Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser?
|
|
- Julia Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Turnuskurs Tromsø Ivar J. Aaraas/Anders Aasheim/ Knut-Ivar Berglund Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Tverrfaglig fokus 1. Innledning/kasuistikk - (IAa) 2. Gruppearbeid (alle) 3. Plenumssamtale - (AAa) 4. Evt: Om å forebygge og håndtere klager og uønskede hendelser (IAa)
2 Turnuskurs Tromsø Ivar J. Aaraas/Anders Aasheim/Knut-Ivar Berglund Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? - Tverrfaglig fokus Klager og uønskede hendelser kan vi aldri helt unngå Helsepersonell takler klager/feil til dels svært dårlig Hvordan kan vi bli bedre?
3 2013 Fra min tid som ass. fylkeslege: «Jeg husker spesielt den første klagesaken. Den ble en vekker. Da jeg leste legens uttalelse til pasientens klage, følte jeg ubehag og mismot. Legens uttalelse var en sammenhengende anklage av pasienten, ikke det minste forsøk på å forstå eller beklage noe som helst. Etter hvert som jeg behandlet flere klagesaker ikke sjelden med tilsvarende ubehjelpelighet i legenes uttalelser skjønte jeg at det var stort behov for å lære helsepersonell hvordan man bør og ikke bør kommunisere med pasienter, som med rette eller urette mener de er behandlet dårlig eller feil»
4 Historikk 1976: McIntyre & Gorovitz: Intet område er av feilbarlighet er viktigere, og dårligere forstått, enn medisinsk feilbarlighet 1998 Bristol saken (Tildekke) ==> (Forsvare) ==> (Glemme) ==> 2013 Være åpen Beklage Lære Olsen B. Bristol saken et jordskjelv i britisk medisin. Tidsskr Nor Legeforen 1998;118: Haug C. Tillit, tabber og terningkast. Tidsskr Nor Legeforen nr (leder).
5 AVVIKSHENDELSE - REFLEKSJONSØVELSE Reflekter over forsinket alvorlig diagnose og helsesvikt etter en sannsynlig feilvurdering fra din side Sammen med bestemor oppsøker Tomas 15 år og ungdomsskoleelev legen på grunn av hodepine. Tomas har vokst opp hos besteforeldrene da begge foreldre døde i en ulykke da han var 6 år. Bestemoren sier at gutten alltid har vært frisk og aktiv, og at dette er helt uvanlig til ham å være. Legen finner mange harde, ømme knuter i nakkemuskulaturen, og foreslår nærmere undersøkelse hos fysioterapeut. Legen og fysioterapeuten blir enige om å forsøke inntil 6 behandlinger (øvelser/massasje). Etter 2 ganger uteblir Tomas fra behandlingene. Helsesekretæren sender melding til fysioterapeut og lege og spør om det skal sendes purrebrev. Saken blir lagt på venting. Ingen vet noe mer om det videre forløp, før dere tilfeldigvis får høre at Tomas har fått dobbeltsyn og er innlagt til operasjon for hjernesvulst. Reflekter ved å bruke listen nedenfor og anmerk hvilken tilnærming du selv ville foretrekke (I-IV) under hvert punkt: I II III IV Tilnærming mulig mulig ja ja nei nei a. Forsøke å unngå videre kontakt med pasient/pårørende b. Søke juridisk råd før jeg kontakter pasienten c. Dele historien med en god kollega jeg stoler på d. Kontakte pasienten for gjensidig åpen informasjon e. Informere om klagemuligheter f. Forsøke å overtale pasient/pårørende til ikke å klage g. Gi en beklagelse (i det minste om utfallet) h. Oppmuntre pasient/pårørende til å komme ut med bitre følelser i. Uttrykke åpenhet for langvarig oppfølging og kontakt j. Uttrykke interesse for å lære av hendelsen
6 Gruppearbeid 1. Drøft tilnærmingen til Tomas + besteforeldre med hovedvekt på punkter der dere uenige 2. Samtal om egenerfarte uheldige/lærerike erfaringer - primært knyttet til tverrfaglig samarbeid Hva kan vi lære av hverandre?
