Konsekvensutredning for Lopphavet Nasjonal marin verneplan

Transkript

1 Konsekvensutredning for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Konsekvenser for fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport:

2 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA FRAM Nordområdesenter for klima og miljøforskning 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Marint vern Lopphavet. Konsekvenser av vern for fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser Forfatter(e) / Author(s) Lars-Henrik Larsen Hector Andrade Anna Helena Falk Oppdragsgiver / Client Direktoratet for naturforvaltning Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 33 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Vibeke Husby Sammendrag / Summary Det foreslåtte verneområdet i Lopphavet er av begrenset viktighet for fiskeriene samlet sett. De viktigste fiskefelt ligger utenfor området. Området rommer likevel områder av stor viktighet for enkelte redskapstyper og fiskemetoder (låssettingsplasser) og Breivikfjorden er et svært viktig område for torskefiske om våren. Verneforslagets foreslåtte restriksjoner på fiskerivirksomhet ventes å medføre små negative konsekvenser. Oppdrettsvirksomheten innen verneområdet er avgrenset til tre skjermede fjordområder, Øksfjord og Bergsfjord i Loppa kommune og Hamnefjorden, Husfjorden og Jøfjorden på sørsiden av Sørøya i Hammerfest kommune. Det er kun konsesjoner for oppdrett av laks i drift. Den øvrige delen av verneområdet er av begrenset verdi for oppdrett på grunn av høy bølgeeksponering og manglende infrastruktur. Verneplanens restriksjoner begrenses til skjerming av et område ved Loppa øy for oppdrett. Dette området er uansett ikke interessant for oppdrett, og tiltaket vurderes ikke å medføre konsekvens for oppdrett. Mineralske naturressurser består av løsmasser (inkl. skjellsand) og verdifulle mineraler. På land forekommer det en rekke sjeldne mineraler på Sørøya, men ingen av disse utnyttes i kommersiell skala i dag. Verneplanen vil forby utnyttelse av mineralske ressurser innen verneområdet (i sjø). Dette vil ikke påvirke virksomhet på land (ovenfor flomålet) direkte, men restriksjoner på etablering av eksempelvis kaier og forbud mot utslipp av avgangsmasser vil gjøre det mindre attraktivt å søke etter og evt utvinne mineraler innen verneområdet. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Lars-Henrik Larsen Salve Dahle Forsidebilde: Sei på hjell ved Hasfjord, Hasvik kommune september Foto: Lars-Henrik Larsen 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING UTREDNINGSMETODIKK OG KRITERIER VERDI OMFANG KONSEKVENS FISKERI DAGENS FISKERIVIRKSOMHET OG BRUK AV OMRÅDET AKVAKULTUR DAGENS OPPDRETTSVIRKSOMHET I UTREDNINGSOMRÅDET UTVIKLINGSMULIGHETER FOR AKVAKULTUR I UTREDNINGSOMRÅDET UTREDNINGSOMRÅDETS VERDI FOR OPPDRETT UTNYTTELSE AV MINERALSKE RESSURSER DAGENS BRUK AV OMRÅDET OMRÅDETS VERDI FOR UTNYTTING AV MINERALSKE RESSURSER RESULTATER OMFANG AV VIRKNINGER KONSEKVENS KONKLUSJONER OG AVBØTENDE TILTAK REFERANSER Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

4 1 Sammendrag Figur S 1 Foreslått marint verneområde Lopphavet. Fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser innen det foreslåtte marine verneområdet i Lopphavet (Figur S 1) er beskrevet på bakgrunn av eksisterende kunnskap fra allment tilgjengelige kilder. Det er ikke utført feltarbeid eller supplerende undersøkelser i forbindelse med utredningen. Vurdering av områdeverdi, omfang og konsekvens av marint vern er utført som beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140. Fiskeri, akvakultur og mineralske ressurser De viktigste fiskeriene innen det foreslåtte verneområdet foregår med garn, line, juksa og snurrevad. Direkte landinger fra verneområdet er kvantums-messig marginale, men av stor lokal viktighet. Verneområder rommer en rekke låssettingsplasser og godkjente fiskeplasser for sjølaskefiske med faststående redskap. Det viktigste fisket er vårtorskefisket i lille Lofoten (Breivikbotn) i mars, mens det om sommeren er et utstrakt turistfiske med stang. Akvakultursvirksomheten er konsentrert til tre skjermede fjordområder i Øksfjord, Sør Tverfjord og Hamnefjorden ved Sørøysundet. Store deler av området er uinteressant for oppdrett på grunn av bølgeeksponering og manglende infrastruktur. Det gjelder bl.a. det foreslåtte referanseområdet for oppdrett rundt Loppa øy. Det finnes en rekke sjeldne og verdifulle mineraler, stein og løsmasser på Sørøya, men ingen av dem utnyttes i kommersiell skala i dag. På Stjernøya ( fjellet Nabbarn), umiddelbart utenfor det foreslåtte verneområdet, har det siden tidlig på 1960 tallet blitt utvunnet nefelinsyenitt, som er et mineralsk råstoff som anvendes i produksjon av servanter og keramikk. Verdisetting I lyset av årstidsvariasjon, geografisk utstrekning og lokal avhengighet av fiskeriene er det en nesten umulig oppgave å verdisette et område på 3362 km 2 for en kompleks næring som fiskeriene. Havområdet ut for Vest-Finnmark er rikt, men de viktigste fiskeplassene for de kvantumsmessig betydelige fiskerier ligger utenfor verneområdet. Fiskeriene innenfor verneområdet er av høy lokal betydning, men ikke i et omfang som adskiller verneområdet fra andre kystområder uten vern. Samlet sett vurderes området som av middels verdi for fiske ( Tabell S 1). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

