REFERAT. Deltagere på møtet 21.september 2017: Representant Departement/ sammenslutning Ole-Gunnar Kommunal- og. Statsforvaltningsavdelingen (STA)

Transkript

1 REFERAT Møte Møte nr. 17 i samordningsgruppen for geografisk informasjon Sted/tid Kartverket Oslo 21.september 2017 Til Deltagere i samordningsgruppen Kopi Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deltagere på møtet 21.september 2017: Representant Departement/ sammenslutning Etat Ole-Gunnar Kommunal- og Statsforvaltningsavdelingen (STA) Drabløs moderniseringsdept. (KMD) ogd@kmd.dep.no Per Vallner Fylkesmannen (KMD) Fylkesmannen i Østfold per.vallner@fylkesmannen.no Jørn Kristian Finansdepartementet. (FIN) SSB Undelstvedt jorn.kristian.undelstvedt@ssb.no Frode Skjævestad Samferdselsdepartementet Kystverket (SD) frode.skjevestad@kystverket.no Øyvind Martinsen Forsvarsdepartementet (FD) FMGT oyvind.martinsen@fmgt.no Mats Berg Justis- og Politiets data- og materielltjeneste beredskapsdepartementet mats.berg@politiet.no Hildegunn Landbruks- og NIBIO Norheim matdepartementet (LMD) hildegunn.norheim@nibio.no Ingunn Limstrand Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet (KLD) ingunn.limstrand@miljodir.no Frank Haugan Nærings- og NGU og Direktoratet for Mineralforvaltning fiskeridepartementet (NFD) frank.haugan@ngu.no Bjørn Lytskjold Olje- og energidepartementet NVE (OED) bel@nve.no Espen Sveen Samferdselsdepartementet Statens vegvesen (SD) espen.sveen@vegvesen.no Torleif Kunnskapsdepartementet Senter for IKT i utdanningen Gravelsæter (KD) torleif.gravelsater@iktsenteret.no Jorge Sagredo Helse- og Sykehusbygg RHF omsorgsdepartementet (HOD) jorge.sagredo@sykehusbygg.no David Reiersrud Telenor Telenor david.reiersrud@telenor.com Svein Arne Energi Norge Energi Norge Rakstang sveinarne.rakstang@eidsivaenergi.no Rolf Thore Bekkhus Anne Kjersti Briskerud Storbykommunene KS Oslo kommune rolf.bekkhus@pbe.oslo.kommune.no Kongsvinger kommune annekjersti.briskerud@kongsvinger.kommune.no Deltok Stedfortreder for Kristin Lind Side 1 av 1

2 Kristin Tandberg KS Asker kommune Øystein Bujordet KS/Fylkeskommunene Vest-Agder fylkeskommmune Einar Jensen Geovekst-forum Kartverket Njål Tengs Marin/maritim sektor Kartverket Sjø Abrahamsen Erik Perstuen Leder Samordningsgruppen Kartverket Lars Mardal Temadataforum Kartverket Gerd Mardal Standardiseringskomiteen Kartverket Arvid Lillethun Sekretariatet Kartverket Sissel Skovly Sekretariatet (referent) Kartverket Side 2 av 2

3 Samordningsgruppen Møte 21.september 2017 Kartverket Oslo Agenda for møtet 21.september :30 09:45 Velkommen Sak 18/2017 Referat fra møtet 11.mai 2017 Status oppfølgingssaker 09:45 10:45 Sak 19/2017 Plandata i Norge digitalt modell for videreføring Status og utfordringer 10:45 11:15 Sak 20/2017 Informasjon og status om etablering av økologisk grunnkart Informasjon om satsingen. Muligheten for samarbeid rundt kartlegging av bunnforhold i store innsjøer 11:15 12:15 Sak 21/2017 Geonorge :15 13:00 Lunsj Status planer 2018 Innspill fra representantene. 13:00 14:00 Sak 22/2017 Nasjonal geodatastrategi og handlingsplan Brev fra KMD Status arbeidet med handlingsplan 14:00 14:50 Sak 23/2017 Informasjon og oppfølgingssaker Ma 10 min på hver sak Beredskapsforum status for arbeidet i gruppen Teknologisk rammeverk oppstart forprosjekt Generelle vilkår informasjon om arbeidet høsten 2017 Plan og geodata for selvbetjeningsløsninger «Geolett» Høring om utvidelse av Nasjonalt register over luftfartshindre - NRL 14:50 15:00 Sak 24/2017 Eventuelt og neste møte 15:00 Slutt for dagen Side 3 av 3

