Nasjonal marin verneplan oppstartsmelding for Lopphavet

Transkript

1 1 Nasjonal marin verneplan oppstartsmelding for Lopphavet Lopphavet er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Lopphavet er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Finnmark er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga. Området inngår i kategori 5 Åpne kystområder, og ligger i Vestnorsk subprovins/finnmark subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdets areal er ca km 2. Området ligger vest i Finnmark fylke innenfor kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta. Området er stort og omfatter havområdet nord og nordvest av Sørøya, Lopphavet vest av Sørøya og Sørøysundet sør for Sørøya. Området ligger like øst for Fugløybanken og det strekker seg en dypere renne inn fra nord til Lopphavet. Denne renna fortsetter innover i Sørøysundet. Atlanterhavsstrømmen styres nordover av Fugløybanken og Tromsøflaket og strømmer innover mot kysten igjen i dette dype partiet. Dette bidrar til at området er et overgangsområde mellom Vestnorsk og Finnmark biogeografiske subprovinser. Området har en høy biologisk produksjon av både fisk og sjøfugl, og er også kjent som Lille Lofoten. Området er avgrenset på grunnlag av digitalt eiendomskart (DEK), som langs sjø har nøyaktighet tilsvarende økonomisk kartverk (ØK) dvs. 2 meter der det fins ØK, og utenom dekningsområdet for ØK har nøyaktighet tilsvarende N50 kart dvs. 15 meter. Som ellers i Finnmark er eiendommer med grense mot sjø og vassdrag som hovedregel kun avgrenset av kystkonturen, også de fleste eiendommer som måtte gå ut i sjøen. I den grad det har vært mulig er eiendommer som går ut i sjø unngått, men siden nøyaktigheten på DEK er som beskrevet foran vil nødvendigvis en del eiendommer være berørt. Uten inngående undersøkelser av hver enkelt eiendoms skjøte/grensebeskrivelse er det ikke mulig å vite hvilke eiendommer som går ut i sjø eller vurdere å flytte grensa ut fra kystlinja for å unngå disse. Planområdet er vist på vedlagte kart. Grensa for området er i hovedsak tenkt trukket utenfor privat grunn. Finnmarkseiendommens sjøgrunn er tenkt inkludert i forslaget. I helt spesielle tilfeller der verneformålet krever det vil det unntaksvis kunne bli aktuelt å inkludere annen privat grunn. Dette vil Fylkesmannen ta opp direkte med berørte grunneiere. Grensa er justert i forhold til rådgivende utvalgs tilrådning ved at et område i Stjernsundet og et område vest for Loppa øy er inkludert etter senere påvisning av korallrev. På yttersida av Sørøya har området hatt både større og mindre foreløpige avgrensninger, men det meldes oppstart for et mellomalternativ. Grensa starter på Fjellavløysingsodden på sørspissen av Loppa øy, går i vestlig retning om lag 15,5 km til punktet 70,325 N og 21,000 Ø (UTM , ), deretter i nordlig retning om lag 17,5 km til punktet 70,481 N og 21,000 Ø (UTM , ),

2 2 deretter i østlig retning til punktet 70,496 N og 2 1,268 Ø (UTM , ). Herfra vinkler grensa til nordnordvestlig retning og går vinkelrett på grunnlinja ut til 4 nautiske mil. Grensa følger 4 nm fra grunnlinja østover utenfor Sørøya til den går vinkelrett inn på Tarhalsen, Sørøyas nordøstligste punkt. Herfra følger grensa kystlinja vestover langs yttersida av Sørøya helt til Sørvær. Her går grensa 50 m utenfor moloene ved innseilinga slik at indre havn holdes utenfor. Grensa følger så kystlinja videre til Breidvik, hvor den utelater moloen og 50 m til hver side for denne. Grensa følger så kystlinja videre til Breidvikbotn, hvor den går til ytterst på holmen Lassa og 230 m i nordvestlig retning ut i sjøen, dreier mot sørvest og går 50 m utenfor moloen og til ytterste punkt på neset vest for moloen. Grensa følger så kystlinja videre til Hasvik, hvor den krysser innseilinga til Hasvik utenfor moloene fra Lyktberget til Skarvbuktneset. Grensa følger så kystkonturen langs sørsida av Sørøya helt til sørøstligste punkt på neset Fella, krysser Sørøysundet til søndre Veggenes på Seiland, langs kystkonturen inn øst sida og ut vestsida av Jøfjorden til grensa krysser over Kårhamna til under lykt på nordsida av denne bukta, slik at Kårhamn holdes utenfor. Herfra følger grensa