Til : Bystyrekomiteer Oppvekst og utdanning, og Helse, sosial og omsorg. Fra : Rådmannen

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomiteer Oppvekst og utdanning, og Helse, sosial og omsorg. Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ G70 DRAMMEN ÆRESRELATERT VOLD - ORIENTERING OM STATUS I PROSJEKTET Hensikt med notatet Hensikten med notatet er å informere bystyrekomiteene Oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg, om status og fremdrift i prosjektet æresrelatert vold i Drammen. Bakgrunn Drammen kommune og Drammen politistasjon søkte i slutten av 2007 likelydende til Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, om midler til å realisere et tverretatlig prosjekt rundt temaet æresrelatert vold. Bakgrunnen for søknaden var at Drammen kommune og Drammen politistasjon med sine lokale erfaringer i forbindelse med tvangsgifte, avdekket et betydelig behov for videreutvikling av kompetanse, rutiner, metodikk og tiltak relatert til flerkulturelle utfordringer i hjelpeapparatet. Justisdepartementet, Arbeids og inkluderingsdepartementet, Sosial og helsedirektoratet og Barneog likestillingsdepartementet fant å kunne støtte prosjektet gjennom en samfinansiering. Tildelingen for 2007 var kr ,- (inkl. mva), med sikte på tilsvarende støtte for de neste to år. Prosjektet er forutsatt å gå over tre år. Prosjektet er et nasjonalt pilotprosjekt og erfaringer fra Drammen vil spres til andre kommuner i løpet av prosjektperioden. Fakta om prosjektet Prosjektoppstart var september Prosjektgruppen består av virksomhetsledere fra Senter for oppvekst, Sosialsenteret, Helsestasjonene og to representanter fra Drammen politistasjon. Prosjektets styringsgruppe består av utdanningsdirektør Tore Isaksen, Drammen kommune og politioverbetjent Håkon Grøtland, Drammen politistasjon. Prosjektet er forankret i SLT organiseringen i Drammen, og SLT koordinator er involvert i prosjektets fremdrift og gjennomføring. Prosjektet er ett av de store voldsforebyggende tiltak i SLT arbeidet i Drammen kommune. Prosjektet har hovedfokus på vold i nære relasjoner i innvandrermiljøet som bl.a. utløses av kollektivets behov for å gjenopprette tapt ære i familierelaterte saker. En generell betegnelse på 1

2 denne volden er æresrelatert vold. Prosjektet synliggjør at vold motivert av ærestap omfattes av begrepet vold i nære relasjoner. Prosjektets mandat er å innhente aktuell og utvikle ny kompetanse, utarbeide tiltakskjeder og å utvikle og implementere rutiner for samarbeid mellom relevante etater og virksomheter. Prosjektet skal øke den allmenne kunnskapen om æresrelatert vold og dens konsekvenser og slik minske terskelen for utsatte til å søke bistand i tjenesteapparatet. De instanser som kommer i kontakt med konkrete tilfeller skal ha klare rutiner for hvordan møte sakene. Hovedmålet er å redusere tilfeller æresrelatert vold. Målgruppe for samordning, samarbeid og kompetansehevende tiltak i regi av prosjektet er offentlig ansatte i Drammen kommune og ved Drammen politistasjon. Lokale samarbeidspartnere i prosjektet pr. dato: Sosialsenteret i Drammen Senter for Oppvekst Drammen politistasjon Helsestasjonene i Drammen Drammen barnehage KF Fjell skole Senter for rusforebygging - Uteteamet i Drammen Alternativ til vold Introduksjonssenteret for utlendinger Familievernkontoret Prosjektstatus pr. medio mai Kompetanseheving, samhandling og rutiner Prosjektet legger stor vekt på at ansatte i hjelpeapparatet skal få kunnskap om tema vold i nære relasjoner og æresrelatert vold. Med økt kompetanse vil ansatte i kommunens tjenesteapparat bli tryggere i sitt møte med den utsatte og håndteringen av voldssaker. Det er behov for økt samhandling og samarbeid mellom ulike virksomheter og etater generelt i saker relatert til vold i nære relasjoner. Dette fordrer kunnskap om hverandres lovverk, og klare rutiner for samhandling. Prosjektet har bidratt til å utvikle veilederen Vold i nære relasjoner hva gjør vi?, som inneholder lovreguleringer, detaljerte rutiner og konkrete samtale- og arbeidsverktøy i forhold til alt arbeid relatert til vold og overgrep mot barn i nære relasjoner. 2