5 Det foregår ikke skjellskraping innenfor verneområdet i dag. Den eneste typen utnyttelse av skjellressurser som ble avdekket er en begrenset lokal sanking av hjerteskjell, blåskjell og o- skjell i strandsonen til agn og lokal konsum. Vest-Finnmark er et tyngdeområde for fiskeoppdrett i fylket. Næringen har vokst frem ved utnyttelse av de best egnete lokaliteter, og det er begrenset med ekstra arealer innenfor verneområdet som byr på egnete miljøforhold for oppdrett. De delene av området som i dag benyttes til akvakultur vurderes å ha stor verdi for næringen, mens det øvrige området har utfordrende naturgitte forutsetninger og vurderes å ha liten verdi for akvakultur. Tabell S 1 Verdivurdering av det foreslåtte marine verneområdet Lopphavet for ulike typer fiskeri Tema Verdi Reketråling Liten verdi Torsketrål Ingen verdi Snurrevad Liten til middels verdi Seinot (Inkl andre pelagiske arter) Liten til middels verdi Garn Middels verdi Line Middels verdi Laksefiske m faststående redskap Middels til høy verdi Skjellskraping Liten verdi Turistfiske Høy verdi De kjente mineral- og masseforekomster innen verneområdet er ikke av en slik mektighet eller kvalitet at området kan klassifiseres som mer enn av liten viktighet for kommersiell drift/uttak. Null-alternativet Nulltiltaket innebærer intet vern, og videreføring av dagens aktiviteter, med de rammebetingelser som naturgitte forhold som fiskebestandsstørrelser og -fordeling samt forvatningsmessige tiltak (fordeling av kvoter) setter for fiskerivirksomheten. Utover selve uttaket av ressurser påvirker fiskeriene naturmiljøet i dag, og dette gjelder særlig fiske med redskaper som berører havbunnen (trål, snurrevad og skjellskrape). Disse redskapene kan ha sterk påvirkning av bunnhabitater ved at en rekke organismer samles opp eller ødelegges, og resultatet er en reduksjon i antall arter og individer av flerårige fastsittende organismer og et økende antall kortlevde arter og individer. Havbunnen blir også utsatt for fysiske endringer ved omrøring av masser, og reduksjon av habitat variasjon. Redskaper som taues langs bunnen vil føre til økt resuspensjon av partikler i vannet, noe som vil være til fordel for kortlevde opprtunistiske arter på bekostning av flerårige. I sum fører utstrakt bruk av disse fiskeredskapene til redusert biologisk mangfold. Denne typen påvirkninger vil fortsette i varierende omfang i null-alternativet. Akvakultur påvirker det marine miljøet i form av organisk utslipp, rømming og ved at laksen er vert for parasitter som lakselus. Lakselus problemet er imidlertid betydlig mindre ved de relativt lave sjøtemperaturer som man har i det aktuelle området. Rømt oppdrettslaks kan føre til genetisk forurensning. Disse påvirkningsfaktorer vil fortsatt være tilstede i null-alternativet. Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

6 Uttak av masse er begrenset/ikke eksisterende i dag. Uten vern vil leiting etter og utnyttelse av masse teoretisk kunne foregå, men det er ikke i arbeidet med utredningen fremkommet indikasjoner på at det foreligger økonomiske insitamenter til å påbegynne slik virksomhet. Vernetiltaket De foreslåtte vernebestemmelsene er utformet som 12 selvstendige, konkrete restriksjoner nedfelt i vedlegg til utredningsprogrammet. Restriksjonene omfatter begrensninger av og forbud mot en rekke aktiviteter. Restriksjoner relevante for foreliggende utredningstema er vist i Tabell S 2. Tabell S 2 Restriksjonstabell for aktivitetene Fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser (Vedlegg 2 til fastsatt utredningsprogram). Liste Aktiviteter Reguleringer/Restriksjoner Evt. restriksjonsalternativer Merknader Utnyttelse mineralske ressurser Ikke tillatt Fiske garn, line, teine, ruse, snøre Fiske med garn og line tillates ikke i sensitive deler av området med korallrev. Fiske med garn og line tillatt i hele området, dvs. som 0- alternativet. Ingen regulering når det gjelder fiske med teine, ruse og snøre. Fiske snurrevad* Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde ved Breivikbotn. Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde øst for Loppa. For det foreslåtte referanseområdet øst for Loppa øy skal det i tillegg utredes en alternativ avgrensning. Fiske reketrål* Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde. Skjellskraping Ikke tillatt Tillatt i avgrensede områder Akvakultur Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde for havbruk Oppdrett av skjell/skalldyr tillatt også i foreslått og kartfestet referanseområde for havbruk, dvs. i hele utredningsområdet. Virkningsomfang og konsekvens Omfanget (virkningen) av tiltaket er vurdert i forhold til null-alternativet, og konsekvensene for fiskeri, akvakultur og utnytting av mineralske ressurser i Lopphavet av vernetiltaket er vurdert i forhold til områdets verdi og omfang av restriksjoner. Kombinasjonen av det foreslåtte inngreps virkning (omfang) og områdets verdi (Tabell S 1) er sammenstillet i konsekvensviften (Figur S 1), der konsekvens av foreslått tiltak fremkommer. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

7 Tabell S 3 Symb. Konsekvenser av vernetiltaket for ulike typer naturressursutnyttelse. Konsekvensvurderingene gjelde kun for aktiviteter som foreslås begrenset og må sees i forhold til null-alternativet (fravær av vern og fremskriving av dagens situasjon). Aktivitet Reketråling Fiske med snurrevad Garnfiske Linefiske Skjellskraping Akvakultur Utnyttelse av mineralske ressurser Sammenfattende ser en at verneforslaget i sitt strengeste alternativ (Tabell S 2) ventes å medføre ubetydelig til middels negative konsekvenser (Tabell S 4) Tabell S 4 Aktivitet Konsekvenser av foreslått vern i Lopphavet. Reketråling Ubetydelig konsekvens (0) Konsekvens av verneforsalget (Strengeste alternativ) Fiske med snurrevad Middels negativ konsekvens (-) Garnfiske Middels negativ konsekvens (-) Linefiske Middels negativ konsekvens (-) Skjellskraping Liten negativ konsekvens (- - ) Akvakultur Lite negativ konsekvens (- - ) Utnyttelse av mineralske ressurser Liten negativ konsekvens (- - ) Konklusjoner og avbøtende tiltak Verneforslaget vil begrense en rekke aktiviteter i Lopphavet. Utredningen har avdekket små til middels negative konsekvenser av de foreslåtte restriksjoner. Mest omfattende konsekvenser oppstår der forslaget omfatter et absolutt forbud, som eksempelvis mot skjellskraping og utnyttelse av mineralske ressurser. Dette er betydelige inngrep, trass i at området i dag er av liten verdi for disse aktiviteter (foregår ikke). Forbud vil redusere interessen for å avdekke muligheter for fremtidig aktivitet. For foreliggende tema er det ikke avdekket behov for justering av verneområdets grenser for å avbøte negative konsekvenser. Det anbefales en balansert dispensasjonspraksis, særlig der de aktuelle aktivitetene har lite potensial for å påvirke de primære verneinteressene; rikt biologisk mangfold og verdifulle bunnhabitat. Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Innledning Det foreslåtte marine verneområdet omfatter sjø- og fjordområder i kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta i Vest-Finnmark (Figur 1). Området har rikt biologisk mangfold, og dermed også en rik og variert fiskefauna. Fiskefaunaen er beskrevet som en del av naturmiljøet i en annen av prosjektets fagrapporter. Figur 1 Det foreslåtte marine verneområdet Lopphavet dekker 3362 km 2 sjøområde i vest Finnmark, og omfatter bl.a. alt sjøterritorium i Hasvik kommune (kilde: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

