INNKALLING TIL AVDELINGSSTYREMØTE 9 FEBRUAR 2009

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for mat- og medisinsk teknologi Medlemmer av avdelingsstyret INNKALLING TIL AVDELINGSSTYREMØTE 9 FEBRUAR 2009 Tid: kl til Sted: MTFS, møterom G1 i 2. etasje SAKSLISTE A 01/09 Godkjenning av protokoll fra avdelingsstyremøte A 02/09 Godkjenning av innkalling til avdelingsstyremøte A 03/09 Regnskap A 04/09 Revidert budsjett A 05/09 Reviderte bemanningsplaner og kompetansehevingsplaner for AMMT A 06/09 Revidert studieplan for videreutdanning i klinisk cytologi A 07/09 Avdelingstilhørighet for AMMT A 08/09 Orienteringssaker: A Strategiprosess på HiST B Studieledersituasjonen på AMMT C Molekylærmedisin, master og videreutdanning A 09/09 Eventuelt Forfall meldes snarest til sekretær Ragnhild Madsen på e-post ragnhild.madsen@hist.no eller på telefon Vel møtt! Elisabeth Ryther styreleder Hilde Gade dekan

2 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Mat- og medisinsk teknologi, Avdelingsstyret 17. november 2008 VEDTAKSPROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET 17. NOVEMBER 2008 Tilstede fra avdelingsstyret: styreleder Elisabeth Ryther, meierisjef Iver Bjørgum, student Benedicte Grande Arntzen, Student Silje Kristiansen, høgskolelektor Sven Olav Aastad, høgskolelektor Hanne Marie Storrø, høgskolelærer Siri Drogset (vararepresentant), høgskolelærer Nina Hanger Kildal (vararepresentant) og avdelingsingeniør Ragnhild Bach (vararepresentant). Tilstede fra HiST-ledelsen og administrasjonen: høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø (tilstede under sak A 44/08), seniorkonsulent Hasle Østerlie (tilstede under sak A 45/08 og sak A 46/08), dekan Hilde Gade og avdelingssekretær Ragnhild Madsen Meldt forfall: høgskolelektor Nils V. Juul, førstelektor Margareth Nupen og konsulent Sølvi Bajo Seljeflot Møteleder: Elisabeth Ryther Referent: Ragnhild Madsen Alle vedtak er enstemmig om ikke annet er kommentert.

3 VEDTAK: A 42/08 Godkjenning av protokoll fra avdelingsstyremøte Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi godkjenner protokoll fra avdelingsstyremøtet A 43/08 Godkjenning av innkalling til avdelingsstyremøte Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi godkjenner innkalling til avdelingsstyremøtet A 44/08 Omstilling på HiST Ansatte og studenter blir invitert til allmøte om status for omstilling ved HiST i begynnelsen av desember, etter at høgskolestyret har behandlet saken 27. og 28. november. Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar orientering fra høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø om omstilling på HiST til etterretning. A 45/08 Budsjett for AMMT 2009 Omstilling er ikke ensbetydende med noe negativt. Avdelingsstyret ber om å få seg forelagt et balansert budsjett. Budsjettet må legges fram med en prognose/regnskap for 2008 slik at det er enkelt å sammenligne mot Vedtak: 1. Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi vedtar hovedpostene i AMMTs budsjett for 2009, som et foreløpig budsjett. Endelig budsjett behandles i første avdelingsstyremøte i 2009, etter at høgskolestyret har behandlet HiSTs totalbudsjett. Felles 8100 MAT 8200 BIO 8300 RAD 8400 Sentrale FoU Inntekter Lønnskostnader Driftskostnader vedr laboratorier/kontorkostnader og innkjøp av driftsutstyr Reisekostnader m m Sum kostnader Resultat

4 2. For den eksterne aktiviteten budsjetteres det med en inntekt på kr ,- og utgifter på til sammen 2, ,- A 46/08 Studieplan for molekylærmedisinsk diagnostikk Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi vedtar studieplan for molekylærmedisinsk diagnostikk, del 1. Avdelingsstyret henstiller om at studiet utarbeides slik at studiet kan inngå i et masterløp. A 47/08 Orienteringssaker: A Programansvarlige status Avdelingsstyret er bekymret for den oppståtte situasjonen med mangel på to programansvarlige ved AMMT. Høgskolestyret skal behandle sak om programansvarligrollen på førstkommende møte i høgskolestyret. Avdelingsstyret ønsker å få tilsendt høgskolestyresaken sammen med referatet fra avdelingsstyremøtet. Høgskolestyresaken er også lagt ut på høgskolens nettsider: Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar redegjørelse om status vedrørende ansettelse av programansvarlige til orientering. Avdelingsstyret er bekymret for situasjonen og ønsker at det ses på alternative, praktiske løsninger. B NSHs utdanningskonferanse Innleggene fra konferansen ligger på nettet: Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar redegjørelse om NSHs utdanningskonferanse til orientering. C Markedsføringsplan studieåret Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar redegjørelse om AMMTs markedsføringsplan for studieåret til orientering. D Selvevaluering ved MAT Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar redegjørelse om selvevaluering ved MAT til orientering.

5 E Kommunikasjonsstrategi for MAT rapport fra Bennett Vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar redegjørelse om kommunikasjonsstrategi for MAT til orientering. Avdelingsstyret ønsker en redegjøring for videre arbeid med Matdesignprosjektet på neste møte, sett i sammenheng med rapporten. A 48/08 Referatsaker: A Prioritert søknad fra AMMT på sentrale FoU- midler B Prioritert søknad fra AMMT på midler til undervisnings- og forskningsutstyr C Søknad om midler til satsningstiltak utenfor rammen, professor 2 på MAT A 49/08 Eventuelt Studietur med Oi til Italia Dekan Hilde Gade orienterte om studietur til Italia med Oi. Referat fra turen er lagt ut på avdelingsstyrets nettsider: Trondheim Elisabeth Ryther styreleder Hilde Gade dekan

