Dato: Foto: Roger Skog. Midt-Troms og grunnlag til Nasjonal transportplan. Status og framtidsbilde

Transkript

1 Foto: Roger Skog Dato: Midt-Troms og grunnlag til Nasjonal transportplan Status og framtidsbilde

2

3 Innhold 1. Vekstregioner og grunnlaget til ny nasjonal transportplan Midt-Troms - vekstregion ut fra gitte kriterier Midt-Troms en næringsretta vekstregion for framtida Petroleum Framtidsbilde Gruvedrift Status Framtidsbilde Fiskeri- og havbruk Status Framtidsbilde Industri Status Framtidsbilde Reiseliv Status Framtidsbilde Forsvar Status Framtidsbilde Transportnæringa Status Framtidsbilde Midt-Troms for framtida

4 4

5 1. Vekstregioner og grunnlaget til ny nasjonal transportplan Dette dokumentet er laget på vegne av Midt-Troms regionråd og Profilgruppen, og skal argumentere for at Midt-Troms er en vekstregion for framtida, med videre behov for nødvendig infrastruktur. Dokumentet tar utgangspunkt i offentlig tilgjengelig faktaopplysinger, og er utarbeidet av Utviklingssenteret AS. Som et grunnlag til bruk under utarbeidelsen av ny nasjonal transportplan, er det blant annet lagd to rapporter med navn Ny infrastruktur i Nord del en og to. I disse rapportene brukes begrepet vekstregion. Dette henspeiler til regioner der det er et senter med over innbyggere. Dette senteret skal være et senter for offentlig administrasjon og handel, det skal ha sykehus samt tilbud om høyere utdanning. Det er valgt ut seks vekstregioner i Nord- Norge, disse er: Helgeland: Med sentra Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Bodø-Salten Midtre Hålogaland (Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten): med sentra Narvik, Harstad, Sortland og Svolvær. Tromsø og omland. Hammerfest-Alta Kirkenes-Varanger Midt-Troms regnes ikke som en av de seks vekstregionene som er framholdt i rapporten. I det videre vil det blir klarlagt hvorfor Midt-Troms også er vekstregion, ut fra det som finnes i dag og framtidsutsikter. 5

6 2. Midt-Troms - vekstregion ut fra gitte kriterier I Ny infrastruktur i nord del en, er det satt visse kriterier for å være en vekstregion. Under vil det bli kartlagt om Midt-Troms faktisk oppfyller disse. De kriteriene som er satt, er tydeligvis ikke absolutte, da ikke alle vekstregionene tilfredsstiller alle kriteriene. Eksempelvis har Kirkenes bare innbyggere som bor i tettstedet Kirkenes, og de har heller ikke høyskole. Inndelinga med vekstregioner kan også kritiseres med at noen regioner er store og vide, og tar med seg områder som man blant annet ut fra befolkningsprognosene til SSB ikke forventer skal være vekstregioner. Inndelinga er også gjort på bakgrunn av historiske forhold, og de valgte kriterier virker også noe tilfeldig satt. Slike kriterier bør også drøftes politisk. I Midt-Troms er det totalt ca innbyggere, og der største kommunen er Lenvik med innbyggere.. Selve byen og regionsenteret Finnsnes har et innbyggertall på Fram mot 2040 forventes Lenvik kommune en vekst i folketallet på personer, og erfaring tilsier at veksten i senteret blir langt større enn dette. Lenvik med Finnsnes er den kommunen i Troms som har størst omsetning i varehandel per innbygger, med kr. I Nord-Norge er Lenvik på tredjeplass bak Sortland og Alstahaug. Dette tilsier at Finnsnes i dag er et naturlig senter i regionen, og at det er et sterkt senter. Her er det flere kjøpesenter med et bredt utvalg av butikker. I tillegg er det flere spesialbutikker. I regionen er det også flere mindre handels- og servicesenter både i Bardufoss, Setermoen Sørreisa og Brøstadbotn. Eksempelvis kan det nevnes at Nord-Norges største bedrift knytta til campingvogner og bobiler er lokalisert til Målselv, grunnet sentral beliggenhet. I Midt-Troms har både Finnsnes og Bardufoss nasjonale, regionale og fylkesvise funksjoner. Finnsnes har gjennom tilstedeværelsen til Arbeidstilsynets regionkontor for Nord-Norge regionale funksjoner for hele Nord-Norge. Finnsnes har flere fylkesfunksjoner gjennom blant annet Troms fylkestrafikk, Mattilsynet, Fiskeritilsynet. På Bardufoss er generalinspektøren for hæren lokalisert som er en landsdekkende funksjon. I tillegg er det en avdeling av fylkesmannen lokalisert på Bardufoss samt regionkontoret til Statskog. Av andre offentlige tilbud i regionen må nevnes at det er to Studiesenter, med tilbud om høyere utdanning på lavere, høyere og doktorgradsnivå. I tillegg etableres det en Kunnskapspark. Det er to lokalmedisinske sentra i regionen, med tilbud om desentraliserte spesialsthelsetjenester, røntgen, dialyse, lysbehandling, observasjonssenger og ortopedi. Midt-Troms er den regionen i Norge med flest innbyggere som har såpass lang reisevei til nærmeste sykehus. Det betyr at hvis det hadde blitt etablert flere nye sykehus, så ville det blitt lagt til Midt-Troms. Men framover vil nok heller flere sykehus bli omgjort til lokalmedisinske sentra, enn omvendt. I tillegg er Viken senter lokalisert i regionen, med innleggelser fra hele landsdelen og tjenester på spesialistnivå. 6

