REFERAT. Deltagere på møtet 20.september 2016: Representant Departement/ sammenslutning Ole-Gunnar Kommunal- og. Statsforvaltningsavdelingen (STA)

Transkript

1 REFERAT Møte Møte nr. 13 i samordningsgruppen for geografisk informasjon Sted/tid Oslo, 20.september Til Deltagere i samordningsgruppen Kopi Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deltagere på møtet 20.september : Representant Departement/ sammenslutning Etat Ole-Gunnar Kommunal- og Statsforvaltningsavdelingen (STA) Drabløs moderniseringsdept. (KMD) ogd@kmd.dep.no Per Vallner Fylkesmannen (KMD) Fylkesmannen i Østfold per.vallner@fylkesmannen.no Jørn Kristian Finansdepartementet. (FIN) SSB Undelstvedt jorn.kristian.undelstvedt@ssb.no Frode Skjævestad Samferdselsdepartementet Kystverket (SD) frode.skjevestad@kystverket.no Øyvind Martinsen Forsvarsdepartementet (FD) FMGT oyvind.martinsen@fmgt.no Mats Berg Justis- og Politiets data- og materielltjeneste beredskapsdepartementet mats.berg@politiet.no Hildegunn Landbruks- og NIBIO Norheim matdepartementet (LMD) hildegunn.norheim@nibio.no Ingunn Limstrand Klima- og Miljødirektoratet miljødepartementet (KLD) ingunn.limstrand@miljodir.no Frank Haugan Nærings- og NGU og Direktoratet for fiskeridepartementet (NFD) Mineralforvaltning frank.haugan@ngu.no Bjørn Lytskjold Olje- og NVE energidepartementet (OED) bel@nve.no Espen Sveen Samferdselsdepartementet Statens vegvesen (SD) espen.sveen@vegvesen.no Torleif Kunnskapsdepartementet Senter for IKT i utdanningen Gravelsæter (KD) torleif.gravelsater@iktsenteret.no Jorge Sagredo Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Sykehusbygg RHF jorge.sagredo@sykehusbygg.no David Reiersrud Telenor Telenor david.reiersrud@telenor.com Kristin H. Lind KS Bedrift EnergiNorge KS Bedrift Energi kristin.lind@ks.no Rolf Thore Storbykommunene Oslo kommune Bekkhus rolf.bekkhus@pbe.oslo.kommune.no Til stede Ikke tilstede Stedfortreder: Karen Lie, DSB Stedfortreder: Tove Vaaje- Kolstad, NIBIO Ikke tilstede Stedfortreder: Mariann Nilsen, Avinor Ikke tilstede Side 1 av 13

2 Anne Kjersti Briskerud KS Kongsvinger kommune ommune.no Jon Myrli KS Sarpsborg kommune Torbjørn E. Bøe KS/Fylkeskommunene Hordaland fylkeskommmune Einar Jensen Geovekst-forum Gerhard Heggebø Marin/maritim sektor Sjø Erik Perstuen Leder Samordningsgruppen Lars Mardal Leder temadataforum Gerd Mardal Standardiseringskomiteen Ole Magnus Kommunikasjonsgruppen Grønlie geodatastrategi og Geonorge Arvid Lillethun Sekretariatet Kåre Kyrkjeeide Sekretariatet Sissel Skovly Sekretariatet (referent) Ikke tilstede Stedforteder: Njål Tengs Abrahamsen, Sjø Side 2 av 13

3 Samordningsgruppen Møte 20. september, Storgata 33A, Oslo Agenda for møtet tirsdag 20. september 09:30 Sak 11/ Referat fra møtet 18. februar Sak 12/ Nasjonal geodatastrategi Status for prosessen og tilbakemeldinger fra geodatarådet Gjennomføring av høring og videre arbeid med handlingsplan Sak 13/ Arbeidsgruppe for marin/maritim sektor Status og anbefalinger fra arbeidsgruppa Sak 14/ Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Presentasjon av rapport og anbefalinger fra arbeidsgruppa Sak 15/ Nasjonal geoportal Geonorge.no og DOK Oppfølging av innholdet i Geonorge med fokus på DOK Kommunikasjonsplan og markedstiltak Sak 16/ Plandata i Norge digitalt ny økonomisk modell Status og anbefalinger fra arbeidsgruppa Sak 17/ Informasjon og kort oppdatering om oppfølgingssaker - Nytt fra partene meld inn aktuelle saker - Ny nasjonal høydemodell status - Oppstart av beredskapsforum Sak 18/ Eventuelt og neste møte 15:00 Slutt for dagen Se saksdokumenter i legges ut i prosjektrommet for samordningsgruppen etter hvert: Url er Brukernavnet er din e-postadresse Passord har kommet i en egen e-post fra kundesenter@kartverket.no. Bakgrunnsdokument for møtet ble sendt ut til samordningsgruppen Side 3 av 13