6 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Mat- og medisinsk teknologi, Avdelingsstyret TIL: Avdelingsstyret FRA: Dekan Saksframlegg ved: Hasle Østerlie Dato: A 03/09 Regnskap Resultatregnskap 2008 Regnskapet for 2008 er nå gjort opp med et underskudd på 0,346 mill kr mot budsjettert underskudd på 2,2 mill kr. Forbedringen i resultatet skyldes i hovedsak: Innsparinger i lønnsbudsjettet, Større refusjoner av sykelønn enn budsjettert Økte inntekter Forbedringen skyldes ubesatte stillinger, omfordeling av arbeidsoppgaver og nøktern drift. Det er særlig innenfor studieprogram for MAT at resultatet viser betydelig nedgang i kostnadene. Resultatet for felles drift (dekanstaben) er gjort opp i balanse der overskuddet er fordelt på studieprogrammene. Inntekter Avdelingen har fått ca 1 mill mer i inntekter enn budsjettert. Avdelingen har fått 0,66 mill kr til dekning av kostnader vedrørende studieleder ved MAT. Denne inntekten er fordelt på alle studieprogrammene. Kostnader Lønnskostnadene er 0,9 mill kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes at en person i dekanstaben har sluttet og flere langtidssykemeldinger. Det er betydelig lavere lønnskostnader ved MAT enn hva en har i budsjettet. Driftskostnader i kontoklasse 6 viser et overforbruk på 0,5 mill for hele avdelingen. Overforbruket er særlig stort ved BIO. Kostnader i kontoklasse 6 som omfatter bl a reiser, møter, kontingenter og utgifter til studenter i praksis viser et samlet overforbruk på kr RAD har betydelige kostnader for sine studenter i praksis (reise og opphold). Samlet sett viser alle studieprogram bedre resultat enn budsjettert. MAT viser et særlig godt resultat. Dette skyldes stor innsats fra de ansatte som har vist evne til å omfordele arbeidsoppgaver ved behov.

7 2 Resultatregnskapet viser et underskudd i driften på kr I tillegg kommer en avsetning til en investering på kr (ved RAD) slik at samlet underskudd blir på kr Avsetninger fra 2007 utgjorde kr Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar resultatregnskap for 2008 til etterretning.

8 Årsoppgjør AMMT Bevilgningsfinansiert virksomhet (inklusive prosjekter) 2008 (alle tall i hele tusen) Budsjett og regnskap for 2008 Felles MAT BIO RAD SUM Avvik Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Inntekter Investeringer *) Lønn SUM Lønn Driftskostnader vedrørende laboratorier/kontorkostnader og innkjøp av driftsutstyr Transport, reisekostnader, husleie for studenter i praksis, møteutgifter, kontingent m m Kontoklasse 8 og SUM driftskostnader SUM Investeringer og driftskostnader Resultat for hver budsjettenhet *) Endring reglene for bokføring av investeringer (samlet underskudd før avsetninger) (feil avrundet) Avsetninger ulike formål Undervisning -698 FoU 307 Stipendiatstillinger 221 Ulike tiltak 370 Investeringer 300 SUM 500

9 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Mat- og medisinsk teknologi, Avdelingsstyret TIL: Avdelingsstyret FRA: Dekan Saksframlegg ved: Hasle Østerlie Dato: A 04/09 Budsjett 2009 Innledning Det redegjøres for resultatregnskapet for 2008 i en egen sak. Siden november 2008 har det skjedd en rekke endringer som påvirker budsjettsituasjonen ved avdelingen. Endringene påvirker avdelingens lønnsbudsjett. En vil gjøre oppmerksom på at universitet og høgskolesektoren sliter med at lønnskostnadene øker mer enn kompensasjonen som KD gir for lønns- og prisveksten. Dette er svært bekymringsfylt for vår avdeling. De lokale lønnsforhandlingene som nettopp er avsluttet, resulterte i en kostnadsøkning på over 0,3 mill kr i Inntekter 2009 Årets hovedtildeling er på kr (Tildeling for 2008 var på kr ). Sentrale FoU tildelinger og tildelinger til stipendiatene kommer i tillegg. Her budsjetterer en med en samlet inntekt på 1,16 mill kr. Av dette beløpet utgjør 0,51 mill kr 2 stipendiater ved RAD. Avdelingen er nå i ferd med å sluttforhandle et oppgjør med NTNU angående godtgjøring for ressursbruken i MOL master. En budsjetterer med et oppgjør fra NTNU på kr Tiltak for omstilling I budsjettet forutsettes en nedgang i bemanningen ved avdelingen. I forhold til budsjettet for 2008 har en beregnet følgende nedgang i bemanningen: Reduksjon i bemanning (antall stillinger) Dekanstab MAT BIO RAD 3 3,2 1 0,75 En anser det som overveiende sannsynlig at bemanningen kommer til å bli redusert som skissert etter som det allerede er inngått avtaler om reduksjoner i stillingsprosenter. I forhold til budsjettet for 2008 har tre personer i dekanstaben sagt opp eller flyttet til andre avdelinger i HiST. Det er beregnet lønn ut juli måned for dekan.

10 2 Kostnadsreduksjon og omfordeling Når det gjelder årets fordeling mellom de ulike budsjettenhetene foreslår vi å følge en kontinuasjonslinje der en benytter siste års tildeling som grunnlag for årets tildeling og korrigerer med omfordelinger mellom budsjettenhetene. Det er gjennomført til dels store kostnadsreduksjoner ved Matteknologisk utdanning. Det er også gjennomført tiltak for å redusere kostnadene i administrasjonen. Årets budsjett for administrasjonen (felles) er redusert med 1,4 mill kr i forhold til budsjettet for 2008 (en ansatt i administrasjonen har allerede gått over i annen stilling ved HiST). Reduksjonen for MAT er på 1,9 mill kr. og dette gjør det mulig å omfordele ressurser til BIO og RAD. Årets omfordeling fører til et budsjett som harmonerer mer med produksjonen av studiepoeng i 2007 for de tre studieprogrammene. En forventer økning av studiepoengproduksjonen ved RAD når videreutdanningen i MR og ultralyd blir fullt utbygd. Til tross for denne omfordelingen vil både BIO og RAD ha meget stramt budsjett for Det er fortsatt usikkerhet om hvor store vedlikeholdskostnadene blir for det nye laboratorieutstyret som benyttes av BIO. Bevilgningsfinansierte prosjekter/sentrale FoU prosjekter Tildelinger for sentrale FoU prosjekter vil ikke bli avgjort i denne omgangen. Finansieringen av stipendiater er tildelinger som gjøres for flere år. Her vil vi få kr for to stipendiater ved RAD. Ytterligere en dr. gradsstudent søker om sluttfinansiering av sitt studium (siste året). HiST sin svake økonomi gjør at det er usikkert om denne søknaden blir innvilget. Øvrige stipendiater finansieres med andre midler og blir utgiftsført med 25 % over våre budsjetter (andelen undervisningsplikt).. Eksterne aktiviteter Når det gjelder den eksterne aktiviteten så budsjetteres det med en omsetning på 2,8 mill kr. Dette er en betydelig økning i forhold til estimert omsetning på 1,6 mill for MAT har fått et større langsiktig forskningsprosjekt (Kortreist mat ). Det er stor aktivitet med skriving av søknader og tilbud for å skaffe nye prosjekter. Det har også vært en økende tendens til flere oppdrag innenfor segmentet for laboratoriet. Med dagens bemanning har en i dag ikke kapasitet til å dekke hele økningen i omsetningen. En må således påregne at det vil bli flere ansatte/engasjerte på eksterne prosjekter. Dette vil være tidsbegrensede stillinger knyttet til de ulike prosjektene som skal gjennomføres og risikoen er således svært lav.