4 Velkommen: Erik Perstuen ønsket velkommen. Agenda godkjent og ingen saker til eventuelt. Sak 18/2017 Referat fra møtet 11.mai 2017 Oppfølgingssaker: Sak 11-Omløpsfotografering: Vedtak fra møtet 11.mai forutsatte at rettighetshaverne vil bidra med samme prosentandel. Saken er nå behandlet av Geovekst-forum og vedtatt. Ny enhetspris på omløpsfotografering er fra 2018 kr Sak 12-Plandata i Norge digitalt-forslag ny finansieringsmodell: Det reageres på begrepet modell. Det forelegges kun modell for finansiering og samarbeid. Det ønskes lagt fram en teknisk modell og modell for roller i samarbeidet om plandata. Sak 13-Oppfølging av Geonorge: Status på oppfølgingssaker fra møtet med utvalgte dataeiere (se referatet fra møtet 11.mai): NGU har gjort tilpasninger til Geonorges nedlastings-api og resultatet er lagt ut på GitHub. Miljødirektoratet «henger seg på». Ønske om en orientering på neste møte i november. Sak 14-Teknologisk rammeverk forprosjekt: Se informasjonssak i dette møtet Sak 14-Standardiseringsprosjekt GIS/BIM interoperabilitet: Kartverket bidrar med kr 105 til prosjektleder. Sak 15-Handlingsplan til Nasjonal geodatastrategi: Se egen sak i dette møtet Referat godkjent. Sak 19/2017 Plandata i Norge digitalt modell for videreføring v/anne Guro Nøkleby, Kartverket og leder av Plandataforum Kort oppsummert: Se presentasjon: «Sak 19-Plandata i Norge digitalt-nøkleby» og notatet «ND-Plan-modell _Samordningsgruppen » - begge i prosjektrommet Se også saksdokumenter sak 12/2017 på møte 11.mai 2017 for bakgrunn og mål med ny finansieringsmodell. Forslaget til ny finansieringsmodell for 2018 til 2020, legger til grunn en frivillig ordning basert på andelsfinansiering for å støtte utrulling av geosynkronisering i landets kommuner. Det var en ambisjon om at ND-partenes bidrag skulle være 5 mill. for at modellen skulle settes i verk. Kartverket har vært i kontakt med alle nasjonaler parter i Norge digitalt. Det oppleves god vilje og de aller fleste var positive. Allikevel er det «bare» 4,4 mill. av finansieringen som er sikret. Selv om dette er noe lavere enn ønsket, anbefales det at modellen settes i verk. Den reduserte inntekten medfører et lavere ambisjonsnivå i støtte til kommunene. Målsetningen om at 200 kommuner har en kontinuerlig oppdatert arealplanløsning gjennom geosynkronisering og andre mekanismer for datadistribusjon i perioden , reduseres til 160. Kommunene kompenseres for årlige driftskostnader for geosynkronisering og en ekstra kompensasjon i oppstartsåret. Det kan videre vurderes tilleggsfinansiering for å komme raskere i mål, hvorav Difis medfinansieringsløsning kan være en mulighet her. Prinsippene for hvilke kommuner som skal få støtte til geosynkronisering av plandata, baseres på hvor mye aktivitet og hvor hyppig kommunens planregister blir oppdatert. Side 4 av 4