4 Velkommen: Erik Perstuen ønsket velkommen. Sak 11/ Referat fra møtet 18.februar Ingen kommentarer godkjent. Oppfølgingssakene var utført eller står på agendaen på dette møtet. Sak 12/ Nasjonal geodatastrategi Kåre Kyrkjeeide Se presentasjon «Gjennomgående presentasjon_ ppt» Kort oppsummert: Samordningsgruppen har initiert behovet for en strategi og er definert som eier av den. Samtidig har Nasjonalt geodataråd meldt seg på som en interessent/deleier. Strategien har vært tema på møtene i Rådet i april og august, og på møtet i august ønsket rådet at den ble lagt ut på offentlig høring etter at mindre endringer ble gjort. Høringsfrist er 1.oktober. Rådet har 4 punkt de spesielt ber tilbakemelding på i denne høringen: Mål og delmål er de relevante og kan de konkretisere og bli mer målbare? Er det viktige eksempler på nytte og gevinster som bør trekkes fram? Er det utfordringer innenfor din sektor som bør adresseres? Forslag til særlig viktige og konkrete tiltak til handlingsplanen som skal utarbeides. Videre framdrift ble presentert. I tillegg vil Teknologiforum november ha en egen sesjon om strategien og på Geomatikkdagene i mars 2017 vil geodatapolitikk og strategien stå på agendaen. Her bør Samordningsgruppen komme med innspill. Hvordan arbeidet med handlingsplanen skal gjennomføres, ble stilt som spørsmål til gruppen. Her ble det kommentert at forpliktelse og ansvar er viktige faktorer som må komme klart fram i planen. Det har allerede kommet høringssvar fra Difi. En kort gjennomgang av denne. Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål til strategien - punktvis: Det påpekes at det er en utfordring at Samordningsgruppen for geografisk informasjon som kan oppfattes bare å omfatte ansvar for Norge digitalt - er eier og utarbeider strategien, når strategien er for hele den geografiske infrastrukturen. Nå framstår det som at den er forankret mest i Norge digitalt. Det er derfor bra at den legges ut på offentlig høring slik at den blir kjent og alle får mulighet til å gi innspill. Det ble også kommentert at samordningsgruppen er oppnevnt av KMD med et mandat som går ut over Norge digitalt Gruppen skal formidle og koordinere innspill fra andre med interesser i infrastrukturen og bistå Geodatakoordinator med å drive samarbeidet i tråd med gjeldende krav, føringer og samfunnets behov. Strategiprosessen kan føre til endringer i Samordningsgruppens mandat. Slike justeringer kan åpne døra for de nye aktørene som bør bli en del av samarbeidet? Side 4 av 13

5 Det ble også kommentert at eierskapet til strategien bør ligge også hos Rådet, når det er de som velger å legge den ut på offentlig høring. Men det er viktig for å få strategien forankret på et høyere nivå. Uansett status, er dette noen bransjen trenger, men for at den skal defineres som nasjonal geodatastrategi må regjeringen stå bak den. Videre forankring må derfor i den videre prosessen avklares med KMD. En nasjonal geodatastrategi vil gi større muligheter for å utølse de mekanismene som trengs for å gjennomføre strategi og handlingsplan. Samtidig må vi være klar over at en nasjonal geodatastrategi ikke automatisk vil gi penger til å gjennomføre. Flere av tiltakene vil fortsatt kreve selvfinansiering. Strategien må tydeligere koble mål til utfordringene. Dessuten må det inn utfordringer i flere sektorer. Forskningsmiljøene nevnes spesielt og det oppfordres at man tar kontakt med forskningsmiljøene i sin sektor. Miljødirektoratet vil eksempelvis kunne følge opp strategiarbeidet innenfor sitt nettverk. Det er flere utfordringer ved å fokusere på kjernedatasett i strategien: o For mye fokus på dette kan gi for lite fleksibilitet ift det man vil oppnå o Kjernedatasett kontra åpne data hvordan håndtere forventningen i samfunnet om at data skal åpnes mer? o Mange