kystlinja vestover på Seiland til ytterst på Bårdfjordneset, krysser Rognsundet til Vardnes og følger kystlinja vestover langs nordsida av Stjernøya og rundt øya helt til Nabbarodden. Her krysser grensa over Stjernsundet til neset ytterst på vestsida av ytre Lokkarfjorden. Grensa går så vestover langs kystlinja til Øksfjord. Her går grensa 50 m utenfor moloen og videre til østligste punkt på Finnes, slik at Øksfjord havn holdes utenfor. Grensa går videre langs kystlinja inn og ut Øksfjorden og inn Nuvsfjorden til Nuvsvåg. Her holdes et område 50 m nord og sør for og 100 m ut fra land med diverse kaianlegg utenfor. Grensa går videre langs kystlinja til Bergsfjord, hvor den går fra Skippernes via Kuholmen og inn på Sandnes slik at Bergsfjord havn holdes utenfor. Grensa går videre langs kystlinja til Sør-Tverrfjord, hvor indre del av bukta med diverse kaianlegg holdes utenfor. Grensa følger kystlinja videre utover fjorden til Sandland, hvor den går 50 m utenfor moloene. Herfra følger grensa igjen kystlinja til ytterst på nes ved Lauksletta, hvor den går i rett linje over Leisundet til utgangspunktet. Verneverdier og -formål Lopphavet inngår som ett av seks områder i kategorien Åpne kystområder i nasjonal marin verneplan. Områdene er karakterisert ved stor gjennomstrømning av vann. Oppholdstiden for vannet er typisk fra noen timer til dager. Innenfor de enkelte områder vil det være en spennvidde i biotoper og habitater fra eksponerte klippekyster til dypere partier med fine sedimenter. Plante- og dyrelivet varierer med bunnforholdene, og mangfoldet i bunntyper gjenspeiler seg i et mangfold av organismesamfunn i disse områdene. Lopphavet har stor spennvidde i naturtyper. Området egner seg derfor som et representativt utvalg fra denne del av kysten, men det har også mange spesielle kvaliteter. Det omfatter en dyp renne inn i Sørøysundet med bratte undersjøiske fjellvegger, grunne fjorder og viker i et alpint landskap, samt grunne eksponerte områder og strender nord og vest av Sørøya. Området inneholder flere korallrev på dypt vann. Gruntområdene/yttersida av Sørøya har store mengder sjøfugl. Området ligger i overgangssonen mellom Vestnorsk og Finnmark biogeografiske subprovinser og er derfor egnet som referanseområde for overvåking av endringer i flora og fauna for eksempel på grunn av global klimaendring, jf. også omtalen av referanseområder nedenfor. Verneverdiene og -formålet knytter seg til det store mangfoldet av naturtyper som er representative for denne del av kysten samt særegne kvaliteter i området. I tilknytning til kartleggingsprogrammet MAREANO, som fokuserer på områder i åpent hav, har det i perioder med dårlig vær vært gjennomført undersøkelser i Stjernsund og Sørøysund i 2006 og Havforskningsinstituttet har nå opparbeidet innsamlet biologisk materiale og Norges Geologiske Undersøkelse har analysert detaljert dybdekart fra Forsvaret. Sju ulike naturtyper er identifisert, herunder korallrev i Stjernsundet (se bildet under). Det er dokumentert 226 marine arter i området. Blant disse er anemonen Lipomena multicornis, som her ble observert for første gang i Norge. Anemonen ble funnet på sandig mudderbunn

3 3 på m dyp. Tilsvarende undersøkelse i kandidatområdet Transekt fra Andfjorden viser klare forskjeller i sammensetningen av dyrelivet mellom de to områdene. Videobilde fra korallrev på terskelen til Stjernsund. På bildet sees steinkorallen Lophelia pertusa sammen med spredte eksemplarer av den gulhvite svampen Mycale lingua. Til venstre i bildet sees kolonier av hornkorallen sjøtre (Paragorgia arborea) med flere eksemplarer av slangestjernen medusahode (Gorgonocephalus sp.) som klynger seg fast til grenene (Foto: MAREANO). Merknad [EST1]: Når resten av teksten står i kursiv skal artsnavn på latin stå i normal. Et av de største inngrepsfrie områdene (område med mer enn 5 km til tyngre tekniske inngrep) på land som har kontakt med sjø ligger her. Geologiske, fysiske, biologiske forhold Sørøysundet er et utpreget alpint landskap både over og under vann. Fjorden går ned til mer enn 500 m dyp med bratte sider særlig på sørsiden mot Stjernøya. Ut mot Sørøysundet på sørsiden av Sørøya og på nordsiden