BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 2. SAMLING!

Transkript

1 BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 2. SAMLING! 31. OKTOBER - 1. NOVEMBER Elena Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Ingvild Alfheim Ingvild-kristin.alfheim@hioa.no 2. november 2016 PROGRAM FOR MANDAG 1. time: Uttaletrening og ord og uttrykk om været 2. og 3. time: Inndelt i grupper - Siden sist og gjennomgang av hjemmeleksene - Repetisjon av grammatikk: infinitiv/presens -Lese nye kapitler: kap.6, 7, 8, 9 og 10 -Kl LUNSJ - 4. time: jobbe med faglige tekster (Rammeplanen) -5. time: Barns lek: gruppearbeid med å beskrive lekeaktiviteter inne og ute -6. time: Oppsummering, sangstund, bloggskriving 1

2 VI ØVER PÅ NOEN VANSKELIGE LYDER Å Ø: møte måte; møtte måtte; løse låse, grøt gråt, sør sår, rød råd, før får, sønn sånn, født fått O U: do du, mor mur, Tor tur, bok buk, bor bur I Y: si sy, bien byen, dine dyne, fire fyre, stikke stykke, trikk trykk /Ç/-LYDEN I skrift: k foran i og y (kyss, kino) kj (kjøpe, kjøre, kjole) tj noen ganger (tjern) Skal vi gå på kino? Skal vi gå på ski nå? KJ SJ: kinn skinn, kylling skylling, kjære skjære, kjønn skjønn, kjøre skjøre, kjekk - sjekk Tungegymnastikk Kjære Kjell, kan du kjøpe kylling, ta den på kjøkkenet og legge den i kjøleskapet? 2

3 UKEDAGENE Hvorfor heter ukedagene slik? Ukedagene: Mandag Månedagen Tirsdag Tyrs dag Onsdag Odins dag Torsdag Tors dag Fredag Frøyas dag Lørdag Laugardagen («vaskedagen») Søndag Soldagen Hvilke bostaver uttales ikke? Norrøn mytologi HVORDAN ER VÆRET I DAG? Hvordan er været i januar? Hvordan er været i februar? Hvordan er været i mars? Hvordan er været i april? Hvordan er været i mai? Hvordan er været i juni? Hvordan er været i juli? Hvordan er været i august? Hvordan er været i september? Hvordan er været i oktober? Hvordan er været i november? Hvordan er været i desember? Det pleier å (være kjølig/varmt).. 3

4 Å SNAKKE OM VÆRET: UTTRYKK MED FORMELLE SUBJEKTER Det snør! Det regner. Det øser ned/det pøser ned! Det yrer. Det er litt duskregn i lufta. Det sludder. Det hagler! Det blåser. Det er kaldt. Det er surt. Det er overskyet. Det er fint vær/dårlig vær. Det er glatt på veiene. Snør det? Regner det? Hagler det? Blåser det? Er det kaldt? Er det surt? Er det overskyet? Er det fint vær?/er det dårlig vær? Er det glatt på veiene? PREPOSISJONER OG ÅRSTIDENE OM I TIL PÅ Om + bestemt form Om høsten Om vinteren Om våren Om sommeren I + ubestemt form I høst I vinter I vår I sommer = vanligvis, hvert år Den som er nå, eller som nettopp har vært, i år Hvordan er været i Oslo om høsten? Hvordan har været vært i høst? Til + bestemt form Til høsten Til vinteren Til våren Til sommeren Den som kommer, i framtid På + bestemt form Tidlig på høsten Midt på vinteren Sent på våren Midt på sommeren Tidlig Sendt Midt Oppgave på s. 40: Skriv 3 setninger på hvert ord med ulike preposisjoner 4

5 GRUPPEINNDELING Gruppe 1: Aida Edyta Ha Macarena Makka Margarete Mawynyo Violeta Robert Shela Hadeel Gruppe 2: Aziza Hatice Lenely Magilmalar Nasrin Mirsa Wibun Hossam Nura Saida HVORDAN HAR DET GÅTT SIDEN SIST? Hvordan har du samarbeidet med veilederen din om språklæring på jobben? Hvordan var det å jobbe med oppgavene mellom samlingene? Hvilke oppgaver likte du? Hvilke oppgaver var vanskelige? Hva må du og de andre gjøre for å sikre felles forståelse på jobben? Har du avklart når og hvordan du vil bli rettet på arbeidsplassen din? Mye aktivitet på bloggen BRA! Har alle funnet ut hvordan de kan bruke bloggen? Har alle sett kommentarene fra oss lærerne? Hva gjør du med kommentarene du får? Hjemmelekser: Lever til oss en beskjed du skrev til foreldrene (hvis ikke publisert på bloggen) Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet 5