5 Kommentarer og spørsmål fra Samordningsgruppen: Kommunene påpeker at det kan være en utfordring at store kommuner med mye aktivitet får støtte til geosynkronisering og ikke de små kommunene som driftes av de store eller på annen måte er i et samarbeid. Noe av effekten av geosynkronisering blir da borte. Ber om at kommunesamarbeid vurderes spesifikt Kommunen påpeker at det ikke kommer godt nok fram hvilket innhold som skal leveres av kommunene. At det er kartdelen som skal leveres er ikke synlig. Kart er bare er én del av plansaken. Det stilles spørmål om man kan komme i en juridisk tvist hvis det som er tilgjengelig via geosynkronisering, ikke er det sist gjeldende. Det opplyses om at det utarbeides en teknisk veileder for kommunene som skal være ferdig i Vedtak: En videreført plansatsing gjennom Norge digitalt har som målsetning at Norge digitalt arealplanløsning skal være kontinuerlig oppdatert for minst 160 kommuner gjennom bruk av geosynkronisering. Følgende økonomisk modell legges til grunn for kompensasjon til kommunene sor støtte til drift og infrastruktur: Kommunene kompenseres for årlige driftskostnader for geosynkronisering av plandata o Støtte til drift enkeltkommuner kr o Støtte til drift gjennom kommunesamarbeid kr Kommunene kompenseres ekstra i oppstartsåret for geosynkronisering som bidrag til programvare, infrastruktur samt mulig kvalitesheving av plandataene. o Støtte til oppstart av enkeltkommuner kr o Støtte til oppstart i kommunesamarbeid kr Bestemmelsene i dokumentet «Prinsipper for praktisering av tilskudd fra Norge digitalt» skal legges til grunn for prioritering av kommuner. Sak 20/2017 Informasjon og status om etablering av økologisk grunnkart Kartlegging av bunnforhold i innsjøer v/ingunnlimstrand Se presentasjon: «Sak 20-Økologisk grunnkart/kartlegging av bunnforhold-limstrand» og bakgrunnsnotat Informasjon og status om etablering av økologisk grunnkart Utarbeidelsen av økologisk grunnkart skal imøtekomme behovet for økt kunnskap om forekomsten av arter, naturtyper og økosystemer. Det skal gi en samlet oversikt over arter, naturtyper, landskap og miljøvariabler. Miljødirektoratet har på vegne av KLD det overordnede ansvaret for å ha oversikten over miljøtilstanden i Norge, og sikre at vi har et kunnskapsgrunnlag som legger grunnlaget for en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur. Miljødirektoratet skal lede arbeidet med å etablere det økologiske grunnkartet i nært samarbeid med Artsdatabanken og berørte sektormyndigheter. Mange andre offentlige etater forvalter også naturdata som også skal gjøres tilgjengelig her. Nytt system for kartlegging (NiN) legges til grunn for kartlegging ref vedtak i Stortinget. Artsdatabanken ansvar for å utvikle og tilrettelegge NiN-systemet. Videre skal Artsdatabanken ha ansvar for å samordne digital dataflyt, bistå andre sektorers kartlegging basert på NiN og etablere en felles portal for økologisk grunnkart. Det er et stort behov for utvikling av standarder. Miljødirektoratet har igangsatt heldekkende kartlegging i rutenett i utvalgte områder. Områdene for rutekartlegging er identifisert og prioritert ut fra hvor det finnes truet natur. Side 5 av 5

6 Det er etablert en direktoratsgruppe for økologisk grunnkart som skal fungere som en premissgivergruppe. Mandatet til gruppen er å peke ut kartlag som skal inngå i økologisk grunnkart, gi råd til Miljødirektoratet, bidra til dialog og erfaringsutveksling og øke kunnskapen om forekomster av arter, naturtyper og økosystemer. Kommentarer og spørsmål fra Samordningsgruppen: Hva skal dette brukes til? Det er ingen brukergrupper (f.eks kommunene) representert i premissgivergruppen. Svar: Brukerne kommer inn når de naturfaglige premissene er lagt NIBIO stiller spørsmål om hvorfor ikke de er en del av gruppen eller er kontaktet. Besitter detaljerte data med god oppdateringsfrekvens, eksempelvis AR5. Det har foregått standardisering (SOSI) på området i lang tid, og Artsdatabanken er ansvarlig. Trodde dette var nærmest i mål. Svar: Viktig at flere enn Artsdatabanken bidrar i arbeidet Kartlegging av bunnforhold i innsjøer: Det foretas naturtypekartlegging som en del av overvåkingsprogrammet ØKOSTOR. I store innsjøer kartlegges batymetri og substrattyper. Målet med kartleggingen er å identifisere potensielle gyteområder for innsjøgytende fisk. Dataene er etablert med lettseismikk og multistråle ekkolodd. De batymetriske dataene som etableres har ikke Miljødirektoratet ytterligere behov for. Men det er i dag ingen etat som har ansvaret for å forvalte batymetri i innsjøer. Det stilles derfor spørsmål ved om at dette bør avklares. Disse dataene har stor verdi for andre. NVE gjøre tilsvarende kartlegging i elver og det er viktig å se dette i sammenheng. Klima- og miljødepartementet vurderer å ta saken opp med kommunal- og moderniseringsdepartementet Samordningsgruppen har fått informasjon om arbeidet med økologisk grunnkart. Det ble også orientert om arbeidet med bunnkartlegging av store innsjøer som medfører etablering av batymetridata. Det er i dag ingen som forvalter disse batymetridataene samlet. Vedtak økologisk grunnkart: Samordningsgruppen tar saken til orientering og oppfordrer til bred deltakelse i arbeidet. Vedtak kartlegging av bunnforhold: Samordningsgruppen tar saken til orientering og støtter en videre oppfølging av utfordringene knyttet til samarbeid om kartlegging av bunnforhold i innsjøer og en nasjonal løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av data. Sak 21/2017 Geonorge 2018 Arvid Lillethun, Kartverket og prosjektleder Geonorge Se presentasjon «Sak 21-Geonorge_samordningsgruppemøte_Lillethun» og bakgrunnsnotat Kort oppsummert: Det ble redegjort for at brukerenes forventninger, ønsker og behov ikke er helt i samsvar med dagens Geonorge. Brukere ønsker alle prioriterte data ett sted, både gjennom handlekurv og som maskinlesbare api som kan leses direkte inn i ulike fagverktøy og i systemleverandørenes løsninger. Situasjonen er at en del etater ikke tilbyr data i handlekurv, geonorge-api mv. Mange kommunale og andre brukere er frustrerte over at det er så usammenhengende totaltilbud. Side 6 av 6