7 3. Midt-Troms en næringsretta vekstregion for framtida I denne delen vil de ulike næringene bli gjennomgått, på samme måte som de har blitt gjennomgått i Ny infrastruktur del en. Dette siden det var lite oppmerksomhet på Midt- Troms i analysen. Videre vil status og framtidsbilde bli presentert. I tillegg tas også forsvaret som en stor aktør i Midt-Troms med Petroleum Framtidsbilde I rapporten Ny infrastruktur i Nord, del 1 er det i framtidsbilde for høy vekst lagt til grunn at petroleumsressursene er gjenstand for full utnyttelse. Det skisseres at forsyningsvirksomheten skjer fra basene i Sandnessjøen, Hammerfest, Kirkenes og Midtre Hålogaland (Harstad). Dette legger videre føringer på tiltak knytta til infrastruktur som dypvannskaier, gode riksveiforbindelser til forsynings- og industribaser, utbygging av stamflyplasser nært forsyningsbaser samt nærhet til helikopterbase fra forsyningsbasen. I tillegg legger det også føringer på hvilke steder det er sannsynlig å kunne bruke gass som energi i nye smelteverk. Dette innebærer ei tung infrastruktursatsing på fire noder i Nord- Norge, og som igjen vises i de konkrete forslagene som kommer i del 2 av rapporten. Det er viktig å satse på noen noder for forsyningsvirksomheten til framtidas petroleumssatsing. Men utvelgelsen av hvilke steder dette skal være bør gjøres etter en grundig debatt og utredninger av ulike alternativer. På denne bakgrunn kan man så velge å satse strategisk på ulike noder som man ruster opp med nødvendig infrastruktur, Det er flere grunner til at Midt-Troms kan være aktuell som node for forsyningsvirksomhet til framtidas petroleumssatsing. En av grunnene er at Troms 2 regnes som det feltet med størst potensial innenfor petroleumsutvinning. Midt-Troms vil ha fysisk nærhet til dette feltet, og slik et fortrinn. Midt-Troms har erfaring, kompetanse og teknologi knytta til smelteverksindustri, og en nyetablering med smelteverk som bruker gass vil derfor ha kompetansemessig fortrinn ved å legges til Midt-Troms. I tillegg bygges det opp en leverandørklynge rundt dagens smelteverk i Midt-Troms, som også et framtidig smelteverk på gass vil ha nytte av. I sum gjør dette at Midt-Troms kan være en naturlig plassering av ny forsyningsbase knytta til petroleum, med tilhørende oppbygging av infrastruktur Gruvedrift Status I Midt-Troms er det en større aktør som er etablert innefor gruvedrift, og det er Skaland graphite på yttersia av Senja. De har sine største kunder i Europa og Japan, og eksporterer hvert år tonn med grafitt. Denne brukes som illfast materiale i stål blant annet, til smøremidler og bremseband. De har 30 ansatte, og hadde i 2010 ei omsetning på 20 millioner. Skaland graphite har Leonhard Nilsen og Sønner som hovedaksjonær (LNS). LNS 7