9 3 Utredningsmetodikk og kriterier Utredningen benytter seg metodisk av Håndbok 140 fra Statens vegvesen. Innledningsvis beskrives dagens situasjon for utvalgte tema (fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser) innen det området som vil bli berørt av planlagt tiltak (influensområdet). 3.1 Verdi Beskrivelsen av nåsituasjonen legger dels grunnen for null-alternativet, og benyttes til å verdisette berørt område for den gitte aktivitet på en tredelt skala; liten, middels og stor verdi. Ved anvendelsen av metoden på store influensområder og overfor komplekse tema er det naturligvis foretatt til dels grove forenklinger og generaliseringer. Beskrivelse av nåsituasjon og områdeverdi er gitt i kapittel 4-6. Dagens aktivitet innen utredningsområdet er beskrevet og kategorisert for et noe mer detaljert sett av tema enn det som benyttes i Håndbok 140 (Tabell 1) for verdiklassene liten, middels og høy for ikke-prissatte konsekvenser. Tabell 1 Kriterier for verdisetting av naturressurser (utdrag av Statens vegvesen Håndbok 140, figur 6.20) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder for fiske/havbruk -Lavproduktive fangst- eller tareområder -Middels produktive fangst eller tareområder. - Store, høyproduktive fangst eller tareområder. -Viktige gyte- /oppvekstområder - Svært viktige gyte- /oppvekstområder Områder med bergarter/ malmer -Små forekomster av egnete bergarter/ malmer som er vanlig forekommende - Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/råstoff (pukk) - Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse Områder med løsmasser -Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet - Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) - Store løsmasse forekomster som er av nasjonal interesse For akvakultur er benyttet er mer omfattende verdikriteriesett, utviklet av Akvaplan-niva spesielt for denne typen analyser (Sæther m.fl. 2004, Larsen m.fl. 2005). Vurderingen er avgrenset til å gjelde nye lokaliteter (eksklusiv de som er i drift i dag) og oppdrettsformene merdbasert oppdrett av laksefisk (eneste som foregår i området i dag) og skjelldyrking (siden et alternativ åpner for denne typen oppdrett i referanseområdet for akvakultur). Kriteriene for verdi er oppdelt i hovedkategorier, for eksempel abiotiske miljøforhold og konkurrerende bruk. Innen hver hovedkategori presenteres viktige kriterier som inngår i vurdering av verdi. Vurderingen tar utgangspunkt i om et område har liten, middels eller stor verdi for havbruk for hvert enkelt kriterium. For kriterier hvor en ikke har nok erfaringsgrunnlag til å få en vektet vurdering, er vurderingen vurdert ut i fra ingen eller middels verdi. Dersom et kriterium utelukker havbruk, for eksempel bølgehøyde større enn 3 meter, vurderes området til ikke å ha verdi for havbruk, selv om områdeverdiene kan være høye for de øvrige kriterier. For mer detaljert metodebeskrivelse vises til Sæther m.fl 2004). Metodens kriterier og vektning for områdeverdi for de to aktuelle oppdrettskonsept er presentert i tabell 2-4. Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

10 Tabell 2 Kriterier for områdeverdi for tradisjonelt merdoppdrett (Sæther m.fl., 2004). Kriterier (vekting) Verdi for tradisjonelt merdoppdrett 0 poeng 1 poeng 2 poeng 3 poeng Ingen verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi Abiotiske miljøforhold (3) Temperatur > 20 C, < 0 C Snitt > 18 C, < 3 C Max > 18 C, min < 2 C Snitt > 17 C, < 4 C Max > 17 C, min < 3 C Snitt > 14 C, < 6 C Bølgehøyde > 3m 2-3 m 1-2 m < 1 m Strøm og vanndybde Snitt < 1,5 cm/s, > 50 cm/s Dybde < 20 m Snitt < 2,5 cm/s, > 9 cm/s, max >30 cm/s Dybde m Snitt < 3,5 cm/s, > 6 cm/s, max >25 cm/s Dybde 40-70m Max < 16 C, min > 4 C Snitt 6-14 C Snitt 3,5-6 cm/s, max < 25 cm/s Dybde > 70 m Oksygen metning < 60 % % % > 90 % Saltholdighet < 15, > , , Ising (anlegg) / Is (sjø) Total islegging Forekomst av ising, drivis årlig Bunnforhold Lokalitetsareal Biologiske miljøforhold (2) Predatorer Avstand til vassdrag med anadrom lakefisk* Infrastruktur (1) Kai, strøm og vei, avstand til slakteri Konkurrerende bruk (3) Offentlig regulering Konkurrerende interesser Grunt, flatt med groper og rygger. Terskler Sjøarealet under 10 da (bukt eller lignende), Ingen mulighet for forhaling Etablerte varige planer Konkurrerende interesser er etablert i området Dybde m eller > 700 m Groper og rygger Sjøareal da, med vanskelige fortøyningsmulighet er, Begrenset forhalingsmulighet Etablerte bestander av en eller flere predatorer Avstand til anadrome laksevassdrag < 5 km Ingen etablert infrastruktur 5-10 km til slakteri Område er regulert til andre formål i rullerende planer < 3 km til gyteområder, < 1 km til låssettingsplasser, hytteområde på land, < 300 m til farled Tynn ising kan forekomme Dybde < 70m eller m Flat jevn bunn Sjøareal da, Forhalingsmulighet i èn retning Forekomst av predatorer over deler av året I vandringsområde for anadrom laksefisk Noe infrastruktur tilgjengelig/ Enkel tilgang til infrastruktur < 30 km, > 200 km til slakteri Mindre områder er regulert til havbruk eller ikke planlagte Ikke klassifiserte gyteområder, > 3 km til låssettingsplasser, 300 m 1 km til farled Ikke isproblemer m Skrånende jevn bunn Sjøareal > 70 da, God fortøyningsmulighet, Forhalingsmulighet i flere retninger Liten eller ingen forekomst av predatorer Utenfor vandringsområde for anadrom laksefisk Tilgang til strøm, veg, kai, ferskvann km til slakteri Området er regulert til havbruk, eller ikke planlagt Tilstøtende områder med lavt konfliktnivå, > 1km til farled Avstand til andre lokaliteter < 2km 2-4 km 4-10 km > 10 km * Kriteriet er viktig for lokaliteter for oppdrett av laks og ørret, men ikke for oppdrett av torsk Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