6 SETNINGER MED INFINITIV/PRESENS Oppgaver på s. 14, 20 og 25 Jeg lærer norsk. Jeg liker å lære nye ord. Jeg må lære norsk. Jeg prøver så godt jeg kan å skrive norsk. Jeg prøver å lære norsk. Jeg skal prøve meg på eksamen. Jeg må prøve den nye jakka. Jeg liker å prøve klær før jeg kjøper. Jeg kommer og prøver meg på det. Jeg skriver dikt. Jeg liker å skrive dikt. Jeg må skrive et dikt. har lyst til å., prøver å., kommer til å (=vil)., trenger å., det er lov/ikke lov å, det er viktig å., Jeg leser en avis. Jeg liker å lese aviser hver dag. Jeg må lese aviser. Jeg trenger å lese mer norsk. Jeg ringer til Monika. Jeg skal ringe til tannlegen. Jeg må ringe til sjefen min. Jeg liker å ringe familien i hjemlandet mitt. Det er ikke lov å ringe privat på jobben. Jeg gir beskjed til læreren min i dag. Hun skal gi beskjed til sønnen min. Det er viktig å gi beskjed til foreldrene. Jeg bytter vakt med en kollega. Jeg liker å bytte til noe nytt. Du må bytte vakt. Jeg må bytte jobb fordi jeg bor langt unna. Ny oppgave: s. 35 S.20 Jeg skriver brev. Jeg sitter og skriver brevet til kjæresten min. Jeg må skrive brevet ferdig. Jeg setter meg for å skrive brevet til kjæresten min. I dag møter jeg en ny kollega. Jeg trenger å møte styreren. Jeg skal møte venner i dag. Møter presens av «å møte», et møte i flertall Jeg rekker t-banen. Jeg skal rekke å ta t-banen. Jeg må løpe for å rekke t-banen. Jeg har besøk. Jeg skal ha besøk i helgen. Jeg har mye å gjøre i dag. Jeg må ha tid til å slappe av. Jeg liker å ha god tid. Jeg trenger å ha noe å drikke. Det er ikke så lett for meg å ha så mange venner på besøk. Hyggelig å hilse på deg! Jeg hilser på Tom i morgen. Jeg hilser på deg. Jeg må hilse på kongen en dag. 2. november

7 Jeg sier at jeg elsker deg. Hva sier hun? Jeg må si noe til deg. Det er ikke så lett noen ganger å si det du mener. Hun liker å si ifra når hun er sulten. Han skynder seg til jobben. Jeg liker ikke å skynde meg på jobben. Han må skynde seg for å rekke bussen. Jeg glemmer alltid boka mi. Jeg glemmer å si ifra til henne. Jeg kommer sikkert til å glemme matpakken min hjemme i morgen. Jeg liker ikke å glemme nøkkelen min. Jeg skal ikke glemme det. 2. november 2016 S. 25 Jeg leker med barna på jobben. Jeg skal leke gjemsel med barna. Jeg savner å leke med sønnen min. Jeg må leke med barn i barnehagen fordi det er gøy. Barna liker å løpe. Jeg løper en time om dagen. Jeg skal løpe i morgen. Jeg må løpe fort for å rekke jobben. Jeg gråter mye fordi jeg savner familien min. Jeg skal ikke gråte. Nå opplever jeg å gråte for ingenting. Jeg henter barnet mitt i barnehagen. Bestemor skal hente Emma i dag. Jeg sendte sønnen min for å hente lillebroren i barnehagen. Jeg rekker å hente ham på trening. Jeg hjelper sønnen min med lekser. Jeg prøver å hjelpe ham. Jeg må hjelpe ham til å bli flink. Barna slår hverandre. De slår hverandre. Han prøver å slå hardt. Du skal ikke slå dyr. Det er ikke lov å slå andre barn. Vi trøster alltid barna når de gråter. Å trøste er snilt. Når hun blir lei seg, kan jeg trøste henne. 2. november

8 TEKSTENE I BØKENE Kapittel 6 Innelek Kapittel 7 Utelek Kapittel 8 Å kle på seg Kapittel 9 Å kle av seg Kapittel 10 På tur -Side Om forskjellige typer lek hos barn ARBEID MED EN FAGLIG TEKST OM RAMMEPLANEN Spørsmål til teksten om Rammeplanen: Hva er målet med Rammeplanen for barnehagen? Hvem retter planen seg mot? Hvorfor trenger barnehager en årsplan i tillegg til Rammeplanen? Hvor mange og hvilke fagområder finner du i Rammeplanen? Hva er målet med temaheftene til Rammeplanen? Barnehagen som pedagogisk virksomhet del 1.7 i Rammeplanen 8

9 NYE ORD OG UTTRYKK Virksomhet: arbeid, businness, et firma, det man driver med Vedtatt: å vedta, bestemt offisielt, et vedtak, å fatte et vedtak Et forskrift: regler, lover, forklaring på loven Knyttet opp til noe: relatert til noe, handler om, forbundet med Intensjon: en plan, det man mener med noe, noe som man vil, formål/siktemål, det man ønsker å oppnå Det øvrige: resten Forpliktende: en plikt, å forplikte seg til, Vurdering: å vurdere, evaluere, se hva som er bra og ikke bra, takstmann vurderer huset, Gjennomføring: å gjennomføre = å gjøre det som er planlagt Tilsynsmyndighet: den som kontrollerer, tilsyn = kontroll Helhetlig læringssyn: hvordan man ser på læring, helhetlig = som omfatter flere sider/områder Syn vs. Synspunkt Representert: å representere, representant, stå for noen, være med Gjøremål: ting man må gjøre Å dekke: å fylle, tilfredsstille Å presisere: gjøre presis, konkretisere, tydeliggjøre, Implementere: forankre, sette i gang/begynne noe, passe på det man begynner med fortsetter Konkretisere: tydeliggjøre, gi noe form, visualisere, gjøre noe konkret Å oppfylle (intensjoner): = dekke, realisere, oppfylle drømmer, forventninger, Osv = og så videre Å utarbeide = lage Grunnlag: utgangspunkt, fundament, noe man begynner med Språkmiljø: 9