8 har aktivitet flere plasser nasjonalt og internasjonalt, noe som gir tilgang på internasjonal kompetanse innenfor gruvedrift i Midt-Troms Framtidsbilde I forhold til Skaland Graphite har de kartlagte og sikre reserver for 30 års videre drift, men antar at det minst er forekomster til 70 års drift. I tillegg kan det være forekomster som er under havnivå, og som de ikke har gjort noen undersøkelser av. I forhold til øvrig gruvedrift, er det enkelte mindre forekomster på Senja og indre Troms som må utredes nærmere. Blant annet er det etablert selskap som starter prøvetaking i Mauken med tanke på gullforekomster, og det har også vært gjort undersøkelser på Senja. På Senja er det også flere grafitt og nikkelforekomster. Forekomster som til nå ikke har vært lønnsomme, men kan bli det i framtida grunnet økende priser. Dette vil igjen kreve tilrettelagt infrastruktur Fiskeri- og havbruk Status I forhold til fiskerinæringa ønsker vi å framheve den tyngden og bredden som finnes i Midt- Troms. I Midt-Troms kommunene bor 19 % av befolkninga i Troms. Men 22% av de registrerte fiskefartøyene er registrert i Midt-Tromskommunene, mens 26% av verdiene innenfor fiskeri landes her. Til sammenlikning så kan det nevnes at resten av Troms, med unntak av Tromsø, lander 10 % av verdiene innenfor fiskeri. Dette viser at Midt-Troms har en svært sterk posisjon i Troms innenfor fiskeri. I Troms er Midt-Troms relativt størst innenfor pelagisk fisk, samt skalldyr og bløtdyr. I absolutt verdi er verdien av torsken likevel størst. For detaljer, se tabell 1. Fiskeslag Torsken Berg Lenvik Midt- Troms Midt-Troms sin Troms andel i Troms Pelagisk % Torsk % Flatfisk og % bunnfisk Dypvanns-fisk % Skalldyr og % bløtdyr I alt % Tabell 1Fangst, etter landingskommune og fangstarter. Oppgitt i verdi (1000 kr). For året I kartlegginga Senja som fiskeriregion gjort av Senja næringshage i 2009, framkom det at fiskeribedriftene på Senja da hadde ei samla omsetning på 1.7 milliarder kroner. Dette tilsvarer hele kr per innbygger på Senja. 8

