Lopphavet marine verneområde. Konsekvensutredning Samfunn. Alta

Transkript

1 Lopphavet marine verneområde Konsekvensutredning Samfunn. Alta

2 Foreslått verneområde i 2009 Areal 3362 km2 Verneinteresser Inngrepsfritt område Rik bunnfauna korallrev Alpint kystlandskap Kulturminner Brukerinteresser Fiskeri Havbruk Skipstrafikk / farleder Gruvedrift (Stjernøya) Reiseliv Forsvaret Miljødirektoratet har bedt om at arbeidet med marint vern av Lopphavet gjenopptas. Behov for oppgradering av konsekvensutredninger 2

3 Lopphavet marine verneområde inntegnet med rød skravur. Den blå linjen viser fjordlinjen. En avgrensning av verneområdet til å gjelde utsiden av fjordlinjen (alternativ 2), gir et sjøareal på ca km2. Kilde: Fiskeridirektoratet. Kartverktøy. 3

4 Befolkningsutvikling år

5 Befolknings- og sysselsettingsmessig utvikling Loppa marine verneområde omfatter arealer i Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta kommuner. Disse kommunene har høyst ulik struktur. Alta og Hammerfest utgjør, sammen med Tromsø og Bodø, de klart sterkeste vekstkommunene i Nord-Norge både demografisk og sysselsettingsmessig. Disse 4 kommunene er de eneste i Nord- Norge som har en vekst som kan sammenlignes med landsgjennomsnittet. Loppa og Hasvik kommuner har en svak befolkningsutvikling befolkningsutviklingen i Hasvik har bedret seg etter år Sysselsettingsutviklingen er svak både i Loppa og i Hasvik kommuner. I en Nord-Norsk sammenheng er Alta og Hammerfest sterke kommuner, mens Loppa og Hasvik må regnes som svake kommuner der bare små endringer i rammevilkårene kan gi store utslag. Vi legger dette til grunn i vurderingen av 0-alternativet i denne konsekvensutredningen. 5

6 Konsekvenser for forsvaret Konsekvens uten avbøtende tiltak: Middels negativ konsekvens (--) Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0) Som avbøtende tiltak foreslås: 1. Lopphavet marine verneområde avgrenses slik at yttergrensene blir sammenfallende med SØF- Kvænangen. 2. Framtidig bruk av SØF- Kvænangen avgrenses til kun å benyttes til «kalde» våpensystemer som i dag. 6

7 Samisk kultur og næring Båttransport / pramming av rein. 7

8 Samisk kultur og næring Den kystsamiske befolkningen i Nord-Norge. Kilde: Ottar nr

9 Samisk kultur og næring Alternativ 1: (hele området). Konsekvens uten avbøtende tiltak: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ 2: (utenfor fjordlinjen) Konsekvens uten avbøtende tiltak: Ubetydelig / liten negativ konsekvens (0/-) Konsekvens med avbøtende tiltak: Ubetydelig konsekvens (0) Det foreslås følgende avbøtende tiltak: Det bør tillates å etablere mindre installasjoner / tekniske inngrep i tilknytning til sjøsamisk næringsvirksomhet i Lopphavet marine verneområde. Med mindre installasjoner menes her mindre anlegg og endringer av brygger / kaier / flytebrygger i tilknytning til småskala fiskeri og mindre anlegg for fisketurisme. 9

10 Friluftsliv 10

11 Friluftsliv Alternativ 1 (hele området) Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positiv konsekvens (++). Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels positiv konsekvens (++). Alternativ 2 (utenfor fjordlinjen) Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Ubetydelig-liten positivkonsekvens (0/+). Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Liten positiv konsekvens (+). Det foreslås følgende avbøtende tiltak: 1. Fiske med stang, håndsnøre og korte garnlenker med landfeste bør tillates i hele verneområdet. 2. Etablering og vedlikehold av mindre tiltak (båtopptrekk, kaier mv) i tilknytning til etablerte fritidseiendommer tillates i hele verneområdet. 11