10 NOEN VANSKELIGE ORD En offentlig «vedtatt» læreplan: at noe er vedtatt, da er det bestemt offisielt. «Være knyttet opp til» betyr at det «handler om» «En forpliktende ramme» betyr at det er noe vi har sagt at vi skal gjøre sammen. Læringssyn er et begrep som forteller om hvilken teori man har om hvordan man lærer. For å «dekke» barnas behov for utvikling læring å dekke betyr i denne sammenheng at vi passer på at alle barna får muligheten til å lære Rammeplanen «presiserer» - å presisere er å si noe tydelig og nøyaktig. 2. november 2016 NOEN VANSKELIGE ORD Utfordrende: Når noe er vanskelig, men på en måte som er spennende Egenart når noe har visse særtrekk så gjør disse til sammen at en virksomhet får en egenart. Et annet ord for særtrekk er kjennetegn. For eksempel: Noen av særtrekkene til den norske barnehagen er at det er mye rom for lek, at vi ikke holder på læring på samme måte som i skolen, men at det likevel er en pedagogisk virksomhet. Dette er altså særtrekk ved den norske barnehage til sammen blir det den norske barnehagens egenart. Allsidig: Det betyr at vi holder på med mange ting. Vi ser noe meningsfullt hvis det føles som om det er viktig, fylt med mening. Jeg har en oppfatning. Du har kanskje en annen mening. En oppfatning er hvordan du tror noe er. 2. november

11 NOEN VANSKELIGE ORD Implementeres det vil si at det settes ut i drift, at man jobber slik at det blir en fast del av jobben Utarbeide at man jobber med noe Konkretisere det vil si at vi sier det så konkret som mulig, gjerne med eksempler. 2. november 2016 NOEN ORD FRA BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET DEL 1.7 I RAMMEPLANEN Tillit («å ha tillit til noen/noe») «Jeg har tillit til kollegaene mine.» «Jeg har tillit til at du steller pent med blomstene mine mens jeg er borte.» Anerkjenne («å anerkjenne noe/noen») «Sverige/Den svenske regjeringen vil anerkjenne Palestina som stat.» «Jon Fosse er en anerkjent norsk forfatter.» «Alf Prøysen er en anerkjent, norsk dikter.» Utfordrende («å være utfordrende»= vanskelig, krevende) «For mange er det utfordrende å stå opp når høsten kommer.» «For å utvikle oss, må vi møte nye utfordringer.» Fremme («å fremme noe»=å hjelpe frem, stimulere) «Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet arbeider for å fremme likestilling.» «Norges Handikap Forbund arbeider for å fremme funksjonshemmedes rettigheter.» Rolle (= posisjon) «De som jobber i barnehagen, har en viktig rolle i å gi barn en god oppvekst.» «Når barn leker, går de ofte inn i ulike roller.»

12 NOEN ORD FRA BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET DEL 1.7 I RAMMEPLANEN Oppvekst (=tiden mens man vokser opp) BLD arbeider for at barn og unge skal få en trygg oppvekst.» «De som jobber i barnehagen, har en viktig rolle i å gi barn en god oppvekst.» Plikt (=noe man må gjøre) «Vi har en plikt til å stille opp i kampen mot ebola», sier Helseministeren. «Barnehagen plikter/er pliktig å varsle barnevernet dersom de ansatte i barnehagen mistenker at et barn er utsatt for omsorgssvikt.» Forutsetning (grunnlag, utgangspunkt for noe) «Å ha barnehageplass er en forutsetning for å kunne gå i barnehagen.» «Å kunne gå i barnehagen forutsetter at barnet har barnehageplass.» Ivareta (ta vare på, verne om) «Et verneombud skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.» Virksomhet (aktivitet, arbeid med noe, bedrift) «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, fordi innholdet i barnehagen bygger på teori om barns utvikling og læring.» HVOR GODT FORSTÅR DU ÅRSPLANEN FOR DIN BARNEHAGE? Snakk med veilederen din om dette før neste samling! Jeg kan lese og forstå innholdsfortegnelsen og overskriftene Ja Usikker Nei Jeg kan forstå begreper som for eksempel: pedagogisk grunnsyn, plandokumenter, mål, delmål, rammeplan, handlingsplan, barnehagerute, tema, metode og aktivitet Jeg kan forstå barnehagens pedagogiske grunnsyn, og har kjennskap til de pedagogiske delmålene barnehagen vil fokusere på i løpet av året Jeg har god kjennskap til barnehageruta og barnehagens daglige og ukentlige rutiner Jeg kan forstå hvilke temaer og aktiviteter som barnehagen vektlegger i løpet av året 12

13 Å BESKRIVE LEKEAKTIVITETER UTE GRUPPEARBEID - OPPSUMMERING Setninger til situasjon 1: Barna lekte ute på lekeplassen. En gutt skle(i) og de andre to guttene krabbet under sklia/sklien/rutsjebane. Setninger til situasjon 2: Vi ser to jenter som husker. De er glade. De er bestevenninner. En jente med blå jakke mistet en rød sløyfe. Setninger til situasjon 3: Vi tror at to gutter leker sammen i sandkassa. Setninger til situasjon 4: Her ser jeg en vanndam/sølepytt. Barna leker med båter/barkebåter og bøtte og spade. Setninger til situasjon 5: Tre barn og en dame sitter på benken/ved utebordet og spiser. Setninger til situasjon 6: Noen barn klatrer på stativ/klatrestativet. Et barn henger i et slengtau. Å gå armgang. Setninger til situasjon 7: Barna leker i lekehuset. Noen barn sklir gjennom tunellen. 13