av Stjernøy er det mange smale og grunne fjordarmer eller bukter. Fra Sørøysundet er det forbindelse til Altafjorden via Rognsundet og Stjernsundet. Vest for Stjernsundet er det et grunnere parti med øyene Loppa og Silda og Bergsfjorden innenfor. Nord og vest på Sørøya er det en forreven topografi med mange større og mindre bukter. Her er det mange langgrunne områder med til dels eksponerte sandstrender. Relativt grunt vann med dyp mindre enn 50 m strekker seg langt utover fra land, men her er også noen dypere partier med dyp mer enn 100 m. Nordvest for Sørøya strekker området seg tvers over det dype partiet som kommer inn fra nord, og opp på Nygrunnen. Verdens nordligste observerte dypvannskorallrev ligger i et område her, som betegnende nok kalles «Korallen» på folkemunne. I tillegg til forannevnte arbeid knyttet til MAREANO, er det tidligere gjennomført noen dykkerundersøkelser i området som har vist at det er en rik flora og fauna typisk for landsdelen. Det er rapportert om flere dypvanns-korallrev i området i skråningen ned mot dypt vann vest av Sørøya, i sørskråningen av Sørøysundet og i Stjernsundet. Det er også rapportert om korallrev som er skadet i skråningen nordvest av Sørøya. Dette er utenfor 4 nautiske mil hvor det tråles med bunnfisktrål. Senere undersøkelser har også påvist korallrev vest av Loppa øy.

4 4 Kulturminner Loppa er et sentralt sted i farleia. Det var flere viktige fiskevær her i middelalderen, og det finnes mange fornminner i området. Flere nyere vrak er registrert. 6 av de prioriterte marinarkeologiske områdene inngår i området, PRIMAT 5037, 5038, 5039, 5028, 5027 og Brukerinteresser Fiskeriaktivitet Ringnotfiske etter sei og lodde Garn og linefiske Snurrevad Konsumtrålfiske (utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene) Av fiskeriaktivitet med tradisjonelle redskaper foregår fiske med både juksa, line, snurrevad, garn og seinot i så å si hele området, med ulike sesongbetonte fiskerier. Vinter-/vårfisket i Breivikfjorden (lille Lofoten) er i enkelte år på høyde med Lofotfisket, og er et av de største sesongfiskeriene i Norge, med eget oppsyn. Breivikfjorden er viktig som både fiske- og gyteområde, og det finnes også mange andre gyteområder. Rognkjeksfiske er mest utbredt i den vestlige delen av området. Foruten selve fiskefeltene er det spesielle områder hvor låssetting av sei foregår, særlig Hasfjord er mye benyttet til dette. Lokalt er enkelte steder blitt benyttet mer enn andre. I Sørøysundet foregår det fiske med reketrål som har lange tradisjoner. Forøvrig drives det fiske med trål i områdene utenfor 4-milsgrensa. Det finnes også et stort antall lakseplasser på privat grunn og Finnmarkseiendommens grunn i alle kommunene. Området var kjerneområde for drivgarnsfiske etter laks i Finnmark før dette ble forbudt. Det er et varierende antall fiskeindustribedrifter i området. 2-3 konvensjonelle fiskebruk med tillatelse til videreforedling, fiskefôrfabrikk, isoporkassefabrikk, samt en som driver med konsumproduksjon i mindre målestokk. Akvakultur I Loppa/Hasvik/Hammerfest er det per dato to oppdrettsbedrifter med til sammen 13 lokaliteter for matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor kandidatområdet. I Øksfjord er det etablert både fôrfabrikk, lakseslakteri og isoporkassefabrikk, men per i dag er bare fôrfabrikken i drift. I Hammerfest er det 10 lokaliteter og 11 konsesjoner for matfiskoppdrett av laksefisk. En av lokalitetene ligger innenfor forslaget til marint verneområde. Det er også søkt om konsesjoner for oppdrett av skjell på Sørøya, og tildelt en konsesjon i Alta kommune. Det er tildelt to konsesjoner for oppdrett av torsk i Øksfjorden. Største delen av havbruksvirksomheten i regionen er lokalisert til Altafjorden med sidefjorder og området rundt Hammerfest, men potensialet for videre utvikling av næringa i området er betydelig. Skipstrafikk og farleder Innenfor planområdet er det hovedled med flere bileder. Kystverket har også en rekke navigasjonsinstallasjoner i området. Det gjennomgående trafikk til Hammerfest og Alta. Følgende fiskerihavner ligger innenfor området: Sørvær, Breivik. Breivikbotn, Hasvik, Øksfjord, Sandland og Bergsfjord.