9 I forhold til oppdrett er Midt-Troms også stor der. Over 25% av alle akvakulturtillatelsene innenfor laks og ørret i Troms er lokalisert til Midt-Troms. Produksjonskapasiteten er tonn laks og ørret. I forhold til tillatelser knytta til skalldyr er det i Midt-Troms 3 av totalt 5 i Troms. Det er 3 settefiskanlegg, og 3 slakteri. Som vist i del en av rapporten Infrastruktur i Nord er det en slakteriklynge i Midt-Troms. I følge rapporten Senja som fiskeriregion fra 2009 er ett av disse slakteriene godkjent for eksport til Russland. Vår påstand er at Midt-Troms kan oppvise en stor bredde og tyngde innenfor fiskeri og havbruk som ingen annen region i Nord-Norge kan framvise. Flere større konsern er også lokalisert i regionen, som Nergård og Brødrene Karlsen Framtidsbilde Grunnet endringer i torskens vandringsmønster, forventes det at det blir landet mer fisk på Senja i tida framover. Torske- og hysebestandene er på historisk høyt nivå nå grunnet god bestandsregulering, og det kan forventes at kvotene vil øke ytterligere i årene framover. Dette innebærer at det kan forventes at kvantum fisk som landes på Senja vil øke i framtida. Det er i dag to store fiskerikonsern som er etablert på Senja, og disse vil danne grunnlaget for ei innovativ og tung fiskerinæring på Senja. I tillegg vil gode kaier og moloer sikre at båter har gode liggefasiliteter, og har relativt kort vei ut til fiskefeltene, og dermed en konkurransefordel. I tråd med nasjonale trender forventes det at volum fisk i oppdrettsnæringa vil øke i Midt- Troms. Det er gode lokaliteter som også kan være skjerma hvis det i framtida blir mer vind og uvær. Både oppdrett og fangst vil nyte godt av at det har vært tradisjon for lokalt eide selskaper. Eksempler på dette er Brødrene Karlsen og Wilsgård AS. Lokal tilgang på kapital er viktig for å kunne ta strategisk viktige investeringer. Trender har vært og vil forsterkes med at mer av transporten med fisk skjer på bil. I framtida vil derfor antall vogntog på Senja og gjennom Finnsnes øke, og det blir enda viktigere med veier som tåler høy akselvekt. Veiene må skredsikres for å sikre kontinuiteten i leveransene, og vintervedlikeholdet må bedres fra i dag Industri Status Midt-Troms er den regionen i Troms som har prosentvis flest sysselsatt innenfor industri. Så der Troms regnes som et industrifattig fylke så gjelder ikke dette Midt-Troms som region. I forhold til industri er det særlig næringsmiddelindustri og prosessindustri som er lokalisert her. Dette skyldes naturlige fortrinn knytta til tilgang på råvarer og energi. I tillegg har området en lang tradisjon for industrisatsinger. Innenfor næringsmiddelindustri inkluderer det flere fiskeindustribedrifter som beskrevet overfor, samt næringsmiddelindustri innenfor landbruket. Blant annet er Nortura etablert her, og ArtNor og Tromspotet. ArtNor leverer eksempelvis til 90% av alle hotell i Nord-Norge, og tilbyr ulike ferdige potetprodukter, med høy kvalitet. 9

10 Innenfor prosessindustri er Finnfjord AS den største aktøren. I del en av ny infrastruktur i Nord er i det i kapitlet om industri knapt nevnt industriklyngen i Finnfjord. Dette er en av de viktigste industrisatsingene i Norge, med nasjonal stor oppmerksomhet, og derfor må dette være bedre beskrevet enn det er idag. Det har i Finnfjordbotn vært produksjon av ferrosilisium siden I dag har Finnfjord AS 120 ansatte. De har en årskapasitet på tonn ferrosilisium og tonn silika, og er med dette et av de største ferrosilisiumverkene i Europa. De er nå i gang med å realisere et varmegjennvinningsanlegg, som skal lage strøm av overskuddsvarmen ved verket. Dette varmegjenvinningsanlegget vil produsere 340 GWh elektrisk strøm, tilsvarende ½ Altakraftverk eller strømforbruket til husstander. I tillegg vil det bli tilgang på spillvarme, tilsvarende ca 300 GWh. I tilknytning til Finnfjord AS er det etablert et industriområde som skal fylles med leverandører til Finnfjord, samt bedrifter som har behov for store mengder varme i sin produksjon. Et eksempel på en slik etablering er Finnfjord miljøenergi, som ønsker å bruke varmen fra Finnfjord AS til å tørke trevirke til bioenergi. Industriområdet har fått navnet Finnsnes industripark, og ligger strategisk plassert ved Finnsnes regionkai Framtidsbilde I tråd med de framtidsbildene som er presentert i Ny infrastruktur i nord så forutsettes det videre at det blir stimulert til bruk av miljøvennlig energi i industrien. Dette for å minske utslippet av klimagasser. Hvordan kraftprisene blir i framtida er vanskelig å forutse, men med dagens teknologi kan den forventes å øke. Dette gjør at Finnfjord AS med de planene og den klyngen som bygges rundt virksomheten vil ha enda bedre vekstforhold i framtida. Det kan derfor antas at den industrielle klyngen blir mer robust, der CO2 nøytral produksjon, og forbruk av spillvarme til kraft og varme øker konkurransekrafta. Å ha en virksomhet med fokus på innovasjon og framtidsretta løsninger vil også være positivt med tanke på vekstkraft i framtida. I forhold til energi har Midt-Troms flere fornybare kilder til energi, i tillegg til vannkrafta som utnyttes i dag. Dette er energi henta fra skogen, gjennom en aktiv forvaltning av de store skogsressursene i indre Troms. Det er vindkraft på yttersia av Senja. Det er å bygge videre på forsøksprosjektene med å danne bioenergi fra avfall i landbruk og fiskerinæringa. I tillegg er det for byen Finnsnes knytta store muligheter for tilgang på spillvarme fra forbrenningsanlegget til Senja avfall og Finnfjord AS. Mulighetene her er mange, eksempelvis oppvarming av fortau, større bygg og basseng. Hvis energiprisene øker, vil dette også øke attraktiviteten til byen Finnsnes. 10

