av mer sukker, men som følge av mindre innhold av bitterstoffer. Nordnorsk brokkoli med smaksforskjell! Foto: Jørgen Mølmann, Bioforsk Nord Prosjekter med fokus på innhold-stoffer i grønnsaker: Opplevelser i Nord - delprosjekt 3 Betydningen av mat i reiselivsbransjen og utvikling av det Nordnorske kjøkken. Finansiert gjennom Norges Forskningsråd. Nordlige grønnsaker Finansiert av fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd Plantemetabolitter for friske grønnsaker og friske mennesker Finansiert av Landbruks- og matdepartementet. Nå er det Nordens appelsin, kålrota, som måles, veies og analyseres ved Bioforsk Nord, innen et større forsknings prosjekt koblet til reiseliv i Nord-Norge: Opplevelser i Nord. Bioforsk bidrar her med forskning og utvikling for styrking av det nordnorske kjøkken. Kan det påvises at også den nordnorske kålrota virkelig er spesiell? Og kan reiselivs- og restaurantbransjen bruke den gode historien rundt lokale matprodukter og skape en nordlig matidentitet og gode matopplevelser for både turister og fastboende? Koblingen mellom mat og reiseliv er både ny og viktig i denne sammenhengen: som kjent er mat en stor del av opplevelsen med å besøke en annen landsdel eller et annet land. Målet med denne type forskning på lokale grønnsaker er økt forbruk av slike produkter og dermed gjenoppbygging og styrking av grønnsakmiljøer i nord. Begge de omtalte kålvekstene er næringsrike planter i planteslekta Brassica, og er mye i vinden i dag på grunn av innhold av stoffer som kan begrense forekomst av visse typer kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes. Blant disse stoffene er glukosinolater (som også preger smak og lukt hos kålvekster), flavonoider (ulike fargestoffer i planter), karotenoider (røde og gule pigmenter i planter) og askorbinsyre (Vitamin C). Flere av stoffene er antioksidanter og kan populært sagt rense kroppen for skadelige stoffer og hindre skader i cellene. Kontaktperson: tor.johansen@bioforsk.no Side 4

5 Senternyheter u Holt blir 4H gård! Det har vært jobbet i flere år med å få en 4H gård til Holt i Tromsø. Etter at kommunestyret i Tromsø nå har vedtatt å bevilge midler til en pedagogisk stilling i 4 år er prosjektet kommet et langt steg nærmere til å bli realisert. Blir 4H gården virkelighet, vil barn og unge i regionen få en flott opplæringsarena innen arktisk landbruk og naturbruk, med høyt kvalifisert fagfolk som støttespillere. Godkjenning som 4H-gård vil gi skikkelig kvalitetssikring av tilbudet, og gården vil da også bli en del av et større nasjonalt og internasjonalt nettverk. Foruten midler til en pedagogisk stilling er det nå også kommet på plass midler fra Troms Fylkeskommune til å drive utviklingsarbeidet frem til oppstart. Det jobbes nå med utarbeiding av et pedagogisk opplegg, logo og grafisk profil (i samarbeid med Tank Design i Tromsø) samt etablering av stiftelsen som skal drive Holt Læringstun, der flere aktører er invitert til å delta, blant annet Barnehagen Hundre på Holt og Bondeorganisasjonene. Les mer: Prosjektledere: rolf.johansen@bioforsk.no og hilde.halland@bioforsk.no u Alger - satsning for fremtida Bioforsk Nord Bodø satser storstilt på forskning og kunnskap innen alger. Alger er en viktig, men lite utnyttet ressurs langs den norske kysten. Bruksområder er blant annet mat, fôr, energi, kosmetikk og medisin. For å bygge opp et solid fagmiljø innen algedyrking skal det etableres et biologisk forskningslaboratorium i Bødo. Nordland Fylkeskommune støtter nå satsningen med 3,8 millioner kroner. Dette sammen med intensjonsavtaler om samarbeid med