11 Tabell 3 Kriterier for områdeverdi for skjelldyrking (Sæther m.fl., 2004). Kriterier (vekting) Verdi for Skjelldyrking 0 poeng 1 poeng 2 poeng 3 poeng Ingen verdi Lite verdi Middels verdi Stor verdi Abiotiske miljøforhold (3) Temperatur 0 18 C Bølgehøyde Bølger >2m Bølger 1-2 m Bølger < 1 m Strøm Snitt < 3 cm/s, > 7 cm/s Is Total islegging årlig Snitt < 4 cm/s, > 6 cm/s Periodevis islegging Næringstilgang Næringsfattig Normal tilgang på næringsstoffer Forurensning (kloakk, utslipp, miljøgifter, søppeldeponi) Biologiske miljøforhold (3) Predatorer Arter som forringer skjellenes kvalitet (alger, kalkrørmark) Yngelpåslag* Konkurrerende bruk (3) Offentlig regulering Konkurrerende interesser Etablerte varige planer Konkurrerende interesser er etablert i området Begrenset forekomst av forurensning Etablerte bestander av en eller flere predatorer Etablerte bestander, årlige forekomster av giftalger Små påslag av yngel Område er regulert til andre formål i rullerende planer < 3 km til gyteområder, < 1 km til låssettingsplasser, hytteområde på land, < 300 m til farled Lokal forurensning kan forekomme Forekomst av predatorer over deler av året Forekomst av arter som forringer kvalitet over deler av året, årsvariasjoner i forekomst av giftalger Ujevne påslag av yngel Mindre områder er regulert til havbruk > 3 km til låssettingsplasser, etablerte friluftsinteresser, 300 m 1 km til farled Snitt ca 4-6 cm/s Isfritt sjøområde Høy tilgang på næringsstoffer Ingen forekomst av forurensning Liten eller ingen forekomst av predatorer Avstand til andre lokaliteter < 2 km > 2 km * Yngelpåslag er relevant kun for de skjellarter hvor dyrking baseres på denne form for tilgang på yngel. Liten eller ingen forekomst av arter som forringer kvalitet, sjelden eller liten fore-komst av giftalger Gode yngelpåslag Området er regulert til havbruk, eller ikke planlagt Tilstøtende områder med lavt konfliktnivå, > 1 km til farled Samlet poengsum gir områdeverdi for de enkelte oppdrettskonsept som vist i Tabell 9. Tabell 4 Samlet vurdering av områdeverdi for tre typer havbruk (Sæther m.fl., 2004). Områdeverdi Tradisjonelt merdoppdrett Skjelldyrking Stor verdi poeng poeng Middels verdi poeng poeng Liten verdi 9-14 poeng 9 14 poeng Ingen verdi 0 poeng 0 poeng Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

12 3.2 Omfang Forventet omfanget av påvirkninger gitt ut fra føringer (evt. fremtidige forbud) og konkrete planlagte aktivitet vurderes på en syvdelt skala, fra. I foreliggende tilfelle er verneplanforslagets konkrete utmyntning nedfelt i restriksjonstabellen som følger utredningsprogrammet (Tabell 5), mens kriteriene for omfangsvurdering for naturressurser; her fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser, er gitt i Tabell 6. Tabell 5 Restriksjonstabell for aktivitetene Fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser (Vedlegg 2 til fastsatt utredningsprogram). Liste Aktiviteter Reguleringer/Restriksjoner Evt. restriksjonsalternativer Merknader Utnyttelse mineralske ressurser Ikke tillatt Fiske garn, line, teine, ruse, snøre Fiske med garn og line tillates ikke i sensitive deler av området med korallrev. Fiske med garn og line tillatt i hele området, dvs. som 0- alternativet. Ingen regulering når det gjelder fiske med teine, ruse og snøre. Fiske snurrevad* Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde ved Breivikbotn. Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde øst for Loppa. For det foreslåtte referanseområdet øst for Loppa øy skal det i tillegg utredes en alternativ avgrensning. Fiske reketrål* Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde. Skjellskraping Ikke tillatt Tillatt i avgrensede områder Akvakultur Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde for havbruk Oppdrett av skjell/skalldyr tillatt også i foreslått og kartfestet referanseområde for havbruk, dvs. i hele utredningsområdet. Tabell 6 Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturressurser Kilde: Statens vegvesen håndbok 140, figur 6.22). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (Neppe aktuelt) Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

13 3.3 Konsekvens Konsekvens er de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til null-alternativet. Konsekvensvurderingen avleses i konsekvensviften (Figur 2) etter at områdeverdi og virkningsomfang er plottet inn, på en ni-delt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens. Figur 2 Konsekvensvifte der omfang av virkning av et tiltak sammenstilles med det påvirkete områdes verdi for aktiviteten, og dermed gis beskrivelse av tltakets konsekvens for en gitt aktivitet. Kilde Statens vegvesen håndbok 140). Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

14 4 Fiskeri 4.1 Dagens fiskerivirksomhet og bruk av området Beskrivelsen av fiskerivirksomheten i og ved Lopphavet er gjennomført med utgangspunkt i eksisterende tall og statistikker, samt intervju og samtaler med aktive fiskere og lokale representanter for fiskarlagene og fra fjordfiskernes forening. Historisk har fiskerivirksomheten vært og er fortsatt bærebjelken innen bo- og sysselsetting langs hele kysten av Nord-Norge. Dette gjelder også for lokalsamfunnene som berøres av verneforslaget. Det foregår et variert og mangfoldig fiske innen utredningsområdet, og det anvendes en rekke ulike redskap, som i ulik grad påvirker bunnhabitat og verneinteresser. I forbindelse med konsekvensutredningen av utbyggingen av Snøhvit feltet ble det foretatt en kartlegging av de viktigste fiskefelt for en rekke redskapstyper ut for Vest-Finnmark (Norfico 2001). Denne kartleggingen viser at de viktigste fiskefelt ligger utenfor grunnlinjen og lenger ut mot åpent hav enn det som omfattes av verneforslaget. De geografisk viktigste fiskefeltene for hver type redskap er vist i figur 2-8. Selv om denne kartleggingen er omlag 10 år gammel, ansees disse resultatene å gjelde også i dag. De fleste redskapstyper stiller spesifikke krav til bunntopografi og strømforhold, og tross en viss utvikling i båtstørrelser og redskap, legges til grunn at fiskerimønster og redskapsbruk er lite geografisk endret over denne perioden. Fiskeriaktiviteten utenfor kysten av Finnmark er størst på vinteren og våren. Fisket etter nordøstarktisk torsk i Breivikfjorden er et av de største sesongfiskeriene i Norge. Denne fjorden omtales ofte som Lille Lofoten, for å understreke viktigheten av vårens torskefiske. Fiskeridirektoratet er ansvarlig for å registrere all fisk som fanges og landes i Norge. Tall for 2009 viser at det totalt i de fire kommunene som berøres av verneforslaget ble landet tonn fisk (Tabell 2). Tabell 7 Fangstmengde (tonn) fordelt på fiskeslag i utvalgte kommuner i Finnmark. Norske og utenlandske fartøy Kilder: Kommune Fartøy/land Torsk og torskearter Flat- og bunnfisk Dypvannsfisk Totalt Alta Norske fiskere Hammerfest Norske fiskere Utenlandske Hasvik Norske fiskere Loppa Norske fiskere Totalt Ved kontakt til de aktive fiskekjøpere lokalisert innenfor det foreslåtte verneområdet, fikk vi opplyst at: Nergård Sørøya AS har de 3 siste årene fått stabile leveranser på mellom 800 og 1200 tonn fisk fra både store båter og kystflåten. Store båter bidrar mest, men om vinteren er det kystflåten som er viktig. Forsøl AS, avdeling Bergsfjord opplyste at de årlig mottar tonn fisk, men at det har vært en kraftig økning i Lean Fish AS i Kårhamn har i de 7 årene bedriften har vært i drift, kjøpt mellom 400 og 700 ton fisk årlig. Her er det kystflåten som leverer mest. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