eller få kjernedatasett viktig å få fram hva man vil med dette. Er uklart nå. Vurdere kjernedatasett eksempelvis som pri 1 eller pri 2 i forhold til prosesser i samfunnet. o Det må komme klarere fram at kvalitet og dekning er viktig på disse dataene. Hver sektor må definere og satse på de som er viktige. Strategien gir anbefalinger om å åpne Norge digitalt-samarbeidet for flere/andre vi trenger en bredere basis infrastruktur. Dokumentet kan oppleves som kjedelig i starten. Det bør legges opp til å drøfte utfordingene på en mest mulig konkret og spennende måte tidligere i strategien. Vedtak: Samordningsgruppen slutter seg til at eierskap til strategien, ansvar for ferdigstilling og ansvar for oppfølging av en handlingsplan fortsatt ligger til samordningsgruppen. God forankring av strategi og handlingsplan i nasjonalt geodataråd vil ha avgjørende betydning for videre innsalg og forankring overfor departementene og berørte aktører. Det kalles inn til et ekstra møte i Samordningsgruppen i slutten av oktober for å forberede innspillene til møtet i Nasjonalt geodataråd november Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål til arbeidet med handlingsplan: Handlingsplanen må inneholde gjennomførbare operative tiltak og mål. På den måten blir delmålene målbare. En viktig oppgave blir å tilrettelegge for god dialog med alle aktuelle aktører. Er det for risikabelt å legge hele målbæringen til handlingsplanen? Erfaringer fra andre handlingsplaner her temadata viser at det ikke er noen automatikk i definert ansvar og forpliktelse og det som faktisk blir utført. Hvordan skal man få det til? Samordningsgruppens videre prioriteringer og oppfølging må ligge på handlingsplanen, slik at dette blir samordningsgruppens arbeidsdokument. Side 5 av 13

6 Sak 13/ Arbeidsgruppe for marin/maritim sektor Frode Skjævestad Se presentasjon «Sak 13- Marin-maritim arbgr_ skjævestad_ ppt» Kort oppsummert: Arbeidsgruppen har bestått av mange forskjellige parter med tilknytning til marin sektor. Målet med arbeidet i gruppen har vært å finne tiltak som stimulerer til økt bruk av data fra marin/maritim sektor «data er til for å brukes». I dag preges den geografiske infrastrukturen av en slagside mot samarbeid, løsninger og datainnhold som støtter landbaserte bruksområder - kontra marine/maritime data og bruksområder. Det er utført en omfattende interessentanalyse for å definere hvem brukerne av dissse dataene er. På den måten vil tiltakene ha brukerne i fokus. Rapporten som foreligger har følgende forslag til tiltak (se presentasjon for nærmere utdyping): 1. Etablere et permanent forum etter mal øvrige forum første møte i høst 2. Enklere å delta i samarbeidet og Norge digitalt 3. Økt datatilfang 4. Dataflyt og teknologi Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål til rapporten - punktvis: Det er gjort et solid og godt arbeid. En god start på arbeidet for å øke bruken av marine/maritime data. Viktig å komme i gang i parallell med klargjøring av mandat. En permanent gruppe må ha et tydelig mandat. Viktig å påpeke at ansvaret for de autoritative fagdataene ligger hos fagetaten og ikke «autoriseres» i Geonorge. Hvilken rolle skal Geonorge ha og hva finnes det andre av andre løsninger. Marin/maritimt forum kan ha overlappende interesser og mandat til temadataforum. Det er viktig å komme i gang men vi må vurdere madatene for de ulike gruppene. Det må passes på at sammensetting av forumet henger sammen med visjonen i rapporten. Representativ deltakelse fra både private, forskning og offentlige. Tiltakene må diskuteres nærmere her nevnt tiltakene knyttet til andelsfinansiering som Norge digitalt er basert på i dag (pkt 2 enklere tilgang). Viktig å komme i gang med arbeidet for å få på plass eventuelle nye premisser fra 1. januar Noen av tiltakene er konkrete og kan