KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING HOVEDRAPPORT Utgave: Godkjent i Odda kommunestyre Dato:

2 KOMMUNEDELPLAN VANN DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Kontaktperson: Odda kommune Torstein Backer-Owe Rapportnavn: - KOMMUNEDELPLAN VANN Utgave/dato: Godkjent i odda kommunestyre / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Tema Skrevet av: Asplan Viak AS Kommunedelplan VAR Odda Utarbeidelse av kommunedelplan for vannforsyning. Felles planprosess med avløp og renovasjon. Hilde Margrethe Sunde Kommunedelplan, vannforsyning, vannverk, handlingsplan Hilde Margrethe Sunde Per Kraft (grunnvann) Knut Robert Robertsen (kartlegging av grunnvannsforekomster) Kristin Jenssen Sola, Sofia Knudsen (tegninger) Sammendrag Kommunedelplanen skal legge føringer for vannforsyningen i Odda kommune i perioden 2011 til Drikkevannsforskriften regulerer vannforsyningen i Norge. I kommunen er det 8 kommunale vannverk, dvs Odda, Tyssedal, Tokheim, Skare, Seljestad, Håra, Røldal og Digranes. Alle vannverkene er vurdert i denne rapporten, og rapporten inneholder i hovedsak følgende tema: Målsettinger for vannforsyningen Beskrivelse av eksisterende situasjon ved vannverkene, med vurdering av måloppnåelse. Oversikt over eksisterende vannforbruk ved vannverkene, og beregning av dimensjonerende vannforbruk i Vurdering av tiltak ved alle vannverkene og kostnadsberegning. Vurdering og oversikt over nødvendige driftstiltak og plantiltak. Handlingsplan med prioritering av tiltak er satt opp på bakgrunn av anbefalte tiltak med kostnader. Økonomiske konsekvenser er vist med bakgrunn av handlingsplanen. Innenfor planperioden er det forslått tiltak som er kostnadsberegnet til 150 mill kr i investeringer. Årsgebyr for vann for 120 m 2 bolig var i 2010 kr ekskl. mva, og dette var 12 % under landsgjennomsnittet. Årsgebyret forventes å øke 10 % årlig i de første 4-5 årene. I Odda kommune er det ingen godkjenningspliktige private vannverk. I planen er det gjennomført synfaring og vurdering av tiltak ved følgende mindre privat vannverk: Øvre Hjøllo vannverk, Sandvin vannverk, Hildal vannverk, Vannforsyning Mannsåker, Skare private vannverk og Låtevatnet vannverk. Kommunedelplan for vann har vært ute til høring i perioden 20. desember 2010 til 21. februar I perioden ble avholdt 2 høringsmøter. Det kom inn 9 høringsuttalelser som er vurdert, og en del av innspillene er implementert i planen. Asplan Viak AS 2

3 KOMMUNEDELPLAN VANN POLITISK BEHANDLING AV PLANEN Vedtak om Organ Saks nr Dato Oppstart planarbeid Utviklingskomiteen (UTK) 047/ Høringsutgave, 1. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) Utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker 2010/11 2. gangs behandling Utviklingskomiteen (UTK) 032/ Godkjenning av plan Odda kommunestyre 063/ Asplan Viak AS 3

4 KOMMUNEDELPLAN VANN Forord Kommunedelplan vann skal legge føringer for vannforsyningen i Odda kommune for planperioden Planen har vært utarbeidet parallelt med kommunedelplaner for avløp og renovasjon. Oppstart av planarbeidet for Kommunedelplan for vann, avløp og renovasjon (VAR), ble vedtatt i Utviklingskomiteen i Odda den sak UTK-047/08. Planene skal utarbeides i samsvar med plan og bygningslovens bestemmelser om kommuneplan (kap VI). Følgende prosjektorganisasjon ble nedsatt: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Styringsgruppe Rådmann Finn Kristoffersen Tjenesteleder VAR Torstein Backer-Owe Driftsleder VA Olav Seim Driftsleder renovasjon Hans Smedegård Saksbehandler VAR Elsebeth Westerlund Plasstillitsvalg Leif Tore Johansen Driftsoperatør vann Atle Gylløv Rådgiver avløp Jan-Inge Nilssen, Norconsult Rådgiver renovasjon Cathrine lyche, Asplan Viak Rådgiver vann/prosjektkoordinator Hilde Sunde, Asplan Viak Utviklingskomiteen. I prosjektgruppe for vann har i tillegg følgende personer deltatt: Saksbehandler VAR Inger Johanne Pedersen (5 møter), Tjenesteleder Teknisk Forvaltning Svenn Berglie (2 møter), Mattilsynet v/ Ole Christian Bjørgo (1 møte) og Miljøretta helsevern v/torhild Solheim (4 møter). Det er gjennomført 6 møter i planprosessen for kommunedelplan vann. Prosjektplan for planarbeidet ble utarbeidet i februar 2009, og oppstart av planprosessen ble kunngjort i dagspressen og med brev til aktuelle myndigheter, virksomheter og organisasjoner. Planen er utarbeidet iht Plan og bygningsloven som trådte i kraft Prosjektplanen ble iht til denne lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker sommeren 2009, samt oversendt aktuelle høringsinstanser. Det er utarbeidet separate rapporter for vann, avløp og renovasjon. Hovedplan for vann har resultert i en handlingsplan som viser anbefalte tiltak og kostnader i planperioden. Handlingsplanen skal være styringsdokument for årlige investeringer. Hovedplan for vann er oppsummert i en sammendragsrapport. Hovedplaner for vann og avløp ble lagt ut til offentlig ettersyn fra 20. desember 2010 til 21. februar I perioden ble avholdt 2 høringsmøter. Det kom inn 9 høringsuttalelser som er vurdert, og flere av innspillene er implementert i planen. Vi takker alle som har vært involvert i utarbeidelse av planen for et godt og konstruktivt samarbeid. Sandvika, Asplan Viak AS Hilde Margrethe Sunde Asplan Viak AS 4

5 KOMMUNEDELPLAN VANN INNHOLD 0 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER OVERSIKT KOMMUNALE VANNVERK DAGENS SITUASJON VANNFORBRUK - PROGNOSE MÅLSETTINGER FOR VANNFORSYNINGEN GRAD AV MÅLOPPNÅELSE OG PLANLAGTE TILTAK HANDLINGSPLAN PROGNOSER FOR GEBYRUTVIKLING PRIVATE VANNVERK 20 1 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER Bakgrunn for planen Forhold til andre kommunale planer Innspill til planarbeidet Planprogram - høringsuttalelser Kommunedelplan vann høringsuttalelser Lovgrunnlag for vannforsyningen Drikkevannsforskriften Organisering og ansvar Grunnlagsmateriale 26 2 MÅLFORMULERINGER Hovedmål Arbeidsmål Nok vann Godt vann Sikker vannforsyning Effektiv vannforsyning 29 3 DAGENS SITUASJON VED KOMMUNALE VANNVERK Felles del for alle vannverkene Driftskontrollanlegg og ledningskartverk Internkontrollsystem (IK-mat) Bemanning av vannverkene Klimatilpassing - Energi og klima Økonomi og serviceerklæring Beredskapsplan og ROS-analyser for vannforsyningen Odda vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Tokheim vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling 55 Asplan Viak AS 5

6 KOMMUNEDELPLAN VANN Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Tyssedal vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Skare vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett og basseng Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Seljestad vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Håra vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Røldal vannverk Vannkilde Vannkvalitet Vannforbruk Ledningsnett, basseng og pumpestajsoner Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Digranes vannverk Vannkilde Vannkvalitet og vannbehandling Vannforbruk Ledningsnett og basseng Forsyningssikkerhet Måloppnåelse og mangler Grunnvannsressurser 107 Asplan Viak AS 6

7 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNBEHOV DIMENSJONERING Generelt Midlere vannforbruk vannbudsjett Dimensjonerende vannmengder Befolkningsgrunnlag Midlere vannforbruk Dimensjonerende maksimalt døgnforbruk TILTAK OG HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE VANNVERK Tiltak ved Odda vannverk Grunnvannsbrønner Jordal og overføringsledning (tiltak OD1-OD2) Tiltak på ledningsnettet (tiltak OD3-OD8) Kostnader Tiltak ved Tokheim vannverk Bakgrunn Vurdering av Askabekken som hovedvannkilde Vurdering av Tokheimselva som hovedvannkilde Nytt høydebasseng på Tokheim og tilkobling av 18 husstander Alternativ 1: Askabekken + eks VB + nytt Tokheim HB Alternativ 2: Tokheimselva + nytt Tokheim HB/VB Alternativ 3: Askabekken + nytt Tokheim HB/VB Vurdering og tilråding vannkilde og utbyggingsløsning (tiltak TO1-TO3) Vannkumutbedringer og sanering av vannledninger (tiltak TO4-TO5) Kostnader Tiltak ved Tyssedal vannverk Tyssedal VB UV+UV i serie og nødstrømsaggregat (tiltak TY1) Tyssedal VB - Fargefjerning (tiltak TY2) Tiltak på ledningsnettet (tiltak TY3-TY6) Kostnader Tiltak ved Skare vannverk Krisevannkilde / reservekilde (tiltak SK1-SK2) Vannkumutbedringer (tiltak SK3) Skare vannbehandlingsanlegg mindre tiltak (tiltak SK4) Kostnader Tiltak ved Seljestad vannverk Ny vannkilde, vannbehandlingsanlegg og basseng (tiltak SE1-SE2) Utskifting av hovedvannledning langs E134 (tiltak SE3) Vannforsyning til Løyning (tiltak SE4) Vannforsyning til nye hyttefelt (tiltak SE5-SE9) Kostnader Tiltak ved Håra vannverk Håra VB UV + UV i serie og partikkelfjerning (tiltak HÅ1-HÅ2) Vannforsyning til nye hyttefelt (tiltak HÅ3-HÅ7) Kostnader Tiltak ved Røldal vannverk Tiltak brønner, vannbehandling og nødstrøm (tiltak RØ1) Reservekilde (tiltak RØ2) Tiltak på ledningsnettet (RØ3) Kostnader Felles tiltak alle vannverk Driftstiltak 165 Asplan Viak AS 7

8 KOMMUNEDELPLAN VANN Plantiltak Videre planarbeid innspill fra høringsuttalelser Handlingsplan Grad av måloppnåelse og tiltak oppsummering Handlingsplan Årskostnader / gebyrgrunnlag PRIVATE VANNVERK Øvre Hjøllo vannverk Sandvin vannverk Hildal vannverk Vannforsyning Mannsåker Skare private vannverk Låtevatnet vannverk Oppfølging av private vannverk DEFINISJONER 187 Asplan Viak AS 8

9 KOMMUNEDELPLAN VANN VEDLEGG 1 Diverse vedlegg 1.1 Serviceerklæring vann 1.2 Kartlegging av grunnvannsforkomster i løsmasser 1.3 Sambandsplan driftskontroll (ikke offentlig) 1.4 Planprogram for kommunedelplan vann, avløp og renovasjon 1.5 Vannprøveprogram 2010 for kommunale vannverk 1.6 Tegning. Oversikt over vannverkene - eksisterende situasjon Høringsuttalelser. Notat med vurdering av høringsuttalelsene. 2 Odda vannverk 2.1 Ankringsområde i Sørfjorden (Kystverket) 2.2 Klausuleringsbestemmelser for grunnvannsbrønner Jordal 2.3 Skisse - Sanering av ledninger - aktuelle traseer 3 Tokheim vannverk 3.1 Tegning - planlagt kraftutbygging pr 2005 (avslag konsesjon) 3.2 Vannanalyser fra Askabekken og pilottest mikrofiberfilter Tokheimselva. 3.3 Flytskjema Tokheim vannverk 3.4 Avtale om vannuttak mellom Odda kommune/norzink (nå Boliden Odda AS) 3.5 Utsnitt reguleringsplan Tokheim (1965) 4 Tyssedal vannverk 4.1 Notat - Vurdering av hygieniske barrierer (UV+UV) 4.2 Notat - Vurdering av fargefjerning 4.3 Skisse- Sanering av ledninger - aktuelle traseer 4.4 Avtale om uttak av vann mellom Odda kommune og AS Tyssefaldene 4.5 Notat - Avløpsanlegg Skjeggedal - forhold til drikkevann ( ) 5 Skare vannverk 5.1 Notat -Vurdering av supplerende vannkilder, datert Notat - Vurdering av fjellbrønn som supplerende vannkilde, datert Seljestad vannverk 6.1 Hytter Anslag nye enheter pr Notat VA Løyning, se vedlegg i kommunedelplan avløp 6.3 Tegning Seljestad. Oversiktstegning tiltak vann og avløp. 7 Håra vannverk 7.1 Hytter Anslag nye enheter pr Notat - Vurdering av hygieniske barrierer ved Håra vannverk (2010) 7.3 Tegning Håra. Oversiktstegning tiltak vann og avløp. 7.4 Notat - Vurdering av vegavrenning til Håraelva og Histeinselva 7.5 Notat - Hygieniske barrierer ved Håra vannverk (2005). 8 Røldal vannverk 8.1 Klausuleringsbestemmelser grunnvannsbrønner Kalvsøyna 8.2 Notat - Vurdering av reservevannkilde 8.3 Skisse - Sanering av ledninger - aktuelle traseer Asplan Viak AS 9

10 KOMMUNEDELPLAN VANN SAMMENDRAG 0.1 BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER Denne nye kommunedelplanen legger føringer for vannforsyningen i kommunen fra 2011 og fremover til Hensikten med kommunedelplanen er å være et verktøy for å styre utbyggingen av vannforsyningen i kommunen. Det vil si at planen munner ut i handlingsplaner som skal ligge til grunn for gjennomføring av tiltak i de nærmeste årene. Tiltakene som gjennomføres skal bidra til å oppnå og bevare fastsatte målsettinger om nok vann, godt vann, sikker vannforsyning og effektiv vannforsyning. Kommuneplan for Odda kommune er kommunens overordnete planleggingsverktøy for arealbruk. Kommunedelplan for vannforsyning skal også legge til rette for et utbyggingsmønster som skissert i arealdelen. Handlingsplanen for vannforsyningssektoren blir revidert årlig av VAR-tjenesten i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Kommunedelplan for vannforsyning skal rulleres i tråd med plan- og bygningslovens Dvs. kommunestyret skal i hver valgperiode vurdere om det er behov for en revisjon av planen. Kommunestyret har pr 2010 delegert ansvar til Utviklingskomiteen. Ansvar for utbygging, drift og vedlikehold er administrativt lagt til VAR tjenesten i Odda kommune. Forskrift 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) regulerer vannforsyningen i Norge. Drikkevannsforskriften er i hovedsak laget på grunnlag av lov om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven), lov om helsetjenesten i kommunene og lov om helsemessig og sosial beredskap. I tillegg gjelder egne krav til internkontroll gjennom forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddel-lovgivningen (IK-MAT) 0.2 OVERSIKT KOMMUNALE VANNVERK DAGENS SITUASJON Folketallet i Odda kommune var 7043 personer ved inngangen til Dette er en nedgang på 857 personer siden Ca 6500 personer, eller 92 % av befolkningen, forsynes fra de 8 kommunale vannverkene. Tabellen viser en oversikt over vannverkene (tall pr januar 2010): Antall pers. forsynt Antall hytter forsynt Vannverk Vannforbruk (m 3 /d) Lekkasjer (%) Hovedkilde Odda Grunnvann i løsmasser. Sandvinvatnet 3640 Tokheim Tokheimselva Eitrheimselva 200 Tyssedal Tysso Sette ut vanntanker, etablere vannposter. Skare Oppkomme i Skaremarka Seljestad Grunnvann i løsmasser Krisevannkilde Bassengvolum totalt (m 3 ) 650 Ingen 645 Stølselva (reservevann) Håra Reinsåna Ingen 400 Røldal Grunnvann i løsmasser Digranes Digranesbekken 0 Ingen 570 Ingen 6 Asplan Viak AS 10

11 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNFORBRUK - PROGNOSE Tabellen viser beregnet midlere vannforbruk ved vannverkene i år Det er benyttet en årlig vekst i folketallet på 0,5 % pr år. Folketallet i kommunen er nedadgående, men det er et mål i kommuneplanen og snu dette. Vannverk Enh Odda Tokheim Tyssedal Skare Seljestad Håra Røldal Digranes Forbruk Sum ant pers Husholdning l/pd m 3 /d , Hytter ant enheter fra skisseprosjektet m 3 /d Ikke målt/ l/pd fakturert forbruk m 3 /d ,4 220 Industri - målt m 3 /d Offentil/næring - målt m 3 /d m 3 /d l/p.d Lekkasjer m 3 /m/år % l/s 8 2,4 2,4 0,7 2,4 1,4 1,0 0,10 19 Reserve m 3 /d Totalt m 3 /d l/s , ,2 0,5 93 Eksisterende lekkasjer er vist i tabellen i kap 0.2. Det er forutsatt at lekkasjene skal reduseres til 20 % innen år 2040 ved alle vannverkene. Dette er lavt, og kommunen må jobbe målrettet for å oppnå målsettingen, både med aktiv lekkasjesøking og utskifting av ledningsnett 0.4 MÅLSETTINGER FOR VANNFORSYNINGEN Krav til drikkevann er gitt i Drikkevannforskriften, som gir vannverkseier både ansvar og plikter med hensyn til leveringssikkerhet og vannkvalitet. Hovedmålene for den kommunale vannforsyningen i Odda kommune er satt opp i samsvar med disse kravene: NOK VANN. Vannforsyningen i Odda kommune skal gi nok vann til normalt husholdningsforbruk, sanitærvann til industri og forbruk til offentlige bygg. GODT VANN. I Odda kommune skal abonnentene motta godt vann som er i henhold til gjeldene krav for drikkevann. SIKKER VANNFORSYNING. Det skal legges vekt på en sikker vannforsyning med 2 hygieniske barrierer, krisevannkilde, tilstrekkelig bassengvolum og nødstrømsanlegg. EFFEKTIV VANNFORSYNING. Vannforsyningen skal være innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og kostnadene for den kommunale vannforsyningen skal dekkes av det kommunale vanngebyret. For hvert hovedmål er det satt opp detaljerte arbeidsmål, disse finnes i hovedrapporten. Kravet om 2 hygieniske barrierer er grunnleggende i all vannforsyning. En hygienisk barriere er en naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske Asplan Viak AS 11

12 KOMMUNEDELPLAN VANN eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. 0.5 GRAD AV MÅLOPPNÅELSE OG PLANLAGTE TILTAK Tabellen viser en oppsummering av grad av måloppnåelse ved dagens vannverk, og planlagte tiltak for å sikre full måloppnåelse. Det er kun vist måloppnåelse for hovedmålene: Måloppnåelse Vannverk 1 Nok vann 2 Godt vann 3 Sikker vannforsyning Ja/delvis/nei Ja/delvis/nei Ja/delvis/nei Oppsummering av hovedtiltak Odda Ja Ja Ja Øke sikkerheten: Rehabilitering av eksisterende brønner + 2 nye brønner Jordal. Ekstra overføringsledning i Sandvinvatnet Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger Tokheim Delvis Delvis Delvis Bygge ut Askabekken som ny vannkilde, Tokheimselva suppleringskilde. Nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng på Tokheim. Tilkobling av 18 husstander på Tokheim som får udesinfisert vann i dag. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger. Tyssedal Delvis Delvis Delvis Dårlig smak pga klor: Ekstra UV i serie med eksisterende UV, klordosering i reserve. Sikkerhet: Bygge nødstrømsaggregat. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger Skare Delvis Ja Delvis Øke sikkerheten: Bygge ut supplerende vannkilde/reservekilde. Anskaffe bærbart nødstrømsaggregat. Vannkumutbedringer (dårlige ventiler) Seljestad Delvis Delvis Delvis Bygge nytt vannbehandlingsanlegg og basseng på Hesjebakkmyrane. Vannkilde: Eksisterende inntak i Stølselva + nytt inntak i Histeinselva. Nyastølsvatnet i senere etappe. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger. Håra Ja Delvis Delvis Øke sikkerheten: Bygge kriseinntak i Håraelva, sikring av vannkilde Dårlig smak pga klor: Ekstra UV i serie med eksisterende UV, klordosering i reserve. Røldal Delvis Ja Delvis Øke sikkerheten: Større brønnpumper, bygge reserveklor og nødstrømsaggregat for hovedkilde. Etablere reservekilde. Redusere lekkasjer: Sanere vannledninger. Digranes Ja Ja Ja Det er ikke behov for tiltak. Asplan Viak AS 12

13 KOMMUNEDELPLAN VANN Anbefalte tiltak for Odda vannverk: Det er problemer med jernbakterier i brønnene, noe som medfører begroing og reduksjon av kapasitet i brønner og overføringsledning til vannbehandlingsanlegget. Det er planlagt å rehabilitere eksisterende brønner for å fjerne begroingen. Ved økende vannforbruk i fremtiden kan det bli behov for 2 stk nye brønner samt en ekstra overføringsledning i Sandvinvatnet. Andre viktige tiltak er vannkumutbedringer og utskifting av ledninger i dårlig stand for å redusere lekkasjene. Det er regnet med utskifting/sanering av totalt m vannledninger i planperioden. Rødna og Eidesmoen blir prioritert i første omgang. I Meierisvingen blir gamle hovedvannledninger skiftet ut i forbindelse med at Statens vegvesen utbedrer svingen i 2010/11. I forbindelse med utbygging av Smelteverkstomta vil Odda kommune etablere nye hovedvannledninger i området. Anbefalte tiltak for Tokheim vannverk: Eksisterende vannkilde Tokheimselva har periodevis svært høyt turbiditet fra breslam som ikke fjernes i eksisterende vannbehandlingsanlegg. Anlegget er gammelt, nedslitt og har lite utvidelsesmuligheter. Vannverket har for liten bassengkapasitet. Det er planlagt å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng på Tokheim på kt ovenfor ballbana. Fra eksisterende vannledning legges 450 m ny vannledning opp til anlegget. 18 husstander på Tokheim som i dag får udesinfisert vann fra ferskvannsledningen til Boliden AS blir samtidig koblet til vannverket. Askabekken bygges ut som ny hovedvannkilde og Tokheimselva beholdes som suppleringskilde. Anbefalt vannbehandlingsprosess er trykksil, UV-desinfeksjon med klordosering i reserve og heving av ph ved dosering av vannglass. Det settes av plass til evt framtidig partikkelfjerning for breslam. I eksisterende vannbehandlingsanlegg på kt 35 reguleres vannmengden mot eksisterende basseng på Eitrheim. Det henvises til hovedrapporten for vannkildevurdering og utredning av ulike alternativ, samt begrunnelse for tilrådingen. Skissen viser anbefalt løsning. Andre viktige tiltak er vannkumutbedringer og utskifting av vannledninger i dårlig stand for å redusere lekkasjene. Det er regnet med utskifting/sanering av totalt m vannledninger i planperioden. Asplan Viak AS 13

14 KOMMUNEDELPLAN VANN Anbefalte tiltak for Tyssedal vannverk: For å unngå dårlig smak på vannet på grunn av klordosering, og for å oppnå 2 fullgode hygieniske barrierer, er det planlagt å bygge et nytt UV-aggregat i serie med eksisterende UVanlegg, med klordosering i reserve. For å bedre sikkerheten anskaffes et permanent nødstrømsaggregat. Det må settes opp en liten garasje for aggregatet. I framtiden kan det bli behov for å fjerne farge fra vannet, men dette avhenger av utviklingen i fargetall i råvannet. Fargetallet sier noe om innhold av organisk stoff (humus) i vannet. Et høyt fargetall er uestetisk, men ikke helseskadelig i seg selv. Et høyt fargetall kan redusere effekten av desinfeksjon. Andre viktige tiltak er vannkumutbedringer og sanering av ledninger i dårlig stand for å redusere lekkasjene. Det er regnet med utskifting/sanering av totalt m vannledninger i planperioden. Anbefalte tiltak for Skare vannverk: Eksisterende vannkilde har knapp kapasitet i tørkeperioder. Under planarbeidet er det funnet et oppkomme rett nedstrøms eksisterende vannkilde som enkelt kan samles opp og kobles til eksisterende råvannsledning. Odda kommune er i forhandlinger med grunneier om tillatelse til å etablere inntak. Vinteren 2011 gikk råvannsmengden fra kildene i Skaremarka ned til et kritisk nivå. Som krisetiltak ble det boret en fjellbrønn ved bassenget på Skare, som supplerte vannkildene i Skaremarka i ca 1 måned. Vannkvaliteten ut til abonnentene tilfredssilte kravene i Drikkevannsforskriften i perioden. Fjellbrønnen vil bli etablert som permanent suppleringskilde. For øvrig er det behov for vannkumutbedringer pga dårlige ventiler. Nødstrømsaggregat skal anskaffes til Skare VB. Anbefalte tiltak for Seljestad vannverk: Seljestad vannverk skal bygges ut med ny vannkilde, vannbehandlingsanlegg og rentvannsbasseng. Bakgrunnen for utbyggingen er en betydelig turistutbygging på Seljestad summert til senger som tilsvarer personer, samt periodevis dårlig vannkvalitet og kapasitet i eksisterende vannkilde. Vannverket har ikke basseng i dag for utjevning og reserve I etappe 1 bygges vannbehandlingsanlegg og basseng på ca kt 660 ved P-plass på Hesjebakkmyrane, med Stølselva og Histeinselva som vannkilde. Vannbehandlingsprosess blir trykksil, membranfilter (nanofiltrering), desinfeksjon ved UV-stråling og ph-heving ved dosering av vannglass. I etappe 2 bygges Nyastølsvatnet ut som hovedvannkilde. Histeinselva ligger langs europavei E134 med risiko for forurensning fra veitrafikken. Det er utført en beregning av avrenning for forskjellig fremmedstoff fra E134 til Histeinselva, som viser at en ligger langt under grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Beregningene vil bli kontrollert med oppfølgende vannanalyser. I tillegg blir det etablert en gjensidig avtale mellom Odda kommune og St. Vegvesen om varsling når Histeinselva er i bruk, før tunnelvask mm. Kommunen vil f eks kun benytte Stølselva som vannkilde ved tunnelvask. Asplan Viak AS 14

15 KOMMUNEDELPLAN VANN Ca 1200 m eksisterende hovedvannledning langs E134, fra gamle Seljestad hotell til Hesjebakkmyrane, skal skiftes ut da denne har for liten kapasitet og dårlig kvalitet. Ledningen må være satt i drift innen det nye bassenget tas i bruk. Det må tas hensyn til planlagt veglinje for ny E134. Utbyggingen bør samordnes med utbygging av G/S-veg som St. Vegvesen og Odda kommune skal bygge ut. Det er videre medtatt tiltak for å forsyne nye hyttefelt fra kommunalt vannverk. Det er mellom annet behov for 2 nye pumpestasjoner. Eksisterende hytter på Korlevoll har egen vannforsyning. Korlevoll må for øvrig ha tilfredsstillene avløpsløsninger innen Histeinselva tas i bruk som vannkilde, og det er planlagt å legge kommunal avløpsledning til Korlebu, se kommunedelplan avløp. I samme grøft er det planlagt å legge med en vannledning, for kommunal vannforsyning til Korlevoll. Vannforsyning til Løyning: Det legges opp til at kommunen prosjekterer og bygger hovedledninger for vann og avløp langs hovedvegen inn til Løyningsvatnet, samt samleledninger inn i hyttefeltene. I tillegg bygges en vannpumpestasjon på hovedledningen. For de som ønsker innlagt vann er tilknytning til kommunalt avløpsnett en forutsetning. Det legges opp til at tilkobling til kommunal vannforsyning skal være frivillig, og de som ønsker det kan dermed opprettholde vannforsyningen fra lokale brønner som de har i dag. Tekniske løsninger, kostnader og finansiering er nærmere utredet i revidert notat fra Asplan Viak, datert mai 2011, som finnes i hovedplan avløp, vedlegg 4.2. Anbefalte tiltak Håra vannverk: Håra vannverk har ingen krisevannkilde i dag. Høsten 2010 ble det etablert et krisevanninntak i Håraelva, men dette er ikke tatt i bruk ennå. Elva ligger langs europavei E134 med risiko for forurensning fra veitrafikken. Det er utført en beregning av avrenning for forskjellig fremmedstoff fra E134 til Håraelva, som viser at en ligger langt under grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Beregningene vil bli kontrollert med oppfølgende vannanalyser. I tillegg blir det etablert en gjensidig avtale mellom Odda kommune og St. Vegvesen om varsling når Håraelva er i bruk, før tunnelvask mm. Kommunen vil f eks ikke benytte Håraelva under tunnelvask. For å unngå dårlig smak på vannet på grunn av klordosering, og for å oppnå 2 fullgode hygieniske barrierer når antall hytter tilkoblet stiger i framtiden, er det planlagt å bygge et nytt UV-aggregat i serie med eksisterende UV-anlegg, med klordosering i reserve. Innhold av partikler i råvannet er generelt lavt, men øker i flomtilfeller. Det er vurdert tiltak for ytterligere partikkelfjerning, men dette tiltaket kommer evt en del år fram i tid. Det er videre medtatt tiltak for å koble nye hyttefelt til vannverket. Det er behov for flere pumpestasjoner samt et nytt Fjellstøl høydebasseng på kt 830 med volum på 200 m 3. Asplan Viak AS 15

16 - KOMMUNEDELPLAN VANN Anbefalte tiltak ved Røldal vannverk: For å heve sikkerheten ved vannverket skal det monteres større pumper i brønnene og anskaffes et permanent nødstrømsaggregat, som monteres midlertidig i container på brønnområdet. Aggregatet monteres permanent i framtidig vannbehandlingsbygg. Det er behov for reservedesinfeksjon og ph-heving. Det er planlagt et nytt vannbehandlingsbygg i brønnområdet, med klordosering i reserve og dosering av vannglass for ph-heving. Det er behov for en reservekilde. Det er tilrådd å bore en ny brønn utenfor avsenkningsområdet til eksisterende brønner, som vist på tegningen. Det legges ledning fra ny brønn til planlagt vannbehandlingsanlegg i eksisterende brønnområde. Det er videre behov for å sanere gamle ledninger av eternitt, som er i dårlig stand, for å redusere lekkasjer. Det er medregnet sanering av totalt 2180 m vannledninger i planperioden. I tillegg er det planlagt å etablere en ny ringledning ved Klappeberg Aktuell lokalisering for ny reservebrønn Eksisterende brønnområde Asplan Viak AS 16

17 - KOMMUNEDELPLAN VANN HANDLINGSPLAN Tabellen viser forslag til handlingsplan for kommunale vannverk i Odda: Vannverk Tiltaks nr Beskrivelse Kostnad mill kr Etter Odda OD1 Grunnvannsbrønner Jordal: Rehabilitering + 2 nye V 2,0 0,1 1,9 OD2 Supplerende overføringsledning i Sandvinvatnet V 4,5 4,5 OD3 Meierisvingen F 1,5 1,5 OD4 Vannkumutbedringer V 2,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 OD5 Sanering av vannledninger F 12,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 OD6 Smelteverket ledningsanlegg F 3,2 0,5 0,5 1,0 1,2 OD7 Ringledning Odda brygge F 1,0 0,5 0,5 OD8 Øvre Hjøllo og nedre Mannsåker F 0,4 0,4 Tokheim TO1 Vannledninger til 18 husstander på F 3,5 2,5 1,0 Tokheim TO2 HB Tokheim (prefab, 650 m3) og VB/VP V 11,6 5,5 6,1 TO3 Utbygging av Askabekken V 5,0 0,5 3,0 1,5 TO4 Vannkumutbedringer V 0,5 0,1 0,4 TO5 Sanering av vannledninger F 6,0 2,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Tyssedal TY1 Tyssedal VB: UV + UV i serie og nødstrømsaggregat V 1,6 1,6 TY2 Tyssedal VB: Fargefjerning V 12,1 12,1 TY3 Justere trykksoneinndeling på V 0,5 0,5 forsyningsnett TY4 Vannkumutbedringer V 1,0 0,5 0,5 TY5 Sanering av vannledninger F 6,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 TY6 Inntaksledning tilstandsvurdering F 0,1 0,1 Skare SK1 Reservekilde oppkomme i Skaremarka. V 0,2 0,2 SK2 Reservekilde borebrønn i fjell V 1,0 1,0 SK3 Vannkumutbedringer V 1,0 0,1 0,5 0,4 SK4 Skare VB diverse mindre tiltak V 0,1 0,1 Seljestad SE1 Nytt vannbehandlingsanlegg og basseng, vannkilde Stølselva/Histeinselva, etp 1 V 33,5 1,0 14,0 18,5 SE2 Nyastølsvatnet utbygges som ny vannkilde, etp 2 V 28,5 28,5 SE3 Utskifting hovedvannledning E134 F 5,0 1,0 3,0 1,0 SE4 Vannforsyning til Løyning inkl VP F 12,0 1,0 5,5 5,5 SE5 Vannforsyning til Felt D inkl VP F 2,4 2,4 SE6 Vannforsyning til Felt A og B inkl VP F 4,0 4,0 SE7 Vannforsyning til felt J, C, H V 2,7 0,7 2,0 SE8 Vannforsyning Lontjørn/Middagsnuten V 0,2 0,2 SE9 Vannforsyning Korlevoll V 1,0 1,0 Håra HÅ0 Krisevannkilde Håraelva, høst 2010 V HÅ1 UV + UV i serie ved Håra VB V 0,7 0,6 0,1 HÅ2 Reduksjon av partikler ved Håra VB V 4,5 4,5 HÅ3 Vannforsyning Felt S (ikke VP) F 1,3 1,3 HÅ4 Vannforsyning Felt E, U, A/baseA1+VP F 4,2 2,8 1,4 HÅ5 Høydebasseng Fjellstøl kt 830 (prefab, 200 m3) + VP V 4,5 4,5 HÅ6 Vannfors. Felt B/base 2, C, C2, D + VP F 3,3 3,3 HÅ7 Vannforsyning Felt L, O, Q V 1,0 1,0 Røldal RØ1 Strakstiltak: Grunnvannspumper og nødstrømsaggregat V 0,8 0,8 RØ1 Tiltak vannbehandling og nødstrøm 2,6 2,6 RØ2 Reservekilde (evt krisekilde) V 1,6 1,6 RØ3 Tiltak på ledningsnettet V 8,6 2,0 3,0 3,0 0,6 Aktiv lekkasjesøking V 1,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Frekvensomformere i stasjoner V 0,2 0,2 Driftskontroll omlegging til web F 0,3 0,3 Diverse plan og driftstiltak V 0,7 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Rev. beredskapsplan/ros analyser V 0,5 0,2 0,3 Sum totalt 202,5 12,9 41,4 39,5 12,2 15,8 9,6 2,8 5,4 2,1 2,1 2,1 2,1 54,6 Sum totalt ,9 Forklaring: VB=vannbehandlingsanlegg, HB=høydebasseng, VP=vannpumpestasjon. V = rent vannprosjekt, F = felles vann- og avløpsprosjekt, oppgitt kostnad er andel som skal føres på vann. Asplan Viak AS 17

18 - KOMMUNEDELPLAN VANN PROGNOSER FOR GEBYRUTVIKLING Årsgebyr for vann i 2010 for et bolighus på 130 m 2 var kr pr år eksklusive mva, dette var en økning på 37 % siden Årsgebyr i 2010 for en hytte/fritidsbolig på 130 m 2 var kr kr pr år eksklusive mva. Årsgebyrene for vann har økt med 10 % fra 2010 til Tilknytningsgebyr for vann i 2010 for Seljestad og Håra var kr for enhet >40 m 2. Tilknytningsgebyret har økt med 71 % fra 2010 til 2011 Tilknytningsgebyr i resten av kommunen i 2010 var satt til kr 50 pr m 2, dvs kr for en enhet på 130 m 2. Dette gebyret er det samme for Diagrammet nedenfor viser en prognose for den totale kostnadsutviklingen, dvs gebyrgrunnlaget, i perioden Ved utregning av kapitalkostnader er det benyttet en rente på 4 %. Diagrammet viser også fordelingen mellom gamle og nye investeringer. Utregning av gebyr blir utført av VAR-tjenesten for hver budsjettperiode. Målsettingen i kommunedelplanen er at årsgebyr for vann (for bolig 120 m 2 ) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Årsgebyr for 120 m 2 bolig i 2010 var kr 2 376, dette var 12 % under landsgjennomsnittet. Det blir likevel en utfordring å holde gebyret under landsgjennomsnittet med de høye investeringene som Odda kommune står overfor i planperioden. Tiltakene som planen legger opp til vil medføre en gradvis økning av vanngebyret til anslagsvis % over dagens nivå. Det legges derfor opp til en årlig økning på omlag 10 % de nærmeste 4-5 årene. Mill kr , ,9 10,2 10,8 11,0 10,9 10,7 10,6 9,1 8,2 4,2 1,0 0,13 0,52 1,10 1,23 1,32 1,32 1,36 1,36 1,36 1,36 1,36 7,1 6,5 6,6 6,7 6,7 6,8 6,5 6,5 6,5 6,5 6, ,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9, År Gebyrgrunnlag prognose Kapitalkostnader nye investeringer Kostnader til drift og vedlikehold nye anlegg Kapitalkostnader gamle investeringer tom 2010 Driftsutgifter gamle anlegg pr budsjett 2011 Asplan Viak AS 18

19 - KOMMUNEDELPLAN VANN Tabellene nedenfor viser grunnlag for diagrammet: Drifts og vedlikeholdskostnader nye anlegg sum (mill kr) Drift og vedlikehold pr år 1,356 0,129 0,393 0,582 0,129 0,090 0,033 Drift og vedlikehold akkumulert 0,129 0,522 1,104 1,233 1,323 1,323 1,356 1,356 1,356 1,356 1,356 Drifts og vedlikeholdskostnader pr budsjett 2011 (TBO) Drift og vedlikehold pr år 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 Kapitalkostnader nye investeringer rente 4 % Avdrag 0,53 2,09 4,65 5,19 5,94 6,47 6,55 6,78 6,83 6,88 6,93 6,73 Restverdi 12,5 52,5 89,5 96,8 107,2 110,7 106,9 105,6 100,9 96,0 91,1 86,2 Renter 0,50 2,10 3,58 3,87 4,29 4,43 4,28 4,23 4,03 3,84 3,65 3,45 Innbetaling avdrag/renter (akkumulert) 0,00 1,03 4,19 8,23 9,07 10,23 10,89 10,82 11,00 10,86 10,72 10,57 Kapitalkostnader gamle investeringer (TBO) Kapitalkostnader gml inv tom ,75 7,06 6,51 6,58 6,67 6,73 6,81 6,49 6,52 6,53 6,50 6,04 Fordeling av nye investeringeskostnader på avskrivingstid 40 år avskrivingstid 77,3 8,69 20,80 14,22 7,75 6,15 5,40 2,45 3,85 2,00 2,00 2,00 2,00 20 år avskrivingstid 34,6 1,33 18,80 5,55 1,43 6,95 0,25 0,25 10 år avskrivingstid 22,7 1,63 0,80 13,56 1,44 1,50 2,85 0,20 0,70 0,00 0,00 0,00 0,00 5 år avskrivingstid 10,5 0,81 0,20 5,74 1,33 1,00 0,90 0,50 Sum totalt ,0 12,5 40,6 39,1 12,0 15,6 9,4 2,6 5,3 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum plan og driftstiltak 2,9 0,4 0,8 0,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 I beregningen av kapitalkostnad for nye investeringer, så er investeringen som er fordelt på 5 års avskrivingstid (elektro og driftskontrollarbeider) i tabellen ovenfor lagt inn under 10 års avskrivingstid. Asplan Viak AS 19

20 - KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK Tabellen viser en oversikt over de private vannverkene som er vurdert i kommunedelplanen. Det har vært gjennomført synfaring på alle vannverkene med unntak for Mannsåker. Vannverk Ant. abonnenter Vannkilde Mangler/ problem Øvre Hjøllo 5 Oppkomme fra ur Periodevis bakterier. Sandvin 11 Inntak i åpen bekk i nedkant av oppkomme fra ur Hildal 19 Oppkomme som oppstrøms delvis renner i ur og delvis åpent Mannsåker 15 5 inntak i bekk nedstrøms oppkomme Skare private 10 Inntak fra åpen grøft i myrområde nedstrøms oppkomme Låtevatnet 7 Inntak på ca 4 m dyp i Låtevatnet Periodevis bakterier, dårlig trykk. Periodevis bakterier, knapp kapasitet og dårlig trykk. Periodevis bakterier Bakterier og høyt fargetall Periodevis bakterier og høyt fargetall. Forslag til tiltak Vannverket skal tilkobles Odda vannverk. Utbygging i privat regi. Etablere nytt lukket inntak lenger oppe i lia for å unngå overflatevann og evt få trykk basert på selvfall. Montere UV i eksist. pumpehus dersom det påvises bakterier. Vannverket har i 2011 bygd et UVanlegg i pumpehuset. De planlegger å etablere en ny brønn ved eksisterende inntak (se kap 6.3 for alternativ plassering av brønn) Etablere et felles lukket inntak over oppkommet. Inntaket utstyres med overløp til bekken for drikke til beitedyr. Inngjerding av oppkommet. Etablere et nytt lukket inntak i oppkommet. Fra oppkommet legges tett ledning i myra til eksisterende inntaksbasseng. Desinfeksjon ved UV-anlegg. Det er viktig av alle innbyggerne i Odda kommune har godt og sikkert drikkevann. Odda kommune ønsker derfor å bistå de private vannverkene med oppfølging og veiledning av gode løsninger også i årene framover. I den forbindelse ønsker kommunen å etablere en kontaktgruppe for private vannverk, der kommunen inviterer kontaktpersoner i de ulike vannverkene til et årlig møte. I møtet skal det gis faglig bistand for å finne fram til gode løsninger ved vannverkene. Asplan Viak AS 20

21 - KOMMUNEDELPLAN VANN BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER 1.1 Bakgrunn for planen Eksisterende kommunedelplan for vannforsyningen i Odda kommune er fra Det har vært en omfattende utbygging av vannforsyningen i kommunen i denne perioden, spesielt på vannbehandlingssiden. Dette plandokumentet er en revisjon av planen fra Hensikten med kommunedelplanen er å være et verktøy for å styre utbyggingen av vannforsyningen i kommunen. Det vil si at planen munner ut i handlingsplaner som skal ligge til grunn for gjennomføring av tiltak i de nærmeste årene. Tiltakene som gjennomføres skal bidra til å oppnå og bevare fastsatte målsettinger om nok vann, godt vann, sikker vannforsyning og effektiv vannforsyning. 1.2 Forhold til andre kommunale planer Kommunedelplan vann skal være koordinert med annen kommunal planlegging, og skal rulleres i tråd med reglene i plan- og bygningsloven. Kommuneplan Odda er kommunens overordnede planleggingsverktøy for arealbruk. Kommunedelplan vann skal legge til rette for et utbyggingsmønster som vist i arealdelen. Det skal legges vekt på å følge kommuneplanen med hensyn til relevante målsettinger, oppsummert som følger: Overordna visjon: Odda en spydspiss i Hardanger bygd på kraft, handlekraft, opplevelser og omsorg. Framtidsbilde 2019: Et sterkt regionsenter der samhandling har styrket stillingen innenfor industri, handel, service, reiseliv, kultur og som kunnskapssenter. Kommunen som samfunn: Bygge partnerskap, utnytte nettverk, vise handlekraft. Vende seg utover, både nasjonalt og internasjonalt, for å hente ideer og impulser. Industri og næringsutvikling: Ny virksomhet skapt av samspill mellom næring, kultur og utdanning. Minst 200 nye arbeidsplasser på Smelteverkstomta. Utbygging av infrastruktur, næringsutvikling og stedsutvikling. Regionssenterutvikling - byen i Hardanger. Utviklingen skal konsentreres om Odda, Tyssedal, Skare og Røldal. Til enhver tid tilgjengelige boligtomter for etablerere. Reiselivssatsing: Mellom annet utvikle Røldal og Seljestad til helårlige rekreasjons-, opplevelses- og arrangementssteder. Folkehelse, forebyggende arbeid Skal bidra til at Odda blir en trygg og trivelig plass å bo. Asplan Viak AS 21

22 - KOMMUNEDELPLAN VANN Energi- og vassdragskommunen Odda: ENØK-plan Skal stimulere til ENØK-tiltak og utbygging av fjernvarme og vannbårne systemer. Samfunnssikkerhet og beredskap: Utarbeide beredskapsplaner basert på ROS-analyser for alle kommunale tjenesteområder. Årlige beredskapsøvelser. Arealplanen: Overordnet og helhetlig arealplanlegging skal sikre at areal og naturressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte. Kommunen som tjenesteyter: Tjenestene skal være lett tilgjengelige, kostnadseffektive og samordnede. Kompetente og ansvarlige medarbeidere. Samarbeid med andre kommuner og interkommunale løsninger. På bakgrunn av kommuneplanen er det utarbeidet en detaljert strategiplan for VARtjenesten, med følgende visjon og verdier oppsummert: Visjon: Et godt sted å bli gammel. Verdier: Kvalitetsbevisst, åpen, hensynsfull, effektiv, verdig. Øvrige kommunale planer som er viktige for kommunedelplan vann er: Kommunedelplan avløp Økonomiplan Odda kommune Evt. andre kommunedelplaner Skisseprosjekt - Vann avløp og renovasjon for Seljestad, Håra og Røldal, datert Beredskapsplan for vannforsyningen i Odda, datert Odda kommune. Klima- og energiplan. Under arbeid, planlagt ferdig i februar Innspill til planarbeidet Planprogram - høringsuttalelser I henhold til ny plan og bygningslov som trådte i kraft , ble det utarbeidet et planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Det er kommet inn 2 innspill som gjelder vannforsyning: 1. Hordaland Fylkeskommune v/kultur og idrettsavdelinga: Fylkeskommunen gjør oppmerksom på at tiltak og anlegg knyttet til vann, avløp og renovasjon kan komme i konflikt med verneverdige og freda kulturminner både på land og sjø. Kommunedelplanen bør søke å avklare eventuelle konflikter på dette stadium. For tiltak som allerede er i konflikt med freda kulturminne må det legges fram alternative løsninger. Tiltakshaver har ansvaret for å avklare undersøkingsplikta iht 9 i Kulturminneloven i forbindelse med slike planer. Asplan Viak AS 22

23 - KOMMUNEDELPLAN VANN Kommunen må sende detaljplaner til kulturvernmyndighetene i god tid før tiltaket skal realiseres. 2. Kystverket Vest: Kystverket informerer om at deres oppgave først og fremst er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner, og å trygge ferdselen på sjøen. I Sørfjorden er registrert et ankringsområde innerst i fjorden. Kystverket har som målsetting at dette sikres for framtidig bruk for de som ferdes på sjøen. Kystverket ønsker at ankringsområdet tegnes inn på plankartet, og at kommuneplanen ikke åpner for å legge sjøledninger i dette området. Tegning av ankringsområde er vedlagt planen, se vedlegg 2.1. Tiltak i sjø krever søknadsplikt etter havne- og farvannsloven Kommunedelplan vann høringsuttalelser Kommunedelplan for vann ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden I perioden ble det avholdt to høringsmøter. Følgende høringsuttalelser er kommet inn: 1) Miljøretta Helsevern i Odda kommune 2) Mattilsynet, Distriktskontoret for Hardanger 3) Bergen Sjøfartsmuseum 4) Statens Vegvesen, avd. Plan og forvaltning, Voss og Hardanger 5) Odda Energi AS 6) Fiskarlaget Vest 7) Boliden Odda AS 8) Jan Reidar Tokheim 9) Oddvin Tokheim Alle høringsuttalelsene ligger i vedlegg 1.7. For vurdering av høringsuttalelsene henvises det til et notat i samme vedlegg. I tillegg er det kommet inn en del høringsuttalelser i forbindelse med utbygging av vann- og avløpsanlegg i eksisterende hyttefelt på Løyning. Det henvises til Kommunedelplan avløp for oversikt og vurdering av disse høringsuttalelsene. 1.4 Lovgrunnlag for vannforsyningen Lover og forskrifter Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen innenfor vannforsyning er: Lov 19 desember 2003 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven) Lov 19 november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Med utgangspunkt i disse lovene er det laget en forskrift som regulerer vannforsyningen: Forskrift 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Veileder til drikkevannsforskriften Asplan Viak AS 23

24 - KOMMUNEDELPLAN VANN I tillegg til et generelt krav i drikkevannsforskriften om internkontroll, gjelder det egne krav til internkontroll på næringsmiddelområdet. Disse fremkommer av: Forskrift 15 desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) Alle materialer og kjemikalier som benyttes i et vannforsyningssystem skal tilfredsstille strenge krav. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann skal være godkjent av Mattilsynet. Hvilke produkter som er godkjent finnes på Mattilsynets hjemmeside. Andre lover og forskrifter I tillegg vil følgende lover og forskrifter få innvirkning på forvaltningen: Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Plan- og bygningsloven Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk (Innlandsfiskeloven) Lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale kloakk og vassavgifter. En ny Lov om kommunalt eigarskap og kommunale vass- og avløpsgebyr var ute til høring med høringsfrist Status pr august 2010 er at saken er under behandling. Loven skal erstatte eksisterende lov om kommunale kloakk og vassavgifter. Det nye i loven er at kommunalt eierskap til vannverkene skal sikres. Eksisterende vann- og avløpsanlegg kan bare selges eller overdras til kommunene, og alle nye anlegg over en viss størrelse skal være i kommunalt eie. Kommunene vil få en rettighet til å overta vannverk, men ikke en plikt. Alle nye vannverk skal godkjennes av kommunen, dette gjelder også vesentlig utvidelse av eksisterende vannverk. Private vannverk skal organiseres som andelslag eid av brukerne. Loven har ikke tilbakevirkende kraft. I tillegg til nevnte lover vil forskrifter hjemlet i Arbeidsmiljøloven av også gjelde. For planer og vedtak må en forholde seg til Forvaltningsloven av Kjøpsloven av benyttes for abonnentenes forhold til vannverket. Også en rekke andre lover og forskrifter vil gripe inn i driften av vannforsyningen. Nasjonale og internasjonale bestemmelser I henhold til EØS avtalen er Norge forpliktet til å følge retningslinjer eller forordninger som kommer fra EU. Drikkevannsforskriften er derfor basert på de minimumskrav som er satt i EU's drikkevannsdirektiv (98/83/EF). Forskriften har også i seg enkelte krav som fremkommer av EU's rammedirektiv for vann (Vanndirektivet, 2000/60/EF). Vanndirektivet ble innlemmet i norsk lovverk gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) gjeldende fra Vi henviser til kommunedelplan avløp der dette er bedre utdypet. Drikkevannsforskriften ivaretar forhold som berører drikkevannsektoren i dette direktivet. Asplan Viak AS 24

25 - KOMMUNEDELPLAN VANN Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften (Forskrift om vannforsyning og drikkevann mv) gir de viktigste rammene for forvaltning av vannforsyningen. Drikkevannsforskriften finnes på I Veileder til Drikkevannsforskriften, sist endret i mars 2011, finnes merknader og utdyping av de ulike paragrafene. Veilederen finnes på De viktigste punktene i Drikkevannsforskriften gjelder paragrafene nedenfor. Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem ( 4): Vannverkseier skal ved oppslag eller på annen måte informere allmennheten om forbudet mot forurensning av drikkevann. En endringsforskrift til denne paragrafen er ute på høring. I endringsforskriften blir hjemmelen til å gi informasjon om spesifikke aktiviteter som omfattes av forbudet tydeliggjort. Presiseringen innbærer at vannverkseieren skal gjennomføre en risikovurdering for å finne hvilke begrensninger som er nødvendige og tilstrekkelige for å beskytte vannforsyningssystemet, og som dermed omfattes av forbudet mot forurensning av drikkevannet. Disse konkrete begrensningene skal deretter videreformidles til allmennheten, for eksempel via skilt. Dette gjelder allmennheten inkludert grunneiere og rettighetshavere, men dette er ingen endring fra tidligere. Dette kan føre til en innstramning i forhold til hva som oppfattes som forbudt, selv om endringsforskriften ikke innebærer noen rettslig innstramning. Dersom grunneier eller rettighetshaver bestrider et eventuelt forbud, må dette løses mellom vannverket og den enkelte grunneier eller rettighetshaver. En mulig løsning kan være klausulering. Når det gjelder inngrep som er å regne som ekspropriasjon, reguleres dette fremdeles av oreigningslova, jf. forslag til 4 tredje ledd. Mattilsynets hjemmel til å fastsette lokale drikkevannsforskrifter faller bort. Godkjenningspliktige vannverk ( 8): Vannverkseier har ansvar for å søke om godkjenning av godkjenningspliktige vannverk i henhold til 8. Dette gjelder både kommunale og private vannverk. Godkjenningsplikten gjelder følgende: o Alle vannverk som forsyner minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer. o Helseinstitusjon. For vannforsyning til næringsmiddelvirksomhet, se omtale av 10a nedenfor. Godkjennende myndighet ( 9): o Mattilsynet er godkjennende myndighet. o Før godkjenning kan gis skal det hentes inn uttalelse fra berørte kommuner om forhold som gjelder arealdisponering og miljørettet helsevern. Næringsmiddelvirksomhet ( 10a): Vannverk som ikke er godkjenningspliktig etter denne forskriften 8, og som forsyner næringsmiddelvirksomhet, har meldeplikt til Mattilsynet. Melding skal sendes inn før vannverket bygges, og ved senere endringer. Vannkilde og vannbehandling ( 14): o Eiere av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erhverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Asplan Viak AS 25