15 Den offisielle fiskeristatistikken er grovmasket og usikker, men kvantumsmessig bidrar det foreslåtte veneområdet lite til samlet ilandbrakt mengde fisk. Lokalt kan imidlertid gode fiskeplasser innenfor verneområdet ha stor viktighet for enkelte fiskere. Fiskerivirksomheten utøves slik at fangsten sikres på enklest vis. Det er blant fiskere kjent at områder med korallrev har rike fiskeforekomster, men omvendt er risikoen for tap/skade på redskap for de fleste fiskere tilstrekkelig stor til at det utvises stor forsiktighet ved fiskeri nær korallrev Reketråling Reketråling foregår på større dyp og på svært avgrensete felt der sjøbunnen er flat og uten hindrer som trålen kan sette seg fast i. Innen verneområdet er det reketrålfelt i Sørøysundet mellom nordspissen av Stjernøya og vestover forbi Silda og Loppa (Figur 2). Er mindre reketrålfelt i Sørøysundet nord-øst for Sørøya ligger utenfor det foreslåtte verneområdet. Figur 3 De viktigste områder for fiske med reketrål utenfor vest-finnmark. Etter Norfico (2001). Deler av fiskeristatistikkens hovedområder 03 og 04 med underliggende lokasjoner er vist Torsketrål Tråling med torsk som hovedfangstobjekt foregår nesten utelukkende fra større fartøy utenfor 4 nautiske mil av land (Figur 3) og er således utenfor det foreslåtte verneområdet. Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

16 Figur 4 De viktigste områder for fiske med torsketrål utenfor vest-finnmark. Etter Norfico (2001). Deler av fiskeristatistikkens hovedområder 03 og 04 med underliggende lokasjoner er vist Snurrevad Snurrevad er et aktivt bunnredskap som kun kan anvendes på jevn, relativ flat bunn uten hefter og hinder. De viktigste områdene for denne typen fiske ligger i fjordområdene på vestsiden av Sørøya, samt rundt Loppa øy (Figur 4). Snurrevad benyttes av både større og mindre kystfartøy. De største snurrevad båter har tilstrekkelig motorkraft til å trekke redskapen fri av hinder på bunnen, mens en del av flåten som fisker i området er såpass små at det ved fiskeri over eksempelvis korallrev er alvorlig risiko for skade eller tap av redskap. Det ble fra fiskernes side opplyst at med dagens gode kartplottere, ekkolodd, satellittnavigasjonsutstyr / GPS og lokalkjennskap om mulige hefter på bunnen, er det ikke noe problem å fiske nær korallrev uten å komme i kontakt med disse. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

17 Figur 5 De viktigste områder for fiske med snurrevad utenfor vest-finnmark. Etter Norfico (2001). Deler av fiskeristatistikkens hovedområder 03 og 04 med underliggende lokasjoner er vist Seinot Fiske med not etter pelagiske stimfisk, først og fremst sei, foregår hovedsakelig utenfor verneområdet (Figur 5). Fisket kan tidvis også foregå inne på fjordene, men da nota fisker pelagisk og kun unntaksvis og utilsiktet har nota bunnkontakt, vurderes dette fisket å ha liten eller ingen påvirkning på verneinteressene. Figur 6 De viktigste områder for fiske med seinot utenfor vest Finnmark. Etter Norfico (2001). Deler av fiskeristatistikkens hovedområder 03 og 04 med underliggende lokasjoner er vist. Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

18 Låssetting benyttes når sei- eller sildefangster tatt med not må vente på mottakskapasitet på land eller evt. føringsbåt. Hele nota løsnes fra fiskefartøyet og settes på vent på en lokalitet med gode bunn og strømforhold slik at fisken holder seg levende. Gode låssettingsplasser gjør det mulig å levendelagre en fangst i flere uker. Kystfiskerne har opparbeidet brukshevd på lokaliteter egnet for låssetting, men siden det kan gå år imellom hver gang en plass benyttes er det ofte ny, konkurrerende arealbruk som får overtaket (eksempelvis akvakultur). Det er flere registrert låssettingsplasser i fjordene på Sørøya og spredt langs kysten innefor verneområdet (Figur 6). Figur 7 Låssettingsplasser på Sørøya markert med røde symbol (data fra Fiskeridirektoratet) Garnfiske Garn er en svært vanlig type redskap i det kystnære fiskeriet langs hele Norgeskysten, og benyttes etter stort sett alle fiskeslag (med unntak av lodde). Det finnes torskegarn, seigarn, sildegarn, breiflabbgarn og rognkjeksgarn for å nevne noen, og hovedforskjellen er maskevidden i garnet. Langs kysten settes garn ofte langs skråninger og banker, men kan også settes pelagisk eller svært grunt nær land (for eksempel fiske etter rognkjeks). Det er viktige garnfelt både innenfor verneområdet og utenfor (Figur 7). Også blant hobbyfiskere er garn en populær type redskap. De fleste typer moderne garn er laget av monofil nylon, slik at å sette slikt utstyr på et korallrev er som oftest ensbetydende med ødeleggelse eller tap av redskapet. Ødelagte eller tapte garn kan fortsette å fiske lenge etter tap (spøkelsesfiske). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