7 Brukeren «mister interessen» når det er mangelfullt innhold, f.eks. når mange DOK-datasett mangler, eller når data ikke tilbys på en teknisk form (formater mv) som brukeren ser som hensiktsmessig. Skal digitaliseringspotensialet utnyttes må det etableres standardiserte data og tjenester i mye større grad enn i dag. Dette for en effektiv flyt av data gjennom Geonorge til brukeren. Det er spesielt viktig for kjernedata data som er definert for spesielle brukerformål, for eksempel. DOK. Selv om offentlige dataeiere i dag har en forpliktelse til å levere, blir dette ofte nedprioritert. Forpliktelsen bør derfor forsterkes gjennom lov og forskrift, Digitaliseringsrundskrivet, gjennom vedtak i samordningsgruppen og Norge digitalt-samarbeidets avtaleverk. Plan for utvikling 2018: Det er utarbeidet et forslag til utviklingsoppgaver ifm søknad om midler til prosjektet i Kartverket for Disse kan samles i 5 pakker: 1. Verktøykasse for brukere, dataleverandører og systemleverandører 2. Automatisering av prosesser, effektiv integrasjon og god dataflyt 3. Forbedret tilbud og kvalitet på metadata og etterspurt datainnhold 4. Geonorge Nettsted - inngang til kart og data 5. Arena for innovasjon, utvikling og kompetanse Det er også bevilget ekstramidler av Kartverket i 2017 for å etablere en flerspråklighetsfunksjon i Geonorge. I tillegg til den rent tekniske utviklingen vil dette også innebære at artikler, registre, verktøy og metadata blir oversatt. For metadata må det gjøres en prioritering av etater og datasett og aktuelle etater blir involvert i kontroll av tekst og annet innhold. Det er bevilget midler fra KMD til å gjennomføre en egnethetsanalyse av DOK-data høsten Dette er ikke en del av Geonorge-prosjektet. For Geonorge er det også i framtiden avgjørende at det jobbes tett sammen. Informasjon, ideutveksling, finansiering, prioritering mm er felles mekanismer for å få dette til. Derfor bør det etableres en referansegruppe med klart mandat og faktisk påvirkningskraft. Kommentar/spørsmål fra samordningsgruppen: Det fokuseres mye på at dataeiere ikke fyller Geonorge med innhold og at brukeren mister interessen av den grunn. Synes det er lite fokus på at Geonorge kanskje ikke har den brukervennligheten som er nødvendig Diskusjonen om hva Geonorge skal være og for hvem er aldri landet. Derfor spriker ambisjonsnivået for løsningen. Geonorge har fokus på bruk av data, men den største bruken etatene selv har er rapportering av data helst til andre infrastrukturer. Viktig at disse snakker sammen. En referansgruppe bør bestå av store dataeiere og brukere. Her nevnes: Miljødirektoratet, NIBIO, Vegvesenet, NGU, Kystverket, Forsvaret, systemleverandører, Geovekst. Flere er aktuelle her. Vedtak: Samordningsgruppen slutter seg til forslaget om etablering av referansegruppe for den videre utviklingen av Geonorge. Referansegruppen skal bestå av både leverandører og brukere. Mandat og roller må tydelig beskrives før etablering. Side 7 av 7