iverksettes raskt eksempelvis metadata på alle datasett og tjenester i Geonorge og da både med norsk og engelsk tittel. Nytt lovverk nyttet til graderingsregimet vil også kunne åpne noen nye muligheter. Det er behov for en videre samkjøring med handlingsplan for geodatastrategien. Vedtak: Samordningsgruppen anbefaler at rapporten legges til grunn for det videre arbeidet med nasjonal geodatastrategi og handlingsplan. Det etableres et marint forum og et første møte forsøkes gjennomført så raskt som mulig. og Kystverket samarbeider om organisering av møtet. Det jobbes videre med mandat og målgruppe for forumet. Det må også gjøres en vurdering av eventuelle konsekvenser og koblinger mot andre fora og møteplasser. Side 6 av 13

7 Sak 14/ Informasjonssikkerhet i Norge digitalt v/karen Lie Sak 14- Samordningsgruppa_sept 16_infosikkrapport_Karen_Lie.ppt Se presentasjon «Sak 14- Samordningsgruppa_sept 16_infosikkrapport_Karen_Lie.ppt» Arbeidsgruppen har fungert som et forum med litt varierende deltakelse. Det er en undergruppe som har utarbeidet den foreliggende rapporten. Det er ikke blitt en veileder, men er rapport som skal bidra til å øke bevisstheten og gi råd til medlemmene av Norge digitalt i spørsmål som gjelder informasjonssikkerhet, og hjelpe dem å oppfylle de kravene som stilles. Målgruppen er ikke de mest avanserte dataeierne. Dokumentet er ikke en teknisk veileder for drift av sikre nettverk og geodataservere. Slike tiltak forutsettes ivaretatt generelt for IKT-funksjoner i virksomhetene. Det er tatt utgangspunkt i Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet, der kapittel 7 omhandler informasjonssikkerhet. Mange av kravene er det vanskelig å oppfylle. Veiledningen til Generelle vilkår anbefaler Difis veileder innen informasjonssikkerhet, se Her finnes anbefalinger til hovedaktiviteter innen internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Dette omfatter ledelsens styring, risikovurderinger, risikohåndtering, kompetanseutvikling, overvåkning og hendelseshåndtering. Norge digitalt er en utfordrende arena når det kommer til informasjonssikkerhet. Det er stor bruk av tjenester på nettet og mange aktører som har IT-regimer som er innrettet for annet enn geodata. Dagens løsninger er i stor grad basert på tillit og enkle autentiseringsløsninger. Fellestjenester og sikring av tilgjengelighet er en utfordring. Mange peker på når det gjelder å få på plass bedre rutiner for overvåkning og varsling. Hovedregelen er fortsatt at den enkelte part selv må ta ansvar for informasjonssikkerhet. Rapporten inneholder et opplegg for dataleverandørenes vurdering av hvilke data som skal leveres gjennom Norge digitalts infrastruktur, i forhold til konfidensialitet. Sammenstilling av åpne data kan i enkelte tilfeller gi et skjermingsverdig produkt eksempelvis ledningsdata. Eierne av skjermingsverdige objekter må gjøre de nødvendige vurderingene av om det publiseres data i Norge digitalt som kan kompromittere objektene, og i såfall ta dette opp med dataeier. Veien videre for dette arbeidet er ikke avklart. Det har så langt ikke vært så stort engasjement fra partene. Samordningsgruppen må komme med ønsker. Skal det etableres en mer teknisk gruppe eller skal denne gruppen nå hvile og gjenopplives ved behov? Skal det gjøres en risikovurdering av infrastrukturen med fokus på det tekniske rundt Geonorge? Er sammensetningen av dagens gruppe riktig? Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål til rapporten - punktvis: Det er en god rapport og en god begynnelse. Det er behov for bevisstgjøring, og alle må ta dette innover seg. En utfordring knyttet til åpne data. Redselen for at brukere benytter data på ukurante måter og med uønskede hensikter er reell. Gode metadata og veiledning er en del av svaret - men vi kan ikke holde tilbake data uten god grunn. Side 7 av 13