19 Figur 8 De viktigste områder for fiske med garn utenfor vest-finnmark. Etter Norfico (2001). Deler av fiskeristatistikkens hovedområder 03 og 04 med underliggende lokasjoner er vist Linefiske Line er en annen viktig type redskap i det kommersielle fisket langs kysten og på bankene. Line kan benyttes på mange ulike typer bunn, dyp og sedimenttype. Det er to driftsalternativ for fiske med line. Enten foretas agning av liner på land, og båten setter og haler et antall ferdig agnede stamper line på hver tur; eller autolinefiske, der agn automatisk festes til krokene under utsett av linen. Førstnevnte fiskeri krever en landbase med agnlager og personell til agning, mens sistnevnte konsept ikke har tilsvarende krav til landbase. Følgelig er autolinebåter mer fleksible mht. valg av fiskeplasser enn tradisjonelle linebåter. Viktigste fiskearter i linefiske i Vest-Finnmark er hyse, torsk, brosme, steinbit, kveite og andre bunntilknyttede arter. En stor del av verneområdet benyttes til linefiske (Figur 8). Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

20 Figur 9 De viktigste områder for fiske med line utenfor vest Finnmark. Etter Norfico (2001). Deler av fiskeristatistikkens hovedområder 03 og 04 med underliggende lokasjoner er vist Årstidsvariasjon i fiskeriene Noen fiskerier foregår i korte perioder på året, styrt dels av fiskens vandringsmønster, og dels av reguleringene av fisket. Fisket etter torsk på gytevandring i mars, garnfisket etter rognkjeks på grunt vann i mai, og fisket etter blåkveite med garn og line på dypt vann i juni og august er eksempler på dette. Fiskeriet i Vest-Finnmark (og innenfor verneområdet) følger et noenlunde stabilt, generelt årsmønster, der kystflåten typisk fisker etter: Nordøstarktisk torsk (skrei)- fiske utenfor Vest-Finnmark/Troms/Vesterålen i tiden november mars/april. Vårtorskefisket (loddetorsk) på Finnmarkskysten i tiden mars juni. Hyselinefisket på Finnmarkskysten sommer og høst. Seigarnfiske vest-finnmark Lofoten i tiden september januar. Seinotfiske ut for vest-finnmark og Troms vår, sommer og høst. Blåkveitefisket i juni august langs eggakanten med garn og line. Vinterloddefiske i Barentshavet og på kysten av Finnmark og Troms i tiden januar april. Kongekrabbe er sporadisk registrert innenfor verneområdet, og det er åpnet for fritt bekjempelsesfiske på denne arten vest for Nordkapp. Problemer med mottaksapparat, avsetning og dårlig kjøttkvalitet i krabbene utenom senhøstes har imidlertid gjort at dette fisket p.t. er suboptimalt, både fra et synspunkt om effektiv fjernelse av en uønsket art, og ut fra synet på arten som en godt betalt delikatesse. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

21 4.1.8 Turistfiske Sørøya har opparbeidet seg et godt rykte som et rikt og attraktivt område for sports/turistfiske med håndredskap (stang) i sjø. Det er spesielt store eksemplarer av karismatiske fiskearter som kveite og steinbit som lokker fiskere fra både inn- og utland. Dette fiske foregår fra mindre, ofte åpne båter eller sjarker, som er mer følsomme for vær og bølger, og som derfor ofte fisker inne i sundet og på fjordene når været er for dårlig på yttersia. Turistfiske har tidligere blitt beskyldt for å konkurrere med yrkesfisket, men en nylig rapport fra Havforskningsinstituttet har avdekket at denne gruppen står for et betydelig mindre uttak enn tidligere antatt. Nyeste estimat er at turister årlig fisker 3300 tonn fisk i hele landet, og samtidig fremgår det at torsk dominerer kvantumsmessig i turistfiskenes fangster i Nord - Norge (Vølstad et al 2010). Figur 10 Artsfordeling av turistfiskeres fangst i ulike regioner av Norge i Samlet fangst var omlag 3300 tonn fisk (Vølstad et al 2010) Laksefiske med faststående redskap Fiske etter laks med faststående redskap i sjøen er en tradisjonell måte å fiske laks på langs hele norskekysten. Det benyttes vanligvis kilenot eller krokgarn. Fisket med kilenot reguleres gjennom historiske rettigheter til bruk av bestemte fiskeplasser. Det finnes to typer tillatelser; 1) eiendomsspesifikke plasser som følger en privat eiendom og 2) statsplasser som ligger på statsgrunn og kan søkes av personer som fyller spesifikke kriterier (bosted, yrkestilhørighet til fiskeriene osv). I dag har dette fisket et betydelig mindre omfang enn for noen tiår siden. Dette gjelder også på Sørøya og innen det foreslåtte verneområdet. I 2009 var det i Finnmark som helhet 962 Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

22 tillatelser (470 på privat grunn og 492 på statsgrunn) til laksefiske med faststående redskap (Fylkesmannen i Finnmark, Harriet Reirstad, pers medd. 2010). 63 av disse plassene var i Hammerfest kommune, mens Hasvik kommune hadde 24 (Figur 10). Figur 11 Godkjente lokaliteter for laksefiske med faststående redskap i sjøen 2009, Vest Finnmark Også fiskemottak er vist (store røde symbol). Fiskeperioder benyttes også til regulering av fangstinnsatsen (sesongens varighet og bestemmelser om at nota skal være stengt for fangst i bestemte perioder, eksempelvis i helgene). I Finnmark er det, i motsetning til resten av landet, fortsatt tillatt å benytte krokgarn. I 2010 kunne denne redskapstypen benyttes i Vest-Finnmark i perioden 8. juni til 6. juli, mens det var tillatt å fiske med kilenot fra 8. juni til 21. juli. På grunn av minkende laksebestander og forvaltningens ønsker om å beskytte og bygge opp laksebestander, er restriksjonene på fiske med faststående redskap gradvis blitt strengere; tillatelser inndras og fisketiden kortes inn, og sammenlignet med 2009 er fiskeperioden på kysten av Vest-Finnmark redusert med 3 uker for begge typer redskap. Vest-Finnmark og det foreslåtte verneområdet vil merke denne forvaltningspraksis sterkere fremover, da fisket her skjer på laks som tilhører mange forskjellige elver. Fisket i områder med blandete bestander vil bli sterkere begrenset enn fisket nærmere munningene av de store elver, der en med større sikkerhet vet hvilken bestand det fiskes på Verntiltak for kysttorsk Bestanden(e) av kysttorsk har siden 1994 hatt en kraftig nedadgående tendens. Kysttorsken har ofte isolerte bestander i hver enkelt fjord, med egne gyteområder og lite utveksling mellom fjordene. Som et ledd i å prøve å gjenoppbygge lokale bestander ble det i 2004 innført såkalte fjordlinjer, som avgrenser områder innenfor hvilke ulike typer fiskeredskap periodevis Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