Algea AS, Universitetet i Nordland og snart også med Det Kongelige Selskap for Norges Vel, vil bety mye for algenæringen i Norge. Les mer: Kontaktperson: aasbjorn.karlsen@bioforsk.no Ny i staben Marit Jørgensen er tilbake på Holt! Etter ett og et halvt års pause er forsker Marit Jørgensen tilbake hos Bioforsk Nord Holt. Med solid fagkompetanse og lang forskererfaring gir hun seg nå i kast med prosjekter blant annet innen klimaforskning (Varclim) og innen kvalitet i geitmelk. Med en flunkende ny utdannelse i pedagogikk/didaktikk skal hun dessuten jobbe med det pedagogiske opplegget rundt 4H-gården som er under oppbygging på Holt-eiendommen i Tromsø der Bioforsk Nord holder til. Vi ønsker henne lykke til i ny-gammel-jobben! Side 5

6 u Aktuelle publikasjoner Björkman, M., Klingen, I., Birch, A., Bones, A., Bruce, T.JA., Johansen, T.J., Meadow, R., Mølmann, J., Seljåsen, R. and Smart, L.E., Phytochemicals of Brassicaceae in plant protection and human health - Influences of climate, environment and agronomic practice. Phytochemistry, in press. DOI: /j.phytochem Carlsen, T., Aune, S. & Bär, A Oppfølging av verneområder. Utprøving av overvåkningsmetodikk. Bioforsk RAPPORT 6(20):65. Hansen, I., Uhlig, C., Finnes, O.A., Lukkassen, A.J. og Sturitis, R Lokalprodusert flistalle til sau og storfe. I: Brodin, J. og Fog, M.O. (red.): Husdyrforsøksmøtet 2011, s Hermansen, A, Dees, M W, Sletten, A, Holgado, R., Molteberg, E L, Johansen, T J, Brurberg, M.B., Nærstad, R. & Hong Le, V Ny kunnskap fra skurvprosjektet i potet. Bioforsk Fokus 6 (2): 51. Höglind, M Bakken, A. K., Jørgensen, M., Østrem, L Tolerance to frost and ice encasement in cultivars of timothy and perennial ryegrass during winter. Grass and Forage Science 65(1): Jørgensen, G.H.M. og Bøe, K.E Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold. Husdyrforsøksmøtet 2011 Lillestrøm. Ed. Brodin, J. og Fog, M.O. p Jørgensen, G.H.M., Borsheim, L., Kirkeby, T.L. og Bøe, K.E Oppstalling av travhest resultater fra en spørreundersøkelse. Husdyrforsøksmøtet 2011 Lillestrøm. Ed. Brodin, J. og Fog, M.O. p Jørgensen, G.H.M., Liestøl, S.H-O, og Bøe, K.E Effekt av ulike former for miljøberikelse til hest. Husdyrforsøksmøtet 2011 Lillestrøm. Ed. Brodin, J. og Fog, M.O. p Jørgensen, M., L. Østrem, L. and Höglind M De-hardening in contrasting cultivars of timothy and perennial ryegrass during winter and spring. Grass and Forage Science 65(1): Lind, V., Berg, J., Eilertsen, S.M., Hersleth, M. and Eik, L.O Effekt av kjøtt på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september. Husdyrforsøksmøtet Ed. Brodin, J. and Fog, M.O.p Lunnan T. og I. Sturite Der ingen skulle tru at Luserne kunne bu. Økologisk Landbruk. 1: Steindal ALH, Mølmann J, Johansen, TJ & Bengtsson G Effekt av nordlig klima på helsegode stoffer i brokkoli. Bioforsk Fokus 6 (2): 63. Uleberg E., Meuwissen T.H.E The Complete Linkage Disequilibrium test: a test that points to causative mutations underlying quantitative traits. Genetics Selection Evolution, 43:20. Østrem, L., Rapacz, M., Jørgensen, M., Höglind, M Effect of developmental stage on carbohydrate accumulation patterns during winter of timothy and perennial ryegrass. Agriculturae Scandinavica, Section B - Plant Soil Science, 61(2): 153 Østrem, L. Rapacz, M. Jørgensen, M. Höglind. M Impact of frost and plant age on compensatory growth in timothy and perennial ryegrass during winter. Grass and Forage Science 65(1): Aanensen, L., Hansen, B., Aune, S., Bär, A., Hansen, I Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal. Bioforsk Rapport 6(18)2011:66s. Side 6