8 Snakker vi forbi hverandre om åpne data? Gratis data eller data uten informasjonssikkerhetsbehov? Viktig at dataleverandørene setter klare avtaleforpliktelser - vi trenger noen eksmpler som kan brukes av leverandørene i kontakten med brukerne. Kanskje en overordnet veileder som viser til Difis mer detaljerte? Dataeierne må være trygg på at de som mottar dataene benytter dem på rett måte og har rett informasjonssikkerhet. Alle må ta ansvar for nødvendige ROS-analyser og verdivurderinger i egen etat. Generelle vilkår har strenge krav som ikke er oppfylt. Difi har også strenge krav/pålegg. Hva med å lage en enkel veileder/oppskrift på hvordan komme i gang? NGU har gjort gode grep ift Difi. Det arbeides med en infostrategi for fylkesmennene. Behov for kursing for å sikre at systemet vårt er godt og sikkert nok i henhold til digitaliseringsrundskrivet fra Difi. Det må jobbes videre med å se på flyt av informasjon som ikke alle skal ha tilgang til. Det er gjennomgående enighet om at rapporten er en god start, og at arbeidet med veiledning må videreføres i et samspill med Difi. En del av de teknologiske utfordringene bør vurderes tatt inn i arbeidet med nytt teknologisk rammeverksdokument. Arbeidsgruppen bør vurderes videreført og noe reorganisert. Det må jobbes videre med å beskrive nytt mandat og arbeidsfordeling. I første omgang er det spesielt viktig å få forslag til endringer i Generelle vilkår for Vedtak: Samordningsgruppen anbefaler at rapporten legges til grunn for det videre arbeidet med informasjonssikkerhet. og Karen Lie, som leder av arbeidsgruppen, vurderer videre tiltak, kontakt med Difi, konkrete forslag til endringer i Generelle vilkår og eventuelt mandat for en videreføring av arbeidsgruppen. Informasjonssikkerhet vil også bli fulgt opp når arbeidet med teknologisk rammeverk startes opp. Sak 15/ Nasjonal geoportal Geonorge.no, DOK og INSPIRE Se presentasjonen til Arvid Lillethun når det gjelder Status for Geonorge og DOK. Geonorge og systemet rundt denne plattformen, begynner nå å bli modent og tilbakemeldingene begynner å bli gode. Prosjektet holder framdriften ut året. Utfordringene er nå knyttet til å få på plass bedre innhold og dokumentasjon. Det er også mange datasett som mangler i Geonorge. Samordningsgruppen må drøfte aktuelle tiltak for å følge opp og kommunisere bruken av Geonorge bedre. Geonorge er et fellessystem og brukerinvolvering rundt utnyttelsen av løsningen med «Alt på ett sted» vil være en hovedutfordring i tiden framover. Samordningsgruppen må sette diskusjoner om hvordan vi skal samvirke for å få utvikle Geonorge i årene som kommer på dagsorden. Geonorge som kanal for DOK er en hovedprioritering. Når det gjelder det offentlige kartgrunnlaget (DOK) ligger vi etter når det gjelder innhold på veldig mange områder. Her er utfordringene bla a knyttet til hvordan vi kan bidra til at etatene får fortgang i realisering av godkjente data og hvordan vi kan bedre kvalitet og dekning slik at data som inngår oppleves som relevante for pbl-arbeid? Side 8 av 13

9 En tilleggsutfordring går på hvordan vi kan få tatt vare på lokale registreringer og datasett for videre forvaltning og tilgang gjennom infrastrukturen. Inspire har blitt evaluert og det viser seg at implementeringen ligger langt etter målene. EU-kommisjonen utvikler nå tiltak og setter krav til det enkelte land for å rette på dette. Ett av kravene er utvikle en handlingsplan, slik at tiltakene gir økt tilbud av standardiserte data og tjenester. Norge har utviklet en handlingsplan som går fra til 2023, en norsk utgave og en engelsk kortutgave. De fleste tiltak er knyttet til årene 2017 og Det ble avholdt et Insprie-møte med etater 13 juni for å diskutere tiltakene. Evalueringen også av Norge viser at vi særlig ligger etter på tre