23 forbys. Dette tiltaket ble gjennomført for å minske uttaket av kysttorsk, både som direktefangst og som bifangst. Fjordlinjer og restriksjoner for 2010 i Vest-Finnmark er vist i Figur 12 Figur 13 Fjordlinjer (rød strek) og fiskerirestriksjoner i vest-finnmark og nord Troms (Kilde: Fiskeridirektoratet.) Skjellskraping Haneskjell, Chlamys islandica, høstes ved aktivt å trekke en skjellskraper langs havbunnen. Dette er dermed en type redskap som potensielt kan påvirke verneinteressene i Lopphavet. Fangst av haneskjell skjer kun innenfor grunnlinjen i Troms og Finnmark, og det ble i 2008 innrapportert fangst av beskjedne 26 tonn skjell, mens det i 2009 ikke er meldt fangst av haneskjell (Sundet 2010). De viktigste haneskjellfelt ligger i Karlsøy kommune i Nord-Troms. Det er ikke foretatt undersøkelser av mulige forekomster innenfor det foreslåtte verneområdet Antallet fiskere Fiskermanntallet viser hvor mange personer som har sitt yrke enten som fulltidsfisker (hovedyrke) eller som deltidsfisker (bi-yrke). Verneforsalget omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik og Loppa, samt en liten flik av Alta kommune. Antallet fiskere i Hasvik, Hammerfest og Loppa og utviklingen over tid er vist i Tabell 3. Antall fiskefartøy i de tre kommunene er vist i Tabell 4. Det er imidlertid ikke bare fiskere hjemmehørende i disse tre kommuner som fisker i området. Under sesongfiskeriene etter vårtorsk og (tidvis) sild om høsten, deltar båter hjemmehørende i hele Nord Norge, avhengig av kvotesituasjon og fangstforhold ellers i landsdelen. Kystflåten kan utvise stor fleksibilitet i valg av fangstområde. Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

24 Tabell 8 Antall manntallsførte fiskere i Hammerfest og Hasvik kommuner (samlet antall og antall hoved- og biyrkesfiskere i 2001, 2006 og 2009). Kilde: Fiskeridirektoratet, oktober 2010) Hammerfest 253 ( ) 179 ( ) 183 ( ) Hasvik 102 ( ) 79 ( ) 63 ( ) Loppa 131 (88+ 43) 93 ( ) 77 ( ) Tabell 9 Antall fiskefartøy hjemmehørende i Hammerfest og Hasvik kommuner pr , 2006 og 2010 (inklusiv konsesjonspliktige fartøy). Kilde: Fiskeridirektoratet oktober Hammerfest Hasvik Loppa Det ses en nedgang i antallet fiskere i alle tre kommuner, noe som er gjennomgående i hele landet. Restriksjoner på fiskeriene innen det foreslåtte verneområdet ventes ikke å bidra merkbart til å forsterke denne tendensen Kunnskapsgrunnlag og områdeverdi for fiskeri. Offisiell fangststatistikk fra de kommersielle fiskerier er beheftet med stor usikkerhet, og det er svært lite systematisk informasjon tilgjengelig om betydning av småskala private fiskerier, som eksempelvis laksefisket i sjø og privat/turistfiske. Offisiell fiskeristatistikk er derfor supplert med annne informasjon slik som rapporter og intervju med aktive fiskere. Dette materialet beskriver den svært varierte fiskerivirksomheten i kyst og fjordstrøkene av Vest- Finnmark på en tilstrekkelig oversiktlig, men likevel detaljert måte, og er bra egnet til å kunne vurdere konsekvensene av de foreslåtte restriksjoner som verneforslaget omfatter. Basert på foranstående presentasjon er det gitt en grov verdivurdering av det foreslåtte verneområdet for en rekke fiskerier (Tabell 5). Tabell 10 Reketråling Torsketrål Snurrevad Verdivurdering av det foreslåtte marine verneområdet Lopphavet for ulike typer fiskeri Tema Seinot (Inkl andre pelagiske arter) Garn Line Laksefiske m faststående redskap Skjellskraping Turistfiske Verdi Liten verdi Ingen verdi Liten til middels verdi Liten til middels verdi Middels verdi Middels verdi Middels til høy verdi Liten verdi Høy verdi * En må være oppmerksom på nok så ulike skalaer og kriterier som gir utslag på vektingen av viktighet for de ulike fiskemetoder. De viktigste forhold rundt de ulike redskapstyper er gitt i teksten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

25 5 Akvakultur Det ble i Finnmark oppdrettet fisk til en verdi av 865 millioner kr i 2009 (Figur 13). Pr august 2010 var det 39 lokaliteter i drift i fylket ( Verdi av fisk produksjon (1000 Kr) Figur 14 Verdi av oppdrettet fisk i Finnmark i perioden Kilde: september Dagens oppdrettsvirksomhet i utredningsområdet Interessen for oppdrett av laksefisk i Norge er økende, og dette gjelder også i Vest-Finnmark. Ytre del av Altafjorden med Rognsundet og Vargsundet er et tyngdepunkt for oppdrett i Finnmark som helhet. Innenfor utredningsområdet finnes det pr. oktober 2010 i alt 13 godkjente lokaliteter, alle for produksjon av matfisk av laks (Figur 13). Oppdrettsvirksomheten er konsentrert til de relativt beskyttede fjordområdene Sør-Tverfjord og Øksfjord i Loppa kommune, samt i Hamnefjorden (Figur 14), Husfjorden og Jøfjorden i midtre del av Sørøysundet i Hammerfest kommune. Det er ikke godkjente oppdrettslokaliteter for noen arter i Hasvik kommune eller de deler av Alta kommune som berøres av verneplanen. Figur 15 Det foreslåtte marine verneområdet med godkjente oppdrettslokaliteter pr 14. oktober Data fra Fiskeridirektoratet ( Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