14 Å BESKRIVE VINTERAKTIVITETER GRUPPEARBEID - OPPSUMMERING Setninger til situasjon 1: Det er en gutt som måker snø fra bakken og lager en vei til barnehagens inngang. Setninger til situasjon 2: Her ser man at barna leker med snø. Mens noen av de små barna lager store snøballer, leker de andre barna og tuller med hverandre. De kaster snø på hverandre. Å lage snøengler. Å base i snøen. Å dynke hverandre med snø. Setninger til situasjon 3: Mamma kjører spark med barna sine. En spark vs. Kjelke. Han åpner porten og vinker. Setninger til situasjon 4: To gutter dynker hverandre. Vi ser to barn som krangler og en dynker ansiktet til den andre og så han må få hjelp. Setninger til situasjon 5: Jeg ser at barna har det moro. Noen står på slalåm, noen hopper veldig høyt, et barn tryner/faller. Setninger til situasjon 6: Han bruker stigen for å klatre opp på et tre/treet, mens den andre husker. Setninger til situasjon 7: De to guttene går på ski. 14

15 OPPGAVEN TIL BARNEHAGESAMLING I gruppen deres skal dere samarbeide om å forberede en lesestund i en av deres barnehager. Dere skal formidle en tekst (bok, eventyr) for en barnegruppe når læreren kommer på besøk til barnehagen og deretter skal vi ha veiledning med dere og veilederne i gruppe. Forberedelser til barnehagesamlingen: Hvem er med i gruppen? Har dere kontaktinformasjon til hverandre for å avtale og planlegge? Hvilken barnehage dere skal være i? Dag og tidspunkt for samlingen? Velg en bok/en tekst som dere vil formidle til en barnegruppe Fordel rollene: hvem skal lese/fortelle hva? ALLE PÅ GRUPPEN MÅ DELTA. Øv på å lese boken/teksten høyt, eller fortelle fritt, uten teksten. Praktisk organisering: Hvilket rom skal dere bruke? Hvordan skaper dere stemning og får barna interessert? Skal dere bruke noen rekvisitter eller konkreter? Eller kanskje bilder? Forbered noen spørsmål til barna. Forbered barna på at det kommer flere på besøk. Informer lærerne på bloggen (evt. på e-post): Hvilken bok dere har valgt, hvordan dere vil organisere lesestunden, med hvilken barnegruppe, hvem som har hatt ansvar for hva. Husk veibeskrivelse til barnehagen, barnehagens navn og adresse Hva skal skje på barnehagesamlingene? 5-10 min i begynnelsen: en kort prat om hva som skal skje min: bokstund med barna Ca. 45 min: faglig gruppediskusjon 5-10 min: prat med kursdeltaker, veileder og læreren ved behov eller om dere har spørsmål VI SYNGER! Er det vanskelig å synge norske sanger? Hvordan gikk det å synge på morsmålet sammenlignet med norsk? To av studentene organiserer Violeta og Robert 15

16 VI SYNGER PLANEN FOR TIRSDAG 1. time: Klesplagg og litt grammatikk: refleksive verb og substantivbøyning time: Undervisning i grupper Barns lek Grammatikk: fortidsformer i norsk, preteritum/perfektum LUNSJ time: Å skrive praksisfortellinger (på datarom) 6. time: Oppgaver til neste samling, oppsummering og bloggskriving 16

17 REFLEKSIVE UTTRYKK OM BEKLEDNING: Å kle seg: Kan du kle deg? Å kle av seg Å kle på seg: Kan du kle på deg? Å ta på seg klær Å ta av seg klær (NB: forskjellig fra «å ta seg av noe»: Jeg skal ta meg av det = Jeg skal gjøre det.) Å få av seg (regndressen) (noe som ikke er så lett å gjøre, eller blir godt) REFLEKSIVE UTTRYKK: Å glede seg Å grue seg i være redd/nervøs Å like seg Å vaske seg Å barbere seg Å skynde seg Å føle seg Å legge seg Å sette seg Å kose seg Å hygge seg å ha det hyggelig Å konsentrere seg Å gifte seg Å sminke seg Å pynte seg Å skjerpe seg ta deg sammen, gjør ting på en ordentlig måte (ganske uhøflig!) Andre? I refleksive uttrykk er subjektet (hvem gjør handlingen) og objektet (hvem handlingen retter seg mot) i setningen samme person: Hun liker seg her. Hun vasker seg. (vs. Hun vasker ham. Hun vasker henne. ) 17

18 REFLEKSIVE UTTRYKK BØYES AVHENGIG AV PERSON Jeg gleder meg til søndag. Du gleder deg til helgen. Han/hun gleder seg til jul. Vi gleder oss til dere skal komme. Dere gleder dere til å gå på konsert. De gleder seg til eksamen. Gleder du deg eller gruer du deg til jul? Gleder du deg eller gruer du deg til å gå på jobb? Hva gleder du deg til? Hva gruer du deg til? OPPGAVE: Sett inn riktig pronomen: Du skynder deg vel, så du rekker å komme innom før trening? Dere må skynde dere hvis dere vil rekke bussen nitten over sju. Nå må du skynde _deg, de andre venter på deg. Jeg vil ikke skynde _meg! Barna må skynde seg inn, siden de ikke har regntøy på seg. Vi må skynde oss, så vi ikke kommer for sent til møtet. Læreren skynder seg_ for å rekke undervisningen. 18