5 5 Gruvedrift På Stjernøya drives det gruvedrift etter nefelinsyenitt. Bygninger og kaianlegg ligger i Lillebukta, bare et par km øst for områdets avgrensning i Stjernsundet. Gruvedriften har gjennom årene medført en god del utslipp av steinstøv til Stjernsundet fra Lillebukta, men altså ikke mer enn at korallrevene noen km mot vest er intakte. Reiseliv Reiselivsaktivitet knyttet til havfiske i området er en næring i vekst. Særlig Hasvik kommune med Sørvær som kjerneområde har profilert seg utad som storfiskens rike, med bl.a. en årlig havfiskefestival som omfatter et nordisk mesterskap i havfiske. Forsvaret Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt som overlapper eller tangerer sør-vestlige del av det foreslåtte verneområdet utenfor Loppa (feltnavn Kvænangen ). Feltet disponeres av Sjøforsvaret. En vurdering av eventuelle konflikter mellom Forsvarets virksomhet og verneinteresser må avklares nærmere i den videre planprosessen. Eksisterende vern/beskyttelse Området ligger inntil eller overlapper med sjødelen av følgende eksisterende verneområder etter naturvernloven: Seiland nasjonalpark Loppa naturreservat Andotten naturreservat Sørsandfjorden naturreservat Nordsandfjorden naturreservat Storgalten naturreservat Saksfjorden naturreservat Lille Kamøya naturreservat Andre pågående verneprosesser Det pågår per i dag ikke andre verneprosesser etter naturvernloven innenfor planavgrensningen. Hammerfest kommune har imidlertid foreslått for Fylkesmannen at bl.a. Bondøya like ved Lille Kamøya naturreservat bør fredes pga. stor verdi for sjøfugl og sel. Denne saken ligger foreløpig på vent fordi andre verneprosesser opptar hele Fylkesmannens kapasitet på saksfeltet. Plansituasjon Verneplanarbeidet berører kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta. Loppa kommune Gjeldende areal- og kystsoneplan ble egengodkjent av kommunestyret Akvakultur I følgende områder er det i kommuneplanens arealdel angitt akvakulturområder: Silda to områder i sørenden Marøya avsatt et område på vestsiden Sør-Tverrfjord et område ved inngangen til fjorden Langfjorden et område på østsiden Nord for tettstedet Bergsfjord (Nore Bergsfjorden) et område Øksfjorden tre områder på vestsiden av fjorden, to på østsiden og totalt 5 områder i de indre deler av Øksfjorden inn mot Øksfjordbotn

6 6 Fiske/låssettingsplass Det er i arealplanen angitt 18 fiske-/låssettingsplasser spredt i områdene Bergsfjorden og Langfjorden, Nuvsfjorden og Øksfjorden. I tillegg er det avsatt en fiske/låssettingsplass på østsiden av Silda, en på nordøstenden av Kalven og en på østsiden av Loppa øy. Nødhavn Nødhavn er avsatt i Tverrfjorden på vestsiden av Øksfjorden, rett vest for tettstedet Øksfjord. Ankringsplass Fire ankringsplasser er markert på arealplanen. Alle i Øksfjorden. En i Vengelvika, en i Tverrfjorden og to ved tettstedet Øksfjord. Båndlegging naturvern Loppa naturreservat dekker et areal på ca dekar, hvorav ca dekar sjøareal. Naturreservatet ligger på vestsiden av Loppa øy. Hasvik kommune Gjeldende areal- og kystsoneplan ble egengodkjent Kommunen er i gang med rullering av kommuneplanens areal- og kystsonedel. Forslag til planprogram har vært ute på høring. Planprogrammet er etter det Fylkesmannen kjenner til ikke fastsatt. Kommunen hadde møte med de regionale etatene (Planforum) våren Akvakulturområde Et område er angitt i Dønnesfjorden. Potensielle akvakulturområder er angitt på plankartet med et punkt. Totalt 4 områder. Områdene er angitt i Hasfjorden, ytterst i Kipparfjorden og på østsiden av Øyfjorden. Alle disse fjordene vender ut mot Sørøysundet. På nordsiden av Sørøya er det angitt et potensielt akvakulturområde på østsiden av Galtefjorden, nesten inne ved Nordfjorden. Låssettingsplasser Total 31 låssettingsplasser er angitt med et punkt på plankartet. Henholdsvis 12 på sørsiden, 17 på nordsiden og to på vestsiden