11 3 Forslag til vedtak: 1. Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi vedtar følgende hovedposter i budsjettet for 2009: Felles 8100 MAT 8200 BIO 8300 RAD 8400 Samlet budsjett Inntekter Lønnskostnader Driftskostnader vedr laboratorier/kontorkostnader og innkjøp av driftsutstyr Reisekostnader m m Godtgjøring av kostnader fra eksterne prosjekter (Indirekte kostnader) Sum kostnader Resultat For den eksterne aktiviteten budsjetteres det med en inntekt på kr ,- og utgifter på til sammen ,-

12 Budsjett 2009 Avdeling for mat- og medisinsk teknologi Konto Konto(T) Felles 8100 MAT 8200 BIO 8300 RAD 8400 Avd.sum Ekstern 2 Disponert til interne formål (Inngående balanse) Salgsinntekter, avgiftsfrie Salg, utenom avgiftsområdet Offentlige tilskudd/ref., til investeringer 0 34 Offentlige tilskudd/ref., til driften Offentlige tilskudd/ref., til driften FoU midler/prosjekter 0 3 SUM inntekter og3 DRIFTSINNTEKTER og disponible midler fra balansen Lønn 0 50 Lønn i tilsetningsforhold Sensur Undervisningshonorar Påløpte feriepenger Arbeidsgiveravgift Arbeidsgivers pensionsinnskudd Lønnsjustering 3,0% Offentlige refusjoner vedr. arbeidskraft ( ) ( ) (50 000) ( ) 59 Ompostering av lønn eksterne prosjekter og ( ) (60 000) ( ) Lønn belastes (internt HiST) KOSTNADER FOR ARB.KRAFT Utstyr, inventar og materiell - driftskjøp til laboratoriene ANDRE DRIFTSKOSTNADER Kostnader og godtgj. vedr. reise,diett, bil o.l Drift m m til stipendiater ANDRE DRIFTSKOSTNADER/Reiser (forts) Indirekte kostnader belastet eksternvirksomheten SUM kostnader før avsetting til ulike tiltak Avsatt til ulike tiltak (disponerte midler) UB SUM resultat driftsåret SUM resultat inklusive avsetninger Ubrukte midler fra 2008 kr

13 Vedlegg til Budsjett 2009 Hovedtildeling Felles 8100 MAT 8200 BIO 8300 RAD 8400 Åpningstildeling (tildeling 2008) Justert åpningstildeling (2009) Omfordeling Fordeling

14 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Mat- og medisinsk teknologi, Avdelingsstyret 09. februar 2009 TIL AVDELINGSSTYRET FRA DEKAN Saksbehandler: Frode Langlo Pedersen Dato: A 05/09 Reviderte bemanningsplaner og kompetansehevingsplaner for AMMT Bemanningsplan og kompetansehevingsplan for perioden legges frem for avdelingsstyret. Bemanningsplanen har to vedlegg som viser data per stillingskode og per underenhet. Den vedlagte kompetansehevingsplanen inneholder en del justeringer i forhold til foregående års oppsett; i tillegg påpekes det i planen at avdelingen ønsker å satse særskilt på førstelektorkvalifisering, da det er viktig for avdelingen å sikre at en også har ansatte med den type kvalifisering som krever breddeerfaring. For øvrig kan det nevnes at det er noe avvik i data som oppgis i henholdsvis bemanningsplanen og kompetansehevingsplanen, noe som hovedsakelig skyldes at det er ulike betingelser for hvordan data lagt inn i de respektive plandokumentene. Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi tar bemanningsplanen og kompetansehevingsplanen for perioden til etterretning.

15 Kompetansehevingsplan for undervisnings- og forskerstillinger ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi for perioden per 1. februar 2009 Tabell for kompetansehevingsplan for Avdeling for mat- og medisinsk teknologi for perioden Stillingskategorier Nå- Situasjon (per ) Årsverk % Årsverk % Årsverk % Årsverk % Professor Professor II 0,2 0,2 0,4 0,4 Dosent Førsteaman. 9,95 11,05 11,25 16,25 Førstelektor 3,6 2,1 2,1 2 Førstekompetanse 13,75 22,2 14,35 24,2 15,75 25,7 20,65 31,2 totalt Stipendiat Høgskolelektor 19,4 20,1 20,3 20,3 Høgskolelærer 7 3,6 3,4 3,4 Avdelingen ønsker for perioden å satse sæskilt på førstelektorkvalifisering, da det er viktig for avdelingen å sikre at en også har ansatte med den type kvalifisering som krever breddeerfaring. Det er ikke tatt høyde for slik kvalifisering i planen for inneværende periode. Tabell for kompetansehevingsplan for Bioingeniørutdanningen for perioden Stillingskategorier Nå- Situasjon (per ) Årsverk % Årsverk % Årsverk % Årsverk % Professor Professor II Dosent Førsteaman. 4, ,2 Førstelektor 2,6 1,1 1,1 1 Førstekompetanse 7,3 41, , ,2 7,2 42,9 totalt Stipendiat Høgskolelektor 5, ,7 Høgskolelærer 3,2 3,1 2,9 2,9 1