12 Reiseliv 12

13 Reiseliv. Bedrifter i Loppa og Hasvik kommuner 13

14 Reiseliv Hele verneområdet Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Liten middels negativ konsekvens (-/--). Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 1 (hele verneområdet): Middels stor positiv konsekvens (++/+++). Verneområdet utenfor fjordlinjen Konsekvens uten avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels positiv konsekvens (++). Konsekvens med avbøtende tiltak, alternativ 2 (verneområdet utenfor fjordlinjen): Middels - stor positiv konsekvens (+++). Det foreslås følgende avbøtende tiltak: 1. Fiske med stang og håndsnøre bør tillates i hele verneområdet. 2. Sensitive områder bør legges inn på båtenes GPS, slik at slike områder kan unngås. 3. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. 14

15 Farleier, havner og tekniske installasjoner 15

16 Farleier, havner og tekniske installasjoner Hele verneområdet Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Middels negativ / stor negativ konsekvens (--/---) Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0) Området utenfor fjordlinjen Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0) Forslag til avbøtende tiltak 1. Seilingsmerker, lykter og fyrlys som svært viktige innretninger for å ivareta samfunnsmessig og miljømessig beredskap og sikkerhet. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, flytting av anlegg og nyanlegg vurderes som relevante og viktige i forhold til verneformålet og unntas gjennom bestemmelsene for verneområdet. 2. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. 3. Det bør avsettes arealer for dumping av rene mudringsmasser i tilknytning til havnene. Soner for dumping av rene masser, bør avsettes innen sonene som avgrenser hver havn (j.fr. punkt 2). 16

17 Energi og industri 17

18 Energi og industri, vindkraft Hele området Vindkraft. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0) Vindkraft. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0) Utenfor fjordlinjen Vindkraft. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Meget stor negativ konsekvens (----) Vindkraft. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0) Vindkraft. Forslag til avbøtende tiltak. 1. Det foreslåtte Lopphavet marine verneområde og det foreslåtte konsesjonsområdet for Sandskallen / Sørøya-Nord avstemmes slik at områdene ikke overlapper. 2. Den enkelte vindmølle plasseres slik at den gjør minst mulig skade på verdifulle forekomster på havbunnen (korallrev mv) 3. Det gis dispensasjon for kabling fra vindkraftverket gjennom det foreslåtte verneområdet. 18

19 Energi og industri, industri Alternativ 1. Hele verneområdet Industri. Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Liten negativ konsekvens (-) Industri. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 1 (hele verneområdet): Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ 2: Utenfor fjordlinjen Konsekvens uten avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen): Ubetydelig konsekvens (0) Industri. Konsekvens med avbøtende tiltak alternativ 2 (utenfor fjordlinjen) Ubetydelig konsekvens (0) Industri. Forslag til avbøtende tiltak: 1. Havner (tabell 7 og 8) og andre kaier og brygger tilknyttet næringsvirksomhet bør unntas gjennom bestemmelser for verneområdet. Det bør avsettes en sone rundt hver havn som unntas fra det marine verneområdet. Avgrensning av soner rundt hver havn er foreslått av Kystverket i notat datert Notatet følger denne rapporten som utrykt vedlegg. 19

20 Oppsummering og konklusjon Konklusjon: Etablering av det foreslåtte Lopphavet marine verneområde er konsekvensvurdert i forhold til samfunnsinteresser. Uten avbøtende tiltak kan det foreslåtte verneområdet få negative konsekvenser for: Forsvaret Reiselivsnæringen Farleier mv Vindkraft. Med avbøtende tiltak kan de negative konsekvensene reduseres til ubetydelige. Det kan forventes positive effekter for reiseliv og friluftsliv. 20

21 Forslag til videre arbeid Spesielt Loppa - men også Hasvik er sårbare samfunn med en svak befolkningsutvikling og en svak utvikling innen sysselsetting. Det bør igangsettes et utviklingsarbeid i Loppa og Hasvik kommuner som kan fokusere næringsutvikling i kommuner der vesentlige sjøområder blir underlagt et marint vern. Viktige problemstillinger i et slikt utviklingsarbeid kan være; Hvordan kan et marint vern gi positive ringvirkninger for næringsutvikling i samfunn basert på fiskeri, havbruk og reiseliv? Hvordan kan et marint vern bidra til å markedsføre produkter fra disse samfunnene? Hvordan skal et marint vern forvaltes i forhold til regional kompetanseutvikling? Hvordan kan et marint verneområde forvaltes i forhold til bruk av lokale utøvere i forhold til oppsyn / overvåkning / prøvetaking / mv.? Det bør klarlegges arealer for dumping / deponi av overskuddsmasser fra mudring av havner etc. Slike arealer bør klarlegges gjennom bruk av Plan- og bygningslovens bestemmelser. 21

