Cannabis: Kunnskap og metode i behandling Håvard Haugstvedt klinisk sosionom fagkonsulent

Transkript

1 Cannabis: Kunnskap og metode i behandling Håvard Haugstvedt klinisk sosionom fagkonsulent

2 Er cannabis så farlig da? Trenger vi et eget tilbud for å hjelpe folk å slutte å røyke? Mitt synspunkt som sosialarbeider etter 13 års arbeid i akutt barneverninstitusjon, døgninstitusjoner i BUP, sosialtjenesten, oppsøkende arbeid i oslo sentrum og rusbehandling

3 Hasjavvenning i Oslo Team på 3 fagkonsulenter på US Lavterskeltilbud: Gratis og ingen henvisning 2013: 91 personer i oppfølging gjennom HAP på Uteseksjonen (hovedvekt mellom 18-24, flest menn) Økning i brukere og henvendelser Kursing og veiledning av ansatte i HAP-metodikken; både i kommunen og spesialisthelsetjenesten Cannabisnettverk en gang i måneden for ansatte som jobber med HAP. 2014: 82 personer i oppfølging gjennom HAP. Noe overlapp av klienter fra 2013

4 Hasjavvenningsprogrammet (HAP) Psykolog Thomas Lundqvist. Individuell behandling av cannabisavhengige. Å forstå en person som er avhengig av cannabis dennes måte å tenke på. Doktorgrad: Cognetive Dysfunctions in Cronic Cannabis users observed during treatment an interactive approach. Ud af hash missbrug (Lundqvist og Ericsson, 1995).

5 Kurs Fra : 5 kursrekker. 150 personer fått opplæring. 120 i Oslo. Nasjonal kursrekke høsten 2013 (ansatte fra 9 byer og kommuner) Høsten 2014: Kurs for ansatte i Oslo og Akershus (Blant annet 3 ansatte i Vestby kommune) Noen av tilbakemeldingene fra kursene: Bredt perspektiv, prosessorientert, ferdighetstrening God scoring, bruker elementer, økt bevissthet. Bedre på hvordan snakke med ungdom og mennesker med cannabisproblematikk, ikke-dømmende anerkjennende tilnærming.

6 Cannabis Over 80 psykoaktive virkestoffer - THC er viktigst av disse i forhold til rusopplevelse. THC = Tetra-Hydro-Cannabinol THC finnes i varierende konsentrasjon / styrke i ulike cannabis-produkter. Fettløselig CBD = Cannabidiol

7 CANNABIS-PRODUKTER - HASJ

8 CANNABIS-PRODUKTER - MARIHUANA

9 CANNABIS-PRODUKTER - CANNABISOLJE

10

11 I arbeid med alle andre rusmidler snakker vi åpent om inntaksformer, bruksritualer, effekt av rusmidlene og faremomenter. Kan vi gjøre det samme om cannabis? I så fall hvorfor / hvorfor ikke? Side 11

12 Inntaksmåter Innføring i Hasjavvenningsprogrammet Asker

13

14 Waterfall bong Gravity bong / røyke bøtte

15

16 Verden går fremover, eller?

17 Vanlig e-cigarette Liquid THC vaporizer

18 Cannabis skiller seg fra andre rusmidler ved at det virker på to måter, uten tilsynelatende en sammenheng for den som bruker det

19 Akutt rus Den tilstand brukerne forbinder med hasjrøyking 2 faser i akutt rus: fase 1: min Fysiske symptomer; hjertebank, tørrhet i munn og svelg, svimmel, lett hoste, overfølsomhet for lys, rød øyne og blussende hud i ansiktet. Psykiske symptomer; lett indre uro, rastløshet, lett for å le, snakkesalighet, føler seg mentalt aktiv og utadvendt.

20 Fase 2: ca. 45 min til ca. 4 timer Lykkefølelse Velbehag Avslappet, oppstemthet Sanseinntrykk blir sterkere Omverden mindre viktig, fokus på indre opplevelser assosiasjoner og klare øyeblikk Rusens karakter preges av omgivelsene/settingen. Avslutning av den akutte rus sultfølelse, mat kick Etter ca 4 timer går rusen over i en mer passiv tilstand, avhengig av hvor ofte og hvor mye en røyker.