26 - KOMMUNEDELPLAN VANN o o Vannbehandlingsprosessen skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene og utformingen av transportsystemet. Det skal til sammen være minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En hygienisk barriere er en naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. En av de hygieniske barrierene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Også vannkilde inkl tilsigsfelt kan utgjøre en hygienisk barriere. Godkjenningsmyndighet kan i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt. Tilsyn og vedtak ( 16): o Mattilsynet, fører tilsyn etter Matloven. o Kommunen fører tilsyn etter Kommunehelsetjenesteloven. o Tilsynsmyndighet for vannverkets beredskap er Mattilsynet og kommunen selv, med ansvar som spesifisert ovenfor. 1.6 Organisering og ansvar Handlingsplan og økonomiplan rulleres hvert år. Prioriteringer av de årlige investeringene på vannforsyningssektoren blir behandlet i kommunestyret i forbindelse med vedtak av budsjett og rullering av økonomiplan. Kommunestyret skal i henhold til 10-1 Kommunal planstrategi, i plan og bygningsloven, minst én gang i hver valgperiode ta stilling til om kommunedelplanen skal revideres eller om den skal videreføres uten endringer. Ansvaret for rulleringen av planen er tillagt Utviklingskomiteen. Ansvar for utbygging, drift og vedlikehold er administrativt lagt til VAR tjenesten i Odda kommune. 1.7 Grunnlagsmateriale Det viktigste grunnlagsmaterialet ved utarbeidelse av kommunedelplanen har vært: Opplysninger fra personell hos VAR-avdelingen Gemini VA ledningsdatabase Vannkvalitetsdata Data fra driftskontrollanlegget Kommunens IK-MAT system med driftsinstrukser Beredskapsplan for vannforsyningen, datert 12. januar Tegninger og plandokumenter fra anlegg og stasjoner som er bygget tidligere Asplan Viak AS 26

27 - KOMMUNEDELPLAN VANN MÅLFORMULERINGER 2.1 Hovedmål NOK VANN. Vannforsyningen i Odda kommune skal gi nok vann til normalt husholdningsforbruk, sanitærvann til industri og forbruk til offentlige bygg. GODT VANN. I Odda kommune skal abonnentene motta godt vann som er i henhold til gjeldene krav for drikkevann. SIKKER VANNFORSYNING. Det skal legges vekt på en sikker vannforsyning med blant annet 2 hygieniske barrierer, krisevannkilde, tilstrekkelig bassengvolum og nødstrømsanlegg. EFFEKTIV VANNFORSYNING. Vannforsyningen skal være innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og kostnadene for den kommunale vannforsyningen skal dekkes av det kommunale vanngebyret. I målsettingene er innarbeidet bedre VA sine vurderingskriterier for god standard. Dette er Norsk Vann sitt måle- og vurderingsverktøy for kommunale VA-tjenester (benchmarking). 2.2 Arbeidsmål Nok vann 1) Boliger og offentlige bygg. Det skal være nok vann til boliger og offentlige bygg. Hagevanning tillates. Restriksjoner for hagevanning kan innføres ved kapasitetsproblemer. 2) Industri. Det skal være nok sanitærvann til industri i de områder som er tilrettelagt for industri. 3) Lekkasjekontroll. Nattforbruket skal overvåkes kontinuerlig over driftskontrollsystemet, og det skal være et system for aktiv lekkasjekontroll. Tabellen viser lekkasjer i l/s og i prosent av totalforbruket. Lekkasjer skal være mindre enn: l/s % l/s % l/s % l/s % l/s % Odda , , , Tokheim 7,0 67 6,4 60 4,4 40 3,3 30 2,4 20 Tyssedal 7,4 73 6,4 60 4,4 40 3,3 30 2,4 20 Skare 0,4 37 0,6 37 0,7 37 0,6 30 0,7 20 Seljestad 0,7 85 1,2 60 1,2 40 1,2 30 2,4 20 Håra 1,7 86 1,8 60 1,6 40 1,4 30 1,4 20 Røldal 2,9 71 2,6 60 1,8 40 1,4 30 1,0 20 Digranes 0, , , , , ) Vanntrykk. Vanntrykket hos abonnenter holdes mellom 25 og 80 mvs under vanlige forsyningsforhold. Ved maks tapping skal trykket være minimum 15 mvs. 5) Brannvann. Frem til begynnelsen av 2000-tallet var kravet til brannvannsmengder 12 l/s i tettbygde strøk, og var grunnlag for dimensjonering av vannledningene. Veiledende krav er nå endret. Følgende brannvannsmengder skal leveres, hvis teknisk og økonomisk forsvarlig. Asplan Viak AS 27

28 - KOMMUNEDELPLAN VANN a) Regulerte boligområder: 20 l/s ved 2 bar i 2 timer. b) Odda sentrum: 50 l/s ved 2 bar i 2 timer. c) Regulerte industriområder: 20 l/s ved 2 bar i 2 timer. d) Spredt bebyggelse tilknyttet kommunale vannverk: 12 l/s ved 2 bar i 6 timer. e) Sprinkleranlegg: Kommunen skal kunne levere vann til sprinkleranlegg i de ulike industriområdene etter på forhånd avtalte mengder for hvert område Godt vann 1) Godkjenning. Alle vannverkene skal være godkjente i henhold til Drikkevannsforskriften. 2) Vannkvalitet: Odda kommune skal levere et drikkevann som tilfredsstiller kvalitetskravene for drikkevann i Drikkevannsforskriften. Vannkvaliteten skal kontrolleres jevnlig ved prøvetaking, etter et eget prøvetakingsprogram for råvann, rentvann og nettvann. Det henvises til prøveprogram for 2010 i vedlegg 1.5. a) Hygienisk vannkvalitet: 100 % av abonnentene tilknyttet vannforsyningen skal ha hygienisk betryggende drikkevann, dvs. to hygieniske barrierer inkl barriere mot parasitter, og med god hygienisk kvalitet. Andel (%) prøver fra rentvann og nettvann som ikke inneholder koliforme bakterier, E-kolibakterier og/eller intestinale enterokokker skal være høyere enn 95 %, og høyere enn landsgjennomsnittet. b) Bruksmessig vannkvalitet: 100 % av abonnentene tilknyttet vannforsyningen skal ha god bruksmessig kvalitet basert på måling av ph og farge. Andel (%) prøver fra nettvann med ph innenfor 6,5-9,5 og fargetall <20 mg Pt/l, skal være høyere enn 95 %, og høyere enn landsgjennomsnittet. 3) Internkontroll IK-MAT. Alle vannverkene skal ha en internkontroll (IK-MAT) som fungerer. Alle ansatte som arbeider med vannforsyning skal ha tilfredsstillende kunnskap og kvalifikasjoner. 4) Informasjon til abonnentene. Kommunen skal gi informasjon til abonnentene, tilsynsmyndighet og kommunelege ved forhold som kan medføre helsemessig risiko, samt vesentlig endring i drikkevannskvaliteten. 5) Systematisering av klager på vannkvalitet: Alle klager på vannkvalitet systematiseres. Denne informasjon legges til grunn ved planlegging og utbedringstiltak. 6) Privat vannforsyning. Kommunen ønsker gjennom veiledning å medvirke til at den private vannforsyningen har nok vann, godt vann og sikker vannforsyning Sikker vannforsyning 1) Avbrudd i vannforsyningen skal være på et tilfredsstillende nivå: a) Hvert avbrudd skal registreres med planlagt/ikke planlagt avbrudd, antall timer avbruddet varte og antall personer berørt. Ikke planlagte avbrudd skal være <0,5 time pr person pr år, som tilsvarer min. 99,994 %. Totalt antall avbrudd skal være <1,0 time pr person pr år, som tilsvarer min. 98,989 %. Antall lekkasjereparasjoner skal være <0,1 pr km ledning pr år, som tilsvarer 9 lekkasjereparasjoner totalt. b) Ledningsbrudd som fører til bortfall av vann hos abonnenter skal repareres snarest mulig og innen 24 timer på hverdager og innen 48 timer i helger. c) Vannavhengige bedrifter/sårbare abonnenter skal sikres midlertidig vannforsyning innen 2 timer, f eks ved utsettelse av vanntanker eller etablering av omløp for bruddstedet med brannslange. d) Vanntanker/vannposter settes ut til berørte områder uten sårbare abonnenter ved avbrudd i vannforsyningen som varer lenger enn 24 timer. Asplan Viak AS 28

29 - KOMMUNEDELPLAN VANN e) Ved avstengning skal det så langt som mulig unngås trykkløst nett og undertrykk, på grunn av faren for å dra inn forurenset vann. Ved lekkasjereparasjon skal det hele tiden renne noe vann gjennom oppstrøms ventil. f) Ringledninger / tilbakemating fra basseng skal etableres der det ligger til rette for det. Definisjon av sårbare abonnenter: Sårbare abonnenter har behov for stabil vannforsyning og vannkvalitet, og en svikt i vannforsyningen vil gi en forhøyet konsekvens. Eksempel på sårbare abonnenter: Sykehus, andre pleie-, omsorgs- og helseinstitusjoner, barnehager og skoler, bedrifter som produserer næringsmidler, husdyrhold, storkjøkken med mer. 2) Reservestrøm. Alle vannbehandlingsanlegg skal enten ha permanent reservekraftaggregat eller mulighet for tilkobling av mobilt reservekraftaggregat. Følgende vannanlegg skal ha permanent reservestrømforsyning: Åstød vannbehandlingsanlegg, Tokheim vannbehandlingsanlegg, Tyssedal vannbehandlingsanlegg, Håra vannbehandlingsanlegg, Seljestad vannbehandlingsanlegg og Røldal vannverk. 3) Bassengvolum. Vannforsyningssystemene skal i størst mulig grad ha nødvendig volum i bassenger tilsvarende 24 timer med gjennomsnittlig forbruk. 4) Overvåkning og styring med driftskontrollanlegg. Drift av kommunale vannforsyningsanlegg skal overvåkes kontinuerlig og feil skal varsles automatisk. Driftskontrollanlegget skal ha batteri / nødstrøm ved strømutfall. 5) Krisevannforsyning. I tilfelle alvorlig kildeforurensning skal det være opplegg for å gi befolkningen vann fra en annen kilde til drikke og matlaging. Dette kan være i form av vanntanker / vannposter som settes ut. 6) Beredskapsplan. Kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan for vannforsyningen med konkrete handlingsplaner for de mest kritiske hendelsene. 7) Utskiftning av ledninger og stasjoner. På grunn av alder og tilstand må ledningsstrekk skiftes ut over tid og stasjoner må fornyes. Årlig fornyelsestakt på ledningsnettet skal være >0,5 %. Med dagens ledningsnett tilsvarer dette >450 m totalt pr år 8) Sikring av vannkilder: Vannkilder og nedbørsfelt for vann og vassdrag som inngår i vannforsyningen skal sikres i samsvar med krav i Drikkevannsforskriften og fra tilsynsmyndighet. Egnethet som drikkevann bør ligge i klasse 2 Egnet eller bedre (SFT 97/04). 9) 2 hygieniske barrierer. Alle vannverkene skal ha 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet Effektiv vannforsyning 1) Selvfinansierende. Kostnadene for den kommunale vannforsyningen skal dekkes av det kommunale vanngebyret. 2) Vanngebyr: Vanngebyret (for bolig 120 m 2 ) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. 3) Vannmålere for industri og offentlige bygg. All industri/bedrifter og offentlige bygg skal betale etter vannforbruk per m 3 etter vannmåler. 4) Boliger vanngebyr etter vannmåler. Alle abonnenter som ønsker vannmåler får betale vanngebyr etter målt forbruk mot å dekke alle direkte og indirekte målekostnader. Kommunen har også hjemmel til å pålegge vannmåler iht forskrift. 5) Medarbeidere: Sykefravær skal være <5 %, medarbeidertilfredshet skal være >5 %. Asplan Viak AS 29

30 - KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON VED KOMMUNALE VANNVERK 3.1 Felles del for alle vannverkene Driftskontrollanlegg og ledningskartverk Driftskontrollanlegget i Odda Odda kommune har et Exomatic driftskontrollanlegg for VA-anleggene sine. Leverandør siden 2002 er Normatic AS (Nordfjordeid) som i dag har levert og har oppfølging av en rekke tilsvarende driftskontrollanlegg rundt i VA-Norge. Driftskontrollanlegget ble etablert 1997/98 og ble opprinnelig levert av ABB Installasjon, Nordfjordeid. Driftskontrollanlegget utvides i takt med at kommunen bygger ut nye VA-anlegg. I dag er alle stasjoner tilknyttet, som vist i tabellen under: Vannverk Stasjon Odda Jordal VP (grunnvannspumper) Åstød VB med rentvannsbasseng og Rødna VP Rødna HB med hydroforanlegg Eidesåsen VP Eidesåsen HB med hydroforanlegg Rødna HB med hydroforanlegg Hetleflot VP, med frekvensomformere Kalvanes VP, med frekvensomformere Freim VP og Freim HB. Utestasjon er montert i Freim VP. Ragde VP Hjøllomjøstølen HB med hydroforanlegg Tokheim Tokheim VB med hydrofor Eitrheim HB med hydrofor Tyssedal Tyssedal VB med rentvannsbasseng og hydrofor Øvre Skarvet VP Skare Skare VB med rentvannsbasseng Seljestad Korlevoll VB med hydrofor Solfonn VP Håra Myklastølhaugane VB med rentvannsbasseng og 2 stk VP (mellomtrykk, høytrykk) Røldal Kalvsøyna VP (grunnvannspumper) og Einerhaug HB. Utestasjonen er montert i Røldal AR. Bergshagen VP Dalen VP Storehovden HB med hydrofor Digranes Digranes VB med rentvannsbasseng VB = vannbehandlingsanlegg, HB = høydebasseng, VP = vannpumpestasjon Asplan Viak AS 30

31 - KOMMUNEDELPLAN VANN Sentralen for driftskontrollanlegget er plassert på Åstød vannbehandlingsanlegg. Samband mellom utestasjonene og sentralen skjer i hovedsak via radiosamband, samt noe fiberkabel. Det henvises til Sambandsplan for driftskontrollanlegget i vedlegg 1.3. Driftskontrollanlegget gjør at vannbehandlingsanleggene og stasjonene er helautomatiserte. De viktigste funksjonene er: Overvåkning av prosesser og utstyr, samt arkivering av historiske data Styring av prosesser og utstyr Alarmhåndtering Rapportering av nøkkeldata i faste rapporter Det er en utfordring innenfor dette fagfeltet at utstyr (PLS er, PC er etc) innen få år blir gammelt og må skiftes ut. Anleggene må derfor oppgraderes og fornyes med jevne mellomrom. Det vurderes en overgang til WEB-plattform for driftskontrollanlegget. WEB vil bedre tilgjengelighet og krever bare en lisens, men dette er en omfattende omlegging, så det er viktig at alle forhold ved løsningen blir gjennomdiskutert før tiltak iverksettes. Ledningskartverk (Gemini VA) Gemini VA benyttes som database for alle VA-anlegg. Databasen skal oppdateres fortløpende etter hvert som nye ledningsanlegg blir bygd ut og tatt i drift. Et riktig og oppdatert kartverk er et godt hjelpemiddel i driften av alle vannverk og et bra verktøy i planleggingsarbeidet. Det er derfor viktig å etablere gode rutiner for både innmåling av data og opplæring av personell. Det er også viktig å ha en strategi på hvilke data som skal legges inn, hvilken kvalitet dataene skal ha og hvem som skal være ansvarlig for de ulike prosessene i arbeidet. I dag har konsulentene på vann og avløp ansvar for å legge inn data i Gemini-VA når anleggene er ferdig utbygd og innmålt. Teknisk forvaltning i Odda kommune implementerer dataene i databasen. Asplan Viak AS 31

32 - KOMMUNEDELPLAN VANN Internkontrollsystem (IK-mat) Kommunen har et IK-MAT system for vannverkene, oppbygging er vist i figuren under: I det samme systemet ligger en driftsinstruks for hvert vannverk. Internkontroll kan defineres som: Vannverkseier skal ha et system for å: Oppdage feil Rette opp feil Sette i verk korrigerende tiltak slik at ikke feil oppstår på ny Dokumentere det som er gjort Med feil menes avvik fra krav i lover og forskrifter, dvs i hovedsak fra Drikkevannsforskriften eller fra internkontrollforskriften for næringsmidler For at IK-Mat skal være en varig løpende forbedringsprosess, er det lagt opp til IK-Mat runde og internt tilsyn minst hvert 2. år ved hvert kommunalt vannverk. Disse rundene gjennomføres ved å gå gjennom sjekklister i fellesskap. Viktig innhold i systemet er prosedyrer/instrukser, sjekklister, avvikshåndtering, IKhandlingsplan og hvilke registreringer som skal arkiveres. Asplan Viak AS 32

33 - KOMMUNEDELPLAN VANN Bemanning av vannverkene Organisasjonsplan for vannforsyningen: Rådmann Finn Kristoffersen Tjenesteleder VAR (+VAvakt) Torstein Backer Owe Administrasjon Saksbehandler gebyr/økonomi / lønn/ personal. Elsebeth Westerlund Saksbehandler utslipp/ sanitæranlegg/ IK system. Per Øivind Bergene Sekretær journalføring/ arkivering. Inger Johanne Pedersen Vann og avløp (VA) Driftsleder VA Olav Seim Nils Selheim Driftsoperatør Leif Tore Johansen Atle Gylløv Kommunen har totalt 4 driftsoperatører for drift- og vedlikehold av alle vannanleggene og alle avløpsanleggene. 2 av driftsoperatørene har i dag også oppgaver som tidligere var lagt til en avdelingsingeniør stilling. Alle vannbehandlingsanlegg har tilsyn av driftsoperatør 1 g/uke. Alle høydebasseng og pumpestasjoner har tilsyn av driftsoperatør 1 gang pr måned, eller oftere ved behov. Ved tilsyn føres driftsjournal for aktuelt anlegg på eget skjema. På alle anlegg som har klordosering måles klorrest ved hvert besøk. Tjenesteleder og alle driftsoperatørene går i vaktordning, en person er på vakt i en uke av gangen. Tjenesteleder har ansvar for å sette opp vaktturnus og for ferieavvikling. Odda kommune er en forholdsvis liten kommune, og er derfor sårbar for fravær. Det er da særlig viktig at arbeidet er organisert så fleksibelt så mulig; det vil si at flere kan håndtere de samme dataverktøyene, at flere kan utføre de samme driftoperasjonene, at ingen i stor grad er avhengig av andre for å få utført en jobb, og at alle rutiner og oppgaver er skrevet ned. Odda kommune har i dag samarbeid med nabokommuner innenfor flere sektorer, mellom annet IT, brann og landbruk. Også innenfor VA-sektoren blir samarbeid med andre kommuner mer aktuelt. Det henvises til kommunedelplan avløp for vurdering av muligheter og organisasjonsformer. Asplan Viak AS 33

34 - KOMMUNEDELPLAN VANN Klimatilpassing - Energi og klima Klimatilpassing har to sider, først må en vurdere og gjennomføre tiltak for å redusere energibruken og utslippet av klimagasser, det andre er at en skal være forberedt og føre var når klimaet faktisk endrer seg. Klimaendringer som økt temperatur, nedbør og vind og hyppigere tine/fryse perioder resulterer i mer flom, økt skredfare, dårligere vannkvalitet og fare for bygningsmessige ødeleggelser. Dette vil gi utfordringer også for vannforsyningen. Investering og planlegging innenfor vannforsyningssektoren skal ta høyde for effekten av klimaendringer; i ROS-analyser for alle vannverkene, ved vurdering av behov for oppgradering av eksisterende anlegg, og i planlegging og prosjektering av nye anlegg. Viktige stikkord er reserve- eller krisevannkilder, opplegg for nødvannforsyning og nødstrømforsyning, samt evt flombeskyttelse. Disse temaene er vurdert videre i kapittelet under hvert vannverk. Nedenfor er det satt opp en oversikt over ENØK-tiltak i eksisterende anlegg, og vurdert aktuelle tiltak for vannforsyningen for å redusere energibruken og utslipp av klimagasser. 1. Pumpestasjoner og lekkasjer: I gjennomsnitt lekker 66 % av produsert vannmengde ved vannverkene ut i grunnen. På grunn av store høydeforskjeller er det mange pumpestasjoner i kommunen, og det brukes derfor mye energi på å pumpe overflødig vann. De fleste pumper er utstyr med frekvensomformere. Frekvensomformere er også nødvendig for å redusere trykkstøt ved start/stopp av pumpene. Gjentatte trykkstøt kan også forårsake lekkasjer. Tiltak: Redusere lekkasjene, både ved aktiv lekkasjesøking og ved utskifting av problemstrekninger. Montere frekvensomformere i pumpestasjoner som mangler. 2. Trykkreduksjonsventiler og strømproduksjon: På grunn av store høydeforskjeller er det mange trykkreduksjonsventiler ved vannverkene i Odda. Det finnes i dag løsninger i markedet som i erstatning for trykkreduksjonsventiler, kombinerer trykkontrollegenskapene fra en reduksjonsventil med energiproduksjon fra vannturbiner, og produserer elektrisk strøm. Produsert energi kan redusere strømregningen eller selges til strømnettet. Pr i dag kjenner vi ikke til leverandører som har løsninger tilpasset mindre vannverk i Norge. De løsningene vi kjenner til krever minst 50 l/s og 3 bar trykkreduksjon for å bli lønnsom, og passer dermed kun for de store vannverkene i Norge. Dette er en teknologi som er i utvikling. Odda kommune må følge med på utviklingen, og være klar til å etablere slike løsninger den dagen teknologien er tilpasset forholdene i Odda. Asplan Viak AS 34

35 - KOMMUNEDELPLAN VANN Ledningsanlegg Det er utarbeidet en VA-norm for kommunale vannverk. Jfr. VA-normen skal vannledninger legges frostfritt i dype grøfter. Grøftetraseene skal i hovedsak legges i brøytet veg av hensyn til drift og vedlikehold. Ved vannverkene på fjellet i Odda går den største andelen av vannproduksjonen til hytter. Vannforbruket er derfor sterkt varierende og stillestående i deler av nettet i perioder. På grunn av at grøftene i hovedsak legges i veg, så får en ingen isolasjon fra snø. Erfaring har vist at i kalde vintrer blir det frostproblemer. Det har derfor vist seg nødvendig å etablere isolerte ledninger med mulighet for påkobling av varmekabler, som legges i grunne grøfter. Der det er mulig skal det etableres ringsystemer for å få bedre sirkulasjon på vannet. 4. Oppvarming Alle stasjoner har varmeovner utstyrt med termostat, som styres av PLS. Driftspersonellet legger inn ønsket dagtemperatur og ønsket nattemperatur. I pumpestasjoner, i maskindelen av vannbehandlingsanlegg og ventilkammer i høydebasseng ligger temperaturen normalt mellom gr. I driftsdelen i vannbehandlingsanleggene ligger gjerne temperaturen på gr. Tiltak: Temperaturene senkes på anleggene. 12 gr i maskin- og prosessrom. Oppholdsrom (driftsrom) ca gr. Se på mulighet for å benytte varmepumpe (luft/luft) i stedet for elektrisk oppvarming. Varmepumper virker effektivt ved lufttemperaturer ned til -15 gr. Ved temperaturer under dette må det benyttes annen oppvarming i tillegg. Installasjon av varmepumpe (luft/luft) for en vannpumpestasjon eller til driftsdelen av et vannbehandlingsanlegg vil koste kr ,-. 5. Belysning Driftspersonellet slår på lys når de kommer på anlegget, og slår av lys når de forlater anlegget. Utelys er utstyrt med bevegelse - sensor. Dette fungerer tilfredsstillende. 6. Ventilasjon Ved planlegging av nye anlegg skal rom med samme varme- og ventilasjonsbehov samles. Dette er også utført på eksisterende vannbehandlingsanlegg. Ventilasjonsanlegg benyttes kun i driftsrommene, ikke i prosessrommene. I eksisterende anlegg er det benyttet aggregater med varmegjenvinning av boligventilasjonstypen. Asplan Viak AS 35

36 - KOMMUNEDELPLAN VANN Økonomi og serviceerklæring Kommunal vannforsyning skal finansieres av vanngebyrene, og i løpet av en periode skal inntekter fra gebyrene være lik utgiftene. I vedlegg 1.1 finnes serviceerklæring for VAR-tjenesten i Odda, der det finnes info om hva tjenesten omfatter, krav til abonnentene og informasjon om gebyrer. Totale kostnader for kommunal vannforsyning er vist nedenfor. Tabell 1 viser KOSTRA-TALL for Gebyr er for Tabell 1 : KOSTRA tall for vannforsyningen for 2009 I. Vann - nivå Odda Gj. snitt kommunegruppe 12 Gj. snitt Hordaland Gj. snitt alle kommuner Prioritering Finansiell dekningsgrad (%) Selvkostgrad (%) Andel av husholdningsabonnentene som har innstallert vannmåler (%) Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per m3 (vannleveranse) (kr/m3) 7,28 5,24 6,75 7,35 Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget (%) Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget (%) 47,6 41,1 34,3 34,4 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget (%) Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (kr) Tilknytningsgebyr vann - lav sats (kr) Tilknytningsgebyr vann - høy sats (kr) I hht KOSTRA- tallene er Odda godt under landsgjennomsnittet mht årsgebyr for vannforsyningen i Odda har et gebyr på kr mens landsgjennomsnittet er kr 2 707,-. Differansen er kr 331,- dvs 12 % lavere enn landet (alle kommuner). Kakediagrammet viser andel av gebyrgrunnlaget for kapitalkostnader, lønnskostnader og driftskostnader i kr og %. Lønnskostnader er hentet fra KOSTRA-vann-nivå 3, disse er en del av driftsutgifter i tabellen ovenfor. Asplan Viak AS 36

37 - KOMMUNEDELPLAN VANN Beredskapsplan og ROS-analyser for vannforsyningen Fylkesmannen i Hordaland har et overordnet ansvar for å samordne og føre tilsyn med sivil beredskap. I Odda kommune har rådmannen det overordna ansvar for den kommunale beredskapen. Det skal utarbeides ROS-analyser for alle virksomhetsområder i kommunen. Eksisterende Beredskapsplan for vannforsyningen i Odda er datert , og er en delplan under Kommunedelplan vann. Kommunedelplanen gir føringer for måloppnåelse og sikkerhet i vannforsyningen. Beredskapsplanen skal danne basis for den operative beredskapen i den kommunale vannforsyningen, og er et verktøy som gir grunnlag for rask iverksettelse av tiltak for å redusere konsekvensene av skade når kritiske hendelser har oppstått. I forbindelse med utarbeidelse av beredskapsplanen ble det gjennomført ROSanalyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) for alle vannverkene. ROS-analysene skal benyttes som beslutningsverktøy for: 1. Iverksettelse av forebyggende tiltak, som skal redusere sannsynligheten for at kritiske hendelser oppstår. 2. Utarbeidelse av prosedyrer som skal følges når kritiske hendelser oppstår for å redusere konsekvensene av disse. I forbindelse med gjennomføring av beredskapsøvelse i Hordaland i 2011, som gjelder langsvarig strømbrudd og strømrasjonering, skal ROS-analyser som gjelder dette revideres for alle vannverkene innen Det legges videre opp til at øvrige ROS-analyser og hele beredskapsplanen skal revideres i løpet av Asplan Viak AS 37

38 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK Odda vannverk Vannkilde Hovedvannkilde Utbyggingen av vannverket startet i 1908 samtidig med industriutbyggingen. Sandvinvatnet var hovedvannkilden var frem til 1993, og behandlingen besto av grovsil på inntaket og desinfeksjon med klorgass. I 1993 satte kommunen i drift et nytt grunnvannsanlegg på Jordal og nytt vannbehandlingsanlegg på Åstød. Vannkilden til Odda vannverk er grunnvann i løsmasser. Vannet hentes fra tre grunnvannsbrønner satt ned i elvedeltaet på Jordal ved Sandvinvatnet. Elvedeltaet er dannet av breelva Buarelva som kommer fra Folgefonna. Grunnvannskilden ble satt i drift i Den ene av brønnene, B3, var årsak til sterk begroing i overføringsledningene fra Jordal. Denne ble nedlagt, og i mai/juni 1996 ble det boret en ny brønn B4 som hadde større kapasitet og gav vann med bedre kvalitet. Influensområdet til grunnvannsbrønnene er forholdsvis begrenset fordi størstedelen av grunnvannet som pumpes ut fra brønnene er infiltrert overflatevann fra Sandvinvatnet og Jordalselva. Hovedmatingen skjer fra Sandvinvatnet. Kun en liten del av grunnvannet kommer fra åkermark i vest. brønntopp Stigerør I bakkenivå K Dyp I ca 4 m.o.gv. Massetype 0 I Sand 1 I 2 I 3 I 4 I 5 I 6 I 7 I 8 I 9 I 10 I 11 I 12 I Grusholdig sand 13 Pumpeplassering 14 I filterrør 20 Slisseåpn. 0,75 mm 21 filterrør 22 Slisseåpn. 0,5 mm Brønnene består av vertikale rør med innvendig diameter 320 mm. Tegningen til venstre er en prinsippskisse. I hver brønn er det montert en nedsenkbar pumpe og en nivågiver. På grunn av kapasitetsproblem ble det i 2002 montert nye større pumper i brønnene. Pumpene styres etter nivået i rentvannsbassenget på Åstød. Alle pumpene er turtallsregulert. Over hvert brønnanslutningshode er det bygd et lite hus. Fra disse tre husene ledes pumpeledningene fram til et felles pumpehus hvor det er montert elektromagnetisk vannmåler og temperaturmåler på hver pumpeledning. I brønnhuset ble det i 2002 montert en svingetank pga trykkstøtproblemer, samt pneumatiske stengeventiler på trykkledningene

39 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 39 I etterfølgende tabell er det gitt en beskrivelse av brønnenes oppbygging. Tabell 2 : Nøkkeldata for grunnvannsbrønnene på Jordal. Brønn 1 (1993) Brønn 2 (1993) Brønn 4 (1996) Dybde brønn 22 m 23 m 29,5 m Avstand fra terreng til filterrør 10 m 13 m 18 m Lengde filterrør 12 m 10 m 10 m Slisseåpning 1,5 mm 1,5 mm 0,8 mm Kildekapasitet Erfaringer fra driften viser ingen tegn til kapasitetsbegrensninger på selve kilden. Kapasiteten til den siste brønnen fra 1996 er alene minst 35 l/s. Kapasitet til grunnvannspumpene er 72 l/s. Det er begroing av jernbakterier i brønn 1, som reduserer mengde vann som er mulig å ta ut. Det er også begroing i overføringsledningene mellom Jordal og Åstød som reduserer kapasiteten. Overføringsledningene skal pluggkjøres jevnlig for å holde oppe kapasiteten. Under punkt om vannkvalitet er begroingen i overføringsledningene nærmere omtalt. Klausulering Influensområdet til grunnvannsbrønnene er klausulert. Avtaleskjønn ble gjennomført den 6. januar 1995 for erverv av areal ved brønnene og erverv av rettigheter på Jordal. Skjønnet fastsatte erstatninger til grunneiere i forbindelse med grunnvannsbrønnene som vannkilde. Løsmasseavsetningen er delt inn i 4 beskyttelsessoner der sone 0 ligger nærmest brønnene. Nedenfor har vi gitt en kort beskrivelse av de forskjellige sonene. Det foreligger restriksjoner for hver sone med de strengeste bestemmelsene i sone 0. Restriksjonene og sonegrensene er gjengitt i vedlegg 2.2. Sone 0 Sone I Sone II Sone III Sonen omfatter inngjerdet område rundt brønnene. Sonen er gitt av influensområdet til grunnvannsbrønnen under prøvepumpingen. Sonen er forlenget noe både på nord og sørsiden av elva. Sonen dekker den resterende delen av avsetningen ved Jordal. Randsonen mot vest er unnlatt for å muliggjøre infiltrasjon av avløpsvann fra bebyggelsen i området. Sonen er fastlagt ut i fra skjønnsmessige vurderinger. Sone 0, I og II utgjør et areal på 0,05 km 2, og 95 % av dette arealet er jordbruksareal. Krisevannkilde Sandvinvatnet benyttes i dag som krisevannkilde, med inntaksledning ved Åstød og pumpe i rørkjeller i vannbehandlingsanlegget. Det ble bygget nytt inntak i 1993 da vannbehandlingsanlegget på Åstød ble satt i drift.

40 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 40 Nedbørsfelter består av ca 80 % fjellareal og ca 18 % skog. Flere gårdsbruk, boliger, serviceinstitusjoner og industrianlegg, samt en riksvei ligger i nedbørsfeltet. Sandvinvatnet er næringsfattig (oligotrof) og i hovedsak lite påvirket av menneskelig aktivitet. Det foreligger ingen klausuleringsbestemmelser for kilden. Det er heller ikke praktisk mulig å innføre restriksjoner. Odda kommune har vannrett til uttak fra Sandvinvatnet, og kommunen betaler tidligere rettighetshavere årlige beløp. Nøkkeldata for Sandvinvatnet og inntaket for krisevann er vist i etterfølgende tabell. Tabell 3 : Nøkkeldata for Sandvinvatnet og inntak Normalvannstand: kt 87 m Kildens volum: 323 mill m 3 Kildens areal: 4,4 km 2 Kildens maks dybde: 127 m Nedbørsfeltets areal: 464 km 2 Årlig avrenning: mill m³ Teoretisk oppholdstid: Inntaksdyp: Inntaksledningens diameter: Type sil (plassert på en bukk): 0,27 år 7 m Ø 355 PE-50 Plast m/borede hull Vannkvalitet Vannkvalitetsmålinger for perioden 2003 til 2009 er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter et eget prøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevannsforskriften

41 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 41 Vannkvalitet med grunnvannsbrønner på Jordal som vannkilde Tabell 4 : Råvannskvalitet grunnvannsbrønner Jordal i perioden Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Koliforme bakterier, antall/100 ml 119 0,1 4 0 T. Coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml 54 36, ,0 ph 79 6,2 7,8 5,5 Alkalitet, mmol/l 43 0,12 0,16 0,02 Ledningsevne 25⁰C, ms/m 28 3,5 13,1 0,3 Turbiditet, FNU 125 1,2 12,7 0,21 Farge, mg Pt/l 30 2,9 8,0 2,0 KOF, mg Mn/l 25 1,2 4,7 1,0 Ammonium, µg/l Intestinale enterokokker/100 ml 22 0,1 2,0 0,0 Clostr. perfr./100 ml Kalsium, mg/l 80 2,9 3,7 2,0 Jern, µg/l Tabellen viser at råvannet fra grunnvannsbrønnene på Jordal har svært god bakteriologisk vannkvalitet. Høsten 2003 og 2005 ble det under en flomperiode oppdaget koliforme bakterier i brønnene. Dette viste at oppholdstiden ikke er så lang som tidligere forutsatt ved høy vannstand i elva, og at brønnene ikke lenger kunne regnes som to fullverdige hygieniske barrierer. Høsten 2008 ble UV-desinfeksjon satt i drift ved Odda vannverk. Det tas i tillegg månedlige prøver fra hver brønn. Tabell 5 : Rentvannskvalitet Åstød i perioden Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi Ant. over grenseverdi Koliforme bakterier, antall/100 ml T. koli. bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 84 7,5 8,6 6,5 6,5-9,5 1 Alkalitet, mmol/l 44 0,9 2,1 0,1 0,6-1,0 12 Ledningsevne 25⁰C, ms/m Turbiditet, FTU 136 0,53 1,86 0, Farge, mg Pt/l KOF-Mn NH 4 µg N/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml Kalsium, mg/l Jern, mg/l UV-transmisjon % v/1 cm

42 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 42 Det behandlede vannet viser god mikrobiologisk kvalitet. Det er målt koliforme bakterier i rentvann en gang i forbindelse med et flomtilfelle i Høsten 2008 ble UV-desinfeksjon satt i drift ved Odda vannverk. Korrosjonsparametrene ph, alkalitet og kalsium har oppnådd gode verdier, men kan justeres noe. For å hindre korrosjon på ledningsnettet skal ph optimalt ligge i underkant av 8 og bør dermed økes. Kalsium og alkalitet ligger periodevis noe høyt. Dette kan justeres ved å redusere CO 2 -dosen, samtidig som en holder marmornivået i filteret så høyt som mulig. Grenseverdier for kalsium og alkalitet er kun anbefalte verdier, og vurderes ut fra type vannbehandling. Det har vært målt for høy turbiditet 9 ganger i rentvann, årsaken kan være høy turbiditet i råvannet, eller høy turbiditet etter fylling av marmor i filteret pga fint marmorstøv, eller gjennomslag i marmorfilteret, noe som kan skje dersom det er lenge siden det har vært spylt. Kommunen har for øvrig gode spylerutiner, men feil kan forekomme. UV-transmisjon ved UVT10 (1 cm) er målt fra %. Dette tilsvarer % ved UVtransmisjon UVT50 (5 cm), mens gjennomsnitt ligger på 86%. UV-anlegget i Åstød VB har en kapasitet på 3 stk UV-aggregater á 52 l/s ved UVT50=50%, og ved UVT50=40% er kapasiteten 3x38 l/s. Dimensjonerende kapasitet i Åstød VB er 72 l/s. Vi konkluderer med at vannbehandlingsanlegget fungerer tilfredsstillende slik det var tiltenkt. Det er kun behov for en mindre justering av korrosjonsparametrene. Tabell 6 : Vannkvalitet nettprøver, Odda vannverk Antall Største Minste Parameter Gj.snitt prøver verdi verdi Grenseverdi Ant. over grenseverdi Koliforme bakterier, antall/100 ml T. koli. bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 35 7,6 8,1 6,8 6,5-9,5 0 Ledningsevne 25⁰C, ms/m Turbiditet, FNU 270 0,5 4,0 0,1 4 0 Farge, mg Pt/l NH 4 µg N/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml Kalsium, mg/l Jern, mg/l Vannprøvene tatt på ledningsnettet viser at vannet generelt beholder en god bakteriologisk kvalitet gjennom ledningsnettet. Det har vært noen tilfeller med koliforme bakterier i Eidesåsen høydebasseng. Det er gjennomført tiltak for å unngå gammelt vann i bassenget. Dersom problemet gjentar seg vil ytterligere tiltak bli satt i verk. 23 analyser av kimtall er for høye, dette er ikke sykdomsfremkallende bakterier, men årsak skal alltid undersøkes i slike tilfeller. Spyling av ledninger løser ofte problemet.

43 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 43 Begroing i overføringsledninger i Sandvinvatnet Begroing i overføringsledningene mellom Jordal og Åstød gjør at kommunen må kjøre plugg gjennom ledningene med jevne mellomrom. En tidligere test viste at før pluggkjøringen var systemets kapasitet ca 42 l/s (ruhet k = 4,2 mm) mot ca 50 l/s (ruhet = 1,0 mm) etter pluggkjøringen. Det er 2 parallelle overføringsledninger med dimensjon Ø 200 mm (Di=177 mm) i PE50 PN 6. Strekningen er 1350 m. NIVA analyserte jernbakteriene i Selve begroingen består av hylseformede filamentøse bakterier. En årsak til at bakterieoppblomstringen oppstår er at det er rester av organisk materiale i avsetningen på Jordal. Når organisk materiale nedbrytes forbrukes oksygen samt CO 2 og ammonium produseres. Grunnvann med lite oppløst oksygen inneholder reduserte jern- eller manganforbindelser (toverdig jern er til stede). Vannkvalitet med Sandvinvatnet som vannkilde Det er ikke tatt prøver av Sandvinvatnet i det ordinære prøveprogrammet, fordi Sandvinvatnet ikke har vært i drift som krisekilde, og det da er vanskelig å få analyser fra inntaksdyp. I perioden er det tatt månedlige prøver fra utløpet av Sandvinvatnet. Vannverksinntaket ligger på 7 m dyp, så en må kunne anta at vannkvaliteten der er noe bedre enn i overflatevannet. Tabell 7 : Vannkvalitet, overflatevann ved utløpet av Sandvinvatnet, Antall Største Minste Grenseverdi Parameter Gj.snitt prøver verdi verdi T. Coli bakterier, antall/100 ml TOC, mg/l 91 1,4 6,2 0,5 5,0 UV-transmisjon % v/uvt UV-transmisjon % v/uvt Det er kun 1 analyse av TOC som ligger over grenseverdien (mai 2003). Det er i tilegg tatt månedlige analyser i Opo ved Ragdebrua i samme tidsrom. Tabell 8 : Vannkvalitet i Opo ved Ragdebrua, Antall Største Minste Parameter Gj.snitt prøver verdi verdi Grense-verdi Farge Turbiditet 151 2,0 14,1 0,2 4 (i nettvann) Det er en del tilrenning til elva mellom Sandvinvatnet og målepunktet, men det antas at hoveddelen av turbiditeten kommer fra Sandvinvatnet, og består av rester av breslam. 13 analyser i perioden var over 4 FNU. Kun 2 prøver var over grenseverdien på fargetall (1998 og 2008). Når Sandvinvatnet er i drift som reservekilde, gjennomgår vannet den samme vannbehandlingen som hovedvannkilden, dvs. filtrering i marmorfilter og UV-desinfeksjon. Klordosering blir satt i drift i tillegg ved dårlig vannkvalitet.

44 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK Vannbehandling Vannbehandlingen på Åstød består av dosering av CO 2 og filtrering gjennom marmorfilter for karbonatisering og partikkelfjerning, med etter følgende desinfeksjon. Det er integrert et rentvannsmagasin på 1500 m 3 i anlegget som ble satt i drift i oktober Råvann fra grunnvannsbrønnene på Jordal blir pumpet inn på marmorfiltrene på Åstød. Behandlingsprosessen består av filtrering gjennom 3 oppstrøms marmorfiltre. CO 2 tilsettes foran marmorfiltrene for å øke vannets alkalitet. Gassmengden styres proporsjonalt med vannmengden inn på anlegget. Det er tilrettelagt for finjustering av rentvannets ph med lut dersom det er nødvendig. Lutanlegget har aldri vært i bruk Etter marmorfiltrene ledes vannet via 3 stk UV-aggregater til rentvannsbassenget. Det er i tillegg montert en trykkøkningspumpe etter UV-anlegget som supplerer ved høy vannproduksjon / høyt nivå i rentvannsbassenget. For øvrig går vannet ved selvfall fra marmorfilter til rentvannsbassenget. Et klordoseringsanlegg står i reserve, og det benyttes natriumhypokloritt. Klor doseres proporsjonalt med vannmengde. Rentvannsbassenget vil da fungere som klorkontaktbasseng. Når reservekilden Sandvinvatnet er i drift, så skal det ved dårlig vannkvalitet (høy turbiditet) doseres klor samtidig med UV. Figuren viser flytskjema (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) for Åstød VB:

45 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 45 I tabellen nedenfor følger noen tekniske data om anlegget. Tabell 9 : Tekniske data for vannbehandlingsanlegget på Åstød. Prosess: CO 2 og oppstrøms marmorfilter Kapasitet : Antall filter: 72 l/s 3 stk Filterareal : 3 x 6,7 = 20 m² Filterhastighet ved 72 l/s: Filtermasser : UV-anlegg type 13 m/h 0,5 m støttesjikt i bunnen med 4-8 mm finpukk 2,5 m marmor 1-3 mm Berson InLine DVGW EC-tronic+ med automatiske viskere. UV-anlegg kapasitet Volum rentvannsmagasin: 1500 m 3 3 stk UV-aggregater á 38 l/s ved UVT50=40%. Minimum UV-dose=40 mws/cm 2. For å fjerne avsatte partikler spyles filtrene jevnlig med rentvann fra rentvannsmagasinet. En spylepumpe benyttes til spylingen. Som krisevannkilde benyttes Sandvinvatnet. Inntakspumpen for dette er plassert i maskinkjeller ved Åstød. Pumpen må suge, og er utrustet med et ejektorsystem, montert i 2008, for evakuering av luft ved oppstart av pumpene. Pumpe og ejektorsystem startes manuelt av driftsoperatør. Fra rentvannsbassenget går vannet med selvfall til Odda sentrum. I anlegget er også montert en pumpestasjon som styres mot Rødna høydebasseng og gir vannforsyning til Rødna, Eidesmoen og Eidesåsen Vannforbruk Odda vannverk er det største vannverket i kommunen og gir vannforsyning til byen Odda. Vannverket forsyner ca 4320 personer (SSB grunnkretser, jan 2010), i tillegg til industri/bedrifter og offentlige bygg. Det er satt opp et vannbudsjett for 2009 basert på målt totalt forbruk ut fra vannbehandlingsanlegget, målt forbruk til industri og offentlig (2008), samt stipulert forbruk på husholdning. Pr. januar 2010 var det ca 4320 fastboende personer tilknyttet vannverket, og pr september 2009 var det 1158 husstander tilknyttet. Dette gir 3,7 personer/abonnent. Totalt vannforbruk registreres av to hovedvannmålere i Åstød vannbehandlingsanlegg. Den ene måler vannforbruk mot sentrum, og her går ca 2/3 av totalt vannforbruk. Den andre måler vannforbruket mot Rødna og Eidesåsen.

46 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 46 Tabell 10 : Vannbudsjett for Odda vannverk personer. Kategori l/p d m 3 /d l/s % Husholdning ,0 27 Annet - ikke målt, ikke fakturert Industri - målt - - Offentlig/næring - målt Lekkasjer Totalt Vannforbruket har gått noe ned siden Årsaken er at Odda smelteverk har lagt ned driften, i tillegg er noen større lekkasjer utbedret i Våren 2009 ble det igangsatt et lekkasjesøkingsprosjekt, det henvises til rapporten Lekkasjesøking Odda utarbeidet av Asplan Viak, datert Lekkasjene ble grovlokalisert ved sonemålinger, tapsmålinger (nattmålinger) og ventillytting, og detaljpåvist ved hjelp av korrelator og marklytteutstyr. Resultatet av lekkasjeøkingen i Odda var følgende: Type forbruk Vannmengde (l/s) Merknad Nattforbruk (totalt) 33,7 Lekkasjer påviste 26,4 18 påviste lekkasjer Lekkasjer ikke påviste 3 Flere små lekkasjer, vanskelig å finne. Legalt nattforbruk 4, Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Vannledninger Ledningsnettet ved Odda vannverk består i dag av til sammen 38,4 km med offentlige vannledninger. Ledningsmaterialet er hovedsakelig støpejern. De fleste støpejernsledningene er lagt i periodene og , mens de fleste plastledningene er lagt fra 1980 og utover. Etterfølgende tabeller viser ledningsnettets fordeling på ulike materialtyper og på alder/dimensjon. Ledningsbruddene som oppstår skyldes i hovedsak at det ikke er benyttet egnede omfyllingsmasser.

47 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 47 Tabell 11 : Ledningsnett for Odda vannverk fordelt på ulike materialtyper. Materiale Ledningslengde i meter (grunnlagsdata fra Gemini-VA) Ukjent 4033 PEH PE/PEL 1268 PVC 520 Grått støpejern Duktilt støpejern SUM Tabell 12 : Ledningsnett for Odda vannverk fordelt på dimensjon og alder Diameter Lengde i meter (grunnlagsdata fra VANNETT-analyse 1998) mm Sum Sum Etter Ukjent Vannkummer Mange driftssituasjoner er vanskelige fordi armatur og stengeventiler i kummer er defekte. I tillegg er mange kummer i dårlig forfatning. Et prosjekt for utbedring og utskifting av vannkummer er igangsatt, med anleggsstart i mai 2011.

48 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 48 Trykksoner Bebyggelsen i Odda ligger i nivå fra havets overflate langs fjellsidene og helt opp mot kt 300 i Eidesåsen. Dette forklarer et stort antall trykksoner. Ved en trykksonegrense er det enten plassert en pumpestasjon eller en trykkreduksjonsventil. Odda vannverk har 16 trykksoner som framkommer av etterfølgende tabell. De 10 hovedtrykksonene er vist med uthevet skrifttype. Tabell 13 : Eksisterende trykksoneinndeling for Odda vannverk. Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Forsynings -område (kt) Tappetrykk (mvs) Odda sentrum Rentvannsbasseng på Åstød Rødna Høydebasseng Rødna Tjoadalen TRV Braukmann DN 100 i kum 8039 (tidl. kum 84) på kote 82,51 moh Høytrykk Rødna Hydrofor i Rødna høydebasseng Erreflotveien TRV Braukmann DN 150 i kum 6579 (tidl. kum 36) på kote 91,81 moh Berjaflotv TRV, direktestyrt i kum 6564 (tidl. kum 16) på kote 69,44 moh Hetleflot Hetleflot hydroforanlegg kote Eidesåsen høydebasseng Eidesåsen høydebasseng Lavtrykk Eidesåsen Eidesåsen, hus nr TRV Braukmann DN 100 i kum 4727 (tidl. kum 20) på kote 164,86 TRV Braukmann 1 ½ i kum 4727 (tidl. kum 20) på kote Høytrykk Eideåsen Hydroforanlegg i Eidesåsen HB Kalvanes Hydroforanlegg på Kalvanes kote Freim Freim høydebasseng Hjøllomjøstølen Hjøllomjøstølen høydebasseng Lindur TRV Braukmann DN 100 i kum 5628 (tidl. kum 7) på Ragde på kt Høytrykk Hjøllomjøstølen Hydroforanlegg i Hjøllomjøstølen HB Alle abonnenter med høyere trykk enn 6 bar bør ha trykkreduksjon på inntaket. I noen områder er trykket noe høyere enn maksimaltrykket på 80 mvs som er gitt i målsettingen. Ideelt sett er det derfor ønskelig med noen mindre justeringer av trykksonene. I praksis anbefales dette ikke fordi en da må flytte på pumpestasjoner eller basseng. På

49 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 49 Freim bør det monteres en direktestyrt trykkreduksjonsventil i kum 5721 (tidl. kum 3) på ledning mot Skogen. I Eidesåsen er det lagt opp til et spesielt system med delvis doble ledninger mellom pumpestasjon og høydebasseng. Vannet løftes fra pumpestasjonen på kt 135 til høydebassenget på kt 268 (133 m), og reduseres på vei ned igjen i kum 4727 (tidl. kum 20) i den ene ledningen som abonnentene er tilknyttet. Høydebasseng Det er i dag fem høyde- og rentvannsbasseng ved Odda vannverk, ett ved behandlingsanlegget på Åstød og fire ute på nettet. Totalt bassengvolum er m³, tilsvarende ca ett døgns normalforbruk. I tabellen nedenfor følger en beskrivelse av de forskjellige bassengene. Tabell 14 : Høydebasseng ved Odda vannverk Høydebasseng Kote fullt basseng (m) Volum ( m³) Areal ( m 2 ) Byggeår Åstød x Eidesåsen D = ca Rødna 171, x (rehab) Freim Hjøllo - Mjøstølen x Rødna høydebasseng ble på grunn av store lekkasjer fullstendig rehabilitert ved full ombygging i Det ble støpt et nytt basseng innenfor det gamle. Utbedringsarbeider i bassenget på Freim ble utført i Det ble bygget ny overløpsledning, utløpsledning ble senket for å utnytte volumet bedre, det ble montert ny trykkgiver og gjennomført utbedringer i ventilkammer og nytt overbygg. Trykkreduksjonsventiler Ved Odda vannverk er det 7 trykkreduksjonsventiler. 6 av disse framgår av tabellen over eksisterende trykksoner der det er laget en egen kolonne for settetrykk. Alle disse 6 ventilene er direktestyrte ventiler av type Braukmann, som i praksis er tilnærmet vedlikeholdsfrie. I tillegg er det en trykkreduksjonsventil med hjelpestyring i Eidesåsen pumpestasjon på kote 135. Det går imidlertid ingen vannforsyning gjennom denne ventilen. Ventilen kan i teorien benyttes i en ekstraordinær situasjon for å slippe vann ned fra Eidesåsen høydebasseng til Rødna høydebasseng, men dette er aldri blitt testet på grunn av høyt trykk. Vannpumpestasjoner Odda vannverk har 10 pumpestasjoner når Jordal og Åstød er inklusive. Stasjonene framgår av etterfølgende tabell, og ytterligere informasjon om type pumper etc er gitt i driftsinstruks

50 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK 50 for Odda vannverk -stasjoner/nett. Alle de eldste pumpestasjonene ble rehabilitert i en felles ombygging i Tabell 15 : Pumpestasjoner ved Odda vannverk Pumpestasjon Kote (m) Statisk trykk ut (m) Byggeår/ rehab.år Kommentar Åstød VB (Rødnapumper) Pumper mot Rødna høydebasseng, myk start/stopp med frekvensomformere. Jordal VP /02 Turtallsregulerte pumper. Pumper mot magasin i Åstød Hetleflot VP /91 Hydroforanlegg, turtallsregulert Kalvanes VP /91 Hydroforanlegg, turtallsregulert Hjøllomjø-- stølen HB /91 Hydroforanlegg, turtallsregulert. Eidesåsen VP /98 Pumper mot Eidesåsen høydebasseng. Freim VP /91 Pumper mot Freim høydebasseng Ragde VP /91 Pumper mot Hjøllomjøstølen høydebasseng. Rødna HB Hydroforanlegg, turtallsregulert. Eidesåsen HB Turtallsregulerte pumper. Følgende stasjoner er ikke utstyrt med frekvensomformere: Ragde VP, Freim VP og Eidesåsen VP Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg: Alle stasjoner er tilkoblet kommunens driftskontrollanlegg via radiosamband, for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. PLS i alle stasjoner har batteribackup. Nødstrøm: Et automatisk startende nødstrømsaggregat (160 kva, 130 kw) ble installert ved Åstød VB i mars Ved strømbrudd forløper vannproduksjonen som normalt, men i perioden når spylepumpen til marmorfilteret er i drift blir pumpene mot Rødna blokkert, og området forsynes fra basseng. Kommunen har i tillegg anskaffet mobilt nødstrømsaggregat (20 kva, 16 kw) på henger som kan benyttes på stasjoner med støpsel for dette. Aggregatet kan levere både 230 V og 400 V. Bassengvolum med rentvann: Totalt bassengvolum er 3640 m 3, fordelt på 5 basseng. Forsyningsreserve var på ca 24 timer ved midlere vannforbruk i Krisevannkilde: Sandvinvatnet er krisevannkilde. Vannkilden er svært sjelden i bruk. Når Sandvinvannet er i drift blir vannet pumpet inn på vannbehandlingsanlegget, i tillegg til normal vannbehandling skal vannet desinfiseres med klor.