19 SUBSTANTIV: Substantiv er enten fellesnavn eller egennavn: hest, bil, jente, sang, vs. Marit, Volvo, Norge, osv. Substantiv på norsk har tre ulike kjønn: Hankjønn (maskulinum): en bil - bilen Hunkjønn (femininum): ei uke uka (eller en uke uken) Intetkjønn (nøytrum): et vindu - vinduet Substantiv blir bøyd på norsk: i tall (entall/flertall): en bil mange biler bestemthet (ubestemt/bestemt): en bil - bilen Ubestemt form Bestemt form Entall en bil bilen Flertall biler bilene SUBSTANTIVBØYING: REGELMESSIG Kjønn/Genus: Maskulinum: Femininum: Entall, ubestemt (= a dog) Entall, bestemt (= the dog) Flertall, ubestemt (dogs) Flertall, bestemt (= the dogs) EN hatt hatten hatter hattene EN skjorte skjorten skjorter skjortene EI lue/(en lue) lua/(luen) luer luene EI jakke/(en jakke) jakka/(jakken) jakkerer jakkene Nøytrum: ET belte beltet belter beltene ET kostyme kostymet kostymer kostymene 19

20 SUBSTANTIVBØYING: SPESIELLE REGLER Nøytrumsord med 1 stavelse Ord som ender med -er Ord som ender med el Entall, ubestemt (= a dog) Entall, bestemt (= the dog) Flertall, ubestemt (dogs) Flertall, bestemt (= the dogs) ET skjørt skjørtet skjørt skjørtene ET skjerf skjerfet skjerf skjerfene EN genser genseren gensere genserne EN støvel støvelen støvler støvlene EN sykkel sykkelen sykler syklene NOEN UREGELMESSIGE SUBSTANTIV En bok bøker En bror- brødre En fot føtter Ei hånd hender En mann - menn Ei tann tenner Ei natt netter Ei strand strender Et tre trær Et kne knær Ei tå tær Et øye - øyne Ord uten endelse i flertall: en ting mange ting en feil mange feil ei mus mange mus et sted mange steder 20

21 fortidsformer VI SYNGER! Nasrin leder en liten sangstund for oss! VERBFORMER I NORSK 21

22 DET NORSKE VERBSYSTEMET Tempus Dannes ved hjelp av: Eksempler PRESENS V-r Jeg leser nå. Jeg står opp kl.7 PRETERITUM V 2 :V-et, V-te, V-(d)de, V(ur) Jeg laget middag kl.8. Jeg spiste middag kl.9 Jeg bodde i USA for 2 år siden. Jeg løp til butikken i går. PERFEKTUM (presens perfektum) Har + V 3 V-et, V-t, V-(d)d, V(ur) Jeg har laget middag. Jeg har spist. Jeg har bodd i Norge i 3 år. Hvor har du vært? PLUSKVAM- PERFEKTUM (preteritum perfektum) Hadde + V 3 Jeg hadde laget middag ferdig før mannen min kom hjem. Etter at jeg hadde spist, gikk jeg på kino. FUTURUM Skal + V(inf.) Vil + V (inf.) Kommer til å + V (inf.) Jeg skal lære norsk. Det vil bli vanskelig. Jeg kommer til å savne deg. FORTIDS FUTURUM (preteritum futurum) Skulle + V (inf.) Ville + V (inf.) Han sa at han skulle på kino på onsdag. De sa at det ville regne hele uke. FORTIDSBØYNING AV NOEN FREKVENTE VERB : Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Pluskvamperfektum Å bade bader Badet Har badet Hadde badet Å lese Leser Leste Har lest Hadde lest Å reise Reiser Reiste Har reist Hadde reist Å spise Spiser Spiste Har spist Hadde spist Å tro Tror Trodde Har trodd Hadde trodd Å ha Har Hadde Har hatt Hadde hatt Å være Er Var Har vært Hadde vært Å gjøre Gjør Gjorde Har gjort Hadde gjort Å skrive Skriver Skrev Har skrevet Hadde skrevet Å drikke Drikker Drakk Har drukket Hadde drukket Å treffe Treffer Traff Har truffet Hadde truffet Å finne Finner Fant Har funnet Hadde funnet Å dra Drar Dro Har dratt Hadde dratt 22

23 PRETERITUM BØYING AV REGELMESSIGE OG UREGELMESSIGE VERB Regelmessige verb har endelse i preteritum: et/-a å vente - ventet/venta å jobbe - jobbet/jobba te Å kjøre - kjørte Å kjøpe - kjøpte de Ofte verb som ender på ve og -ge Å leve - levde Å bygge bygde dde Ofte verb som ender på vokal Å ha hadde Å bo - bodde Å tro - trodde Uregelmessige verb har for det meste ikke endelse i preteritum: å være - var å få - fikk å komme - kom å finne - fant å drikke - drakk Noen uregelmessige verb har endelse i preteritum, samt vokalendring: Å gjøre - gjorde Å fortelle - fortalte Å spørre - spurte NÅR BRUKER VI PRETERITUM? Om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortid, allerede avsluttet handling Han reiste i går. Vi giftet oss for 2 år siden. Jeg kom til Norge i De var på ferie i forrige uke. Da jeg var liten, likte jeg å leke med dokker sammen med søstrene mine. Vi kan også bruke preteritum: Om nåtid, når vi vil be om noe ekstra høflig: Hvis du har tid nå, kunne du hjelpe meg med leksene? Når vi snakker om noe som ikke stemmer med virkeligheten: (hypotetisk) Hvis jeg var deg, ville jeg kjøpe denne bilen. Hun later som om hun var en liten baby. Når vi uttrykker sterke ønsker og snakker om muligheter: Hvis jeg hadde tid, skulle jeg så gjerne være med! Hvis du virkelig hadde lyst til å bli med, kunne du ta deg fri. 23