8 Sak 22/2017 Nasjonal geodatastrategi og handlingsplan v/erik Perstuen Se presentasjon «Sak Nasjonal_geodatastrategi_handlingsplan-infosaker-Perstuen» og bakgrunnsnotat Kort oppsummert: KMD har behandlet forslag til nasjonal geodatastrategi sendt fra Nasjonalt geodataråd og Samordningsgruppen i februar. Sekretariatet mottok svarbrev fra KMD i juli. Brevet har en gjennomgang hovedmålene. Forslagets fire hovedmål er blitt redusert til tre hvor hovedmålet knyttet til rammebetingelser er tatt ut. Dette er et punkt KMD selv ønsker å utrede videre. Brevets ordlyd «forslaget gir et godt grunnlag for at deltakerne i den geografiske infrastrukturen fellesskap fastsetter en slik strategi», tyder på at KMD ikke har planer om å forankre strategien i regjeringen. Nasjonalt geodataråd behandlet brevet i møtet 30.august og rådets leder Alvhild Hedstein har bedt KMD om et avklarende møte. Det er berammet til 9.oktober og lederne for Nasjonalt geodataråd og Samordningsgruppen stiller der. Videre oppfølging av strategien avventer inntil dette. Frist for innspill til handlingsplanen var 20.september, men pga at behandlingen av strategien tar lenger tid enn først antatt, er arbeidsgruppen åpen for innspill ut oktober. Det er utarbeidet og sendt ut en presentasjon til hjelp i arbeidet med innspillene. Arbeidsgruppen legger fram innspillene på møtet i samordningsgruppen i november og legger opp til videre arbeid med dette slik at et utkast til handlingsplan for geodatastrategien kan legges fra på Geomatikkdagene i mars Kommentar/spørsmål fra samordningsgruppen: Det stilles spørsmål om KMD ikke «tør» å være klarere i strategien enn det som framgår av Digitaliseringsrundskrivet KMD kan ikke pålegge andre departementet finansiering av tiltak innenfor den geografiske infrastrukturen eller å følge en strategi utarbeidet på oppdrag for KMD Målet for Samordningsgruppen er at strategien skal forankres i regjeringen. Vedtak: Samordningsgruppen gir sin tilslutning til fremlagt revidert plan for arbeidet med fullføring av nasjonal geodatastrategi og tilhørende handlingsplan. Sak 23/2017 Informasjon og oppfølgingssaker Beredskapsforum status for arbeidet i gruppen v/øyvind Martinsen, FMGT Se presentasjon «Sak 23-ND Beredskapsforum - Veien videre (U) for ND samordningsgruppa-martinsen» og bakgrunnsnotat Gruppens mandat er klart, men det ble gjort noen avgrensinger : Fokus på den geografiske informasjonen, ikke sluttbrukersystemer Fokus på å samle inn data som per i dag ikke er (enkelt) tilgjengelig Definere innehold i en nasjonal beredskapsdatabase (NBDB) Etablere en robust forvaltning av temaene definert inn i NBDB Side 8 av 8