51 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON ODDA VANNVERK Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad Ja Delvis Nei 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X 1.2 Industri X 1.3 Lekkasjekontroll (X) X Ca 62 % lekkasjer (21 l/s) i God oversikt over nattforbruket på driftskontroll. Lekkasjesøking utført 2009 og Vanntrykk X Vanntrykket er noe høyt i enkelte områder. 1.5 Brannvann X Nye veiledende brannvannsmengde. Vurderes områdevis, avhengig av dimensjon ledningsnett. 2 Godt vann X 2.1 Godkjenning X Godkjent av kommunestyret Endringsgodkjenning fra Mattilsynet datert Vannkvalitet X Noen avvik på KB og TKB siden 2003, ved flomtilfeller. Tiltak utført (UV). 2.3 Internkontroll IK-MAT X IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk. IKmat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks delvis tatt i bruk, men trenger oppdatering. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager på vannkvalitet 2.6 Veiledning til privat vannforsyning X X Klager registreres som avvik. Det planlegges å koble nedre Mannsåker og Øvre Hjøllo til kommunal vannforsyning. Øvre Mannsåker har privat vannforsyning. 3 Sikker vannforsyning X 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X 3.2 Reservestrøm X Nødstrømsaggregat satt i drift mars Bassengvolum X Ca 24 timer ved midlere forbruk (2009). 3.4 Overvåkning og styring med driftskontrollanlegg X 3.5 Krisevannforsyning X Sandvinvatnet er krisevannkilde. Luftevakuering av inntaksledning utbedret i Beredskapsplan X Utarbeidet, datert Utskiftning av ledninger og stasjoner X Mye lekkasjer, mange ledninger trenger rehabilitering. Utbedring av vannkummer i Odda sentrum i etapper fra mai Sikring av vannkilder X Grunnvannsbrønner Jordal er klausulert og sikret m/gjerde. Sandvinvatnet er ikke mulig å klausulere hygieniske barrierer X Brønner m/tilsigsområde + UV-anlegg. Klor i reserve.

52 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK Tokheim vannverk Vannkilde Hovedvannkilde og inntak Tokheim vannverk tar ut vann fra ferskvannsledningen til Boliden Odda AS, som har sitt inntak i Tokheimsdammen i Tokheimselva kt 136 moh. Tokheimselva kommer fra Blåvatn som ligger ved Folgefonna på kote 1060 moh (HRV). Blåvatn ble i 1950-åra regulert av hensyn til vannforsyning til Norzink (nå Boliden Odda AS) og er i dag regulert 25 m for dette formål. Øvre deler av nedbørsfelter består av bre, og i avsmeltingsperioder tilføres breslam til Blåvatn. Ut fra Blåvatn er det et tapperør med fjernstyrt ventil slik at mengde ut fra Blåvatn kan styres fra dam på Tokheim og fra styresystemet inne på Boliden. Fra Blåvatn renner vannet i naturlig elveleie gjennom dalsiden til inntaksdam på Tokheim. Tokheimsdammen ligger på kote 136 m og inneholder ca m 3 ved full dam. Ca 500 m overfor Tokheimsdammen ligger Buksefoss, der Boliden fordeler hvor mye vann som skal ledes mot Tokheimsdammen og hvor mye som skal ledes mot hovedelveleie. Etterfølgende tabell viser nøkkeldata for Tokheimselva. Tabell 16 : Nøkkeldata for Tokheimselva Nedbørsfelt: 8,3 km 2 Årlig avrenning: 30 mill m 3 Midlere vannføring: 950 l/s Midlere vannføring ved fjorden: Minste vannføring: l/s 200 l/s Tokheimsdammen er et støpt to-kamret basseng med overløp på ca kote 131 moh. Inntaksbassenget er plassert midt i elveløpet. En plansil med maskevidde 10 x 10 mm av stål og aluminium er montert i inntaksbassenget. Boliden Odda AS sitt uttak fra Tokheimsdammen ligger sommerstid på l/s og vinterstid på l/s. Sommerstid kjøres det i tillegg overløp på dammen. Fra Tokheimsdammen og ned til vestsiden av Eitrheimsvågen har Boliden en DN400 mm vannledning. På denne er det i dag uttak til beboerne på Øvre Tokheim og uttak til kommunal vannforsyning i Skeie-svingen. Boliden Odda har ansvar for ettersyn og vedlikehold av inntaksbasseng, plansil og overføringsledning. Driftsproblemer som oppstår er oftest snø som tetter igjen elveløpet i området fra Blåvatn til Tokheimsdammen. Enten har kraftig vind blåst snø inn i elveløpet, eller det har gått snøskred. Når slike forhold oppstår, får Boliden sin damvokter og kontrollrommet på Boliden alarm når vannivået i Tokheimsdammen kommer under alarmgrensen. Når damvokter får alarm, åpner han tappeventilen og øker vannmengden ut fra Blåvatn. Vannet vil da til slutt trenge seg veg gjennom snøsperringen. Svikt i vannleveranse pga tilstoppingsproblemer har sjelden var lenger enn i 1 døgn.

53 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK 53 Klausulering og vannrett Nedbørsfeltet er ikke klausulert og det består av ca 10 % skogareal og ca 90 % fjellareal. Det er ikke bebyggelse og heller ikke beiting i nedbørsfeltet. Klausulering ansees derfor som lite formålstjenlig, det ansees som viktigere å sikre vannet i vannbehandlingsanlegget. Odda kommune har avtale med Norzink AS (nå Boliden Odda AS) av om å ta ut inntil 12 l/s fra hovedvannledningen i perioden og 15 l/s i perioden Avtalen finnes i vedlegg 3.4. I henhold til avtalens pkt h) har ikke Norzink ansvar for skader og ulemper som kan oppstå på grunn av svikt i vannleveransen som skyldes force majeure (snøras, flom, manglende tilsig etc). Norzink forbeholder seg retten til i slike situasjoner å prioritere nødvendig vannforsyning til bedriften for å holde produksjonen i gang. Denne delen av avtalen har også blitt gjort gjeldende ved enkelte anledninger. I avtalens pkt h) går det også fram at Norzink skal levere gratis vann fra sin dam på Tokheim til det kommunale vannverket selv om Tokheimsvassdraget i framtiden blir utbygget for produksjon av elektrisk energi. 18 abonnenter på Tokheim er tilkoblet Boliden sin ferskvannledning direkte. Disse har en egen avtale om uttak av inntil 10 l/s (opplysning gitt av Torstein Backer-Owe). Kraftutbygging i Tokheimsvassdraget AS Tyssefaldene hadde planer om kraftutbygging for Eitrheims- og Tokheimsvassdragene, men de fikk avslag på konsesjonssøknad i 2005 fordi deler av utbyggingen ligger inne i Folgefonna Nasjonalpark (åpnet i 2005) og i Buer Landskapsvernområde. Statkraft/Tyssefaldene har ikke anket vedtaket. En grunneier i Tokheimsvassdraget opplyser at grunneierne har vært i møte med Statkraft, der Statkraft informerte om at de vurderer en redusert utbygging uten Eitrheimsvassdraget. Det var flere alternativ, et med boring fra Blåvatn (kt 1061) ned til fjorden, og et med inntak utenfor landskapsvernområdet på ca kt 550. Statkraft har kommet med en forespørsel til alle grunneierne om interesse for samarbeid. Grunneierne i Tokheimsvassdraget er i gang med å danne et elveeierlag, som skulle sluttbehandles i Jordskifteretten før sommeren Elveeierlaget vil deretter konstituere et styre for å kunne drøfte mulige utbyggingsløsninger. I kraftutbyggingen slik planen forelå i 2005, det henvises til kart i vedlegg 3.1, var det forutsatt at elva fortsatt skulle være prosessvannkilde til Boliden AS, og det ble videre beskrevet at i tørre perioder vil denne vannforsyningen bli sikret ved pumping fra avløpssiden i kraftstasjonen. Når det gjelder Askabekk-kilden, så lå overføringstunnel og kraftstasjon nær denne, slik at en kunne risikere at den ble tørrlagt i forbindelse med sprenginger. Dette var vanskelig å forutsi, da en ikke vet sikkert hvor vannet i kilden kommer fra. Ved en redusert utbygging uten Eitrheimsvassdraget, så blir det trolig større avstand mellom overføringstunnel og Askabekken og dermed mindre sjanse for at Askabekken blir berørt. Det har ikke lykkes å få noen opplysninger/trasealternativ fra Statkraft/Tyssefalden om saken. Pr mai 2010 opplyser Tyssefaldene AS at de ikke har planer om å gjenoppta prosjektet.

54 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK 54 Krisevannkilde Vannverket har et nødvannsinntak i Eitrheimselva. Inntaket forsyner direkte til høydebassenget på Eitrheim. I 1993 ble det støpt et nytt inntaksarrangement i en bakevje i elva. Ved lite vann i elva må det legges ut sandsekker for å demme opp et lite magasin slik at en får vann inn i inntaksledningen. Etter flom må det graves ut stein i inntaket. Inntaket er plassert rett under gangbrua ovenfor høydebassenget på Eitrheim og består av sil og innstøpt stengeventil. Det er vrien tilkomst, og stengeventilen har en manøvreringsspak opp til brua. Vannet blir desinfisert, med klordoseringspunkt direkte i bassenget. Nødvannsinntaket i Eitrheimselva har vært i bruk noen få ganger tidligere når Boliden Odda AS har hatt liten tilgang på vann. Normalt går det flere år mellom hver gang Vannkvalitet Vannkvalitetsmålinger for perioden 2003 til 2009 er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter eget prøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevanns-forskriften. For råvann er krav til rentvannskvalitet vist kun til info. Tabell 17: Råvannskvalitet (Tokheimselva) ved Tokheim vannverk i perioden Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi Koliforme bakterier, antall/100 ml Termot. koli. bakt., antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml Ledningsevne, ms/m 5 1,1 1,5 0,9 250 Turbiditet, FTU 86 3,2 12,1 0,2 1 (4) Farge, mg Pt/l KOF, mg Mn/l Ammonium, µg/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml husstander på Tokheim er ikke tilknyttet det offentlige nettet og forsynes med vann direkte fra Boliden Odda sin ferskvannledning. Vannet disse abonnentene mottar er ikke desinfisert og må karakteriseres som hygienisk lite tilfredsstillende. Turbiditet, dvs innhold av partikler, er periodevis svært høy på grunn av bresmelting i nedbørfeltet. Figuren under viser turbiditet i råvann fra Tokheimselva i perioden Turbiditet, FNU Krav i Drikkevannsforskrift (nettvann)

55 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK Tabell 18 : Rentvannskvalitet ved Tokheim vannverk i perioden Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi 55 Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml E. Coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 61 6,8 8,6 6, Ledningsevne, ms/m 27 1,2 2,2 0, Turbiditet, FNU 85 3,4 13,2 0, Farge, mg Pt/l KOF, mg Mn/l Ammonium, µg/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml Calsium, mg/l 11 0,7 0,8 0,6 Det behandlede vannet viser god mikrobiologisk kvalitet og vi konkluderer med at desinfeksjonsprosessen fungerer bra. Korrosjonsparameteren ph ligger normalt over minimumskravet på 6,5. I forhold til korrosjon på ledningsnettet bør ph optimalt ligge opp mot ph=8. Det er ingen ph justering i vannbehandlingsanlegget. Turbiditet er periodevis svært høy. Vannbehandlingsanlegget er ikke dimensjonert for å fjerne brepartikler, som er svært finpartikulære. Eksisterende trykksil fjerner kun partikler ned til 0,2 mm. Tabell 19 : Vannkvalitet nettprøver, Fureflot høydebasseng i perioden Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi Grenseverdi Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml E. Coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 50 7,1 8,6 6, Ledningsevne, ms/m 20 1,4 2,0 1, Turbiditet, FNU Kalsium, mg/l Jern, µg/l Vannprøvene tatt på ledningsnettet viser at vannet generelt beholder sin gode bakteriologiske kvalitet gjennom ledningsnettet. Det har vært to tilfeller av koliforme bakterier på nettet, i begge tilfeller ble avbøtende tiltak iverksatt. 4 analyser av kimtall er for høye, dette er ikke sykdomsfremkallende bakterier, men årsak skal alltid undersøkes i slike tilfeller. Periodevis er det noe høyt innhold av jern, dette kan komme av korrosjon i støpejernsledninger, men det er ikke analyser fra råvannet å sammenligne med Vannbehandling Vannbehandlingsanlegget ligger på Tokheim på ca kote 35 moh, og ble idriftsatt i Anlegget er dimensjonert for en vannmengde på 13 l/s. Vannbehandlingen består i dag av siling i trykksil og desinfisering med UV-bestråling og klor. I de tilfeller vannet går i omløp forbi trykksilen passerer vannet en slamsamler før det ledes videre til UV-anlegget. Trykksilen er av typen Boll & Kirch automatfilter type 6.18, med automatisk tilbakespyling. Silåpningen er 0,2 mm. UV-anlegget er av typen Multus/Katadyn, modell U8/UE med 8 bestrålingskammer. I hvert bestrålingskammer er det montert en UV-lampe. UV-anlegget er

56 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK 56 av gammel type og ble montert i 1980 da anlegget var nytt. I vannbehandlingsanlegget ble det i 2007 montert en trykkøkningspumpe som sørger for trykkøkning til Aplagarden i perioder nå Boliden Odda tar ut mye vann og trykket synker. Figuren viser flytskjema (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) for Tokheim VB: I vannbehandlingsanlegget var det på 90-tallet montert et lutanlegg for justering av ph. På grunn av problemer med doseringsmengden, ble lutanlegget fjernet. Maskinmessig, elektroteknisk og bygningsmessig er vannbehandlingsanlegget nedslitt og modent for opprustning. Anlegget har periodevis knapp kapasitet Vannforbruk Tokheim vannverk gir vannforsyning til områdene Tokheim, Eitrheim, Askane og Egne Hjem i Odda. I dag bor det 786 personer i området (SSB grunnkretser 2010). Ca 730 av disse forsynes fra vannverket, og dette er en nedgang på ca 130 personer siden I tillegg forsynes industri, bedrifter og offentlige bygg. Det er satt opp et vannbudsjett for 2009 basert på målt totalt forbruk ut fra vannbehandlingsanlegget, målt forbruk til industri og offentlig (2008), samt stipulert forbruk på husholdning. Pr. januar 2010 var det ca 730 fastboende personer tilknyttet vannverket, og pr september 2009 var det 274 husstander tilknyttet. Dette gir 2,7 personer/abonnent. Tabell 20 : Vannbudsjett for Tokheim vannverk personer. Kategori l/p d m 3 /d l/s % Husholdning ,5 15 Annet - ikke målt, ikke fakturert ,2 2 Industri - målt ,3 13 Offentlig/næring - målt ,3 3 Lekkasjer ,0 67 Totalt ,4 102

57 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK 57 Vannforbruket har økt kraftig ved vannverket. I 1999 var totalt vannforbruk 500 m 3 /d (5,8 l/s). Hovedårsaken er en dobling i lekkasjevannmengden. Vannmengde til industri er også doblet, mens husholdningsforbruket har gått noe ned. Våren 2009 ble det igangsatt et lekkasjesøkingsprosjekt, det henvises til rapporten Lekkasjesøking Odda utarbeidet av Asplan Viak og datert Lekkasjene ble grovlokalisert ved sonemålinger, tapsmålinger (nattmålinger) og ventillytting, og detaljpåvist ved hjelp av korrelator og marklytteutstyr. Resultatet av lekkasjeøkingen for Tokheim var følgende: Type forbruk Vannmengde (l/s) Merknad Nattforbruk (totalt) 9,5 Lekkasjer påviste 4,3 3 lekkasjer Lekkasjer ikke påviste 3,6 Flere små lekkasjer, vanskelig å finne. Legalt nattforbruk 1,6 Målt 1 l/s til industri Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Vannledninger Norzink (nå Boliden Odda) eide tidligere hele Tokheim vannverk, men i 1979 overtok kommunen ledningsnettet til abonnentene. De eldste ledningene i nettet ble lagt i 1928 (treledninger), mens vannverket med inntaksbasseng, inntaksledning og hovedvannforsyningsledning til Norzink ble bygget i Vannverket hadde noe utbygging i perioden 1947 til 1960, mens utbyggingen utover mot Eitrheim har pågått fra ca 1970 fram til Ledningsnettet har en total lengde på 10,3 km, og etterfølgende tabell viser ledningsnettets fordeling på de ulike materialtypene. Tabell 21 : Ledningsnett for Tokheim vannverk fordelt på ulike materialtyper Materiale Ledningslengde i meter Ukjent Stål/galvanisert stål 625 PEH/PEL PVC Grått støpejern 500 Duktilt støpejern Tre 80? SUM

58 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK 58 Tabell 22: Ledningsnett for Tokheim vannverk fordelt på alder Leggeår Ledningslengde (m) Ledningsmateriale i perioden Ukjent Tre?, SJG SJG, SJK, PVC SJK, PE, PVC etter Sum Ferskvannsledningen til Boliden Odda er en 400 mm stålledning fra Overføringsledningen fra nødvannsinntaket i Eitrheimselva fra 1993 er av duktilt støpejern med diameter 150 mm. På Eitrheim er hovedledningene av PVC/PEH med diameter 160 mm. På Tokheim er de fleste eldre treledningene i dag innvendig trukket med PEH. Trykksoner Vannverket har fem trykksoner. Inndelingen for disse er vist i etterfølgende tabell. Tabell 23 : Eksisterende trykksoneinndeling for Tokheim vannverk. Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Trykksone Forsyningsområde (kt) Tappetrykk (mvs) Høytrykk Tokheim Eitrheim Egne Hjem Reinena Høytrykk Fureflot Overløp (kt 131) i inntaksbasseng Tokheimselva Pumpe i Tokheim VB (kt 35), trykkforsterker mot Aplagarden ved behov TRV Muesco DN 100 i Tokheim VB på kt 35 TRV Braukmann DN 100 i kum 3648 (tidl. kum 333) på kt 35 TRV Braukmann DN 90 i kum 480 (tidl. kum 259) på kt 45 Hydrofor i Fureflot HB (ca kt 68) ) ) De 18 husstandene som forsynes i denne sonen fra Boliden Odda sin ferskvannledning er ikke abonnenter. Alle abonnenter med høyere trykk enn 6 bar bør ha trykkreduksjon på inntaket. Trykkreduksjonsventiler Ved vannverket er 3 trykkreduksjonsventiler. Disse framgår av tabellen for eksisterende trykksoneinndeling, der det er lagt inn en egen kolonne for settetrykk.

59 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK 59 Høydebasseng Vannverket har ett høydebasseng i nettet, Fureflot høydebasseng, som ligger på Eitrheim. Bassenget er av plasstøpt betong og har et volum på 200 m 3. I etterfølgende tabell følger noen nøkkelopplysninger om bassenget. Tabell 24 : Nøkkeldata for Fureflot høydebassseng. Høydebasseng Kote fullt basseng (m) Volum (m³) Areal (m 2 ) Byggeår Fureflot ,0 x 7,0 1979/80 Nivået i høydebassenget styres av en flottørventil på innløpsledningen. I Tokheim vannbehandlingsanlegg er trykkreduksjonsventilen mot Eitrheim stilt noe høyere enn nivået i bassenget. Når trykket i trykksona synker under bassengnivå vil en tilbakeslagsventil i ventilkammeret åpne, og det vil strømme vann tilbake til sona fra bassenget. Overføringsledningen fra nødvannsinntaket i Eitrheimselva er lagt inn i toppen av høydebassenget. Vannet desinfiseres med klor, doseringspunkt er ført inn i bassenget. Vannpumpestasjoner Tokheim vannverk har en trykkøkningspumpe i Tokheim VB og et hydroforanlegg i ventilkammeret ved Fureflot høydebasseng. Data om stasjonene framgår av etterfølgende tabell. Tabell 25 : Pumpestasjoner ved Tokheim vannverk Pumpestasjon Kote (moh) Statisk trykk (m) Byggeår Kommentar Tokheim VB Trykkøkning mot 140 husstander Fureflot HB Ca Hydroforanlegg, forsyner 10 hus Trykkøkningspumpen i Tokheim VB går kun når det er stort vannforbruk til Boliden Odda, og innløpstrykket til anlegget synker. Pumpen har frekvensomformer, og styres etter trykkgiver. Pumpen går kun når trykket er under et visst nivå. Pumpen har en kapasitet på 6 l/s mot 3 bar.

60 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg Alle stasjoner er tilkoblet kommunens driftskontrollanlegg via radiosamband, for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. Dette gjelder utestasjonene i Fureflot høydebasseng og Tokheim vannbehandlingsanlegg, som begge ble montert i PLS i begge stasjonene har batteribackup (nødstrøm). Nødstrøm Klordoseringspumpene i Tokheim VB og Eitrheim HB blir forsynt med strøm via batteribackup på PLS, som har en reserve for ca 24 timer drift. Dette medfører at klordoseringen vil være i drift ved strømbrudd. Ved Eitrheim HB er klorpumpen kun i drift når reservekilden er innkoblet. Tokheim VB har i tillegg støpsel for et lite bærbart nødstrømsaggregat. Kommunen har nødstrømsaggregatet stående på lager. Kun PLS og klordosering vil være i drift ved nødstrømsdrift. Bassengvolum med rentvann Fureflot høydebasseng har et volum på 200 m 3, og hadde en forsyningsreserve på ca 5,5 timer ved midlere vannforbruk i Målsettingen er å ha bassengvolum med rentvann for 24 timers midlere forbruk. Krisevannkilde Eitrheimselva er krisevannkilde. Elva har en vrien tilkomst og begrenset kapasitet. Vannet desinfiseres ved klor. Det går normalt flere år mellom hver gang vannkilden er i drift.

61 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TOKHEIM VANNVERK Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad Ja Delvis Nei 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X Bortfall av hovedkilde med noen års 1.2 Industri X mellomrom, pga at drift av Boliden iht avtale må prioriteres. Ny hovedkilde ikke utbygd som planlagt i Andre investeringer har hastet mer. 1.3 Lekkasjekontroll (X) X 67 % lekkasjer. God oversikt over nattforbruket på driftskontroll. Lekkasjesøking utført i Vanntrykk X 1.5 Brannvann X (X) Ny veileder brannvann. Har ikke bassengreserve for Tokheim- kun 12 l/s brannvann. Ved brann på Eitrheim kan det forsynes 20 l/s ved tosidig forsyning fra basseng og VB. Sprinkler ca 56 l/s til Tokheim Trelast (1996). 2 Godt vann X 2.1 Godkjenning X (X) Godkjent med Askabekken som ny hovedvannkilde av Odda kommunestyre Frist for utbygging , ikke utført. Midlertidige tiltak: Klor +UV, overvåking på driftskontroll. Mattilsynet har i tilsynsrapport datert vurdert dagens løsning som tilfredsstillende inntil videre. 2.2 Vannkvalitet X (X) Generelt for høy turbiditet. 2 avvik på Koli. bakterier (2006) i nettprøve. Noe lav ph. Ellers bra kvalitet. 2.3 Internkontroll IK-MAT X IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk. IKmat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks delvis tatt i bruk. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager på vannkvalitet X Klager registreres som avvik. 2.6 Privat vannforsyning X 18 husstander forsynes med vann fra Norzink sin ferskvannsledning. Ledning for tilkobling til vannverket er prosjektert, men ikke bygd. 3 Sikker vannforsyning X 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X 3.2 Reservestrøm X Støpsel for bærbart nødstrømsaggregat (tar klordosering). Klordosering m/strømforsyning via batteri på utestasjon (24 timers reserve). 3.3 Bassengvolum X Ca 5,5 timer ved midlere forbruk i Overvåkning og styring med driftskontrollanlegg X VB og HB er tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg. 3.5 Krisevannforsyning. X Eitrheimselva. Klordosering i Eitrheim HB. Periodevis dårlig kapasitet og kvalitet. 3.6 Beredskapsplan X Nåværende plan er datert Skal neste gang revideres iht ny veileder. 3.7 Utskiftning av ledninger og stasjoner X Behov for å skifte ut strekninger i dårlig stand med mye lekkasjer. 3.8 Sikring av vannkilder X (X) Klausulering ikke formålstjenlig pga liten aktivitet. Mangler skilting hygieniske barrierer X (X) I vannbehandlingsanlegget: UVstråling+klordosering

62 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK Tyssedal vannverk Vannkilde Hovedvannkilde og inntak Vannkilden er elva Tysso som kommer fra Ringedalsvatnet med vannspeil på kote 465 moh. Etter utløpet fra Ringedalsvatnet går vannet gjennom Vetlevatnet, på kote 415, før det renner videre ned mot Tyssedal i elva Tysso. Etterfølgende tabell viser nøkkeldata for nedbørsfeltet og vannkilden Tysso. Tabell 26 : Nøkkeldata for nedbørsfelt og vannkilden Tysso Nedbørsfelt: 300 km 2 Største vannføring i Tysso: Midlere vannføring i Tysso: Minste vannføring i Tysso: l/s 300 l/s 200 l/s Inntaket til vannverket ble bygd i 1916 og ligger i Klapphøl i Tysso, ca 3 km nedstrøms Skjeggedal. Her er det støpt en dam på tvers over elva med overløp på kote 159,3 moh. Vannet tas inn gjennom 2 grovsiler og volumet av inntaksbassenget over silene er på ca 300 m 3. Inntaket har en kapasitet på ca 70 l/s. Det er tilrettelagt for å rengjøre grovsilene ovenfra. Grovsilene ettersees/rengjøres to ganger i året eller hyppigere ved behov. Klausulering Nedbørsfeltet er ikke klausulert. Nedbørsfeltets areal består av ca 97 % fjellareal og ca 3 % skogsareal. Flere aktiviteter i eller nær Skjeggedalsområdet ved Vetlevatnet vil kunne ha innvirkning på vannkvaliteten i Tysso. I notat utarbeidet av Asplan Viak v/fredrik Ording datert , se vedlegg 4.5, ble det konkludert med at det ikke er regningssvarende å klausulere nedbørsfeltet til Tysso, men at innsatsen bør rettes inn mot å redusere eller eliminere kjente forurensningskilder. Aktiviteter som kan medføre forurensing av Tysso er listet opp under: Skjeggedal AR. Biologisk-kjemisk renseanlegg med etterpolering, med utslipp til Vetlevatnet ved Mågeli, bygd i Vannkvaliteten i Vetlevatnet blir overvåket etter et vannprøveprogram. Anlegget fungerer bra. Olje og kjemikalier: Oppbevaring av olje, bensin og kjemikalier i Viklingslageret, utenfor Mågeli og Tysso II kraftstasjon og i Storlageret. Åsen trafostasjon har grop for oppfanging av eventuell oljelekkasje. Anleggene ble kontrollert i 2005 av Asplan Viak v/fredrik Ording og funnet tilfredsstillende. Hyttefelt med separate avløp: Mågeli hyttefelt ovenfor Vetlevatnet og Åsen hyttefelt ovenfor Ringidalsvatnet ligger i nedbørsfeltet. Hytteområdene ble inspisert i 2005 av Asplan Viak v/fredrik Ording og anses ikke å utgjør noen risiko. Vannrett Kommunen er sikret vannrett i avtale med A/S Tyssefaldene datert , avtalen finnes i vedlegg 4.4. Tyssefaldene er regulant for Ringedalsvatnet som er regulert til

63 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 63 kraftformål. I avtale mellom A/S Tyssefaldene og Odda kommune i anledning opphevelse av Tyssedal bygningskommune av pkt V2 angående vassverket heter det: «A/S Tyssefaldene påtar seg å forsyne inntaket med tilstrekkelig vann til hver tid på samme måte som tidligere til bygningskommunen» Krisevannkilde Tyssedal vannverk har ingen krisevannkilde i dag. Det er ingen vannkilder i området som har kapasitet til å benyttes som reservekilde. Planlagt krisevannforsyning består i å sette ut vanntanker til befolkningen, og etablere vannposter Vannkvalitet Vannkvalitetsmålinger for perioden 2003 til 2009 er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter eget prøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevannsforskriften. For råvann er krav til rentvannskvalitet vist kun for info. Tabell 27 : Råvannskvalitet ved Tyssedal vannverk i perioden Antall Største Minste Parameter Gj.snitt prøver verdi verdi Tabell 28 : Rentvannskvalitet ved Tyssedal vannverk i perioden Koliforme bakterier, antall/100 ml T. koli. bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 82 6,49 7,64 5 6,5-9,5 Alkalitet, mmol/l 44 0,06 0,23 0,02 Ledningsevne 25⁰C, ms/m 22 2,5 16 1,4 250 Turbiditet, FTU 90 0,93 8,43 0,06 1 Farge, mg Pt/l 86 8, KOF-Mn 50 2,0 6,2 1 Intestinale enterokokker/100 ml 25 1, Clostr., perfr./100 ml 52 0,1 2,0 0 0 Calsium, mg/l 79 1,5 3,5 0,7 Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi Grenseverdi Ant. over grenseverdi Koliforme bakterier, antall/100 ml T. koli. bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 85 7,7 8,9 6,3 6,5-9,5 3 Alkalitet, mmol/l 43 0,6 1,5 0,0 0,6-1,0 11 Ledningsevne 25⁰C, ms/m 28 8,2 9,5 0, Turbiditet, FNU 90 0,30 1,51 0, Farge, mg Pt/l KOF mg O/L 47 1,7 4,6 1,0 5 0 Intestinale enterokokker/100 ml Clostr., perfr./100 ml Kalsium, mg/l 81 14,8 24,5 6, UV-transmisjon % v/uvt UV-transmisjon % v/uvt50 beregnet

64 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 64 Det behandlede vannet viser god mikrobiologisk kvalitet. Korrosjonsparametrene ph, alkalitet og kalsium har oppnådd gode verdier, men kan justeres noe. For å hindre korrosjon på ledningsnettet skal ph optimalt ligge i underkant av 8 og bør dermed økes, kalsium ligger noe lavt, og alkalitet variere mellom lavt og høyt. Parametrene justeres ved å justere ned CO 2 -dosen, samtidig som en holder marmornivået i filteret så høyt som mulig. Grenseverdier for kalsium og alkalitet er kun anbefalte verdier, og vurderes ut fra type vannbehandling. Det har vært målt for høy turbiditet 2 ganger i rentvann, årsaken kan være høy turbiditet i råvannet, eller høy turbiditet etter fylling av marmor i filteret pga fint marmorstøv, eller gjennomslag i marmorfilteret, noe som kan skje dersom det er lenge siden det har vært spylt. Kommunen har for øvrig gode spylerutiner, men feil i kan forkomme. Fargetallet har vært målt for høyt 6 ganger, men eksisterende vannbehandlingsanlegg er ikke planlagt/dimensjonert til å fjerne farge. UV-transmisjon ved UVT50 er målt i området %. UV-anlegget ved Tyssedal VB er dimensjonert med 2 stk UV-aggregater á 15 l/s ved UVT50=30%. Ved UVT50=70% er kapasiteten 2x 26 l/s. Kapasiteten i Tyssedal VB er 20 l/s. Vi konkluderer med at vannbehandlingsanlegget fungerer tilfredsstillende slik det var tiltenkt, det er kun behov for noe justering av korrosjonsparametrene. Tabell 29 : Vannkvalitet nettprøver, Tyssedal vannverk Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi Vannprøvene tatt på ledningsnettet viser at det behandlede vannet beholder sin kvalitet gjennom ledningsnettet. Ant. over grenseverdi Koliforme bakterier, antall/100 ml T. koli. bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 12 8,0 8,1 7,4 6,5-9,5 0 Ledningsevne 25⁰C, ms/m 10 8,5 9,4 7, Turbiditet, FTU 47 0,22 0,55 0, Farge, mg Pt/l Calsium, mg/l Det er periodevisfor høyt fargetall ved vannverket. Figuren nedenfor viser fargetallet i råvann og rentvann i perioden : Fargetal råvann Fargetal rentvann Krav i Drikkevannsforskrift

65 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 65 De høye fargetallene kommer i hovedsak i flomperioder vår og høst. I nettvann er det målt for høyt fargetall 3 ganger i samme periode, men det foreligger færre analyser enn i råvann/rentvann Vannbehandling Tyssedal vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i juni Vannbehandlingsprosessen er dosering av CO 2 med etterfølgende filtrering i marmorfilter, UV-bestråling og permanent dosering av klor. Et rentvannsbasseng på 650 m 3 er integrert i anlegget. Råvannet ledes ved gravitasjon fra inntaket på kote 159,3 i elva Tysso til vannbehandlingsanlegget på kote 144,2 (fullt rentvannsbasseng). Bildet viser vannbehandlingsanlegget. Vannbehandlingen består av partikkelfjerning og karbonatisering ved filtrering i to åpne nedstrøms marmorfilter. CO 2 tilsettes foran marmorfiltrene for å øke vannets alkalitet. Gassmengden styres proporsjonalt med vannmengden inn på anlegget. Det filtrerte vannet blir desinfisert i 2 stk UV- aggregat. Hvert UV-aggregat tar 75 % av dimensjonerende vannmengde Deretter dosering av klor (natriumhypokloritt) før vannet føres inn på rentvannsbassenget, som også fungerer som klorkontaktbasseng. Figuren viser flytskjema (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) for Tyssedal VB:

66 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 66 Tabellen nedenfor viser nøkkeldata for anlegget: Tabell 30 : Tekniske data for vannbehandlingsanlegget i Tyssedal Prosess: CO 2 og nedstrøms marmorfilter Kapasitet : Antall filter: 20 l/s 2 stk Filterareal : 2 x 4,5 = 9 m² Filterhastighet ved 20 l/s: Filtermasser : UV-anlegg type UV-anlegg kapasitet 8,0 m/h 2,5 m marmor (0,5-2 mm) Berson ST stk UV-aggregater á 15 l/s ved UVT50=30%. Minimum UV-dose=30 mws/cm 2. Volum rentvannsmagasin: 650 m 3 Avsatte partikler i marmorfiltrene fjernes med tilbakespyling med rentvann fra anleggets rentvannsbasseng. En spylepumpe benyttes til denne tilbakespylingen. Fra rentvannsbassenget går vannet med gravitasjon til lavtrykkssonen. En rentvannspumpestasjon i anlegget pumper mot lukket høytrykkssone Vannforbruk Tyssedal vannverk gir vannforsyning til ca 720 personer (SSB grunnkretser, 2010), og dette er en nedgang på ca 80 personer siden I tillegg forsynes industri, bedrifter og offentlige bygg i Tyssedal. Det er satt opp et vannbudsjett for 2009 basert på målt totalt forbruk ut fra vannbehandlingsanlegget, målt forbruk til industri og offentlig (2008), samt stipulert forbruk på husholdning. Pr. januar 2010 var det ca 720 fastboende personer tilknyttet vannverket, og pr september 2009 var det 222 husstander tilknyttet. Dette gir 3,2 personer/abonnent. Tabell 31: Vannbudsjett for Tyssedal vannverk personer Kategori l/p d m 3 /d l/s % Husholdning ,50 15 Annet - ikke målt, ikke fakturert ,21 2 Industri - målt ,64 6 Offentlig/næring - målt ,31 3 Lekkasjer ,36 73 Totalt ,0 100 Vannforbruket har holdt seg stabilt siden Også den gang var det høy lekkasjeprosent ved vannverket. Våren 2009 ble det igangsatt et lekkasjesøkingsprosjekt, det henvises til rapporten Lekkasjesøking Odda utarbeidet av Asplan Viak og datert Lekkasjene ble grovlokalisert ved sonemålinger, tapsmålinger (nattmålinger) og ventillytting, og detaljpåvist

67 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 67 ved hjelp av korrelator og marklytteutstyr. Resultatet av lekkasjeøkingen ved Tyssedal var følgende: Type forbruk Vannmengde (l/s) Merknad Nattforbruk (totalt) 10,5 Lekkasjer påviste 8,5 6 lekkasjer Lekkasjer ikke påviste 0,7 Flere små lekkasjer, vanskelig å finne. Legalt nattforbruk 1,3 Målt 1 l/s til industri Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Vannledninger Ledningsnettets totale lengde er på 10,6 km. Deler av nettet er fra 1916 da vannverket opprinnelig ble bygget ut. Ledningsmateriale er hovedsakelig støpejern. Hovedledningen fra inntaket til vannbehandlingsanlegget og videre til brannstasjonen har dimensjon Ø 225/200 mm. Hovedledningen som går videre fra brannstasjonen har dimensjon Ø 175 mm. Det er flere gamle kummer på nettet, med stengeventiler som ikke stenger. I tabellene nedenfor følger en presentasjon av ledningsnettets sammensetning med hensyn til ledningsmateriale og alder. Data er hentet fra Gemini VA og fra en VANNETT-analyse utført i Tabell 32: Ledningsnett for Tyssedal vannverk fordelt på ulike materialtyper Ledningsmateriale Ledningslengde (m) Ukjent 846 PE 582 PVC 318 Grått støpejern (SJG) Duktilt støpejern (SJK) Sum Tabell 33 : Ledningsnett for Tyssedal vannverk fordelt på alder (vannett) Leggeår Ledningslengde (m) Ledningsmateriale i perioden Ukjent SJG SJG, SJK, PVC SJK, PE, PVC Sum

68 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 68 Trykksoner Vannverket har 6 trykksoner. Inndelingen for disse er vist i etterfølgende tabell. Tabell 34 : Eksisterende trykksoneinndeling for Tyssedal vannverk. Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Forsyning sområde (kt) Tappetrykk (mvs) Hovedtrykk: Lavtrykk 1: Lavtrykk 2: Lavtrykk 3: Høytrykk Øvre Skarvet: Høytrykk Lynnaryngen: Bassengnivå i vannbehandlingsanlegg. TRV Braukmann i kum 3338 (tidl. kum 154) ved Paviljongen på kote 55. TRV Muesco DN100 i kum til TTI, Gamle Oddavei på kote 36. TRV Braukmann i kum 3466 (tidl. kum 277) Gml Oddavei mot Lindenes på kt 32. Hydroforanlegg i Øvre Skarvet på kt 130. Pumpestasjon i vannbehandlingsanlegget på kt Alle abonnenter med høyere trykk enn 6 bar bør ha trykkreduksjon på inntaket. Ledningsnettet med det høyeste vanntrykket er området før og nedenfor Tveitahaugen i hovedtrykksonen. Her er hovedstammen i ledningsnettet støpejernsledninger fra 1916, og høyeste vanntrykk er 11,5 bar. Høydebasseng Vannverket har ett basseng som er bygd i tilknytning til vannbehandlingsanlegget. Bassenget fungerer som rentvannsbasseng og klorkontaktbasseng. I tabellen nedenfor følger nøkkeldata om bassenget. Tabell 35 : Nøkkeldata om eksisterende basseng i Tyssedal vannbehandlingsanlegg. Høydebasseng Kote fullt basseng (m) Volum (m³) Areal (m 2 ) Byggeår Basseng i Tyssedal VB 144, Ved fylling av friluftsbadet medgår 540 m 3 vann (tall fra 1999).

69 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 69 Trykkreduksjonsventiler Det er montert 3 trykkreduksjonsventiler på nettet i Tyssedal, som bestemmer vanntrykket i de tre lavtrykksonene. Disse framgår av trykksonetabellen, der det er laget en egen kolonne for settetrykk. Vannpumpestasjoner Tyssedal vannverk har en pumpestasjon på nettet og en i vannbehandlingsanlegget som framgår av etterfølgende tabell. Tabell 36 : Pumpestasjoner ved Tyssedal vannverk Pumpestasjon Kote (m) Statisk trykk ut (m) Statisk trykk ut (kt) Byggeår Kommentar Tyssedal VB Hydroforanlegg, forsyner 20 abonnenter i Lynnaryngen. Mater i tillegg Øvre Skarvet VP. Øvre Skarvet Hydroforanlegg, forsyner 13 abonnenter Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg Alle stasjoner er utstyrt med hver sin utestasjon med PLS-styring. Utestasjonene er tilknyttet sentralen på Åstød for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. Dette gjelder Tyssedal vannbehandlingsanlegg, tilkoblet i 2001, og Øvre Skarvet trykkøkningsstasjon, tilkoblet i PLS har batteribackup (nødstrøm). Nødstrøm Ved strømbrudd stenger reguleringsventil på innløpet til vannbehandlingsanlegget automatisk og vannproduksjonen i anlegget stopper. Abonnentene forsynes fra rentvannsbassenget. Anlegget har støpsel for tilkobling av mobilt nødstrømsaggregat. Kommunen anskaffet i 2009 et mobilt aggregat på henger med kapasitet ca 20 kva (16 kw). UV og klordosering er i drift ved nødstrømsdrift. Det bør vurderes å anskaffe et permanent nødstrømsaggregat for å bedre sikkerheten. Bassengvolum med rentvann Bassenget tilknyttet vannbehandlingsanlegget har et volum på 650 m 3. Bassenget har en forsyningsreserve på ca 18 timer ved midlere vannforbruk. Krisevannkilde Det er ingen vannkilde som kan benyttes som krisevannkilde i Tyssedal. Planlagt krisevannforsyning består i å kjøre ut vann til vanntanker som plasseres i bebyggelsen.

70 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON TYSSEDAL VANNVERK 70 Vannbehov er ca 3600 liter/døgn (ved 5 l/p.d). Kommunen har i dag 2 stk tanker á 1000 l. Det er behov for å kjøpe inn 2 tanker til Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad Ja Delvis Nei 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X 1.2 Industri X 1.3 Lekkasjekontroll (X) X 73 % lekkasjer. Oversikt over nattforbruket på driftskontroll. Lekkasjesøking utført i Vanntrykk X Vanntrykket er høyt i enkelte områder. 11,5 bar nedenfor Tveitahuagen. 1.5 Brannvann X Ny veileder brannvann. Generelt 20 l/s langs hovedledning og ringledninger. For øvrig 12 l/s. Sprinkler ca 40 l/s til TTI ved tosidig forsyning. 2 Godt vann X Klager på vond smak pga klor. 2.1 Godkjenning X Godkjent av kommunestyret Vannkvalitet X (X) For høyt fargetall en sjelden gang. Klager på vond smak på grunn av klor. 2.3 Internkontroll IK-MAT X (X) IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk. IKmat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks delvis tatt i bruk. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager X Klager registreres som avvik. på vannkvalitet 2.6 Privat vannforsyning Ingen private vannverk. 3 Sikker vannforsyning X 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X 3.2 Reservestrøm X Mobilt nødstrømsaggregat anskaffet i Batteribackup på PLS, forsyner også klordoseringspumpen med strøm, kapasitet ca 24 timer. 3.3 Bassengvolum X Reserve i 18 timer ved midlere forbruk i Overvåkning og styring med driftskontrollanlegg X Alle stasjoner er tilkoblet kommunens driftskontrollanlegg. 3.5 Krisevannforsyning X Ingen krisevannkilde tilgjengelig. Utkjøring av vanntanker i en krisesituasjon. 3.6 Beredskapsplan X Nåværende plan er datert Skal neste gang revideres iht ny veileder. 3.7 Utskiftning av ledninger og stasjoner X Behov for å rehabilitere vannkummer, prosjekt er igangsatt. Behov for å skifte ut strekninger i dårlig stand med mye lekkasjer. 3.8 Sikring av vannkilder X Klausulering av nedbørsfelt lite hensiktsmessig. Inntaksområdet er skiltet. To hygieniske barrierer i vannbehandlingsanlegget. Øvrige tiltak i nedbørfelt: Biovacanlegg m/etterpolering i lecafilter, overvåking resipient hygieniske barrierer X I Tyssedal VB: UV-stråling + klordosering (se kap 5.3.1)

71 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SKARE VANNVERK Skare vannverk Vannkilde Hovedvannkilde Vannkilden til Skare vannverk er to oppkommer som ligger i Skaremarka. Oppkommet i Svortebekk på kote 545, er opprinnelig hovedkilde. Det andre oppkommet ligger ca 190 meter nedstrøms Svortebekk på kt 520. Begge er i dag i bruk hele tiden. Fra hvert oppkomme renner vannet inn i en lukket inntakskum, bygd i Inntakene er godt beskyttet mot overflatetilrenning. Begge inntakene er inngjerdet. Det er montert grovsil på hver inntaksledning. Inntakskummene er også utrustet med tappeledning og overløp. Fra samlekummen går det en overføringsledning ned til høydebassenget, ledningen er kun delfylt. Kildekapasitet Vannføringen i kilden varierer sterkt med tørke og nedbør. Minste kapasitet i vannkildene totalt ble målt vinteren 2010 til ca 1,5 l/s. Dette var en ekstrem vinter med 3 måneder lang kuldeperiode uten nedbør. Et oppkomme rett nedstrøms det nederste inntaket ble koblet inn midlertidig og vannverket hadde nok vann i perioden. Største vannføring i eksisterende kilde har vært målt opp til 22 l/s de siste 5 år, med varighet over 20 l/s fra 1 uke til flere måneder. Reservekilde Vannverket har ingen reservekilde i dag. Oppkommet som ble koblet inn midlertidig vinteren 2010 og vinteren 2011 er planlagt utbygd som permanent vannkilde. Vannkvaliteten er tilsvarende hovedvannkildene. Det henvises til kap for vurdering av kilden. Forhandlinger med grunneier pågår. Vinteren 2011 var en vinter med lang kuldeperiode og lite nedbør, og råvannsmengen fra vannkildene i Skaremarka sank til et kritisk nivå. Det ble derfor som et krisetiltak boret en fjellbrønn ved bassenget som ble prøvepumpet fra februar. Vannanalysene viste en god vannkvalitet og brønnen ble koblet provisorisk til vannverket den 23. februar, og supplerte vannkildene i Skaremarka fram til 24. mars. 1/3 av råvannet i perioden kom fra fjellbrønnen. Det ble tatt ukentlige vannprøver i perioden, og vannkvalitet i blandet vann tilfredsstilte kravene i Drikkevannsforskriften. Klausulering Det foreligger avtale av mellom Odda kommune og grunneier om klausulering av et areal rundt de eksisterende inntakene. Rundt hvert av de 2 inntakene er det klausulert et område på 2 daa, og de er inngjerdet. Klausuleringen gjelder forbud mot gjødsling, beiting, militærøvelser og annen trafikk, men grunneieren kan nytte arealet til skogsdrift. Kommunen er i forhandlinger med grunneier om løyve til uttak av vatn og klausulering av det nye inntaket i Skaremarka. Fjellbrønnen ligger på kommunen sin eiendom, og det er også viktig med sikring av denne.

72 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SKARE VANNVERK Vannkvalitet Vannkvalitetsmålinger for perioden er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter eget prøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevannsforskriften. For råvann er krav til rentvannskvalitet vist kun for info. Tabell 37 : Råvannskvalitet ved Skare vannverk i perioden Antall Parameter prøver Gj.snitt Største Minste verdi verdi Koliforme bakterier, antall/100 ml 65 1,3 59,0 0 0 Termot. koli. bakt., antall/100 ml 58 0, Kimtall 22⁰C, antall/ml Ledningsevne 25⁰C, ms/m Turbiditet, FNU 20 0,31 0,87 0,05 1 (rentvann) Farge, mg Pt/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml Råvannet har generelt en god bakteriologisk kvalitet, men det er episoder med bakterier i forbindelse med stor nedbør. I perioden er det målt koliforme bakterier i 11 av 65 prøver. Det er målt 59 bakterier, 10 bakterier og 5 bakterier en gang hver, ellers er alle tilfellene kun på 1 bakterie. Det er samtidig målt to tilfeller med 1 termotolerant koli. bakterie. I 2005 ble UVdesinfeksjon iverksatt. Tabell 38 : Rentvannskvalitet ved Skare vannverk i perioden Antall Parameter prøver Gj.snitt Største Minste verdi verdi Grenseverdi Grenseverdi Koliforme bakterier, antall/100 ml Termot. koli. bakt., antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml UV-transmisjon % v/uvt UV-transmisjon % v/uvt50 (beregnet) Jern, µg/l 13 7,5 25, Antall avvik Rentvannskvaliteten er svært god både bakteriologisk og fysisk/kjemisk. Det har vært ett tilfelle med høyt kimtall, dette er ikke sykdomsfremkallende bakterier, men årsak skal alltid undersøkes i slike tilfeller. Ved laveste målte UV-transmisjon UVT50=35% (noe som er unormalt lavt for Skare), har UV-aggregatene en kapasitet på 2x1,4 l/s ved UV-dose 40 mws/cm 2, og en kapasitet på 2x4,5 l/s ved UV-dose 30 mws/cm 2. Kapasiteten går imidlertid ned når UV-lampene blir eldre og ved evt belegg på kvartsglass og sensorglass. Vi konkluderer med at desinfeksjonsprosessen fungerer tilfredsstillende.

73 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SKARE VANNVERK 73 Tabell 39 : Vannkvalitet i nettprøver ved Skare vannverk i perioden Antall Parameter prøver Gj.snitt Største Minste Grenseverdi verdi verdi Koliforme bakterier, antall/100 ml Termot. koli. bakt., antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 39 7,08 7,90 6,36 6,5-9,5 3 Ledningsevne 25⁰C, ms/m 20 7,6 8,0 7, Turbiditet, FNU 63 0,26 1,34 0, Farge, mg Pt/l Ammonium, µg/l Jern, mg/l Vannprøvene tatt på ledningsnettet viser at det behandlede vannet beholder sin gode kvalitet gjennom ledningsnettet Vannbehandling Antall avvik Et nytt vannbehandlingsanlegg med integrert rentvannsbasseng ble satt i drift i juli Fra samlekummen føres vannet i en del-fylt ledning til Skare vannbehandlingsanlegg. Vannet føres først til et reduksjonskammer med åpent vannspeil, og overløp på kt 404,5 moh. Etter reduksjonskammeret blir vannet desinfisert i 2 stk UV-aggregater, før det føres til rentvannbassenget, med høyeste vannspeil på kt 403,2 moh. En elektrisk ventil regulerer vannmengden inn på bassenget. Ventilen stenger automatisk ved alarm om lav UV-dose eller feil på UV-anlegget. Et klordoseringsanlegg (natriumhypokloritt) står i reserve. Klor doseres proporsjonalt med vannmåler, og bassenget fungerer som klorkontaktbasseng. Figuren viser flytskjema (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) for Skare VB: Tabellen viser nøkkeldata for anlegget: Tabell 40 : Tekniske data for vannbehandlingsanlegget i Skare Prosess: Desinfeksjon ved UV-stråling. Klordosering i reserve. Kapasitet : 6 l/s (ved minimum UV-dose 30 mws/cm 2 ) UV-anlegg type Anlegget har 2 betegnelser (godkjenninger):

74 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SKARE VANNVERK 74 Trojan UVLogic 2 AM15 minimum UV-dose 30 mws/cm 2 Trojan UV Swift SC A2 minimum UV-dose 40 mws/cm 2 (biodosimetrisk) UV-anlegg kapasitet Volum trykked. Kammer 2 stk UV-aggregater i parallell. Kapasitet ved UV-dose 40 er vist nedenfor (30 dose i parentes): 2 stk UV á 1,7 l/s ved UVT50 = 44 % (2 x 5 l/s ved UV-dose 30) 2 stk UV á 1,35 l/s ved UVT50 = 35% (2 x 4,4 l/s ved UV-dose 30) PLS er i dag programmert til å gir alarm når UV-dose går under 40 mws/cm 2 (bør omprogrammeres til 30) 18 m 3 Volum rentvannsmagasin: 645 m 3 Fra rentvannsbassenget føres vannet ved selvfall til abonnentene. Inne i bassenget er det sil på utløp rentvann Vannforbruk Skare vannverk gir vannforsyning til ca 300 personer i tillegg til bedrifter og offentlige bygg i Skare. Antall abonnenter har holdt seg stabilt siden Det er satt opp et vannbudsjett for 2009 basert på målt totalt forbruk ut fra vannbehandlingsanlegget, målt forbruk til industri og offentlig (2008), samt stipulert forbruk på husholdning. Pr. januar 2010 var det ca 300 fastboende personer tilknyttet vannverket, og pr september 2009 var det 84 husstander tilknyttet. Dette gir 3,6 personer/abonnent. Tabell 41 : Vannbudsjett for Skare vannverk personer. Kategori l/p d m 3 /d l/s % Husholdning ,63 52 Annet - ikke målt, ikke fakturert ,09 7 Industri - målt Offentlig/næring - målt ,04 4 Lekkasjer ,45 37 Totalt ,2 100 Vannforbruket har steget siden 1999, og det er i hovedsak lekkasjer som har økt. Lekkasjemengden er på 128 l/pd, som utgjør ca 37 % av totalforbruket. Våren 2009 ble det igangsatt et lekkasjesøkingsprosjekt, det henvises til rapporten Lekkasjesøking Odda utarbeidet av Asplan Viak og datert Lekkasjene ble grovlokalisert ved sonemålinger, tapsmålinger (nattmålinger) og ventillytting, og detaljpåvist ved hjelp av korrelator og marklytteutstyr. Resultatet av lekkasjeøkingen ved Skare var følgende: Type forbruk Vannmengde (l/s) Merknad Nattforbruk (totalt) 2 Lekkasjer påviste 1,4 1 lekkasje, utbedret Lekkasjer ikke påviste 0 Legalt nattforbruk 0,6

75 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SKARE VANNVERK Ledningsnett og basseng Vannledninger Ledningsnettet har en total lengde på ca 3,9 km. Nettet består i hovedsak av PVC plastledninger med dimensjoner 160 mm og 110 mm fra 1974 da vannverket ble bygget ut. Overføringsledningen fra oppkommet til høydebassenget er av PEH med dimensjon 160/110 mm. Overføringsledningens lengde er ca 1 km. I 2009/10 ble det lagt 275 m DN100 og DN150 mm støpejern. Tabellen under viser ledningsnettets fordeling på de ulike materialtypene. Tabell 42 : Ledningsnettet for Skare vannverk fordelt på ulike materialtyper. Materiale Ledningslengde i meter (Grunnlagsdata fra Gemini-VA) Ukjent 400 STJ 275 PEH PEL 56 PVC SUM Trykksoner Vannverket har fem trykksoner. Trykksone 3a ble iverksatt i 2010 da det nye Vetlebekken boligfelt ble tilkoblet. Inndelingen for trykksonene er vist i etterfølgende tabell. Tabell 43 : Trykksoneinndeling for Skare vannverk. Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Trykksone Forsyningsområde (kt) Tappetrykk (mvs) Sone 1: Nivå i høydebasseng Sone 2: Sone 3: TRV Braukmann i kum 1570 (tidl. kum 10) på kote 337. TRV Braukmann i kum 1672 (tidl. kum 23) på kote Sone 3a Ny TRV Bermad 720 kt 322 i ny kum VK21 henv. arbeidstegning Sone 4: TRV Braukmann i kum 1565 (tidl. kum 5) på kote Alle abonnenter med høyere trykk enn 6 bar bør ha trykkreduksjon på inntaket.

