Bompengekonferansen 08 - en slags oppsummering.

Transkript

1 Bompengekonferansen 08 - en slags oppsummering [email protected] 1

2 Ny organisering av VTR i Vegdirektoratet Tidligere 2 seksjoner som jobbet med bompenger på VTR: Veg og ferjeforvaltning (VOFF) / Trafikksikkerhet(TS) Nå blir transportinformatikk og betalingssystemer skilt ut til egen seksjon Forsterket fokus på faget. Egen deltager i VTR-LM. Samarbeid ER viktig og vi vil ha mer fokus på dette. Særlig viktig for dette faget da går jo over alle temaer og avdelinger i etaten. 18 medarbeidere (5 VOFF, 13 TS inkl seksjonsleder) Operativ fra 1 oktober. 2

3 Åpning av konferansen ved: Even Myhre 4 gang linken med Teknologidagene Nye ting selv om temaene er de samme: Samhandling og helhet Se ting i sammenheng og spille på lag AutoPASS og spesifikasjoner Kvalitet og oppfølging Høyere status i fremtiden 3

4 AutoPASS strategien v/ Morten Welde Felles sentralsystem, spesifikasjon eiet av staten Utfordringer: Kundeorientering og informasjon Mange kokker, mye søl? Mange bompengeselskap, med forskjellig organisering, forskjellige vilkår, utenlandske kjøretøy, mye ekstraarbeid? Forvaltning styring og ansvar Staten har ansvar for styring og utvikling, men tar vi ansvaret? Teknologiutviklingen Nasjonalt sentralsystem vil være en forbedring (tidligere 3) Statens vegvesen og AutoPASS Vår egen rolle, 4 mrd pr år. Stort og komplekst område men få mennesker som jobber med det. Mange mulige bruksområder for systemet innen våre bruksområder, vegprising, miljø avgifter Personvern, en vanskelig utfordring, men holde det innenfor de begrensninger vi har. 4

5 Målsetninger: 2019 sikkert system, myndighet versus kjøretøy 1019 Flere funksjoner 2013 Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy Hvordan nå målet: Anvendelse, føringer for teknologi Ikke øke kostnader for dagens innkrevning Kommersielle tjenester vs forvaltningsoppgaver for staten Nå transportpolitiske målsetninger TS, fremkommelighet og miljø Organisering bør formaliseres Samarbeid eller kjøp? Mange mulige scenarioer for organisering, som i dag, multifunksjon, del organisering, nasjonal kundeservice? Sannsynlig løsning er: Autopass tjeneste eller tjeneste og drift. Staten beholder reel styring. Teknologi: brikke (alle kjøretøy), vegkantutstyr (estetikk), sentralsystem Fremdrift: ELM før jul og departementet på nyåret. 5

6 Gode grunner for bedre veger: Bedre veger mindre utslipp v/ Tore Knudsen Fremkommelighet og ts MEN også viktig med miljø og klimaeffekter Prosjekter: Miljømessige konsekvenser av bedre veger og Grønn godstransport Mikrosimulering, og studier om hva genererer ny trafikk, til sammen ett godt grunnlag Drivstoff forbruk, lokalt forurensende avgasser, klimagasser Prototypiske vegstrekninger: Dårlig to-felts (vestlandsvegen) vs god 2-felts - Reduksjon:CO 60%,NOx 75%,drivstoff 11%,CO2 10% Brukbar to-felts vs 4-felt med midtdeler, - Reduksjon: CO 50%, NOx 60% og drivstoff 26%, CO2 25% Overbelastet bymotorveg ett nytt felt - Reduksjon: CO 55%, NOx 60%, drivstoff 38% CO2 35% Overbelastet bymotorveg gir meget høye utslipp evt redusere trafikk med 25% for å oppnå det samme. Politisk vilje til å begrense transport, enn å bedre vegstandard? Keep traffic moving!! Hva betyr dette for bomstasjoner? Manuell vs automatisk, stopp vs akselerasjon kmt mest miljøvennlige Vegprising sammen med bedret kollektiv tilbud en god løsning, man må uansett gjøre flere ting samtidig. 6

7 Bompengeinnkrevning fra et forbrukerperspektiv v/martin Halsos Ikke bare ett populært tiltak? Autoritært, Nifst, Ukjent teknologi Dette må vi forholde oss til og ta med i vårt arbeid! Vegtrafikkloven nr 27. Forskrift om tilleggsavgift. Betale avgift først, så evt få tilbake, forbrukervennlig!!;-) Klageadgang; Sivil: avgiften, offentlig: tilleggsavgiften Fellesklagenemd Likebehandling, Sikre og utvikle jus, Kvalitetssikrende Kan plasseres på ett vegkontor og utgifter dekkes av forbrukerne gjennom avgiften 1øre Viktig å huske at Bompengeinnkreving er FOR forbruker AV forbruker 7

8 Revisjon Norvegfinans v/harald Håkonsen Norske bomselskapsforening - ett talerør mellom selskapene og vegmyndighetene Internrevisjonen betydelige funn (økonomiske uregelmessigheter) Bompenger er offentlige midler, derfor har staten innsynsrett også i foreningen. Etter mye om og men, innsyn i 06 og 07 Burde kanskje nektet videre: mye kluss her også. Nytt styre, møte i august: Nye takter og toner, fortsatt nektet innsyn i tidligere år. Grunn: Foreningen har missbrukt midler. Ikke innsyn for å skjerme navngitte person. Bedre å oppdra enn å avstraffe, la oss starte på nytt, legger til grunn offentlige regler og regulativer. Ny bompengeavtale bør kanskje sørge for at offentlige regler og regulativer også gjelder for bompengeselskapene. 8

9 Organisering av bompengeforvaltningen v/ Morten Welde Store endringer av omfang men allikevel lik organisering. Ett prosjekt ett selskap. Riksrevisjonen har stadig kritisert forvaltningen og organisering Store avvik fra standardavtalen Kritisk til bruk av bompenger for medlemskap i forening Et stort antall selskaper øker sjansen for uhjemlet bruk av bompenger Bompenger viktig politisk virkemiddel for utbygging av infrastruktur Politisk virkemiddel vs administrasjon, bør være tydeligere skille. For store forskjeller mellom selskap Likebehandling vanskelig med så mange selskaper Duplisering av faste kostnader og forskjeller i effektivitet Dagens organisering, regionalisering eller ett statlig selskap? Kanskje løsningen bør være lik løsningen etter forvaltningsreformen? 19 regioner en betydelig reduksjon fra dagens situasjon (ca 45). Dersom man blir for få, kan det føre til redusert kreativitet ved monopolisering. 9

10 Ekstern kvalitetssikring kostnadsoverslag en utfordring for fremdriften i bompengesaker? v/ Åge Jensen Statlig bidrag har holdt seg jevnt fra 72, mens bompengeandelen har økt kraftig (4,8 mrd bompenger i 08) Kvalitetssikring en utfordring men hensikten er grei. Best mulig kvalitet for pengene. Utfordringen er tempoet i sakene. Tøft å stå på kravene når politisk ledelse sier at man burde gjort dette for lenge siden. KS2 Ekstern kvalitetssikring av alle prosjekt over 500 mill, styringsgrunnlag og kostnadsoverslag forelegges Stortinget. (40 prosjekt siden 2002, 7 fullfinansiert med statlige midler). Lang prosess fra 6 20? mnd, burde klare seg med 3 mnd? Utvidet KS2 Finnfast, inkl også trafikkvurderinger og finansieringsanalyse eksternt. Bedre koordinering, flytskjema godkjent i utb-lm i år, intern prosess bør ta ca 4 mnd. Det blir ikke bedre enn input en, derfor må dette også vurderes. Utb har sendt ut ett notat på hvordan dette kan bedres i år. Sørg for skikkelig kvalitetssikring, send dokumentene samlet, kommuniser fornuftig fremdriftsplan. 10

11 Miljøpakke Trondheim v/ Rune Olsø Bompengeringen skulle ned i 2005, men behov videre, ingen ny bomring i inneværende periode (07-11) Pakke med nye tankesett på finansiering og demping av privatbilisme Finansiering: miljøavgift på drivstoff (30-90 øre/l) -> drift av kollektivtrafikk nye bompenger i tilknytting til E6 øst og sør, prosjekt som allerede er fastlagt men ikke godtatt av Trondheim Ap Redusere privatbilisme gjennomgående kollektivfelt på hovedtrafikkårene (bort med 2+, inn med kollektivfelt) Folk står i kø, bussen går fritt. øke parkeringsavgiften, gjøre det dyrere særlig langtidsparkering (-20%) være tøff for å ramme privatbilismen, for å bedre kollektiv og miljøet parkeringsavgift på kjøpesenter, ned regulere antall parkeringsplasser for de som vil etablere trafikkgeneratorer utenfor byen Fagmiljøet sliter med å forstå politiske realiteter. Det finnes en kontrakt mellom de folkevalgte og velgerne, derfor må fagmiljøet søke nye løsninger i stedet for å dvele ved det gamle. 11

12 Langsiktige effekter av vegprising v/ James Odeck Hva er problemet: luftforurensing, støy, forsinkelser, press på kostbare løsninger Køprising: spesifikk avgift for å spre bruken vegnettet på tider med lavere belastning, flere vil velge alternativer, dermed mindre forurensing, og vegutbygging. Vi kan enkelt tilpasse dagens bompengesystem til køprising. Ikke nytt prinsipp, eksempler finner innen luftfart, elektrisitet og telecom Ift andre virkemidler, eneste som reduserer trafikk, mindre kø, reduserte utslipp og økt kollektiv Midlene bør brukes til de tiltak som gir høyest avkastning, men for å vinne frem, bedre kollektiv fra dag 1 Dersom vi innfører Sthlm/Lon systemet, vil vi generere max inntekter og max reduksjon av trafikk Langsiktig virkning, endret trafikkbilde, bosetningsmønster og næringslivs etablering 12

13 Fra manuelle til automatiske bomstasjoner. Erfaringer etter 7 måneders drift i Oslo v/lars Lind Oslo Pakke 3, vegbygging, kollektivtransport infrastruktur og drift To ringer, automatisk innkrevning, ny takstkultur, maxi taxi blir lett bil Ingen ulykker, økning i biler, avtaler (1200 pr dag), giroer og sms, færre telefoner og klager Brikkeandel økt 4%, 65% gyldige, 17% ugyldige Stor tastejobb, 12mill bilder så langt. Utenlandsinnkreving, store utestående krav og Polen dominerer Lengre utestående, da pengene ikke kommer direkte Gevinst, lavere bemanning og servicekostnader, ca 1 mill/mnd i resultat 13

14 Bompenger versus offentlig finansiering: Hva er lønnsomt og når? v/james Odeck Hvordan bør lønnsomhet vurderes? Samfunnsøkonomisk (nettonytte, nytte/kostforhold) Ved bompenger - trafikkavvisning mindre nytte, innkrevningskostnader men mindre offentlige utgifter Ved Offentlig finansiering - skattekostnader Vi gjennomfører prosjekter med negativ nettonytte Bompengefinansiering KAN være en bedre løsning med ett samfunnsøkonomisk perspektiv Takstregimet har stor betydning, vi må finne optimale satser. 14

15 Europas påvirkning på AutoPASS utvikling v/ Jacob Trondsen EU kommisjonen har siste ord Fra isolasjon til samordning EETS european electronic toll services samordnet betaling trer ikraft i 12/14 Skal innføres i alle EU og EØS land Tillegstjeneste, slik at andre brikker kan leses i alle system Behov for ett sekretæriat, Cesare IV, deles i rådgivende og kontrollerende organ Separate regnskap er nødvendig for utsteder og operatør rollen, dersom en aktør har begge roller Myndighet kan sende krav til brukere utenfor landet, dette kan være en separat organisasjon Nasjonalt skal det være et kontroll organ, og ett samarbeidsorgan Brikken skal bygge på åpen std, kunne lagre opplysninger om kjøretøy, og ha ett grensesnitt til brukeren, ex indikere om transaksjonen var vellykket AutoPASS må utvides for å kjøre i EETS kompatible systemer, pga vegkantutstyret Vi må vurdere organiseringen av arbeidet, brikkene vil bli noe dyrere, integrerte brikker i kjøretøyet vil komme Skandinavia vil forsøke å influere utviklingen og justere ved nødvendighet 15

16 Skilting av bomstasjoner v/kristian Wærsted Utfordringene: Betale kontant, informasjon til trafikant, og personvern Servicestasjoner: betaling og abonnement Utvetydig informasjon ved skilting nødvendig I tillegg info-tavler, 02012, folkemunnen Rekkefølgen: Forvarsel, Info-tavle, symbol, takster, bomstasjon, info-tavle. Eksisterende anlegg vurderes endret. 16

17 Stort antall utenlandske bilister AutoPASS og utenlandske kjøretøy v/fritjof Dypveit Innkrevning via EPC i England, saker for totalt 16 mill første halvår 08 EasyGo betyr at AutoPASS kan benyttes på Øresund og Storebelt pluss noen ferjer. Dette er nok ikke godt nok kjent, pluss at innkrevningen muligens bør endres slik at man bruker systemet også i utlandet. 215 passeringer av utenlandske EasyGo i Norge første halvår. Hva med turister? Er skiltingen egnet for turister? Hva har vi gjort for å bedre, brosjyrer på ferjer, turistkontor og hos driftsselkaper Fremtidig turistløsning: forhåndsbetaling på kredittkort og web-betaling i etterkant + kontantbetaling 17

18 6 selskaper i driftsfasen + anlegg på vent Status Region sør v/ John Kristian Stormyr Tradisjonelt takstregime, men variable brikkeandel (90% Krs - 60% Stamveg) Bruk av ubetjente anlegg UB anlegg har noen utfordringer: brukerfeil, hærverk, innbrudd, medfører nede tid og reparasjoner VD Rapport - Nye anlegg bør være automatiske, dermed implementeres automatiske også på OPS og Krs Kontantbetaling er utfordring, dobbelfakturering, elektronisk kontant betaling kan være løsningen. Vi må forsøke å øke markedsandel for AutoPASS 18

19 skjer a? v/geir Kjønigsen En AutoPASS tur gjennom regionene og VD Hva er status i kongerike, mye arbeid rundt i regionene Bra dersom driftsoperatører kan ha ansvar for flere anlegg. Region øst mangler kontaktperson og utføres av VD Ombygning i Oslo, 26 automatiske bomstasjoner VD omorganisering, HB 206, revisjon av AutoPASS spesifikasjon og strategi, takstvedtak, vegprising 19

20 Takk for oppmerksomheten! 20