11 3.5. Reiseliv Status I forhold til reiseliv så bør Senja med omegn tas med i forhold til den opplistinga av attraksjoner og opplevelser som vi har i Nord- Norge. Turisttrafikken har økt på Senja de siste år, og blant annet har Senja den eneste turistvegstrekninga i Troms. På Senja er det også attraksjoner som Senjatrollet, tilbud om opplevelser knytta til blant annet sjørafting og havfiske, samt flere spise- og overnattingssteder. I forhold til vinterturisme er Målselv fjellandsby og Blånisseland tilbud som gis i indre Troms. Også Polar Zoo har tilbud på vinteren til gjester som ønsker å besøke parken. Reiselivet i Midt-Troms er nå organisert gjennom destinasjonsselskap og bookingselskap. Dette sikrer at det er lokale aktører som har fokus på å utvikle det regionale reiselivet, og gjør at det forventes positiv utvikling i reiselivet i tida framover Framtidsbilde Det forventes at turisttrafikken til Midt-Troms vil øke framover. Dette ut fra trendene med økt etterspørsel arktisk reiseliv, og det å kunne tilby uberørt natur. I Midt-Troms er det totalt 3 nasjonalparker i dag, og disse gir et stort potensial for naturbasert reiseliv. Indre Troms har allerede begynt med tilbud innenfor villmarksturisme. Senja kan tilby svært gode muligheter for sjøfiske samt vill og variert natur. Med å gjøre Senjafergene til et helårstilbud vil det knytte sammen Bodø og Tromsø med en ytre, sammenhengende reiserute, via Lofoten, Vesterålen og Senja. Nasjonal turistvei på Senja er den eneste turistveien i Troms, og vil også trekke turister til området. Det kan også tilrettelegges for tilbud i samarbeid med Hurtigruten, der reisende går av på Finnsnes og tar buss via Senja og Kvaløya til Tromsø. I indre Troms har destinasjonene knytta til Polar Zoo og Målselv fjellandsby store utviklingsmuligheter. Dette er både knytta til chartertrafikk med pakkeløsninger, og skiturisme Forsvar Status Forsvarets tyngdepunkt innen operative aktiviteter er lokalisert til Midt-Troms. Forsvaret har en omfattende virksomhet med rundt 1500 ansatte og nesten 3000 vernepliktige, fordelt på blant annet Generalinspektøren for Hæren og hans stab, Hærens garnisoner på Skjold, Setermoen og Bardufoss, Luftforsvarets kontrollstasjon Sørreisa, Bardufoss flystasjon samt 11