3 Det er i tillegg utarbeidet materiell for kompetanseheving på temaet ære og æresrelatert vold. Opplæring og implementering i virksomhetene Senter for oppvekst, Sosialsenteret og Drammen politistasjon ble gjennomført i mai Helsestasjonene skal gjennomføre kompetansehevingen i juni Høsten 2008 vil barnehage, skole og andre offentlige tjenester gjennomgå tilsvarende. Drammen Politistasjon ved politiførstebetjent Nina Bjørlo, er fast foreleser på Politihøyskolen, både ved grunnutdanningen og videreutdanningen. Tema er æresrelatert vold og politifaglig intervenering i forbindelse med relasjonsvold i minoritetsmiljøer. Dette som et ledd i prosjektets delaktiviteter. 2. Tiltakskjede Økt kompetanse på områder av betydning for å hindre relasjonsvold, gjør det mulig å utvikle en tiltaksrekke som ivaretar alt fra forebyggende og holdningsskapende arbeid, via behandling og straffeforfølging til i ytterste konsekvens institusjonsplassering og eventuelt identitetsskifte. Hjelpeapparatet i hele Norge møter store utfordringer i voldssaker relatert til ære. Erfaringer har vist at familie utenfor Norges grenser har stor makt og innflytelse på herboende familie, og kan være de som planlegger og også gjennomfører deler av overgrepet. Dette skaper både faglige og økonomiske utfordringer for hjelpeapparatet i Norge, og dermed også lokalt i Drammen. Arbeidet med å utvikle avhørsmetoder hos politiet starter høsten Metodeutvikling og behov for plasseringsalternativer i barnevernet vil prioriteres høsten Sosialsenterets bistand til voldsutsatte personer over 18 år vil få fokus høsten 2008 og våren Forebyggende arbeid nære relasjoner Det er et kjent fenomen at migrasjon kan føre til at man sitter fast i den kulturen man reiste ifra, og etter migrasjonen påvirkes man i mindre grad av den utvikling som skjer i opprinnelseslandet. Barn i Norge blir sosialisert/oppdratt etter de normer og regler som foreldre har med seg fra opprinnelseslandet. Noen av disse normer er ikke gyldige i Norge, og kan også stride imot den allmenne oppfattelse av hva som er akseptert, og også mot det norske lovverk. I samfunnskunnskapsundervisningen på Introduksjonssentert for utlendinger i Drammen, er det naturlig at tema relatert til normer, verdier og også norsk lovverk blir gjennomgått. De 2-språklige lærerne ved Introduksjonssenteret har behov for økt kompetanse i forhold til deler av dette tema. Det er derfor igangsatt et arbeid for å utvikle et utdanningstilbud tilpasset dette behovet. Fokus vil være på menneskerettigheter, demokrati og likestilling, hvilket setter temaet vold i nære relasjoner og æresrelatert vold i en internasjonal kontekst. Dette er avgjørende for det helhetlige arbeidet. Studiet utvikles i samarbeid med HiBu. Målet er å kunne starte dette studietilbudet i løpet av høsten Det er allerede igangsatt en videreutdanning for litt erfarne kuratorer i kommunal barneverntjeneste i samarbeid mellom HiBu og prosjektet Drammensregionens barnevernsamarbeid. Temaet ære og 3