felt: 1) mer miljødata må deles- med vekt på data som kreves i internasjonal miljørapportering 2) Alle datasett skal ha nedlastingstjenester 3) Alle datasett skal også foreligge som med en struktur som harmoniserer med Inspirespesifikasjoner. Fristene for dette er 2020 og Norge må sette i gang tiltak, og det må være kraft bak satsningen slik at det blir progresjon. Det betyr at hver enkelt etat må sette i hvert tiltak. Nasjonal Inspire handlingsplan kan bare sette målsettinger om tiltak. Det er en utfordring å få nødvendig forankring, budsjetter og personressurser, både i etatene og i. Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål - punktvis: Det er utfordringer knyttet til kravene om WFS 2.0 bla a krav om norske særtegn UTF8. Testet ut og får mange feil. Applikasjoner klarer ikke bruke wfs2.0. Det er forslag fra NIBIO og NGU om å lempe på kravene. Bruker tid på ting man ikke trenger å bruke tid på. Prosessen rundt DOK bør gjennomgås og endringer i beslutningsprosessene bør vurderes. Vi må ta utgangspunkt i hvem DOK er for? Brukeren må stå i sentrum. Bruksområder må beskrives bedre av dataeier og komme tydeligere fram i metadata og det bør vurderes om det er behov for noen miniveiledere. Kravene til DOK er veldig teknisk orientert (eks: smile-surefjes). Vi bør rette mer innsats på å forstå og tilrettelegge for brukernes behov. Validering av det tekniske innholdet er ikke hovedpoenget. Metadatafokus for brukeren er den store utfordringen. Krav endrer seg fortløpende og versjonering er uklar. Forrige uke nytt kapittel det blir for uforutsigbart. Det ble kommentert at de overordnede kravene ligger fast, men oppfølging av krav knyttet til endringer i standarder og produktspesifikasjoner er ikke godt nok kooridnert. Konseptet henger ikke godt nok sammen når krav ikke henger sammen med brukerens verktøy her må det gjøres endringer med hensyn til når krav innføres. Det blir stilt spørsmål ved den omfattende satsingen på distribusjonsløyper og om dette er det brukeren trenger. Teknisk virker dette nå veldig bra, men vi må sikre at det blir levedyktige løsninger og om prioriteringen er riktig. Samordningsgruppen og nytt brukerforum bør kobles inn i slike prioriteringer framover. Kjernen i Norge digitalt er effektiv deling av gode data det går for smått og vi må utnytte mulighetene bedre. Tema må være hvordan vi skal tilrettelegge og følge opp og sikre data som er godt egnet til formålet! Side 9 av 13

10 Fra kommunene kommenteres det at det ikke innlysende hva det innebærer å bekrefte DOK? Det er fortsatt en problemstilling at programvareleverandørene ikke klarer å koble seg opp til geonorges løsninger. Det er da en utfordring når de tilbyr andre løsninger. Lokale data kontra nasjonale data er fortsatt en utfordring. Små kommuner ønsker gode kanaler til å forvalte lokale data i nasjonale baser. Det er behov for en bedre beskrivelse av ansvarsfordelingen på dette området. Kommunikasjonsgruppa: Ole Magnus Grønli la fram forslag til revidert mandat for kommunikasjonsgruppen og kommunikasjonsplan med mål, målgrupper, strategi, (forventningsstyring ikke love mer enn man får), kanaler, budskap og tiltaksplan. Det ble stilt spørsmål ved hvem man ønsker å nå innenfor interessegruppene det bør beskrives nærmere. Det blir påpekt behov for større innsats på å dokumentere effektiviseringseffekter det ser ikke ut som det er noen tiltak knyttet til det? En kommentar her er at vi gjennom strategiarbeidet ønsker å kartlegge gevinster som er dokumentert og beskrevet i dag disse bør framheves. På lengre sikt vil det være behov for å gjennomføre mer omfattende gevinstvurderinger. Dette er også et tiltak i geodatastrategien. Det vil være behov for utsjekk av av budskap og kommunikasjonstiltak undervegs. Arbeidet med DOK avdekker at Geonorge er lite