7 PLENUMSSAMTALE KLAGER OG UHELDIGE HENDELSER - egne lærerike erfaringer - tverrfaglige innspill
8 AVVIKSHENDELSE - REFLEKSJONSØVELSE Sammen med bestemor oppsøker Tomas 15 år og ungdomsskoleelev legen på grunn av hodepine. Tomas har vokst opp hos besteforeldrene da begge foreldre døde i en ulykke da han var 6 år. Bestemoren sier at gutten alltid har vært frisk og aktiv, og at dette er helt uvanlig til ham å være. Legen finner mange harde, ømme knuter i nakkemuskulaturen, og foreslår nærmere undersøkelse hos fysioterapeut. Legen og fysioterapeuten blir enige om å forsøke inntil 6 behandlinger (øvelser/massasje). Etter 2 ganger uteblir Tomas fra behandlingene. Helsesekretæren sender melding til fysioterapeut og lege og spør om det skal sendes purrebrev. Saken blir lagt på venting. Ingen vet noe mer om det videre forløp, før dere tilfeldigvis får høre at Tomas har fått dobbeltsyn og er innlagt til operasjon for hjernesvulst. Reflekter ved å bruke listen nedenfor og anmerk hvilken tilnærming du selv ville foretrekke (I-IV) under hvert punkt: I II III IV Tilnærming mulig mulig ja ja nei nei a. Forsøke å unngå videre kontakt med pasient/pårørende b. Søke juridisk råd før jeg kontakter pasienten? c. Dele historien med en god kollega jeg stoler på d. Kontakte pasienten for gjensidig åpen informasjon e. Informere om klagemuligheter f. Forsøke å overtale pasient/pårørende til ikke å klage g. Gi en beklagelse (i det minste om utfallet)? h. Oppmuntre pasient/pårørende til å komme ut med bitre følelser i. Uttrykke åpenhet for langvarig oppfølging og kontakt j. Uttrykke interesse for å lære av hendelsen
9 FORELESNING DEL 1 GOD KOMMUNIKASJON REDUSERER Steinar Hunskår (red) USIKKERHET OG UHELDIGE HENDELSER Lytt til pasienten og gi rom for tvil Unngå bekreftelsesfellen Sikre trygg oppfølging
10 Lytt til pasienten og gi rom for tvil Lytt nøye til hvordan pasienten oppfatter tilstanden Er symptomene svært uvanlige i forhold til personens tidligere sykdomserfaring? Hvordan oppfatter foreldrene det syke barnets tilstand? Gi rom for tvil å tilkjennegi tvil åpent og nøkternt er tillitsskapende skråsikre forsikringer er ikke tillitsskapende - særlig ikke i etterpåklokskapens lys
11 Unngå bekreftelsesfellen «Har jeg forstått pasienten rett?» 1. Lytt nøye til hvordan pasienten selv oppfatter tilstanden Vær kritisk til din egen første oppfatning! 2. Kan løsningen være å dvele i 10 sekunder ved spørsmålet har jeg i tilstrekkelig grad redusert sannsynligheten for at en annen diagnose/et annet tiltak ikke ville vært bedre? 3. Undersøk enkle kliniske parametere: allmenntilstand, bevissthetstilstand, puls, blodtrykk, respirasjon, hudens tilstand
12 Sikre trygg oppfølging Ved slutten av konsultasjonen sikrer man trygg oppfølging ved klare avtaler om: Legens/terapeutens oppgaver og ansvar Pasientens oppgaver og ansvar Hvis pasienten fortsatt virker urolig, må man skjerpe sin årvåkenhet. Kanskje vil pasienten da gi oppklarende svar på viktige spørsmål. Det virker som du ikke er helt beroliget - hva er grunnen til at du er urolig? Tror du at det foreligger en alvorlig tilstand, som jeg ikke har oppfattet?
13 Forslag til håndtering av usikkerhet og uheldige hendelser i medisinsk virksomhet Tiden før og etter en uheldig hendelse representerer to helt ulike utfordringer Før Etter vektlegge aktiv lytting og oppklarende spørsmål for å forhindre misforståelser vektlegge enkel undersøkelse av basale kliniske parametere journalføre stikkord om usikre forhold og avtale om oppfølging klargjøre pasientens medansvar for oppfølgingen kommunisere tvil omsorgsfullt og åpent ikke gå i bekreftelsesfellen Omsorg for legen For å håndtere egen sårbarhet og unngå isolasjon anbefales legen å dele historien med en god kollega en stoler på kontakte pårørende som beskrevet nedenfor Omsorg for pasient og pårørende (Tomas og besteforeldrene) De viktigste elementene i legens tilnærming er å oppfylle pasientens og pårørendes rett til åpen og fullstendig informasjon om det som har skjedd informere om rett til å klage og om aktuelle instanser og henvende seg til informere om medisinske tiltak for om mulig å bøte på skaden beklage det faktiske, uheldige utfallet oppmuntre pasienten og pårørende til å komme ut med bitterhet og frustrasjon uttrykke åpenhet for langvarig videre kontakt vise interesse for å lære ved å ta hendelsen opp i en kollegagruppe
14 Forelesning del 2 Helsetilsynets behandling av klager Prinsipielle spørsmål ved vurdering av forsvarlighet Juridiske Har det foregått (u)lovlig praksis? HPL 4 Forsvarlig yrkesutøvelse (henvisning, samarbeid, samhandling) Etiske Har det foregått (u)etisk praksis? HPL 57 - adferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen Medisinske Er praksis (u)akseptabel i forhold til faglige retningslinjer? Systemiske Finnes et IK system? Hvordan er dette fulgt?