4 æresrelatert vold vil også her bli en del av fagplanen på kursets del II som igangsettes høsten Undervisningen ivaretas gjennom prosjektet æresrelatert vold. 4. Egenerklæring tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Erfaring viser at mange tvangsekteskap gjennomføres i familiens opprinnelsesland i forbindelse med ferieavvikling. Dette har ført til en frykt blant enkelte unge som må tas på alvor. I Drammen er det utviklet en Egenerklæring, som ungdom som frykter for tvangsekteskap eller annen æresvold kan fylle ut på skolen, hos Uteteamet, på helsestasjonen, Senter for oppvekst eller hos politiet. Dette skjema inneholder informasjon om hvor familien skal på ferie, hvem de skal besøke, hva som er hensikten med ferieturen, forventet hjemreisedato osv. Med Egenerklæringen følger et vedlegg, oversatt til aktuelle språk, som inneholder lovteksten i Straffeloven om forbud mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Dette lavterskeltilbudet har blitt benyttet og har gjennomgått en utvikling de siste tre år, og erfaringene er gode. Hver enkelt Egenerklæring vil bli fulgt opp for å sikre at den enkelte ungdom returnerer til Norge som planlagt. Senter for oppvekst har rutiner for å spre informasjon om dette skjema og tilhørende rutiner i forhold til bruk. 5. Registrering av saker relatert til æresvold Det mangler i dag nasjonale registreringsrutiner og statistikk over omfanget av saker relatert til æresvold, deriblant tvangsekteskapssaker. Dette skyldes blant annet at dette ikke blir registrert systematisk i det offentlige eller i andre organisasjoner som arbeider i feltet. For å kunne arbeide målrettet mot æresvold, må saker registreres på en sammenlignbar måte på tvers av virksomheter og etater, og også på tvers av fylker, kommuner og også offentlige og private organisasjoner. Utviklingen av dette er et av tiltakene i regjerningens Handlingsplan mot tvangsekteskap, (tiltak nr. 40). I påvente av nasjonale rutiner, har prosjektet i Drammen utarbeidet egne rutiner og registreringskriterier for å kunne danne et bilde av de lokale utfordringene. Registreringen vil starte høsten 2008, når alle offentlige virksomheter og etater har gjennomgått kompetansehevingsprogrammet. Konsekvenser og vurdering av prosjektet Den gjennomførte kompetansehevingen i forbindelse med prosjektet har i tillegg til en tydeliggjøring av Drammen kommunes 0-tolleranse mot vold og de krav som dermed hviler på virksomhetenes ansatte, også tydeliggjort hvilke rutiner som skal følges i arbeidet med voldssaker. Disse rutinene regulerer samarbeid og samhandling mellom virksomheter i kommunen og også deres samhandling med politiet. Slike samarbeidsrutiner er ressurskrevende, da det i enhver sak som omhandler vold i nære relasjoner nå skal gjennomføres opptil flere drøftinger mellom oppdager (ofte skole, barnehage, 4

5 helsestasjon) og Senter for oppvekst, og også mellom Senter for oppvekst og politi. Det er tydeliggjort et spesielt ansvar på Senter for oppvekst i forhold til tilgjengelighet for å kunne ivareta rutineendringene. I tillegg vil kompetanseheving og bedring av rutiner føre til at flere tilfeller av slik vold avdekkes. En erfarer allerede nå en viss økning av saker hvor æresrelatert vold er en del av bildet, og tydeliggjøring av nulltoleransen legger et press på hjelpeapparatet. Sakene i seg selv blir også særlig ressurskrevende fordi de, i tillegg til å være sammensatt og bestå av flere elementer, inneholder store kommunikasjonsmessige utfordringer. Dette gjelder både språk og kulturforståelse. Denne ekstra belastningen merkes både hos barnevern og hos politi, og forventes å eskalere som et direkte resultat av bedre kunnskap og bedre rutiner i hele tjenesteapparatet. Det finnes svært få egnede tilbud i Norge av barneverntiltak i form av plassering utenfor hjemmet og som dekker behovene til en ungdom utsatt for grov æresrelatert vold.. Buf-etat har ansvar for denne type tiltak, men har ikke gode nok tilbud til de ungdommene som har store sikkerhetsbehov og/eller har behov for behandling av traumer. Konsekvensen for Senter for oppvekst er at de i enkelte saker har måttet benytte, og også i fremtiden kan være avhengig av å benytte tjenester utenfor landets grenser. Dette er svært ressurskrevende både i forhold til oppfølging av barnet og i forhold til direkte døgnkostnad. Når ett barn i en familie plasseres utenfor hjemmet som følge av bl.a. æresrelatert vold, vil det som oftest være behov for massive barneverntiltak for de barn som fortsatt bor sammen med familien, og det vil være behov for veiledning av forelder/foresatte. Dette er også ressurskrevende arbeid, både faglig og økonomisk. Dette ressursbehovet må dekkes av det lokale barnevern. Prosjektets fremdrift Det er laget en aktivitetsplan i forhold til arbeidet i prosjektet æresrelatert vold. Denne aktivitetsplan revideres jevnlig. Prosjektet er i rute pr. dato, og følger den fastlagte tidsplan. Vedlegg: Aktivitetsplan for prosjekt Æresrelatert vold 5