kjent. Kortsiktig tiltak rundt introduksjon til Geonorge er viktig. Det jobbes videre med avklaring knyttet til økonomi og ressurser. Geonorge i videre drift Sissel Skovly presenterte videre planer for å sikre overgangen fra etablering til drift for Geonorge. Rollene og personkabal i blir avklart i disse dager. Det jobbes også for i sikre finansiering av videre utviklingsarbeid i vil ta initiativ til at det etabeleres et brukerforum for Geonorge. Fra Samordningsgruppen blir det understreket at brukerforumet må omfatte begge brukergruppene for Geonorge de som legger inn og de som tar ut Det er ønskelig å få avklart ressursbruk for oppfølging av brukerforumet, slik at deltakerne setter av nødvendig tid. Vedtak: jobber videre med underlag for et brev som skal gå til etatene vedrørende oppfølging av kravene i geodataloven og leveranser i DOK. tar med seg synspunktene fra dagens møter inn i den videre oppfølging av Geonorge og DOK. Mandatet for kommunikasjonsgruppen ble vedtatt slik det framgår av bakgrunnsnotatet for møtet. Side 10 av 13

11 Samordningsgruppen ønsker også et det etableres et brukerforum for Geonorge. utarbeider et forslag til mandat for brukerforumet til neste møte i samordningsgruppen. Sak 16/ Plandata i Norge digitalt ny økonomisk modell Kåre Kyrkjeeide Se presentasjon «Gjennomgående presentasjon_ ppt» Kort oppsummering: En arbeidsgruppe under Plandataforum har utarbeidet forslag til ny økonomisk modell for videre plansatsing i regi av Norge digitalt. Midler fra KMD har gjort plansatsingen mulig og det er stor progresjon i etablering av digitale plandata spesielt i områder hvor det tidligere har gått tregt. Det er sett på dagens modell med FDV-avtaler kontra en ny modell som delvis følger de økonomiske prinsippene til ND. Det foreslås endringer i den økonomiske modellen. Det påpekes at forslag til den økonomiske modellen ikke er vedtatt som endelig forslag fra Plandataforum. Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål til forslaget: Det er ønskelig med en detaljert beskrivelse og begrunnelse for hvorfor partene får den nytteverdien de foreslås med. Dette for å kunne begrunne internt i etaten den kostnadsøkningen som det ser ut til å bli. Det må tas en prinsipiell diskusjon på hvorfor nyttefaktorskalaen skal utvides kontra å regulere enhetsprisen på plandata. Det er en skepsis til å legge åpent ut kommuneplandata. Disse er en del av en helhet og en «innbygger» vil vanskelig forstå eller misforstå informasjonen som gis i kommuneplandata. Alle plannivåene må sjekkes for at man skal få «sannheten» og da kan man ikke tilgjengeliggjøre enkelte av nivåene. På grunn av tidsnød ble det dårlig tid til diskusjon. Saken tas opp på neste møte i SG i november. Da har plandataforum også behandlet saken. Sak 17/ Vedtak: Samordningsgruppen anbefaler at arbeidsgruppa arbeider videre med løsningene innenfor de rammene som er beskrevet. Basert på videre drøfting i Plandataforum vil det bli lagt fram et nytt saksunderlag til møtet i november. Informasjon og kort oppdatering om oppfølgingssaker Nasjonal høydemodell Einar Jensen Se presentasjon «Gjennomgående presentasjon_ ppt» Kort oppsummert: Det ble gitt en status på hvor store områder som skal kartlegges enten med nymåling eller bildematching. Det er blitt langt dyrere å kartlegge enn først antatt, så pr i dag er ikke prosjektet fullfinansiert. Planen er at det skal etableres en heldekkende nasjonal detaljert høydemodell i forvaltningsløsningen i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er ikke fullfinanisert da det er dyrere enn antatt å måle. Det er allikevel inngått 2 års kontrakt med Terratec - dette i forståelse med KMD. Det legges ingen prioritering på områder da dette er helt avhengig av vær og forhold. Side 11 av 13