av Sørøya. Fiskeområde Et område er angitt inn til Breivikbotn. Båndlegging naturvern Andotten naturreservat dekker et areal på ca 250 dekar, hvorav ca 150 dekar sjøareal. Sørsandfjorden naturreservat dekker et areal på ca 1,6 km 2, herav ca 0,1 km 2 sjøareal. Nordsandfjorden naturreservat dekker et areal på ca 0,9 km 2, herav ca 0,2 km 2 sjøareal. Storgalten naturreservat dekker et areal på ca 1000 dekar, hvorav ca 650 dekar sjøareal. Hammerfest kommune Gjeldende arealplan ble egengodkjent Gjeldende kystsoneplan ble egengodkjent Kommunen er i gang med rullering av kommuneplanens arealdel inklusive kystsonen. Akvakultur

7 7 Bårdefjorden (Seiland) et område Jøfjorden (Seiland) to områder fordelt på vest og østsiden Hamnefjorden (Sørøya) et område Allmenn flerbruk i sjø uten akvakultur (FFNF*) Et område strekker seg langs land fra Bårdefjorden til Flaskefjorden (Seiland). Indre deler av Jøfjorden (Seiland). Et område ved Straumen ved Langstrand, Veststraumen i Sandøyfjorden, Finnvika i Gamvikfjorden og på nordsiden av Store Kamøya. Alle på Sørøya. Fiskeområde i sjø (F****, fiske + gyting, låssetting) Komagfjorden, Husfjorden og området Vatnan til Vatnholmen. Ytre og Indre Reppa, et område på østsiden av Sandøy, Koppardalsbukta og Båtsfjord i Sandøyfjorden. Alle områdene er på Sørøya. Et større område nordvest for Stålet, Kamøysundet, ut til Bondøya og Rundskjeret og i ytre deler av Gamvikfjorden (Sørøya). Båndlegging naturvern Seiland nasjonalpark dekker også sjøareal. Følgende sjøområder inngår i nasjonalparken: Indre deler av Bårdfjorden, indre deler av søndre og nordre Bumannsfjord, indre deler av Flaskefjorden og indre deler av Jøfjorden (alle Seiland). Saksfjorden naturreservat et areal på ca 0,8 km 2, herav ca 0,3 km 2 sjøareal (Sørøya). Lille Kamøya naturreservat dekker et areal på ca 1600 dekar, hvorav ca 1000 dekar sjøareal (Sørøya). Alta kommune Gjeldende areal- og kystsoneplan ble egengodkjent Alta kommune reviderer planen nå, og ønsker å avsette nye arealer også innenfor kandidatområdet til akvakultur. Fiskeområde Store Kjerringfjorden på Stjernøya er angitt som fiskeområde. Referanseområder Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder med områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt at området velges ut som referanseområde for langtidsovervåking og forskning. Utvalget har videre anbefalt at avgrensede deler av områder etableres som referanseområder hvor reketråling og bruk av snurrevad ikke tillates. Innenfor kandidatområdet Lopphavet er det på grunnlag av samarbeid mellom Fylkesmannen, Fiskeridirektoratets regionkontor og med bistand fra Havforskningsinstituttet valgt ut tre referanseområder i forhold til fiskeri som vil bli nærmere utredet i det videre planarbeidet: (UTM-koordinatene er avrundet til nærmeste hele meter.) Referanseområde for snurrevad mellom Loppa øy og Silda, 18,8 km 2 : Geogr. koor., nord Geogr. koor., øst UTM35Eur89 nord UTM35Eur89 øst 70,400/ ,53/ ,400/ ,63/ ,355/ ,63/ ,355/ ,53/

8 8 Referanseområde for snurrevad sørvest for Sørvær, 24,5 km 2 : Geogr. koor., nord Geogr. koor., øst UTM35Eur89 nord UTM35Eur89 øst 70,58/ ,92/ ,56/ ,97/ ,52/ ,76/ ,54/ ,72/ Referanseområde for rekefiske sørvest for Hasvik, 38,4 km 2 : Geogr. koor., nord Geogr. koor., øst UTM35Eur89 nord UTM35Eur89 øst 70,42/ ,96/ ,44/ ,00/ ,44/ ,20/ ,40/ ,20/ ,40/ ,96/ De utvalgte referanseområdene er vist på vedlagte kart. Rådgivende utvalg for marin verneplan har påpekt at områdene som er anbefalt valgt ut for langtidsovervåking og forskning egner seg for å overvåke den regionale vannkvaliteten i kyststrømmen, inklusiv bidrag fra den norske havbruksnæringen. Deler av disse områdene med få eller ingen oppdrettsanlegg vil også kunne brukes som referanseområder i forhold til lokal påvirkning fra havbruk. På denne bakgrunn tar en sikte på å utrede konsekvensene av å holde deler av området Lopphavet fritt for havbruk, fortrinnsvis deler av området som ligger opp mot kyststrømmen. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at naturvernloven og vernekategorien naturreservat vurderes for deler av området med utgangspunkt i eksisterende områder og områder med korallrev. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Det er aktuelt å vurdere deler av Lopphavet som marint verneområde i henhold til naturmangfoldloven 39. Når det gjelder referanseområder, tar en sikte på å utrede bruk av havressursloven i kombinasjon med akvakulturloven, med utredning av bruk av naturmangfoldloven som et alternativ. Det er også aktuelt å vurdere bruk av havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen. Mulige virkninger av verne-/beskyttelsesforslaget Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Det vurderes som aktuelt å utrede restriksjoner på bruk av garn og line i sensitive deler av området med korallrev. Med unntak for aktuelle referanseområder, se ovenfor, legges det utover dette ikke opp til særskilte restriksjoner på fiske og havbruksvirksomhet. Det legges ikke opp til restriksjoner på aktiviteter som fritidsfiske og skipsfart. Når det gjelder skjellskraping er utgangspunktet at dette ikke tillates. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Det legges opp til strenge restriksjoner på tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser og installasjoner for energiutnytting. Mindre tiltak i form av utfylling og byggevirksomhet, kabellegging, og utslipp av kjølevann og omrøring av vannmasser i mindre omfang, kan ev. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger.

9 9 Lopphavet omfattes av Midlertidige retningslinjer for saker som kan berøre kandidatområder for plan for marine beskyttede områder, fastsatt av Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet den 6. april I henhold til disse retningslinjene bør en være varsom med å legge rørledninger og kabler. Dersom samfunnsmessige hensyn tilsier at rørledninger og kabler allikevel bør tillates lagt gjennom områdene, bør dette skje i utvalgte korridorer og med teknologi som sikrer at eventuell påvirkning på verneverdiene blir minst mulig. På bakgrunn av verneverdiene og konsekvensutredningen av beskyttelsesforslaget (se nedenfor) vil behovet for restriksjoner for brukerinteressene begrunnes, samt eventuelle avbøtende tiltak vurderes. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Konsekvensutredning I tilknytning til beskyttelsesforslaget for Lopphavet, skal det i den videre prosess gjennomføres konsekvensutredning (KU). Det ønskes innspill fra berørte parter på forslag til utredningsprogram. Bestemmelser om KU følger plan- og bygningslovens (PBL) regler. Forskrift om konsekvensutredninger ble fastsatt 26. juni 2009 med hjemmel i PBL. I forskriftens kapittel II, 2 h) sies det at planer for nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km 2, eller større enn 250 km 2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet skal konsekvensutredes. Planleggingsområdet overstiger denne grensen på 500 km 2. Miljøverndepartementet har i brev av avgjort at arealer utenfor grunnlinjen skal inkluderes i beregningsgrunnlaget. Dette medfører utarbeiding av KU for Lopphavet. Tiltakshaver skal da i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kapittel III utarbeide melding med forslag til utredningsprogram, jf. forslaget nedenfor. Fylkesmannen er tiltakshaver. Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig myndighet. Formålet med KU er ifølge forskriften 1 å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.. Innholdet i konsekvensutredningen skal utarbeides etter vedlegg III i konsekvensutredningsforskriften. Det skal gjøres rede for tiltaket, vise aktuelle alternativer, tiltakets virkning og hva som kan gjøres for å avbøte eventuelle skader og ulemper.