15 Helsetilsynets behandling av klager Dokumentgrunnlag Klagebrevet Journalen Helsepersonellets uttalelse Sakkyndig uttalelse (eventuelt) Lover & forskrifter
16 Klagebrevet Hvordan & hvor bør klagen behandles? FYLKESMANNEN (HELSETILSYNET I FYLKENE) I behandler/pasient-forholdet? På tjenestestedet? Kvalitetsutvalget? STATENS HELSETILSYN? Andre mulige klageinstanser: NPE - Norsk pasientskadeerstatning Pasientombudet Norsk pasientforening Profesjonsetiske råd/utvalg
17 Journalen Er dokumentasjonen forsvarlig? Nøkkelspørsmål Hvordan ble pasienten forstått evt. misforstått? Framgår det at legen/terapeuten har tenkt på en alvorlig tilstand? Hva ble eventuelt gjort for å redusere sannsynligheten for dette? Hvordan var oppfølgingen? Hvordan var situasjonen og omstendighetene (systemperspektivet)?
18 Uttalelse til Helsetilsynet 1. Analyse av klagen - hvilke spørsmål stilles? 2. Hvordan vurderte du situasjonen - der og da? 3. I etterpåklokskapens lys - hva har du lært av hendelsen, som kan motvirke lignende hendelser i framtiden? 4. Uttrykk empati og beklagelse (uten å påta deg skyld)
19 Lover & forskrifter. Helsepersonelloven m.v. Hpl Kap 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.
20 HVOR GÅR GRENSEN? HPL 57 TILBAKEKALL AV AUTORISASJON Tidligere helsedirektør Lars Hanssen: FIRE BUD MOT UFORSVARLIG MEDISINSK VIRKSOMHET Du skal ikke drive hor - (med pasientene) Du skal ikke lyve - (forfalske resepter, journaler, attester) Du skal ikke stjele - (medisiner, utstyr) Du skal ikke ruse deg (ikke lukte av øl)
21 HOVEDBUDSKAP (Tildekke) vs Være åpen (Forsvare) vs Beklage (Glemme) vs Lære TAKK OG LYKKE TIL!
På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig tilnærming
Ivar J. Aaraas/Anders Aasheim Nasjonalt møte for fylkesveiledere Tromsø 14.03.2013 På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig
DetaljerForsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens
DetaljerHelsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.
Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten
DetaljerFaglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet
Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har
DetaljerHelse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp
Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi
DetaljerHva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn
Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven
DetaljerNasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet
Nasjonale retningslinjer betydning for helsepersonell og virksomhet NGF Veileder i fødselshjelp 2019 Gardermoen 08.01.19 Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn LTJ 1 Fylkesmannen og Statens
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHelsejuss, klage og tilsynssaker
Helsejuss, klage og tilsynssaker Kurs i offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger april 2018 ass. Fylkeslege Martin Haugen 1 Helsepersonelloven; særleg om forsvarleg hjelp, hjelpeplikt, teieplikt
DetaljerKlage på legevaktslege Klagens hovedmomenter:
Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter: Generelt er jeg av den oppfatning av at feilvurderinger kan gjøres av alle, også helsepersonell. I møte med XXX har jeg imidlertid kommet til at han som lege
DetaljerGode helsearbeidere med riktige holdninger
NSH - Lederkonferansen 8. februar 2013 Gode helsearbeidere med riktige holdninger Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Fortiden er fremtidens utsiktspunkt. Eliezer (Elie) Wiesel Statlige virkemidler:
DetaljerPasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014
Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerTilsyn med helsetjenester
Tilsyn med helsetjenester Radisson Blu Lillehammer hotell, 13. februar 2010 Svein Eggen Sentrale helsemyndigheter Helse- og omsorgsdepartementet Helsetilsynet Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerHelsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene
Helsetilsynets arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene Administrative reaksjoner Kommuneoverlegens rolle v/trude Bakke, seniorrådgiver Primærmedisinsk uke 2018 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerTilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester
Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Felles konferanse for NSF medlemmer som er ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte, Sarpsborg 21. september
DetaljerLegens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning
Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning Vårseminaret 2015: Legemidler til barn Seksjonssjef / advokat Aadel Heilemann, Avdeling for jus og
DetaljerKlagesaker. ass. fylkeslege Eli Løkken
Klagesaker ass. fylkeslege Eli Løkken Disposisjon Definisjoner mv rettighetsklage og tilsynssak Hva det klages på Saksbehandling og arbeidsdeling Fylkesmannen og Statens helsetilsyn Roller og oppgaver
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerJuridiske betraktninger på reisemedisin
Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin
Primærmedisinsk uke 2018 TILSYN Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Ketil Kongelstad ass. fylkeslege FmOA fmoakko@fylkesmannen.no Tema Fylkeslegens arbeid og vurdering av faglig forsvarlighet i tjenestene;
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerPlan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014
Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling
DetaljerDagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar
Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon
DetaljerDu koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.
Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerStatlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerForsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg
Forsvarleg verksemd og kompetansebehov Opningsinnlegg Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Fylkesmannen i Hordaland, 9. april 2013 1 Kravet om forsvarleg verksemd (hotl 4-1) 4-1. Forsvarlighet Helse-
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Om ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Om henvendelser/erfaringer Pasient-
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 Revidert 2018 2 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerSKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER
SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER LES DETTE NØYE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET Alle poster i skademeldingen må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig, også om du beskriver legemiddelskaden og følger av
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få
DetaljerRetningslinje- og implementeringsarbeid
Den 9. nasjonale TIPS-konferanse Tromsø 10. og 11. oktober 2013 Retningslinje- og implementeringsarbeid Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Fortiden er fremtidens utsiktspunkt. Eliezer (Elie)
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerHvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd?
NSF Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Lederkonferanse 22. sept. 2015 Quality Airport Hotel Værnes Hvilke krav stiller Helsetilsynet til sykepleiere og hva skal til for at tilsynet blir fornøyd? Direktør
DetaljerEmnekurs helserett for allmennmedisin
Emnekurs helserett for allmennmedisin I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale
DetaljerFagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv
Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Hamar, 6. februar 2013 1 Fagleg arbeid tverrfagleg arbeid profesjonalitet
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,
Detaljer«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»
«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?» Helse og omsorgslova kapittel 9 Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 7. mars 2016 Fagdag om fagleg forsvarlege tenester
DetaljerTale er sølv, lytte er gull
Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
DetaljerRisikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013
Risikovurderingar i sosial- og helsetenesta Kvifor og korleis? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Vrådal, 11. oktober 2013 1 Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å vise korleis forholda er i høve til
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerSamarbeid med pårørende
Samarbeid med pårørende Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Ellmun@ous-hf.no Disposisjon Kort om RFM Samarbeid med pårørende Når
DetaljerSamhandling forsvarlege tenester og risikostyring. Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013
Samhandling forsvarlege tenester og risikostyring Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Bergen, 9. desember 2013 1 Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å vise korleis forholda er i høve til korleis dei
DetaljerArbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret
Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerPlikten til å dokumentere
Plikten til å dokumentere Disposisjon Overordnet om helselovgivning, herunder om dokumentasjon Formål med journalføring Hva betyr det å dokumentere? Journalbegrepet Hvem har plikt til å føre journal? Journalføringsplikten
DetaljerKva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)
Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er
DetaljerLedelsens rolle og ansvar for gode og sikre tjenester
Fylkesmannen i Oslo og Akershus konferanse om ledelse, samarbeid og tilsyn, Oslo 11. februar 2014 Ledelsens rolle og ansvar for gode og sikre tjenester Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerNordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen
NOSACQ-50- Norway Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk
DetaljerUtdanning og rekruttering av helsepersonell Korleis møte kompetansebehovet i helsetenesta?
Utdanning og rekruttering av helsepersonell Korleis møte kompetansebehovet i helsetenesta? Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Oslo, 31. oktober 2011 1 Korleis karakterisera utviklinga gjennom 100 år?
DetaljerFremstilling av resultatene
Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter
Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerUTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege
DetaljerHva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?
Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerNye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis. SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF
Nye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF Kvifor prioriteringar? Har vi ikkje nok av pengar og folk? Er ikkje
DetaljerHvordan svarer man tilsynsmyndigheten? Hvilke rettigheter har man som lege når tilsynsmyndigheten banker på døra?
løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale retningslinjer og rundskriv, møteplikt,
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerForsvarlighet i helselovgivningen
Forsvarlighet i helselovgivningen Tillitsvalgtkurs trinn II 1. februar 2012 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Side 2 1 Hovedtema Lovgivning som virkemiddel Hvordan helsetjenesten er regulert Individansvar
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerFagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv
Fagleg forsvarleg verksemd og systematisk arbeid med tryggleik og kvalitet i tverrfagleg perspektiv Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Kristiansand, 24. mai 2013 1 Fagleg arbeid tverrfagleg arbeid profesjonalitet
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
Detaljer«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A
«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» og Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 13. september 2016 Fylkesmannen i Hordaland ass.
DetaljerAna Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse
Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
Detaljer