76 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SKARE VANNVERK 76 Høydebasseng Skare vannverk har ett høydebasseng i nettet, som ligger ovenfor bebyggelse, integrert i vannbehandlingsanlegget. I tabellen nedenfor følger noen nøkkeldata om bassenget. Tabell 44 : Nøkkeldata om høydebassenget ved Skare vannverk. Høydebasseng Kote fullt basseng (m) Volum ( m³) Areal ( m 2 ) Byggeår Skare 403,2 645 Ca Trykkreduksjonsventiler Det er montert 4 trykkreduksjonsventiler i nettet. Disse er listet opp i trykksonetabellen, der det er satt inn en egen kolonne for settetrykk Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg Anlegget er utstyrt med en utestasjon med PLS-styring. Utestasjonen er tilknyttet sentralen på Åstød for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. PLS er utstyrt med batteribackup (nødstrøm). Strømbrudd og nødstrøm Ved strømbrudd står reguleringsventil mellom UV og rentvannsbasseng åpen, og udesinfisert vann kommer inn på bassenget inntil driftpersonellet stenger ventilen manuelt. Da anlegget ble bygd, var dette ansett for å være en akseptabel løsning på grunn av råvannets gode kvalitet. På grunn av at det periodevis registreres bakterier i vannet, må det gjøres tiltak slik at reguleringsventilen stenger automatisk ved strømbrudd. Utestasjon/PLS i anlegget har batteridrift ved strømbrudd, slik at kommunen har oversikt over nivå i bassenget under strømbrudd. Klordoseringspumpen har i dag ikke strømforsyning via utestasjonens UPS/batteri, og det bør gjøres tiltak for å endre dette. Anlegget har utvendig støpsel for tilkobling av mobilt nødstrømsaggregat. Kommunen har anskaffet et mobilt aggregat på henger, men på grunn av at anlegget på Skare ikke har vegtilkomst er dette vanskelig å benytte. Kommunen har planer om å kjøpe inn et lite bærbart strøm aggregat som skal stå lagret på anlegget. Klorpumpen vil da være i drift ved nødstrømsdrift. Bassengvolum med rentvann Bassenget tilknyttet vannbehandlingsanlegget har et volum på 645 m 3. Bassenget hadde en forsyningsreserve på ca 6 døgn ved midlere vannforbruk i Krisevannkilde Vannverket har ingen reservekilde i dag. Det er funnet et nytt oppkomme i nærheten av eksisterende vannkilde, som er planlagt å bygges ut som permanent kilde, forhandlinger med grunneier pågår. Kommunen har vinteren 2011 boret en fjellbrønn ved bassenget, som er under prøvepumping. Resultatene viser så langt at denne kan benyttes som supplerende vannkilde i et blandeforhold med vannkildene i Skaremarka som skal vurderes nærmere.

77 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SKARE VANNVERK Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad Ja Delvis Nei 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X (X) Vannkilden har knapp kapasitet, et oppkomme måtte kobles inn midlertidig/provisorisk vinteren Industri X Ingen vannkrevende industri i området. 1.3 Lekkasjekontroll X Lekkasjene er ca 37 % (2009). Lekkasjesøking utført i Oversikt over nattforbruket på fjernkontroll 1.4 Vanntrykk X 1.5 Brannvann X Ny veileder brannvann. Det kan leveres 20 l/s langs deler av hovedledningsnettet, forøvrig 12 l/s. 2 Godt vann X 2.1 Godkjenning X Plangodkjent av kommunestyret Vannkvalitet X 2.3 Internkontroll IK-MAT X (X) IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk. IKmat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks er oppdatert og delvis tatt i bruk. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager på vannkvalitet X Klager registreres som avvik. 2.6 Privat vannforsyning X Skare private vannverk og Låtevatnet vannverk. 3 Sikker vannforsyning X 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X Mange dårlige ventiler i nettet. 3.2 Reservestrøm X Et bærbart nødstrømsaggregat som skal stå på anlegget skal anskaffes. 3.3 Bassengvolum X Ca 6 døgn ved midlere forbruk i Overvåkning og styring med fjernkontrollanlegg X 3.5 Krisevannforsyning. X (X) Et oppkomme ble koblet inn midlertidig og provisorisk vinteren 2010 og En fjellbrønn ble boret og koblet til provisorisk vinteren Beredskapsplan X Utarbeidet, datert Utskiftning av ledninger og stasjoner X Behov for å skifte ut ventiler i vannkummer, prosjekt startes opp mai Sikring av vannkilder X Inntakene er sikret mot tilrenning av overflatevann og inngjerdet hygieniske barrierer X Godt beskyttet vannkilde og UV-desinfeksjon med klordosering i reserve.

78 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK Seljestad vannverk Vannkilde Hovedvannkilde, reservekilde og inntak Eksisterende hovedvannkilde er en gravebrønn på Tangen med infiltrert overflatevann i løsmasser. Brønnen ble satt i drift desember 1993 og ligger ca 270 m ovenfor Korlevoll vannbehandlingsanlegg. Brønnen forsynes med infiltrert vann fra Histeinselva. Løsmassemektigheten i området er begrenset, og vann tas ut gjennom et horisontalt PVC filterrør som er slisset. I brønnen er det montert to nedsenkbare pumper som drives direkte mot lukket nett. Inntaket i Stølselva, etablert i 1970, fungerer som reserveinntak. Innkobling av reservekilde er automatisk med tilbakeslagsventil. Elveinntaket består av inntaksledning med grovsil i en inntaksdam av betong. Inntaksmagasinet har et største dyp på 4-5 m og volumet er ca 1000 m³. Inntaket i Sølselva (terskel) er målt inn til kt 661, 7 moh. Om vinteren er det frosttapping på ledningen som går fra inntaksdammen til vannbehandlingsanlegget. Kildekapasitet Brønnkapasiteten er på ca 3 l/s ved minstevannføring i Histeinselva. Det er for liten kapasitet i perioder med lav vannføring i Histeinselva og stort lekkasjetap på nettet. Stølselva er mye i bruk i vinterhalvåret, mens om sommeren er brønnen mest i bruk. Klausulering/vannrett Det foreligger en avtale mellom Odda kommune og grunneiere av om rett til plassering av inntil 3 grunnvannsbrønner og uttak av grunnvann, inngjerding av om lag 1 daa rundt brønnene, legging av ledninger og veirett frem til anlegget. Avtalen er ikke tinglyst. Dette er heller ikke aktuelt lenger, da brønnen ikke skal være hovedkilde når det nye vannbehandlingsanlegget tas i bruk Vannkvalitet Vannkvalitetsmålinger for perioden er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter eget prøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevannsforskriften. For råvann er krav til rentvannskvalitet vist kun for info. De foreligger ikke noen oversikt over når gravebrønnen har vært i drift og når Stølselva har vært i drift. Vannanalysene er derfor blandet.

79 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK 79 Tabell 45 : Råvannskvalitet Seljestad vannverk , blandet brønn og elv. Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Koliforme bakterier, antall/100 ml E. coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml Turbiditet, FNU 15 0,37 0,93 0,06 1 (rentvann) Farge, mg Pt/l 15 5, KOF, mg O/l 32 1, Intestinale enterokokker/100 ml 16 0, Clostr. perfr./100 ml 16 0, Gravebrønnen på Tangen har knapp kapasitet og Stølselva er mye i drift i løpet av året. Vannet er bakteriologisk forurenset. Tabell 46 : Rentvannskvalitet, Seljestad vannverk , blandet brønn og elv. Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi Grenseverdi Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml 185 0, E. coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 34 6,4 7,7 5, Ledningsevne 25⁰C, ms/m 16 2,1 4,2 0, Turbiditet, FNU 36 0,32 0,84 0, Farge, mg Pt/l KOF, mg O/l Ammonium, µg/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml 16 0, UV-transmisjon % v/uvt UV-transmisjon % v/uvt50 (bereg Jern, µg/l Analysene viser flere tilfeller av bakterier i behandlet vann. UV-desinfeksjon ble installert i januar 2009, i tillegg til klordoseringen. Etter dette har det vært registrert et tilfelle med koliforme bakterier i rentvann. Årsaken var en defekt vannmåler av eldre type, som medførte at både UV-anlegget og klordoseringen stanset. Tiltak er utført, og denne situasjonen skal ikke kunne oppstå igjen. Det er ingen basseng i nettet, og vannproduksjonen i anlegget kan ikke stenges dersom feil på UV eller klordosering. Fargetallet er høyt i flomperioder og UV-transmisjonen i vannet går da kraftig ned. I slike tilfeller skrur driftpersonellet opp klordosen. UV-transmisjonen i tabellen er ikke målt samtidig med dårligste fargetall.

80 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK Tabell 47 : Vannkvalitet nettprøver, Seljestad vannverk Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi 80 Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml 183 0, E. coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml 47 22, Turbiditet, FNU 47 0,33 1,0 0, Farge, mg Pt/l 43 4, Det har vært flere tilfeller av bakterier på nettet. Etter at UV ble installert har det også vært registrert to tilfeller med koliforme bakterier i nettvann. Det har vært klager på vond smak, trolig på grunn av nye vannledninger i PE og støpejern m/sementmørtelforing. På grunn av lite vannforbruk og lange strekninger med nye ledninger, så tar det lang tid å få stabilisert systemet Vannbehandling Eksisterende vannbehandling i Korlevoll vannbehandlingsanlegg består av desinfeksjon i ett UV-aggregat og permanent dosering av klor (natriumhypokloritt). UV-aggregatet og en trykkøkningspumpe ble satt i drift i januar Eksisterende anlegg skal fungere inntil nytt vannbehandlingsanlegg og basseng er utbygd. Korlevoll VB er opprinnelig fra rundt 1970, men ble prosessmessig bygget om i 1993 i forbindelse med at gravebrønnen ble etablert som ny vannkilde. Anlegget ligger mellom europavei E134 og elva, med gulv på kote 659,28. I anlegget blir ledningen fra gravebrønnen og ledningen fra det gamle elveinntaket i Stølselva ført sammen. Maks trykk inn på anlegget fra brønnpumpene er ca 3,6 bar ved 0,8 l/s. Når vannforbruket øker synker trykket fra brønnen. Når dette blir lavere enn vannspeilet i elveinntaket, åpner tilbakeslagsventilen på ledningen fra elveinntaket, og nettet forsynes fra elveinntaket. Trykk inn på anlegget når elveinntaket er i drift er ca 0,2 bar. Figuren viser flytskjema (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) for Korlevoll VB:

81 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK 81 Vannet desinfiseres i 1 stk UV-aggregat. UV-aggregatet har automatiske viskere. UVaggregatet er biodosimetrisk testet (UV-dose 40mWs/cm 2 ), og godkjent for følgende vannmengder ved ulike UV-transmisjoner (UVT50) i vannet: 7,2 l/s ved UVT50=31 %, 9,7 l/s ved UVT50=40 % og 12,5 l/s ved UVT50=50 %. Det doseres klor (natriumhypokloritt) permanent i anlegget. Kloranlegget består av en tank med en doseringspumpe. Klor doseres proporsjonalt med vannmengde. På grunn av det lave trykket i anlegget når elveinntaket er i drift, så er det montert en trykkøkningspumpe før UV-anlegget. Det er montert tilbakeslagsventiler på pumpens trykksides, samt i omløp for pumpen. Pumpen starter når trykket i anlegget synker under et gitt nivå. Når pumpen stopper åpnes tilbakeslagsventil i omløpet automatisk. Brønnpumper og/eller den nye trykkøkningspumpen leverer direkte til lavtrykkssone på forsyningsnettet. I anlegget er en trykkøkningsstasjon, bygd i 2004, med 2 stk pumper som pumper mot lukket høytrykkssone Felt G/Tømmerdalen Vannforbruk Seljestad vannverk gir vannforsyning til ca 20 fastboende personer samt 121 hytter og ferieleiligheter. Det er satt opp et vannbudsjett for 2009 basert på målt totalt forbruk ut fra vannbehandlingsanlegget, målt forbruk til industri og offentlig (2008), samt stipulert forbruk på husholdning og hytter. Totalt vannforbruk registreres av en elektromagnetisk vannmåler i behandlingsanlegget, tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg. Ved beregning av vannforbruk til hyttefelt er for hver hytte benyttet 30 bruksdøgn og 4 personer, noe som gir et gjennomsnitt på 120 besøksdøgn pr hytte (VREG). Tabell 48 : Vannbudsjett for Seljestad vannverk personer. Kategori l/p d m 3 /d l/s % Husholdning ,04 5 Hytter ,07 8 Annet - ikke målt, ikke fakturert ,02 2 Industri - målt Offentlig/næring - målt 0,2 0,00 0 Lekkasjer 63 0,73 85 Totalt 74 0,9 100 Eksisterende ledninger fra Solfonn til gamle Seljestad hotell er skiftet ut, og ny ledning ble satt i drift høsten Den gamle ledningen var i dårlig stand med mange brudd, og lekkasjemengdene vil sannsynligvis gå ned i 2010.

82 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK Ledningsnett og pumpestasjoner Vannledninger Ledningsnettet på Seljestad består av PVC, PE og støpejern, og den totale lengden er ca. 9,4 km. Vannledningene er utbygd fra Den øvre delen av ledningsnettet er i dårlig forfatning med mye lekkasjer, og har også for dårlig kapasitet i forhold til planlagt hytteutbygging i området. Strekning fra Korlevoll VB til Solfonn-Langedalen / Lontjørn: Gammel ledning fra Solfonn langs E134 til gamle Seljestad hotell er skiftet ut, ny ledning har dimensjon Ø225 mm PE100 SDR 11 isolert, lengde 1690 m. Strekningen ble satt i drift høsten Ca 1150 m ledning videre oppover til Hesjebakkmyrane gjenstår å skifte ut. Samtidig ble det lagt ny vannledning fra kryss ved Solfonn via nye Seljestad avløpsrenseanlegg til planlagt avløpspumpestasjon ved E134 i avkjøringen mot Utsikten. Ø110 mm PE100 SDR 11 isolert, lengde ca 1130 m. Fra planlagt avløpspumpestasjon er det videre lagt ledning til P-plass ved skihytta på Lontjørn. Ø63 mm PE100 isolert, lengde ca 460 m. Fra hovedledning ved Solfonn og innover Langedalen ble det i lagt ca 2 km med Ø200 mm støpejernsledning. Strekning fra Korlevoll VB til felt G/Tømmerdalen: Fra Korlevoll VB under E134 til Felt G er det lagt Ø90 mm og Ø75 mm PE i Nettets sammensetning I tabellen nedenfor følger en presentasjon av ledningsnettets sammensetning med hensyn til ledningsmateriale. Tabell 49 : Ledningsnettet for Seljestad vannverk fordelt på ulike materialtyper. Materiale Ledningslengde i meter (grunnlagsdata fra Gemini-VA) Ukjent 389 SJK PEH/PE50/PE PVC SUM 9 408

83 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK 83 Trykksoner Dagens nett er delt inn i 5 trykksoner. Det finnes ingen høydebasseng ved Seljestad vannverk. Trykksoneinndelingen er vist i tabell nedenfor. Tabell 50 : Trykksoneinndeling for Seljestad vannverk. Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Forsyningsområde (kt) Tappetrykk (mvs) Seljestad Pumper i gravebrønn på Tangen. Byggeår Høytrykk Felt G/ Tømmerdalen Seljestad- Solfonn Høytrykk Langedalen Smørtjønnmoen Trykkøkningspumpe i Korlevoll VB kt 659,28. Byggeår Trykkøkningspumper i Korlevoll VB kt 659,28. Pumper mot lukket trykksone. Byggeår TRV Bermad 720 i ny kum 3980 ved gamle Seljestad hotell, ca kt 612. Byggeår Solfonn VP kt 604. Pumper mot lukket trykksone. Byggeår TRV Bermad 720 i ny kum... ved Seljestad AR på ca kt * Alle abonnenter med høyere trykk enn 6 bar bør ha trykkreduksjon på inntaket. *Idriftsettelse av trykksone Smørtjønnmoen er planlagt til august Sonen forsyner også mot Middagsnuten/Lontjørn og Torekoven. Ved P-plass på Lontjørn er basseng (volum 30 m 3 ) og vannpumpestasjon under utbygging. Anlegget skal forsyne mot hyttefeltet Middagsnuten og evt andre eksisterende hytter i området. Pumpestasjoner Seljestad vannverk har 4 pumpestasjoner. Stasjonene framgår av trykksonetabellen ovenfor. Trykkreduksjonsventiler Det er to trykkreduksjonsventiler i nettet. Disse går fram av tabellen ovenfor, der det er satt inn en egen kolonne for settetrykk.

84 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg Alle stasjonene er utstyrt med en utestasjon med PLS-styring. Utestasjonene er tilknyttet sentralen på Åstød for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. Alle stasjonene har radiosamband til Seljestad AR, som er gruppesentral for området. Seljestad AR kommuniserer videre med sentralen på Åstød via fiberkabel. Alle PLSer har batteribackup (nødstrøm). Strømbrudd og nødstrøm Ved strømbrudd er Stølselva vannkilde. Utestasjon/PLS i anlegget har batteridrift ved strømbrudd, slik at kommunen har oversikt over vannforbruk og trykk under strømbrudd. UV-anlegget har batteribackup (UPS) og er i drift ved kortvarige strømbrudd. Klordoseringspumpen får strømforsyning via batteribackup på utestasjon/pls, kapasiteten skal være for 24 timer. Anlegget har utvendig støpsel for tilkobling av mobilt nødstrømsaggregat. Et mobilt aggregat på henger med kapasitet ca 20 kva (16 kw) ble anskaffet i mars Dette kan benyttes ved Korlevoll VB. Ved nødstrømsdrift kan følgende prosessdeler driftes: UV-aggregat, klordosering, grunnvannspumper, trykkøkningspumpe før UV, 1 pumpe mot Tømmerdalen. Bassengvolum med rentvann Vannverket har ikke basseng. Målsettingen er å ha bassengvolum for 24 timers midlere forbruk. Krisevannkilde Stølselva er reservekilde. Denne kobles inn automatisk som omtalt i kap Stølselva er oftere i drift nå enn tidligere pga økende hytteutbygging og større vannforbruk.

85 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON SELJESTAD VANNVERK Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad Ja Delvis Nei 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X Omfattende hytteutbygging planlegges. 1.2 Industri X Ingen vannkrevende industri i området. 1.3 Lekkasjekontroll X Lekkasjene er ca 85 %. Overvåking av nattforbruk på fjernkontroll. Nedre deler av hovedledning i dårlig stand langs E134 er skiftet ut i Vanntrykk X 1.5 Brannvann X Maks 12 l/s i dag (trykkøkningspumpe satt i drift i jan 09, testet). 20 l/s langs hovedledning når nytt vannverk et utbygd. 2 Godt vann X 2.1 Godkjenning X Eksisterende anlegg var godkjent til Midlertidig tiltak satt i drift i januar 2009: UV + trykkøkningspumpe. Ny vannkilde/vb/hb under planlegging. 2.2 Vannkvalitet X (X) Flere tilfeller med bakterier på nettet. UV satt i drift i jan 09. For høyt fargetall i rentvann en gang ved flom. Klager på vond smak, trolig pga nye PE-ledninger. Lav ph. 2.3 Internkontroll IK-MAT X IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk. IKmat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks er delvis tatt i bruk, den trenger oppdatering. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager på vannkvalitet X Klager registreres som avvik. 2.6 Privat vannforsyning X Ingen private vannverk. Mange hytter har egen vannforsyning, feks Løyning. 3 Sikker vannforsyning X 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X 3.2 Reservestrøm X Har mobilt strømaggregat (16 kw) og utvendig støpsel. UV+ klor ved nødstrømsdrift. UPS på klordosering og UV. 3.3 Bassengvolum X Ingen basseng. 3.4 Overvåkning og styring med fjernkontrollanlegg X 3.5 Krisevannforsyning X Grunnvannsbrønn suppleres med Stølselva, hovedsaklig okt-apr. 3.6 Beredskapsplan X Utarbeidet, datert Utskiftning av ledninger og stasjoner X 1690 m ledning er skiftet ut langs E134 (2009). 3.8 Sikring av vannkilder X Ny vannkilde planlegges hygieniske barrierer X (X) UV + klor. Nytt vannverk under planlegging.

86 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK Håra vannverk Vannkilde Hovedvannkilde Håra vannverk har sitt inntak i elva Reinsåna som kommer fra Reinsvatnet. Etterfølgende tabell viser nøkkeldata for nedbørsfeltet og inntaket. Tabell 51 : Nøkkeldata for nedbørsfelt og elveinntak i Reinsåna for Håra vannverk. Overløp/terskel inntaksdam: kt 673,1 moh Vanninntak i inntaksdam kt 672 moh Nedbørsfelt: 4,48 km 2 Gjennomsnittlig årlig avrenning (ca 100 l/s*km 2 ): Beregnet minste månedsmiddel: Beregnet laveste døgnvannføring: 14 mill m 3 (444 l/s) 10 l/s 6,6 l/s Inntaksbasseng: 800 m 3 Inntaksledning: Dybde inntak: Ø 140 mm 1,1 m Inntaket ligger ca 2 km nedstrøms Reinsvatnet like sør for Røldalstunnelen. Her er det bygd en dam tvers over elva med overløp/terskel innmålt til kt 673,1 moh. Inntaksledningen ligger på kt 672 og er utrustet med en grovsil. Dam, inntaksledning og ventilkammer ble bygd i Det ble i 1993 anlagt en avskjærende terrenggrøft på vestsiden av inntaksdammen, som hindrer tilsig til inntaksdammen. Grøfta må renskes med noen års mellomrom. Høsten 2010 ble det etablert et kriseinntak i Håraelva. Inntaket er ikke tatt i bruk ennå. Samtidig ble en bekk fra Reinsåna til Håraelva oppstrøms vanninntaket tettet for å beholde vannet i Reinsåna. Det er satt opp nytt gjerde rundt inntaksdammen som hindrer tilgang fra sauer. Det ble vurdert som ikke nødvendig å renske den avskjærende grøfta. Klausulering/vannrett Nedbørsfeltet oppstrøms inntaket består i hovedsak av fjellområde og strekker seg opp til over 1300 meters høyde. Reinsvatnet, med vannspeil på kote 1103 moh utgjør ca 10 % av nedbørsfeltet. Nedre del av nedbørsfeltet benyttes som beitemark for sauer. For øvrig er det ingen bebyggelse eller utslipp av kloakk i nedslagsfeltet. Nedbørsfeltet er ikke klausulert. Det ikke er mulig å sikre en hygienisk barriere ved å klausulere nedbørsfeltet, jfr notat fra Asplan Viak datert , se vedlegg 7.5. Vannverket er derfor godkjent med to hygieniske barrierer i vannbehandlingsanlegget, dvs UV og klor. Kommunen har tidligere etablert skriftlige avtaler med grunneiere for den gamle inntaksledningen ned til det gamle vannbehandlingsanlegget. Kommunen har også skriftlig avtale med grunneiere om rett til å legge og ha liggende vannledninger i forbindelse med det nye krisevanninntaket. Det gjenstår å etablere skriftlig avtale med grunneiere for øvrig, dette gjelder nytt vannbehandlingsanlegg og basseng, samt kommunale ledninger i hyttefeltene.

87 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK 87 Kraftutbygging Saudefaldene AS fikk i konsesjon til å overføre Reinsvatnet til øvre Sandvatnet i Sauda. Ved en slik overføring ville vannføringen i Reinsåna blitt betydelig mindre, og dermed mer ustabil, og med større risiko for bortfall i kritiske perioder med kulde. Den søkte Saudefaldene om konsesjonsendring, de ønsker ikke å overføre Reinsvatnet til Øvre Sandvatnet likevel, begrunnet med at det ikke er samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomt for Saudefaldene. Det er derfor i rapporten videre regnet med at Reinsåna beholdes som vannkilde i fremtiden, og at en overføring fra Røldal ikke blir nødvendig. Overføring fra Røldal er vurdert i rapporten Skisseprosjekt Håra, Røldal og Liamyrane (2006). Krisevannkilde Håraelva er krisevannkilde for Håra vannverk. Inntaket i Håraelva ble etablert høsten 2010, men er ikke tatt i bruk ennå. Det er satt ned en inntakskum i Håraelva med stengeventil, samt en overføringsledning til inntaksbassenget i Reinsåna. Vann skal kun overføres fra Håraelva i en krisesituasjon, og den mest sannsynlige situasjonen som kan oppstå i framtiden er at det i en periode med lavvannsføring vinterstid blir for lite vann i Reinsåna. Denne situasjonen har ikke oppstått frem til nå. Bruk av Håraelva som krisevannkilde skal alltid avklares med Mattilsynet i forkant. I vedlegg 7.4 ligger et notat med vurdering av avrenning fra E134, veg og tunnel, til Håraelva. I notatet er det gjennomført en beregning av gjennomsnittskonsentrasjonene av forskjellige fremmedstoff fra vegtrafikken basert på årsdøgntrafikk (ÅDT) og erfaringstall fra litteraturen. Beregningen viser at en ligger langt under grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Beregningene vil bli fulgt opp med vannanalyser ved lavvann, flom og ved tunnelvask. I tillegg blir det etablert en gjensidig avtale mellom Odda kommune og St. Vegvesen om varsling når Håraelva er i bruk, før tunnelvask mm. Når Håraelva er i bruk som vannkilde skal feks tunnelvask utsettes. Forøvrig er det et skianlegg i nedbørsfeltet. Det er laget en foreløpig risikovurdering, og når det forligger en del vannanalyser skal det lages en endelig risikovurdering Vannkvalitet Vannkvalitetsmålinger er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter eget vannprøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevannsforskriften. For råvann er krav til rentvannskvalitet vist kun for info.

88 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK 88 Tabell 52 : Råvannskvalitet Reinsåna i perioden Antall Parameter prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Koliforme bakterier, antall/100 ml E. Coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 51 5,9 8,2 5,0 6,5-9,5 Ledningsevne 25⁰C, ms/m 26 1,1 3,6 0,5 250 Turbiditet, FNU 30 0,48 2,01 0,11 1 (rentvann) Farge, mg Pt/l 22 3, KOF mg O/l 20 1,1 2,1 1,0 5 Intestinale enterokokker/100 ml 25 1, Clostr. perfr./100 ml 25 0, Jern, µg/l UV-transmisjon % v/uvt UV-transmisjon % v/uvt50 (beregne Tabell 53 : Rentvannskvalitet ved Håra vannverk i perioden Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi Grenseverdi Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml E. Coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml 39 13, ph 39 7,0 9,0 5, Ledningsevne 25⁰C, ms/m 12 1,8 4,5 1, Turbiditet, FNU 28 0,36 1,30 0, Farge, mg Pt/l 35 3, KOF, mg O/l 13 1, Ammonium, µg/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml Jern, µg/l 12 7, UV- transmisjon, % v/uvt , SiO 2, mg/l 27 5,6 11,1 0, Det nye vannbehandlingsanlegget og bassenget ble satt i drift Vi har derfor valgt å vise rentvannsanalyser fra , for bedre å kunne evaluere det nye anlegget. Bakteriologisk er vannkvaliteten tilfredsstillende. UV-anlegget har svært god kapasitet i forhold til målt UV-transmisjon. Det har vært et par tilfeller med høyt kimtall, dette kan skyldes gammelt vann i bassenget pga lavt vannforbruk i perioder. Det har vært en del avvik på ph i perioden, og dette skyldes problemer med å innjustere dose vannglass. Optimalt bør ph ligge opp mot 8, og dose vannglass bør økes noe. Det bør installeres ph-måler ved anlegget.

89 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK 89 Tabell 54: Vannkvalitet i nettprøver ved Håra vannverk i perioden Antall Parameter prøver Gj.snitt Største Minste Grenseverdi verdi verdi Analysene viser at vannet beholder sin gode bakteriologiske kvalitet utover i ledningsnettet Vannbehandling Eksisterende Myklastølhaugane vannbehandlingsanlegg med integrert rentvannsbasseng ble satt i drift april Gamle Håra VB ble da satt ut av drift Vannet ledes med selvfall fra inntaksbassenget til vannbehandlingsanlegget. Det nye anlegget, se bilde, ligger i hyttefeltet Myklastølhaugane, ca 400 meter nedenfor inntaksdammen. Vannet siles først i en trykksil. Trykksilen har automatisk tilbakespyling, og spyles med rentvann fra en rentvannspumpestasjon i anlegget (mellomtrykksonen). En manuell bøttesil er montert i omløp for trykksilen. Vannet blir deretter desinfisert i et UVanlegg som består av 3 stk UV-aggregater. Hvert aggregat har en kapasitet på 11 l/s ved UVT50=35 %, dvs hvert aggregat tar ca 85 % av kapasiteten ved denne UV-transmisjonen. UV-anlegget har automatiske viskere. Etter UV kommer det andre desinfeksjonstrinnet med dosering av klor (natriumhypokloritt). Til slutt ph-justeres vannet ved dosering av vannglass før det føres inn på rentvannsbassenget. Klor og vannglass doseres proporsjonalt med vannmengde. Bassenget er klorkontaktbasseng. Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml E. coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 33 7,3 9,4 5, Ledningsevne 25⁰C, ms/m Turbiditet, FNU 38 0,41 0,99 0, Farge, mg Pt/l 2 4, KOF, mg O/l 13 1, Jern, µg/l SiO 2, mg/l 27 5,4 11,5 0,4 30 0

90 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK 90 Figuren viser flytskjema (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) for Myklastølhaugane VB: Tabellen viser nøkkeldata for anlegget: Tabell 55 : Tekniske data for vannbehandlingsanlegget Prosess: Trykksil, UV-bestråling, klordosering, vannglassdosering. Kapasitet : Trykksil m/bøttesil i omløp 13 l/s Trykksil type Boll & Kirch 6.19 DN150, filtreringsgrad 300 µm. Bøttesil type Simplex Basket Strainers, Ø 6, filtreringsgrad 500 µm UV-anlegg 3 stk Trojan UV Swift SC B08. Kapasitet 11 l/s ved UVT50 =35% pr UV-aggregat. Minimum UV-dose 40 mws/cm 2 (biodosimetrisk). Volum rentvannsmagasin 400 m 3 Fra rentvannsbassenget føres vannet ved selvfall til Håradalen. I anlegget er montert 2 trykkøkningsstasjoner. Den ene pumper mot en lukket mellomtrykkssone, dvs Hagabekk og deler av Myklastølhaugane, mens den andre pumpestasjonen pumper mot lukket høytrykkssone videre oppover i dalen Vannforbruk Håra vannverk forsyner beboerne i Håradalen med vann. I dag forsynes ca 50 fastboende personer samt ca 227 hytter/ferieleiligheter.

91 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK 91 Det er satt opp et vannbudsjett for 2009 basert på målt totalt forbruk ut fra vannbehandlingsanlegget, målt forbruk til industri og offentlig (2008), samt stipulert forbruk på husholdning. Totalt vannforbruk registreres av elektromagnetiske vannmålere i behandlingsanlegget, tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg. Ved beregning av vannforbruk til hyttefelt er for hver hytte benyttet 30 bruksdøgn og 4 personer, noe som gir et gjennomsnitt på 120 besøksdøgn pr hytte. Tabell 56 : Vannbudsjett for Håra vannverk personer. Kategori l/p d m 3 /d l/s % Husholdning ,10 5 Hytter ,13 6 Annet - ikke målt, ikke fakturert ,04 2 Industri - målt Offentlig/næring - målt Lekkasjer 149 1,73 86 Totalt ,0 100 Vannforbruket ved vannverket har gått opp med ca 30 % siden Hovedårsaken er en omfattende utbygging av hytter og ferieleiligheter samt lekkasjer. Forbruk til industri er redusert i perioden Ledningsnett, basseng og pumpestasjoner Vannledninger Total ledningslengde på det offentlige ledningsnettet er på ca 5 km. Av duktilt støpejern er det lagt 172 m DN100 i 1988, og i Myklastølhaugane er lagt 570 m DN150 i Overføringsledningen fra inntaket til det gamle vannbehandlingsanlegget og forsyningsledning videre nedover til lavtrykkssonene er PEH Ø160 mm. Ledningene ble lagt i 1978 da vannverket ble bygget ut. I tabellen nedenfor følger en presentasjon av ledningsnettets sammensetning med hensyn til ledningsmateriale. Tabell 57 : Ledningsnettet for Håra vannverk fordelt på ulike materialtyper. Materiale Ledningslengde i meter (grunnlagsdata fra Gemini-VA) Ukjent 97 PE/PEH/PEL 4114 PVC 25 Duktilt støpejern 767 SUM 5003

92 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK 92 Trykksoner Vannverket har fem lavtrykkssoner, der all forsyning skjer ved gravitasjon, samt 2 høytrykksoner. Trykksoneinndelingen er vist i etterfølgende tabell. Tabell 58 : Trykksoneinndeling for Håra vannverk. Trykk-sone Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Forsyningsområde (kt) Tappetrykk (mvs) Høytrykk 1 VP2 i Myklastølhaugane VB/HB. Byggeår Mellomtrykk Lavtrykk 1 Lavtrykk 2 Lavtrykk 3 Lavtrykk 4 Lavtrykk 5 Lavtrykk 6 VP1 i Myklastølhaugane VB/HB. Byggeår Myklastølhaugane VB/HB TRV Braukmann DN 150 i kum 4169 (tidl. kum 7) på kote 590 TRV Braukmann DN 150 i kum 6808 (tidl. kum 20) på kote 545 TRV Bermad DN 100 i kum (erstattet kum 14) på kote 504,5 TRV Braukman DN100 i kum 6699 (tidl. kum 11) på kt 469. TRV Bermad DN80 i ny kum på ca kote 438 moh Alle abonnenter med høyere trykk enn 6 bar bør ha trykkreduksjon på inntaket. Høydebasseng Vannverket har ett basseng som fungerer som rentvannsbasseng / klorkontaktbasseng for vannbehandlingsanlegget. Ved dagens midlere forbruk har bassenget en forsyningsreserve på ca 55 timer. I tabellen nedenfor følger nøkkeldata om bassenget. Tabell 59 : Nøkkeldata om bassenget Høydebasseng Kote fullt basseng (m) Volum (m³) Areal (m 2 ) Byggeår Basseng i VB 662,

93 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK 93 Trykkreduksjonsventiler Det er 5 trykkreduksjonsventiler i nettet. Disse går fram av tabellen ovenfor, der det er satt inn en egen kolonne for settetrykk. Vannpumpestasjoner Håra vannverk har to pumpestasjoner i vannbehandlingsanlegget som framgår av trykksonetabellen. Ytterligere informasjon om type pumper etc finnes i driftsinstruks for Myklastølhaugane HB/VB Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg: Anlegget er tilkoblet kommunens driftskontrollanlegg for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. Utestasjonen kommuniserer via radiosamband med Håra AR, som er gruppesentral for området. Håra AR kommuniserer med sentralen på Åstød via fiberkabel. PLS har batteribackup. Nødstrøm: Et permanent reservekraftaggregat ble satt i drift i januar Aggregatet starter automatisk ved strømbrudd og har en kapasitet på 102 kva (ca 85 kw). Hele vannbehandlingsanlegget er i drift ved nødstrømsdrift. Dersom aggregatet ikke starter ved strømbrudd pga feil, stenges vannproduksjonen i anlegget ned automatisk ved at PLS stenger reguleringsventil på innløpet. Abonnentene forsynes fra rentvannsbassenget. Klordoseringspumpen får strømforsyning via batteribackup på utestasjon/pls, og vil derfor kunne være i drift ved strømbrudd dersom nødstrømsaggregatet ikke skulle starte pga feil. I en slik situasjon må reguleringsventilen på innløpet i anlegget åpnes manuelt. Bassengvolum med rentvann: Bassengvolum med rentvann på 400 m 3. Forsyningsreserve ved midlere forbruk i 2009 var på 55 timer. Krisevannkilde: Håraelva er bygd ut som krisevannkilde, inntaket er ikke tatt i bruk ennå. Det skal tas en del vannprøver og ROS-analyse skal utarbeides i 2011.

94 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON HÅRA VANNVERK Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad Ja Delvis Nei 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X 1.2 Industri X Ingen vannkrevende industri i området. 1.3 Lekkasjekontroll X Lekkasjene er ca 86 %. Overvåking av nattforbruk på fjernkontroll. 1.4 Vanntrykk X 1.5 Brannvann X 12 l/s i lavtrykksonene. 12 l/s i høytrykksona i i dag, i framtida 20 l/s når nytt Frøystøl HB (kt 830) er bygd ut. Mellomtrykksone: 20 l/s. 2 Godt vann X Pga lav ph og klager på dårlig smak. 2.1 Godkjenning X Godkjent av Mattilsynet Vannkvalitet X En del klager på lukt/smak pga nye ledninger og klordosering. Burde ha startet med lavere vannglassdose. Har også sammenheng med stillestående vann i nytt ledningsanlegg, kombinert med lite forbruk i hyttefelt. Lav ph. 2.3 Internkontroll IK-MAT X (X) IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk. IKmat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks trenger oppdatering. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager på vannkvalitet: X Klager registreres som avvik. 2.6 Privat vannforsyning Ingen private vannverk. 3 Sikker vannforsyning X (X) Krisevannkilde under utbygging 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X 3.2 Reservestrøm X Permanent reservekraftaggregat satt i drift januar Bassengvolum X Ca 55 timer ved midlere forbruk i Overvåkning og styring med fjernkontrollanlegg X 3.5 Krisevannforsyning. X (X) Kriseinntak i Håraelva er utbygd, men ikke tatt i bruk. 3.6 Beredskapsplan X Utarbeidet, datert Utskiftning av ledninger og stasjoner X Noe ledningsanlegg i nedre del av forsyningsområdet er skiftet ut. 3.8 Sikring av vannkilder: X Inntaksområdet skal sikres bedre i Klausulering ikke aktuelt jfr notat hygieniske barrierer X I vannbehandlingsanlegget: UV + klor

95 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK Røldal vannverk Vannkilde Hovedvannkilde I 1989 fikk vannverket ny vannkilde da Hydro Energi, tidligere Røldal og Suldal kraft, bygde ut grunnvannsanlegget på Kalvsøyna. Odda kommune overtok anlegget etter at det ble satt i drift. Tidligere hadde vannverket forsyning av overflatevann fra trykksjakten hos Hydro Energi. Vannkilden er grunnvann i løsmasser som hentes fra to grunnvannsbrønner på Kalvsøyna i nordre ende av Røldalsvatnet. Storelva ligger ca 100 m vest for brønnene. Deltaavsetningene på Kalvsøyna ble bygd opp av breelver med betydelig større vannføring enn Storelva har i dag. I hovedsak består avsetningen ved brønnene av lagdelt sand, grus og stein. Mektigheten er bestemt ut fra seismiske undersøkelser, og er i størrelsesorden m. Grunnvannskilden kan karakteriseres som en åpen forekomst med ett større selvmatende magasin hvor nydannelse i hovedsak skjer ved nedbør. I tillegg må en regne med adskillig infiltrasjon fra fjellsiden i kanten av deltaet. Infiltrasjonsområdet for brønnene vil i vesentlig grad være Kalvsøyna og deltaflaten omkring. Vannstanden i Røldalsvatnet ligger i det meste av året under grunnvannsstanden i akviferen. Selv om grunnvannstrømmen går fra akviferen til Røldalsvatnet, styres grunnvannsstanden i akviferen av vannstanden i Røldalsvatnet. Over en periode på ett år, fra 1992 til 1993 ble det registrert en nivåforskjell på ca 13 meter i Røldalsvatnet. Dette medførte en svingning i grunnvannets nivå ved brønnene på ca 4 meter. Røldalsvatnet er regulert med HRV = 380 moh og LRV = 363 moh. De to brønnene er tilnærmet like og er satt ned med en innbyrdes avstand på 14 meter. Brønnene har en diameter på 270 mm. I etterfølgende tabell er det gitt en beskrivelse av brønnenes oppbygging og type grunnvannspumper. Tabell 60 : Nøkkeldata for grunnvannsbrønnene på Kalvsøyna i Røldal. Brønn 1 (1988) Brønn 2 (1988) Dybde brønn 35 m 32 m Avstand fra terreng til filterrør 22 m 19 m Lengde filterrør 12 m 12 m Plassering av filterrør kt kt m/blindrør kt Slisseåpning 0,75 mm 0,75 mm Grunnvannspumpe (1992) Vogel 60 TL 16 HF 752 Vogel 60 TL 16 HF 752 Pumpekapasitet 4 l/s mot 120 mvs 4 l/s mot 120 mvs Over hvert brønnanslutningshode er det bygd en kum i betong, hvor det er montert tilbakeslagsventil og vannmåler på pumpeledningen. Toppen av brønnkummene ligger på ca kote moh og bunnen av kummene ligger på ca 381,5 moh.

96 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK 96 Det lekker i dag inn noe vann i kummene som står over brønnene, og det er fare for at dette kan lekke ned i brønnene. Kildekapasitet Figuren viser flytskjema for brønnene (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) Nye grunnvannspumper ble montert i 1992 og erstattet de opprinnelige pumpene som hadde for stor kapasitet (20 l/s pr pumpe). Pumpene styres etter nivået i Einerhaug høydebasseng. Selve styringen utføres av PLS montert i Røldal avløpsrenseanlegg, og nødvendige signaler for styringen blir overført fra automatikkskapet ved grunnvannsbrønnene til renseanlegget via kommunens signalkabel. Grunnvannsbrønnene har svært rikelig kapasitet i forhold til dagens vannbehov. Generelt kan det sies at dagens uttak har ubetydelig effekt på akviferen som helhet. Under prøvepumpingen i 1988 med de opprinnelige grunnvannspumpene, ble det langtidsprøvepumpet med ca 20 l/s i brønn 1. Ved trinnvis prøvepumping over 2 dager i april 1988 var uttaket 33 l/s i brønn 1 med avsenkning i pumpebrønnen mindre enn 1 m. Ved blåsing og rengjøring av brønnene rett etter boring synes det som brønn 2 hadde noe større kapasitet enn brønn 1. Klausulering Klausulering av influensområdet er i hovedsak utført med tinglyst avtale med Johan Oppistov fra Klausulering av øvrige eiendommer i sone 1 og 2 gjenstår. Blant annet gjelder dette gbnr 30/38 Røldal Ungdomslag. Avtalen med Oppistov er laget på bakgrunn av rapport fra utarbeidet av Asplan Viak om forslag til beskyttelsestiltak for grunnvannskilden. Rapporten ble laget etter at det ble gjennomført ny prøvepumping med nye pumper fra1992. Restriksjonene for influensområdet til brønnene er gjengitt i vedlegg 8.1. Inndeling av beskyttelsessoner er følgende: Sone 3 Sone 2 Sone 1 Sone 0 Den ytre sikringssonen. Sonen omfatter områder relativt langt fra brønnene, der det ansees for å være en viss mulighet for grunnvannsstrømning mot brønnområdet, men med meget lang oppholdstid. Den fjerne sikringssonen. Sonen omfatter det området hvorfra grunnvann tidvis med sikkerhet når fram til brønnene og kan påvirke vannkvaliteten. Den nære infiltrasjonssonen. Sonen er definert for å sikre 60 døgns oppholdstid under maksimal belastning av brønnene. Brønnområdet. Sonen er inngjerdet med låst port, og dekker nærområdet rundt brønnene og skal beskytte de tekniske installasjonene og selve brønnpunktene. Det foreligger en avtale mellom Odda kommune og Røldal ungdomslag som gir kommunen rett til å legge ledninger og føre opp kommunaltekniske anlegg.

97 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK 97 Storelva er resipient for Røldal avløpsrenseanlegg som ligger oppstrøms brønnene. Da grunnvannsspeilet ikke har helning fra elva mot brønnene, påvirker ikke utslippet vannkvaliteten i grunnvannsbrønnene. Dette er nærmere omtalt i rapporten av fra Asplan Viak om forslag til beskyttelsestiltak. Krisevannkilde Vannverket har i dag ingen krisevannkilde som enkelt kan tilkobles. Inntil krisevannkilde er utbygd, består krisevannforsyningen i å sette ut tanker med vann i bebyggelsen. Tidligere hadde vannverket et kriseinntak i Tufte-elva. Pumpehuset står fortsatt selv om pumpene er demontert. Det er satt av en blindflens i nærmeste kum for mulig tilkopling av denne kilden i en nødsituasjon. Elvevannet er bakteriologisk forurenset og vannet må desinfiseres Vannkvalitet Vannet pumpes direkte fra brønnene på Kalvsøyna til nettet uten noen form for vannbehandling. Det finnes derfor kun rentvannsprøver. Vannkvalitetsmålinger i perioden er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter eget prøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevannsforskriften. Tabell 61 : Rentvannskvalitet ved Røldal vannverk i perioden Antall Største Minste Parameter Gj.snitt prøver verdi verdi Grenseverdi Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml E. coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 61 6,6 8,2 5,6 6,5-9,5 21 Ledningsevne 25⁰C, ms/m Turbiditet, FNU 86 0,20 0,77 0, Farge, mg Pt/l 84 2, KOF mg O/l Clostr. perfr./100 ml Intestinale enterokokker/100 ml Kalsium, mg/l 9 2,5 3,1 2,0 Jern, µg/l 12 5, Analysene viser en svært god bakteriologisk vannkvalitet. Det har vært en del kimtall over grenseverdi. Dette er ikke sykdomsfremkallende bakterier, men årsak skal alltid undersøkes. Det antas at årsaken er nedgravd biologisk avfall i tilsigsområdet til brønnene. Fra oktober 2007 har imidlertid alle analysene vært under grenseverdi, så det kan se ut til at problemet er borte (brutt ned). ph er for lav og vannet er surt og korrosivt.

98 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK 98 Tabell 62 : Vannkvalitet i nettprøver ved Røldal vannverk i perioden Antall Største Minste Grenseverdi Parameter Gj.snitt prøver verdi verdi Koliforme bakterier, antall/100 ml 73 0, E. coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml 52 19, ph 53 6, Ledningsevne 25⁰C, ms/m 16 3, Turbiditet, FNU 79 0,2 0,92 0, Farge, mg Pt/l 24 2, Ammonium, µg/l Kalsium, mg/l 9 3,7 4,6 2,6 Jern, µg/l 13 10, Generelt beholder vannet den gode kvaliteten utover i ledningsnettet. I januar 2008 var ett tilfelle der en koliform bakterie ble registrert, årsak er ikke kjent Vannforbruk Røldal vannverk forsyner i dag ca 340 fastboende personer i tillegg til 24 hytter, industri/bedrifter og offentlige bygg i Røldal. Basert på registreringene i driftskontrollanlegget og kommunens registreringer over forbruk til offentlig og industri fra 2008, er vannbudsjett satt opp som vist i etterfølgende tabell. Vannforbruket registreres av en elektromagnetisk vannmåler montert i hver brønn, tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg. Ved beregning av vannforbruk til hytter er benyttet for hver hytte i gjennomsnitt 30 bruksdøgn og 4 personer. Tabell 63 : Vannbudsjett for Røldal vannverk personer. Kategori l/p d m 3 /d l/s % Husholdning ,79 19 Hytter 150 1,2 0,01 0,3 Annet - ikke målt, ikke fakturert ,1 2 Industri - målt Offentlig/næring - målt 26 0,30 7 Lekkasjer 252 2,92 71 Totalt ,1 100 Antall avvik Våren 2009 ble det igangsatt et lekkasjesøkingsprosjekt, det henvises til rapporten Lekkasjesøking Odda utarbeidet av Asplan Viak og datert Lekkasjene ble grovlokalisert ved sonemålinger, tapsmålinger (nattmålinger) og ventillytting, og detaljpåvist ved hjelp av korrelator og marklytteutstyr. Resultatet av lekkasjeøkingen var følgende: Type forbruk Vannmengde (l/s) Merknad Nattforbruk (totalt) 4 Lekkasjer påviste 2,4 1 lekkasje Lekkasjer ikke påviste 0,5 Flere små lekkasjer, vanskelig å finne. Legalt nattforbruk 1,1

99 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK Ledningsnett, basseng og pumpestajsoner Trykksoner Tabell 64 : Trykksoneinndeling for Røldal vannverk. Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Einerhaug HB Vannspeil i Einerhaug høydebasseng Forsyningsområde (kt) Tappetrykk (mvs) Nedre trykksone TRV Muesco DN 50 i kum 9921 (tidl. kum 3/234) på kote 416. TRV Muesco DN 100 i samme kum Nedre trykksone Fjetland Nedre trykksone Seim Høytrykk Bergshagen TRV Muesco DN 100 i kum 9692 (tidl. kum 150) på kote 382,5. TRV AVK/Bermad 720 DN 100 i kum (tidl. kum 36) på kt 392 Tykkøkningsstasjon Bergshagen, kote 447. Pumper mot Dalen VP , Høytrykk Dalen Trykkøkningsstasjon Dalen, kt 510. Pumper mot Storehovden HB. Byggeår Storehovden HB Frøystøl øvre trykksone Vannspeil i Storehovden høydebasseng. Hydroforanlegg i Storehovden HB. Byggeår Alle abonnenter med høyere trykk enn 6 bar bør ha trykkreduksjon på inntaket. Trykksoneinndelingen er også basert på stengte ventiler i nettet. Dette gjelder spesielt mellom bassengsone og nedre sone. Fra grunnvannsbrønnene pumpes vannet til høydebassenget / direkte på nettet. Tilknyttede abonnenter til denne pumpeledningen må ha reduksjonsventil på inntaket sitt. Vannledninger Total ledningslengde på det offentlige ledningsnettet er på ca 12,4 km. I tabellen nedenfor følger en presentasjon av ledningsnettets sammensetning med hensyn til ledningsmateriale.

100 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK 100 Tabell 65 : Ledningsnettet for Røldal vannverk fordelt på ulike materialtyper. Materiale Ledningslengde i meter (grunnlagsdata fra Gemini-VA) Ukjent 441 Asbestsement 2428 PE/PEH 2967 PVC 1426 Grått støpejern 1563 Duktilt støpejern 3597 SUM Høydebasseng Vannverket har 2 høydebasseng i nettet, begge er støpt i betong. Nedenfor følger noen nøkkeldata om bassengene. Tabell 66 : Nøkkeldata om høydebasseng ved Røldal vannverk. Høydebasseng Kote fullt basseng (m) Volum ( m³) Areal ( m 2 ) Byggeår / rehab. år Einerhaug HB x /1997 Storehovden HB ,7 x 7, Einerhaug HB ble fullstendig rehabilitert høsten Det ble da støpt nytt vanntett gulv og nye vanntette vegger innvendig i eksisterende konstruksjon. Rørgjennomføringene til bassenget ble bygd om og rørdelene i ventilkammeret ble skiftet ut. Det ble også bygd nytt overbygg for ventilkammer og basseng. Det er ikke vannmengdemåler i bassenget. Bildet viser Storehovden høydebasseng.

101 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK 101 Trykkreduksjonsventiler De 4 trykkreduksjonsventilene i nettet framkommer av trykksonetabellen, der det er satt inn en egen kolonne for settetrykk. Hovedreduksjonskummen ligger ved E134. Der er det montert inn to trykkreduksjonsventiler i parallell av typen Muesco. Den ene med dimensjon DN 50 og den andre med dimensjon DN 100. Den minste reduksjonsventilen bestemmer trykk i nedre sone, og er stilt med ett utgangstrykk på kote moh. Ved normal vannføring vil alt vannet leveres via denne. Den største reduksjonsventilen er stilt med ett utgangstrykk på kote moh, og den vil ikke åpne før vannforbruket i nedre trykksone blir unormalt høyt, for eksempel ved brann. Hovedårsaken til at kummen er bygget slik, er vannleveranse til sprinkleranlegg i Røldal stavkirke. Vannpumpestasjoner I tillegg til grunnvannspumpene er det 3 pumpestasjoner i nettet, Bergshagen VP, Dalen VP og hydrofor i Storehovden HB. Data om pumpestasjonene fremkommer i trykksonetabellen. Ytterligere informasjon om type pumper etc finnes i driftsinstruks for Røldal vannverk Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg: Alle anleggene er koblet til kommunens driftskontrollanlegg for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. Alle PLSer har batteribackup. Einerhaug høydebasseng og grunnvannsbrønnene på Kalvsøyna er tilkoblet utestasjon/pls i Røldal avløpsrenseanlegg via kommunens signalkabler. Røldal AR har radiokommunikasjon mot Håra AR, som igjen kommuniserer mot sentralen på Åstød via fiberkabel. Begge pumpestasjonene på nettet og Storehovden HB er utstyrt med hver sin utestasjon/pls, som kommuniserer med Håra AR via radiosamband. Nødstrøm: Ved strømbrudd stopper begge grunnvannspumpene og alle pumpestasjonene. Abonnentene forsynes fra de to høydebassengene. Hyttene i øvre trykksone på Frøystøl vil miste vannet. Ved langvarig strømbrudd kan situasjonen blir kritisk. Nødstrømsaggregat bør anskaffes for grunnvannsbrønnene. Bassengvolum med rentvann: Bassengvolum med rentvann på m 3. Forsyningsreserve ved midlere forbruk i 2009 var på 30 timer. Krisevannkilde: Vannverket har ikke reservekilde. Det er planlagt å enten reetablere Tufteelva som reservekilde, eller etablere en ny grunnvannsbrønn. Inntil reservekilde er utbygd består krisevannforsyningen i å kjøre ut tanker med vann som plasseres i bebyggelsen.