24 (PRESENS) PERFEKTUM BØYNING Regelmessige verb: Uregelmessige verb: Preteritum: Perfektum: -et -et -te -t -d(d)e HAR + -d /-dd Infinitiv Preteritum Perfektum Handle handlet har handlet Kjøpe kjøpte har kjøpt Spise spiste har spist Infinitiv Preteritum Perfektum: Være var HAR + vært Skrive skrev skrevet Finne fant funnet Drikke drakk drukket Gjøre gjorde gjort Lese leste har lest Nå nådde har nådd Bo bodde har bodd Prøve prøvde har prøvd NÅR BRUKER VI PERFEKTUM? Perfektum bruker vi om en hendelse i fortid når tidspunktet for den er ubestemt, men vil fokusere på resultatet relevant for nåtiden: Hun har gått. (=Hun er ikke her nå). Han har kommet. (= Han er her nå). Jeg har spist. (= Jeg er ikke sulten). Jeg har lest denne boken. (= Jeg vet hva den handler om.) Vi bruker perfektum om en handling som startet i fortiden og som fortsetter fram til nå: Jeg har bodd i Norge i tre år/siden Hun har jobbet lenge i denne barnehagen. Vi har vært her i en time. Jeg har studert norsk i ett år. Vi bruker perfektum for å fortelle om hvor ofte noe har skjedd fram til nå: Jeg har vært i London tre ganger. Jeg har aldri vært i Bergen. 24

25 TIDSUTTRYKK VED PRETERITUM VS. PERFEKTUM Preteritum står oftest sammen med uttrykk om bestemt fortid: Han kom hit i forrige uke. De reiste til Portugal i Jeg hadde tidligvakt i går. Vi leste denne boken for to uker siden. Perfektum står oftest sammen med uttrykk om nåtid: Han har nettopp kommet. De har nettopp reist til Portugal. Jeg har allerede skiftet bleie. står ofte sammen med uttrykk om frekvens Jeg har aldri vært i Paris. Vi har lest denne boken tusen ganger. Presentasjonens tittel OPPGAVE: PRETERITUM ELLER PERFEKTUM? Bor du på Manglerud nå? Ja, jeg har bodd her i to år nå. Nei, men jeg bodde der for noen år siden. Nei, jeg har alltid _ bodd på Lambertseter. Har du studert norsk? Ja, jeg studerte norsk i fjor. Ja, jeg har studert norsk i flere år. Nei, jeg har ikke studert norsk. Hvor jobber du? Jeg har jobbet på en skole i to år nå. Fra 2003 til 2005 jobbet jeg på sykehus. 25

26 PLUSKVAMPERFEKTUM (= PRETERITUM PERFEKTUM) hadde + badet Spist Bodd Prøvd Vært Gjort Drukket Vi bruker pluskvamperfektum om en handling som skjedde før en annen handling i fortid (før-fortid) restaurant kino I går spiste vi først på en restaurant, så gikk vi på kino. Etter at vi hadde spist på en restaurant, gikk vi på kino. nå SANGDIKTAT Vi hører på en sang Teddybjørnvisa av Alf Prøysen Skriv inn verbene som mangler (pass på å skrive riktig verbform) IzqEIeLQM FASIT 26

27 SPESIELLE KJENNETEGN VED LEK Gå sammen i grupper på fire og bli enige om fem ting som dere synes er viktige for barns lek. BARNS LEK Lek er en typisk aktivitet blant barn Leken er lystbetont og gir glede og fryd Lek er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i Lek er for barnet på lissom, den ligger utenfor den virkelige verden Lek innebærer at det skapes en viss orden (en struktur med for eksempel regler) Lek er lokalisert til et bestemt sted og til en bestemt tid Lek innebærer spenning Lek er et uttrykk for en indre drift Lek er forberedelse til voksen alder (Lillemyr, s.39) 2. november

28 TYPER LEK Sansemotorisk lek Dette er en type lek der en handling eller funksjon gjentas for moro skyld. Rollelek I rolleleken tar barn ulike roller, ofte med flere barn i samspill. Regellek Her er leken styrt av et sett med regler som danner rammen for leken. Her ser man også ofte at det er flere barn i samspill. Bevegelseslek Dette er en typisk vill lek der bevegelse er det sentrale Konstruksjonslek Her er det eksperimentering med gjenstander som er det sentrale. Bygging med treklosser, lego og annet materiale. BARNS LEK Vi ser på film om å leke butikk

29 SPØRSMÅL TIL VI LEKER BUTIKK Hvordan kan flerspråklig ansatte bidra til å støtte barnas morsmål i rollelek? Hvordan kan flerspråklig ansatte bidra til å skape en forståelse i forkant av aktiviteter? Hvordan kan flerspråklig ansatte og øvrig personale samarbeide om språkmiljøet i barnehagen og det enkelte barnets språklige utvikling? NÅR BARN FALLER UTENFOR november