9 Kartlegging er gjennomført og avdekker omfattende behov. Det må i første omgang fokuseres på snittet av behovene. Gruppen stiller seg nå spørsmål ved hvordan dette skal tas videre. Dataene må sammenstilles og tilrettelegges og det må på plass en stabil og kontinuerlig forvaltning av dataene, og også en robust og egnet distribusjonsløsning. Det er enighet i gruppen om at medlemmene tar dette opp med sine etatsledere som samlet skal oppfordre Kartverket til å ta en rolle her. Det må avklares hva som naturlig ligger innenfor Kartverkets virkeområde og hvor og hva slags type ressurser som må tilføres. Utover det som ligger i «snittet», får de som tilfører ressurser lov til å påvirke prioriteringen. Men alle skal få tilgang til de tilrettelagte dataene. DSB er nå igang med å utarbeide et brev fra beredskapsetatene til Kartverket. Teknologisk rammeverk forprosjekt v/arvid Lillethun Se presentasjon «Sak 23-Teknologisk Rammeverk - forprosjekt_referat_etter_første_møte » og bakgrunnsnotat Det første møtet i prosjektet ble gjennomført 20.september. De generelle betraktningene etter dette er følgende: Vi trenger et teknologiske rammeverk for vårt geografiske infrastruktur. Denne bør være så kortfattet som mulig, men også samle krav og anbefalinger fra lover, reguleringer og best practise. Viktig å integrere vår geografiske infrastruktur med IKT-politikken generelt. Må avklare målgruppen (hvem skriver vi dette for). Første versjon hadde også fokus på saksbehandlere og beslutningstakere. Gjennom nasjonal geodatastrategi og andre føringer mener vi at begrepet geografisk infrastruktur (SDI=spatial data infrastructure) er tilstrekkelig godt kjent, slik at vi kan spisse målgruppen. Forpliktelser en slik infrastruktur legger på de ulike etater kan beskrives i innledningen. Mange av kapitlene i den forrige (dvs eksisterende) versjonen av rammeverksdokumentet er fortsatt interessent å ta med. Det er viktig at rammeverksdokumentet forankres i samordningsgruppa for geografisk informasjon eller i en høyere instans. Selve rammeverksdokumentet forplikter ingen Norge digitalt-avtalens Generelle vilkår 2018 v/sissel Skovly Se presentasjon «Sak 23-Generelle vilkår2018-skovly» og bakgrunnsnotat Det vil i høst settes ned en arbeidgruppe som ser på tiltak 2 fra rapporten «På trygg grunn eller dypt vann?» fra marin/maritim arbeidsgruppe. Det vil i første omgang utredes andre prismekanismer for offentlige dataeiere som opererer i havområder. Arbeidsgruppen kommer med forslag til Samordningsgruppen til møtet november Vedtak om ny finansiell modell for plansatsingen skal også implementeres i Generelle vilkår. Forslag også til møtet i november. GeoLett-prosjektet v/erik Perstuen Se presentasjon «Sak Nasjonal_geodatastrategi_handlingsplan-infosaker-Perstuen» og bakgrunnsnotat Målet med prosjektet er å tilrettelegge sentrale grunndata for fremtidsrettet digital bruk med særlig vekt på behov i bygg- anlegg og eiendomssektoren. Dette vil innebære å heve kvaliteteten på og realisere tjenestebasert tilgang til det datagrunnlag som Kartverket forvalter og plandata som kommunene forvalter. I tillegg til prioriterte tematiske datasett fra andre etater som er nødvendig for effektiv og brukervennlig selvbetjening. Prosjektet finansieres i hovedsak gjennom medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt i staten som Difi har, men også andre aktører som for eksempel Kartverket bidra med ressurser og løsninger. Side 9 av 9

10 Prosjektet er i fase 1 hvor det foregår en kartlegging av behovet for tiltak. Dette gjøres i samarbeid med kommuner og systemleverandører. Planen er at fase 2 starter opp i løpet av 2017 hvor metodikk og tiltakspakke fastsettes. Deretter kommer fase 3 som er tiltaksfasen. Prosjektet avsluttes i Høring om utvidelse av NRL v/erik Perstuen Se bakgrunnsnotat Kort orientering om høringen som foreslår en betydelig utvidelse av innholdet i registeret. Høringen har frist 1.desember. Sak 24/2017 Eventuelt og neste møte Neste møte: Torsdag 16. november fredag 17.november på Clarion Hotel&Congress Oslo Airport. Oppfølgingssaker: Sak Oppfølging Ansvar Frist Sak 21/2017 Geonorge 2018 Mandat og roller for Geonorge referansegruppe. Forslag til medlemmer. Kartverket Neste møte Sak 22/2017 Status på tilrettelegging for Geonorge nedlastings-api. Nasjonal geodatastrategi og handlingsplan Orientering fra møtet med KMD 9.oktober. Videre arbeid med handlingsplan NGU (NIBIO, Miljødirektoratet) Kartverket Neste møte Neste møte Sak 23/2017 Informasjons- og oppfølgingssaker Generelle vilkår 2018 Ny finansieringsmodell for plandata og forslag til andre prismekanismer for etater som opererer i havområdet. Kartverket Neste møte Sak 14/2017 Standardiseringsprosjekt for GIS/BIM interoperabilitet Ønske om en bredere orientering enn det som ble gitt på møtet 11.mai. Kartverket Neste møte Side 10 av 10