16 Kommentarer for Bioingeniørutdanningen (BIO) - Nyrekruttering; ved nyrekruttering vil man prioritere kompetanse innen sårbare fagområder, samt områder som er aktuelle for videre satsing på Master i molekylærmedisin, og nye videreutdanningstilbud. Under ellers like vilkår vil det tas hensyn til alder og kjønn. - Professor II; ikke aktuelt p.t. - Bruk av midlertidig tilsetting, kvalifiseringsløp; ikke aktuelt p.t. - Bruk av dosentstilling sett i forhold til HiSTs totale kompetansebehov; ikke aktuelt p.t. - En førstelektor er ute i permisjon i store deler av perioden. - To førsteamanuenser vil i perioden kvalifisere seg til professor. - En stipendiat forsinkes pga. ett års permisjon. Tabell for kompetansehevingsplan for Matteknologisk utdanning for perioden Stillingskategorier Nå- Situasjon (per ) Årsverk % Årsverk % Årsverk % Årsverk % Professor Professor II 0 0 0,2 0,2 Dosent Førsteaman. 5,25 5,25 5,45 6,45 Førstelektor Førstekompetanse 6, ,25 44,5 6, ,65 52,9 totalt Stipendiat Høgskolelektor 9,4 6,8 6,8 6,8 Høgskolelærer Kommentarer for Matteknologisk utdanning (MAT) - Nyrekruttering; det tas hensyn til omstilling og avgang alder. - Professor II; det tas sikte på ansetting professor II fra NVH. - Bruk av midlertidig tilsetting, kvalifiseringsløp; ingen kommentar. - Bruk av dosentstilling sett i forhold til HiSTs totale kompetansebehov; ikke vurdert. Tabell for kompetansehevingsplan for Radiografutdanningen for perioden Stillingskategorier Radiografutda nningen Nå- Situasjon (per ) Årsverk % Årsverk % Årsverk % Årsverk % Professor Professor II 0,2 0,2 0,2 0,2 Dosent

17 Førsteaman. 1,6 2,6 5,6 Førstelektor Førstekompetanse 0,2 1,4 1,8 12,8 2,8 19,9 5,8 41,1 totalt Stipendiat 5 4,0 3 0 Høgskolelektor 5 7,8 7,8 7,8 Høgskolelærer 3,8 0,5 0,5 0,5 Kommentarer for Radiografutdanningen (RAD) Kompetanseheving, virkemiddel nyrekruttering Høy akademisk kompetanse på førstenivå hos norske radiografer eksistere nesten ikke. Til og med kompetanse på masternivå, er nesten fraværende. Derfor er utopi å tenke seg at denne kompetansen kan rekrutteres gjennom nytilsetting. Med få unntak har Radiografutdanningen i løpet av sin 9-årige historie, løftet nesten samtlige opp fra bachelorgrad. Kompetanseheving, virkemiddel professor II Program for radiografutdanning planlegger og rekruttere en professor II innenfor fagområdet ultralyd i løpet av planperioden Kompetanseheving, virkemiddel tilsetting i kvalifiseringsløp Radiografutdanningen ser det som et viktig virkemiddel å benytte midlertidig tilsetting i kvalifiseringsløp. I dag har programmet en slik stilling som i løpet av planperioden skal avvikles og evt. søkes omgjort til fast førsteamanuensis. Programmet vil søke å få flere slike rekrutteringsstillinger etter hvert som nåværende stipendiater ferdigstiller sine dr.grader. Kompetanseheving, virkemiddel dosentstilling For øyeblikket er dette virkemiddelet ikke aktuelt for radiografutdanningen Kompetanseheving, virkemiddel kvalifisering til førstelektor 2-3 av høgskolelektorene ved radiografutdanningen har antydet at de kan være interessert i en kontrakt om kvalifisering til førstelektor. Programansvarlig vil gjennom årets medarbeidersamtale klarlegge dette og evt. inngå en gjensidig forpliktende kontrakt med dem innen utgangen av

18 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Mat- og medisinsk teknologi, Avdelingsstyret 09. februar 2009 TIL AVDELINGSSTYRET FRA DEKAN Saksframlegg ved: Ragnhild Madsen Dato: A 06/09 Revidert studieplan for klinisk cytologi SO900H Endringene i revidert studieplan for klinisk cytologi er små. I den nye studieplanen er lengden på skriftlig eksamen satt til to timer mens den tidligere var på tre. I første semester er det tatt inn to nye tema som det skal undervises i: væskebasert cervixcytologi og HPV-testing. Forslag til revidert studieplan for klinisk cytologi og litteraturliste er vedlagt. Nye studiekull må regne med endringer i litteraturlisten. Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi vedtar revidert studieplan for klinisk cytologi.

19 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KLINISK CYTOLOGI SO900H 30 studiepoeng Målgruppe: Bioingeniører eller personale med tilsvarende utdanning med minimum ett års erfaring i screeningarbeid (mikroskopering av celleprøver) som er ansatt/ansettes ved et cytologisk laboratorium. Målsetting: Gjøre bioingeniøren i stand til å mikroskopere selvstendig: gynekologisk cytologi, respirasjonsveis-, urin- og væskecytologi. Organisering: Studiet er organisert som deltidsstudium over 1 år og foregår delvis på arbeidsstedet, som selvstudium og ved undervisning, etter nærmere oppsatt plan av ledende bioingeniør i cytologi, der studenten er ansatt. Det er to obligatoriske ukesamlinger hvor det i vesentlig grad benyttes problembasert læring. Vurdering: Kurset avsluttes med eksamen, som består av en 2 timers skriftlig del (flervalgstest og åpent spørsmål) og en 2 timers praktisk del (mikroskoperingstest) Utdanningen er akkreditert av Committee on Quality Assurance Training and Education of the European Federation of Cytology Societies (QUATE)