102 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON RØLDAL VANNVERK Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad Ja Delvis Nei 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X (X) Grunnvannspumper har knapp kapasitet ved større lekkasjer. Planlegger ny pumpe med større kapasitet. 1.2 Industri X 1.3 Lekkasjekontroll (X) X Lekkasjene er ca 71 %. Overvåking av nattforbruk på fjernkontroll. Lekkasjesøking utført i Vanntrykk X 1.5 Brannvann X Ny veileder brannvann. 20 l/s langs hovedledningsnettet med DN150. Sprinkler i Røldal kirke: 22 l/s ved 4,5 bar. 2 Godt vann X 2.1 Godkjenning X (X) Godkjent av kommunestyret Reservekloranlegg ikke bygd (frist ) 2.2 Vannkvalitet X 1 KB i nettvatn 08. Lav ph. Planlegger reserveklor. 2.3 Internkontroll IK-MAT X (X) IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk.. IK-mat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks trenger oppdatering. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager på vannkvalitet: X Klager registreres som avvik. 2.6 Privat vannforsyning Ingen private vannverk. 3 Sikker vannforsyning X 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X 3.2 Reservestrøm X Har mobilt aggregat som kan drifte en brønnpumpe. Ikke etablert tilkoblingsmulighet 3.3 Bassengvolum X Ca 30 timer ved midlere forbruk. 3.4 Overvåkning og styring med fjernkontrollanlegg X 3.5 Krisevannforsyning. X Mangler krisevannkilde. Utkjøring av tanker. 3.6 Beredskapsplan X Utarbeidet, datert Utskiftning av ledninger og stasjoner X Flere strekninger har behov for å skiftes ut. 3.8 Sikring av vannkilder: X Klausulert og inngjerdet hygieniske barrierer X Klausulering/sikring av tilsigsfelt + grunnvannsbrønner.

103 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON - DIGRANES VANNVERK Digranes vannverk Vannkilde Digranesbekken ble tatt i bruk som vannkilde i Det er bygd en inntaksdam i bekken på ca kt 93, med et vannvolum på 20 m 3. Dette tilsvarer ca 17 døgn ved midlere vannforbruk i Kildekapasiteten er rikelig i forhold til vannbehovet. Bildet viser inntaksdammen. I dammen er etablert et inntaksfilter bestående av slisserør omfylt med pukk Vannkvalitet og vannbehandling Vannkvalitet Vannet blir ført inn i en inntakskum, og på utløpsledning fra kummen er montert en inntakssil. Vannet føres ved gravitasjon fra inntaket til vannbehandlingsanlegget. Inntaksdammen er inngjerdet med låst port. I nedbørsfeltet til Digranesbekken er det beiting av sau og storfe, samt noe turgåing. Digranesbekken er ikke klausulert. Vannkvalitetsmålinger i perioden juni er vist i etterfølgende tabeller. Prøvene er analysert av Hardanger Miljøsenter AS (Alex Stewart). Vannprøver tas etter eget vannprøvetakingsprogram. Grenseverdier er krav til vannkvalitet satt i Drikkevannsforskriften. For råvann er krav til rentvannskvalitet vist kun for info. Tabell 67 : Råvannskvalitet Digranesbekken i perioden juni Antall Parameter prøver Gj.snitt Største Minste verdi verdi Grenseverdi Koliforme bakterier, antall/100 ml E. Coli bakterier, antall/100 ml 14 1, Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 8 7,1 7,6 6, Turbiditet, FNU 14 0,4 0,8 0,1 1 (rentvann) Farge, mg Pt/l 14 5, Intestinale enterokokker/100 ml 14 4, Clostr. perfr./100 ml UV- transmisjon, % v/uvt , ,9 UV- transmisjon, % v/uvt50 beregnet 7 77,

104 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON - DIGRANES VANNVERK Tabell 68 : Rentvannskvalitet Digranes vannverk i perioden juni Parameter Antall prøver Gj.snitt Største verdi Minste verdi Grenseverdi 104 Antall avvik Koliforme bakterier, antall/100 ml E. coli bakterier, antall/100 ml Kimtall 22⁰C, antall/ml ph 45 7,47 9,05 6, Alkalitet, mmol/l 3 0,43 0,77 0,18 Ledningsevne 25⁰C, ms/m 13 3,8 4,4 3, Turbiditet, FNU 46 0,3 0,8 0,1 1 0 Farge, mg Pt/l 45 6, KOF, mg O/l 25 1,9 3, Ammonium, µg/l Intestinale enterokokker/100 ml Clostr. perfr./100 ml Kalsium, mg/l 13 4,0 4,6 3,3 Jern, µg/l UV- transmisjon, % v/uvt UV- transmisjon, % v/uvt50 beregnet Eksisterende vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i juni Digranesbekken ble da tatt i bruk som hovedvannkilde. Analysene viser at vannet som blir levert ut fra vannbehandlingsanlegget har en god bakteriologisk kvalitet. Det har vært ett avvik på kimtall i perioden. Årsak er ukjent. ph er også stort sett tilfredsstillende. Det var problemer med spyling av marmorfilteret på grunn av slam fra inntak/råvannsledning og filteret var ute av drift en periode. Tiltak/rutiner for å redusere slamtilførselen ble iverksatt og filteret fungerer nå som forutsatt. Det blir av og til målt høye ph-verdier. Årsak er at siden det ikke doseres CO 2, så vil ph blir høy dersom vannet blir stående stille i filteret. Det må være vanngjennomstrømning i marmorfilteret kontinuerlig. Vann som blir stående i filteret når det tas ut av drift, må kjøres til avløp før filteret settes i drift igjen. Vannbehandling Vannbehandlingsanlegget ble tatt i bruk i Vannbehandlingsprosess er siling i trykksil, filtrering i marmorfilter (trykkfilter) og desinfeksjon i 2 stk UV-aggregater montert i serie. Klordosering i reserve, det doseres proporsjonalt med vannmengde. Vannstrømmen gjennom anlegget styres av en reguleringsventil (STAD) som stilles inn manuelt etter vannmengdemåler. Rentvann produseres direkte til rentvannsbassenget under bygget.

105 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON - DIGRANES VANNVERK 105 Figuren viser flytskjema (skjermbilde fra driftskontrollanlegget) for Digranes VB: Vannforbruk Digranes vannverk forsyner 6 abonnenter. Barnehagen er nedlagt. Totalt vannforbruk registreres av en elektromagnetisk vannmåler montert i utvendig kum etter rentvannsbassenget. Vannmåleren er tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg. Målt vannforbruk i 2009 var i gjennomsnitt ca 3 m 3 /d = 0,035 l/s Ledningsnett og basseng Ledningsnettet har en total lengde på 929 m. Forsyningsledningene ved Digranes vannverk er i PE-materiale og stammer i hovedsak fra 1990 da vannverket ble bygd ut. Dimensjonene er 25 og 63 mm. 384 m råvannsledning fra inntaket og ned til vannbehandlingsanlegget ble bygd i Ledningsdimensjon Ø75 mm PE80 SDR11, isolert med varmekabel. Ytterkappe Ø160 mm. Det er kun en 1 trykksone ved vannverket, bestemt av nivå i rentvannsbassenget. Bassenget er en GUP-tank bygd i 1990 med volum 6 m 3. Kote fullt basseng er 58 moh. Tanken har en forsyningsreserve på ca 2 døgn ved midlere forbruk i Forsyningssikkerhet Driftskontrollanlegg: Anlegget er koblet til kommunens driftskontrollanlegg for fjernstyring, overvåking og utsending av alarmer ved feil. PLS kommuniserer mot sentralen på Åstød ved radiokommunikasjon. PLS har batteribackup med kapasitet for ca 24 timer. Nødstrøm: Ved strømbrudd stenger anlegget automatisk, og abonnentene forsynes fra bassenget inntil driftsoperatør setter klordoseringsanlegget i drift manuelt. Klordoseringspumpen får strømforsyning via batteribackup på utestasjon/pls, og vil derfor kunne være i drift ved strømbrudd. Klordoseringspumpen doserer proporsjonalt etter signal fra vannmengdemåler.

106 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON - DIGRANES VANNVERK 106 Anlegget har et utvendig støpsel for tilkobling av mobilt nødstrømsaggregat. Kommunen har et nødstrømsaggregat på henger med kapasitet ca 20 kva (16 kw). UV-anlegget vil være i drift ved nødstrømsdrift. Bassengvolum med rentvann: Bassengvolum med rentvann på 6 m 3. Forsyningsreserve ved midlere forbruk i 2009 var på ca 2 døgn. Krisevannkilde: Vannverket har ikke reservekilde. Krisevannforsyningen består i å kjøre ut tanker med vann som plasseres i bebyggelsen Måloppnåelse og mangler Mål (se kap 2 Målformuleringer) Måloppnåelse Merknad 1 Nok vann X 1.1 Boliger og offentlige bygg X Ja Delvis Nei 1.2 Industri X Ingen industri. 1.3 Lekkasjekontroll X 1.4 Vanntrykk X 1.5 Brannvann X Basseng og forsyningsledninger har ikke kapasitet. 2 Godt vann X 2.1 Godkjenning X Godkjent i brev fra Mattilsynet datert og Vannverket ikke godkjenningspliktig pr i dag. 2.2 Vannkvalitet X Fargetall for høyt en gang i 07 (23 mg Pt/l). 2.3 Internkontroll IK-MAT X (X) IK-mat system er utarbeidet og tatt i bruk. IKmat runde sist gjennomført i 2007 og intern revisjon i Driftsinstruks oppdatert og delvis tatt i bruk. 2.4 Informasjon til abonnenter X Prosedyre i IK-mat systemet følges opp. 2.5 Systematisering av klager på vannkvalitet X Klager registreres som avvik. 2.6 Privat vannforsyning Ingen private vannverk. 3 Sikker vannforsyning X 3.1 Avbrudd i vannforsyningen X 3.2 Reservestrøm X Støpsel utvendig vegg. Har mobilt aggregat. 3.3 Bassengvolum X Ca 48 timer ved midlere forbruk i Overvåkning og styring med fjernkontrollanlegg X 3.5 Krisevannforsyning X Kan legge ut reserveinntak i det andre bekkeløpet. Kjøre ut tanker. 3.6 Beredskapsplan X Utarbeidet, datert Utskiftning av ledninger og stasjoner X 3.8 Sikring av vannkilder X Inntak er inngjerdet. Se pkt hygieniske barrierer X Godkjent med 2 stk UV i serie. Klor i reserve.

107 KOMMUNEDELPLAN VANN DAGENS SITUASJON - DIGRANES VANNVERK Grunnvannsressurser I følge kommuneplanens kapittel Arealplanen, skal en overordnet og helhetlig arealplanlegging sikre at areal og naturressurser blir forvaltet på en bærekraftig måte. I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av grunnvannsforekomster i løsmasser i Odda kommune. Kartleggingen ble utført av Asplan Viak ved Knut Robert Robertsen. Det er utarbeidet er notat i forbindelse med kartleggingen, det henvises til vedlegg 1.2. Formålet med en slik kartlegging er å skaffe en oversikt over grunnvannsressursene for å hindre nedbygging av viktige grunnvannsforekomster i fremtiden. Kartleggingen er basert på følgende bakgrunnsdata: Kvartærgeologisk kart (fylkeskart + NGU s kartdatabase). NGU s grunnvannsdatabase Granada. NGU s rapportdatabase. Kart og flybilder. Feltbefaring med overflatekartlegging av utvalgte grunnvannsforekomster ble utført. På bakgrunn av bakgrunnsmaterialet og feltbefaring er grunnvannsforekomstene avgrenset på kart og flybilder, og det er laget en kortfattet beskrivelse av de fleste grunnvannsforekomstene.

108 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNBEHOV OG DIMENSJONERING VANNBEHOV DIMENSJONERING 4.1 Generelt En viktig del av kommunedelplanen å klarlegge dagens og framtidens vannforbruk. Stort vannforbruk og lekkasjer i nettet kan gi store og unødvendige kostnader både ved utbygging og drift av et vannverk. Vannforbruket er også ofte avgjørende for valg av vannkilde. 4.2 Midlere vannforbruk vannbudsjett Tabellen viser en oppsummering av eksisterende midlere vannforbruk i 2009 ved vannverkene i Odda kommune: Tabell 69 : Midlere vannforbruk 2009 ved alle vannverk - vannbudsjett. Vannverk Forbruk Enh Odda Tokheim Tyssedal Skare Seljestad Håra Røldal Digranes Sum ant pers Husholdning l/p.d m 3 /d ant enhet Hytter ant p/døgn l/p.d m 3 /d ,2 18 Ikke målt/ l/p.d fakturert forbruk m 3 /d Industri - målt m 3 /d Offentlig/næring - målt m 3 /d , m 3 /d l/p.d Lekkasjer m 3 /m/år ,3 15 % l/s 21,0 7,0 7,4 0,4 0,7 1,7 2,9 0,01 41 Totalt m 3 /d l/s 33,9 10,4 10,0 1,2 0,9 2,0 4,1 0,03 62 Vannforbruk til hytter er usikkert. Ved beregning av vannforbruk er det benyttet 30 bruksdøgn og 4 personer per hytte, dvs totalt 120 besøksdøgn pr hytte/enhet pr år. Ikke målt/fakturert forbruk gjelder mellom annet brannslukking, spyling av vannledninger, gater og avløpsanlegg, vanning av parker og idrettsanlegg, illegalt forbruk og vannmålerfeil. Det foreligger estimater fra en del kommuner, og forbruket overstiger normalt ikke 25 l/p.d. Det er mye lekkasjer ved vannverkene i Odda, i gjennomsnitt lekker 66 % av produsert vannmengde ut i grunnen. Lekkasjer er også vist i m 3 pr meter ledningsnett pr år. Gjennomsnittet for Odda i 2009 er 15 m 3 /m/år.

109 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNBEHOV OG DIMENSJONERING 109 I KOSTRA finnes følgende gjennomsnittstall pr : Kommunegruppe 12 (inkl Odda): 17,3 m 3 /m/år Alle kommuner i Hordaland: 10,0 m 3 /m/år Alle kommuner: 5,1 m 3 /m/år Som eksempel vises også dagens forbruk med henholdsvis 35 % lekkasjer. Totalforbruket ved vannverket reduseres fordi lekkasjer regnes i prosent av totalforbruket. Tabell 70 : Eksempel dagens forbruk med 35 % lekkasjer. Vannverk Enh Odda Tokheim Tyssedal Skare Seljestad Håra Røldal Digranes Sum Forbruk m 3 /d , m 3 /m/år ,3 4 Lekkasjer l/p.d % l/s 7,1 1,9 1,5 0,4 0,1 0,1 0,7 0,01 12 Totalt m 3 /d Dimensjonerende vannmengder Befolkningsgrunnlag Vannforsyningen skal bygges ut til å ivareta dagens og framtidig vannbehov. Forventet vannforbruk ved vannverkene er beregnet ut fra et planår som er valgt til Folketallet i Odda kommune var 7043 personer ved inngangen til Dette er en nedgang på 857 personer siden I prognose fra SSB for folkemengde, alternativ MMMM, er det beregnet en folkemengde på 6602 personer i år 2030, dvs en ytterligere nedgang på 441 personer. I kommuneplan for Odda er det en målsetting å snu den negative utviklingen. I styringskort for Odda kommune for er det satt opp en målsetting om minimum 5 % årlig befolkningsvekst. Når et vannverk blir utbygd, skal det dimensjoneres for mange år fram i tid, og en må derfor ha en reserve liggende inne. Selv om det totale folketallet er svakt synkende, er det ved beregning av forventet vannforbruk ved vannverkene benyttet en befolkningsvekst på 0,5 % pr år ved de aktuelle vannverkene. Vi anser 5 % årlig vekst som svært urealistisk når en skal se 30 år framover i tid.

110 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNBEHOV OG DIMENSJONERING Midlere vannforbruk Tabellen viser midlere vannforbruk i 2040 ved vannverkene i Odda kommune. Det er lagt inn 20 % lekkasjer iht målformuleringene i kap 2. Tabell 71 : Midlere vannforbruk i 2040 ved vannverkene i Odda. Vannverk Enh Odda Tokheim Tyssedal Skare Seljestad Håra Røldal Digranes Forbruk Sum ant pers Husholdning l/pd m 3 /d , Hytter ant enheter fra skisseprosjektet m 3 /d Ikke målt/ l/pd fakturert forbruk m 3 /d ,4 220 Industri - målt m 3 /d Offentil/næring - målt m 3 /d m 3 /d l/p.d Lekkasjer m 3 /m/år % l/s 8 2,4 2,4 0,7 2,4 1,4 1,0 0,10 19 Reserve m 3 /d Totalt m 3 /d l/s , ,2 0,5 93 Forbruk til industri, offentlig og reserve Forbruk til industri/offentlig er satt som i dag, da prognoser for dette er vanskelig å forutsi. Reserve for vannverkene er satt opp i en egen rad. Seljestad, Håra og Røldal- hytteutbygging Dimensjonerende vannmengder for Seljestad vannverk og Håra vannverk er beregnet i Skisseprosjekt for Seljestad, Solfonn og Langedalen og i Skisseprosjekt for Håra, Røldal og Liamyrane begge fra mai En omfattende hytteutbygging i disse områdene er bakgrunn for at skisseprosjektet ble utarbeidet. Ved vannverkene i Håra og på Seljestad ligger framtidig reserve inne i forbruk til hytter, dette gjelder også i stor grad Røldal. Tall fra utbyggerne høsten 2010 viser at anslag over antall enheter i de planlagte hyttefeltene er noe lavere nå enn i Vi beholder tallene fra 2006 i dimensjoneringen, som sikkerhet for framtida. Et detaljert oppsett over utbyggingene ved Håra og Seljestad ligger i vedlegg 6.1 (Seljestad) og 7.1 (Håra). Vannverk Seljestad Håra Røldal Anslag enheter totalt pr. 2006* Anslag enheter totalt pr. 2010* *inkludert eksisterende hytter, evt. fastboende kommer i tillegg

111 KOMMUNEDELPLAN VANN VANNBEHOV OG DIMENSJONERING 111 Lekkasjer Det er benyttet en lekkasjevannmengde på 20 % i Dette er svært lavt for de fleste vannverkene, og kommunen må kontinuerlig jobbe målrettet for å oppnå dette, både med aktiv lekkasjesøking og utskifting av ledningsnett. Det henvises til kap 2 Målformuleringer, avsnitt Nok vann, der det er satt opp en tabell med delmål for perioden. Ledningsnettets alder, tilstand og driftstrykk har mye å si for lekkasjene. Størrelsen på vannverket har også mye å si for lekkasjeprosenten, for eksempel vil en lekkasje ved et lite vannverk medføre en større lekkasjeprosent enn om den samme lekkasjen oppstod ved et stort vannverk. I tabellen er m 3 /m/år beregnet med dagens ledningslengder for Odda, Tokheim, Tyssedal og Skare. Tallet er ikke regnet ut for de øvrige vannverkene, da ledningslengden forventes å øke i framtiden og tallet vil bli feil. l/p.d er kun vist for Odda, Tokheim, Tyssedal og Skare. Det er vanskelig å benytte denne enheten når det er stor andel hytter i forhold til fastboende ved et vannverk Dimensjonerende maksimalt døgnforbruk Maksimalt døgnforbruk er dimensjonerende vannforbruk for hvert vannverk, forutsatt at det er basseng i nettet som utjevner timeforbruket. Maksimalt døgnforbruk blir beregnet på følgende måte: Q dim = f maks * Q midlere f maks kalles døgnfaktor og vil variere med antall abonnenter. Generelt er døgnfaktoren større for små vannverk, og den reduseres med stigende lekkasjevannmengde. For vannverk som ikke har basseng er det maksimalt timeforbruk som er dimensjonerende, og formelen må da multipliseres med en timefaktor. Tabellen viser dimensjonerende vannforbruk, Q dim for år 2040 for vannverkene i Odda. Tabell 72 : Dimensjonerende vannforbruk i 2040 alle vannverk maks døgnforbruk. Vannverk Prognose for midlere forbruk Maks døgnfaktor Maks døgnforbruk Merknad m 3 /d l/s f maks l/s Odda ,2 1,8 72 Inkl 175 m 3 /d til spyling og modning Tokheim ,0 1,7 20 Hovedreserve ligger i lekkasjereduksjon. Tyssedal ,0 1,7 20 Inkl 50 m 3 /d til spyling/modning av marmorfilter. Hovedreserve ligger i lekkasjereduksjon. Skare 300 3,5 1,7 6 Ved UV-dose 30 mws/cm 2. Seljestad ,0 2,1 25 Håra 605 7,0 1,9 13 Røldal 450 5,2 1,7 9 Digranes 45 0,5 1,9 1 Eksisterende vannbehandlingsanlegg ved Odda, Tyssedal, Skare, Håra og Digranes er dimensjonert for vannmengden som tabellen viser. Dimensjonerende vannmengde for Seljestad og Håra er hentet fra Skisseprosjektet fra Eksisterende vannbehandlingsanlegg ved Håra er dimensjonert for denne vannmengden.

112 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK ODDA VANNVERK TILTAK OG HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE VANNVERK 5.1 Tiltak ved Odda vannverk Grunnvannsbrønner Jordal og overføringsledning (tiltak OD1-OD2) De tre løsmassebrønnene på Jordal er hovedvannkilde for Odda vannverk. To av brønnene som er i drift ble etablert i 1993 (B1 og B2) og den tredje i 1996 (B4). Det har i hele driftsperioden vært problemer med begroing av fra jernbakterier og utfelling av oksydert jern, og muligens mangan, i overføringsledninger fra Jordal til Åstød VB og i brønnene. Begroing i tidligere brønn 3 var årsaken til at brønn 4 ble etablert. Det har også vært problemer med begroing fra jernbakterier nede i brønn 1. Dette medførte redusert kapasitet, og i 2007 ble pumpe og rør heist opp og renset. Også ledningen mellom brønntopp og felles ventilhus ble rengjort. For å opprettholde kapasiteten i de 2 eksisterende overføringsledningene fra felles ventilhus til Åstød VB, blir det utført pluggkjøring ved behov. Asplan Viak har fulgt opp brønnene ved Jordal over flere år og har omfattende grunnlagsmateriale når det gjelder kapasitet og vannkvalitet. Det er tidligere gjort vurderinger av utfelt materiale (NIVA 1998) og mulige tiltak (Asplan Viak AS 1998). I arbeidet med tiltak for å bedre råvannskapasiteten og vannkvaliteten, så har vi kommet fram til to tiltak: Rehabilitering av eksisterende brønner Etablering av 1 2 nye erstatningsbrønner Bilde 1 Grunnvannbrønnene på Jordal Tiltak OD1 - Rehabilitering av eksisterende brønner: En rehabilitering av brønnene omfatter klorering og syrevask. Formålet er å fjerne begroing fra jernbakterier nede i selve brønnen og rundt brønnfilteret, noe som reduserer kapasiteten. Rehabiliteringen må utføres for alle 3 brønnene. Detaljert beskrivelse av prosedyre for rehabilitering er beskrevet i eget notat fra 2007 (Asplan Viak). Mens rehabilitering pågår må reservekilde Sandvinvatnet benyttes. Kommunen må utføre testing av reservepumpe og pluggkjøring av overføringsledninger før rehabilitering kan startes opp. Rehabiliteringen omfatter først klorering og syrevask. Det kan være aktuelt å supplere med mekanisk rengjøring med børster innvendig i brønnene for fjerning av utfelt jern/mangan på brønnfilter og stigerør. Det er også aktuelt med ny tiltrekking av brønnene, dvs. å løsne og suge ut utfelt materiale (jern/mangan) og finstoff på utsiden av brønnfilteret, for rehabilitering

113 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK ODDA VANNVERK 113 av de naturlige filtermassene (grus/grovsand). For mest effektiv tiltrekking er det aktuelt å benytte mammutpumpe (kraftig inn/ut-pumping) og utføre dette seksjonsvis på filterlengden med bruk av tett mansjett. Dette krever medvirkning av brønnborerfirma med egnet kompetanse og utstyr. Det forutsettes også noe medvirkning fra kommunen. Det antas at i løpet av en del år, så vil jernbakterier og begroing bygge seg opp igjen, og tiltaket må da gjentas. Tiltak OD1 - Etablering av nye brønner som supplering eller erstatning Et tiltak er å erstatte eller supplere eksisterende produksjonsbrønner med 1-2 nye brønner. Dette er et tiltak for å øke sikkerheten ved vannverket, og for å møte evt økende vannbehov i framtida. Arbeidet med vurdering av mulighet for nye brønner og plassering av disse er i gang. I tiltaket er det regnet med 2 stk brønner hver med en dybde på ca 30 m med brønntopp, tilsvarende eksisterende brønner. Plassering av brønnene er ikke bestemt ennå, og det er antatt 60 m grøft for tilkobling av brønnene til eksisterende felles ventilhus. I ventilhuset er det behov for ombygging for å ta inn de nye brønnene med måleutstyr, ventiler og rør. Det kan også være aktuelt å fylle ut masser i Sandvinvatnet ved etablering av ny brønn. Tiltak OD2 - Ny sjøledning i Sandvinvatnet Det er i dag 2 parallelle overføringsledninger lagt i Sandvinvatnet fra grunnvannsbrønnene på Jordal til Åstød VB. Det er begroing i overføringsledningene pga jernbakterier, som medfører økt ruhet og redusert kapasitet. Ledningene blir i dag pluggkjørt ca 1 gang pr år. Ledningene kan få økt kapasitet dersom de pluggkjøres oftere, for eksempel 4 ganger/år. Åstød vannbehandlingsanlegg Grunnvannsbrønner Jordal Sandvinvatnet På sikt blir det behov for en ny supplerende overføringsledning i Sandvinvatnet, for å øke sikkerheten og møte et evt økende vannbehov i framtida. Det er behov for totalt 1350 m sjøledning fra felles ventilhus på Jordal til Åstød VB, inkl landtak med grøft under vann og på land. Ledningstrase er skissert på tegningen. Ved kryssing av landtange ved Jordal er det behov for luftekum. Ved Åstød VB ligger eksisterende ledninger svært dypt. Det er derfor aktuelt med grunn grøft og luftekum før ledningen føres inn i Åstød VB

114 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK ODDA VANNVERK 114 Tilråding og framdrift for tiltakene OD1 og OD2 Det er behov for relativt raskt tiltak. Sikkerheten ved vannverket blir redusert når kapasiteten på råvannskilden og overføringssystem går ned som følge av begroingen. Vi anbefaler at det først gjennomføres en rehabilitering av brønnene og at en vurderer resultatet fra tiltaket før en vurderer å bore flere brønner. Når det bores nye brønner, så vil det være en viss risiko for at problemet med begroing fra jernbakterier også kan oppstå i disse. Vi anser det derfor som viktig å også vedlikeholde eksisterende brønner slik at disse kan være i drift i så mange år som mulig. Vi anbefaler også å innføre en hyppigere pluggkjøring av overføringsledningen, slik at investering i ny overføringsledning kan utsettes i noen år Tiltak på ledningsnettet (tiltak OD3-OD8) Tiltak OD3 - Meierisvingen utskifting av vannledning I forbindelse med Statens vegvesen sitt prosjekt med å utbedre Meierisvingen-Røldalsvegen, skal Odda kommune bygge ny VA-trase på strekningen. Utbyggingen omfatter utskifting av gammel vannledning DN300 mm i grått støpejern, som erstattes av 275 m DN300 mm duktilt støpejern. Samtidig blir alle anboringer og 4 vannkummer i dårlig forfatning skiftet ut. Hovedårsaken til tiltaket er ønske om å få ryddet vekk gamle anboringer og stikkledninger som ligger i vegen. Mange av disse er av galvanisert stål fra 50-tallet. Erfaringer tilsier at disse bør skiftes ut, da lekkasjene kan være store fra denne type ledninger. Ny vannledning i duktil støpejern er videre sikrere for både nytt veganlegg og for kommunen mhp driftssikkerhet. Den gamle ledningen i grått støpejern er sårbar i forhold til anleggsdrift, endringer i belastninger mm. Det er hentet inn felles anbud på tiltaket med Statens Vegvesen. Anleggsstart høsten 2010, med ferdigstillelse i Tiltak OD4 - Vannkumutbedringer Det er behov for å rehabilitere/skifte ut en del vannkummer på nettet ved alle vannverkene. Odda kommune er i gang med et kumutbedringsprosjekt, der det blir lagt opp til å utbedre kummer ved vannverkene i 4 etapper over 4 år. Arbeidet gjelder mellom annet drenering av vannkummer som har permanent høy vannstand, utskiftning av defekte stengeventiler og utskifting av kummer som ikke tilfredsstiller dagens standard. Anleggsstart i mai Ved Odda vannverk er det planlagt å utføre følgende etapper: 1. etappe: Utskifting av 6 kummer, fjerning av 2 kummer og 1 hydrant 2. etappe: Utskifting av 3 kummer, rehabilitering av 2 kummer. 4. etappe: Utskifting av 4 kummer. Trykkreduksjon mot Skogen: På Freim bør det monteres en direktestyrt trykkreduksjonsventil i kum 5721 (tidl. kum 3) på ledning mot Skogen.

115 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK ODDA VANNVERK 115 Tiltak OD5 Sanering av vannledninger I målsettingene er satt opp at det skal saneres >0,5 % av ledningsnettet årlig. For Odda vannverk utgjør dette sanering av >190 meter vannledning pr. år. I 2010 er det blitt utført rørinspeksjon av avløpsledninger i områdene Rødna, Eidesmoen og Tjoadalen. Mye av avløpsledningene i dette området er i dårlig forfatning og skal skiftes ut eller saneres med no-dig metode. Også deler av vannledningsnettet i dette området er i dårlig forfatning, og det skal vurderes å skiftes ut/saneres samtidig. De fleste vannkummer bør uansett skiftes ut. Følgende strekninger blir prioritert i første omgang (det henvises til skisse i vedlegg 2.3): Rødna: Ca 500 m DN100/150 mm støpejernsledning. Eidesmoen: Ca 400 m DN150 mm støpejernsledning. Tjoadalen: Ca 400 m DN100/DN150 støpejernsledning vurderes. Hovden: Ca 250 m DN150 støpejernsledning vurderes I handlingsplanen er det lagt inn kostnader til utskifting/sanering av ytterligere 850 m vannledning ved vannverket i perioden Tiltak OD6 - Smelteverkstomta Reguleringsplan for smelteverkstomta Sør er vedtatt i Odda kommunestyre sak 080/08. Arbeid med detaljregulering av kjøpesenter på deler av smelteverkstomta er igangsatt i Det er planlagt at kommunen skal investere i hovedvannledningene i området. Organisering av utbyggingen er ikke endelig avklart, men det er aktuelt at utbygger foretar arbeidene og at kommunen dekker en nærmere avtalt del (RS) ved overtakelse. Tiltak OD7 - Ringledning Odda brygge I forbindelse med utbygging av Odda Brygge er det planer om strandpromenade, turistkai mv i tillegg til hotellanlegg. Det er utarbeidet reguleringsplan for området. I forbindelse med utbygging av Odda brygge skal det etableres en ny ringledning i sentrum. Deler av ringledningen ble utbygd i forbindelse med utbygging av Straumen AP, og fra eksisterende vannledning ble det lagt en Ø225 mm sjøledning over utløpet av Opo til Odda brygge. Det gjenstår å bygge ca 250 m ledning til Almerket for å etablere ringledningen. Dette vil være et viktig tiltak i forbindelse med å sikre vannforsyning og brannvann til Odda Brygge. Tiltaket er også viktig for å sikre vannforsyningen til østsiden av Opo, der det i dag kun ligger en ledning over elva. I avtalen som er utformet mellom Odda kommune og Almerket AS er det sagt at "Før utbygging starter skal tekniske hovedanlegg for veg, overvatn, strømføring, vatn, avløp, fjernvarme m.m. være ferdig planlagt og godkjende. Den tekniske planen for infrastruktur skal utarbeidast og kostast av utbygger og vera basert på eigne avtalar med Odda kommune for trafikkområda og VA-anlegga, og med Odda Energi for strømforsyning". Odda kommune bør pålegge utbygger av Odda Brygge å legge det som gjenstår av ringledningen i forbindelse med utbyggingen på området. Ringledningen bør bygges ut etter kommunens VA-norm, og overtas til kommunalt drift og veldikehold.

116 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK ODDA VANNVERK 116 Tiltak OD8 - Øvre Hjøllo og nedre Mannsåker I dag er det privat vannforsyning på Øvre Hjøllo og Mannsåker, det henvises til vurdering av vannverkene i kap 6.1 og 6.4. Øvre Hjøllo og nedre Mannsåker er planlagt koblet til kommunal vannforsyning i forbindelse med at det skal legges kommunal avløpsledning forbi Øvre Hjøllo til Mannsåker. Det planlegges å legge 220 m kommunal hovedvannledning i felles grøft med avløpsledning. Kommunal vannledning avsluttes med kum på ca kt 50 moh, der traseen kommer opp i vegen mellom Mannsåker og Øvre Hjøllo. Fra kommunal hovedledning legges nye private vannledninger til eksisterende private ledningsnett på henholdsvis øvre Hjøllo (kt moh) og nedre Mannsåker (kt moh). Bebyggelsen forøvrig på Mannsåker ligger opp mot kt 120. Privat vannledning til Øvre Hjøllo får en lengde på ca 100 m. Området kan forsynes ved gravitasjon fra sentrumssonen, der trykket i sonen er bestemt av basseng kt 90 på Åstød. Privat vannledning til nedre Mannsåker får en lengde på ca 200 m. Det er i tillegg behov for en trykkøkningsstasjon, denne skal bygges og driftes i privat regi Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Tiltak Beskrivelse Entreprisekostnad mill kr Budsjettsum mill kr OD1 Tiltak brønner 2,0 * Rehabilitering av eksisterende brønner 0,10 * 2 stk nye grunnvannsbrønner 1,44 OD2 Supplerende overføringsledning i Sandvinvatnet (1350 m) 3,46 4,5 OD3 Meierisvingen - ledningsanlegg 1,15 1,5 OD4 Vannkumutbedringer- 13 nye kummer, rehab. av 2 kummer, 1,92 2,5 fjerning av 2 kummer OD5 Sanering av vannledninger 200 m årlig i 12 år, 5000 kr/m 9,23 12,0 OD6 Smelteverket - ledningsanlegg 2,44 3,17 OD7 Ringledning Odda brygge 0,77 1,0 OD8 Øvre Hjøllo og nedre Mannsåker m vannledning 0,27 0,35 Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 20,8 15% uforutsett 3,1 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 3,1 Budsjettsum 27,0 27,0

117 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK Tiltak ved Tokheim vannverk Bakgrunn Følgende hovedvannkilder og utbyggingsløsninger er vurdert for Tokheim vannverk: Alternativ 1 Askabekken + eksisterende VB + nytt Tokheim HB Alternativ 2 Tokheimselva + nytt Tokheim HB/VB Alternativ 3 Askabekken + nytt Tokheim HB/VB I begge alternativene med Askabekken som hovedkilde, er Tokheimselva suppleringskilde. Følgende andre vannkilder i området er ikke vurdert videre: Eitrheimselva er i dag krisevannkilde for Tokheim vannverk. Elva har ikke tilstrekkelig kapasitet til å være hovedvannkilde for Tokheim vannverk. I tillegg vil vannkvaliteten medføre en omfattende vannbehandling. Tilknytning til Odda vannverk: Dersom Tokheim vannverk skal forsynes med vann fra Odda vannverk er det behov for følgende tiltak: 1600 m ny vannledning fra Kalvanes til Tokheim VB. 2 stk nye trykkøkningsstasjoner, en plassert mellom Odda sentrum og Kalvanes og en plassert i Tokheim VB mot høytrykkssonen på Tokheim. En ny grunnvannsbrønn ved Jordal VP En ny overføringsledning mellom Jordal VP og Åstød VB, pga begroingsproblematikk og stort trykktap i eksisterende ledninger. Utvidelse av kapasiteten ved Åstød VB med et ekstra filter etc. Dette blir svært kostbart, og er ikke vurdert videre. I tillegg kommer sikkerhetsmomentet med at Tokheim har egen vannkilde Vurdering av Askabekken som hovedvannkilde Bakgrunn I forrige hovedplan vann fra 1999 er oppkommet Askabekken planlagt som ny vannkilde for Tokheim vannverk, med eksisterende vannkilde Tokheimselva som reservekilde. Askabekkkilden består av flere oppkommer i nedkant av en grov steinur ovenfor Askane med beliggenhet som vist på figur 2. Figur 3 viser områder med ur og rasmasser i området ovenfor og ved kildene Kapasiteten til Askabekken er tidligere målt til minimum 10 l/s, basert på daglige målinger fra januar 1926 til juni For øvrig varierte vannmengden mellom 12 og 20 l/s (til sammenligning er målt midlere vannforbruk ved vannverket ca l/s). Kapasiteten til Askabekken er usikker, og det arbeides med å kartlegge denne bedre. Utførte undersøkelser så langt omfatter: 1. Gjennomgang av tidligere vurderinger og geologiske og hydrologiske data 2. Befaring uke 24, 2009 av kildeområdet og Askabekken 3. Måling av vannføringen i Askabekken i en dam nedstrøms kildene. 4. Prøvetaking og vannanalyser av vann fra hver av de tre største oppkommene

118 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 118 Når det gjelder mulige planer om kraftverksutbygging og evt. konsekvenser for Askabekken, henvises til kap Utførte undersøkelser Vannføring er målt i overløpet fra det gamle inntaksbassenget nedstrøms kildene. I overløpet ble det først påmontert en 160 mm rørstuss og som målekar ble benyttet en 300 l plastdunk (fig 4). Målepunktet ligger ca 100 m nedstrøms kildeutslagene og det vil derfor tilføres noe overvann i tillegg til grunnvann fra kildene. Mest interessante måleperiode vil imidlertid være i tørrværsperioder med minst vannføring i kildene og lite eller ingen overvannsavrenning. Med de vannmengdene som er målt i perioden juli 2009 februar 2010, tar 160 mm røret ikke unna for tilsiget til bassenget og det renner litt over kanten på dammen. Etter målingen 24. februar 2010 begynner tilsiget å minke. Observasjoner er vist i Tabell 73: Vannføring og observasjoner ved dam i Askanebekken. Nedbør i Tyssedal i perioden juli august 2010 er vist på figur 6 (mm/ døgn). Resultater av vannanalyser er vist i vedlegg 3.2 Ved avtagende vannføring kom behov for mer nøyaktige og kontinuerlige målinger. Den ble et V-overløp montert (se fig 5). Kildeområdet Kildene kommer fram i en kildehorisont i nedkant av en ur. Det er tre hovedutspring (fig 7a og 7b) som alle samles i en bekk ca 50 m nedenfor kildeområdet. I tilløpssonen til kildene, dvs. i bunnen av urmassene, renner vannet mellom store steinblokker og kan høres som mindre bekkeløp ovenfor kildeområdet. Det antas at vannet strømmer til fra et stort område med ur og rasmasser. Askabekken Figur 2: Askanebekken med kildeområdet merket med gult

119 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 119 Figur 3: Områder med ur og rasmasser i området ved Askane-kildene. Lys rosa: Fjell, Mørk rosa: Ur og rasmasser Figur 4: Installasjoner for vannføringsmåling i dam ved Askanebekken

120 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 120 Figur 5: Utforming av V-overløp fra oppsamlingskum nedstrøms kildeområdet For skarpkantet V-overløp med åpningsvinkel, og vanndyp h(m), over bunn i V gjelder følgende 2 5 m 8 2 Q tg 2g h s formel for vannføring: 15 2 der er overløpskoeffisienten Under gitte forutsetninger, som i tilstrekkelig grad oppfylles ved den aktuelle måledammen, kan formelen forenkles til: Q = 0,0083 * H 5/2, der H måles i cm og vannføring er i l/s. Figur 6: Nedbør i mm/døgn i Tyssedal for perioden juli 2009-august 2010.

121 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 121 Tabell 73: Vannføring og observasjoner ved dam i Askanebekken Dato Q (l/s) > > > > > > > > > > > > > > > > > < , , , , , , , , Merknad: Sol, 24 gr, fortsatt vått i terrenget. 160 mm røret tar ikke unna for tilsiget til bassenget, det renner litt over kanten på dammen. Lett skyet oppholdsvær, temp. 18 grader. Overskyet oppholdsvær, temp grader. Noen få regnbyger siden forrige måling,men nedbøren har vært minimal. Veret er delvis skya, yr og regn. Temp rundt 16 grader Veret er delvis skya, yr og regn. Temp rundt 16 grader Litt mindre regn denne veka. Temp 20 gr. Sol, litt overskyet temp.15 grader. Vått i terrenget, store nedbørsmengder og Overskyet - sol temp. 13 grader. Det har vært mye nedbør i den senere tid. Temp. 15 grader. Litt nedbør, temp. 15 grader. Augustmåned var den fjerde våteste på Vestlandet siden Litt regn, + 11 grader. Temp. 4. grader. Oppholdsvær, men det har vært mye nedbør den siste tiden. Sol, temp 4 gr Sol, temp 5 gr Regn, sludd, temp 4 gr. Sol, 4 gr. Mye regn/flomvarsel for ca 10 dg siden. Det er like mye vann i dammen som det var tidligere, vannet renner over kanten av dammen. Det er nå litt mindre vann i gammel intaksdam. Vannet står 5 cm under bassengkanten. I de tre kildene er det også litt mindre tilsig. Det er mest vann i kilde nord og sør. V - overløpet i Askanebekken er montert. Vannhøyde fra bunn V - profil er 17 cm. Temperatur + 11 grader. Overskyet, litt regn Vannstand V - profil=17 cm. Bøttemåling 20 l på 2,1 til 2,3 sek = ca 10 l/s. Sol, temp 9 grader. Temperatur + 8 grader, overskyet vær. Vannstand fra bunn V - overløp er 16,5 cm. Overskyet, litt regn. Temp. + 7 grader. Fra bunn V - overløp til vannstand 15 cm. Sol, fint vær temp +3 grader. Kuldegrader om natten siste 3-4 dager. V - overløp =15 cm. Regnbyger + 9 grader. Vannmåling fra bunn V - overløp til vannstand 16 cm. kl Sol,fint vær, temp + 4 grader. Vannmåling V - overløp = 15,5 cm. Kaldt om natten de siste dagene, minusgrader natt til i dag. På Folgefonna det nok en del kuldegrader om natta. Sol,fint vær,temperatur + 14 grader. De siste par dagene har det vært fint vær på dagtid. Det er kaldt om natten. Vannmåling fra bunn V -overløp til vannstand 16 cm. kl Sol, fint vær temperatur + 11 grader. Kaldt om natten, trolig fremdels nattetemp. ned mot 0 grader på Folgefonna. Lite snøsmelting. Vannmåling V - overløp = 16.5 cm. Sol, fint vær,temp. kl grader. Vannmåling V - profil til vannstand 17.5 cm. V overløp i Askanebekken 19,5 cm, temperatur ca.17*c, overskyet kl I V-overløp var det vannspeil til 20 cm. Sol og fint vær, ca. 18' C V overløp i Askanebekken, vannspeil til 20,0 cm. Lettskyet og sol, ca.22*c I V-overløp så var vannspeilet til 21 cm. Været var overskyet. Tempratur ca.19,5*c Regn, temperatur 16 grader. Fra bunn V - overløp til vannstand 21.5 cm. Sol, temp.21 grader. Vannmengde fra bunn V - overløp til vannstand 21.5 cm. Sol, temp grader cm fra bunn V - overløp til vannstand. Overskyet, litt sol, temp grader cm fra bunn V - overløp til vannstand. Pent vær,sol, temperatur + 18 grader. Vannstand V - profil = 20.5 cm. Temperaturen er høy på dagtid, men trolig minusgrader på Folgefonna om natten. Pent vær, sol, temperatur + 1 grad. Høyde fra bunn V - profil til vannspeil 21 cm. Sol,pent vær, temperatur - 5 grader. Høyde fra bunn V-profil til vannstand er 18,5 cm. Overskyet vær, temp +2 grader. Mye regn 15 og Høyde fra bunn V-profil til vannstand 17.5 cm Sol,pent vær. Temperatur - 1 grad. Høyde fra bunn V - overløp til vannstand 17 cm. Overskyet, temperatur + 6 grader. Vannstand fra bunn profil 16 cm. Overskyet, temp. + 6 grader. Fra bunn V- profil til vannstand 16 cm. Regn,temparatur + 7 grader,snøsmelting. Høyde fra bunn V - profil til vannstand 19 cm. sol, flott vær, temp grader. Høyde fra bunn V - profil til vannstand 19 cm.

122 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 122 Figur 7a: Urmasser ovenfor kildeutslagene ved Askane Figur 7b: To av de tre hovedkildene ved Askane Kildekapasitet i Askabekken Observert kapasitet har i hele perioden 1. juli februar 2010 ligget over 30 l/s. Etter målingen 24. februar begynte tilsiget å minke, og minimum ble målt den 15. april til 7,5 l/s. Vannmengden økte sakte til maks 18 l/s den Vannmengden holdt seg på 18 l/s inntil den ble målt til 16 l/s den Minste vannføring vinteren 2011 ble målt i mars til 8,5 l/s. Det var relativt mye nedbør i 2009 og særlig i november. Desember var imidlertid relativt tørr, og vinteren videre var tørr og den kaldeste på mange år, med en sammenhengende kuldeperiode på 3 måneder. Lite nedbør (snø) vinteren 2010 resulterer i mindre vann i Askabekken sommeren 2010 sammenlignet med Det er viktig med videre oppfølging i 2011 for å finne ut hvordan dette utvikler seg videre. Askabekken har ikke tilstrekklig kapasitet til å forsyne vannverket alene hele året. Midlere vannforbruk ved vannverket ble i 2009 målt til 10 l/s. I kap. 4 i kommunedelplanen er maks døgnforbruk beregnet til ca 20 l/s. Maks døgnforbruk oppstår vanligvis om sommeren med hagevanning, men ved Tokheim vannverk er variasjon i forbruket sterkt påvirket av lekkasjer. Dersom Askabekken bygges ut, må det suppleres med vann fra Tokheimselva i perioder. Det er svært viktig med lekkasjereduksjon ved vannverket, noe som vil øke kapasiteten til Askabekken i forhold til vannbehovet. Det er viktig å bygge ut høydebasseng som kan jevne ut variasjoner i forbruket.

123 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 123 Vannkvalitet i Askabekken Vedlegg 3.2 viser resultat fra vannprøver som er tatt fra hvert av oppkommene. Mikrobiologisk vannkvalitet har vært relativt god til tross for at kildene ligger ubeskyttet. Et noe høyt kimtall og forekomst av koliforme bakterier må forventes. Kjemisk vannkvalitet er god for alle analyserte stoffer. Turbiditet er lav med et gjennomsnitt på 0,42 FNU. Vannbehandling Askabekken Nødvendig vannbehandling for Askabekken er fjerning av partikler ved siling i trykksil, og desinfeksjon ved UV-stråling + reserveklor. Metode for ph-justering må vurderes. Kravet til ph i Drikkevannsforskriften er 6,5-9,5 og vannet skal ikke være korrosivt. I Askabekken er ph i gjennomsnitt målt til 6,75, men ph varierer mellom 6,3 og 7,3, og det må derfor tas flere vannanalyser. En så lav ph er korrosivt i forhold til kobberrør i bygg og støpejernsrør i nettet. Kalsiuminnhold og alkalitet i vannet er relativt høy, med gjennomsnittlig 6,6 mg Ca/l og alkalitet på 0,3 mmol/l. Årsaken til variasjon i ph ser ut til å være variasjon i vannets CO 2 innhold, og dette vil gjøre en evt ph-justering ustabil. Ved utbygging av samlebassenget i inntaket, bør en prøve å redusere CO 2 -innholdet ved å lufte vannet ved innløp til samlebassenget, og se hvor høyt en får ph (lite CO 2 gir høyere ph). Dette benyttes som grunnlag for videre vurdering. Den mest aktuelle metoden for ph-justering er trolig dosering av vannglass, med levering i bulk til en lagertank på minst 5 m 3. Metoden er lite plasskrevende og svært rimelig i forhold til marmorfilter. Askabekken + reservekilde Tokheimselva Askabekken har ikke kapasitet til å forsyne vannverket hele året, og må i perioder med lavvannsføring suppleres med vann fra Tokheimselva. Tokheimselva får status som suppleringskilde når den blandes med Askabekken. Når Tokheimselva er i drift alene får den status som krisevannkilde pga periodevis høyt partikkelinnhold. Tokheimselva har periodevis svært høy turbiditet (dvs. innhold av partikler), i det ordinære prøveprogrammet i perioden er høyeste verdi i råvann målt til 12 FNU, med et gjennomsnitt på 3,2 FNU. Høsten 2010 ble det utført et pilotforsøk med mikrofiberfilter, under et tilfelle med ekstrem turbiditet. I forsøket ble turbiditeten redusert fra 21 til 2,8 FNU ved 3 µm filteråpning. I et annet forsøk ble turbiditeten redusert fra 13 til 3,5 FNU ved 2 µm filteråpning. Resultatet fra analysene finnes i vedlegg 3.2. Når Askabekken er bygd ut vil en utføre blandingsforsøk med Tokheimselva. Det er håp om at det ikke blir nødvendig med ytterligere partikkelfjerning i Tokheimselva, og at når vannet fra Askabekken og Tokheimselva blandes, så vil turbiditeten ligge under kravet i Drikkevannsforskriften på 1 FNU ut fra behandlingsanlegget og 4 FNU på nettet. Men endelig behandlingsmetode vil bli besluttet etter nevnte blandingsforsøk. Det skal uansett settes av plass på tomta til en evt. framtidig partikkelfjerning. Det henvises til kap for vurdering av ulike metoder for partikkelfjerning. Dersom det skulle bli nødvendig i framtida, antar vi at mikrofiberfilter vil være den mest aktuelle metode for Tokheimselva som suppleringskilde.

124 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 124 Inntaksløsning i Askabekken En god inntaksløsning vil være en liggende, lukket, gravd inntaksgrøft i kildeområdet som skissert på figur 8. Pga. grove urmasser, må prinsippet for kildeinntak modifiseres. Det kan bli aktuelt med separate inntak fra hver av de tre hovedutspringene som skissert på figur 9. Som en del av inntaksløsningen bør det tilføres tette dekkmasser over kildesonen og nærområdet bør inngjerdes. Det kan ikke forventes at råvannskilden, selv etter tiltak, vil utgjøre en sikker hygienisk barriere. Figur 8: Prinsippskisse (avviker betydelig fra reelle forhold) av inntaksløsning for grunnvann fra kildeområde Figur 9:Skisse av mulig inntaksløsning fra de tre hovedutspringene Vurdering av Tokheimselva som hovedvannkilde I dette kapittelet er vurdert behov for tiltak dersom Tokheimselva skal beholdes som hovedvannkilde. Kraftutbygging AS Tyssefaldene hadde planer om kraftutbygging for Eitrheims- og Tokheimsvassdragene, men de fikk avslag på konsesjonssøknad i 2005 fordi deler av utbyggingen ligger inne i Folgefonna Nasjonalpark (åpnet i 2005) og i Buer Landskapsvernområde. Statkraft og Tyssefaldene har ikke anket vedtaket.