26 Figur 16 Matfiskanlegg for laks i Hamnefjorden, Sørøya, september Denne lokaliteten ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. Generelt er det en ferdselsforbudssone på 20 m rundt et oppdrettsanlegg i drift, og en fiskeriforbudssone på 100 meter. Det er ikke restriksjoner på lokaliteter der det ikke er drift. Vanlig produksjonssyklus for laks i Finnmark er utsett av smolt i perioden april - juni og evt. et høstutsett i september-oktober. Produksjonstiden i sjøen varierer med størrelsen på smolten som settes ut, og ønsket størrelse på slaktefisken, men ligger i intervallet fra14 til 22 måneder. Det benyttes vanligvis 3 lokaliteter til produksjon av 2 generasjoner laks, og etter endt produksjonssyklus brakklegges en lokalitet i en kortere eller lengre periode (oftest noen måneder), avhengig av kvalitet og belastning (mengde fisk og størrelse). Det er således lite sannsynlig at det er fisk på samtlige viste lokaliteter innenfor verneområdet samtidig. Oppdrett av torsk er i øyeblikket svært begrenset eller ikke eksisterende, og det er pr oktober 2010 ikke godkjente lokaliteter for oppdrett av torsk eller annen marin fisk innefor verneområdet. Dersom de biologiske og økonomiske forholdene tilsier fornyet satsing på denne arten i Finnmark, er det sannsynlig at verneområdet kan romme velegnete lokaliteter Dagens oppdrettsvirksomhet i referanseområdet Referanseområdet innenfor utredningsområdet er vist i Figur 17 med grå skråskravur, og dekker den vestlige delen av utredningsområdet, fra nordspissen av Silda til Loppa vestover i åpent hav ut for munningen av Kvænangen. Referanseområdet ligger i sin helhet i Loppa Kommune. Akvakulturvirksomhet i de øvrige kommunene omfattes ikke av de foreslåtte restriksjoner, og med ovenstående formulering legges det ikke opp til å begrense dagens oppdrettsvirksomhet i intenst benyttede fjordområder som eksempelvis Øksfjord og flere av fjordene på sørsiden av Sørøya. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

27 Figur 18 Venstre: Foreslått referanseområde for havbruk innen marint verneområde Lopphavet (Kilde: Utredningsprogram godkjent 22. juli 2010). Høyre: Loppa kommunes arealplan med stedsnavn i det sørøstlige hjørnet av foreslått referanseområde (Nordspissen av Silda, Leisundet og Loppa Øy). Blå fylte sirkelsymbol i sjø viser låssettingsplasser for fiskeriene, mens havbruksformål er vist med blå rektangel. Kommuneplanens arealdel omfatter ikke områder avsatt til akvakulturformål innenfor referansesområdet. Nærmeste akvakulturområde er på østsiden av Frakfjorden, sør for referanseområdet (Kilde: Loppa Kommune, Arealplankart). 5.2 Utviklingsmuligheter for akvakultur i utredningsområdet Vurderingen av utviklingsmuligheter for akvakultur gjelder for utredningsområdet, inklusiv referanseområdet. Vurderingene gjelder ny virksomhet lokaliteter allerede i drift er av høy verdi for de som disponerer dem, og de foreslåtte restriksjoner berører ikke dagens oppdrettsvirksomhet Naturgitte forutsetninger Utredningsområdet er preget av høy eksponering for havsjø langs de vestvendte områder både på Sørøya og på fastlandet. Landtopografien vanskeliggjør også oppdrettsvirksomhet i åpne områder (bratt fjell som stuper i havet og med risiko for snø og stein/jordras). Av fjordsystemene som kan yte beskyttelse mot bølgeeksponering, er oppdrettsvirksomheten i Øksfjorden i dag av et slikt omfang at det neppe kan forventes ekspansjon. Det har tidligere vært oppdrettet laks i Dønnesfjorden på Sørøya Infrastruktur, planer og interesse for oppdrett Det er svakt utbygd infrastruktur (vei, elektrisitet m.v) i store deler av området. Oppdrettsvirksomheten i dag består av laks, mens skjell og marine arter (først og fremst torsk) møter alvorlige biologiske og økonomiske utfordringer for tiden, slik at det er lite sannsynlig med noen betydelig ekspansjon innen disse arter i vest Finnmark de nærmeste årene. Marint vern Lopphavet Konsekvenser for fiskeri, oppdrett og utnyttelse av mineralske ressurser Akvaplan-niva AS Rapport

28 5.3 Utredningsområdets verdi for oppdrett Områdets verdi er fastsatt ut fra modellen utviklet av Sæther m. fl. (2004) for verneplanarbeidet i Lomsdal-Visten i Nordland, presentert i kapittel 3. Vurderingen gjelder kun mulig nyetablering. Det er fokusert på tre delområder; Yttersiden av Sørøya, ledige fjordområder områder langs Sørøysundet og det foreslåtte referanseområdet. Vurderingene gjelder oppdrettsformene Tradisjonelt merdoppdrett og Skjelldyrking. Oppdrett er en ekskluderende aktivitet, slik at dersom oppdrett er etablert legges det begrensninger på andre aktiviteter i det berørte område. Det pekes derfor ut områder til oppdrett i kystsoneplanene, men det er opp til oppdrettsinteressene selv å dokumentere egnethet for aktuell type oppdrett innen et område som er planlagt til dette. Kystsoneplanene rulleres hvert fjerde år, og i den prosessen kan områder omdisponeres. Tabell 11 Sammenfattende verdivurdering for tre delområder innen det foreslåtte Lopphavet marine verneområde, for tradisjonell merdoppdrett og skjelldyrking. Fargekoderinger vist i tabell 4. Merk at vurderingene ikke gjelder for dagens oppdrettsvirksomhet, der eksempelvis Øksfjorden er av svært stor verdi for oppdrett. Delområde Tradisjonelt merdoppdrett Skjelldyrking 1 Yttersiden av Sørøya Lav verdi* Lav verdi 2 Ledige fjordområder langs Sørøysundet Middels verdi Middels verdi 3 Foreslått referanseområde Svært lav verdi Svært lav verdi * med mulig unntak for Dønnesfjord der det tidligere har vært drevet oppdrett. Det er ikke oppdrett i fjorden i dag. Så vel område 1 som område 3 scorer lavt på grunn av sterk eksponering, og med score null for bølgeeksponering over 3 meter bølgehøyde, og svært lav score også for infrastruktur, og tilstedeværelse av store bestander av mulige problem-arter for oppdrett (skarv, oter, ærfugl, sel) vurderes disse områder som uten interesse for de to aktuelle typer oppdrett. Område 2 omfatter mindre eksponerte fjordområder, eksempelvis Hasfjord og Meltefjord på Sørøya. Her ble det i 1995 foretatt en egnethetsanalyse for oppdrett, og det ble i begge fjorder påvist gode naturgitte forhold for oppdrett av laks (Velvin 1996). Vurderingen omfattet ikke infrastruktur. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28