21 Kronisk rus Ved jevnlig inntak av cannabis, f.eks 2 ganger i uka over 9 måneder, oppstår den kroniske rustilstanden. Kronisk rustilstand kjennetegnes av lavere energinivå, sløv, trøtt, passiv og dårligere til å fungere i det daglige. Etter perioder med jevnlig røyking blir den akutte rus den eneste tilstand der røykeren føler seg normal. Den akutte rus får ny funksjon: Man røyker for å føle seg kvikk, normal, våken og aktiv

22 Tidligere normaltilstand - Gjennomsnittlig energinivå Akutt rus Akutt rus Akutt rus Akutt rus Kronisk påvirket tilstand - Gjennomsnittlig energinivå

23 Påvirkning på de kognitive evnene Hva skjer med tankeprosessene under den kroniske cannabispåvirkning? Vår måte og tenke og fungere på i dagliglivet styres av våre kognitive evner som samlet sett utgjør vår evne til å forstå og erkjenne. Disse evnene påvirkes og reduseres av røyking av cannabis over tid.

24 Språklige evner Evne til kritisk refleksjon Tankefleksibilitet Hukommelse Evne til helhetstenking Evne til å fornemme situasjoner/orienteringssans Gestalthukommelse

25 cannabinoidreseptor 1 Fremre hjernebark frontal cortex Motivasjon Hippocampus Amygdala Belønningsbanen Lillehjernen

26 HAP er en struktur som skal kompensere for spesielt en dårlig fungerende frontallapp Thomas Lundqvist

27 Hvordan kommer vi «dit», at ungdommene tenker og snakker annerledes om cannabisbruken sin? Det er som regel en annen historie vi må jobbe for å få tilgang til som forteller hvordan cannabis har blitt et problem. Denne må vi kvalifisere oss til å få høre

28 What works in therapy? Duncan & Sparks % 15% 30% 40% Faktorer ved eller rundt ungdommen Relasjonen og alliansen med terapeuten Metoder og teknikker Forventning til effekt av hjelp

29 Erfaring fra møtet med «cannabisrøykeren»: Stor variasjon i egen opplevelse av problematisk bruk Motstand mot avhengighetstanken Vant til legaliseringsdiskusjon Kompetent på samtaler om cannabis på generelt nivå Tydelige forventninger om hva vi mener om cannabis Ukjent med sammenhengen mellom akutt og kronisk ruspåvirkning

30 Erfaringer fra oppfølgingen Anerkjennelse av cannabis positive egenskaper avgjørende Skape gjenkjennelse mellom deres erfaring og vår kunnskap Bruk av bilder, illustrasjoner og grafer: gjøre det abstrakte om til noe konkret og tilgjengelig Vikariere for redusert korttidshukommelse: Gjentagelser og møtefrekvens Prognostisering hva skjer når forberede den unge Etablering av strategier Kognitiv terapi: Hjelpe til å løse opp i tankefaller

31 HAP tar utgangspunkt i kognitiv terapi. Samtalestrukturen: Hvordan har det gått siden sist? Spesielle situasjoner som har skjedd? Utfordringer? Forandringer? Hvilke tanker gjorde du deg om disse, og hvordan påvirket tolkningen følelsene og handlingene dine? Oppgaver fra forrige samtale? Dagens temaer Prognose Nye strategier eller oppgaver Evaluering

32 Den kognitive modellen for tanker og følelse Hva vi føler og gjør, henger sammen med hvordan vi tenker eller fortolker det vi opplever. A B C D E Hendelsen / situasjonen De tanker vi gjør oss om det som skjer Følelser, kroppslige fornemmelser og atferd Hvorfor B? (Er mine tanker om situasjonen rimelige?) Alternative måter å forstå/tolke hendelsen på Tankene / fortolkningen henger sammen med grunnforståelsen av seg selv som menneske; f.eks «jeg er et dårlig menneske», «ikke elskbart», «verdiløs», eller «jeg er fantastisk», «jeg er bedre enn andre» osv osv