30 HVA SKAL VI JOBBE MED PÅ DATAROMMET Del 1: - Logge seg på datamaskinen - Finne bloggen - Åpne et Word-dokument, gi det et navn og lagre det et sted Del 2: - Jobbe med en oppgave om praksisfortellinger - Jobbe med grammatikkoppgaver om verb i fortid HVA ER EN PRAKSISFORTELLING? Praksisfortellinger er korte tekster fra barnehagehverdagen som beskriver en interessant situasjon. Praksisfortellinger kan brukes i faglig arbeid, f.eks. hvis du vil huske en situasjon og diskutere den med kollegaene dine. Kanskje kan du lære noe av å snakke om den situasjonen sammen med andre, fordi ulike folk kan se ulike ting og foreslå ulike løsninger for en og samme situasjon. 30

31 PRAKSISFORTELLINGER Kan skrives med direkte og indirekte tale Kan skrives i fortidsperspektiv eller nåtidsperspektiv Bruk av ulike verbformer: Nåtidsperspektiv: presens (gjør), perfektum (har gjort), futurum (skal gjøre) Fortidsperspektiv: preteritum (gjorde), pluskvamperfektum (hadde gjort), fortidsfuturum (skulle gjøre) ØVELSE: Barnet: Er du gutt eller jente? Den voksne: Jeg er jente. Barnet: Hvorfor har du kort hår da? Den voksne: Fordi jeg syns jeg ser stilig ut med kort hår. Barnet: Du ser ut som en gutt! Den voksne: Men jeg er ikke det.(strammer genseren for bedre å synliggjøre brystene). - Se!Jeg har jo store pupper. (fra en essey om likestilling av Anne-Grete Bye) ULIKE MÅTER Å SKRIVE EN PRAKSISFORTELLING PÅ Alternativ 1: (presensperspektivet + direkte tale med anførselstegn) Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen: Er du gutt eller jente?. Den voksne ser litt overasket på gutten og svarer: Jeg er jente.. Alternativ 2: (presensperspektivet + indirekte tale) Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen om den voksne er en gutt eller jente. Den voksne svarer overrasket at hun er jente. Alternativ 3: (fortidsperspektivet + direkte tale med anførselstegn) Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen: Er du gutt eller jente?. Den voksne så litt overrasket på gutten og svarte: Jeg er jente... Alternativ 4: (fortidsperspektivet + indirekte tale) Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen om den voksne var en gutt eller jente. Den voksne svarte overrasket at hun var jente. 31

32 SKRIVE OM EN AKTIVITET Praksisfortelling 1 Like leker Mina (1 ½ år) sitter på gulvet og ser på David (2 år) som leker med en bil. Hun tar bilen fra David. David gråter og sier: Min bil, min bil! Melika (voksen) sier: Mina, vil du ha en bil? Den bilen hadde David. Kan du gi den tilbake til han? Jeg kan finne en annen bil til deg! Melika henter en lik bil og sier til Mina: Se, her er en annen bil. Gi den bilen tilbake til David, så skal du få denne av meg! Mina gir bilen tilbake til David. Han er fornøyd. Mina får maken bil, og hun blir fornøyd. Praksisfortelling 2 Rollelek I familiekroken leker Johanna (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de er på stranda. De har rigget seg til på et teppe. De har på seg solbriller og leker at de soler seg i lyset fra lampa i taket. Mille (5 år) kommer inn. Hun sier: Kan jeg få leke med dere? Johanna svarer: Men jeg leker med Peter og Max. Vi er på stranda. Der er kiosken, da må du stå i kiosken! Mille: Ja, men da må dere komme og kjøpe is! (praksisfortellingene er hentet fra boken Se meg! av Anne Aasgaard, 2013, s.76 og 84) OPPGAVEN TIL BARNEHAGESAMLING I gruppen deres skal dere samarbeide om å forberede en lesestund i en av deres barnehager. Dere skal formidle en tekst (bok, eventyr) for en barnegruppe når læreren kommer på besøk til barnehagen og deretter skal vi ha veiledning med dere og veilederne i gruppe. Forberedelser til barnehagesamlingen: Hvem er med i gruppen? Har dere kontaktinformasjon til hverandre for å avtale og planlegge? Hvilken barnehage dere skal være i? Dag og tidspunkt for samlingen? Velg en bok/en tekst som dere vil formidle til en barnegruppe Fordel rollene: hvem skal lese/fortelle hva? ALLE PÅ GRUPPEN MÅ DELTA. Øv på å lese boken/teksten høyt, eller fortelle fritt, uten teksten. Praktisk organisering: Hvilket rom skal dere bruke? Hvordan skaper dere stemning og får barna interessert? Skal dere bruke noen rekvisitter eller konkreter? Eller kanskje bilder? Forbered noen spørsmål til barna. Forbered barna på at det kommer flere på besøk. Informer lærerne på bloggen (evt. på e-post): Hvilken bok dere har valgt, hvordan dere vil organisere lesestunden, med hvilken barnegruppe, hvem som har hatt ansvar for hva. Husk veibeskrivelse til barnehagen, barnehagens navn og adresse Hva skal skje på barnehagesamlingene? 5-10 min i begynnelsen: en kort prat om hva som skal skje min: bokstund med barna Ca. 45 min: faglig gruppediskusjon 5-10 min: prat med kursdeltaker, veileder og læreren ved behov eller om dere har spørsmål 32