125 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 125 Det henvises til kap for mer opplysninger om saken. Kort oppsummert har vi fått opplysninger fra en grunneier at Tyssefaldene ser på andre alternativ uten Eitrheimsvassdraget. Det har ikke lykkes å få noen opplysninger/trasealternativ fra Statkraft/Tyssefaldene om saken. Pr mai 2010 opplyser Tyssefaldene at de ikke har planer om å gjenoppta prosjektet. Ved en evt redusert utbygging uten Eitrheimsvassdraget, så blir det trolig større avstand mellom overføringstunnel og Askabekken og dermed mindre sjanse for at Askabekken blir berørt. Avtale om uttak av vann Det henvises til kap Klausulering og vannrett. Odda kommune har i dag vannforsyning fra Tokheimselva med uttak av vann fra Boliden AS sin ferskvannsledning. Uttaket ligger rett ved eksisterende vannbehandlingsanlegg sør for Askane. Kommunen har en avtale med Boliden AS (tidligere Norzink) fra 1979 om å ta ut 12 l/s i perioden og 15 l/s i perioden abonnenter på Tokheim, som ikke er tilkoblet vannverket, har tilsvarende avtale om å ta ut 10 l/s. Vannkvalitet Det henvises til kap Vannkvalitet, med tabeller over råvannskvalitet i Tokheimselva og rentvannskvalitet ut fra Tokheim vannbehandlingsanlegg i perioden 2003 til Vannkvaliteten levert ut fra Tokheim VB tilfredsstiller kravene i Drikkevannforskriften med unntak for turbiditet og ph. Den periodevis svært høye turbiditeten kommer i hovedsak fra bresmelting. Brepartikler er svært finpartikulære, og tabellene viser at siling i eksisterende trykksil ikke fjerner disse partiklene. Iht krav i Drikkevannsforskriften er krav til turbiditet levert ut fra vannbehandlingsanlegget 1 FNU (tilsvarer tidligere FTU), mens krav til maks turbiditet ute hos forbruker er 4 FNU. Grafen nedenfor viser hvordan turbiditeten har variert over året i perioden , med høyeste målte verdi på 12 FNU, og et gjennomsnitt på 3,2 FNU i råvann: 14 Turbiditet, FNU Turbiditet, FNU

126 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 126 Vannbehandling - Generelt Vannanalysene viser at i tillegg til desinfeksjon, er det er behov for å redusere turbiditet og heve ph. I Drikkevannsforskriften er kravet til turbiditet en B parameter ut fra vannbehandlings-anlegget, men en C parameter ute hos forbruker. Definisjonen for en B-parameter er at nødvendige tiltak skal gjennomføres så snart som mulig for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Tilsynsmyndighet kan gi dispensasjon fra grenseverdien forutsatt at slik dispensasjon ikke medfører helserisiko, og forutsatt at tilfredsstillende forsyning fra andre vannkilder ikke er mulig. Dispensasjonen skal gis for kortest mulig periode, og kan ikke overstige 3 år, evt forlengelse kan bare gis fra det sentrale Mattilsynet. Turbiditeten i Tokheimselva er periodevis svært høy. Vannverket har fått dispensasjon fra Drikkevannsforskriften fordi Askabekken har vært planlagt som ny hovedvannkilde. Dersom Tokheimselva skal beholdes som hovedvannkilde, må det installeres vannbehandling som reduserer turbiditeten til under grenseverdien. Aktuelle metoder for reduksjon av turbiditet Turbiditeten i elva kommer i hovedsak fra brepartikler i forbindelse med bresmelting. Slike partikler er svært finpartikulære og har egenskaper som minner om leirepartikler. Det finnes ingen trykksiler som kan fjerne disse partiklene, heller ikke marmorfilter, dvs en må over på en mer avansert vannbehandling. Det finnes et par metoder som kan være aktuelle: 1. Fellingsanlegg 2. Mikrofiber filter Et membranfilter egner seg ikke for til å fjerne denne typen partikler, da erfaring viser at partiklene tetter igjen membranene. Partiklene fjernes dårlig i spyleprosessen, og reduserer kapasiteten og levetiden til membranene svært raskt. Fellingsanlegg Moldeprosessen egner seg dårligere til denne typen vannkvalitet, og er ikke anbefalt. Felling i et Dynasandfilter vil kunne fjerne brepartiklene. På Svalbard benyttes DynaSand-filter på brevann med gode erfaringer. Som fellingskjemikalium benyttes PAC (PolyAluminium Chlorid). DynaSand er et kontinuerlig sandfilter som fungerer etter motstrømsprinsippet. Dvs vannet føres inn nede i filteret, og renset vann tas ut i toppen. Koagulant (PAC) tilføres vannet før det føres inn i filteret, og sørger for fnokking og utfelling av brepartikler i filteret. En Mammutpumpe sørger for kontinuerlig rensing av filtermediet. Pumpen transporterer filtermediet til sandvasken i toppen, noe som medfører at filtermediet hele tiden beveger seg nedover i filteret. Vann fra sandvasken ledes bort som vaskevann. Filteret trenger ikke tas ut av drift for spyling av filtermediet. Det er kun mammutpumpen som krever energi. Dynasandfilteret bruker 8-10% av innkommende vann som vaskevann. Vaskevannet må føres til et sedimenteringsbasseng eller lamellseparator, som er plassbesparende. Slam avskilles og fortykkes, mens klarvannet tas ut i toppen. Ved Tokheim er det aktuelt med 2 stk Dynasand filter DST5000. Disse leveres prefabrikkert i stål eller GUP, med vindeltrapp i enden og gangbro over filtrene. Konstruksjonens byggemål er

127 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 127 LxBxH = 7100x3250x7255. Dynasand filteret er trykkløst, og bør produsere vann til et rentvannsbasseng. Mikrofiber Filter Et filter type Filtomat AMF 2 Mikrofiber Filter (tidligere kalt trådfilter ), kan leveres med filtreringsgrad ned til 2µm. Filteret består av en mengde filterkassetter montert inne i et rør, der hver kassett kan sammenlignes med en trådsnelle. Vannet føres inn i kassetten og trykkes ut gjennom filteret og filtrert vann samles opp røret. Partiklene holdes igjen av filteret. Filteret spyles med en spylepumpe, og spylingen starter ved et trykkfall over filteret på 2,5 mvs. Spyleprosessen tar ca. 10 minutter. Det kreves en vanntilførsel på 20 m 3 /h =5,6 l/s ved 9 bar. Det totale vannforbruket pr spyling er 3,5 5 m 3. Avløp fra spylingen inneholder ingen kjemikalier og kan føres til nærmeste bekk eller overvannsledning. Vannproduksjonen stanses under spylingen. Filteret bør produsere vann til et rentvannsbasseng, som forsyner abonnentene under spylingen. Dersom filteret produserer rett på nettet, så er det behov for 2 stk filter, der det ene produserer vann mens det andre spyles. Filterkassettene blir slitt over tid og må skiftes, og leverandøren garanterer kun en levetid på 1 år da denne er svært avhengig av belasting og vannkvalitet. Et tilsvarende filter har vært i drift ved Vik vannverk i Sogn i 7 år uten å skifte filter, og erfaringene der har vært gode. Mikrofiber Filteret har byggemål ca LxBxH = 4,5 x 1,5 x 2,5 m. I tillegg er det i lengderetningen behov for 2,5 m fritt areal for vedlikehold. Leverandøren i Norge har et pilotanlegg, en Mikrofiber Kassette Test Enhet, som enkelt kan fraktes rundt og testes på aktuell råvannskvalitet. Høsten 2010 ble pilotanlegget montert og driftspersonell i kommunen opplært. Det ble utført et pilotforsøk under et tilfelle med ekstrem turbiditet. I forsøket ble turbiditeten redusert fra 21 til 2,8 FNU ved 3 µm filteråpning. I et annet forsøk ble turbiditeten redusert fra 13 til 3,5 FNU ved 2 µm filteråpning. Resultatet fra analysene finnes i vedlegg 3.2. Anbefaling av metode Dersom Tokheimselva skal være hovedvannkilde, så må vannbehandlingsanlegget redusere turbiditet til under 1 FNU. Vi anbefaler derfor Dynasandfilter som vannbehandlingsprosess, da det er benyttet på lignende vannkvalitet med gode resultater. Mikrofiber Filter anbefales ikke på Tokheimselva som hovedvannkilde, da det i forsøket kun reduserte turbiditet ned til 2,8-3,5 FNU.

128 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK Nytt høydebasseng på Tokheim og tilkobling av 18 husstander 18 husstander i Tokheims-området blir i dag forsynt med udesinfisert vann direkte fra ferskvannsledningen til Boliden. Det er behov for ca 350 m vannledning for å koble disse husstandene til Tokheim vannverk. Kommunale VA-ledninger planlegges i hovedvegen opp til Tokheim. Gjeldende reguleringsplan for Tokheim er fra 1965, se utsnitt i vedlegg 3.5. Utbygging av kommunale VA-anlegg i området skal legge til rette for en utbygging i samsvar med denne reguleringsplanen. Det er forutsatt at eksisterende private vannledninger i området benyttes som stikkledninger og private samleledninger, som blir koblet til kommunal hovedledning i hovedvegen. Deler av eksisterende privat ledning fungerer i dag som forsyningsledning til både husholdning, gårdsdrift og vatning. Tokheim vannverk skal ikke levere vatningsvatn til jordbruk. Dette medfører at aktuell del av privat ledning må benyttes til vatningsvatn også i framtida, dvs med vannuttak fra eksisterende private uttak på ferskvannledningen til Boliden. Det kan vurderes å legge kommunal hovedledning mot Stølsvegen 12 dersom privat ledning skal benyttes til vatningsvatn. Videre forutsettes at de deler av private vannledninger som er i dårlig stand, blir skiftet ut i privat regi dersom de får pålegg om dette fra kommunen, for eksempel ved lekkasjer. Alle grunneiere og berørte parter vil bli kontaktet når videre planlegging startes opp. I forbindelse med utbygging av kommunale VA-ledninger i området, så foreslås å samtidig bygge et nytt høydebasseng med vannspeil mellom kt Den 8. september 2010 ble det gjennomført en synfaring med formål å finne en tomt for bassenget. Arealet ovenfor (vest) for ballbana på Tokheim egner seg godt til formålet. For å koble bassenget til den planlagte ledningen, så blir det behov for ca 90 m ekstra ledningsgrøft i tillegg til det som allerede er planlagt. Overløp fra bassenget kan føres til planlagt overvannsledning. Bassenget kan forsyne abonnenter opp til ca kote 70. Abonnenter fra kt må forsynes fra en ny trykkøkningsstasjon som plasseres i ventilkammeret til bassenget. For forsyning av høytrykkssonen må det legges ca 200 m ny høytrykksledning i samme grøft som de andre ledningene. Det presiseres at kommunen på dette stadiet i planprosessen ikke har gjort noen avtale med grunneier av den omtalte tomta for bassenget. Det videre viktig å sjekke at ikke anlegget kommer i konflikt med eventuelle freda og verneverdige kulturminner. Ved Tokheim vannverk er det i dag et bassengvolum på 200 m 3 som tilsvarer ca 23 % av midlere døgnforbruk. Eksisterende basseng ligger på Eitrheim, dvs i den andre enden av forsyningsnettet. I målsettingene er det beskrevet et samlet bassengvolum tilsvarende ett døgns midlere vannforsyning, det vil si ca 880 m 3 ved Tokheim vannverk. Dette gir behov for et nytt effektivt bassengvolum på ca 650 m 3 på Tokheim. Bassengene har følgende funksjoner: Sikkerhet: Bassengene vil gi vannforsyning ved brudd på overføringsledning eller annen driftsstans. Brannvann: Bassengene har brannvannsreserve, og et brannvannsuttak på 20 l/s i 2 timer tilsvarer 144 m 3. Utjevning: Bassengene fungerer som utjevningsvolum for timevariasjoner over døgnet slik at produksjonen ved vannbehandlingsanlegget kan være jevn. Dette er en fordel, spesielt i perioder når kapasiteten er knapp i Askabekken. Utjevningsvolumet anslås til ca 25 % av midlere vannforbruk, det vil si et vannbehov for utjevning på ca 220 m 3. Bassengene vil også virke trykkutjevnende, og vil gi et stabilt trykk for abonnentene.

129 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK Alternativ 1: Askabekken + eks VB + nytt Tokheim HB Utbyggingsløsning I dette alternativet bygges Askabekken ut som ny hovedvannkilde, med Tokheimselva som suppleringskilde. Askabekken overføres til eksisterende vannbehandlingsanlegg, som må rehabiliteres. Et nytt høydebasseng bygges på Tokheim. Inntak og overføring fra Askabekken Det er planlagt å sette ned 3 stk inntakskummer der vannkildene kommer opp av ura på ca kt 123, alternativt etableres en inntaksgrøft (se kap 5.2.2). Fra inntakskummene renner vannet inn i et samlebasseng på ca kt 120, med volum ca 50 m 3. Dette utformes slik at vannet luftes når det renner inn i bassenget. Det etableres stengeventiler og mulighet for uttapping på hvert inntak. Samlebassenget bygges med et ventilkammer og et lite overbygg over luker. Det er regnet med et plasstøpt basseng. Det er viktig at det ikke sprenges for å etablere inntakene og samlekummen, da det kan være risiko at vannkilden kan forsvinne. Bassenget utstyres med nivågiver, overløp og uttappingsmulighet. Nivå skal overvåkes i driftskontrollanlegget. Råvannsledning ut fra bassenget blir en trykkledning. Det må legges ca 380 m overføringsledning fra samlebassenget til eksisterende vannbehandlingsanlegg på Tokheim. Ledningen bør legges grunt i isolert PE-materiale. Sammen med ledningen legges signalkabel til nivågiver og strømkabel til samlebassenget. Det vil da ikke være behov for egen utestasjon i samlebassenget. Det bygges samtidig ca 200 m anleggsvei, som vil gjøre tilkomst til inntaket enklere i driftsperioden. Rehabilitering av eksisterende Tokheim vannbehandlingsanlegg (VB) Eksisterende vannbehandlingsanlegg må opprustes. Anlegget er gammelt og nedslitt, i tillegg er det behov for å øke kapasiteten til anlegget, og tilkobling av Askabekken krever i seg selv ombygging. Det blir trangt i anlegget, så kommunen må i tillegg kjøpe en eller to nabogarasjer for å få utvidet anlegget. Det vil da også bli enklere å drifte vannbehandlingsanlegget i byggeperioden. Nytt råvannsinntak fra Askabekken føres inn i vannbehandlingsanlegget. Det monteres vannmengdemålere på nytt og gammelt råvannsinntak fra henholdsvis Askabekken og

130 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 130 Tokheimselva. Det monteres reguleringsventil på inntaket fra Tokheimselva, og påslipp skal skal reguleres ved hjelp av nivå i samlebasseng i Askabekken. Det er regnet med å skifte ut eksisterende trykksil og UV-anlegg som er av en gammel type. Det er videre regnet med dosering av klor i reserve og dosering av vannglass for ph-justering. Det meste av eksisterende rør og ventiler må skiftes ut, da dette både er gammelt og slitt, og i stor grad må bygges om. Vannforsyning mot Eitrheim reguleres i dag ved en trykkreduksjonsventil i vannbehandlingsanlegget og en flottørventil i Fureflot høydebasseng. Dette bør endres til reduksjonsventil og reguleringsventil/vannmåler i vannbehandlingsanlegget, samt en vannmengdestyrt regulator i PLS som styres mot nivå i høydebassenget. I vannbehandlingsanlegget reguleres vannmengden mot nytt høydebasseng på Tokheim på samme måte som regulering av vannmengden mot Fureflot HB. I tillegg er det planlagt et omløp med tilbakeslagsventil som åpner i tilfeller når vannbehandlingsanlegget er ute av drift. Det nye Tokheim HB kan da forsyne mot Eitrheim. Kapasiteten i høydebassengene benyttes til timeutjevning. Når det er timeutjevning i vannforsyningsnettet kan vannbehandlingsanlegget dimensjoneres for maks døgnforbruk i stedet for maks timeforbruk. Dette er også en fordel i perioder når Askabekken har knapp kapasitet. I tilknytning til Tokheim VB skal det bygges et permanent nødstrømsaggregat, som starter automatisk når strømmen blir borte. Det er ikke plass i anlegget til nødstrømsaggregat, så kommunen må kjøpe nabogarasjer for utvidelse av anlegget. Aggregatet kan evt bygges i et senere byggetrinn. I perioden fram til dette blir etablert, må det doseres klor ved strømbrudd, som forsynes med strøm via utestasjonens batteribackup. Dette kan aksepteres på grunn av den gode vannkvaliteten i Askabekken. Når det etableres et nytt basseng på Tokheim, så er alle abonnentene forsynt fra basseng, og vannproduksjonen i Tokheim VB kan stenges ned inntil reserveklor er satt i drift manuelt. Nytt høydebasseng på Tokheim Bassenget er tenkt plassert ved ballbana på Tokheim, med vannspeil mellom kt , og et effektivt volum på 650 m 3. Det er i kostnadsoverslaget regnet med et frittstående prefabrikkert basseng med plasstøpt betongplate. I tilknytning til bassenget bygges et ventilkammer med overbygg i tre. Ny trykkøkningsstasjon for høytrykkssone på Tokheim plasseres i ventilkammeret. Det er regnet med totalt 450 m ledningsgrøft for tilkobling av 18 husstander og nytt HB på Tokheim. Felles grøft med avløp. Overløp fra bassenget føres til planlagt overvannsledning. Det er videre behov for 200 m høytrykksledning, som legges i samme grøft som øvrige ledninger. Det henvises for øvrig til kap

131 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 131 Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Utbygging av Askabekken: Grunn og ledningsarbeid 2,10 mill kr Bygningsmessige arbeider 1,00 mill kr Maskin og elektro 0,25 mill kr Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 3,40 mill kr 15% uforutsett 0,50 mill kr 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 0,50 mill kr Budsjettsum 4,40 mill kr Rehabilitering/oppgradering av eksisterende Tokheim VB Bygningsmessige arbeider 1,00 mill kr Maskin 1,80 mill kr Elektro og driftskontroll 0,70 mill kr Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 3,50 mill kr 15% uforutsett 0,53 mill kr 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 0,53 mill kr Budsjettsum 4,6 mill kr Nytt Tokheim HB + vannledning til 18 abonnenter på Tokheim Ledningsarbeider 2,50 mill kr Grunn- og utomhusarbeider, Tokheim HB 0,80 mill kr Prefabrikkert basseng (700 m 3 ) inkl betongplate 1,95 mill kr Ventilkammer m/treoverbygg 0,35 mill kr Maskinarbeider 0,55 mill kr Elektro og driftskontroll 0,55 mill kr Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 6,70 mill kr 15% uforutsett 1,00 mill kr 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 1,00 mill kr Budsjettsum 8,70 mill kr Budsjettsum totalt 17,7 mill kr I kostnadsoverslaget er regnet med et prefabrikkert høydebasseng montert på plasstøpt bunnplate. Dersom kommunen ønsker et plasstøpt basseng må budsjett summen økes med ca 2 mill. kr.

132 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK Alternativ 2: Tokheimselva + nytt Tokheim HB/VB Utbyggingsløsning I dette alternativet beholdes Tokheimselva som hovedvannkilde. Eitrheimselva er krisevannkilde som i dag. Det bygges nytt samlokalisert høydebasseng og vannbehandlingsanlegg på Tokheim. I eksisterende vannbehandlingsanlegg (kt 35) er det trangt og ikke plass til å bygge ut vannbehandling for partikkelfjerning. Anbefalt prosess i kap er Dynasandfilter. Vannet ut fra et Dynasandfilter er trykkløst, og det bør derfor produsere rentvann til et basseng. I dette alternativet bygges derfor et nytt vannbehandlingsbygg i tilknytning til det planlagte bassenget på Tokheim. Basseng på Tokheim er tenk plassert ved ballbanen, og er beskrevet i kap Bassenget skal ha effektivt volum på 650 m 3 og vannspeil i bassenget bør ligge mellom kt Det er regnet med et prefabrikkert frittstående basseng. Det må etableres et nytt uttak på ferskvannledningen til Boliden der kommunens VA-grøft krysser ferskvannsledningen. Råvannsledning i dimensjon DN150 mm tilkobles ferskvannsledningen til Boliden, og legges ca 90 m i felles grøft med øvrige ledninger frem til vannbehandlingsanlegget. Det er regnet med totalt 450 m ledningsgrøft for tilkobling av 18 husstander og nytt HB/VB på Tokheim, i felles grøft med avløp. Det er behov for DN200 mm forsyningsledning til lavtrykk og DN150 mm forsyningsledning til høytrykkssonen. Ø110 mm spillvannsledning og Ø200 mm overløpsvannledning fra anlegget føres til planlagt spillvanns- og overvannsledninger i samme grøft. Forsyningsledning til høytrykksonen legges videre ca 110 m i felles grøft, dvs totalt ca 200 m. 18 husstander på Tokheim som i dag får udesinfisert vann fra ferskvannsledningen til Boliden, skal kobles til kommunal vannforsyning. Det henvises til kap for nærmere omtale av dette tiltaket. Vannbehandling blir partikkelfjerning i 2 stk Dynasandfilter, desinfeksjon ved UV og reserveklor, justering av ph med dosering av vannglass. Trykkøkningsstasjon for høytrykkssone på Tokheim plasseres i bygget.

133 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 133 Det er videre regnet med å installere et automatisk startende nødstrømsaggregat i anlegget. Det er regnet med et vannbehandlingsbygg i ett plan med et areal på 180 m 2 Eitrheim forsynes via ny trykkreduksjonsventil og reguleringsventil som monteres i eksisterende vannbehandlingsanlegg (kt 35), samt en vannmengdestyrt regulator i PLS som styres mot nivå i høydebassenget på Eitrheim. En kan da benytte kapasiteten i høydebassenget til timeutjevning. Når det er timeutjevning i vannforsyningsnettet kan vannbehandlingsanlegget dimensjoneres for maks døgnforbruk i stedet for maks timeforbruk. Kostnader - alternativ 2 Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Ledningsanlegg Tokheim (450 m) 2,70 mill kr Grunn- og utomhusarbeider HB og VB 1,20 mill kr Prefabrikkert basseng (700 m 3 ) inkl betongplate 1,95 mill kr Vannbehandlingsbygg (ett plan m 2 ) 4,00 mill kr Maskinarbeider 4,55 mill kr Elektro og driftskontroll 0,80 mill kr Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 15,20 mill kr 15% uforutsett 2,30 mill kr 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 2,30 mill kr Budsjettsum 19,80 mill kr I kostnadsoverslaget er regnet med et prefabrikkert høydebasseng montert på plasstøpt bunnplate. Dersom kommunen ønsker et plasstøpt basseng må budsjettsummen økes med ca 2 mill. kr.

134 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK Alternativ 3: Askabekken + nytt Tokheim HB/VB Utbyggingsløsning I dette alternativet bygges Askabekken ut som ny hovedvannkilde med Tokheimselva som suppleringskilde, som beskrevet i alternativ 1. Men i stedet for oppgradering av eksisterende vannbehandlingsanlegg, så bygges et nytt vannbehandlingsanlegg i tilknytning til det planlagte høydebassenget på Tokheim tilsvarende alternativ 2. Basseng på Tokheim er tenk plassert ved ballbanen, og er beskrevet i eget avsnitt kap Bassenget skal ha effektivt volum på 650 m 3 og vannspeil i bassenget bør ligge mellom kt Det er regnet med et prefabrikkert frittstående basseng. Inntaket i Askabekken bygges som beskrevet i alternativ m råvannsledning føres sammen med strømkabel og signalkabel i egen grøft fra inntaksbassenget i Askabekken til Tokheim. Det bør legges isolert ledning i dimensjon Ø200 mm PE100 i grunn grøft. En kum med uttappingsmulighet må bygges i lavbrekket på traseen. Det må etableres et nytt uttak på ferskvannledningen til Boliden der kommunens VA-grøft krysser denne. Vannbehandlingsanlegget bygges i tilknytning til bassenget. I anlegget bygges inntak fra Askabekken og inntak fra Tokheimselva, begge inntakene utstyres med vannmengdemålere. Det monteres reguleringsventil på inntaket fra Tokheimselva, og påslipp skal reguleres ved hjelp av nivå i samlebasseng i Askabekken. Vannbehandlingsprosess blir i utgangpunktet partikkelfjerning i trykksil, desinfeksjon ved UVstråling og reserveklor, samt ph-justering ved dosering av vannglass. Blandingsforsøk med Askabekken og Tokheimselva vil vise om det blir behov for ytterligere partikkelfjerning. Trykkøkningsstasjon for høytrykkssone på Tokheim plasseres i vannbehandlingsanlegget. Det er videre regnet med å installere et automatisk startende nødstrømsaggregat i anlegget. Det er regnet med et vannbehandlingsbygg i ett plan med et areal på 135 m 2. Anlegget skal planlegges for evt senere utvidelse med partikkelfjerning dersom det blir et krav i fremtiden. Det er god plass til dette på den aktuelle tomta.

135 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 135 Det er regnet med totalt 450 m ledningsgrøft på Tokheim for tilkobling av høydebasseng og vannbehandlingsanlegg, samt de 18 husstandene som i dag få udesinfisert vann fra ferskvannsledningen til Boliden. Basseng og tilkobling av husstandene er beskrevet i kap Det er behov for ca 90 m DN150 mm råvannsledning fra ferskvannsledningen til vannbehandlingsanlegget, 450 m DN200 forsyningsledning til lavtrykk og 200 m DN150 mm forsyningsledning til høytrykkssonen. Ca 90 m Ø110 mm spillvannsledning og Ø200 mm overløpsvannledning fra anlegget føres til planlagt spillvanns- og overvannsledninger i samme grøft. I eksisterende vannbehandlingsanlegg (kt 35), bygges forsyningen mot Eitrheim høydebasseng om, slik at bassenget kan benyttes for timeutjevning. På ledningen mot Eitrheim monteres trykkreduksjonsventil og reguleringsventil, samt en vannmengdestyrt regulator i PLS som styres mot nivå i høydebassenget på Eitrheim. Eksisterende utestasjon i anlegget beholdes. Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Ledningsanlegg Tokheim (TO1) Ledningsanlegg Tokheim, felles grøft med avløp (450 m) HB og VB Tokheim (TO2) Grunn- og utomhusarbeider HB og VB Prefabrikkert basseng (700 m 3 ) inkl betongplate Vannbehandlingsbygg (ett plan m 2 ) Maskinarbeider Elektro og driftskontroll Utbygging av Askabekken (TO3) Inntak og samlebasseng Askabekken Råvannsledning fra Askabekken til nytt VB (420 m) 2,70 mill kr 1,00 mill kr 1,95 mill kr 3,00 mill kr 2,20 mill kr 0,75 mill kr 2,00 mill kr 1,80 mill kr Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 15,40 mill kr 15% uforutsett 2,30 mill kr 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 2,30 mill kr Budsjettsum 20,00 mill kr I kostnadsoverslaget er regnet med et prefabrikkert høydebasseng montert på plasstøpt bunnplate. Dersom kommunen ønsker et plasstøpt basseng må budsjett summen økes med ca 2 mill. kr Vurdering og tilråding vannkilde og utbyggingsløsning (tiltak TO1-TO3) Oppsummering av budsjettkostnader Alternativ 1 Askabekken + eks VB + nytt Tokheim HB 17,7 mill kr Alternativ 2 Tokheimselva + nytt Tokheim HB/VB 19,8 mill kr Alternativ 3 Askabekken + nytt Tokheim HB/VB 20,0 mill kr

136 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK 136 Dersom det velges plasstøpt basseng i stedet for prefabrikkert, må kostnaden økes med 2 mill kr for alle alternativene. Positive og negative sider ved utbygging av alternativene Kostnad: Alternativ 2 og 3 har ca samme budsjettkostnad, som ligger ca 2 mill kr høyere enn alternativ 1. Kildekapasitet: Tokheimselva har god kapasitet til å forsyne vannverket. Askabekken har for liten kapasitet til å forsyne vannverket i perioder av året, og må da suppleres med Tokheimselva. Vannkvalitet: Tokheimselva har periodevis svært høy turbiditet og krever en mer omfattende vannbehandling som hovedvannkilde enn Askabekken. For øvrig har begge vannkildene god vannkvalitet. I perioden når Tokheimselva supplerer Askabekken antar vi at turbiditet i blandet vann vil ligge under kravet på 1 FNU. Blandingsforsøk med vannkildene vil vise om ytterligere partikkelfjerning er påkrevet (etter en tids drift). Kildebeskyttelse: Det er liten aktivitet i nedbørsfeltet til Tokheimselva og ingen beiting, kun ville dyr. Askabekken er et oppkomme og er best beskyttet. Krisevannkilde: Dersom Tokheimselva bygges ut vil Eitrheimselva fortsatt være krisevannkilde, denne har dårligere kapasitet og vannkvalitet. Det er for øvrig flere år siden Eitrheimselva var i bruk som reservekilde. Dersom Askabekken bygges ut, så vil vannverket ha en krisevannkilde i Tokheimselva. Drift og veldikehold: Dersom vannbehandlingsanlegg bygges sammen med nytt høydebasseng på Tokheim, så vil kommunen ha et kompakt anlegg som blir enklere å drifte, da vannbehandling, høydebasseng og trykkøkningsstasjon er samlet i ett anlegg. Plassbehov: Det er svært trangt i eksisterende vannbehandlingsanlegg og kommunen må kjøpe flere nabogarasjer for å få plass til anlegget. Dersom et nytt vannbehandlingsanlegg bygges sammen med bassenget på Tokheim, så vil en ha god plass. Det settes også av plass på tomta til evt framtidig utvidelse av anlegget dersom det skulle komme krav om ytterligere partikkelfjerning. Vannforsyning i anleggsperiode: Ved utbygging av vannbehandlingsanlegg sammen med nytt høydebasseng på Tokheim kan eksisterende vannbehandlingsanlegg være i drift i hele anleggsperioden. Ved rehabilitering av eksisterende vannbehandlingsanlegg, vil vannbehandlingen i perioder kun bestå av klordosering, da det er trangt om plassen. Kraftutbygging: Det kan se ut som at en kraftutbygging i Tokheimsvassdraget kan bli aktuelt en gang i framtida, enten med eller uten Statkraft. En utbygging av Tokheims-vassdraget uten Eitrheimsvassdraget, vil trolig ikke påvirke Askabekken. Det er en fordel om Askabekken er utbygd som ny hovedvannkilde innen anleggsarbeidet starter opp, da arbeidet trolig vil medføre forurensning av Tokheimselva. Tilråding Vi anbefaler Odda kommune å bygge ut alternativ 3 med Askabekken som ny hovedvannkilde, med nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng på Tokheim. Tokheimselva blir suppleringskilde i de perioder Askabekken har for liten kapasitet. Tokheimselva får videre status som krisevannkilde i de tilfeller den skal forsyne vannverket alene. Et flytskjema av vannverket med anbefalt løsning ligger i vedlegg 3.3.

137 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TOKHEIM VANNVERK Vannkumutbedringer og sanering av vannledninger (tiltak TO4-TO5) Tiltak TO4: Vannkumutbedringer Det er behov for å rehabilitere/skifte ut en del vannkummer på nettet ved alle vannverkene. Odda kommune er i gang med et kumutbedringsprosjekt, der det blir lagt opp til å utbedre kummer ved vannverkene i 4 etapper over 4 år fram til Det er medtatt 1 kum som skal skiftes ut for Tokheim vannverk i etappe 1 i dette prosjektet. Utbedring av vannkummer ved Tokheim vannverk bør derfor prioriteres etter Tiltak TO5: Sanering av vannledninger I målsettingene er satt opp at det skal saneres >0,5 % av ledningsnettet årlig. For Tokheim vannverk betyr dette sanering av >50 meter vannledning pr. år. I 2010 er det blitt utført rørinspeksjon av avløpsledninger i Odda, Tyssedal og Røldal, som viste at mye av avløpsledningene i disse områdene var i dårlig forfatning og skal skiftes ut eller saneres med no-dig metode. Også deler av vannledningsnettet i dette området er i dårlig forfatning, og skal vurderes å skiftes ut/saneres samtidig. Det er også svært viktig å redusere lekkasjenivået ved Tokheim vannverk ved å skifte ut dårlige ledninger. Tokheim vannverk vil derfor bli prioritert i neste omgang. Ved Egne Hjem er det planlagt å skifte ut en strekning på 265 m vannledning i forbindelse med at avløpsledningene, som er i dårlig stand, skal skiftes ut. I handlingsplanen er det lagt inn kostnader til utskifting/sanering av totalt 1200 m vannledning i perioden Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. I kostnadsoverslaget er benyttet beregnede kostnader fra anbefalt alternativ 3 Askabekken + nytt Tokheim HB/VB. Tiltak Beskrivelse Entreprisekostnad mill kr Budsjettsum mill kr TO1 Ledningsanlegg Tokheim- 18 abonnenter (450 m) 2,7 3,5 TO2 Høydebasseng Tokheim (700 m 3 ) og vannbehandlingsanlegg 8,9 11,6 (135 m 2 ) TO3 Utbygging av Askabekken, inntak og 420 m råvannledning 3,9 5,0 TO4 Vannkumutbedringer 0,4 0,5 TO5 Sanering av vannledninger, 100 m årlig i 12 år, 5000 kr/m (inkl 4, m på Egne Hjem) Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 20,5 15% uforutsett 3,07 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 3,07 Budsjettsum 26,6 26,6

138 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TYSSEDAL VANNVERK Tiltak ved Tyssedal vannverk Tyssedal VB UV+UV i serie og nødstrømsaggregat (tiltak TY1) Tyssedal vannverk har behov for å oppgradere vannbehandlingen for å tilfredsstille kravet til to hygieniske barrierer i Drikkevannsforskriften. I vedlegg 4.1 ligger et notat med en detaljert vurdering/beregning av hygieniske barrierer ved Tyssedal vannverk. I vurderingen er benyttet Norsk Vann Rapport nr 170/2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Dette er en ny og detaljert metode for beregning av hygieniske barrierer ved et vannverk. Det er ikke mulig å klausulere nedbørsfeltet til Tysso slik at dette utgjør noen hygienisk barriere. Det må derfor legges inn 2 hygieniske barrierer i vannbehandlingsanlegg og overvåking av vannkvalitet. Ved bestemmelse av krav til barrierehøyde tar en utgangpunkt i råvannskvalitet/kvalitetsnivå, vannverksstørrelse og type vannkilde. På grunn av periodevis høyt innhold av E Coli, så greier en ikke å bestemme krav til barrierehøyde fordi det ikke er analysert på parasitter. I ordinært prøveprogram er dette for øvrig heller ikke et krav. På grunn av at vannkilden er en elv med en del aktivitet fra mennesker i nedbørfeltet, så antar vi at det kan påvises parasitter i råvannet. Vi har derfor i vurderingen gått ut fra det strengeste kvalitetsnivået. Kravet til barrierehøyde ved kvalitetsnivå Dc og <1000 personer forsynt er: 5,00b + 5,00v + 3,00p (b=bakterier, v=virus, p=parasitter). Beregningen viser at eksisterende vannbehandlingsanlegg mangler 0,25 log barrierer mot bakterier, 1,53 log barrierer mot virus og 1,45 log barrierer mot parasitter, dvs ved strengeste krav til barrierehøyde. Eksisterende UV-anlegg ble satt i drift i 2000 og har UV-dose 30 mws/m 3. Det har skjedd en del nytt på UV-fronten siden 2000, spesielt etter Giardiautbruddet i Bergen. Denne nye metoden gir en innstramming i vurdering av hygieniske barrierer for mindre vannverk når vannkilden er en elv. For å tilfredsstille kravet anbefaler vi følgende tiltak: Nytt UV-aggregat i serie: Det er tilstrekkelig å montere 1 stk UV-aggregat i serie med eksisterende UV-anlegg som tar dimensjonerende kapasitet. I følge beregningen vil kravet til 2 hygieniske barrierer være tilfredsstilt dersom det nye UV-aggregatet har UVdose 30 mj/cm 2 som beregnet gjennomsnittsdose. 40-dose bør likevel vurderes. Varighetskurver for UV-dose: Det settes opp varighetskurver for eksisterende UV og nytt UV, som viser UV-dose som funksjon av % av tiden. Varighetskurvene vil vise hvor stor del av tiden UV-dosen er tilfredsstillende. Slike varighetskurver kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere driftstilstanden og sannsynlighet for svikt i barrierefunksjonen. Automatisk nedstenging av vannproduksjonen ved bortfall/reduksjon/feil på UV-anlegg Klordosering i reserve. Mikrobiell analyse av råvann gjennomføres minst som for nettvann (dvs videreføre dagens opplegg). Vurdere online turbidimeter, monteres på filtrert vann etter marmorfilter, men før UV. En vil da fange opp både turbiditet fra råvann og som følge av dårlig drift av marmorfilteret. Overskridelse av grenseverdi skal gi alarm som skal medføre iverksettelse av korrigerende tiltak og start av reservedesinfeksjon. Dvs klordosering iverksettes inntil turbiditeten er under grenseverdi og evt drift av marmorfilteret er korrigert.

139 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TYSSEDAL VANNVERK 139 Som alternativ vil fargefjerning og eksisterende UV også tilfredsstille kravet. Oppgradering av eksisterende vannbehandlingsanlegg til fargefjerning er beskrevet i tiltak TY2. Vannverket har pr i dag ikke krav om å fjerne farge, og det er en svært kostbar investering. Vi anser ikke fargefjerning som aktuelt på nåværende tidspunkt, men dette avhenger av utviklingen av fargetallet i vannkilden. Anbefalt strakstiltak UV+UV i serie og nødstrømsaggregat: UV+UV i serie er planlagt utbygd så raskt som mulig, for å forbedre de hygieniske barrierene og for å bli kvitt klorsmak ved vannverket. Som strakstiltak anbefales i tillegg å anskaffe nødstrømsaggregat ved Tyssedal vannbehandlingsanlegg for å forbedre beredskapen. Aggregatet monteres i en egen frittstående garasje med byggemål ca 3 x 4 m 2. Nødstrømsaggregatet bør ha kapasitet til å forsyne hele anlegget, og elektrotavla må derfor bygges om da en del kurser ligger på prioriterte kurser ved nødstrømsdrift Tyssedal VB - Fargefjerning (tiltak TY2) Ved Tyssedal vannverk har det siden 2003 vært målt fargetall over kravet 6 ganger. Siste gang i rentvann i Vannverket har i dag ikke krav om å bygge ut fargefjerning, men dersom fargetallet systematisk måles over kravet i framtida, så vil vannverket på sikt få krav om fargefjerning. Et notat med vurdering av alternative vannbehandlingsprosesser for fargefjerning ligger i vedlegg 4.2. Alle de vurderte prosessene er godkjent som en hygienisk barriere. Følgende prosesser er vurdert: 1. Membranfiltrering 2. Moldeprosess 3. Osonanlegg Dersom Odda kommune i framtida får krav om å oppgradere til fargefjerning, så anbefaler vi membranfilteranlegg ved Tyssedal vannverk. Membranfilteranlegg er det enkleste anlegget å drifte, prosessen er stabil og fungerer fra første dag. Det er også planer om å bygge et membranfilteranlegg ved Seljestad vannverk. Det er derfor en fordel at kommunen har 2 like anlegg å drifte. Odda kommune har mange anlegg å drifte innenfor vann og avløp, og det bør derfor legges vekt på å investere i anlegg som er enkle å drifte. Budsjettkostnad for membranfilteranlegg er beregnet til 13,3 mill kr inkludert 20 % uforutsett og 20 % i planlegging/byggeledelse/adm. Dette er ca 1,3 mill høyere enn beregnet for Moldeprosessen. Men dersom en tar usikkerheten i kostnadsoverslaget som ligger på ± 20 %, så anser vi kostnaden som tilnærmet lik for det to alternativene. Oson/biofilter ligger høyest i pris og det har også vært mye driftsproblemer med denne prosessen i Norge, så den anbefales ikke i Odda. Membrananlegget må plasseres før marmorfilteret, for ikke å få kalkbelegg på membranene. Eksisterende UV-anlegg med klordosering i reserve beholdes. Det må settes opp et tilbygg, som bygges i ett plan med grunnflate ca 95 m 2. Eksisterende CO 2 -tank på utsiden av bygget må flyttes. Alle nye prosessdeler plasseres i tilbygget. Det er behov for trykkøkningspumper som pumper vannet inn på membrananlegget. Membranfilteret krever 6 bar innløpstrykk, mens trykk inn på anlegget i dag er ca 1,5 bar. Råvannet siles før membranfilteret i trykksil med silåpning 50 µm. Silen må dimensjoneres

140 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TYSSEDAL VANNVERK 140 svært rikelig for å håndtere stor partikkelmengde. Membranrigg leveres prefabrikkert, med byggemål ca LxBxH = ca 6,6 x 2,0 x 2,1 m. Vannet filtreres gjennom finporøse membraner. Permeat (rentvann) kommer ut fra membrananlegget nesten trykkløst, og føres ved selvfall til marmorfilteret. Ledning for filtrert vann føres inn i maskinkjeller og kobles til eksisterende råvannsledning før marmorfilteret. Konsentrat (avløp) fra membranfilter og avløp fra trykksil føres til eksisterende overløpskum/ledning som har utslipp til Tysso. Ledningen føres ut av bygget og langs vegg til overløpskum. Vaskevann føres enten via eksist. overløpsledning til Tysso (dersom utslippstillatelse), alternativt føres det til eksisterende spillvannledning via fordrøyningstank Tiltak på ledningsnettet (tiltak TY3-TY6) Tiltak TY3 - Justere trykksoneinndelingen på forsyningsnettet Det er mye lekkasjer ved vannverket. Ved å redusere trykket på forsyningsnettet kan en redusere lekkasjene. Dette er derfor et viktig tiltak i tillegg til aktiv lekkasjesøking. Med de nye trykksonene vil høyeste trykk på forsyningsnettet reduseres fra 11,5 bar til 8,0 bar. Anbefalt trykksoneinndeling ved Tyssedal vannverk: trykk Eksist. TRV TTI, kt 36 Eksist. TRV kum 3466 (tidl kum 277) kt 32 Basseng -trykk Sone Trykk bestemt av Statis Forsyningsområde Tappetrykk k trykk (kt) (kt) (mvs) Lav- Ny TRV i kum 3338 (tidl kum 154), kt 55 Mellomtrykk Lynnaryngen Øvre Skarvet Ny TRV Toppe bro, Skjeggedalsvn., kt Rentvannsbasseng i eksist. vannbehandlingsanlegg Pumper i eksist. vannbehandlingsanlegg Eksist. hydroforaggregat Øvre Skarvet på kt Følgende tiltak må iverksettes for å få gjennomført overgangen fra eksisterende trykksoner til anbefalt trykksoneinndeling: 1. Justere settetrykket på reduksjonsventil i kum 3466 (tidl. kum 277) til 3,3 bar, slik at totaltrykket nedstrøms blir kt 65.

141 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TYSSEDAL VANNVERK Bygge ny kum med reduksjonsventil ved Toppe bro ved kum 3255 (tidl. kum 73) på kt 83. Utgangstrykket settes til 3,2 bar, det vil si at totaltrykket nedstrøms kummen vil ligge på kt Bygge ny kum med reduksjonsventil ved riksveien nedstrøms kum 3338 (tidl. kum 154), og sette utgangstrykket til kt 65 Tiltak TY4 -Vannkumutbedringer Det er behov for å rehabilitere/skifte ut en del vannkummer på nettet ved alle vannverkene. Odda kommune er i gang med et kumutbedringsprosjekt, der det blir lagt opp til å utbedre kummer ved vannverkene i 4 etapper over 4 år. Arbeidet gjelder mellom annet drenering av vannkummer som har permanent høy vannstand, utskiftning av defekte stengeventiler og utskifting av kummer som ikke tilfredsstiller dagens standard. Anleggsstart i mai Ved Tyssedal vannverk skal følgende utføres i 3. etappe: Utskifting av 6 kummer, fjerning av 2 hydranter og 2 kummer. Tiltak TY5 - Sanering av vannledninger I målsettingene er satt opp at det skal saneres >0,5 % av ledningsnettet årlig. For Tyssedal vannverk utgjør dette sanering av >50 meter vannledning pr. år. I 2010 ble det utført rørinspeksjon av avløpsledninger i Tyssedal. Mye av avløpsledningene i dette området er i dårlig forfatning og skal skiftes ut eller saneres med no-dig metode. Også deler av vannledningsnettet i dette området er i dårlig forfatning, og skal vurderes å skiftes ut/saneres samtidig. De fleste vannkummer bør uansett skiftes ut. Følgende omfang er aktuelt å skifte ut eller sanere (det henvises til skisse i vedlegg 4.3): I Kvernhusteigen skal ca 100 m DN100 støpejernsledning skiftes, felles med avløp. Nedenfor Kvernhusteigen er en trase uten avløpsledning som skal skiftes ut, ca 150 m DN175. Alternativt vurderes ny trase (ca 450 m) der avløpsledningen skal skiftes fra Skjeggedalsvegen 15/16 til Tveitavegen 2 Fra krysset nedenfor kirken skal eksisterende DN175 mm skiftes ut ned til rundkjøringen, ca 250 m. Fra krysset, oppover forbi kirken og langs Langåkervegen skal eksisterende DN175 skiftes ut, ca 320 m. Begge er traseer uten avløp. Mjøstølsvegen: Utskifting av ca 200 m DN150 vannledning. Felles med avløp. Salthellervegen: Utskifting av ca 200 m DN75 vannledning. Uten avløp. Avløpsleding skal skiftes ut fra rundkjøringen til Tyssedal hotell. Det skal vurderes å legge ny trase for vannledning samtidig, ca 120 m. I vegen videre forbi hotellet skal eksisterende DN175 mm skiftes ut, re-lines eller nedlegges (vurderes). Trase ca 200 m, uten avløp. I handlingsplanen er det lagt inn kostnader til utskifting/sanering av totalt 1200 m vannledning ved vannverket i perioden

142 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TYSSEDAL VANNVERK 142 Tiltak TY6 - Inntaksledning tilstandsvurdering Inntaksledningen ved Tyssedal vannverk er en 205 m lang ledning i grått støpejern fra 1916 med dimensjon DN225. Ledningen ligger i grunt i terrenget utenfor veg. Tilstanden til ledningen er ikke kjent. Det har ikke vært registrert brudd på ledningen, og generelt har Odda kommune hatt gode erfaringer og få brudd på de gamle ledningene i grått støpejern. Dersom det oppstår et ledningsbrudd, så kan dette repareres med duktil støpejern og reparasjonsmuffer. Det er relativt enkel tilkomst til hele ledningen. Når grå støpejernsledninger korroderer over lang tid er det jernet som forsvinner og karbonet (grafitten) holder røret sammen. Dette kalles grafittisering. Røret kan fremdeles holde på sin rørform, men er sterkt svekket, bare ca 10 % av rørets styrke kan være igjen. Ved forandring av vanntrykk inne i ledningen eller ytre trykkforhold kan en få brudd i ledningen. Rør av grått støpejern får det som kalles sprø brudd og da gjerne store brudd, som for eksempel at rør revner på langs/tvers. Det kan være nok med graving i nærheten av rørledningen for å få brudd. For å hindre korrosjon har rør av grått støpejern blitt påført steinkulltjære eller bitumen, som har vist seg å ikke ha tilstrekkelig beskyttende effekt. Innvendig korrosjon forårsakes av surt vann. ph bør optimalt ligge rett i underkant av 8, mens råvannet fra Tysso har i gjennomsnitt ph=6,5 (høyeste verdi 7,64). Utvendig korrosjon forårsakes av aggressiv grunn med lav spesifikk motstandsevne og i marin eller anaerob leire blandet med humus Råvannsledningen i Tyssedal ligger grunt med liten belastning, og det er ingen belastende aktivitet i området. Det antas at ledningen ikke ligger i aggressiv grunn. Det anbefales imidlertid å få utført en tilstandsvurdering av inntaksledningen, som bør baseres på tester av et rørkapp. For eksempel kan Sintef teste rørkapp og vurdere tilstand og restlevetid etc. Kommunen bør sjekke om det ble tatt vare på rørkapp av ledningen da Tyssedal VB ble bygd i 2000, evt om det finnes rørkapp av samme type ledning på forsyningsnettet for øvrig. Gemini VA viser at det i 1916 ble lagt ca 1, 5 km med ledninger og vi antar at disse var grått støpejern. Sannsynligvis skal noen av disse skal skiftes ut i forbindelse med saneringen, det er viktig at det da tas vare på rørkapp som kan undersøkes.

143 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK TYSSEDAL VANNVERK Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Tiltak Beskrivelse Entreprisekostnad mill kr Budsjettsum mill kr TY1 Tyssedal VB: UV + UV i serie og nødstrømsaggregat 1,6 * Maskin- og prosessutstyr 0,45 * Nødstrømsaggregat 0,30 * Garasje for nødstrømaggregat - grunn- og byggarbeider 0,30 * Elektro og driftskontroll 0,20 TY2 Tyssedal VB: Fargefjerning 12,1 * Maskin- og prosessutstyr 4,6 * Elektro og driftskontroll 1,7 * Bygg- og grunnarbeider 3,0 TY3 Justere trykksoneinndeling på forsyningsnett 0,4 0,5 TY4 Vannkumutbedringer (6 nye kummer, fjerne 2 kummer/2 hydranter) 0,8 1,0 TY5 Sanering av vannledninger ( 100 m årlig i 12 år, 5000 kr/m) 4,6 6,0 TY6 Inntaksledning - tilstandsvurdering 0,1 0,1 Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 16,4 15% uforutsett 2,5 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 2,5 Budsjettsum 21,3 21,3

144 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SKARE VANNVERK Tiltak ved Skare vannverk Krisevannkilde / reservekilde (tiltak SK1-SK2) Tiltak SK1 Utbygging av oppkomme i Skaremarka Eksisterende vannkilde for Skare vannverk har knapp kapasitet i kuldeperioder om vinteren og i tørkeperioder om sommeren. Det er derfor behov for å finne supplerende vannkilder. På grunnlag av synfaring gjennomført i juni 2009 av hydrogeolog Per Kraft og etterfølgende feltarbeid utført av kommunen, er det utarbeidet et notat datert , med vurdering av aktuelle supplerende vannkilder for Skare vannverk, se vedlegg 5.1. Rett nedstrøms eksisterende vannkilde i Skaremarka, ble det på synfaringen funnet flere oppkommer over en strekning på ca 18 m. Bildet viser bekken som samler opp oppkommene. Siden juni 2009 er det utført vannføringsmålinger i bekken rett nedstrøms oppkommene, som har gitt en vannmengde fra ca 0,6 til 5 l/s. Det er også grunn til å tro at en vil ta inn vesentlig mer vann når det bygges et skikkelig inntak ca 0,5 m under dagens bekkenivå. Laveste vannføring ble registrert vinteren 2010, som var den kaldeste vinteren på mange år. 3,5 måneder uten nydanning av grunnvann, dvs sammenhengende frost og lite nedbør fra desember til mars, er uvanlig i dette området. Vannkilden ble forøvrig koblet midlertidig til hovedkilden i perioden februar-april, da vannmengden i hovedkilden minket dag for dag til et kritisk nivå, der råvannstilførselen til vannverket nærmet seg forbruket. Det er tatt vannanalyser siden høsten 2009, og vannkvaliteten er god, og svært lik eksisterende vannkilde. Vi anbefaler at oppkommet blir bygd ut, da det vil gi et godt tilskudd til vannmengden, og det kan enkelt kobles til eksisterende overføringsledning. Inntaket utformes som en lukket infiltrasjonsgrøft, med drensrør omfylt med pukk. Over grøfta legges tett membran og et tett lag med finstoff/torv, som skal hindre overflatevann i å sige ned i vannkilden. Lengden på infiltrasjonsgrøfta blir ca 18 m. Fra drensrøret føres vannet i tett rør (ca 15 m) via en inntakskum til eksisterende overføringsledning. I inntakskummen monteres en ventil for mulighet til å stenge vannkilden ute. Det ligger godt til rette for selvfall både på drensrør og tett rør fram til overføringsledningen Det er hentet inn tilbud på etablering av inntaket fra entreprenør, men arbeidet er ikke igangsatt. Forhandlinger med grunneier om løyve til å etablere vanninntaket, klausulering av et sikringsområde rundt inntaket etc. pågår.

145 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SKARE VANNVERK 145 Dette oppkommet vil gi et bra tilskudd, men det vil bli behov for å supplere vannkilden ytterligere. Det kan være mulig å finne flere oppkommer i samme område, men de vil da ligge lenger unna. Tiltak SK2 Reservekilde borebrønn i fjell Aktuelle områder for boring etter grunnvann i fjell er omtalt i notatet datert , med vurdering av supplerende vannkilder, se vedlegg 5.1. Det mest aktuelle området i denne vurderingen er i en slukt ca 100 m bak høydebassenget på Skare. Vinteren 2011 gikk råvannsmengden fra vannkildene i Skaremarka ned til et kritisk nivå, og det ble som et krisetiltak boret en fjellbrønn på kommunen sin eiendom nedenfor bassenget. På grunn av snø var det ikke mulig å få boreutstyret til det området som ble vurdert som det mest aktuelle. Borebrønnen gav likevel godt resultat og ble prøvepumpet med 3 l/s. Brønnen ble koblet inn provisorisk som supplerende vannkilde i ca 1 måned vinteren Brønnen gav i perioden ca 1/3 av råvannsmengden inn til vannverket. Det ble tatt ukentlige vannprøver i perioden, og vannkvalitet i blandet vann tilfredsstilte kravene i Drikkevannsforskriften. Et notat datert med foreløpig vurdering av fjellbrønnen som supplerende vannkilde ved Skare vannverk ligger i vedlegg 5.1. Bildet er fra brønnboringen. Brønnen ble boret til 105 m dyp. Brønnen ble utstyrt med en brønnpumpe, og det ble provisorisk lagt en vannledning med varmkabel på bakken opp til vannbehandingsanlegget. Ledningen ble koblet til i vannbehandlingsanlegget på råvannsledning inn til vannverket, dvs før vannbehandling. Fjellbrønnen vil bli prøvepumpet i tiden framover, og det vi bli tatt oppfølgende vannprøver før en søker Mattilsynet om godkjenning av brønnen som vannkilde. Vannkvaliteten så langt viser stabilt grunnvann der alle parametre ligger godt under kravene i Drikkevannsforskriften, med unntak for Fluorid, Mangan og Radon som har noe for høye verdier. Brønnen skal derfor benyttes som en supplerende kilde, med et blandeforhold med kildene i Skaremarka som vil bli vurdert nærmere på bakgrunn av vannanalyser og testing. Bønnen viser så gode resultater at den svært trolig blir bygd ut som en supplerende vannkilde. Brønntoppen må sikres mot inntrenging av overflatevann, og det bør sette opp et lite overbygg over brønnen med lys og mulighet for oppvarming. Brønnpumpen bør utstyres med frekvensomformer, og det monteres en nivågiver i brønnen. Den ca 50 m lange råvannsledningen fra brønnen til vannbehandlingsanlegget graves ned.. Tilkoblingspunktet i vannbehandlingsanlegget utstyres med stengeventil, tilbakeslagsventil, vannmengdemåler og mulighet for uttak av vannprøver.