20 1. Semester SO900H Viderutdanning i klinisk cytologi Del 1, Cervix 15 studiepoeng I løpet av semesteret skal bioingeniøren tilegne seg grunnleggende kunnskaper om: I. - Cellenes struktur og funksjon (generelle karakteristika; v/normalt aktive celler, v/redusert eller økt biologisk aktivitet, v/malignitet) - Kvinnelige genitalorganers anatomi, histologi og fysiologi - Prøvetakingsprosedyrer for cervix - Fremstilling av utstrykspreparater - Fikseringsmetoder - Væskebasert cervixcytologi - Fargemetoder: Papanicolaous metode, Andre tidsaktuelle metoder - Prosedyrer for kvalitetskontroll - Oppfølging av positive funn - IT -system på eget laboratorium (Hvilke data lagres) - Cytologi info/college på internett - Klinisk us. og behandling av sykdommer i kvinnelige genitalia - Bruk av mikroskopet - screening teknikk II. Få forståelse for: - Mål og midler for cervix-screening - Cervixkarsinomenes etiologi og epidemiologi - Hormonrelaterte forandringer - Metaplasi i cervix - Celleforandringer v/inflammatoriske tilstander - Cytologiske kriterier for diagnostikk av premaligne og maligne celleforandringer - Nomenklatur/kodesystemer for rapportering av cytologi diagnoser - HPV-testing III. Skaffe seg inngående kunnskaper om morfologien vedrørende: - Tilfredsstillende/ utilfredsstillende utstryk - Cellesammensetningen i et normalt utstryk relatert til hormonstatus - Endometrieceller i cervixutstryk - Metaplasi - Regenerative- og degenerative celleforandringer, generelt - Inflammatoriske forandringer og celleforandringer forårsaket av bakterier, sopp, protozoer og virus - stråle- og cytostatica behandling - Artefakter - Kontaminanter - CIN/SIL/dysplasi/CIS i plate- og cylinderepitel - Infiltrerende karsinom i cervix - Metastaser

21 2. Semester SO900H - Videreutdanning i klinisk cytologi Del 2, Non-gyn 15 studiepoeng I løpet av semesteret skal bioingeniøren tilegne seg grunnleggende kunnskaper om: I. - Prøvetaking ved non-gynekologisk, klinisk cytologi - Fremstilling og fiksering av non-gynekologiske utstrykspreparater Aktuelle fargemetoder: - Papanicolaous metode - May-Grünwald Giemsa - Alcian/PAS/sølvfargemetoder - Immuncytokjemiske metoder Andre tidsaktuelle metoder: - Urinveier, luftveier, serøse hulrom, spinalkanal -anatomi, histologi og fysiologi - Dataprogrammer - hvilke data som lagres - Cytologi info/college på internett Inngående teoretiske og praktiske kunnskaper om: II. - Cellesammensetningen i benigne/normale utstryk fra urinveier, luftveier, serøse hulrom og spinalvæske - reaktive celleforandringer, inklusive metaplasi - Artefakter - Kontaminanter og iatrogene celleforandringer - Det cytologiske bildet ved forskjellige typer maligne tumores i de ulike organer - primære og metastatiske - Korrelasjon mellom cytologiske og histologiske forandringer, både benigne og maligne

22 LITTERATURLISTE TIL VIDEREUTDANNINGEN I KLINISK CYTOLOGI Følgende bøker anbefales å kjøpe (flere av disse bøkene finnes sannsynligvis i laboratoriet allerede): 1. Comprehensive Cytopathology av Marluce Bibbo. ISBN evt. ny utgave(utgitt september 2008) ved Bibbo og Wilbur. ISBN og/eller 3. Koss Diagnostic Cytology and Its Histopathologic Bases vol.1&2, 5. ed. av Koss og Melamed. ISBN Anbefalt supplerende litteratur: 3. The Bethesda System for reporting Cervical Cytology, definitions, criteria, and explanatory notes, second ed.: av Solomon og Nayar. ISBN The Pap Smear av M.E. Boon, A.J.H. Suurmeijer ISBN The Pap Test: Exfoliative Gynecologic Cytology av Richard M. Demay ISBN Wheather s Functional Histology A text and colour Atlas. ISBN Essential Cell Biology av Alberts et.al. ISBN Pathology av Alan Stevens og James Lowe ISBN Histokemi I og II Hans Lyon m. flere (evt. den engelsk utgaven. Theory and Strategy in Histochemistry ) Dansk eller engelsk versjon finnes i mange histologi laboratorier 10. Histological & Histochemical Methods: Theory and Practice J.A.Kiernan. ISBN

23 11. Handbook Immunochemical Staining Methods fra DAKOPATTS (eller tilsvarende) (Skolen klarer ikke lenger å skaffe denne i tilstrekkelig antall eksemplarer. Evt. lån fra tidligere kursdeltakere). Litteratur fra DakoCytomation fås på kurset. Nyttige internettlinker o o o o

24 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Mat- og medisinsk teknologi, Avdelingsstyret 09. februar 2009 TIL AVDELINGSSTYRET FRA DEKAN Saksframlegg ved: Ragnhild Madsen Dato: A 07/09 Avdelingstilhørighet for AMMT Det vil bli gitt en muntlig orientering om saken på avdelingsstyremøtet. Forslag til vedtak: A. Avdelingsstyret ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi vil følge med på den videre prosessen. B. Rektors saksfremlegg til høgskolestyret den 3. mars skal sendes til avdelingsstyrets medlemmer til orientering.

25 Avdelingstilhørighet Status pr

26 INVITASJON TIL VEDTAK Avdelingsstyret for AMMT inviteres til å gi sin tilrådning til rektor i saken om framtidig avdelingstilhørighet for AMMT fra

27 PROSESS VED AMMT Personalseminar tilstede også høgskoledirektør Strategiseminar tilstede også styreleder, høgskoledirektør og prorektor Møte med rektor, høgskoledirektør, styreleder og dekan Møte med rektor, høgskoledirektør, dekan AFT og dekan AMMT Møter RAD sist

28 Tilrådninger 1. BIO ønsker tilknytning AFT fra MAT og RAD helst fortsette som egen avd i 2,5 år og delta i endringene sammen med øvrige HiST jfr. strategisak og HSvedtak Rektor sier: Ikke mulig å oppfylle ønsket om økonomiske tilførsler for AMMT i 2 år. Ingen aktuell dekan i HiST for 2 år. MAT AFT naturlig tilknytning RAD - bred drøfting først etter 13.1 hvor rektor tilkjennega sitt standpunkt. 4 avd mulige: AFT, ASP, AiTeL og AHS. Styresak under arbeid våre innspill tas med.

29 Veien videre Økonomisjef overgang ASP fra 1.2 halv tid febr + ytterligere støtte for AMMT Dekan sitter ut studieåret til 1.8 Avdelingsstyret sitter ut studieåret siste møte 15.6 kan vi flytte møtet til kl og ha en avslutning deretter? Budsjett lagt for 2009 regnskap føres som egen enhet ut året. Tilpasning ny avdeling høst 2009 synergi av sambruk ressurser Nytt styre oppnevnes mest sannsynlig før studieåret er omme.