12 Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål til nasjonal høydemodell: De store brukerne de som investerer mest vil ha mest ut av investeringen for den enkelte. Disse partene må samordne seg slik at det synliggjøres et behov for hvor man bør kartlegge med hvilken punkttetthet. Oppfordres til å ta kontakt med prosjektledelsen Det er ønske om mer brukerinvolvering i prioriteringen. vil ta initiativ til bedre informasjon og involvering av samarbeidspartene. De nye høydedataene er svært interesante å koble mot bathymetridata. Teknologisk rammeverksdokument Gerd Mardal Kort oppsummering: Teknologisk rammeverk er nå lagt under standardiseringsregimet og det foreligger et forslag til standardiseringsprosjekt, som avventer beslutninger. Det vil gå ut et tilbud om åpen deltakelse i prosjektet. Planen er å ha det ferdig våren 2017, men det er en del premisser for å få til dette. Prosjektforslaget legges i prosjektrommet og det ønskes innspill. Teknologisk rammeverk vil også bli tema på Teknologiforum i november. Samordningsgruppens kommentarer og spørsmål: Medlemmer i standardiseringskomiteen har ikkje hørt noe om prosjektforslaget tidligere og det blir stilt spørsmål ved informasjonsflyten rundt dette arbeidet. Det ble uttrykt noe bekymring for at dette arbeidet kan ende opp i en standard som ikke blir tilstrekkelig brukerorientert. Det blir påpekt at dette var fordelen med det nå utdaterte rammeverksdokumentet. Sak 10/ Eventuelt og neste møte 16.november Oslo Oppfølgingssaker: Sak Oppfølging Ansvar Frist Sak 12/ Avklare eierskap og videre forankring av geodatastrategien Nov med nasjonalt geodataråd Utarbeide et første utkast til mal og opplegg for handlingsplan som presenteres på SG-møte i november Arb.gruppen v/ Møtet i SG i oktober Innkalle til ekstramøte i SG i slutten av oktober for ASAP gjennomgang av nytt utkast av strategien etter høringen må trolig bli et Lync møte Sak 13/ Utarbeide mandat og sammensetting av permanent marint/maritim forum. Kystverket i samarbeid med Oktober Organisere første møtet i marint/maritimt forum Kystverket i samarbeid med November Side 12 av 13

13 Sak 14/ Planlegge videre framdrift herunder: Vurdere fast forum og evt utarbeide utkast til mandat Vurdere samarbeid evt annen kontakt med Difi Vurdere behov for veiledningsmateriell Vurdere eventuelle endringer i Generelle vilkår for 2017 Leder arb.gruppen i samarbeid med Oktober Sak 15/ Sak 16/ Sak 17/ Geonorge: Opprette brukerforum Geonorge i 2017 når Geonorge går fra prosjekt til drift (videre utvikling) Avklare sammensetting, mandat og ressursbruk DOK: Avklare med KMD hvorvidt godkjente datasett blir underkjent når man ikke kan oppfylle krav grunnet for eksempel manglende teknologi (ref wfs 2.0 som ingen programvare kan nyttiggjøre seg) Utarbeide brev til etatene som skal levere ihht krav og frister i geodatalov og PBL avklare med KMD Tiltak for bedre metadata spesielt beskrive de aktuelle bruksområdene bedre INSPIRE: Planlegge gjennomføringen av handlingsplanen og konsekvenser av denne Kommunikasjonsgruppe: Utarbeide en mer detaljert handlingsplan og konsekvenser av dette med hensyn på ressurser og budsjett Ny økonomisk modell for plandata Videre avklaringer og bearbeiding av dokumentasjon av modellen. Vurdere ulike alternativer til modeller når det gjelder bruk og endringer av nytteverdi og enhetskostnad Nasjonal høydemodell: vil ta initiativ til bedre informasjon og involvering av samarbeidspartene i samarbeid med Miljødir? Komm.gruppa Plandataforum v/ Prosjektledelsen v/ Møtet i SG i november November Oktober November November Møtet i SG i november Møtet i SG i november ASAP Teknologisk rammeverk: Oppstart av arbeidet og sørge for en ryddig og informativ prosess slik at rammeverksdokumentet blir utarbeidet med bred medvirkning og blir brukerorientert v/standardiseringskomiteen Desember Side 13 av 13