10 10 Forslag til konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningen skal omfatte følgende alternativer: - Null-alternativet der dagens situasjon opprettholdes - Ett eller flere beskyttelsesalternativer der restriksjonsnivået kan variere Følgende tema skal utredes for alle alternativene: Miljø Naturmiljø Det skal beskrives hvilke naturverdier som finnes i området, og hvilke konsekvenser en beskyttelse vil få for disse og hvilke trusler de er utsatt for ved null-alternativet (ikke vern). Det bør også beskrives hvilke verdier som er spesielle for dette området. Geologi, sjøbunnslandskap, bunnvegetasjon og -dyreliv skal vurderes. Kulturminner Kjente, undersjøiske kulturminner skal dokumenteres, og det skal vurderes hvilke konsekvenser en beskyttelse vil få for disse og hvilke trusler de er utsatt for ved nullalternativet (ikke vern). Det skal ikke gjøres nye, undersjøiske kartlegginger. Samfunnsinteresser Fiske og fiskeindustri Dagens bruk av området for ulike fiskerier og annen utnytting av marine, biologiske ressurser, må utredes. Det må redegjøres for konsekvensene for fiskeriene ved ulike alternativer for beskyttelse, herunder vern. Virkningen for fisket ved null-alternativet skal utredes. Tilsvarende skal virkningene for lokal fiskeindustri utredes. Akvakultur Dagens bruk av området til havbruk og havbeite må utredes. Det må redegjøres for konsekvensene for den lokale havbruksnæringa ved de ulike alternativene. Konsekvensene av å holde deler av området Lopphavet fritt for havbruk, fortrinnsvis deler av området som ligger opp mot kyststrømmen, skal utredes særskilt. Masseuttak Dagens uttak av skjellsand og andre masser må utredes. Det må redegjøres for konsekvensene ved de ulike alternativene. Samisk kultur og næring Dagens næringsmessige bruk av området av den sjøsamiske befolkningen og betydningen for samisk kultur skal beskrives. Det må redegjøres for konsekvensene for samiske interesser ved ulike alternativer for beskyttelse, herunder vern. Forsvaret Det må redegjøres for konsekvensene for Forsvarets drift og anlegg av de ulike alternativene. Friluftsliv Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil ha for friluftslivet og -aktiviteter i området. Dagens friluftsliv må beskrives.

11 11 Reiseliv Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil ha for reiselivsvirksomheter og -aktiviteter i området. Dagens reiselivsvirksomhet må beskrives. Farleier, havner og tekniske installasjoner Det skal gis en oversikt over dagens farleier og havneanlegg i planleggingsområdet. De fleste havner skal være trukket ut av området. Behovet for mudring og dumping skal utredes sammen med drift, vedlikehold og fornyelse av Kystverkets anlegg. Dette skal gjøres for alle alternativene. Industri og energi Dagens bruk av området for industri, energiproduksjon og -distribusjon må utredes. Det må redegjøres for konsekvensene for disse interessene ved de ulike alternativene. Viktige temaer blir utslipp av faste stoffer og væsker fra industri, kabler og rørledninger. Fastsatt utredningsprogram vil danne grunnlag for utarbeidelse av KU, som sammen med et konkret forslag til beskyttelse av kandidatområdet Lopphavet vil bli sendt på høring til berørte parter.