33 Den kognitive modellen for tanker og følelse Eksempel fra praksis; «Robert som har sluttet 3 uker» A B C D E Var på fest. Reiste meg opp fra sofaen, gikk på kjøkkenet, hentet øl og kom tilbake. Plassen var da tatt. «Ingen ser ut til å merke at jeg er borte» «Det er ikke sikkert at de egentlig liker meg» «De vil nok at jeg skal gå» «Jeg fortjener ikke å være sammen med de andre sånn som jeg er» Nedstemt, trist, ensom, grubler Trakk meg tilbake fra festen Røykte en joint. Dette roet tankene mine, og den ubehagelige følelsen av ikke å være god nok ga seg. Kanskje jeg tolket situasjonen utfra tidligere negative erfaringer og overreagerte??? Sårbar / skjør pga slutteprosessen??? Dette var ikke gjort med intensjon. Folk flytter seg på fest. Kanskje noen ville sitte ved siden av meg og ville prate med meg når jeg kom tilbake. Kan hun som satt seg på plassen min likte meg?? Grunntanke om seg selv: Ikke bra nok Et dårlig menneske En som mislykkes alltid

34 Den kognitive modellen for tanker og følelse «Andre, hatt pause i 1 uke fra røykingen» A B C Kjæresten hans minner han på flere ting han må huske den dagen, av praktisk gjøremål og oppgaver hjemme. «Tror hun at jeg er dum?» «Tror hun at jeg ikke klarer å huske noe som helst?» «Hun respekterer meg ikke. Tror hun bestemmer over meg» «Jeg lar meg faen ikke bli snakket til på den måten der» Følelser: Irritasjon, sinne, voksende raseri Atferd: Kjeftet på kjæresten. Skjelte henne ut foran naboene på vei ut av døra. Grunntanke om seg selv: D E Tankene er urimelige. Kjenner seg skjør og utsatt om dagen. Savner røykingen, sliter med å ha gitt det fra seg Abstinenser; irritasjon, konflikter, «kort lunte», dårlig impulskontroll og problemløsningsevne

35

36 Abstinenssymptomer (Behavior Checklist Diary (BCD)) 0 Ingen 1 Mild 2 Moderat 3 - Alvorlig 1. Skjelving 1 2. Nedtrykthet 1 3. Nedsatt apetitt 1 4. Kvalme 0 5. Irritabilitet 2 6. Søvnproblemer 2 7. Svette 0 8. Sug etter hasj 1 9. Rastløshet Nervøs / 2 engstelig 11. Økt aggresjon Hodepine Magesmerter Merkelige/ville drømmer 15. Økt sinne 1 Cannabis: kunnskap og metode i behandling 3 SUM totalt: 23

37 40 BCD 1 uke uten 34 2 uker uten 23 3 uker uten 20 4 uker uten 13 5 uker uten 13 6 uker uten 9 7 uker uten 4 8 uker uten uke uten 2 uker uten 3 uker uten 4 uker uten 5 uker uten 6 uker uten 7 uker uten 8 uker uten 35 VAS/ORS 1 uke uten 20,4 2 uker uten 19,1 3 uker uten 20,5 4 uker uten 26,9 5 uker uten 25,5 6 uker uten 26,1 7 uker uten 30,3 8 uker uten 32, uke uten 2 uker uten 3 uker uten 4 uker uten 5 uker uten 6 uker uten 7 uker uten 8 uker uten

38 HSCL 25 Kortversjon av SCL90 Omhandler psykiske plager, hovedsakelig knyttet til angst og depresjon. HSCL-25 registrerer psykiske plager i en generell forstand. Hvert spørsmål skåres med verdier fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig mye plaget). Cut-off: For SCL-15 har det blitt anslått at de som får en gjennomsnittsverdi på 1,75 eller høyere har symptomer på psykiske plager SCL25 - Mann 27 Før HAP 2,45 Etter HAP 1,6 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Før HAP Etter HAP

39 Kan vi være litt lekne, da vi snakker om endring?

40

41 Viktig for å drive hasjavvenning Kunnskap om cannabis bruk og virkninger Akutt og kronisk rus THC i hjernen De kognitive evnene THC-kurven, og de 3 fasene i avvenningen Verktøy i samtalen; prognostisere, illustrasjoner, reflektere, skjemaer Positiv og nysgjerrig fremgangsmåte HAP er basert på kognitiv terapi basiskunnskap om dette

42 Spørsmål?

43 Side 43

44 Takk for meg Håvard Haugstvedt Klinisk sosionom Fagkonsulent på Uteseksjonen Telefon: Epost: