Kunnskaps- og Kulturpark, Kongsberg

Transkript

1 mai 2012 SEMINARRAPPORT Kunnskaps- og Kulturpark, Kongsberg Bibliotek Forfatter: insam as v/ Sølvi Tellefsen Oppdragsgiver: Kongsberg kommune Seminarrapport Bibliotek - Byutvikling og Læringsmiljøer mandag 14. mai 2012

2 2 Oppsummering Hensikt Denne rapporten er basert på innledninger og innspill fra seminar om bibliotek og læringsmiljøer på Kongsberg. Hensikten med rapporten er å legge grunnlag for ytterligere arbeid med byutvikling, bibliotek og læringsmiljøer i Kongsberg. Bakgrunn Som en del av sentrumsutviklingen har Kongsberg kommune tatt initiativ til etableringen av Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg (KKP). Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Kongsberg kommune, Buskerud Fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud om utvikling av KKP. I dette arbeidet skal et felles fremtidsrettet bibliotek etableres. Målsettingen er å finne nye løsninger for samarbeid mellom ulike bibliotek med forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper. Biblioteket skal bygge oppunder målsettingene i KKP og Kongsbergskolen. Det er verd å merke seg at dagens folkebibliotek, allerede har integrert et teknisk læringssenter for teknikk, energi, 3D-design og animasjon for barnehager, alle grunnskoler, videregående skole og fritid i Kongsberg. Det er etablert et delprosjekt (KKP-biblioteket). Partene samt Bergverksmuseet, skal arbeide fram forslag til fremtidsbiblioteket for Kongsberg. Program Velkommen, Kultursjef Heidi Hesselberg, Kongsberg kommune Biblioteket i byutvikling v/lektor Henrik Jochumsen, Det informationsvidenskapelige akademiet København Hvordan skapes gode læringsmiljøer v/prof. Hans Kiib, Aalborg universitetet, arkitektur/design/media/teknologi Fag- og forskningsbiblioteket som Læringsmiljø og kunnskapsarena v/overbibliotekar Live Rasmussen, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo Hvordan samarbeide om læringsmiljøer i videregående skole? v/leder læringssenteret/bibliotek Grethe Fjelldalen, Sandefjord videregående skole Biblioteket i byutvikling Kultursjef Heidi Hesselberg-Løken i Kongsberg kommune innledet med at det nye biblioteket skal bli drivkraften i byutviklingen på Vestsida. Her vil man søke å gå nye veier i samarbeid med fag/forskning, næringsliv, fylkeskommune og kommune. Det viktigste fra kommunens side er biblioteket som møteplass i byutviklingen. Det vises til utvalgte referanseprosjekter. I disse bibliotekene er det samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og kunnskapsinstitusjoner: Sambiblioteket i Härnøsand, Sverige, Almedalsbiblioteket, Visby, Gotland, Drammensbiblioteket og Dr. Martin Luther Kings library, San José, USA

3 3 Lektor Henrik Jochumsen, fra det informationsvidenskapelige akademiet i København tok for seg hvordan biblioteket kan oppfattes som en modell i utviklingen av en by. Hans utgangspunkt var arbeidet som ble gjennomført i forbindelse med boken «Biblioteket i Byutviklingen». Bok: Biblioteket i byudviklingen opplevelse, kreativitet og innovasjon av Caspar Hvenegaard Rasmussen, Henrik Jochumsen, Dorte Skot-Hansen (2011) Byer som ønsker å markedsføre seg på kultur og kunnskap vil sette fokus på kreativitet og innovasjon. Dette vil bidra til et aktivt og levende sivilsamfunn. I de byene som markedsfører seg innen kultur og kunnskap vil politikerne i stadig høyere grad være bevisst på bibliotekenes potensiale. Århus havnefront ble trukket frem som et godt eksempel. Les mer om prosjektet her og se 3D-modell av Multimediahuset og området. Han mente at biblioteket bør ha en sentral plass i byutviklingen og vil da kunne bidra til å skape et godt imagebilde, attraktivitet og identitet. Det vil kunne få svært positive ringvirkninger for næringsliv, offentlige myndigheter og befolkningen, dersom man ser sammenheng mellom byutvikling og bibliotek og å være åpen for at bibliotek og samfunnsutviklingen utvikles i tett fellesskap. Han var opptatt av at bruke biblioteket som sted, rom og i relasjoner.

4 4 Eksempler på hvordan bibliotekene kan benyttes som sted, rom og i relasjoner med andre. Biblioteket som sted (ikon) Seattle public library, USA Biblioteket som Rom (opplevelsessted) Hjørring bibliotek, Danmark

5 5 Bibliotekene står foran store utfordringer, hvor teknologi -og medieutviklingen skjer svært raskt, samt at bibliotekenes rolle skal utvikles både innen det virtuelle og fysiske plan. De bibliotekene som tar del i teknologi- og medieutviklingen, vil trekke til seg nye brukere (kunder) og ha et konkurransefortrinn fremfor andre bibliotek. Brukerne går mer og mer over fra en konsumentrolle til en produsentrolle. Bruken av You-tube og andre sosiale medier bidrar til å endre bibliotekenes rolle. I dette perspektivet er det da en utfordring at kommunene reduserer budsjettene til bibliotekene. Bibliotekets rolle i fremtiden? Han trakk spesielt frem det nye Multimediahuset i Århus som skal stå ferdig i 2015 og som vil være bilde på fremtidens bibliotek. Biblioteket skal bidra til å omdanne indre havneområdet til et aktivt og levende byrom. Bibliotekene må selv stå for utviklingen både innen digitale, virtuelle og fysisk tjenester. Dette forutsetter høy kompetanse i bibliotekene, samt større fokus på bibliotekets rolle (fra «collection til connection»). Jochumsen trakk frem at man må ha sterkere fokus på partnerskap/forbindelser og mindre fokus på samlinger. Biblioteket må ønske å styrke forankringen og betydningen i lokalsamfunnet og inngå i mer dynamiske relasjoner med omgivelsene. Bibliotekets unike romlighet er svært viktig å trekke frem i arbeidet med fremtidens bibliotek. Folkebibliotekene tiltrekker alle samfunnslag. Styrken er også bibliotekenes ikke-kommersielle ståsted. Dette gjør at folkebibliotekene innehar et stort potensiale i lokalsamfunnsutvikling og kan være en kreativ og innovativ møteplass, slik at nye relasjoner kan skapes og styrke byens kvaliteter. Et eksempel fra Birminghams bibliotek og hvordan biblioteket bør oppfattes i byen! Læringsmiljøer Prof. Hans Kiib, Aalborg universitetet, arkitektur/design/media/teknologi trakk frem fremtidens læringsmiljøer og hvordan disse kunne oppleves i samspill med byen. Han trakk frem at Aalborg har fokus på at byutvikling må skje med forståelse i ulike interfaces mellom byen og universitetet (industri, velferd og opplevelse). Ulike interface gir også ulike strategier

6 6 og konkrete løsninger, feks. lokalisering og utforming av bygg. Han påpekte at i arbeide med å samordne investeringer og funksjoner (partnerskap) var det viktige å se på ulike modeller i læringsmiljøene. $= 188<$/9$K Kravet til det by-integrerte læringsmiljø må være blandede funksjoner og det må stilles krav til felles fasiliteter. Dersom dette skal være aktuelt må læringsrom være anlagt i sentrale strøk for kultur og byliv og være i relasjon i ulike rommelige konsepter. Det er da sentralt at ikke vanetenkning får styre, men at man tar lærdom av de beste internasjonale eksempler. Det er viktig å tenke «ut av boksen» og arbeide med å skissere miljøer som er åpne og inviterende.

7 7 Det finnes ulike måter å tenke læringsarenaer på: 1. Det åpne læringsrom: public domain det åpne rommet 2. Villaprinsippet: læringsarena som er adskilte fra hverandre 3. Louisianaprinsippet: mobilitet mellom læringsarenaene, dialogen er sentral og her vil det være stort handlingsrom i forhold til læring og innovasjon 4. Bjelkeprinsippet- læringsmiljøer som bygges i lukkede rom Louisianaprinsippet Differensierte læringsrom : Det sosiale rom (hjemmeområdet/klasserom) Adferdsregulerende rom (funksjonsbestemte) Handlingens rom (uformell læring, interaksjon, mulighetens land) Betydningsbærende rom (formelle rom/kommunestyre sal) Stemte rom (sanse, lukte, høre) Overbibliotekar Live Rasmussen, Realfagsbiblioteket, Universitetet i Oslo Realfagsbiblioteket er en del av Universitetsbiblioteket (UB). UB har tidligere vært svært desentralisert, men man har arbeidet frem et Universitetsbibliotek som skal oppleves som ett bibliotek for alle brukere. Det er viktig at brukerne skal kjenne seg igjen i service, kvalitet og tjenester,uansett om de er på realfagsbiblioteket eller et annet av UB s biblioteker. Samtidig skal avdelingene fremstå som brukerdifferensierte. Dette har medført at de har styrket integreringen sentralt ved Universitetet i Oslo (UiO) og på fakultetene. UB har 167 årsverk og 80% av mediebudsjettet går til E-ressurser. Arbeidet med å sentralisere organisasjonen, åpne opp for andre enn kunnskapsinstitusjonens studenter og ansatt og nærmere tilknytning til fakultetene krever: Fleksible ansatte Nært samarbeid internt i UiO

8 8 Forpliktende partnerskap Egen god organisering Finansering Realfagbiblioteket har følgende områder: Når det gjelder utvikling av læringsmiljøer er det flere miljøer i Universitetet som har ansvaret for dette (læringsmiljøutvalg, fakultetene, teknisk avdeling og UB). Biblioteket vil bringe læringsmiljøet for realfagstudentene opp et «hakk». Vilhelm Bjerknes hus ble åpnet i 2012 som en del av dette arbeidet. Status for arbeidet så langt for UB-realfagbiblioteket: Skapt et bra omdømme flere tusen gjennom bygget Søkt ytterligere finansering fra Fritt ord Realfag som en del av dannelsen Partnerskap er viktig Brukerdrevet innovasjon biblioteket som inkubator/laboratorium Bygge opp arrangementkompetanse Science debate Et av tiltakene for å åpne biblioteket mer for allmennheten er å arrangere debatter, men med vitenskapelig basis. NRK er også inne med direkte sendinger. Dette har vært vellykket og suksesskriteriene er: Fleksible ansatte Aktiv vertskapsrolle Velvilje fra vitenskapelige ansatte Partnerskap og nettverksoppbygging

9 9 Fra foredrag med paleontolog og vitenskapsformidler: Jørn H. Hurum Leder læringssenteret/bibliotek Grethe Fjelldalen, Sandefjord videregående skole Biblioteket i Sandefjord videregående skole er skolens læringssenter og er en del av Norges største samlokaliserte videregående skole. Læringssentrets skal ha «rommet» som et pedagogisk hjelpemiddel. Det vil være forskjellige behov fra elevene i ulike situasjoner, hvor noen ønsker å sitte i åpne rom eller små grupper og andre vil sitte i skjermede omgivelser. Læringssenterets fokusområder: Lokalene- bygge ut lokalene med ulike fasiliteter, som grupperom, kursrom, AV-rom og ulike stillesoner og arbeidsplasser. Sentralisering- samle alle tjenestene innen IT, bibliotek og lærerarbeidsplasser Tverrfaglig kompetanse - gi elevene pedagogisk, IT-faglig og bibliotekfaglig veiledning i elevenes eget læringssted.

10 10 Samarbeid med andre: Det er samarbeid mellom Vestfold høgskolebibliotek, fylkesbiblioteket og folkebiblioteket på ulike områder. Det skal utvikles en plan for barn og unges informasjonskompetanse i samarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskolen. Skal man samarbeide er det viktig å huske på at på en skole har eleven i fokus, slik at læringssenteret må ha sentral plassering i skolen, samt at de som arbeider i læringssenteret må ha kunnskap om skole som utdanningsinstitusjon.