22 Lopphavet marine verneområde Konsekvensutredning Naturressurser. Alta

23 Foreslått verneområde i 2009 Areal 3362 km2 Verneområdet og restriksjonsområder fiskeri Verneområdet har rikt biologisk mangfold, og dermed også en rik og variert fiskefauna. 23

24 Foreslått verneområde i 2009 Areal 3362 km2 Verneområdet og restriksjonsområder fiskeri Verneområdet har rikt biologisk mangfold, og dermed også en rik og variert fiskefauna. 24

25 Konsekvensutredning av naturressurser METODE Verdi Figur 1. Skala for verdisetting Verdien angis på en glidende skala Datagrunnlag Fiskeridata (Fiskeridirektoratet) Fiskeridataene er verdisatt for de enkelte arter det fiskes på, bruk og oppdrett 25

26 Konsekvensutredning av naturressurser METODE Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på den enkelte aktivitet. Påvirkningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet 26

27 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERI Samlet fangstmengde (tonn) fordelt på fiskeslag som er landet i de berørte kommunene. Samlet viser tabellen for 2015 at mottak av fisk har stor betydning for næringsliv og sysselsetting på land. Særlig er det Hasvik, som i forhold til folketall, at mottak har stor betydning. Det er ikke levert fisk til Loppa i Årsaken er at begge mottakene ble lagt ned i Det ble åpnet nytt hvitfiskemottak i Øksfjord i mai/juni 2016, men tall herfra er ikke tilgjengelig per d.d. Statistikken sier ikke noe om hvor fangsten er tatt, så dette må sees i sammenheng med vurderingen for fangsområdene til de respektive fiskeslag og sporingsdata 27

28 28 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA GYTE- OMRÅDER

29 29 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA FISKE- ARTER

30 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Fiskeriaktivitet passive redskap områder hvor det drives eller har vært drevet yrkes-, fritids- og eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Områder med bruk av passive redskap omfatter hele verneforslaget. Eksempler på redskap er garn, line, juksa/pilk og teiner. Datasettet er grovmasket og dekker det meste av verneområdet. Omfang og bruk er beskrevet til mellom fartøy fordelt gjennom året og med høyeste bruksfrekvens i områdene vest av Sørøya, Lopphavet, på mellom fartøy i året 30

31 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Fiskeriaktivitet aktive redskap Torsk- og torskearter Områder hvor det drives eller har vært drevet yrkes-, fritidsog eller turistfiske og som kan påregnes brukt i fremtiden. Områder med bruk av aktive redskap omfatter store deler av verneforslaget. For denne redskapsgruppen er området særlig viktig for seifiske som i hovedsak foregår i sommerhalvåret. 31

32 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Fiskeriaktivitet aktive redskap Reketrål Rekefeltene består av fem felt som ligger tilgrenset hverandre fra Sørøysundet, vestlig del av Stjernsundet og videre vestover ut i Lopphavet. Reketråling foregår på større dyp og på svært avgrensete felt der sjøbunnen er flat og uten hindrer som trålen kan sette seg fast i. 32

33 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Fiskeriaktivitet aktive redskap Skjellsforekomster Fem områder hvor det har vært drevet fiskeri-relatert skjellskraping. Områdene ligger alle omkring vestsiden av Sørøya med et område i Sandfjorden, tre områder vest av Hasvik og et mindre område ved utløpet av Hasfjorden. Områdene er trolig ikke i bruk i dag, og siste oppdatering av data på områdene er fra

34 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Fiskeriaktivitet aktive redskap Kongekrabbe 34

35 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Fiskeriaktivitet Områdeverdi 35

36 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Akvakultur Verneforslag med godkjente oppdrettslokaliteter pr i sammenheng med referanseområder (restriksjonsområder) i verneforslaget. 36

37 Konsekvensutredning av naturressurser FISKERIDATA Akvakultur Sammenfattende verdivurdering for tre delområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde, for tradisjonell merdoppdrett og skjelldyrking. Fargekoderinger vist i tabell 4. Merk at vurderingene ikke gjelder for dagens oppdrettsvirksomhet, der eksempelvis Øksfjorden er av svært stor verdi for oppdrett. 37