33 OPPGAVER MELLOM SAMLINGER 1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen: 1A Lek med barna Lek sammen med barna i barnehagen. Er det noe som du synes kan være språklig vanskelig når du leker med barna? Forstår du alltid alt barna sier? Hva gjør du når du ikke forstår? Forstår alltid barna det du sier? Hvordan vet du om barna forstår/ikke forstår hva du sier? Snakk med veilederen din om de språklige utfordringene du har når du leker med barna og noter noen punkter for deg selv, slik at du kan huske dem videre. 1B Nye ord i barns lek Ha med deg en liten notatbok når barna leker, inne og ute, og observer barns lek. Legg merke til det du ser og hører: leketøy, andre ting barna bruker i leken, objekter de leker med, navn på leker og spill, osv. Vet du hva det du ser heter på norsk og/eller på morsmålet ditt? Spør noen av kollegaene dine hvis du ikke vet hva noe heter på norsk og noter det i notatboken din. Du skal samle minst 5 forskjellige ord/uttrykk som var nye for deg (publiser dem på bloggen under «Vanskelige ord og uttrykk», eller ta med deg til neste samling). 1C Ord på tur Ta med deg en liten notatbok når dere går på tur med barna. Legg merke til det du ser på turen: f.eks. ulike trær og blader, ulik terreng/landskap, innsekt, dyr, osv. Hvis dere har kamera i barnehagen, kan du ta bilder av det du ser. Vet du hva det du ser heter på norsk og/eller på morsmålet ditt? Spør noen av kollegaene dine hvis du ikke vet hva noe heter på norsk og noter det i notatboken din. Du skal samle minst 5 forskjellige ord/uttrykk som var nye for deg (publiser dem på bloggen, eller ta med deg til neste samling). 1D Samtaler om været Høsten er tid for værforandringer. Snakk med barna om hvordan været er i ukene som kommer. Husk på det vi har snakket om på samlingen (f.eks. «det» (det snør/regner), bøyning av adjektiv (f.eks. det er kaldt), preposisjoner i uttrykk om årstider (f.eks. om høsten/i høst)). Legg også merke til hvordan kollegaene dine uttrykker seg når de snakker om været, og noter nye uttrykk du hører. OPPGAVER MELLOM SAMLINGER 2. Skriving: 2A Oppgaver i lærebøkene Gjør alle skriftlige oppgaver i kapitler 6, 7, 8, 9 og 10 i tekstboken «Norskpluss arbeid Barnehage». Vis oppgavene til veilederen din, eller skriv dem på eget ark og lever til lærerne. 2B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om verb i fortid. 2C Hva lekte du? Hva lekte du da du var liten? Skriv en liten tekst (ca. 1 side) om dette, forklar leken. Skriv teksten på eget ark, du skal levere teksten til lærerne, så husk å skrive ditt navn og dato. 2D En praksisfortelling om barns lek Bruk observasjonene dine av barnas lek (se oppgave 1B) og skriv en praksisfortelling om leken du observerte. Se mer på bloggen om hvordan du skriver en praksisfortelling. Publiser praksisfortellingen din på bloggen (se under 4 Samling 2 - oppgaver Praksisfortellinger om barns lek), eller lever den på eget ark til lærerne på neste samling. 33

34 OPPGAVER MELLOM SAMLINGER 3. Lesing: 3A Tekstene i lærebøkene Les tekstene i lærebøkene, kap.6, 7, 8, 9, 10 i «Norskpluss arbeid Barnehage», og s i boken «Yrke bhg-assistent» (om lek). På bloggen kan du finne flere oppgaver til disse tekstene (se oppgave 5). 3B Uregelmessige verb Les verbformene i tabellen med uregelmessige verb. Gjør det regelmessig hver dag og følg 5-dagers program. Det kan være lurt å oversette verbene til morsmålet ditt. Bruk gjerne en ordbok til dette, f.eks. LEXIN: 3C Faglige tekster om barns lek På bloggen finner du mye fagstoff om barns lek. Se under Samling 2 Oppgaver Faglig stoff om barns lek. Les artikkelen «Språksvake barn faller utenfor leken» (se lenken på bloggen eller teksten på eget ark). Marker ord og uttrykk som du synes er vanskelige å forstå. Noter disse ordene/uttrykkene og ta med til neste samling. Du kan også spørre kollegaene dine eller veilederen om disse ordene/uttrykkene, og/eller spørre om dem på bloggen under Oppgaver Vanskelige ord og uttrykk. 3D Les Geitekillingen som kunne telle til ti (av Alf Prøysen) Les fortellingen om Geitekillingen som kunne telle til ti (se tekst på eget ark). Strek under verbene i preteritum, perfektum og pluskvamperfektum (bruk forskjellig markering for de ulike verbformene). Noter også eventuelle ord som du ikke kjenner fra før på et ark eller på bloggen! OPPGAVER MELLOM SAMLINGER 4. Barnekultur: 4A. Regelleker i din barnehage Kjenner du til noen regelleker (f.eks. klappelek, eller andre leker der du må si noe i leken mens du gjør bestemte bevegelser)? Lek leken du kjenner sammen med barna i din barnehage. Da må du passe på å forklare reglene til barna og si frasene i leken (øv gjerne på forhånd med å uttale frasene i leken riktig, særlig med vanskelige ord og lyder, spør om hjelp fra veilederen din). 4B. Sangstund To av dere skal forberede en sangstund på norsk til neste samling på høgskolen. Velg en sang du liker godt, finn teksten til sangen og ha den med til undervisningen. Tenk gjennom hvordan du vil organisere sangstunden og synge sangen (tror du alle kan denne sangen? hvordan skal alle sitte/stå? Skal du synge først, så få alle til å synge? Skal du bruke bevegelser til sangen? Skal du bruke musikk til sangen, eller bare synge?). Nura, Margerete, Mawuyo 34

35 OPPSUMMERING OG BLOGGSKRIVING Hva har du lært i dag? Hva likte du i dag? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang? 35