146 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SKARE VANNVERK Vannkumutbedringer (tiltak SK3) Det er behov for å rehabilitere/skifte ut en del vannkummer på nettet ved alle vannverkene. Odda kommune er i gang med et kumutbedringsprosjekt, der det blir lagt opp til å utbedre kummer ved vannverkene i 4 etapper over 4 år. Arbeidet gjelder mellom annet drenering av vannkummer som har permanent høy vannstand, utskifting av defekte stengeventiler og utskifting av kummer som ikke tilfredsstiller dagens standard. Anleggsstart i mai Ved Skare vannverk skal følgende utføres: Etappe 1: Utskifting av 1 kum Etappe 2: Utskifting av 5 kummer. Etappe 4: Utskifting av 4 kummer Skare vannbehandlingsanlegg mindre tiltak (tiltak SK4) Kjøpe inn et bærbart nødstrømsaggregat som skal stå lagret på anlegget. Kun klordosering vil være i drift ved nødstrømsdrift. Anlegget har ikke vegtilkomst, og det er derfor ikke mulig å benytte det mobile aggregatet på henger. Tiltak / omprogrammering av PLS slik at vannproduksjonen i vannbehandlingsanlegget stenger ved strømbrudd, for å hindre udesinfisert vann i å komme inn på bassenget. Strømforsyning til klordoseringspumpen skal kobles om slik at den får strømforsyning via batteripakken på utestasjonen Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Tiltak Beskrivelse Entreprisekostnad mill kr Budsjettsum mill kr SK1 Supplerende vannkilde - oppkomme i Skaremarka 0,15 0,2 SK2 Reservekilde - borebrønn i fjell, 1,0 * Borebrønn, komplett 0,10 * Overbygg borebrønn 0,10 * Pumpeledning til Skare VB inkl kabler, 100 m 0,45 * Elektro/driftskontroll 0,12 SK3 Vannkumutbedringer- utskifting av 10 kummer 0,8 1,0 SK4 Skare VB - bærbart nødstrømaggregat, div omprogrammering 0,1 0,1 Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 1,8 15% uforutsett 0,3 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 0,3 Budsjettsum 2,3 2,3

147 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SELJESTAD VANNVERK Tiltak ved Seljestad vannverk Ny vannkilde, vannbehandlingsanlegg og basseng (tiltak SE1-SE2) Seljestad vannverk skal bygges ut med ny vannkilde, vannbehandlingsanlegg og rentvannsbasseng. Tiltaket er vurdert av Asplan Viak i rapporten Seljestad vannverk - vannkildevurdering datert Bakgrunnen for utbyggingen er en betydelig turistutbygging på Seljestad summert til senger som tilsvarer personer, samt periodevis dårlig kapasitet og vannkvalitet i eksisterende vannkilde. Som framtidig vannkilde er både Nyastølsvatnet og Flådalsvatnet vurdert. Disse kildene er også beskrevet i tidligere skisseprosjekt fra våren De store avstandene til nye vannkilder gir høye utbyggingskostnader for både Nyastølsvatnet og Flådalsvatnet. Og turistutbyggingen i området vil nå skje i et lavere utbyggingstempo enn tidligere skissert. Det vil si at inntektsgrunnlaget til Odda kommune vil forskyves i tid. Odda kommune vil derfor legge opp til en etappevis utbygging: 1. byggetrinn - tiltak SE1: Bygge nytt vannbehandlingsanlegg med høydebasseng (kt 660) på Hesjebakk P-plass med eksisterende vannkilde Stølselva og ny vannkilde Histeinselva. Første byggetrinn er i 2008 kostnadsberegnet til 26 mill kr i entreprisekostnader / 31,7 mill kr i budsjettkostnader 2. byggetrinn - tiltak SE2: Bygge ut Nyastølsvatnet (kt 618) som framtidig vannkilde med overføring av råvann til vannbehandlingsanlegget som er bygget i 1. byggetrinn. Stølselva/Histeinselva blir reservekilde. 2. byggetrinn er kostnadsberegnet til 22,3 mill kr i entreprisekostnader / 27,1 mill kr i budsjettkostnader. De største usikkerhetsfaktorene ved å bygge ut elvevannkildene i 1. byggetrinn er begrenset kildekapasitet (minstevannføring i laveste døgn) samt at Histeinselva ligger langs europavei E134 med risiko for forurensning fra veitrafikken. Vinteren 2010 var den hardeste vinteren på mange år, da det var en sammenhengende frostperiode på ca 3,5 måneder. I denne perioden var det nok vann i Stølselva, og det ble også observert at det var vann i Histeinselva i hele perioden. I vedlegg 7.4 ligger et notat med vurdering av avrenning fra E134, veg og tunnel, til Histeinselva. I notatet er det gjennomført en beregning av gjennomsnittskonsentrasjonene av forskjellige fremmedstoff fra vegtrafikken basert på årsdøgntrafikk (ÅDT) og erfaringstall fra litteraturen. Beregningen viser at en ligger langt under grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Beregningene vil bli fulgt opp med vannanalyser ved lavvann, flom og ved tunnelvask. I tillegg blir det etablert en gjensidig avtale mellom Odda kommune og St. Vegvesen om varsling når Histeinselva er i bruk, før tunnelvask mm. Ved tunnelvask må inntaket i Histeinselva stenges og abonnentene forsynes fra Stølselva. Dersom dette ikke er mulig på grunn av liten vannføring, må tunnelvasken utsettes. I perioder med stor vannføring i Stølselva, så trenger forøvrig ikke Histeinselva å være i drift. Utbyggingen av 1. byggetrinn omfatter i hovedsak nytt Seljestad vannbehandlingsanlegg med et integrert rentvannsbasseng på 800 m 3. På bakgrunn av råvannskvalitet i elvene er denne vannbehandlingen anbefalt: Membranfiltrering + UV-bestråling + vannglass. Anlegget bygges for en produksjonskapasitet av rentvann på 2160 m 3 /d (25 l/s). I anlegget skal monteres et automatisk startende nødstrømsaggregat.

148 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SELJESTAD VANNVERK 148 Nyastølsvatnet er anbefalt som framtidig vannkilde på bakgrunn av disse momentene: Kostnader. Budsjett for byggekostnader er kalkulert til 27 mill kr for Nyastølsvatnet og 38 mill kr for Flådalsvatnet. I tillegg kan dette reduseres med 3,5 mill kr for Nyastølsvatnet hvis annen ledningstrase utenfor vei benyttes, og det er størst usikkerhet i kalkylene for Flådalsvatnet. Kildekapasitet. Nyastølsvatnet har beregnet minstevannføring på 70 l/s, mens Flådalsvatnet bare har 17 l/s. Miljø. Nyastølsvatnet medfører det minste inngrepet i uberørt landskap. Flådalsvatnet er best når det gjelder energiforbruk pga gravitasjon i stedet for pumping. Drift. Råvannet fra Nyastølsvatnet må pumpes, mens Flådalsvatnet vil ha vanskeligst vintertilkomst. Vannkvalitet vannbehandling. Behov for vannbehandling for Nyastølsvatnet er i samsvar med behandling for elvevannkildene, mens Flådalsvatnet pr i dag har noe bedre råvannskvalitet ved lavere fargetall. Det skal søkes Mattilsynet om plangodkjenning for utbyggingen, og søknaden skal mellom annet inneholde en risikovurdering av vannverket med ny vannkilde og nytt vannbehandlingsanlegg og basseng.

149 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SELJESTAD VANNVERK 149 Fremtidig trykksoneinndeling ved Seljestad vannverk: Tabell 74 Trykksonetabell for Seljestad vannverk i framtidig situasjon Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Settetrykk TRV (mvs) Forsyningsområde (kt) Tappetrykk (mvs) Seljestad / Korlevoll: Bassengtrykk Mellomtrykk Seljestad Høytrykk Seljestad Nytt Seljestad vannbehandlingsanlegg med basseng Ny PST i rørkjeller i nytt VBA 2 nye PST på kt 700, i hhv felt A og felt D Solfonn / Langedalen / Løyning / Middagsnuten / Torekoven: TRV 1 Solfonn Løyning (evt) TRV 2 Lontjørn Trykkreduksjon Trykkreduksjonsventil i kum kt 612. Forsyner mot Solfonn, Langedalen og evt. Løyning PST på kt 605 ved veien i felt Q Ny PST på kt 600 i Løyning Trykkreduksjon Trykkreduksjonsventil i kum kt 551 ved Seljestad AR. Forsyner mot Smørtjønnmoen (kt ), Lontjørn og Torekoven Ny PST på kt 535 ved P-plass Lontjørn. Basseng på lavtrykkssiden Torekoven Ny PST på kt Det bør monteres trykkreduksjon på inntaket for bebyggelse som får >6 bar

150 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SELJESTAD VANNVERK Utskifting av hovedvannledning langs E134 (tiltak SE3) Eksisterende hovedledning langs E134 fra gamle Seljestad hotell til Korlevoll er i dårlig stand, og har for liten kapasitet for den store økningen i vannforbruk som vil komme. Strekningen fra Solfonn til gamle Seljestad hotell er skiftet ut, og ble satt i drift i Ca 1200 m vannledning videre fra gamle Seljestad hotell til det nye Seljestad vannbehandlingsanlegg ved Hesjebakkmyrane gjenstår å skifte ut, det henvises til oversiktstegning i vedlegg 6.3. Denne siste ledningsstrekningen skal være ferdig utskiftet og satt i drift innen det nye vannbehandlingsanlegget på Seljestad er ferdig bygd, se tiltak SE1- etappe 1. Traseen krysser planlagt veglinje for E134. St. Vegvesen opplyser at reguleringsplanarbeidet skal startes opp i nær framtid. På den samme traseen planlegger Odda kommune og St. Vegvesen en gang- og sykkelveg. VA-trase må ta hensyn til den nye veglinjen, og utbygging av VA-ledninger og gang- og sykkelveg bør samordnes dersom det er mulig Vannforsyning til Løyning (tiltak SE4) Det henvises til Notat VA Løyning-Torekoven, som ligger i vedlegg til kommunedelplan avløp. Økt sanitær standard ved mange av hyttene på Løyning har medført økte ukontrollerte avløpsutslipp, som ikke tilfredsstiller gjeldende krav i området. Det er 365 hytter og boliger i Løynings-området. Vannforsyningen i området består i hovedsak av private grunnvannsbrønner, og de økte avløpsutslippene påvirker grunnvannsbrønnene i området. Odda kommune ønsker å rydde opp i avløpsforholdene. I tidligere notat fra Asplan Viak, datert , er det foreslått en løsning hvor det legges kommunal hovedledning for avløp langs adkomstvegen inn til Løyningsvatn. Det er videre foreslått at oppsamlende ledningsnett internt i hyttefeltene bygges ut privat med en kombinasjon av grunt trykkavløp og selvfallsledninger. Dermed bevares eksisterende vannforsyning fra lokale borebrønner og terrenginngrepene reduseres. På bakgrunn av høringsuttalelser og de spesielle forholdene i dette området foreslås det at kommunen i utgangspunktet også skal være ansvarlig for bygging og drift av samleledninger for vann- og avløp inn i eksisterende hyttefelt på Løyning/Torekoven. Utbyggingen skal finansieres ved tilknytningsgebyr. Tekniske løsninger, kostnader og finansiering er nærmere utredet i oppdatert notat fra Asplan Viak, datert mai 2011, som finnes i hovedplan avløp, vedlegg 4.2. Det legges altså opp til at kommunen både prosjekterer og bygger hovedanleggene langs adkomstvegen og samleledninger inn i hyttefeltene. For de som ønsker innlagt vann er tilknytning til kommunalt avløpsnett en forutsetning. I utgangspunktet legges opp til at tilkobling til kommunal vannforsyning skal være frivillig, og de som ønsker det kan dermed opprettholde vannforsyningen fra lokale brønner som de har i dag. Kommunen har imidlertid lov til å kreve tilkobling når de legger samleledninger inn i hyttefeltene. Videre i planen er det regnet med kommunal vannledning inn til Løyningsvatnet, samt kommunal utbygging av samleledningene inn i hvert hyttefelt. Deler av traseen inn til Løyningsvatnet, ca 790 m, er planlagt som grøft i veg, mens deler av traseen går i borhull i fjell. Det er regnet med 3 borhull med total lengde på 355 m.

151 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SELJESTAD VANNVERK 151 Hytter opp til ca kt 610 (evt kt 615) kan forsynes fra redusert bassengtrykk, med statisk trykk kt 650. Hytter opp mot kt 615 vil få noe dårlig trykk i perioden med høyt vannforbruk ved full utbygging av vannverket i fremtiden. Alle hytter sør for Løyingsveien på trase langs Løyningsvatnet kan forsynes ved redusert bassengtrykk (gravitasjon), hyttene i området ligger fra kt 595 til kt 616. Noen få hytter ligger over kt 615 og bør ha egen trykkøker eller egen vannforsyning. Det er regnet med en kommunal trykkøkningsstasjon plassert ved Løyningsveien. Pumpestasjonen må dimensjoneres til å forsyne ca 160 hytter/boliger. Det henvises til plan tegninger i Notat VA Løyning-Torekoven. Vannpumpestasjonen bør plasseres ved pkt 16 på ca kt 600 etter borhull 2. Trykket på den kommunale ledningstraseen bør ikke overstige 9,5 bar, dvs kt 690 (laveste pkt på trase er ca kt 595). Dvs. hytter opp til kt 665 kan forsynes fra den kommunale pumpestasjonen. Alle hytter som får mer enn 6 bar trykk bør ha trykkreduksjon på vanninntaket, dvs ca 50 hytter under kt 630. Hytter over kt 665 trenger ytterligere trykkøkning fra en privat pumpestasjon, alternativt må de ha egen vannforsyning. Dette dreier seg om hytter innerst i hyttefeltet, dvs 11 eksisterende hytter og 11 planlagte tomter, som ligger opp mot kt 718. I tillegg er det ca 15 hytter nordvest i feltet mellom kt , som også må ha egen vannforsyning eller en privat trykkøker. Disse hyttene ligger slik til at de ikke kan forsynes fra den kommunale pumpestasjonen Vannforsyning til nye hyttefelt (tiltak SE5-SE9) Tiltakene er vist på oversiktstegning i vedlegg 6.3. Tiltak SE5 - Felt D Det er planlagt kommunal vannforsyning til felt D, som ligger langs E134 sørøst for planlagt vannbehandlingsanlegg. Fremdrift for utbygging av felt D er ikke fastsatt. Tiltaket bør også sees i sammenheng med opprydding i avløpsforholdene på Korlevoll. Spesielt avløp fra Korlebu må ryddes opp i før det nye inntaket i Histeinselva tas i bruk (se tiltak SE1 - etappe 1.) Felt D er tenkt forsynt fra pumpestasjonen i det planlagte vannbehandlingsanlegget, og med et statisk trykk på kt 730 vil denne gi forsyning opp til kt 700. For forsyning av felt D, er det behov for ca 150 m vannledning langs E134, og fra E134 legges ca 100 m vannledning opp til en ny trykkøkningsstasjon på ca kt 700, som skal forsyne de øverste hyttene i feltet på kt 660. Tiltak SE6 - Felt A og B Felt A og B ligger flere år fram i tid. Feltene er kostbare å bygge ut, mellom annet fordi det er behov for ny bro over elva. Felt B kan forsynes fra pumpestasjonen som er planlagt i vannbehandlingsanlegget, mens det må bygges en ny trykkøkningsstasjon på kt 700 for forsyning av felt A, med øverste hytte på kt 660. Det er behov for ca 700 m vannledning frem til pumpestasjonen på kt 700. Ledningen må krysse E134 og elva.

152 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SELJESTAD VANNVERK 152 Tiltak SE7 - Felt H, J og C Felt H, J og C ligger på vestsiden av Røldalstjørn. Det er lagt kommunal vannledning i dimensjon Ø90 og Ø75 frem til eksisterende felt G. Denne vil ikke ha kapasitet til å forsyne hele felt H, J og C. For forsyning av felt H, J og C er det regnet med 700 m ny vannledning lagt i eksisterende veg, som skal supplere eksisterende vannledning. Felt H, J og C ligger for øvrig langs den ene alternative traseen for råvannsledning fra Nyastølsvatnet (tiltak SE2 - etappe 2), og kan evt. legges i samme grøft som denne. Men siden utbygging av råvannsledningen vil ligge noen år fram i tid, så har vi valgt å regne med en egen grøft for forsyningsledningen. Feltene G, H, J og C blir forsynt fra pumpestasjon i det planlagte vannbehandlingsanlegget. Med et statisk trykk på kt 730 vil pumpestasjonen gi forsyning opp til ca kt 700. Dvs hele felt G med høyeste hytte på ca kt 700, hele felt H med høyeste hytte på ca kt 680 og hele felt J og C med høyeste hytte på ca kt 650. Felt C og J må forsynes via trykkreduksjonsventil, da laveste hytte er på ca kt 625. Tiltak SE8 Lontjørn/Middagsnuten (felt Y) Utbygging av felt Y (40 hytter) ble startet opp sommeren 2010, og det er forventet at første hytte skal stå klar høsten Det er tidligere lagt kommunal vann- og avløpsledning som er avsluttet i P-plass ved Skihytta på Lontjørn. Kommunen skal i tillegg bygge et basseng (30 m 3 ) og en trykkøkningsstasjon ved P-plass. Anleggsarbeidet ble startet opp i september Ledningsanlegget videre mot felt Y (Middagsnuten) skal bygges og driftes i privat regi. Tiltak SE9 - Eksisterende hytter på Korlevoll Eksisterende hytter på Korlevoll ligger langs E134, sørøst for planlagt vannbehandlingsanlegg. Hyttene på Korlevoll har i dag egne vannforsyninger. Det er behov for å rydde opp i avløpsforholdene på Korlevoll, og det er spesielt viktig at avløp fra Korlebu ryddes opp i før det nye vanninntaket i Histeinselva tas i bruk (se tiltak SE1 - etappe 1). Det er planlagt å legge kommunal avløpsledning til Korlebu. I den forbindelse er det aktuelt å legge med en vannledning i samme grøft. Dette tiltaket er tatt med i handlingsplanen. Korlebu og 32 eksisterende hytter som ligger på kt kan forsynes direkte fra planlagt pumpestasjon i vannbehandlingsanlegget. Videre fra felt D legges maksimalt 600 m vannledning i felles grøft med avløp langs E134 til Korlebu. Tiltaket bør sees i sammenheng med planlegging av G/S-veg i samme området. Ledningsnettet videre fra Korlebu må utbygges i privat regi. I området på nedre Korlevoll er det 5 hytter som ligger over kt 700, og som må ha privat trykkforsterking dersom de skal kobles på kommunal vannforsyning. 15 hytter på øvre Korlevoll ligger på kt , og må ha privat trykkforsterking dersom de skal forsynes fra kommunalt vannett. Hyttene har egne brønner i dag. Felt I - Torekoven Reguleringsplan for Torekoven har vært ute på høring, men er ikke ferdigbehandlet ennå. I reguleringsplanen er det lagt opp til kommunal vannforsyning. Det er lagt kommunale vannog avløpsledninger langs E134 ned til avkjøringen mot Utsikten, der det skal bygges en avløpspumpestasjon høsten Det er tenkt at ledningsanlegget videre mot Torekoven

153 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK SELJESTAD VANNVERK 153 bygges ut i privat regi. Fra krysset er det behov for ca 350 m vannledning over elva opp til en ny privat trykkøkningsstasjon på ca kt 540 nederst i feltet, som skissert på tegningen. Øverste hytte i feltet ligger på ca kt 600 moh. Mot Seljestad AR Torekoven Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. For tiltak SE1 og SE2 er kostnadene fra vannkildevurderingen i 2008 indeksregulert opp med 5 %. Tiltak SE1 SE2 Beskrivelse Etappe 1: Nytt vannbehandlingsanlegg/basseng med eks. vannkilde Stølselva og ny vannkilde Histeinselva. Vannbehandling: Trykksil, membranfilter, UV og vannglass. Etappe 2: Inntak på 20 m dyp i Nyastølsvatnet, overføring ved pumping til vannbehandingsanlegg bygd i 1. etappe. Vinterstengt bomveg for adkomst til vannkilden.stølselva/histeinselva blir reservekilde. Entreprisekostnad mill kr Budsjettsum mill kr 25,8 33,5 21,9 28,5 SE3 Utskifting av hovedledning langs E m, felles grøft avløp 3,8 5,0 SE4 Vannforsyning til Løyning 12,0 * Hovedvannledning til Løyningsvatnet m i borhull og felles grøft 2,9 med avløp. * Vannpumpestasjon 1,1 * Samleledninger inn til hvert hyttefelt 5,2 SE5 Vannforsyning til felt D 2,4 * Vannledning m, felles grøft avløp 0,85 * Vannpumpestasjon 1,0 SE6 Vannforsyning til felt A og B 4,0 * Vannledning m, felles grøft avløp. 2,1 * Vannpumpestasjon 1,0 SE7 Vannforsyning til felt J, H og C - supplerende vannledning, 700 m 2,1 2,70 SE8 Avslutte prosjektet Middagsnuten (felt Y) - basseng/vannpumpestasjon 0,12 0,15 SE9 Vannforsyning til Korlevoll m vannledning, felles grøft avløp 0,77 1,00 Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 68,7 15% uforutsett 10,3 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 10,3 Budsjettsum 89,3 89,3

154 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK HÅRA VANNVERK Tiltak ved Håra vannverk Håra VB UV + UV i serie og partikkelfjerning (tiltak HÅ1-HÅ2) Tiltak HÅ1 UV + UV i serie ved Håra VB Desinfeksjonsprosessen ved Håra VB er i dag UV-stråling og dosering av klor. Abonnentene liker ikke klorsmak på vannet. Det er derfor gjort en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for å unngå klordosering. I vedlegg 7.2 ligger en vurdering av tiltak, der en ny metode for vurdering av hygieniske barrierer er benyttet. Metoden er beskrevet i Norsk Vann Rapport nr 170/2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Det er ikke mulig å klausulere nedbørsfeltet til Reinsåna slik at dette utgjør noen hygienisk barriere. Det må derfor legges inn 2 hygieniske barrierer i vannbehandlingsanlegg og overvåking av vannkvalitet. Ved bestemmelse av krav til barrierehøyde tar en utgangpunkt i råvannskvalitet/kvalitetsnivå, vannverksstørrelse og type vannkilde. På grunn av periodevis høyt innhold av E Coli, så kan ikke kvalitetsnivå bestemmes, fordi det ikke er analysert på parasitter (P). I ordinært prøveprogram er dette for øvrig heller ikke et krav. På grunn av at vannkilden er en elv med beiting av sau og ville dyr, så antar en at det kan påvises parasitter i råvannet. Vi har i vurderingen gått videre med det nest strengeste kvalitetsnivået Db ( 10 EC og >0,1<0,3P). Ved Håra vannverk vil det i vinterferie, påskeferie og vinterutfartshelger for øvrig, være flere enn 1000 personer forsynt ved vannverket i årene fremover. Dette er det tatt høyde for i vurderingen. Kravet til barrierehøyde ved kvalitetsnivå Db og >1000 personer forsynt er: 5,50b + 5,50v + 3,50p (b=bakterier, v=virus, p=parasitter). Beregningen viser at eksisterende vannbehandlingsanlegg og >1000 personer forsynt, så mangler 1,04 log barrierer mot virus og 0,1 log barrierer mot parasitter. Til info så er beregningen utført også for <1000 personer forsynt. Da er kravet til barriere høyde 5b+5v+2,5p, og eksisterende anlegg mangler kun 0,5 log barrierer mot virus. Denne nye metoden gir en innstramming i vurdering av hygieniske barrierer for mindre vannverk når vannkilden er en elv. For å tilfredsstille kravet til barrierehøyde med >1000 personer forsynt, så er det behov for følgende tiltak for å unngå klordosering: Nytt UV-aggregat i serie: Det er tilstrekkelig å montere 1 stk UV-aggregat i serie med eksisterende UV-anlegg. I følge beregningen vil kravet til 2 hygieniske barrierer være tilfredsstilt dersom det nye UV-aggregatet har UV-dose 30 mj/cm 2 som beregnet gjennomsnittsdose. Varighetskurver for UV-dose: I driftskontrollanlegget settes opp varighetskurver for eksisterende UV og nytt UV, som viser UV-dose som funksjon av % av tiden. Varighetskurvene vil vise hvor stor del av tiden UV-dosen er tilfredsstillende. Slike varighetskurver kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere driftstilstanden og sannsynlighet for svikt i barrierefunksjonen. Klordosering i reserve: Eksisterende kloranlegg beholdes i reserve. Det er vesentlig at reservekloranlegget testkjøres regelmessig og at det er klor tilgjengelig slik at responstiden ved behov for reserveklor er så kort som mulig.

155 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK HÅRA VANNVERK 155 Vi tilrår Odda kommune å bygge ut anlegget med et ekstra UV-anlegg i serie med eksisterende UV. Med dette anlegget vil vannverket unngå permanent klordosering og få en fullgod barrierevirkning, og dermed stå godt rustet til å forsyne et økende antall abonnenter. Kommunen ønsker å ha mulighet til å åpne eksist. reguleringsventil med bryter i tavle når UV er nedstengt. Tiltak HÅ2 Reduksjon av partikler ved Håra VB Det nye vannbehandlingsanlegget og rentvannsbassenget i Håra ble satt i drift våren Vannbehandlingsanlegget er montert i ventilkammeret til bassenget. En trykksil med silåpning 300 µm fjerner partikler fra vannet. Prosessen videre er desinfisering ved UV og klor, samt ph-justering ved vannglass. Vannbehandlingsanlegget er dimensjonert etter vannanalyser utført over mange år. Generelt er vannkvaliteten svært bra med lavt turbiditet og lavt fargetall. Det har aldri vært målt for høyt fargetall. I ettertid har det vist seg at i flomtilfeller kan vannkvaliteten være dårligere enn vannanalysene har fanget opp. Vi har fortsatt ikke vannanalyser fra et slikt flomtilfelle, men driftspersonellet har ved flom observert at det er mye partikler i vannet, og at det er farge. I flomperioder har det vært noen tilfeller med alarm om lav dose på UV-aggregatene, som da stenger ned produksjonen. Det skal vurderes om tiltak skal settes i verk for å bedre vannkvaliteten i flomperioder. Dersom både partikler og farge skal fjernes, må det investeres i et membranfilteranlegg eller fellingsanlegg. Men siden det aldri har vært målt for høyt fargetall, så kan dette synes som et noe overdimensjonert tiltak og er ikke vurdert videre. Dersom kun partikler skal fjernes, så finnes det et filter type Filtomat AMF2 Mikrofiber Filter, som trolig kan redusere turbiditeten til et akseptabelt nivå. Dette kan fås med filtreringsgrad ned til 2 µm. Filteret består av filterkassetter, der hver kassett kan sammenlignes med en trådsnelle. Vannet føres inn i kassetten og trykkes ut gjennom filteret. Partiklene holdes igjen av filteret. Filteret tilbakespyles med en spylepumpe med et trykk på 9 bar. Spylingen starter ved et trykkfall over filteret på ca 2,5 mvs. Spyleprosessen tar ca. 10 minutter. Vannproduksjonen stanses under spylingen og abonnentene forsynes fra bassenget. Filterkassettene blir slitt over tid og må skiftes, Leverandøren garanterer kun en levetid på 1 år, da levetiden for filterpakkene er avhengig av partikkelmengden i vannet og dermed spylefrekvensen. Et tilsvarende filter har vært i drift ved Vik vannverk i Sogn i 7 år uten å skifte filter, og erfaringene der har vært gode. Råvann tas der ut etter turbinene i et kraftverk, og det er periodevis svært høy turbidtet. Da det kun periodevis vil være høy turbiditet, antas at levetiden til filteret ved Håra vannverk blir vesentlig lenger enn 1 år. Anlegget er noe plasskrevende, og har byggemål ca LxBxH = 4,5 x 1,5 x 2,2 m. Det er ikke plass i eksisterende anlegg, og ventilkjelleren må utvides. Det er ikke god plass på tomta, og den beste løsningen er trolig å utvide maskinkjelleren i byggets lengderetning under inngangspartiet. Innvendig bredde i bygget er 5 m, og bygget bør forlenges i hele bredden med ca 4 m. Skifte av filterpakke etter noen års drift vil koste ca kr Leverandøren har et lite pilotanlegg, en Mikrofiber Kassette Test Enhet, som kan lånes ut for å testes på råvannet i flomperioder. Leverandøren lærer opp kommunen til å utføre testene selv.

156 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK HÅRA VANNVERK 156 Før en evt anskaffelse et slikt anlegg må det utføres tester med pilotanlegget ved flomtilfeller, samtidig som vannkvaliteten kartlegges. Med bakgrunn i kartleggingen kan en vurdere behov opp mot kostnad Vannforsyning til nye hyttefelt (tiltak HÅ3-HÅ7) Fremtidig trykksoneinndeling ved Håra vannverk I 2006 ble det uarbeidet et skisseprosjekt for vann, avløp og renovasjon for Håra, der løsningene for vannforsyning til nye hyttefelt er vurdert. Tiltakene er vist på skisser etter tabellen. Tabellen vise trykksoner ved Håra vannverk med planlagte tiltak (uthevet skrift) og eksisterende vannkilde Reinsåna. Tabell 75: Fremtidige trykksoner Håra vannverk ved eksisterende vannkilde Trykk sone Høytrykk 4 Høytrykk 3 Høytrykk 2 Høytrykk 1 Mellomtrykk (Hagabekk) Lavtrykk 1 Lavtrykk 2 Lavtrykk 3 Lavtrykk 4 Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Sette trykk TRV (mvs) Forsyningsområde (kt) Statisk tappetrykk (mvs) Ny PST V5 på kt 895 ovenfor felt C Ny PST V4 på kt 830 ved nytt HB kt 830 Ny PST V3 på kt 725 og nytt HB kt PST V2 på kt 662 ved HB kt PST V1 på kt 662 ved HB kt Høydebasseng (HB) kt TRV Braukmann DN 150 i kum 4169 (tidl kum 7) på kote 590 TRV Braukmann DN 150 i kum 6808 (tidl kum 20) på kote 545 TRV Braukmann DN 150 i kum (erstattet kum 14) på kote 505 Lavtrykk 5 TRV Braukman DN100 i kum 6699 (tidl. kum 11) på kt 469. Lavtrykk 6 TRV Bermad DN80 i ny kum på ca kote 438 moh

157 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK HÅRA VANNVERK 157 Tegningsutsnittene viser nødvendige tiltak ved vannverket for å tilknytte planlagte hyttefelt. Tiltak HÅ3 - Felt S Felt S ligger ovenfor eksisterende Myklastølhaugane hyttefelt. Felt S ligger i trykksone høytrykk 1 (se trykksonetabell). Feltet forsynes fra eksisterende vannpumpestasjon som er bygd i ventilkammeret til høydebassenget i Myklastølhaugane. Pumpestasjonen tar vann direkte fra bassenget, som har høyeste vannspeil på kt 662. I forbindelse med utbyggingen av Myklastølhaugane ble det lagt vann- og avløpsledning i gangtunnel under E134 for framtidig videreføring til felt S. Det er videre planlagt vannledning gjennom felt S til tomt for framtidig vannpumpestasjon øverst i feltet. I dette tiltaket er regnet med 323 m vannledning i felles grøft med avløp. Tiltaket er planlagt både fra utbygger og kommunens side, men utbyggingen av feltet er blitt utsatt. Tiltak HÅ4 og HÅ5 - Felt A/base1, E og U og Fjellstøl høydebasseng Felt A/base 1 (skisenter), felt E og felt U (Håradalen fjellandsby) ligger ovenfor felt S, i trykksone høytrykk 2 (se trykksonetabell). Bebyggelsesplan for felt U Håradalen fjellandsby er godkjent den i UTK-sak 061/08. Kommunen forutsetter at felt S bygges ut før felt U. Feltene skal forsynes fra en planlagt vannpumpestasjon som plasseres øverst i felt S på kt 725. Pumpestasjonen øverst i felt S vil bli bygd ut samtidig med felt U. I første omgang blir det pumpet mot lukket nett, mens det på sikt skal pumpes mot et nytt høydebasseng, med volum 200 m 3 som bygges ovenfor feltene på kt 830.

158 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK HÅRA VANNVERK 158 Fra pumpestasjonen øverst i felt S til det nye høydebassenget er det behov for ca 500 m vannledning i felles grøft med avløp. Tiltak HÅ6 - Felt B/base2, C, C2 og D Feltene ligger ovenfor felt E og U. Odda kommune forutsetter at felt E og U bygges ut først. Felt C, C2 og D skal forsynes i trykksone høytrykk 3 (se trykksonetabell), fra en vannpumpestasjon som plasseres i ventilkammeret til det planlagte bassenget på kt 830. Felt B/base2 skal forsynes i trykksone høytrykk 4 fra en planlagt vannpumpestasjon på kt 895. Pumpestasjonene skal pumpe mot lukket nett. Det er regnet med 400 m vannledning i felles grøft med avløp, fra bassenget til vannpumpestasjon kt 895. Tiltak HÅ7 - Felt L, O og Q Feltene forsynes fra trykksone lavtrykk 1, dvs bassengtrykk. Det er regnet med 200 m vannledning i egen grøft langs Saudavegen for vannforsyning til feltene Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Tiltak Entreprisekostnad mill kr Budsjettsum mill kr HÅ1 Myklastøl VB: UV + UV i serie. 0,7 * Maskinarbeider - UV, rustfrie rør, ventiler 0,40 * Elektro og driftskontroll. 0,13 HÅ2 Myklastøl VB: Partikkelfjerning 4,5 * Maskinarbeider - Mikrofiberfilter, spylepumpe, rør, ventiler 1,85 * Bygningsmessige arbeider inkl grunnarbeider 1,28 * Elektro og driftskontroll 0,34 HÅ3 Vannforsyning Felt S - Vannledning til planlagt VP kt m, felles 1,0 1,3 med avløp. HÅ4 Vannforsyning Felt E, U, A/base1 4,2 * Vannpumpestasjon felt S kt 725 1,1 * Vannledning til nytt basseng kt m, felles med avløp 2,1 HÅ5 Beskrivelse Fjellstøl høydebassent kt 830, 200 m 3, prefabrikkert. Inkl VP i ventilkammer. 3,5 4,5 HÅ6 Vannforsyning Felt B/base2, C, C2, D 3,3 * Vannledning fra HB til ny VP kt 895, 500 m, felles med avløp. 1,5 * Vannpumpestasjon kt 895 1,0 HÅ7 Vannforsyning Felt L, O, Q m vannledning (ikke avløp) 0,8 1,0 Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 15,0 15% uforutsett 2,2 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 2,2 Budsjettsum 19,5 19,5

159 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK RØLDAL VANNVERK Tiltak ved Røldal vannverk Tiltak brønner, vannbehandling og nødstrøm (tiltak RØ1) Øke kapasitet brønnpumper og lekkasje brønnkum Eksisterende brønnpumper har hver kapasitet på 4 l/s mot 12 bar. Dette er knapt med dagens vannforbruk og lekkasjenivå, og kapasiteten skal utvides. Vi anbefaler foreløpig at det settes ned en ny pumpe i brønn 1 med kapasitet 8 l/s, mens vi beholder den andre pumpa på 4 l/s i brønn 2. Alternativt nye pumper på ca 6 l/s i hver brønn. Grunnvannsbrønnene har vært langtidsprøvepumpet med 20 l/s hver, så en økning i kapasiteten ansees som uproblematisk. Valg av brønn som skal øke kapasiteten er basert på vannprøver tatt fra hver brønn i I brønn 1 var jerninnholdet 5 µg/l, mens i brønn 2 var gjennomsnittlig jerninnhold 250 µg/l (maks 800). Kravet i Drikkevannsforskriften er 200 µg Fe/l. I blandet vann på nettet har jerninnholdet vært godt under kravet. En kan imidlertid risikere at jerninnholdet øker også i brønn 1 ved økt uttak, men dette er umulig å forutsi. Det er noe uoverensstemmelser med målingene av jern, så det er viktig at prøveprogrammet fortsetter slik at vi har et godt grunnlag for å velge hvilken brønn som skal øke kapasiteten. Begge brønnene bør være i drift hele tiden og gå så jevnt som mulig. Det bør monteres frekvensomformere på pumpene. Det lekker vann inn i begge brønnkummene, og det kan være fare for at det renner vann ned i brønnrøret. Det må utføres tiltak, og tetting av brønnkum for å hindre vannet i å lekke inn i kummen er det beste. Dersom dette ikke er vellykket, så bør det monteres en lensepumpe i hver kum. Vannbehandling Ved Røldal vannverk er det behov for reservedeinfeksjon og ph-justering. Den bakteriologiske vannkvaliteten ved vannverket er svært god. Det har ikke vært påvist bakterier siden grunnvannsbrønnene ble etablert i Kimtallet fram til 2007 er periodevis målt for høyt, men har vært svært lavt i perioden etter Årsaken til det forhøyede kimtallet er ukjent, det antas at det skyldes nedbrytning av organisk materiale i grunnen. Det er kun behov for reservedesinfeksjon ved Røldal vannverk, og det er regnet med å montere et klordoseringsanlegg. Det bør i tillegg settes av plass for evt fremtidig montering av et UV-anlegg. Det monteres nøddusj i anlegget. Råvannet er surt med en ph som i gjennomsnitt ligger på 6,5, med variasjonsområde 5,6-7,5. Kravet i Drikkevannforskriften er at ph skal ligge mellom 6,5 og 9,5, og vannet skal ikke være korrosivt. Ledningsnettet i Røldal består i hovedsak av eternittrør og støpejernsrør, i tillegg er det noe PE og PVC. En så lav ph er korrosivt i forhold til kobberrør i bygg og støpejernsrør og eternittrør. Årsaken til variasjon i ph ser ut til å være variasjon i vannets CO 2 innhold. Fritt CO 2 i hver enkeltbrønn ble i 2009 målt fra 5-16 mg fritt CO 2 /l. Mye CO 2 gir lavere ph.

160 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK RØLDAL VANNVERK 160 Jerninnholdet har i perioden vært målt i området 1-55 µg Fe/l, med et gjennomsnitt på 10,9 mg/l. Vannanalyser i 2010 frem 3. mai har vist et jerninnhold på 5 µg/l og gjennomsnittsverdier ph=6,4, alkalitet=0,12 mmol/l, fritt CO 2 =7,3mg/l og kalsium 2,7 mg/l. Vannkvaliteten med hensyn på korrosjonsparametre varierer i brønnvannet. Dette medfører at en ph justering vil bli ustabil. Med bakgrunn i at dette er et lite vannverk, så anbefaler vi dosering av vannglass. Vannglass kan fås med ulikt forhold mellom SiO 2 / Na 2 O, og hva som er optimalt må vurderes nærmere med hensyn på ph og innhold av fritt CO 2 før anskaffelsen. Det er videre tenkt av vannglass leveres fra tankbil til lagertank ca 1 gang/år. Det føres inn i anlegget en ledning fra hver brønn, og mengdemåler og tilbakeslagsventil fra brønner flyttes til vannbehandlingsanlegg. Utstyret er i dag vanskelig tilgjengelig 2 m nede i brønnen, og det er høyt driftstrykk. Ledningene fra brønnene føres sammen til en felles ledning før vannbehandling. Vannbehandlingsbygg Et vannbehandlingsbygg bør settes opp i brønnområdet, for å redusere kostnader til kabelgrøfter og vannledningsgrøfter. Det er rikelig plass i inngjerdet sone rundt brønnene. Det forutsettes forsiktig anleggsdrift, og det må lages en plan for beredskap i anleggsperioden. Ved brønnene er en trafo som forsyner brønnpumpene med strøm i dag. Det legges en ny strømledning fra trafo til vannbehandlingsbygget, og strømforsyning tilbake til hver av brønnpumpene fra vannbehandlingsbygget. Strøminntak og nødstrømsaggregat blir da samlokalisert. Dette er nødvendig dersom anlegget i framtida skal driftes av nødstrømsaggregat ved strømbrudd. Avløp fra vask og sluk i anlegget må enten pumpes til elva eller føres til tett tank. Infiltrasjon i grunnen i sone 2 kan også vurderes. Nødstrømsaggregat Røldal vannverk er avhenging av pumping for å få vann ut på forsyningsnettet. Vannverket har derfor behov for nødstrøm ved strømbrudd. Når nødstrømsaggregat anskaffes, så vil behovet for reservekilde i situasjoner med langvarige strømbrudd bortfalle. Den beste løsningen er å ha et permanent nødstrømsaggregat montert i vannbehandlingsanlegget, som starter automatisk når strømmen går. Rommet der nødstrømsaggregatet skal plasseres må bygges på en sikker måte, slik at dersom lekkasje fra dieseltank eller motorolje, blir denne samlet opp inne i bygget uten å forurense grunnvannsforekomsten. Diesel til aggregatet fylles fra dieselkanner, som driftspersonellet frakter i bilen og lagrer inne i aggregatrommet. Anbefalt strakstiltak: Det anbefales at nødstrømsaggregatet anskaffes så raskt som mulig for å bedre beredskapen ved vannverket. Nødstrømsaggregatet kan monteres midlertidig i en container som plasseres ved trafo på brønnområdet. Nye brønnpumper med frekvensomformere bør anskaffes samtidig, for å redusere startstrømmen ved pumpestart og dermed størrelsen på nødstrømsaggregatet. Vannbehandlingsbygget anskaffes i et senere byggetrinn.

161 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK RØLDAL VANNVERK Reservekilde (tiltak RØ2) Røldal vannverk har ingen reservekilde i dag. Det er laget et eget notat med vurdering av risikosituasjoner og behov for reservekilde. Alternative vannkilder er vurdert, se notat i vedlegg 8.2. Eksisterende grunnvannsbrønner er godt beskyttet, både naturlig og ved restriksjoner, mot forurensning fra aktuelle forurensningskilder. Det er liten risiko for at dagens vannkilde ikke kan levere råvann med tilfredsstillende kvalitet og tilstrekkelig kapasitet. Men hvis en forurensingssituasjon likevel skulle oppstå, så kan brønnene bli satt ut av drift over lang tid dersom årsaken for eksempel er et oljeprodukt. Vannverket har ansvar for å levere tilstrekkelige mengder drikkevann til abonnentene i denne perioden. Vi anbefaler derfor at en reservekilde bygges ut som sikkerhet. Tre aktuelle alternative vannkilder er vurdert, Tufteelva, grunnvann og uttak fra kraftverket (gamlekilden). Alternativ 1 Tufteelva var tidligere reservekilde, med inntak i elva ca 20 m oppstrøms E134. Ved reetablering av Tufteelva som reservekilde, er det behov for totalrenovering av eksisterende pumpehus, og det elektriske anlegget må skiftes ut. Det må videre monteres ny pumpe og bygges nytt røropplegg. Vannet er kraftig bakteriologisk forurenset og må desinfiseres. I første omgang anskaffes et klordoseringsanlegg, men det settes av plass til å montere inn et UV-aggregat dersom behov i framtida. En utestasjon for overvåking og styring er også medtatt i kostnaden. Alternativ 2 Ny grunnvannsbrønn: Ved befaring ble et område innenfor samme akvifer påvist som særlig aktuelt. Området ligger som en øy i et gammelt elveløp av Storelva, i grensa mellom sone 2 og sone 3, dvs. med > 60 døgns oppholdstid fra eksisterende brønner. Området ligger oppstrøms utslippspunktet for avløpsrenseanlegget. Ved et eventuelt forurensningsutslipp til Storelva, må brønnpumpene i hovedbrønnene stoppes så raskt som mulig for ytterligere å redusere faren for infiltrasjon av elvevann. Brønnpumpene i reservebrønnen kan startes etter at en forurensing har passert. I mellomperioden, uten produksjon fra hoved- eller reservevannkilden, forsynes vannverket fra høydebassenget. Ved aktiv bruk av eksisterende brønner og reservebrønner innenfor påvist område, kan forholdene manipuleres vha. avvergepumping. På den måten kan hendelser som i dag vil kunne påvirke eksisterende produksjonsbrønner avverges, ved aktiv bruk av to alternative uttaksområder. Ved bruk av to brønnområder kan forholdene i akviferene også manipuleres ved infiltrasjon av rent vann i ett av brønnområdene. Aktuell lokalisering for ny reservebrønn Eksisterende brønnområde Det er regnet med en ny grunnvannsbrønn. Det kan legges ca 200 m ledning fra ny brønn til eksisterende brønnområde, der brønnvannet kan behandles i planlagt vannbehandlingsanlegg. Brønnen kan forsynes med strøm fra trafo via planlagt vannbehandlingsanlegg, og strømkabel legges i grøfta. Brønnpumpa utstyres med frekvensomformer. Det er videre regnet med en utestasjon og nødvendig sambandsutstyr.

162 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK RØLDAL VANNVERK 162 Alternativ 3 Uttak fra kraftverket vurderes som ikke aktuelt da det finnes alternative vannkilder. Hydro Energi (den gang Røldal-Suldal kraft) anskaffet i 1989 eksisterende grunnvannsbrønner på Kalvsøyna for å bli kvitt ansvar overfor kommunen, og for å få utnyttet vannet til kraftproduksjon i stedet for til vannforsyning. Konklusjon: Kostnaden for utbygging av Tufteelva og ny grunnvannsbrønn er omtrent den samme. Røldal har svært gode grunnvannsressurser som bør utnyttes. En grunnvannsbrønn innenfor anvist område vil, ut fra en risikovurdering, ikke påvirkes ved aktuelle scenarioer for forurensing av grunnvannsmagasinet som eksisterende produksjonsbrønner. Den nye grunnvannsbrønnen kan i tillegg til å være reservekilde, også benyttes til avvergepumping for å unngå forurensning av eksisterende brønner. Vi anbefaler derfor utbygging av ny grunnvannsbrønn som reservekilde Tiltak på ledningsnettet (RØ3) Etablering av ringledning Etablering av ringsystem ved Klappeberg, med etablering av ca 160 m ny vannledning under bro. Utskifting av gamle eternittledninger (asbestør) Eternittledninger svekkes mekanisk ved at surt vann løser opp kalken i sementen i rørveggene. Til slutt er rørene svake, og evt trykkforandring i røret eller graving i nærheten kan være nok til at et rør sprekker. Erfaring i praksis viser at eternittrør er svake og hyppig utsatt for brudd. Derfor er det ønskelig på sikt å skifte ut alle eternittrør i vannledningsnettet. I trase 1 og 2 er det regnet med å re-line eksisterende DN150 mm eternittledninger med Ø110 mm PE100 SDR11. Det er da en forutsetning at det etableres en ringledning ved Klappeberg slik at abonnentene forsynes fra 2 kanter. Dersom det ikke etableres ringledning er alternativet utblokking av DN150 eternittledninger og trekking av Ø180 mm PE100 SDR11, for ikke å redusere dimensjonen. Det er regnet med relining med nye Ø110 PE-ledninger på følgende strekninger: o o Trase 1: 330 m DN150 eternitt, fra kryss vest for kirken til bro ved Storelva Trase 2: 1400 m DN150 eternitt, fra grunnvannsbrønner over elva, via Hydro Energi til Gravegjelflota (bro over Storelva). I målsettingene er satt opp at det skal saneres >0,5 % av ledningsnettet årlig. For Røldal vannverk utgjør dette sanering av >55 meter vannledning pr. år.

163 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK RØLDAL VANNVERK 163 Utskifting av eternittledning til høydebasseng 300 m DN200 eternittledning fra E134 til Einerhaugen HB skal rehabliliteres. Høydebassenget kan ikke tas ut av drift under anleggsarbeidet. I samme trase ligger en DN150 eternittledning som ble tatt ut av drift for noen år siden som kan benyttes under anleggsarbeidet. Det bør utføres TV-undersøkelse på ledningen for å sjekke tilstanden, for å vurdere om ledningen kan benyttes i anleggsperioden slik den er. I planen har vi imidlertid regnet med å utblokke og trekke Ø180 mm PEledning i denne ledningen, ledningen kan da tas i permanent bruk. Traseen går trolig i fjellgrøft. Metoden har tradisjonelt vært brukt mest i tettbygde strøk med mye anlegg i grunnen. Men ligger forholdene til rette med lange strekninger, og ikke for korte strekninger (20-25m) mellom krappe bend og kummer, så kommer utblokking gunstig ut økonomisk også i ubebygd terreng. Generelt kan en blokke ut ca 200 m strekning på en gang (arbeidsgrop i hver ende). Ved tilkoblinger må det graves opp. Det er også mulig å blokke gjennom kum og rehabilitere kummen i ettertid eller sette ned ny kum. Utstyret kan passere ca 11 gr bend. Metoden går normalt greit i fjellgrøft, men det er viktig av det ikke ligger stor stein etc. nær inn på ledningen som skal utblokkes. Når ledningen er rehabilitert må den kobles til i bassenget slik at den kan benyttes til vannforsyning ved rehabilitering av den andre ledningen. Eksisterende DN200 eternittledning kan relines med Ø160 mm PE. Tilførsel til/fra bassenget blir sikrere når begge ledningene er i drift i framtiden. Dersom en etter nærmere undersøkelse vurderer at DN150 mm eternittledning kan brukes som den er, bør eksisterende DN200 ledning utblokkes og trekkes med Ø225 PE. Vannmengdemåler i høydebasseng Det skal monteres en vannmengdemåler i ventilkammeret til Fureflot høydebasseng. Sanering i forbindelse med avløpssanering I 2010 er det blitt utført rørinspeksjon av avløpsledninger i Røldal. En del av avløpsledningene i dette området er i dårlig forfatning og skal skiftes ut eller saneres med no-dig metode. Vannledninger i dette området skal vurderes å skiftes ut/saneres samtidig. Følgende omfang er aktuelt å skifte ut eller sanere, det henvises også til skisse i vedlegg 8.3: Vurdere å skifte ut 150 m DN100 fra Bygdavegen 109/114 mot sørvest. I Bygdavegen er nettet stenget mellom to trykksoner. Her er det behov for en ny kum med lufteventil. Vurdere (usikkert) å skifte ut vannledning fra Kyrkjevegen 34 mot Krokenteig. Ca 300 m VL50/60.

164 KOMMUNEDELPLAN VANN TILTAK RØLDAL VANNVERK Kostnader Usikkerhet i kostnadsoverslaget ligger på ±20 %. Tiltak Beskrivelse Entreprisekostnad mill kr Budsjettsum mill kr RØ1 Strakstiltak: Grunnvannspumper og nødstrømsaggregat 0,8 * Ny grunnvannspumpe, tetting av brønnkum 0,1 * Nødstrømsaggregat i midlertidig container 0,5 RØ1 Tiltak vannbehandling og nødstrøm 2,6 * Vannbehandlingsbygg (40 m 2 ) inkl grunnarbeider 0,90 * Utvendig ledningsarbeider/kabler 0,20 * Maskinarbeider - klor, vannglass, rustfrie rør, armatur, måleutstyr 0,45 * Driftskontroll og elektro 0,45 RØ2 Reservekilde 1,6 * Brønn med lite brønnhus 0,30 * Ledningsgrøft inkl strømkabel m 0,60 * Elektro og driftskontroll 0,30 RØ3 Tiltak på ledningsnettet 8,6 * Ringledning ved Klappeberg m 0,50 * Utskifting av eternittledninger, trase 1 og m 4,00 * Utskifting av eternittledninger til høydebasseng - 2x300 m 1,70 * Utskifting av ledninger i forbindelse med avløpssanering m 0,45 Sum entreprisekostnader inkl rigg og drift 10,45 15% uforutsett 1,57 15% prosjektering / byggeledelse / administrasjon 1,57 Budsjettsum 13,6 13,6

165 KOMMUNEDELPLAN VANN DRIFTSTILTAK OG PLANTILTAK Felles tiltak alle vannverk Driftstiltak Aktuelle driftstiltak er listet opp under. Det kan også være aktuelt å ta disse tiltakene over driftsbudsjettet. Aktiv lekkasjesøking ble gjennomført i 2009 og videreført i Tiltaket må fortsette. Deltagelse i benchmarkingen bedreva : Odda kommune skal delta i benchmarkingen for rapporteringsåret Dette er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Resultatene fra de kommunene som har deltatt publiseres i en rapport av Norsk Vann. Det utarbeides i tillegg en intern rapport med analyser av resultatene. Dette gjøres for å finne fram til viktige kostnadsdrivere samt for vurdering av kostnadseffektivitet. Det fokuseres også på hva som er aktuelle tiltak som kan bidra til reduksjon av driftskostnadene. Vannprøveprogram: o Ordinært vannprøveprogram: Vannprøveprogrammet for hvert vannverk skal revideres. Hvilke parametre fra tabell 1, 2 og 3 som skal inngå i utvidet rutinekontroll skal vurderes spesielt. En trenger ikke analysere parametre som det er usannsynlig at vil overskride grenseverdien, men det må dokumenteres ved risikovurdering. o Oppfølging av Håraelva og Histeinselva: Analyseprogram for oppfølging av avrenning fra vegtrafikk/tunnel skal iverksettes. Jfr notat i vedlegg 7.4. Driftsoperatør: Det bør vurderes å øke bemanningen på VA med 1 driftsoperatør etter hvert som de store VA- anleggene bygges ut. Aktuelle serviceavtaler: o UV-anlegg. Serviceavtale skal lyses ut på konkurranse høsten o o Andre serviceavtaler som bør vurderes: Prøvetaking (analyser). Kontroll elektroanlegg, alarmanlegg og innbrudd. Kompressorer. Nødstrømsaggregat. Løfteutstyr. Ventilasjon. Kjemikalier (klor, vannglass, marmor). Trykksiler. Samarbeid med andre kommuner om serviceavtaler bør vurderes i hvert tilfelle. Tilbakeslagssikring fra risikoabonnenter. Driftskontroll: Dette kan både være mindre tiltak som utskiftning av utstyr som er utgått på dato, skifte til radiosamband på evt gjenstående stasjoner, eller større tiltak som omlegging til WEB-plattform etc. Montere frekvensomformere på pumpestasjoner som mangler: Gjelder Ragde VP, Freim VP og Eidesåsen VP. Henvisning til kap og kap Vanntanker til krisevannforsyning: Kommunen har i dag 2 tanker á 1000 liter og en henger, som benyttes ved utkjøring av vanntanker. Det er behov for å kjøpe inn ytterligere 2 tanker. Det henvises til avsnitt om forsyningssikkerhet for Tyssedal vannverk i kap

166 KOMMUNEDELPLAN VANN DRIFTSTILTAK OG PLANTILTAK 166 Driftstiltak fra beredskapsplanen: o Registrering og systematisering av reservedelslageret. Arbeidet er påbegynt men ikke avsluttet. o o Innkjøp av isolert vanntank på tilhenger. Må trolig bygges i egen regi. Kjøpe henger og vanntank/cisterne av passende størrelse. Varmekabler kan kjøpes klar til bruk med endeavslutning og støpsel. Montere varmekabel og isolasjon på cisternen. Evt kan bærbart strømaggregat monteres på hengeren. Kostnad: Kr ,- Innkjøp av nødkloranlegg på tilhenger: Må trolig bygges i egen regi. Montere klortank med en pumpe og et batteri på en pall/ramme, som monteres i en henger. Det enkleste er å dosere etter fast vannmengde og kontrollere restklor med håndholdt målerinstrument. Kostnad: Kr ,- Måleutstyr: Innhente felles tilbud for flere vannverk, gjelder ph-meter, turbidimeter og online klorrest. Informasjon: Lage informasjonsfoldere i farger for alle vannverk. Legge inn informasjon på kommunens hjemmesider. Skilting av vannkilder som ikke er skiltet i dag. Vurdere om eksisterende skilting er god nok, sett i forhold til endringsforskrift til 4 som er ute til høring Plantiltak Aktuelle plantiltak er: Beredskapsplan og ROS-analyser for vannforsyningen. Eksisterende beredskapsplan og ROS-analyser for alle vannverkene skal revideres. Revisjonen vil bli noe omfattende da nyere veileder for beredskapsplanlegging skal benyttes. Det er videre viktig at det blir utarbeidet ROS-analyser ved valg av vannkilder, samt definere status for alternative vannkilder, dvs om det er reservekilde eller krisevannkilde. Beredskapsplanen skal beskrive hvordan utsetting av tanker skal utføres ved vannverk som ikke har krisevannkilde. IK-mat og driftsinstrukser: Gjennomgang og oppdatering av eksisterende IK-mat system og driftsinstrukser. Driftsinstruksene skal for øvrig oppdateres etter hvert som vannverkene oppgraderes. Retningslinjer for bruk av Gemini-VA. Med dette menes å beskrive rutiner for innlegging av brudd/reparasjoner, registrering av feil som oppdages eller meldes inn fra andre, registrering av nyanlegg, registrering av stikkledninger etc. Vurdere mulighet for å benytte varmepumper (luft/luft) i stedet for elektrisk oppvarming på vannstasjoner.

167 KOMMUNEDELPLAN VANN DRIFTSTILTAK OG PLANTILTAK Videre planarbeid innspill fra høringsuttalelser Det henvises til høringsuttalelser i vedlegg 1.7. I dette kapittelet er oppsummert en del generelle uttalelser fra offentlige instanser som skal tas hensyn til i videre planlegging av tiltak. Høringsuttalelser som gjelder spesifikke tiltak er kommentert i tiltaksdelen for det aktuelle vannverket. Bergen sjøfartsmuseum: Bergen sjøfartsmuseum skal gi uttale og kan kreve undersøkinger i alle saker som gjelder tiltak og planer som kan påvirke kulturminner under vann. Ansvarsområdet gjelder sjø og strandsoner, vann og vassdrag etter føresegn til Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminne. Alle planlagte enkelttiltak som skal utføres innenfor ansvarsområdet skal forelegges Bergen sjøfartsmuseum for uttale, som ønsker at tiltak blir forelagt på regulerings- eller byggeplannivå. Varsling skal skje via Hordaland fylkeskommune ved Kultur og idrettsavdelingen. Bergen sjøfartsmuseum oppfordrer videre kommunen til å sørge for at planlagte områdedisponeringer som omfatter sjøareal skal utredes med regulerings- eller byggeplan. Hordaland Fylkesekommune: Store inngrep på land og i sjø/vatn kan komme i konflikt med hittil ikke kjente fredede kulturminner og andre verneverdige kulturminner. Det er tiltakshaver som skal avklare undersøkelsesplikten etter 9 i Kulturminneloven i forbindelse med planer. Dette kan avklares ved at kommunen sender detjalplaner for vann- og avløpstiltak til Hordaland fylkeskommune, seksjon for kulturminnevern og museum, i god tid før tiltaket skal realiseres. Grunnlagskart for fredede kulturminner bør sammenstilles med planlagte tiltak. Fylkeskommunen vil da vurdere om det er behov for arkeologisk registrering for å oppfylle undersøkelsesplikten. Statens Vegvesen: Det er i kommunedelplanen planlagt flere anlegg langs vegnettet som St. Vegvesen har ansvar for. Det skal utarbeides detaljerte byggeplaner for alle anlegg som blir plassert langs veg, som skal godkjennes av St. Vegvesen før byggestart. Odda Energi: Odda Energi ønsker at det i den videre planlegging av tiltak tas hensyn til: Omlegging av eksisterende elektrotekniske anlegg som blir berørt i utbyggingene. Fremføring av strømtilførsel til de ulike områdene/anleggene. Eventuelt tomteareal til prefabrikkert kiosk eller avstå rom i bygning. Effektbehov til de planlagte områdene/anleggene. Strømforsyning i anleggstiden. Odda Energi ønsker å bli kontaktet i god tid før planlagt utførelse, og påpeker at det må påregnes 3-5 måneders leveringstid av materiell etter at arbeidet er bestilt fra utbygger. Odda Energi ønsker at et møte med byggherre/grunneiere skal gjennomføres så tidlig som mulig i planleggingsfasen for de ulike tiltakene. Odda energi ønsker videre en gjennomgang av regler for beregning av anleggsbidrag, samt at digitalt kartverk oversendes før oppstart planlegging. Fiskarlaget Vest: Fiskarlaget Vest uttaler på generelt grunnlag at vann- og avløpsledninger ikke må legges ut i/eller i nærheten av registrert fiskefelt, gytefelt, kaste-/låssettingsplasser og lignende.

168 KOMMUNEDELPLAN VANN HANDLINGSPLAN OG GEBYRNIVÅ Handlingsplan Grad av måloppnåelse og tiltak oppsummering Tabellen viser en oppsummering av grad av måloppnåelse ved dagens vannverk, og planlagte tiltak for å sikre full måloppnåelse. Det er kun vist måloppnåelse for hovedmålene. Vannverk 1 Nok vann Måloppnåelse 2 Godt vann 3 Sikker vannforsyning Ja/delvis/nei Ja/delvis/nei Ja/delvis/nei Oppsummering av hovedtiltak Odda Ja Ja Ja Øke sikkerheten: Rehabilitering av eksisterende brønner + 2 nye brønner Jordal. Ekstra overføringsledning i Sandvinvatnet Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger Tokheim Delvis Delvis Delvis Bygge ut Askabekken som ny vannkilde, Tokheimselva suppleringskilde. Nytt vannbehandlingsanlegg og høydebasseng på Tokheim. Tilkobling av 18 husstander på Tokheim som får udesinfisert vann i dag. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger. Tyssedal Delvis Delvis Delvis Dårlig smak pga klor: Ekstra UV i serie med eksisterende UV, klordosering i reserve Sikkerhet: Bygge nødstrømsaggregat. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger Skare Delvis Ja Delvis Øke sikkerheten: Bygge ut supplerende vannkilde/reservekilde. Anskaffe bærbart nødstrømsaggregat. Vannkumutbedringer (dårlige ventiler) Seljestad Delvis Delvis Delvis Bygge nytt vannbehandlingsanlegg og basseng på Hesjebakkmyrane. Vannkilde: Eksisterende inntak i Stølselva + nytt inntak i Histeinselva. Nyastølsvatnet i senere etappe. Redusere lekkasjer: Sanering av vannledninger. Håra Ja Delvis Delvis Øke sikkerheten: Bygge kriseinntak i Håraelva, sikring av vannkilde Dårlig smak pga klor: Ekstra UV i serie med eksisterende UV, klordosering i reserve. Røldal Delvis Ja Delvis Øke sikkerheten: Større brønnpumper, bygge reserveklor og nødstrømsaggregat for hovedkilde. Etablere reservekilde. Redusere lekkasjer: Sanere vannledninger. Digranes Ja Ja Ja Det er ikke behov for tiltak.

169 KOMMUNEDELPLAN VANN HANDLINGSPLAN OG GEBYRNIVÅ Handlingsplan Tabellen viser forslag til handlingsplan for kommunale vannverk i Odda. Vannverk Tiltaks nr Beskrivelse Kostnad mill kr Etter Odda OD1 Grunnvannsbrønner Jordal: Rehabilitering + 2 nye V 2,0 0,1 1,9 OD2 Supplerende overføringsledning i Sandvinvatnet V 4,5 4,5 OD3 Meierisvingen F 1,5 1,5 OD4 Vannkumutbedringer V 2,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 OD5 Sanering av vannledninger F 12,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 OD6 Smelteverket ledningsanlegg F 3,2 0,5 0,5 1,0 1,2 OD7 Ringledning Odda brygge F 1,0 0,5 0,5 OD8 Øvre Hjøllo og nedre Mannsåker F 0,4 0,4 Tokheim TO1 Vannledninger til 18 husstander på F 3,5 2,5 1,0 Tokheim TO2 HB Tokheim (prefab, 650 m3) og VB/VP V 11,6 5,5 6,1 TO3 Utbygging av Askabekken V 5,0 0,5 3,0 1,5 TO4 Vannkumutbedringer V 0,5 0,1 0,4 TO5 Sanering av vannledninger F 6,0 2,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Tyssedal TY1 Tyssedal VB: UV + UV i serie og nødstrømsaggregat V 1,6 1,6 TY2 Tyssedal VB: Fargefjerning V 12,1 12,1 TY3 Justere trykksoneinndeling på V 0,5 0,5 forsyningsnett TY4 Vannkumutbedringer V 1,0 0,5 0,5 TY5 Sanering av vannledninger F 6,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 TY6 Inntaksledning tilstandsvurdering F 0,1 0,1 Skare SK1 Reservekilde oppkomme i Skaremarka. V 0,2 0,2 SK2 Reservekilde borebrønn i fjell V 1,0 1,0 SK3 Vannkumutbedringer V 1,0 0,1 0,5 0,4 SK4 Skare VB diverse mindre tiltak V 0,1 0,1 Seljestad SE1 Nytt vannbehandlingsanlegg og basseng, vannkilde Stølselva/Histeinselva, etp 1 V 33,5 1,0 14,0 18,5 SE2 Nyastølsvatnet utbygges som ny vannkilde, etp 2 V 28,5 28,5 SE3 Utskifting hovedvannledning E134 F 5,0 1,0 3,0 1,0 SE4 Vannforsyning til Løyning inkl VP F 12,0 1,0 5,5 5,5 SE5 Vannforsyning til Felt D inkl VP F 2,4 2,4 SE6 Vannforsyning til Felt A og B inkl VP F 4,0 4,0 SE7 Vannforsyning til felt J, C, H V 2,7 0,7 2,0 SE8 Vannforsyning Lontjørn/Middagsnuten V 0,2 0,2 SE9 Vannforsyning Korlevoll V 1,0 1,0 Håra HÅ0 Krisevannkilde Håraelva, høst 2010 V HÅ1 UV + UV i serie ved Håra VB V 0,7 0,6 0,1 HÅ2 Reduksjon av partikler ved Håra VB V 4,5 4,5 HÅ3 Vannforsyning Felt S (ikke VP) F 1,3 1,3 HÅ4 Vannforsyning Felt E, U, A/baseA1+VP F 4,2 2,8 1,4 HÅ5 Høydebasseng Fjellstøl kt 830 (prefab, 200 m3) + VP V 4,5 4,5 HÅ6 Vannfors. Felt B/base 2, C, C2, D + VP F 3,3 3,3 HÅ7 Vannforsyning Felt L, O, Q V 1,0 1,0 Røldal RØ1 Strakstiltak: Grunnvannspumper og nødstrømsaggregat V 0,8 0,8 RØ1 Tiltak vannbehandling og nødstrøm 2,6 2,6 RØ2 Reservekilde (evt krisekilde) V 1,6 1,6 RØ3 Tiltak på ledningsnettet V 8,6 2,0 3,0 3,0 0,6 Aktiv lekkasjesøking V 1,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Frekvensomformere i stasjoner V 0,2 0,2 Driftskontroll omlegging til web F 0,3 0,3 Diverse plan og driftstiltak V 0,7 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Rev. beredskapsplan/ros analyser V 0,5 0,2 0,3 Sum totalt 202,5 12,9 41,4 39,5 12,2 15,8 9,6 2,8 5,4 2,1 2,1 2,1 2,1 54,6 Sum totalt ,9 Forklaring: VB = vannbehandlingsanlegg, HB = høydebasseng, VP = vannpumpestasjon Forklaring: V = rent vannprosjekt, F = felles vann- og avløpsprosjekt, oppgitt kostnad er andel som skal føres på vann.

170 KOMMUNEDELPLAN VANN HANDLINGSPLAN OG GEBYRNIVÅ Årskostnader / gebyrgrunnlag Årsgebyr for vann i 2010 for et bolighus på 130 m 2 var kr pr år eksklusive mva, dette var en økning på 37 % siden Årsgebyr i 2010 for en hytte/fritidsbolig på 130 m 2 var kr kr pr år eksklusive mva. Årsgebyrene for vann har økt med 10 % fra 2010 til Tilknytningsgebyr for vann i 2010 for Seljestad og Håra var kr for enhet >40 m 2. Tilknytningsgebyret har økt med 71 % fra 2010 til 2011 Tilknytningsgebyr i resten av kommunen i 2010 var satt til kr 50 pr m 2, dvs kr for en enhet på 130 m 2. Dette gebyret er det samme for Diagrammet nedenfor viser en prognose for den totale kostnadsutviklingen, dvs gebyrgrunnlaget, i perioden Ved utregning av kapitalkostnader er det benyttet en rente på 4 %. Diagrammet viser også fordelingen mellom gamle og nye investeringer. Utregning av gebyr blir utført av VAR-tjenesten for hver budsjettperiode. Målsettingen i kommunedelplanen er at årsgebyr for vann (for bolig 120 m 2 ) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Årsgebyr for 120 m 2 bolig i 2010 var kr 2 376, dette var 12 % under landsgjennomsnittet. Det blir likevel en utfordring å holde gebyret under landsgjennomsnittet med de høye investeringene som Odda kommune står overfor i planperioden. Tiltakene som planen legger opp til vil medføre en gradvis økning av vanngebyret til anslagsvis % over dagens nivå. Det legges derfor opp til en årlig økning på omlag 10 % de nærmeste 4-5 årene. Mill kr , ,9 10,2 10,8 11,0 10,9 10,7 10,6 9,1 8,2 4,2 1,0 0,13 0,52 1,10 1,23 1,32 1,32 1,36 1,36 1,36 1,36 1,36 7,1 6,5 6,6 6,7 6,7 6,8 6,5 6,5 6,5 6,5 6, ,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 9, År Gebyrgrunnlag prognose Kapitalkostnader nye investeringer Kostnader til drift og vedlikehold nye anlegg Kapitalkostnader gamle investeringer tom 2010 Driftsutgifter gamle anlegg pr budsjett 2011

171 KOMMUNEDELPLAN VANN HANDLINGSPLAN OG GEBYRNIVÅ 171 Tabellene nedenfor viser grunnlag for diagrammet: Drifts og vedlikeholdskostnader nye anlegg sum (mill kr) Drift og vedlikehold pr år 1,356 0,129 0,393 0,582 0,129 0,090 0,033 Drift og vedlikehold akkumulert 0,129 0,522 1,104 1,233 1,323 1,323 1,356 1,356 1,356 1,356 1,356 Drifts og vedlikeholdskostnader pr budsjett 2011 (TBO) Drift og vedlikehold pr år 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 9,18 Kapitalkostnader nye investeringer rente 4 % Avdrag 0,53 2,09 4,65 5,19 5,94 6,47 6,55 6,78 6,83 6,88 6,93 6,73 Restverdi 12,5 52,5 89,5 96,8 107,2 110,7 106,9 105,6 100,9 96,0 91,1 86,2 Renter 0,50 2,10 3,58 3,87 4,29 4,43 4,28 4,23 4,03 3,84 3,65 3,45 Innbetaling avdrag/renter (akkumulert) 0,00 1,03 4,19 8,23 9,07 10,23 10,89 10,82 11,00 10,86 10,72 10,57 Kapitalkostnader gamle investeringer (TBO) Kapitalkostnader gml inv tom ,75 7,06 6,51 6,58 6,67 6,73 6,81 6,49 6,52 6,53 6,50 6,04 Fordeling av nye investeringeskostnader på avskrivingstid 40 år avskrivingstid 77,3 8,69 20,80 14,22 7,75 6,15 5,40 2,45 3,85 2,00 2,00 2,00 2,00 20 år avskrivingstid 34,6 1,33 18,80 5,55 1,43 6,95 0,25 0,25 10 år avskrivingstid 22,7 1,63 0,80 13,56 1,44 1,50 2,85 0,20 0,70 0,00 0,00 0,00 0,00 5 år avskrivingstid 10,5 0,81 0,20 5,74 1,33 1,00 0,90 0,50 Sum totalt ,0 12,5 40,6 39,1 12,0 15,6 9,4 2,6 5,3 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum plan og driftstiltak 2,9 0,4 0,8 0,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 I beregningen av kapitalkostnad for nye investeringer, så er investeringen som er fordelt på 5 års avskrivingstid (elektro og driftskontrollarbeider) i tabellen ovenfor lagt inn under 10 års avskrivingstid.

172 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK PRIVATE VANNVERK 6.1 Øvre Hjøllo vannverk Øvre Hjøllo vannverk forsyner 5 abonnenter på Øvre Hjøllo i Odda. Det var tidligere knyttet ett gårdsbruk og ytterligere en abonnent til anlegget. De eldste ledningene i anlegget er fra Vannverket drives på dugnad. Det ble gjennomført en synfaring ved vannverket den 9. Juni I forbindelse med at Odda kommune skal legge spillvannsledninger til Mannsåker, så planlegges det å koble Øvre Hjøllo til Odda vannverk, utbygging vil skje i privat regi. Skissen nedenfor viser eksisterende situasjon ved Øvre Hjøllo vannverk. Vannkilde, inntak og kapasitet Vannkilden er en kilde/bekk fra steinur i fjellsiden ovenfor gården Hjøllo. Kildeområdet er utilgjengelig pga. blokkmark. Oppkommet er ikke inngjerdet, men ligger beskyttet mot større vilt i uframkommelig terreng, men ikke beskyttet for smågnagere etc. Det antas at kilden kan forurenses fra viltlevende dyr i ura oppstrøms inntaket. Fra oppkommet er det lagt en 1 PE-ledning noen meter ned til en samlekum i betong med overløp og tak. Samlekummen har et volum på ca 8 m 3 og ble bygget i Det har ikke vært kapasitetsproblem de siste par årene. Vannkvalitet Eier av oppkommet tar av og til vannprøver fra brønnen som analyseres på bakterier. Han opplyser analysene som regel er bra, men at det av og til er koliforme bakterier i vannet.

173 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 173 Vannanalyse av fysisk/kjemisk vannkvalitet ble analysert i en enkel vannprøve den Vannprøven er tatt fra overløpet i samlekummen. Resultatet viste lavt fargetall og høy kalsium (16,9 mg/l) og høy alkalitet (0,45 mmol/l), noen som viser at oppkommet er grunnvann. Bakterieanalysene viser at oppkommet av og til er forurenset av overflatevann Ledningsnett trykk Ledningene i nettet er jernledninger lagt i perioden 1890 til Total ledningslengde er ca 200 meter. Inntaksledningen omfatter et parti med jernrør fra Det antas at disse er utsatt for begroing og evt. lekkasje Vannet går med selvfall fra samlekummen til abonnentene. Høydeforskjellen mellom samlekummen og øverste hus er ca 25 m, noe som gir et minste statisk trykk på 25 mvs. Mangler og problemer Vannet er periodevis bakteriologisk forurenset, Anbefalte tiltak Det er vanskelig å sikre råvannsinntaket som omfatter grunn inntaksdam nedstrøms kilde/bekk fra bratt steinur. Vannverkets forsyningsområde overlappes med Odda kommunale vannverk. Etter vår vurdering vil aktuelt tiltak være tilkopling til kommunal vannforsyning. 6.2 Sandvin vannverk Sandvin vannverk gir vannforsyning til bygda Sandvin i enden av Sandvinvatnet ca 7 km fra Odda sentrum. Anlegget ble etablert i Vannverket har i dag 11 abonnenter (ca 35 pe) og 7 av disse er gårdsbruk med inntil totalt 250 vinterfora sauer. Vannverket drives på dugnad. Det ble gjennomført synfaringer ved vannverket og ved hydrogeolog Per Kraft. Det er kommet en forespørsel fra vannverket om kommunal overtagelse, dette er vurdert til slutt i kapittelet. Vannkilde, inntak og kapasitet Dagens vannkilde er inntak i en åpen bekk i nedkant av et oppkomme fra et område med ras- og urmateriale. Oppkommet mates fra bekker fra fjellområdet som infiltrerer i et område med ras- og urmateriale ca 200 m ovenfor oppkommet. På strekningen med åpen bekk er vannkilden ikke beskyttet mot tilrenning av overflate vann. Vannkilden er ikke inngjerdet, og i sommerhalvåret beiter det sauer rundt den åpne bekken i inntaksområdet. Inntaksrøret ligger i bekken og leder vannet til en tett samletank i GUP. Tanken har en diameter og høyde på ca 2 meter, og den er utstyrt med et overløp. Tanken renskes for sand ca 1 gang pr år.

174 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 174 Vannkilden fryser aldri. Vannkilden har tilstrekkelig kapasitet. Det har aldri vært vannmangel ved vannverket. Vannkvalitet Vannverket tar jevnlig prøver av vannet som analyseres på bakterier. I beiteperioden er det ofte dårlig bakteriologisk kvalitet på vannet. Råvannskvaliteten er generelt god, men er tydelig påvirket av flomsituasjoner med økt fargetall, turbiditet og organisk stoff (humus). I tillegg til overvann i flom, er kilden svært sårbar for bakteriell forurensing fra beitedyr og annet dyreliv oppstrøms inntaket i åpen bekk. Ledningsnett trykk Fra samletanken på ca kt (ikke innmålt) føres vannet videre med selvfall i en 200 m lang ledning til en pumpestasjon. Bebyggelsen på Sandvin ligger på kt moh. Pumpestasjonen ligger på ca kt 90. En skisse av eksisterende transportsystem er vist på figur 10. Figur 10: Eksisterende inntak, pumpe/hydrofor og transportsystem I 1999 ble det montert et hydroforanlegg bestående av sil, 2 stk Grundfospumper, en 200 liters hydrofortank, røropplegg og styretavle. Hver pumpe har en kapasitet på 6 m 3 /h mot 37 mvs. Pumpene styres etter trykket i tanken. Ved oppstart var pumpene innstilt med pumpestart ved 3,0 bar (ca kt 120 moh) og pumpestopp ved 4,5 bar (ca kt 135 moh). Det antas at dette ikke er endret. Statisk trykk hos abonnentene varierer mellom 30 mvs og 45 mvs. Det er dårlig tappetrykk hos abonnentene ved høyt vannforbruk. Under synfaringen startet og stoppet pumpene ofte, det tyder på at hydrofortanken ikke virker som den skal. Hydrofortanken er trolig ikke tømt og etterfylt med luft etter oppstart. Det er derfor grunn til å anta at luftputen i hydrofortanken er oppbrukt, eller at membranen i tanken er defekt.

175 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 175 Ledningsnettet fra pumpehuset til abonnentene består av plast og jernrør. Mangler og problemer ved Sandvin vannverk Inntaket er ikke beskyttet mot overflatevann og beitende sauer. Hygienisk vannkvalitet må sikres. Det er for dårlig trykk hos abonnentene ved høyt vannforbruk. Hydrofortanken virker ikke som den skal, og må kontrolleres. Anbefalte tiltak for Sandvin vannverk Strakstiltak Kontrollere hydrofortanken: Et første tiltak bør være å tømme hydrofortanken for etterfylling av luft. Det vil redusere antall stopp/start for pumpene vesentlig. Tøm tanken for vann. Sjekk at membran er intakt. Fyll luft på tanken. Forkomprimeringstrykket er ofte ca 0,9 x starttrykket (dvs 0,9*3,0 bar), men det bør sjekkes med leverandør av den spesifikke tanken. Redusere tapping til landbruksformål: Tapping til silopress etc bør skje i tider på døgnet når det er lite vannforbruk forøvrig ved vannverket. En bør også vurdere tappemengden og heller tappe mindre vann over et lengre tidsrom. Dette for å redusere trykktapet i ledningsnettet og hindre at trykket hos øvrige abonnenter synker. Alternativ kan det vurderes å etablere et eget pumpeanlegg fra elva. Vannkilde alternative tiltak: Det er tre alternative løsninger for vannkilden, dvs beholde eksisterende vanninntak, flytte vanninntaket lenger opp i lia eller bore ny grunnvannsbrønn i løsmasser. Alt 1: Flytte inntaket lenger opp i lia - anbefalt Et alternativ som ble vurdert ved befaringer i 2009 og 2010 var å etablere et nytt inntak i lia ovenfor dagens inntak, se figur 11 nedenfor. En slik løsning med nytt inntak oppstrøms dagens inntak kan sannsynligvis gi bedre beskyttelse mot flomvann og bakteriologisk forurensing forutsatt at inntaket graves ned og overbygges. Det vil også gi mulighet for å levere vann med tilstrekkelig trykk i hele forsyningsområdet basert på selvfall. Aktuell lokalisering nytt vanninntak Eksisterende vanninntak Figur 11: Aktuell lokalisering av nytt vanninntak vist med gult For å oppnå tilstrekkelig trykk bør inntak og samlebasseng etableres ca m høyer enn høyeste pumpetrykk i dag, dvs. på ca kt Forhold som vannverket bør undersøke og

176 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 176 vurdere før endelig valg av trykknivå for inntaket, er trykktap i ledningsnettet fram til forbruker ved aktuelt forbruk, og om materialkvalitet i eksisterende transportsystem tåler et høyere trykk. Detaljert plassering som vist på figuren, ble tatt ut ved befaring i samråd med lokale vannverksansvarlige. Aktuell lokalisering er tilgjengelig med gravemaskin, men krever noe gravearbeid for opparbeiding av adkomst for maskin. Vi vil anbefale følgende: Aktuelt påvist kildeområde nivelleres for vurdering av trykknivå for selvfallsløsning og vurderes i forhold til trykktap og tålegrense for dagens ledningsanlegg Det etableres et prøveinntak innenfor påvist område og på egnet trykknivå. Inntaket må utformes som en mindre dam med overløp for vannføringsmåling ( bøttemåling i overløpsrør). Det nye kildeinntaket følges opp mht. kapasitet over en periode med antatt lav vannføring. Vannkvaliteten vurderes på grunnlag av prøver tatt i perioder med mye nedbør og flom/overvann. Dersom oppfølgingen av kilden viser tilfredsstillende kapasitet og brukbar kvalitet mht humus, farge og vannkjemi, kan kilden bygges inn i en mest mulig tett inntaksløsning. Dette vil forbedre den bakteriologiske kvaliteten vesentlig, og sannsynligvis også øke kapasiteten noe. Behov for desinfeksjon som hygienisk barriere vurderes på bakgrunn av vannanalyser som tas etter at vanninntaket er flyttet. Ved behov for desinfeksjon anbefales å montere et UVanlegg og vannmåler i eksisterende pumpehus, før første forbruker. Alt 2: Beholde eksisterende inntak Dersom eksisterende inntak beholdes, anbefales det å gjerde inn inntaksområdet, samt montere et UV-anlegg og en vannmåler i eksisterende pumpehus. Alt 3: Ny grunnvannsbrønn i løsmasser Vi har også vurdert alternativ råvannskilde. Det er antatt gode muligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser ved Sandvin. Imidlertid er tilnærmet hele det aktuelle området dyrket mark eller bebygd areal, og det vil bli vanskelig å gi en brønn på elvesletta tilstrekkelig beskyttelse. Det kan være aktuelt å gjøre nye vurderinger mhp uttak av grunnvann dersom en forbedring av dagens løsning ikke viser seg å være tilfredsstillende. Mest aktuelt område er arealet med skog mellom bebyggelsen og Storelva fra Naustnes til broen over Storelva. Se forslag til uttaksområdet i figur 4 i vedlegg 1.2 Kartlegging av grunnvannsforekomster i løsmasser. Dersom en ny vannkilde i dette området blir aktuell, bør det gjennomføres en ny synfaring før en starter grunnvannsundersøkelsene. Ved eventuelle videre undersøkelser av grunnvann i løsmasser, vil undersøkelse med georadar være en aktuell metode. Vurdering av kommunal overtagelse Det har kommet forespørsel fra vannverket om kommunal overtagelse. Kvalitet og tilstand på eksisterende ledningsnett ved vannverket er ikke kjent, og vi må anta at deler av ledningene ble lagt i 1952 når vannverket ble etablert. Ledningene ligger utenfor

177 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 177 veg, og det er grunn til å anta at ledningsnettet ikke tilfredsstiller kommunens VA-norm. Det er derfor ikke aktuelt at kommunen overtar drift og vedlikehold av eksisterende ledningsnett. Dersom eksisterende inntaksløsning beholdes, må pumpestasjonen oppgraderes og UV installeres i pumpehuset. Dersom en velger å flytte inntaket lenger opp i lia, vil vannprøvetaking avgjøre om UV blir nødvendig. Evt UV-anlegg og pumper i eksisterende pumpehus kan være aktuelt å overta til kommunal drift og vedlikehold. 6.3 Hildal vannverk Hildal vannverk gir vannforsyning til bygda Hildal ca 9 km fra Odda sentrum. Anlegget ble etablert rundt Det er knyttet 19 abonnenter til vannverket. Det er to gårdsbruk i forsyningsområdet. Vannverket drives på dugnad, og abonnentene betaler vanngebyr. I løpet av planarbeidet ble det ble gjennomført en synfaring ved vannverket 9. juni Campingplassen er ikke tilkoblet vannverket. Den benytter samme vannkilde, men har egen pumpe og eget fordelingsnett. Vannkilde, inntak og kapasitet Råvann tas fra oppkomme/kilde som oppstrøms delvis renner i ur og delvis åpent. Oppkommet er overbygd med en samlekum med overbygg. Samlekummen har et volum på 40 m 3. Ved høy vannstand i Stølselva renner vannet rett inn i samlekummen. Samlekum og overbygg er åpent for inntrenging av dyr. Kapasiteten til kilden er i tørre somrer for liten, og sommeren 1997 måtte vannverket pumpe vann fra Stølselva til samlekummen. Kapasitetsproblemer oppstår i snitt ca hvert femte år. Vannkvalitet Vannverket tar en del bakteriologiske vannprøver, og resultatet viser at vannet periodevis er forurenset av bakterier. Ledningsnett trykkforhold Fra samlekummen på ca kt 97 ledes vannet med selvfall i en ca 1 km lang 100 mm vannledning til et pumpehus på ca kt 93. I pumpehuset er det montert to Grundfos hydroforpumper type CR 4-50, montert i 1996, og en trykktank av eldre type uten forkomprimering. Pumpene styres etter trykket i tanken og starter på 3,5 bar og stopper på 4,0/4,5 bar. Abonnentene ligger fra kt Det er problemer med dårlig trykk hos abonnentene. Miljøet i pumpehuset er fuktig, noe som forkorter levetiden på de elektriske og maskintekniske installasjonene.

178 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 178 Mangler og problemer ved Hildal vannverk Vannet er ikke hygienisk tilfredsstillende. Kilden har for liten kapasitet i tørkeperioder. Det er dårlig trykk hos abonnentene. Anbefalte tiltak for Hildal vannverk Dårlig trykk hos abonnentene: Årsaken til dårlig trykk kan være stort trykktap i ledningsnettet i perioder med høyt forbruk, eller at det er noe galt med pumper eller trykktank. Det anbefales å montere et manometer og en vannmåler (f eks Spanner Pollux) i pumpehuset for å kontrollere kapasiteten til pumpene (trykk og mengde). Med en vannmåler vil en også avdekke lekkasjer når disse oppstår. Eksisterende pumper kan levere maks 2,5 m 3 /time (0,7 l/s) mot 4,5 bar. Øker for eksempel vannuttaket til 1,5 l/s synker trykket til 3,5 bar osv. Dersom det er behov for høyere trykk må pumpene skiftes ut, og det bør samtidig monteres en ny trykktank med membran. Vannkilde - alternativ Aktuelle tiltak kan være å sikre eksisterende vannkvalitet hygienisk, eller etablere en ny råvannskilde med inntak av grunnvann fra løsmasser. Alt 1: Etablere ny vannkilde - anbefales Ved befaringen ble et aktuelt område for brønn i løsmasser vurdert som interessant ut fra antatte løsmasse- og grunnvannsforhold, samt muligheten for beskyttelse og teknisk utbygging. Området er vist på kartutsnitt nedenfor. Området er valgt ut fra antatt beste hydrogeologiske forhold. Det kan være muligheter for etablering av brønn også utenfor anvist område. VL 1 VL 1 ½ Eksisterende pumpehus VL 100 mm Eksisterende inntak, kobles ut Forslag til trase for ny overføringsledning Forslag til brønnområde

179 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 179 Inntaket kan utformes som en gravd, liggende brønn. Den liggende brønnen graves ned til nivå under vannstand i en periode med lav vannføring i elva (antatt minimum 4 m under dagens terreng). Drensrør legges ned i en lengde på m og ledes til en brønnkum plassert midt på grøftas lengderetning. Drensrørene legges i vasket grov singel/grus. Grøfta overdekkes med tette finstoffholdige masser separert med fiberduk, for å hindre overflate vann i å trenge ned og forurense grunnvannet. Vannuttak bør gjøres med senkpumpe. Foreslått løsning kan utføres med gravemaskin og vurdering av forholdene for brønnetablering kan gjøres fortløpende uten store kostnader. Det kan også være aktuelt å etablere filterbrønn i det samme området. Forholdene bør da undersøkes nærmere og arbeidet må utføres av borfirma med kompetanse på løsmassebrønner. Ved eventuelle videre undersøkelser av grunnvann i løsmasser, vil undersøkelse med georadar være en aktuell metode. Når brønnen er etablert må det tas vannprøver i forbindelse med prøvepumping over en periode. Behov for vannbehandling (desinfeksjon) vurderes på bakgrunn av vannanalysene. Dersom det blir behov for vannbehandling anbefales det å montere et UV-anlegg. Brønnpumpen kan pumpe direkte ut på forsyningsnettet. En trykktank med membran må da plasseres i et lite bygg ved brønnen. Eksisterende hydroforanlegg i pumpehuset tas da ut av drift. Et evt UV-anlegg bør plasseres i samme bygg ved brønnen. Det legges da til rette for at campingplassen kan koble seg til overføringsledningen. Vannmåler og trykkgiver monteres for å ha kontroll med vannforbruk/lekkasjer og trykk ut til abonnentene. En avfukter bør monteres i bygget for øke levetiden på elektriske og maskintekniske komponenter. Alt. 2 Eksisterende kilde og desinfeksjonsanlegg Dersom eksisterende vannkilde beholdes må hygienisk vannkvalitet sikres med et desinfeksjonsanlegg. Vi anbefaler å montere et UV-anlegg i pumpehuset, da dette er enkelt å drifte. For å dimensjonere et UV-anlegg må en ha analyser av UV-transmisjon i vannet fra perioder med dårligst vannkvalitet (flom mm). En avfukter bør monteres i pumpehuset for å forlenge levetid på elektriske og maskintekniske komponenter. Vannverket vil med dette alternativet fortsatt ha kapasitetsproblem i tørkeperioder, og anbefales derfor ikke. Vurdering av eventuell kommunal utbygging og overtagelse av vannverket Det har kommet forespørsel fra et par abonnenter ved vannverket om mulighet for kommunal overtagelse. Odda kommune har planer om å bygge et avløpsrenseanlegg for bebyggelsen på Hildal. Det er derfor videre gjort en liten vurdering av evt kommunal utbygging og overtagelse av hele eller deler av vannverkek. Kvalitet og tilstand på eksisterende ledningsnett ved vannverket er ikke kjent, og vi må anta at deler av ledningene ble lagt i 1960 når vannverket ble etablert. Det er grunn til å anta at ledningsnettet ikke tilfredsstiller kommunens VA-norm. I tillegg ligger ledningene i hovedsak utenfor veg. Det er derfor ikke aktuelt at kommunen overtar drift og vedlikehold av eksisterende ledningsnett. I vurderingen er det videre forutsatt at det bygges ut ny vannkilde som anbefalt i alternativ 1. Det kan være aktuelt å overta drift av ny vannkilde med pumpeanlegg og et

180 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 180 vannbehandlingsanlegg med UV-desinfeksjon. Anlegget må da kobles til kommunens driftskontrollanlegg for overvåking, fjernstyring og alarmer. Også ny overføringsledning fra vannkilde til eksisterende ledningsnett kan være aktuelt å overta dersom den bygges etter kommunens VA-norm. I forbindelse med at kommunen skal bygge nytt avløpsrenseanlegg på Hildal, kan de også stå for utbygging av ny vannkilde og overføringsledning. Dette er lagt inn som et tiltak i handlingsplanen. Det er da en forutsetning av campingplassen, som heller ikke har tilfredsstillende vannforsyning, også tilkobles vannverket. Kommunen vil komme med en formell henvendelse til Hildal vannverk og Hildal camping, for å kartlegge interessen for kommunal vannforsyning. Kostnadsoverslag: Anleggsdel Grunnvannsanlegg: Gravd, liggende brønn med brønnkum Dykkpumpe m/brønnrør, ledninger, ventiler Bygg (12 m 2 ) Maskin: UV, 2 stk aggregater Rør (rustfritt), ventiler/armatur, måleutstyr, trykktank Driftskontroll: Utestasjon, radiosamband, arbeid i sentral Elektro: Tavle (inntak/fordeling), frekvensomformer, installasjon El-forsyning: Kabelgrøft m/el-kabel, antatt L=200 m Ø110 mm vannledning for tilkobling eks. nett, ca L=200 m Rigg og drift 10 % Kostnad (kr) , , , , , , , , , ,- Sum entreprisekostnad ,- Uforutsett (15%) ,- Prosjektering/byggeledelse/administrasjon (15%) ,- Budsjettsum ,- Etterskrift : Hildal vannverk har i egen regi i 2011 bygd et UV-anlegg i pumpehuset. I tillegg har de planer om å etablere en ny brønn i området ved eksisterende vanninntak.

181 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK Vannforsyning Mannsåker Vannkilde, inntak og kapasitet På Mannsåker i Odda får 15 abonnenter vann fra Matbekken. Vannkilden Matbekken stammer fra et oppkomme ovenfor bebyggelsen. Abonnentene er fordelt på fem inntak, ca som vist på skissen. Inntak 1: Forsyner 3 abonnenter og er fra Inntaket er inngjerdet. Inntak 2: Forsyner 3 abonnenter inklusive en driftsbygning. Nytt inntak ble bygd i Inntaket er inngjerdet. Inntak 3 Forsyner 2 abonnenter og ble bygd før krigen. Inntak 4: Forsyner 2 abonnenter og ble bygd før krigen. Inntak 5: Forsyner 6 abonnenter. Nytt anlegg med inntakskum i betong med overløp ble bygd i Inntaket ble bygd på bakgrunn av dom i jordskifte. Alle inntakene har egne ledninger fra inntak til abonnenter. Inntak 1 og 2 er inngjerdet. Oppkommet Matbekken eller de øvrige inntak er ikke inngjerdet. Beitedyr går langs bekken i sommerhalvåret. Kapasiteten til oppkommet er god og alle abonnentene har nok vann, også i tørkeperioder. Vannkvalitet Matbekken og inntakene er ikke beskyttet mot beitedyr og tilrenning av overflatevann. En må derfor regne med at vannet periodevis er bakteriologisk forurenset, særlig i sommerhalvåret. Matbekken fryser aldri og temperaturen er jevn hele året. I 1998 ble det tatt et par vannprøver fra Matbekken, og fysisk kvalitet viste at dette er grunnvann.

182 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 182 I perioder med store nedbørsmengder renner overflatevann ned i bekken og fargetallet øker. Ved snøras kan det ligge igjen noe skitt/smuss i bekken. Ledningsnett trykk Vannet går med selvfall fra bekkeinntakene til forbrukerne. Ledningene består av plast og gamle jernledninger. Drift planlagte tiltak Vannverkene drives på dugnad. Det er planlagt å bygge gjerde rundt inntak 3. Mangler og problemer for vannforsyningen til Mannsåker Vannet forurenses bakteriologisk fordi bekken har tilrenning fra beitemark ovenfor inntakene. Anbefalte tiltak for vannforsyningen til Mannsåker Det vurderes å koble nedre Mannsåker til kommunal vannforsyning i forbindelse med at det skal legges kommunal avløpsledning til området. Det henvises til vurdering i kap Forøvrig anbefales ett nytt felles inntak som må bygges oppe i selve oppkommet. Det er viktig at grunnvannet tas direkte inn i lukket kum i oppkommet. Hensikten er å unngå kontakt med organisk materiale og hindre innblanding av overflatevann. Ved å bygge overløp i inntakskummen vil vannføringen i Matbekken bli som i dag, og beitedyr kan fortsatt ferdes langs bekken. Inngjerding rundt inntakskummen må påregnes. Fra naturens side ligger selve oppkommet beskyttet til utenfor snørastraseen. 6.5 Skare private vannverk Skare private vannverk forsyner 10 abonnenter i øvre deler av Skare. Det er to driftsbygninger i forsyningsområdet. Anlegget ble etablert i Vannverket drives på dugnad. I løpet av planarbeidet ble det ble gjennomført en synfaring ved vannverket 9. juni Vannkilde, inntak og kapasitet Råvannskilden er en åpen grøft i nedkant av et myrområde. Per i dag ledes vann fra et oppkomme/kildeområde i overkant av myrområdet, via en ca 100 m lang steinsatt, lukket grøft, til inntaket i åpen grøft. Den åpne grøfta er ikke inngjerdet. Avrenning fra veien mot Reinsnos renner ned i myrområdet. En tett avløpsledning ligger i myra og går rett forbi den steinsatte grøfta. Kildens kapasitet ble i 1974 målt til 666 l/min. I tørkeperioder om sommeren var det tidligere for liten kapasitet. Vannet blir ikke benyttet til silopress lenger, og det er nå nok vann. Vannkvalitet I forbindelse med hovedplanarbeidet i forrige kommunedelplan ble det tatt en enkel vannprøve den fra vannkilden før bassenget. Det er ikke gjort noen tiltak med vannkilden ettertid, og resultatet ansees derfor fortsatt som representativt.

183 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 183 Vannkvaliteten er påvirket av humus fra myra, og har et høyt fargetall (51 mg Pt/l, bør være under 20). Vannet har derfor en dårlig bruksmessig kvalitet. Høyt alkalitet (0,32 mmol/l) stammer fra oppkommet og tyder på at dette er grunnvann. Høyt innhold av kalsium (12,5 mg/l) stammer dels fra marmorgrus som var fylt i nedre del av inntaksgrøfta, samt noe fra oppkommet. Råvannskilden er uten hygienisk barriere og vil tidvis være bakteriologisk forurenset fra viltlevende dyr i området. Dette er også bekreftet i tidligere vannprøve. Ledningsnett trykk Fra infiltrasjonsgrøfta ledes vannet med selvfall til en støpt inntakskum med to kammer og overløp. Kummens totale volum er 32 m 3. Et pumpehus med to Grundfospumper og en hydrofortank er montert over kummen. Pumpene og hydrofortanken er fra Pumpene starter på 5 bar og stopper på 8,5 bar. Miljøet i pumpehuset er fuktig, og det er en del rust på de maskintekniske installasjonene. Det går 2 trykkledninger ut fra pumpehuset til abonnentene. Ledningene er av plast (PEL), i dimensjoner 25 mm 50 mm. Samlet ledningslengde er ca 900 meter. Infiltrasjonsgrøft, pumpehus med inntakskum og ledninger ble bygd i Drift planlagte tiltak Oppkommet ligger ca 100 meter fra pumpehuset, og vannverket har tidligere hatt planer om å ta dette oppkommet i bruk som drikkevannskilde. Noen av abonnentene har i det siste snakket om å bore egne brønner. Mangler og problemer Dårlig bruksmessig vannkvalitet pga høyt fargetall. Dårlig bakteriologisk vannkvalitet. Risiko for forurensning fra avløp og Reinsnosveien. Anbefalte tiltak Aktuelt tiltak vil være å flytte inntaket til oppkomme/kildeområdet i skråningen oppstrøms myra, som vist på skissen under. Området ble påvist ved befaringen. Vannkvalitet i oppkommet bør undersøkes kjemisk og bakteriologisk før en bestemmer å bygge ut denne som ny vannkilde.

184 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 184 Et inntak fra en kildehorisont kan best gjøres ved nedgraving av et liggende perforert oppsamlingsrør (for eksempel drensrør). Oppsamlingsrøret må legges tilstrekkelig dypt for maksimal kapasitet i tørkeperiode, og røret omfylles med pukk. Oppsamlingsrøret må sikres mot inntrengning av overvann, og over inntaksområdet legges derfor et lag med tette dekkmasser som silt/leire/tett morene. Fra det perforerte oppsamlingsrøret ledes vannet i tett rør med fall gjennom myra til eksisterende inntakskum. Prinsippskisse av inntaks-løsningen er vist på figuren nedenfor. 6.6 Låtevatnet vannverk Låtevatnet vannverk forsyner 7 abonnenter ved Låtevatnet med vann (Skare). En av abonnentene er Skare sagbruk. Anlegget ble etablert i Vannverket drives på dugnad. I løpet av planarbeidet ble det ble gjennomført en synfaring ved vannverket 9. juni Skissen under viser inntak og ledningsanlegg ved vannverket. Vannkilde, inntak og kapasitet Vannkilden er Låtevatnet i Skare. Inntaket ligger på 4 m dyp ca 30 m ut i vatnet. Låtevatnet er et grunt vann med stor gjennomstrømning. I nedbørsfeltet til kilden ligger flere gårdsbruk og private hus, og kilden er påvirket av avrenning fra landbruk og tilsig av avløp fra den omkringliggende bebyggelse. Det er ikke melkeproduksjon på gårdsbrukene, kun sauer. Kilden er tilholdssted for ender og Canadagjess.

185 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 185 Vannkvalitet Resultater fra enkeltvannprøver vannverket selv har tatt i perioden til er vist i etterfølgende tabell. Bakteriologiske prøver tatt i begge perioder, mens kjemisk vannkvalitet er fra 90-tallet. Tabell 76 : Vannkvalitet ved Låtevatnet vannverk og Parameter Antall prøver Min verdi Maks verdi Gj. Snitt Krav til rentvannskvalitet 1) Fargetall (mgpt/l) <20 ph 2 5,6 5,86 5,7 6,5 8,5 Kalsium (mgca/l) 2 2,4 5, (veiledende) Turbiditet (FTU) 2 0,72 1,7 1,2 < 4 Koli bakt pr 100 ml T. koli. bakt pr 100 ml Totalt kimtall Ved verdier over 100 må årsak undersøkes. 1) Krav til rentvannskvalitet (Drikkevannsforskriften) er kun veiledende for vannverk som ikke er godkjenningspliktige. Låtevatnet er surt, har lav alkalitet og lavt kalsiuminnhold. Ved snøsmelting og i perioder om høsten når det er lite vann i kilden er fargetallet høyt. Den bakteriologiske kvaliteten er periodevis dårlig. Ledningsnett trykk En dykket pumpe i Låtevatnet pumper vannet fra ca 4 meters dyp til en hydrofortank. Sil er montert på sugesiden av pumpen. Hydrofortanken er av gammel type uten forkomprimering. Tanken er plassert i en egen bod i ett av husene tilknyttet vannverket. Ledningen fra pumpen til trykktanken er en plastledning på ca 90 meter. Den dykkede pumpen ble montert i 1993, mens pumpeledningen og hydrofortanken ble montert i Vannverket planlegger å skifte ut hydrofortanken. Mangler og problemer ved Låtevatnet vannverk Periodevis dårlig bakteriologisk vannkvalitet. Tidvis dårlig bruksmessig vannkvalitet pga høyt fargetall. Anbefalte tiltak for Låtevatnet vannverk Aktuelle tiltak er enten å desinfisere vannet eller velge ny vannkilde: Alt. 1 Sikre vannkvaliteten hygienisk med desinfeksjon. Vi anbefaler å montere et UV-anlegg, da det er enkelt å drifte. UV-anlegget kan monteres i boden ved siden av hydrofortanken. Det anbefales i tillegg å montere en vannmåler slik at en har kontroll med vannforbruk og eventuelle lekkasjer. Alt. 2 Valg av ny vannkilde. Aktuell ny vannkilde kan være grunnvann fra fjell eller løsmasser.

186 KOMMUNEDELPLAN VANN PRIVATE VANNVERK 186 Det antas at aktuelt vannbehov kan dekkes fra borebrønn i fjell i nærheten av abonnentene, forutsatt gunstig plassering og etablering av et større utjevningsvolum. Kartutsnittet nedenfor viser løsmassefordelingen i området. Områdene med gul farge, ved utløpet av Austdølo i Lotevatnet, indikere forekomst av sand og grus med mulighet for uttak av betydelige mengder grunnvann. Utbygging av denne grunnvannsforekomsten vil kreve større investeringer og forutsetter et større forsyningsområde. Låtevatnet vannverk Mulighet for uttak av grunnvann fra løsmasser 6.7 Oppfølging av private vannverk Det er viktig av alle innbyggerne i Odda kommune har godt og sikkert drikkevann. Odda kommune ønsker derfor å bistå de private vannverkene med oppfølging og veiledning av gode løsninger også i årene framover. I den forbindelse ønsker kommunen å etablere en kontaktgruppe for private vannverk, der kommunen inviterer kontaktpersoner i de ulike vannverkene til et årlig møte. I møtet skal det gis faglig bistand for å finne fram til gode løsninger ved vannverkene.

187 KOMMUNEDELPLAN VANN DEFINISJONER DEFINISJONER Definisjoner brukt innen vannforsyning 3 i drikkevannsforskriften: Drikkevann a) Alle former for vann, som enten ubehandlet eller etter behandling er bestemt til drikke, matlaging eller andre husholdningsformål uansett vannets opprinnelse, og uansett om det leveres gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn, tankskip eller i flasker eller annen emballasje. b) Alle former for vann som er bestemt til bruk i næringsmiddelvirksomheter til produksjon, behandling, konservering eller markedsføring av produkter bestemt til konsum, med mindre det er utelukket at vannets kvalitet kan påvirke de ferdige næringsmidlenes hygieniske kvalitet. Hygienisk barriere Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Vannforsyningssystem Et vannforsyningssystem består av et eller flere av følgende elementer: Vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutiner. Vannforsyningssystemet omfatter også vannet. Vanntilsigsområde eller vannkilde er ikke alene et vannforsyningssystem. Internt fordelingsnett er ikke en del av vannforsyningssystemet. Vannverkseier Eier av hele eller deler av et vannforsyningssystem som utgjøres av tekniske anlegg, transportsystem og tilhørende driftsorganisasjon, herunder eier av vannforsyningssystem til egen husholdning. Internt fordelingsnett: Påkoblingspunkt, ledninger, kraner, beredere, tanker mv., som forbruker har for fordeling og oppbevaring av vannet. Internt fordelingsnett omfatter også vannet. Vanlige forkortelser: VB Vannbehandlingsanlegg VP Vannpumpestasjon HB Høydebasseng TRV Trykkreduksjonsventil AR Avløpsrenseanlegg AP Avløpspumpestasjon AAS Asbestsementrør også kalt eternittrør PE Rør av Poly Etylen PVC Rør av Poly Vinyl Klorid SJK Rør av duktilt støpejern SJG Rør av grått støpejern

188 KOMMUNEDELPLAN VANN DEFINISJONER 188 Andre definisjoner/ordliste: Clostridium perfringens En bakterie (inkl sporer) som er indikator for humanpatogene fekale mikroorganismer med lang levetid utenfor tarmen til mennesker eller dyr. Gjelder spesielt virus og parasitter. E. Coli bakterie Bakterie som finnes i tarmen til mennesker og dyr. Benyttes til å avgjøre om fekal forurensing er fersk. Fargetall Fmaks: Humus Hygienisk bruk Internkontroll Internkontrollsystem Intestinale Entreokokker Kmaks: l/s Lekkasje Leveringssikkerhet Maks. døgnforbruk Qmaksdøgn: Maks. timeforbruk Q makstime : Midlere døgnforbruk Q midlere : Nedbørfelt (vanntilsigsområde): Næringsmiddelformål Næringsmiddelvirksomhet Mål på innholdet av humus. Høyt fargetall (brunt vann) har i hovedsak bruksmessige ulemper Maksdøgn faktor. Forholdet mellom vannforbruket i det døgnet i året det brukes mest vann og gjennomsnittsdøgnet. Organisk stoff som m.a. gir brun farge på vannet. Er ikke helseskadelig, men kan gi bruksmessige ulemper. Personlig hygiene, renhold og annet allment menneskelig forbruk til annet enn næringsmiddelformål. Å påse at krav fastsatt eller i medhold av lov eller forskrift overholdes. Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer. En indikator på om fekal forurensning stammer fra mennesker eller dyr. Makstime faktor. Forholdet mellom vannforbruket i den timen i maksdøgnet vannforbruket er høyest, og gjennomsnittstimen i maksdøgnet. liter per sekund. Enhet som brukes for vannføring Tap av vann på hovedledninger, private stikkledninger og sløsing hos abonnentene (toalett som renner, frosttapping m.v.) Tilfredsstillende levering av vann i vannverkets forsyningsområde med hensyn til mengde og regularitet. Forbruket det døgnet i året som har størst vannforbruk (m 3 /d eller l/s) Det største timeforbruket under normale forhold (ikke brann m.a.) Gjennomsnittlig vannforbruk Topografisk enhet, klart avgrenset innenfor et vannskille (mot nabovassdrag) Vann til drikke og bruk i næringsmiddelvirksomhet. Et hvert foretagende som produserer, pakker, lagrer, transporterer, frambyr eller importerer næringsmidler.

189 KOMMUNEDELPLAN VANN DEFINISJONER 189 Råvann Smittestoff Spesifikt vannforbruk: Sårbare abonnenter Termotolorante bakterier: Turbiditet: Vannbehandling Vannbehandlingsanlegg Vannforsyningssystem Transportsystem Vannglass Vanntilsigsområde Vannverk Alt vann som kommer inn i vanntilsigsområde og vannkilde, herunder overflatevann, grunnvann, vann fra nedbør m.v. Et biologisk agens (bakterier, virus, sopp, protozoer eller deler av slike) som kan fremkalle sykdom. Vannforbruk per enhet. Enheten er være l/pd (liter per person per døgn). Sårbare abonnenter har behov for stabil vannforsyning og vannkvalitet, og en svikt i vannforsyningen vil gi en forhøyet konsekvens. Eksempel på sårbare abonnenter: Sykehus, andre pleie-, omsorgs- og helseinstitusjoner, barnehager og skoler, bedrifter som produserer næringsmidler, husdyrhold, storkjøkken med mer. En indikator på fersk forurensning fra mennesker eller dyr. Ikke smittefarlig i seg selv. Et mål for svevepartikler (uklart vann, men ikke humus) Tilsiktet prosess som endrer vannets fysiske, kjemiske eller mikrobiologiske sammensetning. Innretninger og lokaler for vannbehandling. Vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutiner. Vannforsyningssystemet omfatter også vannet. Et vannforsyningssystem kan bestå av flere vannverk. Overføringsledninger, pumpestasjoner, ventiler, brannventiler, bassenger, tanker mv., samt fordelingsnett frem til den enkelte eiendoms tilknyttede stikkledning. Mobile tanker for transport av vann til formål som nevnt i 1, regnes også som transportsystem. Vannglass er et stoff som tilsettes drikkevann for å hindre innvendig korrosjon i ledningsnettet. Stoffet består av kvartssand og natriumkarbonat og vann. For overflatevannkilder: Nedbørsfeltet For grunnvannskilder: Det området i grunnen som vannet stammer fra, og vann som bidrar til gjenoppbygging av underjordiske vannførende lag. Den del av et vannforsyningssystem som utgjøres av tekniske anlegg, inkludert ledningsanlegg og tilhørende driftsorgan.