30 Versjon Endringen i forhold til versjon datert er at opprinnelige avsnitt 1.1 er flyttet over til kapittel II (som avsnitt 2.1). For det andre har begge hovedkapitlene I og II har fått justerte overskrifter. For øvrig er det ingen substansmessige endringer av teksten. Strategiprosess ved HiST for perioden : Strategisk grunnlag Med dette dokumentet forsøker vi å risse opp en del viktige utfordringer for HiST i årene framover. Notatet vil være et bakgrunnsdokument for Høgskolestyrets strategiseminar 8. januar og for strategidagen 13. januar, der en større forsamling skal drøfte startposisjonen for HiST i forbindelse med strategiprosessen. Relaterte linker til bakgrunnstoff finner en bak i dokumentet. I. Hovedutfordringer Innledning Som høgskole utfordres vi i forhold til vårt formål og samfunnsmandat. Vi utfordres gjennom spesifikke faglige prioriteter som vår eier fastsetter. Vi utfordres av moderne teknologi, med de endringsmulighetene denne gir for studieorganisering og læringsprosesser. Og gjennom Regjeringens oppfølging av NOU2008:3 Sett under ett blir vi utfordret når det gjelder institusjonsstruktur og alliansebygging, sterkere politisk styring, og krav om arbeidsdeling, profilering og samarbeid. I sum er disse utfordringene sterke premissleverandører for vår strategiprosess. 1.1 Internasjonal kvalitet læringsutbytte relevans: prioriterte utfordringer Regjeringen gir i sine årlige budsjettframlegg spissede føringer for virksomhetene. Noen er tilbakevendende, andre er særskilt tidsbestemt. Vårt fagdepartement legger følgende tre prioriterte utfordringer til grunn for institusjonene i høyere utdanning (budsjettframlegg 2009): 1. Internasjonal kvalitet i utdanning og forskning skal gjøre begge deler internasjonalt konkurransedyktig. 2. Læringsutbytte og kvalifikasjoner skal formidles gjennom innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 3. Utdanning og forskning må være relevant for behovene i arbeids- og samfunnsliv. Læringsutbytte og relevans blir vurdert som vesentlige for å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning og forskning. Regjeringen vil i tråd med statusrapporten for Kvalitetsreformen (St.meld.7 ( )) vektlegge det som kommer ut av utdanning og forskning. Studiene 1

31 som tilbys skal være relevante for behovene i arbeidslivet, og læringsutbyttet etter avsluttet studium skal være tydelig formidlet i planer og vitnemål (kandidatkompetanse). Som en del av oppfølgingen av Bologna-prosessen utvikler Kunnskapsdepartementet nå et rammeverk som skal tydeliggjøre kandidatkompetansen (nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk). Kvalifikasjonsrammeverket skal vise hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse alle studenter skal ha etter å ha fullført det aktuelle nivået i høyere utdanning. Dette vil blant annet gjøre det lettere å få godkjent kvalifikasjoner over landegrensene. Kvalifikasjonsrammeverket vil bli et transparent system med felles språk om kompetansemål. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være ferdig verifisert mot det europeiske innen 2010, og innen 2012 skal det være innført i Norge. Nærmere informasjon om kvalifikasjonsrammeverket kan en få på jonsrammeverk Regjeringen vil for øvrig legge fram en melding om livslang læring, kunnskap og kompetanse i 2009 hvor relevans og samarbeid med arbeids- og samfunnsliv blir viktige tema. Kobling mot strategiprosessen Relevans: Årlige studieevalueringer og kvalitetsrapporteringer indikerer at HiST gjennomgående har god relevans i sine utdanninger. Tett kontakt med arbeidsliv og praksisfelt vil være nødvendige forutsetninger for å sikre og styrke relevansen i utdanning og forskning. Å videreutvikle sammenhengen mellom forskning, praksis og utdanning vil være viktig. Læringsutbytte og nasjonalt kvalitetsrammeverk: Innføringen av kvalifikasjonsrammeverket vil innebære et sterkere fokus på kandidatkvalitet og læringsutbytte. Arvtakerne av våre kandidater vil kanskje få en styrket (formalisert?) rolle i utviklingen av emner, programmer og studieplaner. HiST vil som institusjon få større søkelys på hvilke resultater som leveres i forhold til andre institusjoner. 1.2 Teknologiutvikling utfordrer faglig organisering og læringsprosesser Ti tross for en rivende IKT-utvikling de siste 20 årene er bruk av IKT innenfor UH-sektorens primæroppgaver forskning og utdanning ikke endret vesentlig. Institusjonenes IKTavdelinger konsentrerer sin virksomhet om drift av nett, PC og å holde i gang de administrative systemene. Bruk av IKT til forskning og utdanning blir i det alt vesentligste overlatt til den enkelte fagperson eller student. UNINETT har i et notat til representantskapet i Universitets og høgskolerådet ( november 2008) påpekt at sektoren er i ferd med å få en ny generasjon studenter og ansatte som bringer inn sitt private brukerutstyr og som benytter applikasjoner og tjenester som de finner langt utenfor hjemmeinstitusjonen (Facebook, Google, YouTube, osv.) med de utfordringer dette fører med seg sikkerhetsmessig og funksjonelt. Disse brukerne omtales som "digital natives" fordi de har med seg et mer naturlig forhold til IKT enn tidligere generasjoner. Fra en situasjon hvor UHsektoren har ledet an i utviklingen og bruken av IKT i samfunnet, har vi kommet i en situasjon hvor vår sektor har store utfordringer i å holde følge med utviklingen i markedet. Utviklingen innen IKT gir utfordringer og muligheter på mange områder. De nye studentkullene ved HiST har i dag en digital kompetanse som er på et helt annet nivå enn bare for få år siden, og denne utviklingen vil fortsette. Dette har allerede snudd opp ned på hva studentene foretrekker og er fortrolige med når det gjelder medier for kunnskapstilfang, metoder for læring og mønstre for samhandling. Det er flere innfallsvinkler til hvordan HiST kan forholde seg til de nye mediene: 2