12 Forsvarsbygg, Troms Militære Sykehus, logistikkavdelinger mv. Forsvaret spiller en betydelig rolle i regionen, både som en del av et robust arbeidsmarked og som en kompetansearbeidsplass. Forsvarets virksomhet byr på kompetansearbeidsplasser, både innenfor militær-operativ ledelse og generell bedriftsledelse på høyt nivå. I tillegg er Forsvaret en arbeidsplass med krav om meget høy teknisk kompetanse innen materiellvedlikehold og reparasjon av høyteknologisk utstyr, det være seg på bygg- og anleggssiden, elektronikk, kjøretøy, fly og helikopter. Sett fra Forsvarets perspektiv, har Midt- Troms sin styrke i muligheten for samtrening mellom sjø, luft og hær Framtidsbilde Som en del av Nordområdesatsinga vil forsvaret være en viktig brikke for å kunne realisere ei positiv utvikling i Nord-Norge. Det er ei forutsetning å sikre at nordområdene forblir en stabil og trygg del av Europa. I Nye byggesteiner i Nord heter det at: Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet er en sentral del av regjeringens satsing i nord, og bidrar til stabilitet og sikkerhet i regionen. Det legges vekt på synlig militær tilstedeværelse med relevante kapasiteter for suverenitetshevdelse, hevdelse av våre suverene rettigheter i våre 200-mils soner, myndighetsutøvelse, overvåking, etterretning og evne til krisehåndtering. Dette innebærer at forsvaret må sees i sammenheng med øvrig utvikling, og at det må i forhold til infrastruktur legges til rette for dette Transportnæringa Status Midt-Troms har i dag en etablert transportklynge. Klyngen består at transportører på vei og sjø, med både gods og persontransport. Eksempler på bedrifter er Transportsentralen Finnsnes, Skoglund transport, Tøllefsen transport og Cominor. I tillegg er det utdanning på videregående innenfor transportfag og ambulansefag i regionen. Nordnorsk trafikksenter er som ett av tre trafikksenter nasjonalt, etablert i regionen. Dette kan også illustreres ved at Statens vegvesen på Finnsnes har flest førerprøver på tunge kjøretøy Framtidsbilde Det forventes vekst innenfor industri og fiskeri/havbruk i regionen, og dette vil også føre til vekst i transportnæringa i Midt-Troms. Med et enda sterkere samarbeid, og ytterligere fokus på kompetanse, forventes det at næringa blir mer konkurransedyktig. Blant annet er det ønskelig med høyere utdanning innenfor transport/logistikk. Ved å bygge transportklyngen opp rundt kompetansemiljøene i regionen vil det også legge grunnlaget for videre nytenkning. 12

13 4. Midt-Troms for framtida Dette dokumentet har forsøkt å peke ut noen framtidsretninger for Midt-Troms. En av de store fordelen regionen har er at det ligger midt i Troms, med kort vei til høyskole og universitetsmiljø i Troms, Harstad og Narvik. Regionen er også kjent for å kunne designe gode regionale løsninger som andre siden har kopiert, eksempelvis studiesenter og lokalmedisinske senter. Midt-Troms har i dag gode kommunikasjoner både med fly, buss og båt. I forhold til hurtigbåt er det en særlig fordel, da det gjør tidsbruken fra Finnsnes til de andre byene i Troms relativt lav. Dette fordrer imidlertid et stabilt og godt hurtigbåttilbud. I tillegg har regionen en fordel med å ha innovative industrimiljø. Den mest vellykkede innovasjon skjer med utgangspunkt i eksisterende miljø, som en videreutvikling eller knoppskyting. Med å koble virksomheter, et oppegående kompetansemiljø med en politisk vilje til positive endringer vil Midt-Troms være en robust region for framtida. Nordområdesatsinga til dagens regjering legger et strategisk godt grunnlag for vekst i Midt- Troms; Forsvar for å sikre suvereniteten i nord, havbruk og fiskeri som fornybare næringer, gruvedrift og industri for å utnytte råvarene i regionen, samt solid tilgang på energi for framtida. Midt-Troms er derfor en framtidsregion, også med tanke på den framlagte nordområdesatsinga. I dette dokumentet mener vi at det er påvist at Midt-Troms er en vekstregion, og at man må ta dette med i det videre arbeidet. Det kan ikke være slik at tilfeldigheter i prosessen skal avgjøre om en region skal regnes som vekstkraftig eller ikke i forhold til framtidige infrastrukturinvesteringer. 13