38 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Omfang av regulering / restriksjon passive redskap Omfang av restriksjon i henhold til restriksjonstabell (tabell 9), vurderes til liten/ ingen omfang for alle restriksjonsalternativ og tilleggs merknad. Dette med utgangspunkt i at fiskeriaktiviteten i dag allerede unngår disse lokalitetene og utviser stor forsiktighet ved fiskeri nær korallrev på grunn av stor risiko for tap/skade av redskap ved fiskeri i nærheten av korallrev. Kart 10. Korallrev og fiskeri passive redskap. 38

39 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Omfang av regulering / restriksjon passive redskap Omfang av restriksjon i henhold til restriksjonstabell (tabell 9), vurderes til liten/ ingen omfang for alle restriksjonsalternativ og tilleggs merknad. Dette med utgangspunkt i at fiskeriaktiviteten i dag allerede unngår disse lokalitetene og utviser stor forsiktighet ved fiskeri nær korallrev på grunn av stor risiko for tap/skade av redskap ved fiskeri i nærheten av korallrev. 39

40 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Omfang av regulering / restriksjon aktive redskap Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med bunntrål som snurrvad. De 4 referanseområder med restriksjon/ forbud mot snurrevad, er dels i konflikt med kartfestet fiskeriaktivitet. Område 1 utgjør referanseområde mellom Silda og Loppa. Her ligger forbudssonen i konflikt med to felt for torskefiske for aktive redskap. Område 2 utgjør trekanten mellom Kamøygrunna, Stålet og Saksnæringen hvor forbudssonen kommer i konflikt med et torskfelt og et felt for seifiske. Kart 11. Omfang av regulering / restriksjoner for aktive redskap. Områdene markert med rød sirkel har konflikt med dagens fiskeriaktivitet. 40

41 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Omfang av regulering / restriksjon aktive redskap Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med bunntrål som snurrvad. De 4 referanseområder med restriksjon/ forbud mot snurrevad, er dels i konflikt med kartfestet fiskeriaktivitet. Område 1 utgjør referanseområde mellom Silda og Loppa. Her ligger forbudssonen i konflikt med to felt for torskefiske for aktive redskap. Område 2 utgjør trekanten mellom Kamøygrunna, Stålet og Saksnæringen hvor forbudssonen kommer i konflikt med et torskfelt og et felt for seifiske. 41

42 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Omfang av regulering / restriksjon reketråling Restriksjonstabellen gjelder forbud mot aktive redskap med reketrål. Referanseområdet kommer i konflikt med en mindre del av dagens rekefelt. Omfang av restriksjon er vurdert til middels negativ med utgangspunkt i at den griper inn i deler av dagens ressursgrunnlag. Kart 12. Omfang av regulering / restriksjoner for reketråling markert i rød. Dagens rekefelt i skravur med svart omriss. 42

43 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Omfang av regulering / akvakultur Restriksjonstabellen gjelder forbud mot oppdrett i referanseområde for vannkvalitet. Dette området har liten verdi for oppdrett og heller ingen aktuelle konfliktområder. Referanseområdet for havbruk er områder hvor det ikke tillates oppdrett. Områdene har middels verdi og ett område vurderes som ikke aktuelt for oppdrett. Ingen av områdene er i direkte konflikt med dagens oppdrettsaktivitet. Kart 13. Omfang av regulering / restriksjoner for oppdrett. 43

44 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Omfang av regulering / akvakultur Restriksjonstabellen gjelder forbud mot oppdrett i referanseområde for vannkvalitet. Dette området har liten verdi for oppdrett og heller ingen aktuelle konfliktområder. Referanseområdet for havbruk er områder hvor det ikke tillates oppdrett. Områdene har middels verdi og ett område vurderes som ikke aktuelt for oppdrett. Ingen av områdene er i direkte konflikt med dagens oppdrettsaktivitet. 44

45 Konsekvensutredning av naturressurser Omfang av virkninger etablering av referanseområder. Samlet omfang regulering / restriksjoner 45

46 Konsekvensutredning av naturressurser Konsekvens av verneforslaget. Samlet omfang regulering / restriksjoner Figur 6. Konsekvensvifte for fiskeri og akvakultur etablering av foreslått marint verneområde i Lopphavet (i forhold til framskriving av dagens situasjon). Kilde Statens vegvesen. 46