32 Læremidlene Læremidlene vil endres til digitale og interaktive produkter. De nye læremidlene vil utnytte helt nye egenskaper både i rom, tid og metode. Vi vil måtte forholde oss til at den digitale generasjonen antakeligvis har helt ny kompetanse i forhold til hvordan de lærer. De har vokst opp med mange parallelle medier, der hvert medium ofte har korte assosiasjonsrekker. Den nye studenten er aksjonsorientert og erfaringsorientert, det vil si er ute etter å finne noe å trykke på framfor noe å resonnere over. Metoder for samhandling med digitale medier Vi ser en kraftfull utvikling av såkalte sosiale tjenester på nett (Web 2.0 tjenester). Dette er tjenester der både innhold og utbytte for brukerne vokser når antall brukere øker (eks: Wikipedia, blogger). Deling som arbeidsform gir helt nye dimensjoner i relasjonen student-student, lærer-student og, ikke minst interessant, i relasjonen lærer-lærer. Jfr. for eks. en.wikiversity.org Metoder for bruk av digitale tjenester De interaktive mediene gir helt nye muligheter i forhold til utnyttelse av læremidlene ved at det er mulig å navigere, søke, logge osv. Det blir nødvendig med helt ny kompetanse i kildekritikk. Mangfold De nye mediene i et samfunn i endring vil føre til at studentmassen blir mer mangfoldig. Tid, sted og livssituasjon vil få mindre betydning. Det er ikke lenger nødvendig å bo nær institusjonen, og studenten kan være i arbeid, i omsorgssituasjon eller under omskolering. Heller ikke læreren behøver bo ved institusjonen. Hun eller han kan godt ha adresse Kristiansund, Lillesand eller Roma. Digital produksjon Kanskje må framtidas underviser til en viss grad kunne utvikle digitalt læremateriell, men framfor alt vil det stilles krav til vilje og evne til å finne, bruke, dele, endre og tilpasse materiell. Kobling til strategiprosessen HiST har gode forutsetninger for å satse og lykkes i den digitale morgendagen. Vi har fagmiljøer som er gode på IKT og pedagogikk. Vi har helsefagutdanninger som er langt framme i bruk av læringsteknologi. HiST arrangerer nasjonal e-læringskonferanse i 2008 og Vi har svært god kontakt med UNINETT om disse spørsmålene. UNINETT kan bli en strategisk svært viktig aktør innen UH-sektoren. Alle nye studenter finner HiST via web. Alle studenter forventer at HiST gir informasjon og læring via nett. Alle studenter vil forvente å kunne koble sin private maskin på HiST sine nettverk og tjenester. En tung satsing i disse områdene framover er neppe noe innovativt valg. Det vil være en nødvendighet. 1.3 Institusjonsstruktur og alliansebygging Mange institusjoner har planer om å bli universitet Regjeringen har bortarkivert Stjernøutvalgets forlag om tvangssammenslåing av universiteter og høgskoler til regionale flercampusuniversiteter. Men det foregår en rekke frivillige prosesser, som stort sett har universitetsakkreditering som siktemål. I Tromsø er høgskolen og universitetet fusjonert fra 1. januar Aktivitetene ved den tidligere Høgskolen i Tromsø blir dermed en del av det nye Universitetet i Tromsø. I tillegg kjenner vi til at det pågår frivillige prosesser i seks andre områder: 3

33 Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Hedmark (HH) og Høgskolen i Lillehammer (HIL) samarbeider med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland om Prosjekt Innlandsuniversitetet. Høgskolen i Oslo (HiO) har vedtatt at de ønsker å bli universitet. HiO har inngått intensjonsavtale med Høgskolen i Akershus (HiAk) om samarbeid og mulig sammenslåing. Høgskolen i Buskerud (HiBu), Høgskolen i Vestfold (HVE) og Høgskolen i Østfold (HiØ) samarbeider med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i prosjektet Oslofjordalliansen om et tettere institusjonelt og faglig samarbeid. Høgskolen i Bodø (HBO) er i ferd med å etablere sitt tredje og fjerde doktorgradsstudium og planlegger å søke om akkreditering som universitet allerede i Høgskolen i Telemark har som målsetting å bli universitet innen 2013, alene eller sammen med andre. Høgskolen i Bergen starter i januar 2009 et prosjekt med det formål å utvikle seg til universitet. Det er sterk universitetsdrift i UH-sektoren, og det foregår ulike alliansebygginger. Det er i dag et åpent spørsmål i hvilken grad pågående prosesser gir oss nye universiteter, spesielt siden kravene til å bli universitet blir skjerpet (se under). Men skulle de fleste av initiativene ende ut med universitetsakkreditering som resultat, vil det være få høgskoler igjen av en viss størrelse om relativt få år. Akkrediteringskravene for å bli universitet blir skjerpet Stjernøutvalgets forslag om å redusere akkrediteringskravene for å bli universitet er ikke tatt til følge av Regjeringen. I framlegget til statsbudsjett for 2009 slås det fast at det ikke skal bli lettere for høgskolene å bli universitet. Regjeringen holder fast ved at institusjonene fremdeles må ha minst fire ulike doktorgrader sammen med fem mastergrader for å bli universitet. I tillegg vil Regjeringen fastsette en minimumsnorm for stabil forskerutdanning. En slik skjerping av kravet til volum og stabilitet vil etter alt å dømme innebære en betydelig heving av terskelen for å bli universitet. Kobling til strategiprosessen I forbindelse med høringssaken om Stjernøutvalgets innstilling vedtok Høgskolestyret følgende (HS-V-016/2008, pkt 2): Styret støtter forslaget til høringsuttalelse fra HiST angående nye regler for akkreditering som universitet. I praksis betyr dette at HiST kan bli universitet om noen år. Dette er en mulighet som må utredes i planlagt strategiprosess. Den underliggende forutsetningen for dette vedtaket var Stjernø-tilrådingen om å senke universitetskravet til én doktorgrad. Siden Regjeringen nå har bestemt at akkrediteringskravene skal skjerpes i forhold til dagens krav, er forutsetningene for dette vedtaket blitt endret radikalt. 1.4 Arbeidsdeling, profilering, samarbeid og sterkere politisk styring Bortsett fra at Regjeringen avviser Stjernøutvalgets tilrådinger om fusjonspålegg og senkede akkrediteringskrav for å bli universitet, støtter Regjeringen utvalgets diagnose og i store trekk dets tilrådinger. Dette ble delvis utkvittert i St.prop 1 ( ). Standpunktet ble ytterligere klarstilt av statsråd Tora Aasland i møte med Universitets- og høgskolerådets representantskap 19. november Regjeringens standpunkt impliserer at hovedmomentene i Stjernøutredningen vil bli ført videre: 4

34 Profilering og arbeidsdeling vil bøte på en for fragmentert struktur med mange små institusjoner og fagmiljøer innenfor norsk høyere utdanning og forskning. Det er nødvendig og ønskelig at institusjonene utvikler forpliktende samarbeid. Det er nødvendig med mer forskningssamarbeid og tydelig arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene på nasjonalt nivå En utfordring for sektoren framover blir å finne former for samarbeid som sikrer kritisk masse for små forskingsmiljøer, og samtidig tar vare på ønsket om nasjonal bredde i forskningen. Det er faglige utfordringer i profesjonsutdanningene som Regjeringen mener bør søkes løst gjennom videre fokus på kvalitet i utdanningene og institusjonssamarbeid om arbeidsdeling. Det er behov for at institusjonene utvikler strategier for faglig spissing og samarbeid og gjennomfører disse. Det bør bli mer rom for politisk underbygde avgjørelser om prioriterte områder og arbeidsdeling mellom institusjonene Regjeringen vil også vurdere hvordan en kan videreutvikle mer langsiktig og strategisk styring av sektoren. Dette er utfordringspunkter som ennå ikke er konkretisert nærmere, men som likevel bør kunne danne visse navigeringspunkter for vår strategiprosess. Det gjenstår å se om et eventuelt regjeringsskifte vil føre til andre krav og utfordringer. Vil en annen regjering ha større aksept for sentralisering og/eller tvangsfusjoner? To direkte utfordringer om arbeidsdeling og profilering Regjeringen viser i årets budsjettframlegg til nasjonale evalueringer av allmennlærer- og ingeniørutdanningen, og har tatt (allmennlærerutdanning) og vil ta (ingeniørutdanning) initiativ for prosesser som sikrer arbeidsdeling mellom institusjonene: Allmennlærerutdanningen: Med henvisning til kommende stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning har KD sendt ut brev til institusjonene, med klare utfordringer/krav om samarbeid og arbeidsdeling. KD ber om at institusjonene sender inn sine foreløpige vurderinger senest 1. juli 2009, etter en prosess der en samordner innspill gjennom lærestedenes nettverk mht. følgende spørsmål: o o o o o om institusjonen har faglige, ressursmessige og rekrutteringsmessig grunnlag til å tilby begge utdanningene eller ønsker å velge èn av dem og i så fall hvilken [lavere og/eller høyere klassetrinn i grunnskolen] i hvilke fag og på hvilke fagområder har institusjonen høy faglig kompetanse hvilke fag og hvilke fagområder ønsker institusjonen å utvikle videre dersom antall fag/fagområder skal reduseres hvilke institusjoner vil være naturlige samarbeidsparter i en faglig arbeidsdeling dersom eksisterende masterstudier for lærere skal videreføres eller det skal etableres nye hvilke(t) fagområde(er) anser den enkelte institusjonen for å være sitt/sine sterkeste på dette områder. Ingeniørutdanningen: I budsjettframlegget kobler Regjeringen sammen NOKUTs evaluering av utdanningen og tilrådingen i Stjernøutvalget om kvalitet i utdanningen og institusjonssamarbeid om arbeidsdeling. NOKUT-evalueringen konkluderer på dette området med: o Det bør foretas en nasjonal samordning av utdanningstilbudet innen ulike teknologiområder og ulike regioner. Oppbyggingen av forskningsmiljøer og masterutdanninger bør også samordnes. 5

35 o To eller flere institusjoner bør i størst mulig grad samarbeide om lærerressurser, administrative ressurser og utstyr, samt om benchmarking og til en viss grad kursutvikling. KD vil følge opp anbefalingene overfor institusjonene. Evalueringsrapportene finner en på Forskning og utviklingsarbeid A) Sikre overkritiske fagmiljøer og faglig spissing Regjeringen viser i sitt budsjettframlegg til fagevalueringene fra Norges forskingsråd (NFR). Evalueringene peker på at det er for dårlig faglig ledelse på de fleste fagområder. Dette har gitt fragmenterte, små enheter med utydelig faglig profil og få felles forskningsinteresser. Evalueringskomiteene har pekt på at spesialisering av forskningen innenfor noen få kjerneområder er nødvendig for å motvirke tendensene til at små fagmiljøer forsøker å etablere en for bred forskningsagenda. Sektoren utfordres ut fra dette til å finne former for samarbeid som sikrer god masse for opprinnelig små forskingsmiljøer, og som samtidig tar vare på ønsket nasjonal bredde i forskningen. Budskapet er: Det er behov for at institusjonene utvikler strategier for faglig spissing og samarbeid, og at de gjennomfører strategiene. NFR vil legge opp til forskningssatsinger som bidrar til mindre fragmentering, tydeligere faglig spissing og mer samarbeid. Tilsvarende budskap kommer fram i oppsummeringen etter Forskningsrådets konferanse om FoU-strategier i de statlige høgskolene (Ålesund, november-08). I oppsummeringen av konferansen heter det på NFR s nettsider: Mange av presentasjonene trakk frem konsentrasjon og fokus rundt få områder som et suksesskriterium. Høgskolen kan ikke bli god på alt, men bør heller satse på å bli bedre der den allerede er god. Dette blir trolig enda viktigere i tiden som kommer, noe som setter krav til strategiarbeid, forskningsledelse og politiske virkemidler. Strategisk samarbeid er en annen forutsetning for gode resultater. Seminaret ga en rekke eksempler på gode samarbeidsrelasjoner mellom høgskolene, forvaltning og industri. Nærmere informasjon om denne konferansen med linker til innleggene finner en på r/ B) Forskningsrådets policydokument: ikke høgskolespesifikke programmer? I dokumentet Forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for (desember 2007) legger NFR opp til en politikk som i praksis eksponerer høgskolene overfor større konkurranse om forskningsmidler. NFR vil dreie satsingen vekk fra virkemidler som er eksklusive for høgskolesektoren (f eks strategiske høgskoleprosjekter). Men kunnskapsområdene skal være de som høgskolesektoren (tradisjonelt) har hatt ansvaret for. NFR ønsker en slik endring fordi institusjonell skjerming kan resultere i at kvalitetskravene settes lavere enn ved nasjonal konkurranse om forskningsmidlene. Konsekvensen for en slik endring vil naturlig nok bli hardere kiving om midlene. Policydokumentet er for øvrig under revisjon etter at Forskningsrådet har mottatt Universitets- og høgskolerådets tilbakemeldinger på skrivet. Kobling til strategiprosessen Gjennom strategiprosessen bør temaene arbeidsdeling, profilering og samarbeid bli adressert spesifikt til våre fagmiljøer. Vi bør: 6